Løypeplan for turstier og turveier i sirdal ny

  • 573 views
Uploaded on

 

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
573
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
2
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIERSIRDAL KOMMUNE 13.11.2012
  • 2. Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN ..........................................................................................................3 2. RAMMER FOR PLANEN ...............................................................................................................4 2.1. Visjon ..........................................................................................................................................4 2.2. Hovedmål ...................................................................................................................................4 2.3. Delmål .........................................................................................................................................4 3. PLANSTATUS ..............................................................................................................................5 3.1. Virkninger av planen ...................................................................................................................5 4. RETNINGSLINJER ........................................................................................................................6 4.1. Allemannsretten ..........................................................................................................................6 4.2. Naturvennlig tilrettelegging ........................................................................................................6 4.3. Kulturminner ...............................................................................................................................6 4.4. Muntlige avtaler med grunneier ................................................................................................6 4.5. Skriftlige avtaler med grunneier og adgang for tilrettelegging ..................................................7 4.6. Grunneiersamarbeid ...................................................................................................................7 5. TRASSEVALG ...............................................................................................................................8 5.1. Nærhet til befolkningskonsentrasjoner .....................................................................................8 5.2. Estetikk .......................................................................................................................................8 5.3. Løypestruktur .............................................................................................................................8 5.4. Kulturminner ..............................................................................................................................9 5.5. Gamle ferdselsårer .....................................................................................................................9 5.6. Spesielle interesser ....................................................................................................................9 5.7. Vanskelighetsgrad ......................................................................................................................9 5.8. Flerfunksjon/allsidig bruk ...........................................................................................................9 5.9. Grad av opparbeidelse ...............................................................................................................9 5.10. Grunneiers ønsker.................................................................................................................. 106. INFORMASJON, SKILTING OG MERKING .......................................................................................... 11 6.1. Informasjon ................................................................................................................................ 11 6.2. Skilting, gradering og merking .................................................................................................... 117. LØYPEKATEGORIER ........................................................................................................................... 12 7.1. Hovedkategorier turløyper ......................................................................................................... 12 7.1.1. Turveier ............................................................................................................................... 12 7.1.2. Turstier ................................................................................................................................ 13 7.1.3. Turløyper (ski) ..................................................................................................................... 13PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 1
  • 3. 7.1.4. Andre prosjekter ................................................................................................................. 148. METODE ........................................................................................................................................... 159. PRIORITERT HANDLINGSPLAN ......................................................................................................... 16 9.1. Rangering turveiprosjekter prioritetsgruppe en og to ............................................................... 16 9.2. Rangering turstiprosjekter prioritetsgruppe en og to ............................................................... 1710. DRIFT OG VEDLIKEHOLD ................................................................................................................. 1811. VEDLIKEHOLDSPLAN ....................................................................................................................... 1912. FINANSIERING/TILSKUDDSORDNINGER ........................................................................................ 20 12.1. Sirdal kommunes økonomiplan ............................................................................................... 20 12.2. Løypefond (utbyggingsavtaler) ................................................................................................. 20 12.3. Infrastrukturfondet .................................................................................................................. 20 12.4. Gjensidigestiftelsen .................................................................................................................. 20 12.5. Spillemidler .............................................................................................................................. 20 12.6. Tilskudd for friluftslivstiltak ..................................................................................................... 20 12.7. SMIL-midler, til private tiltakshavere ...................................................................................... 2013. KILDER ............................................................................................................................................. 2114. VEDLEGG ......................................................................................................................................... 22 Vedlegg 1: Avtale om skiløyper og turstier ....................................................................................... 22 Vedlegg 2: Avtale om leie av grunn til skiløype og turvei ................................................................. 27 Vedlegg 3: Merkeinstruks .................................................................................................................. 30 Vedlegg 4: Vurdering av tiltak .......................................................................................................... 34 Vedlegg 5: Kart ................................................................................................................................. 35PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 2
  • 4. 1. BAKGRUNN FOR PLANENI forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel i 2001ble det tydeliggjort for kommune ogutbyggere at infrastruktur- og fellestiltak i for liten grad var innarbeidet i kommuneplanen i forhold tilden tunge utbyggingen som ble igangsatt. Et fellestiltak som ble nevnt var et sammenhengendetursti- og løypesystem.I kommunestyresak 11/41 ble det vedtatt at det i forbindelse med prosjekt for turstier og turveiernedsettes en administrativ arbeidsgruppe. Gruppen kan ved forespørsel bli supplert med daglig lederfor Sirdalsferie AS og lokale idrettslag/foreninger. Gruppa fikk i mandat å utarbeide en plan/oversiktover aktuelle prosjekt som grunnlag for en politisk sak med tilhørende prioritert handlingsprogram.Prosjektet med å utarbeide plan for turstier og turveier i Sirdal ble organisert som skissert under:Prosjekteier: Sirdal kommuneProsjektansvar/Ressursgruppe: Alf S. Haughom, enhetsleder kultur og fritid, Sirdal kommune Frank Haughom, enhetsleder teknisk drift, Sirdal kommuneProsjektleder: Anita Buckley, daglig leder, Sirdalsferie ASArbeidsgruppe/referansegrupper: Grendelag, grunneierlag, innbyggere, idrettslag, næringsdrivende, løypenemd, løypekjørere og hytteeiere.Sirdal, 13.11.12________________________ _____________________Alf Sveinung Haughom Frank Haughom________________________Anita BuckleyPLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 3
