Energiutredning Utsira 2009 Pdf

Energiutredning 2009 Utsira kommune

Energiutredning Utsira kommune 2009 Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Etter revisjon i 2008 er dette endret til annet hvert år. Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har arbeidet med å utarbeide energiutredningen for Utsira kommune. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning. Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og mer bruk av alternative energiløsninger. For at utredningen skal være lett å finne frem i, og rask komme til hovedpunktene, er det valgt å legge mye interessant bakgrunnstoff og informasjon vedrørende energi som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapittelet i utredningen er kapittel 4, hvor vi ser på fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter. Her er stikkordene å sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen, reduksjon av energibruk, bruk av alternativ energi, samt samhandling mellom kommunen og energiaktører. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen og andre interesserte inviteres. På dette møte skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen presenteres og diskuteres Energiutredningen skal oppdateres hvert 2. år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet. Hvert annet år inviteres det til et åpent møte hvor energisituasjonen diskuteres. På denne måten sikres en god kontakt mellom alle aktører som kommer i berøring med energispørsmål og bruk av energi i kommunen. Side 2 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Sammendrag Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetning i kommunen med statistikk for produksjon og stasjonær bruk av energi. Videre skal utredningen inneholde en informasjon av forventet stasjonær energietterspørsel, og den skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen. Det er forsøkt å etablere en ”nåtilstand” vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet. Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det utarbeidet en prognose for årene frem til 2020. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres. Energibruk og utvikling Forbruk av elektrisk kraft i kommunen var i 2007 på 3,36 GWh. Det totale energibruket var på 4,13 GWh. Forbruket av elektrisitet har dermed sunket med 22,9 % fra 2000 til 2007, mens den totale energibruken i kommunen har hatt en nedgang på 15,5 % i samme periode. I 2006 var forbruket av elektrisitet på 3,38 GWh. Med de prognoser for befolkningsutvikling som SSB har satt, vil det totale energibruket i 2020 være på 3,99 GWh, av dette vil 3,25 GWh være forbruk av elektrisitet. Det er flere forhold som påvirker fremtidig energibruk og tallene er derfor usikre. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen: Utfordringer: • En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er det faktum at vi i alt for stor grad anvender elektrisk kraft til oppvarming, vi er lite energifleksibel. Energiutredningen vil være med å stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder. • Energifondet utgjorde i 2008, 723 millioner kroner. I tillegg ble det for 2008 for første gang tilført midler til energifondet fra avkastningen av grunnfondet tilsvarende 399 millioner kroner. Skal kommunen få tildelt deler av Energifondet, må den ta initiativ til å utarbeide gode prosjekter som Enova vil gi støtte til. De kommunene som forholder seg passive på dette området, får heller ikke ta del i Energifondet, som blant annet blir innbetalt gjennom strømregningen vår. Sikre strømforsyning og ny kraftproduksjon: • Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Flaskehalsen i dagens distribusjonsnett ligger i sjøkabelen ut til kommunen. Ved feil på sjøkabelen må strømforsyningen sikres med å plassere et mobilt aggregat på Utsira. • Beregninger for vindkraft-hydrogen prosjektet på Utsira viser at man i teorien kan dekke dagens energibehov i kommunen med 2 x 600 kW vindmøller og et hydrogensystem som produserer elektrisitet i brenselceller. I praksis vil en være avhengig av tradisjonell strømforsyning i uoverskuelig framtid • Utsira Offshore vindpark - Sway – prosjektet, er et satsingsprosjekt på hav-vindmøller fra Lyse. Den meldte vindparken har en total installert effekt på drøyt 300 megawatt (MW), og vil produsere ca 1,2 TWh når den står ferdig. Utsira offshore vindpark planlegges konsesjonssøkt og utbygd i to faser. Første fase er en demonstrasjonspark på inntil fem vindturbiner og 25 MW sørøst for Utsira, som kan være i drift i 2012. På sikt kan det bli inntil 60 havmøller 4 mil vest av Utsira. Side 3 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 • Utsira