2011 Anne Marit Noraker Sosiale medier og arkiv
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Like this? Share it with your network

Share

2011 Anne Marit Noraker Sosiale medier og arkiv

on

  • 1,645 views

Sosiale medier og arkiv

Sosiale medier og arkiv
Arkivakademiet mars 2011

Statistics

Views

Total Views
1,645
Views on SlideShare
1,645
Embed Views
0

Actions

Likes
1
Downloads
1
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

2011 Anne Marit Noraker Sosiale medier og arkiv Presentation Transcript

  • 1. Sosiale medier og arkivv/ Anne Marit Noraker, Oslo byarkivArkivakademiet – mars 2011
  • 2. Jeg skal snakke om: Forvaltningens og særlig arkivinstitusjoners bruk av sosiale medier Eksempler, muligheter, potensiale og fallgruverKilder: Egne erfaringer fra arkivformidling og diverse funn på nettet DIFI-rapport. 2010. Veileder i sosiale medier for forvaltningen. Oslo. http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-sosiale-medier-for-forvaltningen-pdf-.pdf Difi = direktoratet for forvaltning og IKT Tema: Hvordan kan offentlig sektor benytte sosiale medier for å bli bedre, og samtidig tilfredsstille lovverket brytes og prinsippene offentlig sektor er tuftet på.
  • 3. Hva er sosiale medier? Ny kommunikasjonskanal: En samlebetegnelse på web-tjenester som støtter aktiv deltakelse og sosial interaksjon (jf. Facebook, Flickr, YouTube, blogger, m.fl.) Ny måte å jobbe på: Brukerne skaper innholdet i sosiale medier, men det er langt flere som leser, enn som produserer innhold selv. Det å kommentere, videreformidle og anbefale andres innhold er vel så viktig. Denne delekulturen er essensen i sosiale medier og innebærer at deltagerne kan videreutvikle hverandres idéer. Deltagelse i sosiale nettverk, samarbeid og utveksling av erfaring og kunnskap mellom fagfolk kan bli hverdagen for morgendagens kunnskapsmedarbeidere.
  • 4. ”Dersom abm-institusjonene utnytter de sosiale teknologiene tiløkt samfunnsdeltagelse og åpner opp for at folket kankommentere, klassifisere, diskutere og dele (distribuere) lenkerfra institusjonenes nettressurser inn i (lukkede) nettsamfunn,kan vi trygt si at dette utfordrer og forandrer sektorens rollesom forvalter av kulturhistorisk sannhet. Vi snakker både omdemokratisering av definisjonsmakt og nye roller forinstitusjonens ansatte som faglige autoriteter.” ABM-rapport om sosiale og mobile teknologier (2009)
  • 5. Hvordan kan arkivinstitusjonene frem stå somautoritet på arkivfag og lokalhistorie? Oslo byarkivs ambisjoner og strategier (eks: å bli oppfattet som en autoritet og naturlig førstevalg mht Oslo-historie, å øke tilgangen til digitalisert arkivmateriale) Hvordan kan vi bruke sosiale medier til å nå målene våre?
  • 6. www.byarkivet.oslo.kommune.no 6
  • 7. Økt synlighet Flere kanaler/formidlingsstrategier - flere målgrupper Profilering, imagebygging Vi når folk som allerede har en interesse for oss. I tillegg venners venner. Flere fysiske besøk. Mer åpenhet rundt offentlig forvaltning.
  • 8. KostnadseffektivtEnkeltLavterskel/ lett å komme i gang, slipper å utvikle egne løsninger. Krever liteteknisk kunnskapGratisMulig å måle statistikk
  • 9. Dialog og brukermedvirkning Dialog med brukere, kommentarer, tagger, tilbakemeldinger, overføring av kompetanse, brukermedvirkning, enkel deling Sosiale medier som lytteverktøy for det offentlige Brukergenerert innhold og brukerstyrt konsumering av innhold Brukerne kan også være med å skape tjenester de har behov for og savner. 9
  • 10. Dialog og brukermedvirkning - eksempler http://www.fiksgatami.no/ Tromsø http://www.gatami.no/ Kongsvinger http://hvordan.kongsvinger.no/ kulturminnesøk: Brukerne kan kommentere på kartlagte kulturminner, tagge og legge inn foto og opplysninger Høringssvar via sosiale medier: DIFI opprettet egen blogg om sosiale medier knyttet til utarbeidelsen av rapporten http://sosialemedier.difi.no/ Difi har tilbudt departementer og offentlige etater digitale samarbeidsrom siden 2004, kalt www.kunnskapsnettverk.no En rekke blogger, som for eksempel data.norge.no, viser at forvaltningen er rede til å tenke annerledes og mer åpent om prosess og politikkutforming