  • 5. 2. RAMMER FOR PLANEN 2.1. VisjonSirdal kommune skal legge til rette for ett sti- og turløypenett, til beste for fastboende og tilreisende,og med dette ha regionens beste tilbud innen friluftsliv1. 2.2. HovedmålFormålet med denne planen er å identifisere aktuelle tursti- og turvei prosjekter i Sirdal kommune.Planen har som mål å øke tilretteleggingen og opparbeidelsesgraden av eksisterende traseer, samtopparbeide nye. Dette vil skje i nært samarbeid med grunneiere.En bedre tilrettelegging av turstier og turveier i Sirdal skal øke attraktiviteten for egne innbyggere ogtilreisende turister. Planen skal bidra til bedre folkehelse, bolyst, trivsel og livskvalitet.Planen skal sikre aktuelle turområder mot omdisponering, for å bevare attraktive turområder forfremtiden.Planen skal vektlegge en lik utforming og naturvennlig tilrettelegging, også når det gjelderinformasjon. 2.3. DelmålPlan for turstier og turveier i Sirdal skal:-Omfatte tilretteleggingstiltak for friluftsliv og danne grunnlag for prioritering av tiltak.-Inneholde en vurdering av eksisterende sti – og turveinett, hvilke stier og veier som skal etablereseller tas ut, samt beskrive standarden på stier og turveier.-Gi forslag til arbeidsfordeling mellom kommunen og frivillige organisasjoner når det gjelder tiltakinnen oppgradering, drift og vedlikehold.-Definere ulike kategorier for sti – og turveier, og angi standard for skilting og merking i kommunen.-Foreslå en standard grunneieravtale.-Foreslå en informasjonsstrategi for markedsføring av turene.1 Kommuneplanens samfunnsdel 2006-2018PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 4
  • 6. 3. PLANSTATUS3.1. Virkninger av planen Løypeplan for turstier og turveier i Sirdal er en såkalt temaplan. Den er ikke juridisk bindende, men skal være retningsgivende for kommunal saksbehandling. Planen skal legges til grunn i fremtidig arbeid med kommuneplanen, reguleringsplaner og annen detaljplanlegging. Med tanke på prioritering av spillemidler til idrettsanlegg og friluftslivsanlegg vil løypeplanens tiltaksdel inngå i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 5
  • 7. 4. RETNINGSLINJERFør man legger til rette for friluftsliv finnes det en del retningslinjen man må forholde seg til. 4.1. AllemannsrettenFriluftsloven gir allmenheten rett til ferdsel, høsting, opphold og aktivitet i naturen, uavhengig avhvem som eier grunnen. Alle har lov å ferdes på eksisterende ferdselsårer og stier til fots, ogkommunen kan utarbeide turkart der eksisterende stier er inntegnet uten at det må foreligge avtalemed grunneier om dette. Likevel bør en alltid søke å holde grunneier informert. 4.2. Naturvennlig tilretteleggingNår en tilrettelegger for friluftsliv må en avveie mellom det å bevare natur- og kulturlandskapet motdet å legge til rette for at hele befolkningen skal kunne utøve friluftsliv. Med naturvennligtilrettelegging mener vi alle de hensyn og tilpasninger som må gjøres for at tilretteleggingstiltak forfriluftsliv skal bidra til å ivareta opplevelseskvaliteter samtidig som man ikke fører til unødige inngrepi naturmiljøet og kulturlandskapet. Sirdal kommune bør legge prinsippene for naturvennligtilrettelegging og universell utforming som man finner i DN-håndbok 27-2006 samt veileder fortilrettelegging av turveier, løyper og stier utarbeidet av kultur – og kirkedepartementet i 2008, tilgrunn i alle prosjekter som igangsettes. Ved tilrettelegging i vernede områder skal fylkesmannensmiljøvernavdeling kontaktes. 4.3. KulturminnerI Sirdal finnes det over 300 registrerte kulturminner, som det er viktig å ta hensyn til ved etableringog oppgradering av stier, turveier og turløyper. De automatisk fredete kulturminnene er det spesieltviktig å unngå konflikter med. Ved opparbeidelse av stier, turveier og turløyper utover rydding avvegetasjon, skal kulturminneavdelingen i Vest Agder fylkeskommune kontaktes for å vurdere behovfor kartlegging av evt. kulturminner. 4.4. Muntlige avtaler med grunneierVed tilrettelegging og merking av enkle stier er det ofte tilstrekkelig å få muntlige tillatelser avgrunneier. Der man velger å basere seg på muntlige avtaler bør disse dokumenteres ved at detsendes brev til grunneier med kart over traseen og en oppsummering av de vilkår man er blitt enigeom.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 6
  • 8. 4.5. Skriftlige avtaler med grunneier og adgang for tilretteleggingTilretteleggingstiltak ut over vanlig bruk, f.eks. opparbeiding av nye stier og turveier, vesentligeutvidelser eller endring av eksisterende stier/veier, fjerning av vegetasjon og steiner, bygging avklopper og gjerdeklyvere, merking og skilting krever avtale med grunneier eller rettighet sikret påannen måte. Avtalene bør være skriftlige for å forhindre fremtidige konflikter. I vedlegg 1 finnesforslag til skriftlig tursti/skiløype avtale. I vedlegg 2 finnes forslag til skriftlig turvei/skiløype avtale.Når avtalen tinglyses, har en sikret seg at retten også kan gjøre seg gjeldende overfor nye grunneiere.I områder hvor stien skal tinglyses og går over mange eiendommer vil dette bli en stor kostnad.Tillatelse må være innhentet før tilretteleggingsarbeidet settes i gang.Rettighet for tilrettelegging kan skaffes gjennom: Frivillige avtaler med eller uten vederlag, tinglyst eller ikke tinglyst. Rett til å merke turtraseer etter friluftsloven § 35. Erverv (avtale om kjøp, bruk av offentlig forkjøpsrett, ekspropriasjon).Dersom en grunneier motsetter seg merking for lovlig ferdsel, er det fullt lovlig å anviser ferdsel overeiendommen ved f.eks. skilt eller enkelt kart på naboeiendommen.Kommuneplanens samfunnsdel (2006-2018) har som mål å sikre områder for løypenettet medforpliktende grunneieravtaler, og regulere hovedløypetraséer ved behov. 4.6. GrunneiersamarbeidGrunneiersamarbeid er en viktig nøkkel for suksess i arbeidet med turstier og turveier. Alle grenderhar derfor blitt innkalt til møter hvor de har fått muligheten til å komme med innspill hvor de ønskerog ikke ønsker ferdsel. Det er likevel viktig å understreke at forslagene i denne planen ikke formelt ermeldt til eller forhandlet med de aktuelle grunneierne. En bør til enhver tid tilstrebe og få tilmuntlige eller skriftlige grunneieravtaler der en ønsker å øke tilretteleggingen for friluftsliv.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 7
  • 9. 5. TRASSEVALGDet finnes i dag et spekter av tilrettelagte stier og turveier i Sirdal, med ulik grad av tilrettelegging.Både kommunen, Sirdalsferie, frivillige organisasjoner (spesielt DNT), grunneiere og andre har bidratttil dette. Det er behov for å skaffe seg en oversikt over dagens situasjon og sette det inn i et system,slik at man skaffer seg en oversikt og kan prioritere tiltak, samtidig som en sørger for at det somallerede har blitt opparbeidet blir ivaretatt. Med unntak av løypen fra Donsen til Kvinen, tar ikkedenne planen for seg det omfattende DNT løypnettet som finnes i kommunen, ettersom DNT selvstår for skiltingen, merkingen, vedlikeholdet og oppgraderingen av disse stiene.Valg av traseer i løypeplanes tiltaksplan bygger på en rekke kriterier: 5.1. Nærhet til befolkningskonsentrasjoner90% av turfolket benytter stier og løyper framfor å gå i terrenget. Dette gir muligheter til å ledepublikum utenfor sårbare områder så vel som beiteområder.Av hensyn til miljøet bør det være etmål å begrense bruken av bil for å komme seg til de ulike stier og turveier. I planleggingen vil derfornærhet til befolkningskonsentrasjoner (hus eller hytter) være et viktig kriteria ved prioritering avtiltak. Gode korridorer for å komme seg inn og ut på stien er bra, også for å sikre en god distribusjonav folk langs traséen. Der hvor en er avhengig av bil for å komme til trasèen er det viktig med godetilrettelagte parkeringsplasser. 5.2. EstetikkLøyper som fremstår som mer attraktive visuelt sett, vil bli prioriterte først. Dette kan være løyper: langs elver, vann eller foss; i skogen; med flotte utsiktspunkter; med spesielle fjellformasjoner; som gir følelse av å være i villmark; eller lignende. 5.3. LøypestrukturRundløyper er bedre enn løyper hvor en må gå samme vei tur/retur. Løyper som linker med andrestier i nærheter er også bra, slik at en har flere valgmuligheter.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 8
  • 10. 5.4. KulturminnerDe fleste turgåere vil ha stor glede av kulturminner langs ruten om det finnes tilstrekkelig medinformasjonsskilt. Det er derfor positivt om traséer legges i tilknytning til kulturhistoriske verdier. Seogså punkt 4.3 for mer om kulturminner. 5.5. Gamle ferdselsårerKommuneplanens samfunnsdel (2006-2018) fokuserer på at merking, rydding og skilting av gamleferdselsårer må prioriteres. Slike løyper finnes det mange av i Sirdal.Løyper hvor man kan knytte oppgamle historier eller sagn gjør turen straks mer spennende for folk å oppsøke. 5.6. Spesielle interesserTurer med severdigheter for de med interesser innen flora, fauna, geologi, jordbruk, industri o.l. erogså ett kriteria for utvelgelse av stier/veier. 5.7. VanskelighetsgradGode stier bør ikke tilrettelegges i for bratt terreng. I denne planen vil vi strebe etter å finne en godkombinasjon av stier og veier av ulik vanskelighetsgrad og lengde. 5.8. Flerfunksjon/allsidig brukTrasévalget må planlegges for tilrettelegging for flest mulig brukere og funksjoner. Dette kan være: Trase som stimulerer til idrett og friluftsliv for alle inkl. unge, gamle, trente, utrente og personer med ulike funksjonshemninger. Mosjons- og trenings trasé, noen med fast dekke for rulleski/rulleskøyter Skiløype der det er naturlig Turtrase for gående, de med barnevogn, joggere og syklisterDisse retningslinjene er i tråd med kommuneplanen samt kultur og kirkedepartementets veileder fortilrettelegging av turveier, løyper og stier. 5.9. Grad av opparbeidelseStiene/veiene vil også bli vurdert opp mot hverandre utfra et kostnadsperspektiv i bådeopparbeidelsen og vedlikehold. Stier/veier som er lette å opparbeide vil bli prioriterte.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 9