vindpark er et vindkraftanlegget som Lyse har planlagt lokalisert både på land (4 stk ) og i havet nær land (2 stk) om lag 0,5-1 km øst for utsira. Anlegget har en total installert effekt med øvre grense på 36MW, og vil kunne produsere opp mot 130GWh. Anlegget vil etter planen stå ferdig i 2013. • Store deler av den nasjonale satsning på vindkraft og Hav-vindmøller vil foregå i havområdene rundt Utsira. Redusere forbruk av energi, ENØK-tiltak: • I tillegg til å fokusere på en omlegging til nye fornybare energikilder, må en satse på tiltak som gjør at forbruket av energi, både elektrisk og annen energi, reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig. Stikkord i denne sammenheng er å forsøke å stimulere til bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt og privat, samt effektive enøk- tiltak som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv. • Med bruk av erfaringstall fra Enova sitt bygningsnettverk vil det med enkle enøktiltak være mulig å oppnå en besparelse på ca 0,3 GWh på kort sikt, noe som tilsvarer 8% av elektrisitetsforbruket i kommunen. • Energimerking av bygninger er et EU-initiativ, og har som mål å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. I Norge, som i mange andre europeiske land, utgjør energibruken i bygg en stor del av landets totale energibruk, ca. 40%. I 2003 ble direktivet vedtatt innført i Norge. Implementeringen vil skje frem mot 2010, og frem til da pågår det et omfattende arbeid med å utforme både lovverket og den praktiske gjennomføringen av det. • Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å begrense energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange tilfelle veldig lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen. Både valg av teknologi og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på energibruket. Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål: • Utsira huser verdens første Vind- hydrogen anlegg og verdens 10 første Hydrogenhusstander. Utsira kommune ønsker å være et utstillingsvindu for alternativ energi og vi har de beste naturgitte forutsetninger for vind og bølgekraft på Sør-Vestlandet. • Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske fordeler skal være avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og nøytral vurdering av alternativene, hvor alle parameter blir med i beregningene. Det er mange eksempler på unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer. • Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for å installasjon slike anlegg i sine nybygg over en viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er et høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legge grunnlag for overgang til alternative varmeløsninger. I vurderingen må alle parameter tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk vurdering. • Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen på varme blir høy totalt sett. Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg, samt kontorbygg og forretningsbygg med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra investeringskostnadene på et høyt antall kWh. I slike tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme. • Det i dag ikke noe infrastruktur for fjernvarme i kommunen. For å utnytte spillvarmen fra hydrogenproduksjonsanlegget må det bygges et fjernvarmenett til de aktuelle brukere. Side 4 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 • For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Enova har et støtteprogram som yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon. • Tilgang på ved i kommunen er begrenset, forbruket vil likevel øke noe ved høye kraftpriser. • Bruken av propangass i kommunen forventes å øke noe, spesielt i boligsektoren. Flere og flere får øynene opp for de bruksområdene som gass har i husholdninger, og markedsføringen av gasskomfyrer, peiser, kjeler osv som blir lansert i forbindelse med bruk av naturgass, vil også påvirke salg av propan. • Det er noe spillvarme tilgjengelig i kommunen, fra fryseri, og ifra det nye hydrogenproduksjons anlegget. Både kommunesenteret Siratun og et planlagt turistbygg har muligheter for å benytte denne spillvarmen. Mengden spillvarme fra hydrogenproduksjonen er imidlertid begrenset, og er kun tilgjengelig når hydrogenproduksjonen foregår. Andre bruksområder for spillvarme kan være ny næring som akvakultur og veksthus. • Økt satsing på varmepumper i privatboliger vil være gunstig ved at man kan spare elektrisitet til oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er den siste tida blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet, og ikke alle av disse trenger nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av varmepumpe, komforten både sommer og vinter blir bedre, men oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør installere. • Nærhet til sjø gjør også at næringslivet og kommunen kan satse på større og mindre varmepumper i sjøvann, for å ta opp varme derifra. Sjøvann har et relativ høyt og stabilt temperaturnivå, og varmekapasiteten er 4 ganger så høy som for luft. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg. Lønnsomhetsberegninger må foretas i hvert enkelt tilfelle. Samspill mellom kommune og energiaktører: • Det er svært viktig med et godt samspill mellom de ulike energiaktørene og kommunen ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på energiløsninger og bruk. En slik samhandlingen mellom de ulike instanser kan skje gjennom de årlige lokale energiutredningsmøtene, som skal avholdes annet hvert år, og resultatene kan gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunen eller energiaktørene. Side 5 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 INNHOLD DEL 1 ENERGIUTREDNING FORORD................................................................................................................................................................................ 2 SAMMENDRAG ................................................................................................................................................................... 3 1 INNLEDNING.............................................................................................................................................................. 7 1.1 BAKGRUNN............................................................................................................................................................ 7 1.2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSARBEIDET .............................................................................................................. 8 1.3 SAMORDNING MED REGIONAL KRAFTSYSTEMUTREDNING ..................................................................................... 9 1.4 MÅLSETTING MED ENERGIUTREDNING .................................................................................................................. 9 1.5 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET ...................................................................................................... 9 2 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM .............................................................................. 10 2.1 KORT OM UTSIRA KOMMUNE............................................................................................................................... 10 2.2 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI .............................................................................................................................. 13 2.3 STASJONÆRT ENERGIBRUK .................................................................................................................................. 14 2.4 LOKAL ENERGIPRODUKSJON ................................................................................................................................ 17 2.5 OMFANG AV VANNBÅREN VARME/ KJELER I EKSISTERENDE BEBYGGELSE ........................................................... 17 2.6 OMFANGET AV BOENHETER MED MULIGHET FOR VEDFYRING.............................................................................. 18 2.7 OMFANGET AV FJERNVARME ............................................................................................................................... 18 2.8 OMFANGET AV GASS............................................................................................................................................ 18 3 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUKEN I UTSIRA KOMMUNE FREM MOT 2020 .............. 19 4 FREMTIDIG ENERGILØSNINGER, UTFORDRINGER OG MULIGHETER ............................................... 20 4.1 SIKRE KAPASITET I OVERFØRING AV ENERGI TIL OG I KOMMUNEN/LOKAL PRODUKSJON ..................................... 20 4.1.1 Kapasitet i levering av elektrisk kraft ............................................................................................................ 20 4.1.2 Vindkraft ........................................................................................................................................................ 20 4.1.3 Småkraftverk .................................................................................................................................................. 