  • 11. Økt involvering og brukerengasjement Økt eierskap blant publikum og mer dialog med publikum. I tillegg kan brukerne kommunisere seg i mellom og bygge nettverk. Mer åpenhet rundt offentlig forvaltning. Lettere tilgjengelig og mer forståelig offentlig informasjon. Omdømmebyggende
  • 12. Sosiale verktøy for å bedreinternkommunikasjonen For eksempel chatfunksjoner, blogger, samskrivingsverktøy, prosjektarbeid Informasjon mellom ansatte eller i nettverk, samarbeidsfora osv Økt informasjon – en gjennomsiktig organisasjon Mindre epost, færre møter, raskere avklaringer Raskere informasjonshenting, mer kompetansedeling
  • 13. Eksempler på relevante blogger Formidling til publikum Digitalarkivet og brukerfora http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=17142&highlight=&si d=00b1aa7352659511391459a61b99541b Prosjekter og prosjektpresentasjoner DIFIs arbeid med sosiale medier http://sosialemedier.difi.no/ Nye Deicman http://nye.deichman.no/ Kommunikasjon mellom arkivarer mm: Formidlingsnettverket http://www.llp.no/formidling/ Arkivformidling DK http://arkivformidling.wordpress.com/ Tidsskriftet Arkiv http://www.tidsskriftetarkiv.no/ Depotdrengen http://depotdrengen.wordpress.com/ Både publikum og arkivmiljø Arkivdagen.no http://arkivdagen.no/
  • 14. Verktøy for å bedreeksternkommunikasjonen Bedre tilgjengeligheten for brukerne Gi bedre og raskere service Styrke omdømmet Lære, engasjere, være tilgjengelig Tjenester som er i tråd med brukernes behov treffer bedre Delta i samtalen, engasjere, la folk være med
  • 15. Bildedelingsnettsteder – som Flickr enkelt, effektivt, god kvalitet tilgjengelighet og synlighet, via Google tilbakemeldinger og brukerkommentarer standardisert markering av lisenser og tillatelser gode funksjoner for deling og bruk i egne presentasjoner – embedding og linking gode funksjoner for gruppering av bilder i gallerier, sett og album mm
  • 16. Oslobilder.no er ettav de best besøktenettstedene forkulturhistoriske bilder: ca 164.000 besøk første driftsår 3,5 mill sidevisningerHva med Flickr? 16
  • 17. Eksempler på arkivinstitusjoner på FlickrBergen offentlige bibliotek http://www.flickr.com/photos/bergenoff/with/4052651404/Trondheim byarkiv http://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/Riksantikvarens bilder av Bjørvika http://www.flickr.com/photos/riksantikvarenFylkesarkivet i Sogn og Fjordane http://www.flickr.com/photos/fylkesarkiv/Riksarkivet http://www.flickr.com/photos/national_archives_of_norway/ 17
  • 18. 18
  • 19. http://www.flickr.com/photos/fylkesarkiv/ 19
  • 20. www.byarkivet.oslo.kommune.no 21
  • 21. 22
  • 22. Filmdelingsnettsteder – som YouTube effektiv filmserver god tilgjengelighet, tilbakemeldinger, kommentarer deling
  • 23. Presentasjonstittel 2430.03.2011
  • 24. 25http://www.youtube.com/user/Oslobyarkiv#p/u
  • 25. National Archives – informasjonsvideoerhttp://arkivformidling.wordpress.com/2009/07/28/introvideoer-fra-national-archives/ 26
  • 26. Stockholm Stadsarkiv http://www.youtube.com/user/Stockholmsstadsarkiv 28
  • 27. Facebook Sosialt nettverk Effektivt, enkelt, synlig, involverende Når mange via nyhetsbrev og utvidede adresselister Hvordan holde siden aktiv? Hvem er målgruppen og hvordan skal man forholde seg til dem på Facebook? Hva er interessant for målgruppen? Hvilke type henvendelser skal man svare på via Facebook?
  • 28. http://www.facebook.com/pages/Aalborg-Denmark/Aalborg-Stadsarkiv/74025152089?ref=ts&__a=8#!/pages/Aalborg-Denmark/Man-kan-kun-kalde-sig-en-aegte-aalborgenser-nar-man-ved-at/120102034679274?ref=mf&ajaxpipe=1&__a=8