  • 11. 5.10 Grunneiers ønskerSamarbeid med grunneiere er i stor grad blitt vektlagt under utarbeidelsen av denne planen. Tiltakfremmet fra de ulike grendelagene har derfor havnet høyt oppe på prioriteringslisten.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 10
  • 12. 6. INFORMASJON, SKILTING OG MERKING 6.1. InformasjonSom en del av planprosessen har ulike turplanleggere blitt vurdert med tanke på å markedsføre deulike turstiene og turveiene i kommunen. Løsningen en har valgt å satse på er turportalen Godtur.no,som er utarbeidet at Statskog i samarbeid med flereandre friluftsorganisasjoner. På denneturportalen er det gratis å legge inn turforslag.Brukerne kan laste ned kart og turbeskrivelsen lagt innsom en pdf fil til å ta med seg ut på tur. GPS filer av turruten er det også mulig å laste ned. Turene iSirdal lagt ut på denne turplanleggeren skal markedsføres lokalt på kommunens hjemmeside så velsom på Sirdal.no 6.2. Skilting, gradering og merkingFor å øke brukervennligheten og sikkerheten i turløypenettet er det nødvendig med god skiltning ogmerking.Ettersom standarden til Innovativ Fjellturisme allerede er tatt i bruk i Sirdal, samt i store deler av detøvrige landet, anbefales det å fortsette med denne standarden. Ved begynnelsen av hversti/turveibør det stå en starttavle med kart som viser hvor turen går, med tilhørende høydeprofil Skiltom husk båndtvang bør også settes opp ved starten av en turlsti/turvei. Løypene graderes medfargekoder ut fra vanskelighetsgrad. Denne graderingen tydeliggjøres med ulik farge påpiktogrammene på retningsskiltene.Når det gjelder merking underveis utføres dette med maling(punktmerking), varding og merkepåler etter merkeinstruks for prosjektet «Opplev Dalane» (Dalanefriluftsråd 2000). Merkingen bør skje på en skånsom måte, og det må være mulig å se fra merke tilmerke uansett hvilken vei en går. En tommelfingerregel kan være at det under vanlige forholdmerkes med en avstand på 50 meter (100 meter på vei). I vedlegg 3 har vi sammenfattet en egenmerkeinstruks for turstier og turveier i Sirdal.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 11
  • 13. 7. LØYPEKATEGORIERSti og turløypenettet i Sirdal består av en rekke forskjellige stier, turveier, rulleski løyper,anleggsveier, landbruksveier, hytteveier, lysløyper så vel som gamle ferdselsveier. Sti ogturløypenettet vil delvis kunne fungere som langrennsløyper om vinteren. Selv om denne planen eravgrenset til og i hovedsakgjelde turstier og turveier, er det ved prioritering av tiltak lagt stor vekt påat løypene også skal kunne brukes på vinteren. 7.1. Hovedkategorier turløyperI denne planen opererer vi med turveier og turstier som hovedkategori for barmarksbruk. Lysanleggeller tilpasning til flere brukergrupper (eks. rulleski) kommer som tillegg spesifikasjoner til denneinndelingen. Enkelte turstier fungerer i dag som skiløyper på vinteren, og krever litt ekstraopparbeiding om sommeren. Vi har derfor også tatt med kategorien for turløyper (ski) i denneplanen, ikke minst fordi det å legge tursti og skiløype i samme trase minsker belastningen på naturen. 7.1.1. Turveier Turveier er flerfunksjonelle trasserer med høy utnyttelsesgrad for ferdsel til fots, med sykkel, barnevogn eller rullestol. De har stor grad av opparbeiding, gir god fremkommelighet, må tåle kjøring med vedlikeholdsmaskiner og skal ha en fast og jevnt toppdekke. Partier kan være spesielt tilrettelagt for rullestol/rulleski gjennom asfaltering. Veiene er ryddet, merket og skiltet. Helåsbruk er ønskelig. Ved asfaltering min 4m bredde- asfaltbredde 2,5 m, resten grus. Hvis skiløype- min 4 meter helst 5-6 meter (plass til preparering). Nærmere spesifikasjoner: Lys Bør være belysning Bredde Anbefalte mål: samlet ryddebredde (bruksbredde + kanter) 4-5 meter. Bruksbredde 2,5-3 meter. Andre mål kan benyttes Min. lengde 2 km (1 km i spesielle tilfeller). Avtaleperiode 40 år skriftlig avtale, 25 år i spesielle tilfeller Krav om tinglysing JaPLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 12
  • 14. 7.1.2. Turstier Turstier er primært for ferdsel til fots. Traseen er ryddet, merket og med en begrenset grad av opparbeiding. Turstien er oftest knyttet til natur – og friluftsområder og fremkommeligheten, i forhold til en vanlig sti, forbedret ved å lede bort overvann, bygge klopper/mindre bruer og kalver. Normalt ingen belysning Dersom ski aktuelt- bearbeid grunnen Nærmere spesifikasjoner Lys Kan være belysning Bredde Anbefalte mål: samlet ryddebredde (bruksbredde + kanter) 2 meter. Bruksbredde 1-1,5 meter. Andre mål kan benyttes Min. lengde Ingen krav Avtaleperiode 20 år skriftlig avtale, 10 år i spesielle tilfeller Krav om tinglysing Nei 7.1.3. Turløyper (ski) Turløyper er traseer for turgåere på ski som er ryddet og gjort godt fremkommelig for skiløypere og for løypemaskiner og nødvendig vedlikeholdsutstyr. De har en større grad av opparbeiding av grunnen enn en tursti (god bæreevne), har et jevnt toppdekke og er normalt grøftet/har stikkrenner. Solid og godt drenert underbygging Ikke tilrettelagt for trening eller konk. Nærmere spesifikasjoner Lys Bør være belysning Bredde Samlet ryddebredde (bruksbredde + kanter) 6-8 meter. Bruksbredde 3-4 meter, andre mål kan benyttes. Min. lengde 2 km Avtaleperiode 40 år skriftlig avtale, 25 år i spesielle tilfeller Krav om tinglysing JaPLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 13
  • 15. 7.1.4. Andre prosjekter I tillegg til turstier og turveier åpner også planen for andre prosjekter som eks. broprosjekt, lysløyper, opparbeidelse av mindre parkeringsplasser, skilting, aktivitetsløyper, gapahukprosjekt etc. Ved tilrettelegging av turveier, løyper og stier henvises det til Kultur og kirkedepartementets veileder av 2008.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 14
  • 16. 8. METODE I utarbeidelsen av denne planen ble det lagt stor vekt på å involvere Sirdals innbyggere, hyttefolk, skoler, barnehager, grunneiere og idrettslag i arbeidet med å foreslå prosjekter som kan inngå i planen. To grendemøter med grunneiere ble avholdt, og et enkelt elektronisk skjema for innspill til planen ble lagt ut på sirdal.no ogmarkedsført i ulike kanaler. Totalt fikk vi inn nærmere 90 innspill, som arbeidsgruppen har prioritert ut fra tidligere beskrevet kriterier for utvelgelse. Flere av innspillene går igjen og har dermed fått en høyere prioritet. Grunneiers ønsker som kom frem på grendemøtene har blitt ekstra vektlagt. Innspill hvor grendene eller andre ser for seg å bidra økonomisk eller i form av arbeidsinnsats har også blitt vektlagt ekstra, og gjort at tiltakene har havnet høyere opp på handlingsplanen.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 15
  • 17. 9. PRIORITERT HANDLINGSPLAN For å gi en ryddigoversikt over de tiltakene som spilt inn til planen, har vi delt opp turområdene i 13geografiske områder (ut fra hvor turen starter)og prioritert tiltakene innen for disse basert på en helhetlig vurdering. Kriteriene vi har lagt til grunn ved prioritering er beskrevet i punkt 5. I vedlegg 4 vises en oversikt over de ulike turområdene med tilhørende tiltak rangert etter prioritet 1-3. Alle tiltakene er også tegnet inn på kart sortert på prosjektnummer, se vedlegg. 9.1. Rangering turveiprosjekterprioritetsgruppe en og to Innenfor prioriteringsgruppe en (dvs. høyest prioritet) har arbeidsgruppen følgende forslag til rangering: PROSJEKT VEI FRA GRAD AVNR NR TURVEI/STØRRE PROSJEKT GEOGRAFISK OMRÅDE PRIOR FØR OPPARB. 1 18 Bro over Sira v/Nessetfossen Sinnes/Haugen 1 Stor 2 1 Sirekrokløypa Ådneram 1 Sti/skiløype Middels 3 29 Fåråsen (7 km) Tjørhom 1 Skiløype Stor 4 23 Turvei rundt Sinnesvatnet Sinnes/Haugen 1 Skiløype Stor 5 2 Flatstøldalen retur (inkl. bro) Ådneram 1 Sti/skiløype Middels 6 19 Tursti rundt Forsbergløypa (til Svåb.tj) Sinnes/Haugen 1 Sti/skiløype Stor 7 41 Turvei til Kvinen Nesset/Solheim/Donsen 1 Sti Stor 8 57 Gamle stølsvei Tonstadli/Tonstadtippen Tonstad 2 Ja Middels 9 36 Lysløypa Tjørhom 2 Ja/skiløype Middels 10 60 Turvei Feed-Kuli Tonstad 2 Delvis Middels 11 24 Turvei Langetjødn-Riksveien Sinnes/Haugen 2 Nei Stor 12 34 Turvei rundt Orreknuten Tjørhom 2 Sti/skiløype Middels 13 32 Gangbro over Sira fra Sageneset Tjørhom 2 Middels 14 26 Haugen-utløpet av Høna Sinnes/Haugen 2 Delvis Middels 15 30 Forlengelse turvei Tj.fjellet-Slettekvæven Tjørhom 2 Delvis Middels 16 3 Ny forbindelse Bergetjødn/Sirekrokløypa Ådneram/Suleskard 2 Nei Stor 17 14 Turvei Kvæven-Haugen (bro + skilt) Kvæven 2 Ja Middels 18 45 Nessetdalen-Farskvæv-Sesilåmitrasee Nesset/Solheim/Donsen 2 Delvis Stor 19 4 Bro over bekk (Fjellbutikken-Ådneram) Ådneram/Suleskard 2 Middels 20 43 Restaurere Solheimsbrua Nesset/Solheim/Donsen 2 Stor*Når det gjelder prosjekt 41 Donsen-Kvinen samt prosjekt 45 Nessetdalen-Farskvæv-Sesilåmitrasee erdet kommet inn innspill om forbedring av eksisterende sti, så vel som å lage turvei inn. Dagen sti kanderfor evt. forbedres før det bygges turvei.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 16