22 4.1.4 Andre alternativer.......................................................................................................................................... 22 4.2 REDUKSJON I ENERGIBRUK, ENØKTILTAK ........................................................................................................... 22 4.3 ERSTATNING AV ELEKTRISITET MED ALTERNATIV ENERGI .................................................................................. 26 4.3.1 Generelt ......................................................................................................................................................... 26 4.3.2 Energifleksible løsninger ............................................................................................................................... 27 4.3.3 Fjernvarme / nærvarme ................................................................................................................................. 28 4.3.4 Spillvarme ...................................................................................................................................................... 29 4.3.5 Varmepumper................................................................................................................................................. 29 4.3.6 Bioenergi........................................................................................................................................................ 30 4.3.7 Naturgass ....................................................................................................................................................... 31 4.3.8 Avfall.............................................................................................................................................................. 31 4.3.9 Solvarme ........................................................................................................................................................ 31 4.4 SAMHANDLING MELLOM KOMMUNEN OG ENERGIAKTØRER ................................................................................. 32 5 REFERANSER........................................................................................................................................................... 33 6 DEL 2 VEDLEGG OG INFORMASJON............................................................................................................... 34 6.1 ORDFORKLARINGER ............................................................................................................................................ 35 6.2 ENHETER, OMREGNINGSFAKTORER OG TEORETISK ENERGIINNHOLD I BRENSLER ................................................ 38 6.3 TABELL MED STATISTIKK FOR ENERGIBRUK, FORDELT PÅ ULIKE BRUKERGRUPPER OG ENERGIBÆRERE .............. 39 6.4 TABELL OVER FORVENTET UTVIKLING I ENERGIBRUK ......................................................................................... 41 6.5 KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER .................................................................................................................... 42 6.6 KOMMUNENS ROLLE OG MULIGHETER I ENERGIPLANARBEIDET........................................................................... 56 6.7 LOVBESTEMMELSER KOMMUNENE FORVALTER SOM HAR KONSEKVENSER INNEN ENERGI. ................................. 58 6.8 ENERGIPROSJEKTER I NORD ROGALAND OG SUNNHORDLAND ............................................................................ 62 6.9 NORGES ENERGISITUASJON ................................................................................................................................. 63 6.10 TABELLER FRA ENOVAS BYGGSTATISTIKK 2007 ................................................................................................. 68 Side 6 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I henhold til energiloven § 5B-1 plikter alle som har anleggs -, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning skulle foreligge innen 1. januar 2005, og utredningen skal deretter oppdateres hvert annet år. Energipolitiske mål I Stortingsmelding 29 1998/99 (energimeldingen) er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisitet, stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder. I energimeldingen er det satt følgende konkrete mål det skal jobbes mot: • Avgrense energibruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv. • Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig, basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen 2010. • Bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen 2010. • Øke