  • 29. http://byenibyen.frederiksberg.dk/ 33
  • 30. Presentasjonstittel 3430.03.2011
  • 31. https://www.facebook.com/frederiksbergstadsarkiv 35
  • 32. Presentasjonstittel 3830.03.2011
  • 33. Twitter Mikrobloggtjeneste hvor man utveksler budskap med maksimalt 140 tegn. Hva kan arkivinstitusjoner bruke twitterkontoen til? Utvalgte nyheter Promotering Svare på henvendelser
  • 34. http://twitter.com/#!/UkNatArchives 40
  • 35. http://twitter.com/#!/PerOlavT 42
  • 36. Wikier – samhandling og samarbeid Oppslagsverk på nett, mulig å bygge opp et fellesarkiv med informasjon, ofte over et avgrenset emne. Brukerne er først og fremst skribenter som ønsker å dele kunnskap. Trekke inn andres kompetanse i tekstene/metadataene. Mulig å redigere nettsider direkte i nettleseren. Eks: Wikipedia: verdens største brukerskapte leksikon, utviklet gjennom samarbeid på tvers av alle formelle samfunnsstrukturer. Lokalhistoriewiki UiO - samarbeid gjennom samskriving
  • 37. Eks National Archives UK Wiki for at publikum skal kunne bidra med sin kunnskap om arkivmaterialet/ kildene som bevares i The National Archives og av andre arkiver over hele Storbritannia. Innholdet hovedsakelig bidrag fra brukere og er utviklet for å gi informasjon utover det som er tilgjengelige i arkivgatalogene. The National Archives oppfordrer til bidrag fra brukerne: Legg til katalogen Utvikle dokumenter online Utvid på nasjonale register for Archives Hjelper andre brukere med forskning veiledning 44
  • 38. Wiki for at publikum skal kunne bidra med sin kunnskap om 45arkivmaterialet
  • 39. 48
  • 40. 49
  • 41. Presentasjonstittel 5030.03.2011
  • 42. PodcasterSendes via RSS.For eksempel Opptak fra foredrag, kurs Innleste artikler, arkivdokumenter osv. http://www.nationalarchives.gov.uk/
  • 43. www.nationalarchives.gov.uk 52
  • 44. Andre kanaler for arkivene Arkivportalen Digitalt museum Europeana Digitalt fortalt 53
  • 45. Nyhetsstrømmer (RSS) Internettportaler er ikke alene en tilstrekkelig strategi om en ønsker å nå fram til nye brukergrupper. Teknologier som RSS bidrar også til at den tradisjonelle portalen mister litt av sin betydning som kommunikasjonskanal.
  • 46. Deling av bokmerker, mmSosiale bokmerker, eks: Delicious http://delicious.com/ Google Reader http://www.google.no/reader/view/?tab=my#overview-pageSlideShare Deling av powerpointpresentasjoner
  • 47. http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1145590
  • 48. 6 av 10 virksomheter har besluttet å satse i sosiale medier. 15 % av dem vet hva de vil med dette. (fra undersøkelse utført av Dataforeningen i samarbeid med Kommunikasjonsforeningen høsten 2009, ifølge Kampanje)
  • 49. Å unnlate å dele gjør det vanskelig å lykkes med formidling isosiale medier hvor det sentrale er deling og kommunikasjon.
  • 50. Ressurskrevende? Økt innsats knyttet til denne formen for formidling, det kan betyr at noe annet må nedprioriteres. Kanalene må følges opp jevnlig, kan derfor være ressurskrevende. Inntil vi har mange følgere vil det være vi som i hovedsak må publisere noe. Vi risikerer at misfornøyde brukere legger ut dårlig omtale. Kompetanseheving og holdningsendringer. Rollen som forvalter av sannhet på vårt fagfelt utfordres. Utfordrende: Brukeres manglende kritiske og analytiske ferdigheter til å vurdere den informasjonen de finner på nettet.
  • 51. Bruk sosiale medier med kløkt Strategisk bruk av sosiale medier i offentlig forvaltning krever kunnskap om mediene og innsikt i egen virksomhet. Virksomheten må ta stilling til utfordringer og muligheter som ligger i bruken av sosiale medier: Formål med sosiale medier Målgrupper, budskap og krisekommunikasjon Valg av kanaler Brukermedvirkning, høringer og borgermakt Personvern og informasjonssikkerhet Privat eller profesjonell rolle? Forvaltningspolitiske føringer og regelverk Arkiv- og journalføringsrutiner Den enkelte virksomhet oppfordres til nøye vurdere hvorfor og hvordan de skal bruke sosiale medier. DIFI-rapport kap 2