  • 18. 9.2. Rangering turstiprosjekter prioritetsgruppe en og toInnenfor prioriteringsgruppe to har arbeidsgruppen forslag til følgende rangering: PROSJEKT STI FRA GRAD AVNR NR TURSTI/MINDRE PROSJEKT GEOGRAFISK OMRÅDE PRIOR FØR OPPARB. 1 66 Grubbehei (Ovedalsgruvene-Postveien) Haughom/Øksendal/Ovedal 1 Nei Middels 2 10 Urdalsskaret Fidjeland 1 Ja Middels 3 7 Fidjeland-Jogledalen (Steinbu) Fidjeland 1 Ja Liten 4 58 Tonstad-Klovsteinen Tonstad 1 Ja Liten 5 41 Donsen-Kvinen (tursti) Nesset/Solheim/Donsen 1 Ja Liten 6 22 Stølstjødn-Storeknut Sinnes/Haugen 1 Ja Liten 7 16 Stølstjødn-Røseknuten m/avstikker Røsefoten Sinnes/Haugen 1 Ja Liten 8 67 Postveien m/avstikker til Sødebergto Haughom/Øksendal/Ovedal 1 Ja Liten 9 21 Haugen-Fidjeland Sinnes/Haugen 1 Ja Liten10 52 Havsynsknuten-Midtstøl Lindeland 1 Delvis Liten11 17 Stølstjødn rundt Sinnes/Haugen 1 Delvis Middels12 64 Ovedalsvatnet rundt Haughom/Øksendal/Ovedal 1 Nei Middels13 65 Øksendalskleiva Haughom/Øksendal/Ovedal 2 Ja Liten14 33 Rekkverk over bro v/Tj.vatn-Åmlidstølane Tjørhom 2 Liten15 37 Øysteinshedlar Tjørhom 2 Ja Liten16 47 Nedre og Øvre Kløvjeveg Ausdalsdalen Ousdal 2 Ja Liten17 44 Løjedalen (Donsen-Ausdalsdalen) Ousdal 2 Nei Middels18 63 Bergehei Josdal 2 Ja Liten19 56 Trodledalsveienink. Bjørndalen Tjomlid 2 Delvis Middels20 25 Hønedalen (Sesilåmitraseèn) Sinnes/Haugen 2 Delvis Middels21 8 Hilleknuten rundt Fidjeland 2 Delvis Middels22 45 Nessetdalen-Farskvæv-Sesilåmitraseèn Nesset/Solheim/Donsen 2 Delvis Middels23 49 Grøneli Omlid/Eigeland/Dorga 2 Delvis Liten24 62 Stakkhomfjellet Tonstad 2 Ja Liten25 39 Kvinen-Haugen Nesset/Solheim/Donsen 2 Ja Liten26 15 Degdammen-Appelsinhaugen Kvæven 2 Nei Middels27 53 Hest Lindeland 2 Nei MiddelsFor 2013 er det allerede vedtatt politisk at det skal lages tursti fra Tonstad til Feed skiarena.Når det gjelder prioriteringsgruppe 3 så er det ikke hensiktsmessig å rangere disse på dettetidspunktet, da de ligger så langt frem i tid og bør heller tas frem ved en revidering av planen.Innspillene kan ses i vedlegg 4.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 17
  • 19. 10. DRIFT OG VEDLIKEHOLD Det bør hvert år settes av midler til drift og vedlikehold av de stier og turveier som blir tilrettelagt gjennom dette prosjektet. De større prosjektene (turveier, lysløyper evt. skiløyper med tilhørende installasjoner) bør inngå i kommunens årlige internkontroll, og driftes og vedlikeholdes av kommunen. Vedlikeholde av turveier kan bestå av: Ettersyn og planering/høvling av gruslagt trase Ettersyn og rengjøring/kosting av asfaltert trase, evt. utbedring av skader og sår Ettersyn og rensk av grøfter og stikkrenner Klipping av kanter og sideareal Klipping og slått av gras i skiløypetrase Skjøtsel og beskjæring av busker og trevegetasjon langs traseen. Ettersyn og kontroll av lysarmatur og lamper, sikringsskap og sikringer Mindre prosjekter (turstier med tilhørende installasjoner som skilt, gjerdeklyvere etc.) bør en sette vekk til lag og foreninger som har tilsyn med disse minst hvert 3. år. For dette ytes det tilskudd ut fra omfanget av arbeidet og lengden på turstien. Kommunen som oppdragsgiver bør inngå skrevne avtaler med det enkelte lag eller forening, som igjen inngår avtale med grunneierne om merking og rydding. Sirdal kommune skal stå for prioritering og ledelse av vedlikeholdsarbeidet, samt påse at arbeidet skjer i henhold til de retningslinjer utarbeidet i denne planen med tanke på skilting, merking og naturvennlig tilrettelegging. Som en del av informasjonsstrategien i denne planen er det også ønskelig at hver tur som tilrettelegges også gås opp med GPS og at det lages en turbeskrivelse for turen som kan presenteres på internett (www.godtur.no). Denne oppgaven vil også tilfalle lag og foreninger. Vedlikeholdet av turstier består i hovedsak av kvisting, rydding (herunder også søppel), merking samt sjekk av broer, klopper, gjerdeklyvere, skilt o.l.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 18
  • 20. 11. VEDLIKEHOLDSPLANFor mindre prosjekt/turstier som ble iverksatt i 2012 foreslås følgende drift, vedlikehold oginformasjonsplan:NR TURSTIPROSJEKT Ansvarlig Merket/rydd. Starttavle Båndtvang skilt Skiltet underv. Turbesk. GPS Skiltes/beskr. Vedlikeh. 1 Josdal-Salmelid Historielaget 2012 Nei Nei Nei Nei Nei 2013 2015 2 Josdal-Homstøl Historielaget 2012 Nei Nei Nei Nei Nei 2013 2015 3 Hompland (byveien) Historielaget 2012 Nei Nei Nei Nei Nei 2013 2015 4 Seland-Guddal Historielaget 2012 Ja Ja Ikke nødvendig Nei Ja 2013 2015 5 Hilleknuten Roverne 2012 Ja Nei Ja Ja Ja 2013 2015 6 Hadvardshei Roverne 2012 Ja Nei Ja Ja Ja 2013 2015 7 Falkefjellstøl Tonstad IL 2012 Ja Ja Ja Ja Ja 2015 Etter hvert som prosjektene iverksettes i årene fremover må det utarbeides drift, vedlikehold og informasjonsplaner for alle tursti og turveiprosjekter. Sirdal kommune er ansvarlig for dette.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 19
  • 21. 12. FINANSIERING/TILSKUDDSORDNINGERHer følger en kort oversikt over hvordan tiltakene er tenkt finansiert, samt aktuelletilskuddsordninger som kan være aktuelle ved tilrettelegging av stier, turveier og turløyper i Sirdal. 12.1. Sirdal kommunes økonomiplanI Sirdal kommunes økonomiplan 2013-2016 er det foreslått avsatt 0,5 millioner til prosjekt for turstierog turveier. 12.2. Løypefond (utbyggingsavtaler)Løypefondet i utbyggingsavtalene forplikter utbygger til å overføre kr 5000,- per enhet fortilrettelegging for ski- og turløyper. Dette fondet er i dag i underkant av kr 300 000,- og det vil værenaturlig at en rekke av prosjektene skissert i denne planen benytter dette fondet ved iverksetting. 12.3. InfrastrukturfondetVed enkelte prosjekt kan det bli aktuelt å bruke midler fra infrastrukturfondet i Sirdal kommune, somi dag er på ca kr 1 300 000. Bruk av infrastrukturfondet vil kreve politisk godkjenning. 12.4. GjensidigestiftelsenSirdalsferie søkte i samarbeid med Lister Friluftsråd om midler til skilting og merking av 10 turløyper ihver av Lister kommunene for 2013. Får vi tilslag på søknaden vil de fleste turstiprosjektene iprioriteringsgruppe 1 kunne bli utført allerede til sommeren da dette vil betyr en storkostnadsbesparelse. 12.5. SpillemidlerTilskuddsordninger fordeler en del av overskuddet i Norsk Tipping til idrett og fysisk aktivitet, ogomfatter ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og anlegg for friluftsliv i fjellet. Prosjektene det søkes omspillemidler til må stå i plan for idrett og fysisk aktivitet. Søknadsfrister varierer med type søknad, ogelektronisk søknadsskjema finnes på idrettsanlegg.no 12.6. Tilskudd til friluftslivstiltakDet finnes en rekke tilskuddsordninger frivillige friluftsorganisasjoner kan søke. På nettsiden tilFriluftslivets fellesorganisasjon finner en oversikt over en rekke av disse:http://www.frifo.no/Default.asp?WCI=ViewNews&WCE=550&DGI=138&frame=doc 12.7. SMIL-midler, til private tiltakshavereTilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har bl.a. som formål å ivareta natur- ogkulturminneverdiene i landbrukets kulturlandskap. Aktuelle tiltak kan være tilrettelegging for størretilgjengelighet og opplevelser i landskapet. Midlene forvaltes over Landbruksdepartementetsbudsjett til tiltak i regi av eiere/drivere av landbrukseiendommer, mens kommunen behandler oginnvilger søknadene.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 20
  • 22. 13. KILDERTilrettelegging av turveier, løyper og stier, Kultur –og kirkedepartementet, veileder 2008Merkehåndboka, Håndbok for tilrettelegging og merking av turruter i fjellet, skogen og langs kysten,Den Norske Turistforening, Forbundet KYSTEN, Friluftsrådenes Landsforbund, 2009.Sti og løypeplan, Arendal kommune, Arendal, 2009Kommuneplanens samfunnsdel 2006-2018, Sirdal kommune, Tonstad, 2006Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv, Direktoratet for naturforvaltning, håndbok 27-2006Skilting og gradering av turløyper og andre aktivitetstilbud i naturen, Innovativ fjellturisme as, mai2011, 2. utgave.Merkeinstruks for prosjekt «Opplev Dalane», Dalane friluftsråd, 2000.Fotokreditering: Terje Rakke/Nordic Life/Sirdalsferie AS, Hemsedal.com og SirdalsferiePLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 21
  • 23. VEDLEGG 1: Avtale om skiløyper og turstierAvtaleformularet ble utarbeidet i 1991 av Norges Skogeierforbund og Friluftslivets Fellesorganisasjoni fellesskap. Formuleringene er godkjent av Kulturdepartementet for bruk i forbindelse med søknaderom tippemidler. Direktoratet for naturforvaltning har godkjent avtalen for bruk i forbindelse medsøknad om tilskudd fra statlige friluftslivsmidler.1. AvtaleparterGrunneier/utmarkslag…………….og Forening/kommune………………………..v/leder……………………………… v/leder………………………………………Adresse…………………………….. Adresse……………………………………..Postnr. ogpoststed………………… Postnr. og poststed…………………………Tlf. nr. arbeid……………………… Tlf. nr. arbeid………………………………Tlf. nr. privat………………………. Tlf. nr. privat……………………………….har inngått følgende avtale:2. Avtalens intensjon og formålAvtalen endrer ikke det lovfestede og hevdvunne prinsippet om fri ferdsel.Avtalen brukes bare i forbindelse med tilrettelegging av tursti og skiløype.Avtalen tar sikte på å tilrettelegge for friluftslivet et godt tursti- og skiløypetilbud forturgåing/skiløping og naturoppleving, mosjon og trening året rundt. Tilretteleggingen skal skje på enmåte som imøteser allmennhetens behov samtidig som det skapes minst mulig ulempe forgrunneiers næringsmessige utnyttelse av eiendommen.3. Definisjon av løyperMed løyper i henhold til denne avtale menes:A) TurstiTursti er trase for ferdsel til fots som kan være ryddet for vegetasjon, men uten eller i liten grad avopparbeiding av grunnen. Den er vanligvis merket, og bredden er 0,5 m til 1,0 m.Slik tursti er merket med tynn, blå strek på vedlagte kart. Antatt lengde er ca. ........ km innenområdet. Det skal ikke foretas terrenginngrep i traseen.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 22