bruk av naturgass innenlands. • Redusere bruk av mineralolje til oppvarming med 25 % (4 TWh) Målene søkes oppnådd blant annet gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål. Formell forankring Den formelle forankringen for den lokale energiutredningen er vist i figur 1.1 Energiloven Forskrift til energiloven Forskrift om energiutredninger Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger Figur 1.1 Forankring til Lokal energiutredning. Kilde NVE Side 7 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 1.2 Beskrivelse av utredningsarbeidet Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har arbeidet med å utarbeide energiutredningen for Utsira kommune. Under selve oppstarten av utredningen, ble det lagt opp til informasjonsmøter med lokale energiaktører og kommune om bakgrunn og formål med lovpålagt energiutredninger. På denne måten ble det lagt opp til dialog og lokalt engasjement. Det er forsøkt å etablere en ”nåtilstand” vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet. Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det utarbeidet en prognose for årene frem til 2020. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m. I prosessen med å utarbeide energiutredningen, har det vært løpende kontakt med netteier, kommuneadministrasjon og noen av industribedriftene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å informere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres. Selve prosessen med å utrede en Lokal energiutredning for kommunen er forsøkt vist i figur 1.2. Prosess i utredningsarbeidet OMRÅDEKONSESJONÆR Utarbeidelse av lokale energioversikter Oppstart Gir innspill og utredning tilbake- Andre meldinger Etablere ”nåtilstand”, aktører utarbeide prognoser Fjernvarme- konsesjonærer Beskrive Utbyggere alternative energiløsninger Byggeiere Anleggs- konsesjonærer Leverandører Offentliggjøring Kommune Offentlig møte Figur 1.2 Skisse som viser prosessen med utarbeidelse av lokale energiutredninger. Kilde NVE Side 8 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 1.3 Samordning med regional kraftsystemutredning Forskrift om energiutredninger legger opp til en todeling av utredningsarbeidet. Lokale energiutredninger skal utarbeides av områdekonsesjonærer (nettselskaper) for hver kommune. Kraftsystemutredninger skal gjennomføres av anleggskonsesjonærer og koordineres av utpekte utredningsansvarlige konsesjonærer innenfor gitte geografiske områder (regioner). Kraftsystemutredningen skal beskrive dagens kraftnett, framtidige overføringsforhold, samt forventede tiltak og investeringer. Den lokale energiutredningen vil i første rekke fokusere på lokale varmeløsninger. Endring i etterspørsel etter elektrisitet som en følge av introduksjon av alternative oppvaringsløsninger kan være en viktig informasjon for den som er ansvarlig for planlegging av overliggende nett. 1.4 Målsetting med energiutredning Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredning skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom den lokale energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredningen skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide en lokale energiutredning, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommunen og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle. 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data fra netteier i kommune samt statistikk fra Statistisk Sentral Byrå (SSB). Der hvor tall ikke har forekommet er tall blitt stipulert ut fra tendenser. Forbruket er korrigert for variasjoner i utetemperaturer. (Graddagskorrigert) Korrigeringen er gjort for de andelene av forbruket som antas temperaturavhengig. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning. Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og mer bruk av alternative energiløsninger. Det er ikke tallsatt hvor mye de enkelte alternative energiløsninger utgjør, men kun påpekt hvilke alternativer som kan være aktuelle, og gjerne generelt potensial på landsbasis. For Enøk potensialet er dette antatt med bakgrunn i landsdekkende erfaringer med slike tiltak. Side 9 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 2 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 2.1 Kort om Utsira kommune Utsira kommune er en øy-kommune som ligger ute i Nordsjøen 18 km vest for Karmøy. Utsira er befolkningsmessig landets minste kommune med 214 innbyggere pr. 1.1.2009. Det vesle øyriket består av en hovedøy og noen små holmer, med et totalareal på 6,2 km2. Kommunen er kjent internasjonalt for sitt rike fugleliv. Hele 302 ulike arter er registrert her. Utsira ble i 1924 utskilt som egen kommune fra daværende