  • 52. Ny teknologi: krav om endredearbeidsformer, regelverk og holdninger Spenningsforholdet mellom god forvaltningsskikk og de sosiale medienes mangel på struktur og oversikt Ansattes ytringsfrihet Sammenblanding av roller Forsvarlig behandling av personopplysninger og virksomhetsintern informasjon Hvordan håndtere kommentarer?
  • 53. Sosiale medier – Hva skal journalføres og hvaskal ikke journalføres? Å henvise til offentlige kanaler i stedet for å besvare via sosiale medier fordel: unngår arkivproblematikken ulempe: gjør det vanskelig å være tilstede der diskusjoner foregår Et dokument som både er gjenstand for saksbehandling og har dokumentasjonsverdi skal journalføres. Innholdet som avgjør, ikke kanalen eller formen på dokumentet. Journalføring må vurderes ved hver henvendelse. Interessante vurderinger i denne bloggen – men er de korrekte? http://hvordan.kongsvinger.no/2010/11/sosiale-medier-hva-skal- journalfores-og-hva-skal-ikke-journalfores/
  • 54. http://hvordan.kongsvinger.no/2010/11/sosiale-medier-hva-skal-journalfores-og-hva-skal-ikke-journalfores/ Men er dette en autoritet på arkivfag i Norge… ?
  • 55. Sosiale medier – Hva skal bevares? Et dokument som er arkivert kan kastes kun når det er godkjent av Riksarkivaren, enten etter generelle regler eller enkeltvedtak. Men hva om noe egentlig burde vært arkivert, men ikke er det? Dokumenter som skal avleveres til arkivdepot skal være i et godkjent filformat som kan langtidslagres. Virksomheten må vurdere hva som skal bevares for ettertiden. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å bevare kommunikasjonen i den formen og i den sammenhengen den befant seg i - og ikke bare selve innholdet. Hvor mange har en bevisst strategi for å bevare fra sosiale medier? Hvordan velge hva som skal tas vare på? I hvilken grad er vi i fremtiden i stand til å gi et bilde av Norge 2011? 64
  • 56. For å ivareta personvern i sosiale medier børvirksomhetene utarbeide interne retningslinjer for håndtering av personopplysninger i ulike sosiale medier. Dette inkluderer rutiner for tilfeller der taushetsbelagte eller andre sensitive personopplysninger kan bli eksponert informere om hva slags kommentarer og ytringer som ikke aksepteres og hva virksomheten vil gjøre dersom det publiseres personopplysninger i strid med retningslinjene oppfordre publikum til å rapportere krenkende innhold og ha rutiner for å håndtere klager følge med på hva som publiseres for å oppdage eventuelt krenkende innhold fjerne personopplysninger og ytringer som åpenbart strider mot personopplysningslovgivning, straffelov mv. (DIFI-rapport pkt 2.5)
  • 57. Maktforskyvning Legfolk deltar i debatten på lik linje med folk med makt Bryter ned sosiale barrierer og møtes på en jevnere arena Utfordrer tradisjonell ledelse og kontroll Sosiale medier visker ut grenselinjene mellom offentlige tjenestetilbydere og vanlige innbyggere
  • 58. Oppsummering: Hvorfor bør arkivinstitusjonenebruke sosiale medier?1. Å være synlige og tilstede der folk er2. Dialog med brukere, kommentarer, tilbakemeldinger, overføring av kompetanse, brukermedvirkning3. Aktivisere brukerne til dugnad - Fra passive mottakere til aktive bidragsytere
  • 59. Oppsummering: Hvilken rolle kan arkivinstitusjonerspille i sosiale medier? Bevare faglig autoritet Formidle og bevare egne arkiver Systematisere og være innholdsleverandører Bidra til å sette kunnskap i kontekst og til kildekritikk Arkivinstitusjoner kan følge med og delta i diskusjoner Samhandle i nettsamfunn, individualisering Være en institusjon for lokalt engasjement
  • 60. ”Slipp samlingene fri og brukerne til”Rikere og mer sammensatt kulturarv Ny kunnskap om våre arkiver 69