  • 24. B) Skiløype klasse ISlik løype er ikke beregnet for maskinpreparering. Den kan ha største ryddebredde mellomtrestammene på 2 meter. Slik løype bør i minst mulig grad ha preg av å være en bearbeidet trase.Etter avtale med grunneier kan løypen sikres tilstrekkelig snødekke ved oppkvisting av trestammene,og den kan om nødvendig utvides i skarpe svinger eller i svinger i bratt terreng.Slik skiløype er merket med tynn, rød strek på vedlagte kart. Antatt lengde er ca. ...... km innenområdet.Det skal ikke foretas terrenginngrep i traseen.C) Skiløyper klasse IISlik løype er beregnet for maskinpreparering. Den kan ha en største ryddebredde mellomtrestammene på 3 meter.Etter avtale kan løypene sikres tilstrekkelig snødekke ved oppkvisting av trestammene, og de kan omnødvendig utvides i skarpe svinger eller i svinger i bratt terreng.Slik løype er merket med tykk, rød strek på kartet. Antatt lengde er ca. ... .km innen området.Terrenginngrep i traseen avtales særskilt.D ) Skiløyper klasse IIISlik løype er beregnet for maskinpreparering. Den kan ha en største ryddebredde mellomtrestammene på 4 meter.Etter avtale kan løypene kan sikres tilstrekkelig snødekke ved oppkvisting av trestammene, og denkan om nødvendig utvides i skarpe svinger eller i svinger i bratt terreng.Slik løype er merket med tykk, blå strek på kartet. Antatt lengde er ca. ........ km innen området.Terrenginngrep i traseen avtales særskilt.4. RettigheterGrunneiers rettigheter er i prinsippet uberørt av denne avtalen.Foreningen har rett til merking, skilting og vedlikehold av turstiens/skiløypens farbarhet og bredde.Dette omfatter: Merking og skilting etter standarden til Innovativ Fjellturisme/Dalane Friluftsråd Skilt skal ikke festes på levende trær, men plasseres på nedsatt stolpe.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 23
  • 25. Rydding av vegetasjon i traseen. Mindre tiltak i grunnen (fjerning av stein og stubber). Utlegning av bru/klopp og vedlikehold av disse. Kavlelegging/svilling. Oppsetting av gjerdeovergang og/eller grind. Preparering.Foreningen har grunneiers samtykke til å nytte tidsmessig maskinelt utstyr for oppkjøring av skiløypeinnenfor løypeklassens bredde. For øvrig gjelder lov om motorisert ferdsel i utmark.5. AnsvarValg av trase for tursti og skiløype skal skje i samarbeid mellom grunneier og forening. Dette for åsikre færrest mulig potensielle konfliktpunkter.Traseen skal ikke hindre naturlig og påregnelig utnytting av eiendommen. Dersom tursti ellerskiløype legges i eksisterende skogsvei eller krysser slik vei, medfører dette ingen begrensning igrunneiers rett til å bruke veien.Dersom grunneiers virksomhet i vesentlig grad vanskeliggjør bruk av tursti eller skiløype (f. eks. størreskogsdrift eller endringer i arealbruken) plikter grunneier å varsle foreningen om dette i god tid, samteventuelt foreslå alternativ trase. (Det skal avtales om det skal settes opp, og eventuelt hvem somskal sette opp varselskilt i skiløypen).Under hogst og framkjøring forutsettes det at grunneier tar rimelig hensyn til at traseen ikke unødigsperres eller ødelegges.Foreningen har rett til og ansvar for å vedlikeholde bru/klopp som den har lagt ut. Hvis grunneierødelegger bru/klopp bygget av foreningen skal grunneier reparere den. Dersom det skal byggesbru/klopp i tømmervei, skal dette avtales særskilt. Det samme gjelder hvor det kan være aktuelt ålegge om traseen for å unngå slik bru/klopp.Der skiløyper krysser vedlikeholdte gjerde, sørger foreningen for at grind lages og settes opp ogvedlikeholdes, og at denne blir satt opp innen 10. mai om våren og ikke tatt ned før etter 20. oktoberom høsten. Foreningen plikter å rydde opp avfall og søppel langs traseen etter hver sesong.Der tursti passerer grinder eller gjerder som er i bruk, plikter foreningen å sette opp innretning somskal hindre at beitedyr slipper ut.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 24
  • 26. Dersom foreningen, dens ansatte eller engasjert personell skader skog utenom avtalt trase-bredde,kan grunneier kreve erstatning. Erstatningens størrelse fastsettes ved avtale eller etterskogbruksetatens beregning.Eventuell breddeutvidelse utover avtalt løypeklasse, skal avtales mellom grunneier og foreningsærskilt.Andre terrenginngrep i traseen enn de som er nevnt i pkt. 4 avtales.6. VederlagDersom anlegg av skiløyper fører til tap for grunneier som overskrider det som følger avallmennhetens rett til fri ferdsel, kan vederlag avtales.Tilrettelegging for tursti og skiløype klasse I vil normalt ikke påføre grunneier noe tap og utløserderfor normalt heller ikke avtale om vederlag.Et vederlag til grunneier er ikke betaling for bruk eller merking av traseen, men godtgjørelse for tapved hogst av trær, tap av skogproduksjon i traseen og merkostnad ved hogst og transport.Der vederlag avtales må partene bli enige om dette skal være som et engangsbeløp eller som årligebeløp fra foreningen.Engangsbeløp kr ________________Årlige beløp i avtaleperioden kr ________________Beløpet forfaller til betaling ________________Vurdering av eventuell vederlagsstørrelse bør fastsettes i samarbeid med skogbruksetaten.7. VarighetDenne avtalen gjelder i 10 år.Dersom ingen av partene sier opp eller ønsker å endre avtalen løper den automatisk for 10 nye år.Dersom en av partene ønsker endring/oppsigelse, må den andre part informeres om dette 1 år føravtalens utløp.Dersom partene i løpet av 10 års perioden er enige om endring/oppsigelse av avtalen, kan dettegjøre på et hvilket som helst tidspunkt.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 25
  • 27. 8. Ansvar ved opphørDersom avtalen opphører, skal foreningen fjerne skilting/merking. Etter avtale med grunneier skalbru/klopp fjernes eller overføres vederlagsfritt til grunneier. Slik avtale gjøres skriftlig.Traseen skal være ryddet innen 1 år fra avtalens opphør.9. TvistTvist som måtte oppstå vedrørende denne kontrakt, avgjøres ved voldgift etter tvistemålslovens kap.32 - Bestemmelser. .......................................... Sted, dato, årUnderskrift ............................................. .................................………. Grunneier ForeningPLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 26
  • 28. VEDLEGG 2: Avtale om leie av grunn til skiløype og turveiNavn på turvei/skiløype:………………………………………………………………………. 1. Avtaleparter Leier er: Sirdal kommune Grunneier er: ………………………………. Kommune nr: 1046 Gnr:………….. Bnr:…………. 2. Avtalens formål Avtalen tar sikte på å tilrettelegge et godt løypetilbud for trening, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse året rundt. Turveien/skiløypa kan også fungere som skogsvei etter nærmere avtale (der grunneier ønsker det). 3. Avtalens omfang Avtalen gjelder trase for løype/turvei uten lys. Leid trase har en bredde på 10 m (kan reduseres til minimum 7 m) og en lengde på xxx m på nevnte eiendom, jf kartvedlegg, datert xx.yy.zzzz. Skogen kan ryddes i traseen, men ryddebredden skal minimaliseres men gi tilfredsstillende funksjon for turveien/skiløypa. Turveien/skiløypa forutsettes opparbeidet av stedlige masser i en bredde på standard skulderbredde på 3,5 m (maksimalt 4,5 m). Denne kan opparbeides og gruses. (grusingsbredden kan snevres inn til minimum 1,5 m dersom grunneier ønsker det). Leieren kan rydde, opparbeide og vedlikeholde turveien/skiløypa innenfor den leide traseen. Fører leierens virksomhet til skade utenom leid trasebredde, skal skadene erstattes etter avtale etter skogoppsynets beretning. Eventuell nødvendig rydding utover leid trase skal avtales særskilt. 4. Opparbeidelse, bruk og preparering Traseen skal brukes som kombinert turløype/skiløype og skogsvei der dette er et ønske fra grunneier. Opparbeidelsen skal skje uten kostnader for grunneier. Leietaker kan preparere skiløype i hele snøsesongen. Alt vedlikehold av traseen er leietakers ansvar.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 27
  • 29. Leieren har grunneiers samtykke til å nytte tidsmessig maskinelt utstyr for oppkjøring av løyper og vedlikehold i traseen. For øvrig gjelder lov om motorisert ferdsel i utmark. Grunneier har rett til å transportere skogsvirke og –utstyr der løypa er kombinert skogsvei / turvei/skiløype etter nærmere avtale med leier. Når avtale er gjort, skal leier informere om dette i løypa. 5. Skilting Leietaker har rett til å skilte og merke tuveien/skiløypa 6. Ansvar Traseen skal ikke hindre naturlig og påregnelig utnytting av eiendommen. Ved utnytting som i vesentlig grad vanskeliggjør leiers bruk av traseen, for eksempel større skogsdrift, massetak og lignende, plikter grunneier å varsle leieren om dette i god tid, samt anvise alternativ trase innenfor avtalens rammer. Under hogst og framkjøring forutsettes det at grunneieren tar rimelig hensyn til at traseen ikke unødig sperres eller ødelegges. Eventuelle skader som påføres traseen gjennom grunneiers rettmessige bruk, er grunneiers ansvar. Leietaker har alt ansvar knyttet til vedlikehold og drift av turvei/skiløype herunder bruer, eventuelle klopper og grus. Grunneieren har ikke ansvar for ulykker som skyldes uforsvarlig trasevalg, vedlikehold eller preparering. Leieren plikter å rydde avfall og søppel i traseen. 7. Permanent omlegging I tilfelle endrede forhold kan begge partene ta opp spørsmålet om omlegging av tidligere avtalt trase.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 28
  • 30. 8. Vederlag Vederlag for leie i 99 år (evt 40 år om ikke avtale oppnås) er en engangsutbetaling på kr xx.xxx,- for den delen av traseen som ligger på foran nevnte eiendom (xxx m/yyy m2), jf kartvedlegg, datert xx.yy.zzzz. 9. Varighet Denne avtalen gjelder i 99 år (evt 40 år) og forlenges i perioder på 40 år ut over dette, så lenge den ikke er oppsagt. Oppsigelsen må i tilfelle foretas med minst ett års varsel før utløpet av den til enhver tid gjeldende avtaleperiode. 10. Ansvar ved opphør Dersom leieavtalen opphører skal leieren fjerne eventuelle anlegg og rydde etter grunneiers anvisninger innen ett år fra opphørstidspunkt. Dersom dette ikke blir gjort, kan grunneier utføre rydding på leiers bekostning. 11. Tvister Hvis det oppstår tvist om forståelsen av de enkelte punkter i avtalen, skal tvisten avgjøres med bindende virkning av en voldgiftsnemnd på 3 personer hvor hver av partene oppnevner en representant, og formannen oppnevnes av tingretten i Salten. Voldgiftsnemnden skal også ta stilling til fordeling av kostnader knyttet til tvistebehandlingen. 12. Tinglysning Leieren kan tinglyse denne avtalen på gnr…bnr…… Utgifter til tinglysning bæres av leietaker. Tonstad, den xx.yy.zzzz ………………, den xx.yy.zzzz ………………………….. ……………………………….. leier grunneierVedlegg: Kart over traseen datert xx.yy.zzzzPLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 29