Torvstad kommune. I 1926 fikk øya et kommunestyre med 11 kvinner og 1 mann, og med det landets første kvinnelige ordfører. Det er daglig båtforbindelse til Haugesund. Overfarten tar vel 60 minutter. Siratun er kommunesenteret. Det ligger midt på øya og rommer kommuneadministrasjon, sykehjem, bibliotek, musikkskole, idrettshall og svømmehall. Det er totalt ca. 8 kilometer vei på Utsira. Men tross beskjeden veilengde er det omtrent 50 biler på øya. Næringsgrunnlaget har gjennom alle år vært fiske og jordbruk. Ellers lever befolkningen av sjøfart/olje, handelsvirksomhet, kommunal- og statlig virksomhet. Utsira kommune er den største arbeidsgiveren i kommunen. Arbeidsledigheten i kommunen var på 0 % ved utgangen av februar 2009. Utvikling og fremskrivning i folketall er vist i figur 2.1. Figur 2.3 viser hvordan de sysselsatte i kommunen var fordelt på ulike sektorer i 2002. Utsira huser verdens første Vind- hydrogen anlegg og verdens 10 første Hydrogenhusstander. Utsira kommune ønsker å være et utstillingsvindu for alternativ energi og vi har de beste naturgitte forutsetninger for vind og bølgekraft på Sør-Vestlandet. Metrologiske data for kommunen: Temperaturnormal (årsmiddel) 7,4 °C Nedbørsnormal 1165 mm / år Side 10 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030 Figur 2.1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Kilde SSB Figur 2.2 Parti fra Utsira, med vindmøllene i bakgrunnen. Side 11 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Sysselsatte fordelt på sektorer 2002 Industri og Bygg- og bergverksdrift anleggsvirksomhet Helse og sosial 12 % 4% 21 % Kraft- og vannforsyning 0% Undervisning Varehandel, hotell og 10 % restaurant 6% Transport, lager og telekommunikasjon Jordbruk, skogbruk, fisk 17 % og fangst 13 % Bank, finansiering, eiendom Offentlig administrasjon: 0% Forretningsmessig forsvar tjenesteyting 9% 8% Figur 2.3 Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer i 2002. Kilde: SSB Type bebyggelse i kommunen: Tabell 2.1 viser en oversikt over hvilken type bebyggelse som finnes i kommunen, og antall boenheter som er bygd i ulike perioder. Type bebyggelse i kommunen Bygningstype Antall boenheter Frittliggende enebolig, våningshus 82 Rekkehus, terrassehus, vertikal tomannsbolig 3 Horisontaldelt tomannsbolig 4 Blokk, leiegård, boligbygg med 3 etasjer eller mer 3 Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger 2 TOTALT 94 Byggeår for boenhetene i kommunen Byggeår Antall boenheter før 1900 17 1901-1921 8 1921-1940 8 1941-1945 0 1946-1960 14 1961-1970 14 1971-1980 9 1981-1990 18 1991-2001 6 TOTALT 94 Tabell 2.1 Oversikt type bygg og byggeår for boenhetene i kommunen. Kilde: SSB Side 12 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 2.2 Infrastruktur for energi Dagens infrastruktur for energi er bygd opp rundt distribusjon av elektrisk kraft. Hovedtilførselen til kommunen av elektrisk kraft finner sted over en 22 kV sjøkabel fra Karmøy. Nordøst på Utsira (Austrheim) finnes også 2 vindmøller med 600 kW installert effekt hver. Både sjøkabelen og vindmøllene er tilknyttet nettet på Utsira på 22 kV spenningsnivå i Utsira koblingskiosk. Elektrisitet produsert av begge vindmøllene kan mates inn på 22 kV- spenningsnivå, i tillegg til at det er muligheter for at en av vindmøllene, i kombinasjon med et hydrogenanlegg, kan forsyne ca. 16 abonnenter med 50 kW uavhengig/separat fra øvrig nettforsyning. Ellers foregår distribusjonen av elektrisk kraft på øya via et 11 kV fordelingsnett nedtransformert fra 22 kV. Det høyspente fordelingsnettet består av kabel og luftnett. Haugaland Kraft eier og driver både nettet i kommunen i tillegg til sjøkabelen fra Karmøy, mens vindmøllene eies av Norsk Hydro. Hydrogendelen av vindkraftverket skulle etter planene vært demontert og fjernet i 2006, men vind- hydrogen prosjektet er nå blitt forlenget. Nedenfor er det tatt med noen nøkkeltall for disse distribusjonsanleggene Energileveringer og folketall: Overført energi til nettkunder (GWh) Folketall 2001 2008 2000 2008 4,16 3,36 256 215 Tabell 2.2 Elektrisk energi og folketall i kommunen. Høyspent ledning (km) Nettstasjoner Nettkunder Kabel Luftledning Antall Antall 4,9 (22 kV) 2,5 (11 kV) 17 17,5 (22 kV Sjøkabel) (Inkludert to til 218 1,9 (11 kV) transformering av spenning for vindmøllene) Tabell 2.3 Høyspente fordelingsanlegg og nettkunder ILE. ”ikke levert energi”: Tabell 2.4 viser en oversikt over ”ikke levert energi”, ILE, i forhold til ”levert energi”, LE, fra 2006 til 2008. Tabellen gjelder både driftforstyrrelser og planlagte utkoblinger. Levert energi (LE ) Ikke levert energi (ILE ) Årstall LE (GWh ) ILE i % av LE 2006 3,2 