  • 31. VEDLEGG 3: MerkeinstruksDenne merkeinstruksen skal fungere som et verktøy for dem som skal tilrettelegge stier og turveier iSirdal, samtidig som vi ønsker å senke terskelen for å få folk ut på tur.I påvente av revisjonen av merkehåndboka (ferdig mai 2013) som vil kombinere InnovativFjellturisme standarden for merking av løyper, samt standarden til DNT, Forbundet Kysten ogFriluftsrådenes Landsforbund, anbefales det å merke løyper i Sirdal etter følgende instruks:Informasjonstavler ved starten av en tur:Ved starten av en tursti/turvei settes det opp A4 informasjonstavler som minimum skal inneholde: Navn på turen Kart med inntegnet rute Høydeprofil TegnforklaringerFor turer med behov for ytterligere informasjon, vises det anbefalt innhold jfr. Innovativ fjellturismestandarden 2011. Evt. ny merkehåndbok av 2013. Kartet er utarbeidet av Karttjenester AS, Tonstad Kartet er trykket på aluminiumsplater og laminert av Grafika AS, Hamar Tavlen er utarbeidet av Asker Produkter AS, AskerSkilt (plast) som minner om båndtvang bør også settes opp ved starten av hver tursti/turvei. Huskbåndtvangskilt fås kjøpt av Norsk Sau og Geit, Feiring.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 30
  • 32. Retnings- og graderingsskilt:Retnings- og graderingsskilt skal gi informasjon om hvilken retning turen går, samtvanskelighetsgraden på stien/turveien. Disse skiltene skal plasseres alle steder man kan komme i tvilom hvor løypen går. © Hemsedal.comTurene graderes ut fra vanskelighetsgrad ved bruk av disse fargekodene:For ytterligere informasjon om skilting og gradering, vises det til Innovativ Fjellturismes håndbok forskilting og gradering, 2011.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 31
  • 33. Maling (punktmerking):Punktmerking (sirkelrundt punkt) er et nøytralt og godt synlig stimerke som kan benyttes både påtrær og på steiner og varder.Til maling av punkter trengs følgende: Maling: signalrød bengalakk (kode 1481-Y93R 0256) Rund malerkost (ca 30 mm i diameter) Ketchupflaske etc. med skrulokk til å ha malingen i under selve merkearbeidet. Sjablon med diameter på 8 cm (eks. en rekeboks med utskåret bunn) Stålbørste Greinsaks.Ved feilmerking eller fjerning av gamle merker på stein, benyttes gråmalingen Drygolin Bergknatt(kode s7000-N 9925).Slik gjør du: Skrubb underlaget rent med stålbørsten (fjern lav, mose og bark) Plasser sjablongen der du vil male, og mal sirkelrunde merker med diameter på 8 cm Plasser merkene fortrinnsvis i yttersving av stien Husk og merk i begge gangretninger Ved merking på trær skal merkene plasseres i øyehøyde (ca 1,5 m) På mindre trær merkes det med et ringmerke med bredde på 8 cm Fjern evt. kvister på trær som er i veien for merkingen. Mal aldri direkte på kulturminner, gamle steinbruer el. Merk der hvor blikket faller naturlig, tilpasset terrenget og stiens standard. Merking er kun en bekreftelse på at en er på riktig veg. Ved dårlig markert sti skal du kunne se fra et punkt til ett annet.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 32
  • 34. Vardemerking: Ved bygging av varder skal dette gjøres så grundig at ruten kan følges uten sti og når det er dårlig sikt. Vardene må kunne følges like lett i begge retninger. Siktevarder byggers på rygger. Disse skal være store og helt plassert slik at de kan ses på lang avstand. Mellom siktevardene bygges det mindre barder. Merk vardene med punktmerking (maling), unngå å mal på den øverste steinen, da disse lett faller ned. Fjern ikke stein fra steingjerder, kulturminner eller andre byggverk for å lage varder. Vær observant på stein som kan være eiendomsgrenser (byttesteiner).Merkepåler:Merkepåler brukes over beiter, myrer e.l. Pålene skal være 90 cm lange, med en diameter på 5 cm ogdreiet topp på 10 cm som er merket med rødmaling (samme som ved punktmerking).Minimum 1/3 av pålen skal slås ned i marka. Bruk spett ved behov. Det er gjerne tilstrekkelig å bankepålene ned med stein en finner langs ruten eller ved å bruke en annen påle å slå dem ned med.Dersom det går husdyr der du merker med påler kan det være lurt å sette disse nære trær ellerstørre steiner for å unngå at de bruks til «kløstokker» og dermed rives ned.For ytterligere informasjon om merking med påler, punkt og varder vises det til merkeinstruks forprosjekt «Opplev Dalane», Dalane friluftsråd, 2000.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 33
  • 35. VEDLEGG 4: Vurdering av tiltakPLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 34
  • 36. VEDLEGG 5: KartAlle innspillene har i dette vedlegget blitt tegnet inn på kart. Det er viktig å presisere at disse kartenekun er tenkt som illustrasjon. Alle kartene er tegnet for frihånd, og det er ikke tatt hensyn tileiendomsgrenser. Det foreligger heller ingen muntlige eller skriftlige avtaler med grunneier for noenav foreslåtte prosjektene.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 35
  • 37. PROSJEKT 1: SIREKROKLØYPA Område: Ådneram/Suleskar Prosjekttype: Tursti/turløypeDenne løypen fungerer i dag som skiløype, men ønskes bedre planert for helårsbruk. Stikkrenner,drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 36
  • 38. PROSJEKT 2: FLATSTØLDALEN RETUR Område: Ådneram/Suleskar Prosjekttype: Tursti/turløypeDenne løypen fungerer i dag som skiløype, men ønskes bedre planert for helårsbruk. Stikkrenner,drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene, i tilleggtil bro over Flatstølåni. Løypen følger gammel sti.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 37
  • 39. PROSJEKT 3: NY FORBINDELSE BERGETJØDN (SIREKROKLØYPA) Område: Ådneram/Suleskar Prosjekttype: Turvei/TurløypeOmlegging av Sirekrokløypa (skiløype) til å gå utenom skitrekket, slik at en får en turveiforbindelse tilBergetjødn sommerstid.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 38
  • 40. PROSJEKT 4: BROPROSJEKT ÅDNERAM Område: Ådneram/Suleskar Prosjekttype: BroBro over elv og bekk på Ådneram slik at en lettere kommer ut på Sirekrokløypa (tursti/turløype). Evt.utlegging av stokker/klopper over myrområdet.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 39
  • 41. PROSJEKT 5: JONSDALSLØYPA Område: Ådneram/Suleskar Prosjekttype: TurstiRydding, skilting/merking og oppsett av påler fra Suleskar til Flatstøldalen. Sti finnes ikke fra før.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 40
  • 42. PROSJEKT 6: STRONDEFJEDLE Område: Ådneram/Suleskar Prosjekttype: TurstiRydding, skilting/merking og oppsett av påler fra Suleskar opp til Strondefjedle. Sti finnes ikke fra før.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 41
  • 43. PROSJEKT 7: FIDJELAND-JOGLEDALEN (Steinbu) Område: Fidjeland Prosjekttype: TurstiRydding, skilting/merking og oppsett av påler fra Sirdal Høyfjellshotell til Steinbu lang tidligeremerket sti på nordsiden av Jogla.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 42
  • 44. PROSJEKT 8: HILLEKNUTEN RUNDT Område: Fidjeland Prosjekttype: TurstiRydding, skilting/merking og oppsett av påler fra Fidjeland skitrekk til Hilleknuten viaSandtjødndalen/Gunnarskvæv med retur på nordsiden av Jogla i Jogledalen.Stien er i dag merket til Hilleknuten, herfra finnes i dag vintermarkeringsstenger, men ingen god stifør en kommer til Jogledalen.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 43
  • 45. PROSJEKT 9: GAPAHUK HØNESTØL Område: Fidjeland Prosjekttype: GapahukØnske om oppsett av Gapahuk på flatt berg i nærheten av Hønestøl (Urdalsskaret). Prosjektet er ikkeønsket av grunneier grunnet beitedyr, og vil derfor ikke bli prioritert.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 44
  • 46. PROSJEKT 10: URDALSSKARET Område: Fidjeland Prosjekttype: Rydding (sprenging av stein) i turløype/turstiFor at denne turløypen skal fungere bedre er det behov for sprengning av større steinblokker spesieltmed tanke på bedre fremkommelighet tidlig i vintersesongen, eller i år med lite snø/mye vind.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 45
  • 47. PROSJEKT 11: TURVEI DEGODDEN-DEGEVEIEN INKL. BRO Område: Fidjeland Prosjekttype: Turvei, bro, turløypeFor å få sammenhengene turvei/gang- og sykkelsti fra Fidjeland til Sinnes Skole/G.P. er det ønske omturvei fra Degodden til Degeveien inkl. bro over Deg åni. Dette vil også være gunstig med tanke på åsikre fremkommeligheten i vinterløypen ved milde vintre. Grunneier på Kvæven ønsker ikke dettetiltaket, og prosjektet har derfor fått lav prioritet i denne omgang.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 46
  • 48. PROSJEKT 12: EVENTYRLØYPE KVÆVEN Område: Kvæven Prosjekttype: EventyrløypeEn eventyrløyper på Sirdal Fjellmuseum ville hatt stor stoppeffekt spesielt om sommeren(barnefamilier). Eksempel på eventyrløyper er: The Gruffalo Trail, Moors Valley Country Park and Forest. http://www.moors-valley.co.uk/En evt. Eventyrløype på Kvæven kan ha et «lokalt» tema f.eks. bundet opp mot et gammeltsagn eller lignende. En eventyrløype trenger ikke bli spesielt kostbar.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 47
  • 49. PROSJEKT 13: HAUGEN-KVÆVEN Område: Kvæven Prosjekttype: TurveiTurvei langs riksveien mellom Haugen og Kvæven. I dag finnes det allerede turvei på østsiden av Sira,dette prosjektet har derfor fått lav prioritet.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 48
  • 50. PROSJEKT 14: TURVEI KVÆVEN-HAUGEN Område: Kvæven Prosjekttype: Skilting av eksisterende turvei, broDagens turvei mellom Kvæven og Haugen bør skiltes bedre jfr. skiltmal foreslått i denne planen. Dettrengs to starttavler, en ved Haugen og en på Kvæven med kart og gradering av turen jfr. standardentil Innovativ Fjellturisme. I tillegg trengs ett par retningsvisende skilt. Broen over Sira må i tilleggoppgraderes.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 49
  • 51. PROSJEKT 15: DEGDAMMEN-APPELSINHAUGEN Område: Kvæven Prosjekttype: TurstiMerke og opparbeide sti. Her finnes ikke sti fra før.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 50
  • 52. PROSJEKT 16: STØLSTJØDN-RØSEKNUTEN Område: Sinnes/Haugen Prosjekttype: TurstiMerke sti fra Stølstjødn til Røseknuten, med avstikker til Røsefoten om vi klarer å finne denne(fotavtrykk av troll i fjell nær Røsetjødn). Det finnes i dag delvis god sti og varder til toppen avRøseknuten. Noen merkepåles trengs over myrområdet før Nyestøl, deretter kan en male på stein ogsette opp skilt på gamle vintermarkeringsstenger. Prosjektet bør ses i sammenheng med prosjekt 22.Stølstjødn-Storeknut.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 51
  • 53. PROSJEKT 17: STØLSTJØDN RUNDT Område: Sinnes/Haugen Prosjekttype: TurstiOpparbeide (gruse) sti på østsiden av Stølstjødn på Sinnes. I dag finnes delvis god smalasti ogturløype (vinter) på denne siden av vannet. På vestsiden finnes god kjerrevei/turvei, ingen tiltaktrengs her.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 52
  • 54. PROSJEKT 18: BRO OVER SIRA VED NESSETFOSSEN Område: Sinnes/Haugen Prosjekttype: BroprosjektProsjektet bro over Sira ved Nessetfossen er ett av de prosjektene i denne planen som blir mestetterspurt, spesielt med tanke på vinterløyper. Sirdalsutvalget har bevilget kr 200 000 til prosjektet itillegg til evt. utbygningsavtaler på begge sider av elven. Annen ekstern finansiering bør søkes. Broenbør ha bredde og bæreevne nok slik at det kan kjøres med tråkkemaskin om vinteren.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 53
  • 55. PROSJEKT 19: FORSBERGLØYPA (til Svåbergtjødn) Område: Sinnes/Haugen Prosjekttype: Turvei/turløypeDenne løypen fungerer i dag som skiløype, men ønskes bedre planert for helårsbruk. Stikkrenner,drenering, planering, rørlegging og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene. I dagfinnes god turvei fra Ålsheia til Vreistevrådet (Valevatn). Mulig området fra Kilen til Stølstjødn børlegges om i skråbakken slik at denne stigningen blir mindre bratt. Vinterløyper er i dag omlagt her.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 54
  • 56. PROSJEKT 20: HELLARLONI Område: Sinnes/Haugen Prosjekttype: Via Ferrata (klatresti)Ønske om ViaFerrata (klatresti) i området rundt Hellarloni på Haugen.Via Ferrata er et italiensk begrep og betyr ”jern vei” og er enkelt fortalt klatreruter som går påinstallasjoner i form av vaiere og bolter i bratt eller vertikalt terreng. Opprinnelig ble denneklatremetoden utviklet i Dolomittene under 1. verdenskrig for å hjelpe soldatene komme seg opp ogover bratte, utilgjengelig fjellområder. I dag er dette en meget populær klatreform som kan gjøres avså å si alle. Prosjektet ved Hellarloni vil være avhengig av en kommersiell aktør til å ta ansvar for etslikt tilbud. Prosjektet har fått lav prioritet.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 55
  • 57. PROSJEKT 21: HAUGEN-FIDJELAND Område: Sinnes/Haugen Prosjekttype: TurstiMerking av eksisterende sti (gammel ferdselsvei) mellom Haugen (bommen i Hønedalen) ogFidjeland. Utlegging av stolper/klopper over myrområdet, spesielt rundt Hønetjødn. Merking medpåler vil være nødvendig fra anleggsveien (der hvor stien starter) til Hønestøl (mye myr).PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 56
  • 58. PROSJEKT 22: STØLSTJØDN-STOREKNUT Område: Sinnes/Haugen Prosjekttype: TurstiMerke sti fra Stølstjødn til Storeknut. Prosjektet bør ses i sammenheng med merking til Røsenkuten(prosjekt 16). Det finnes i dag delvis god sti og varding til toppen av Storeknut.Noen merkepåles trengs over myrområdet før Nyestøl, deretter kan en male på stein og sette oppskilt på gamle vintermarkeringsstenger frem til varden på toppen.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 57
  • 59. PROSJEKT 23: TURVEI RUNDT SINNESVATNET Område: Sinnes/Haugen Prosjekttype: Turvei/turløypeOpparbeiding av turvei rundt Sinnesvatnet (sørsiden), med avstikker langs Nessetfossen. Turveien viltil dels følge vinterløypen, og bør ses i sammenheng med prosjekt 29. Turvei Fåråsen. Stikkrenner,drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene.Eksterne finansieringskilder bør søkes.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 58
  • 60. PROSJEKT 24: TURVEI LANGETJØDN-RIKSVEIEN Område: Sinnes/Haugen Prosjekttype: Turvei/turløypeOpparbeiding av turvei fra Langetjødn til riksveien. Turveien vil til dels følge vinterløypen.Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering og skilting/merking vil være hovedtiltakenePLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 59
  • 61. PROSJEKT 25: HØNEDALEN (Sesilåmitraséen) Område: Sinnes/Haugen Prosjekttype: TurstiMerke og opparbeide sti langs Sesilåmitrasèen som i dag er vinterløype. Klopper, merking med pålerog skilting vil være hovedtiltakene. Prosjektet bør ses i sammenheng med prosjekt 45. Nessedalen-Farskvæv-Sesilåmi rundløype.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 60
  • 62. PROSJEKT 26: HAUGEN-UTLØPET AV HØNA Område: Sinnes/Haugen Prosjekttype: TurveiOpparbeide turvei fra Haugen Camping til broen ved utløpet av Høna. I dag finnes det til delsgårdsvei på området, slik at prosjektet vil ikke være av de største/mest kostbare. Vinterløypen følgersamme trasèe.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 61
  • 63. PROSJEKT 27: GAPAHUK JUVKNUTEN Område: Sinnes/Haugen Prosjekttype: GapahukØnske om oppsett av Gapahuk på Juvknuten. Fin utsikt, og nærhet til både sommer- og vinterløyper.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 62
  • 64. PROSJEKT 28: SKARKELONI (HØNEDALEN-KVINEN) Område: Sinnes/Haugen Prosjekttype: TurstiMerking av delvis vardet sti fra Skarkeloni til Kvinen. Fra Rotledalstjødn følger løypen eksisterende stitil broen som går over bekken som renner ut fra Slåttekvævvatnet.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 63
  • 65. PROSJEKT 29: FÅRÅSEN (7 km) Område: Tjørhom Prosjekttype: Turvei/turløypeOpparbeiding av turvei rundt den eksistrenede 7 km skiløypen i Fåråsen. Prosjektet bør ses isammenheng med prosjekt 23. turvei rundt Sinnesvatnet, da de til dels følger samme traséen.Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil værehovedtiltakene.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 64
  • 66. PROSJEKT 30: FORLENGELSE TURVEI TJØRHOMFJELLET-SLETTEKVÆVEN Område: Tjørhom Prosjekttype: Turvei/turløypeOpparbeiding av turvei rundt Beinesvatnet til Slettekvæven. Denne turveien vil forbindeTjørhomfjellet med Slettekvæven/Sinnes, og vil kunne benyttes som skiløype om vinteren.Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil værehovedtiltakene.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 65
  • 67. PROSJEKT 31: ÅMLISTØLANE-BRENDEMYRANE Område: Tjørhom Prosjekttype: Turvei/turløypeOpparbeiding av turvei fra Åmlistølane til Brendemyrane. Turveien vil kunne benyttes som turløypeom vinteren. Dagens skiløype i dette området er svært bratt og dårlig. Stikkrenner, drenering,rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 66
  • 68. PROSJEKT 32: GANGBRO OVER SIRA FRA SAGENESET Område: Tjørhom Prosjekttype: GangbroØnske om gangbro (stål) over Sira fra Sageneset via Holmen, til sti/turvei ved Orreknuten. Broen vilforbinde Sageneset med sommer- og vinterturløypenettet på en bedre måte.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 67
  • 69. PROSJEKT 33: REKKVERK OVER BRO V/TJØRHOMVATNET (SIRA) Område: Tjørhom Prosjekttype: RekkverkBroen over Sira ved utløpet til Tjørhomvatnet benyttes både sommer og vinter (skiløype), og erspesielt farlig for uerfarne skiløpere i det det ikke finnes sikringer på sidene. Det er ofte storvannføring i elven, spesielt på våren, og skiløypen på denne tiden er gjerne ennforhøyet isklump midtpå broen som det er lett å miste styringen på. Ett evt. rekkverk må ta hensyn til at tråkkemaskinerfremdeles må kunne komme over, samt evt. flom.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 68
  • 70. PROSJEKT 34: ORREKNUTEN Område: Tjørhom Prosjekttype: Turvei/turløypeOpparbeiding av en bedre turvei rundt Orreknuten. I dag finnes her kjerrevei og sti (over dyrketmark) som man lett kan ta seg frem på til fots og på ski om vinteren. En oppgradering av kjerreveientil turvei ville muliggjort sykler, barnevogner m.m. å komme frem, samt knytte seg opp mot andreturveier i området.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 69
  • 71. PROSJEKT 35: TURSTI RUNDT TJØRHOMVATNET Område: Tjørhom Prosjekttype: TurstiOpparbeidelse av tursti rundt Tjørhomvatnet. Det vil være ett utfordrerne prosjekt spesielt i områdetrundt Sira (bratt terreng). For å slippe å bygge bro, vil dammen ved Handeland være naturlig åbenytte seg av. Prosjektet er ikke ønsket av grenden, og har derfor fått lav prioritet.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 70
  • 72. PROSJEKT 36: LYSLØYPA Område: Tjørhom Prosjekttype: Turvei/turløypeOpparbeidelse av turvei i lysløypa på Tjørhom. I dag finnes her skiløype, men om sommeren er hermye myr og svært vått. Løypen fra barnehagen til skytebanen er i dag asfaltert, og trenger kun årepareres litt. Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vilvære hovedtiltakene i resten av løypen.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 71
  • 73. PROSJEKT 37: ØYSTEINSHEDLAR Område: Tjørhom Prosjekttype: TurstiOpparbeidelse av tursti fra Tjørhom kraftstasjon til Øysteinshedlar. I dag finnes her noe sti, men nærhelleren er det mye løs ur som kan være krevende spesielt for små barn (barnehagen). Skilting (inkl.informasjon), merking og rydding vil være hovedtiltakene.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 72
  • 74. PROSJEKT 38: SALOMONSVEI Område: Nesset/Solheim/Donsen Prosjekttype: TurstiOpparbeidelse av tursti langs Salomonsvei. Her finnes ikke sti i dag. Prosjektet har fått lav prioritet.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 73