0,240 2007 3,2 0,339 2008 3,4 0,073 Tabell 2.4 Ikke levert energi, ILE, fra 2006 til 2002 i forhold til levert energi, LE(graddagskorrigert) Tabellen viser at total mengde Ikke levert energi til kunder tilknyttet nettet i kommunen utgjorde 0,240, 0,339 og 0,073 % av levert energi, i henholdsvis 2006, 2007 og 2008. Ikke levert energi til kunder i hele Haugaland kraft sitt nett i 2006, 2007 og 2008 var henholdsvis 0,018, 0,024 og 0,015 % av levert energi, og tilsvarende tall for hele landet var i 2008 0,014 %. Da nettet i kommunen består av noe luftnett, samt at øya ligger i et værhardt område og utrykning ved feil kan ta tid, ligger Utsira høyere mht Ikke levert energi enn gjennomsnittet for HK sitt nett (jf tabell 2.4 ). Side 13 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 2.3 Stasjonært energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål. Energibruket i Utsira kommune er i dag i hovedsak knyttet opp mot elektrisk energi. Det er innen offentlig sektor og privat industri en del som benytter olje- og gass som energibærer. Oversikt over energibruket i tabellform er vist i vedlegg 6.4. Kilde for data er SSB og Haugaland Kraft. Totalt energibruk i Utsira kommune Figur 2.4 viser energibruket (graddagskorrigert) for de ulike energibærerne i Utsira kommune fra år 2000 og frem til 2007. Totalforbruk fra ulike energiberarar i kommunen 5,00 4,50 2000 4,00 2001 3,50 2002 3,00 2003 GWh 2,50 2004 2,00 1,50 2005 1,00 2006 0,50 2007 0,00 El.kraft Biobrensel Gass Olje/parafin Figur2.4 Totalt energibruk i Utsira Kommune fra 2000 - 2007. Side 14 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Energibruk fordelt på ulike energibærere I Figur 2.5 fremkommer det totale energibruket i Utsira kommune, og viser at forbruket de siste årene har gått ned og er nå under 5 GWh. El kraft er den dominerende energibæreren. Forbruket av El kraft har også minket de siste årene og ligger nå årlig under 3,5 GWh. Energibruk i kommunen - fordelt på energiberarar 7 6 5 Gass 4 Olje/parafin GWh 3 Biobrensel El.kraft 2 1 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 2.5 Totalt energibruk i Utsira Kommune fra 2000-2007 Energibruk fordelt på ulike brukergrupper Fordeling av El kraft Figur 2.6 viser hvordan bruken av el kraft fordeles på de ulike brukergruppene Forbruk av Elektrisk kraft i Utsira kommune 2000 - 2007 5,0 4,5 4,0 3,5 Jord- og skogbruk 3,0 Industri GWh 2,5 Tjenesteyting 2,0 Private husholdninger 1,5 1,0 0,5 0,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 2.6: Fordeling av elkraft forbruket på ulike brukergrupper. Tallene er graddagskorrigert med tall fra værstasjonen i Utsira. Side 15 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Fordeling av andre energikilder Figur 2.7 viser hvordan bruken av fossilt brensel og bioenergi for stasjonære formål fordeles på de ulike brukergruppene. Energibruk fossil og bio - fordelt på brukergrupper 2,5 2,0 Private hushaldningar 1,5 Primær- næring GWh Tjenesteyting 1,0 Industri 0,5 0,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 2.7 Bruk av fossilt brensel og bioenergi fordelt på ulike brukergrupper Energibruk pr. innbygger Tabell 2.5 viser totalt energibruk pr innbygger i kommunen de siste årene, mens tabell 2.6 viser husholdningers energibruk pr. innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet. Totalt energibruk pr. innbygger (kWh/år) Årstall 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Snitt Antall innbyggere 256 232 233 224 215 213 209 214 Landet Energikilde 2001 Elektrisitet 17035 17642 16972 14803 15913 17272 16177 15712 17481 Olje/parafin 1717 1297 5100 2451 1544 1016 1130 1029 2346 Gass 0 432 0 0 0 0 0 0 264 Biobrensel 1717 1729 3245 3431 2573 2539 3391 2573 3181 TOTALT 20469 21100 25317 20684 20029 20826 20699 19314 23272 Tabell 2.5 Totalt energibruk pr. innbygger. Husholdningers energibruk pr. innbygger (kWh/år) Årstall 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Snitt Antall innbyggere 256 232 233 224 215 213 209 214 Landet Energikilde 2001 Elektrisitet 8672 8922 8670 7902 8698 9296 9393 9329 8046 Olje/parafin 429 865 927 980 1029 508 565 515 619 Gass 0 0 0 0 0 0 0 0 18 Biobrensel 1717 1729 3245 3431 2573 2539 3391 2573 1536 TOTALT 10818 11516 12842 12313 12300 12342 13350 12417 10219 Tabell 2.6 Husholdningers energibruk pr. innbygger. Kilde OED faktaheftet 2002. Side 16 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Energibruk i kommunale bygg Det finns ingen oversikt over energibruk i kommunale bygg i kommunen. 