  • 75. PROSJEKT 39: KVINEN-HAUGEN Område: Nesset/Solheim/Donsen Prosjekttype: TurstiMerking av eksisterende sti (gammel ferdselsvei) mellom Kvinen og Haugen. Utlegging avstolper/klopper over myrområder, spesielt nær kraftlinjen. Merking, skilting og rydding vil værehovedtiltakene.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 74
  • 76. PROSJEKT 40: FISKEBUDALEN Område: Nesset/Solheim/Donsen Prosjekttype: Tursti/belysning/turløypeOpparbeiding av tursti i Fiskebudalen. I dag finnes her skiløype (ikke sti), men det er bløtt å ta segfrem her om sommeren. Ved opparbeidelse av tursti bør en også bygge stikkrenner, drenere,rørlegge for vinterbruk. Belysning er også fremmet som et forslag i denne løypen. Skilting og merkingvil også inngå i prosjektet.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 75
  • 77. PROSJEKT 41: DONSEN-KVINEN Område: Nesset/Solheim/Donsen Prosjekttype: Tursti/turvei/turløypeUtlegging av stolper/klopper for å oppgradere denne DNT løypen til Kvinen. Merking av løypen (rødT) vil DNT sør være ansvarlig for. Opparbeidelse av en turvei inn er også ønsket, men dette kankomme i annen omgang. Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering vil da være hovedtiltakene.Turveien bør da ses i sammenheng med dagens skiløype.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 76
  • 78. PROSJEKT 42: KVINEN-SALMELID Område: Nesset/Solheim/Donsen Prosjekttype: TurstiMerking av eksisterende sti (gammel ferdselsvei) mellom Kvinen og Salmelid. Merking, skilting ogrydding vil være hovedtiltakene. Partiene fra Turstistasjonen til Kvitjødn samt arm av Badstogfloni østfor Godfarknutane er etter oppdemningen av fjorden krevende partier og krever mye rydding.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 77
  • 79. PROSJEKT 43: RESTAURERE SOLHEIMSBRUA Område: Nesset/Solheim/Donsen Prosjekttype: BroprosjektRestaurering av Solheimsbrua (gammel steinbru) over Sira mellom Sageneset og Orreknuten.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 78
  • 80. PROSJEKT 44: LØJEDALEN (DONSEN-AUSDALSDALEN) Område: Nesset/Solheim/Donsen Prosjekttype: TurstiOpparbeiding av sti gjennom Løjedalen til sti i Ausdalsdalen (gammel kløvvei). Merking, skilting,utlegging av stolper/klopper vil være hovedtiltakene i Løjedalen, her finnes ikke sti fra før IAusdalsdalen vil en komme inn på den gamle kløvveien, og rundt Vardetjødn finnes det i dag flottopparbeidet vei/planker mellom hyttene.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 79
  • 81. PROSJEKT 45: NESSETDALEN-FARSKVÆV-SESILÅMI Område: Nesset/Solheim/Donsen Prosjekttype: Tursti evt. turvei/turløypeRydding og merking av eksisterende sti i Nessedalen, samt opparbeiding av sti gjennom Farskvæv og iSesilåmitrasseen. Utlegging av klopper. Bør ses i sammenheng med prosjekt 25. Sesilåmitrasseen.Evt. opparbeidelse av tursti kan komme på et senere tidspunkt. I dag finnes det skiløype rundt denneløypen.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 80
  • 82. PROSJEKT 46: RAUDÅKNUTEN Område: Nesset/Solheim/Donsen Prosjekttype: TurstiOpparbeiding av tursti til Raudåknuten. Her finnes ikke sti i dag. Merking, skilting og rydding vil værehovedtiltakene.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 81
  • 83. PROSJEKT 47: NEDRE OG ØVRE KLØVJEVEG AUSDALSDALEN Område: Ousdal Prosjekttype: TurstiRydding, merking og skilting av eksisterende stier i Ausdalsdalen. Utlegging av klopper over myrer.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 82
  • 84. PROSJEKT 48: SMOGEDALEN Område: Omlid/Eigeland/Dorga Prosjekttype: TurstiOpparbeiding av sti inn Smogedalen. Her finnes ikke sti fra før og det er vanskelig å ta seg frem.Rydding, merking og skilting vil være hovedtiltakene. Prosjektet har fått lav prioritet.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 83
  • 85. PROSJEKT 49: GRØNELI Område: Omlid/Eigeland/Dorga Prosjekttype: TurstiRydding, merking og skilting av eksistrenede sti mellom Dorga og Eigeland.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 84
  • 86. PROSJEKT 50: TVEITEN-OUSDAL Område: Omlid/Eigeland/Dorga Prosjekttype: Turvei, broRydding, merking og oppgradering av turvei langs den gamle kjerreveien på vestsiden av Sira mellomTveiten og Ousdal. Bygging av ny bro over Skredåni.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 85
  • 87. PROSJEKT 51: RYDDALI Område: Omlid/Eigeland/Dorga Prosjekttype: TurveiRydding, merking og oppgradering av turvei langs den gamle kjerreveien mellom Dorgefoss ogHandeland. Rasteplassen ved Dorgefoss er spesielt mye besøkt i sommersesongen.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 86
  • 88. PROSJEKT 52: HAVSYNSKNUTEN-MIDTSTØL Område: Lindeland Prosjekttype: TurstiRydding, merking og skilting av tursti fra Havsynsknuten til Midtstøl (tynn strek på kartet). Stien fraLindeland til Havsynsknuten er i dag merket, og med videre merking via Midtstøl vil en få en finrundløype. Det første stykket fra Havsynsknuten og ned til 736 meter vil kreve merkepåler. Deretterkommer en inn på tidligere merket sti via Midtstøl.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 87
  • 89. PROSJEKT 53: HEST Område: Lindeland Prosjekttype: TurstiOpparbeiding, rydding, merking og skilting av tursti fra Elvi til fjelltoppen Hest på Lindeland.Prosjektet vil være krevende da det går i bratt og ulendt terreng, men utsikten fra toppen erstorslått.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 88
  • 90. PROSJEKT 54: BJØRNØY Område: Tjomlid Prosjekttype: Tursti, broOpparbeiding, rydding, merking og skilting av tursti fra Tjomlid til Bjørnøy, inkl. bygging av bro over tiløya.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 89
  • 91. PROSJEKT 55: TJOMLID-BRUHØL Område: Tjomlid Prosjekttype: Tursti, broOpparbeiding, rydding, merking og skilting av tursti fra Tjomlid til Bruhøl, inkl. bygging av bro overSira.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 90
  • 92. PROSJEKT 56: TRODLEDALSVEIEN INKL. BJØRNDALEN Område: Tjomlid (Tonstad) Prosjekttype: TurstiRydding, merking og skilting av eksisterende sti fra Fintlandsmonan til skogsvei fra Tjomlid. Videreopparbeiding, rydding, merking (påler) og skilting av tursti ned Bjørndalen til skogsveien her.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 91
  • 93. PROSJEKT 57: GAMMEL STØLSVEI TONSTADLI-TONSTADTIPPEN Område: Tonstad Prosjekttype: TurveiRydding, merking og skilting og oppgradering av den gamle stølsveien mellom Tonstadli ogTonstadtippen.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 92
  • 94. PROSJEKT 58: TONSTAD-KLOVSTEINEN-OVEDAL Område: Tonstad Prosjekttype: TurstiRydding, merking og skilting av vardet sti fra Tonstad via Klovsteinen og de gamle Ovedals gruvene tilOvedal. Steinlegging av den første stigningen vil være nødvendig. Deretter noen merkepåler ogstolper/klopper over myrområde. Slettehei er stort sett tørr, og merking på stein/varding ertilstrekkelig.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 93
  • 95. PROSJEKT 59: MARITSHEI Område: Tonstad Prosjekttype: TurstiRydding, merking og skilting av sti fra Feed skiarena til Maritshei langs televerkets refleksmerketløype evt. via Stølsdalen. Foreløpig foreligger ikke grunneiertillatelse (Opplysningsvesenets fond), dastien ligger i et nylig vernet barskogreservat og evt. tillatelse må godkjennes av fylkesmannen.Prosjektet har av denne grunn fått lav prioritet.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 94
  • 96. PROSJEKT 60: TURVEI FEED-KULI Område: Tonstad Prosjekttype: Turvei, turløypeForslag om opparbeidelse og oppgradering av turvei mellom Feed skiarena og til start påanleggsveien til Kuli. Forslagsstiller har per i dag ikke foreslått en bestemt trassè for denne turveien.På sikt kan en se for seg en skiløype langs denne turveien.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 95
  • 97. PROSJEKT 61: FRILUFTEN-KLOVSTEINEN Område: Tonstad Prosjekttype: TurstiMerking, rydding og skilting av vardet sti fra Friluften til Klovsteinen.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 96
  • 98. PROSJEKT 62: STAKKHOMFJELLET Område: Tonstad Prosjekttype: TurstiRydding, merking og skilting av eksisterende sti.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 97
  • 99. PROSJEKT 63: BERGEHEI Område: Josdal Prosjekttype: TurstiMerking, rydding og skilting av sti fra Josdal til Bergehei. Fra Josdalstippen til Mågeskaret er det godvei. Deretter god sti til enden Mågevatnan. Påler vil være nødvendig over myrområdet langs elvensom renner ut av Mågevatnan til Budalsrinnen. Merking på fjell samt retningsvisende skilt ertilstrekkelig nærmere toppen.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 98
  • 100. PROSJEKT 64: OVEDALSVATNET RUNDT Område: Haughom/Øksendal/Ovedal Prosjekttype: TurstiOpparbeiding, merking og rydding av sti på østsiden av Ovedalsvatnet. Utlegging av klopper overmyr.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 99
  • 101. PROSJEKT 65: ØKSENDALSKLEIVA Område: Haughom/Øksendal/Ovedal Prosjekttype: TurstiRydding, merking og vedlikehold av tidligere merket sti opp Øksendalskleiva til parkeringsplassen oppforbi Listøl.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 100
  • 102. PROSJEKT 66: GRUBBEHEI Område: Haughom/Øksendal/Ovedal Prosjekttype: TurstiVarding, merking, rydding og skilting av sti over Grubbehei fra Ovedalsgruvene til den gamlepostveien. Her eksisterer det ikke sti fra før, varding og maling over toppen vil være tilstrekkelig, itillegg til merkepåler i nedstigningen (skogsområder) til den gamle postveien. Stien vil by på fin utsiktover Sirdalsvatnet.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 101
  • 103. PROSJEKT 67: POSTVEIEN Område: Haughom/Øksendal/Ovedal Prosjekttype: TurstiMerking, rydding og skilting av tidligere merket sti fra Øksendal til Tonstad (den gamle postveien).Avstikker til Sødebergto under Husefjell på Øksendal. Dette er en stein som ser ut som en kirke.PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 102