2.4 Lokal energiproduksjon Elektrisitetsproduksjon: • Vindkraft To vindmøller på 600 kW hver, planer om flere både på land og i havet rundt. • Hydrogenforbrenning i brenselceller Hydrogenproduksjon i elektrolysør. Hydrogenet blir omgjort til elektrisitet i brenselceller. • Småkraftverk Det er ingen mikro- eller minikraftverk i drift i kommunen i dag. NVE har utført ei kommunedelt ressurskartlegging for småkraftanlegg. Denne viser at det for Utsira kommune ikke er potensial for utbygging av slike kraftverk. Bioenergi Det er ingen forbrenningsanlegg med bio i drift i kommunen i dag. Vedrørende mulighet for vedforbruk, se tabell 2.9, og figur 2.2 og 2.3. 2.5 Omfang av vannbåren varme/ kjeler i eksisterende bebyggelse Energifleksibilitet er ett av stikkordene i myndighetenes energipolitikk. Målet er å redusere bruk av elektrisk kraft til oppvarmingsformål bl.a. gjennom økt bruk av vannbårne oppvarmingssystemer og flere fjernvarmeanlegg. Vannbårne systemer krever høyere investeringer enn annen energidistribusjon, men fordelen er energifleksibiliteten. En infrastruktur for vannbåren varme (fjernvarme) er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder, avfallsenergi og naturgass til oppvarming. Omfanget av eksisterende bebyggelse med vannbåren varme i form av kjeler og radiatorsystem eller vannbåren varme i gulv i kommunen forteller noe om hvor energifleksibel kommunen er i dag. Tabell 2.7 viser hvor mange boliger i kommunen som i dag har mulighet for vannbåren varme, enten via radiatorer eller gulvvarme. Tallene er hentet fra SSB, og fremkom under folketellingen i 2001. Antall boenheter med vannbåren varme i Utsira kommune Byggeår Vannbåren varme Boenheter totalt Vannbåren varme i % før 1900 1 17 5,9 1901-1921 0 8 0,0 1921-1940 0 8 0,0 1941-1945 0 0 0,0 1946-1960 0 14 0,0 1961-1970 0 14 0,0 1971-1980 0 9 0,0 1981-1990 0 18 0,0 1991-2001 0 6 0,0 TOTALT 1 94 1,1 Tabell 2.7 : Oversikt over vannbåren varme i Utsira kommune 2001. Kilde SSB Side 17 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Vannbåren varme er også i bruk i kommunehuset Siratun. Tabell 2.8 viser en oversikt over hvor mye energi dette anlegget utgjør. Forbruket kan frakobles etter nærmere avtale ved overføringsknapphet. Vannbåren varme / kjeler i næringsbygg i Utsira kommune Anlegg Årsforbruk (kWh) Utsira Kommune, Siratun 69 946 Tabell 2.8. Oversikt over anlegg som har vannbåren varme/ kjeler. 2.6 Omfanget av boenheter med mulighet for vedfyring Folketellingen til SSB i 2001 har kartlagt antall boenheter i Utsira Kommune med mulighet til å bruke vedfyring som oppvarmingsalternativ. Tabell 2.9 viser oversikt over dette fordelt på boenhetens byggeår. Forbruket av bioenergi utgjorde i 2007 ca 0,55 GWh. Antall boenheter med mulighet for bioenergi (vedfyring) i Utsira kommune Byggeår Bioenergi Boenheter totalt Bioenergi i % før 1900 12 17 70,6 1901-1921 7 8 87,5 1921-1940 8 8 100,0 1941-1945 0 0 0,0 1946-1960 11 14 78,6 1961-1970 6 14 42,9 1971-1980 5 9 55,6 1981-1990 14 18 77,8 1991-2001 5 6 83,3 TOTALT 68 94 72,3 Tabell 2.9 Omfang av boenheter med mulighet for vedfyring. Kilde SSB 2.7 Omfanget av fjernvarme I Utsira kommune er det i dag ikke etablert et fjernvarmenett. 2.8 Omfanget av gass I kommunen er det i dag ingen kunder av betydning som bruker gass, bortsett ifra propan til camping og hytteinstallasjoner. I 2007 utgjorde gassforbruket omtrent 0 GWh. Side 18 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 3 Forventet utvikling av energibruken i Utsira kommune frem mot 2020 Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av energibruk lokalt i årene som kommer. Noen av disse faktorene kan være: • Befolkningsutvikling • Strukturelle endringer i lokalt næringsliv • Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. • Endring i bebyggelse • Prisutvikling og holdninger til bruk av energi I dette kapittelet har vi forsøkt å skissere forventet utvikling av de ulike energibærerne i årene frem mot 2020. Den forventede utviklingen er basert på SSB sin prognose for befolkningsutvikling (alternativ MMMM, dvs. middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring.) Det er tatt utgangspunkt i forbruk og folketall for 2007, og forbruket innen husholdning, tjenesteytende sektor og primærnæring er justert opp hvert år etter antatt prosentvis årlig vekst i folketallet i kommunen for dette året (fram til 2009 er reel vekst i folketallet brukt som justeringsparameter). Forbruket innen industri er holdt uendret gjennom hele perioden. Siden tabellene i utredningen viser at husholdninger sitt el- og energiforbruk har utgjort en stor del av det totale forbruket i Utsira kommune de siste 7 åra, og forbruket i industrien i samme periode har vært nokså konstant og ligget svært lavt i forhold til totalforbruket av energi, kan en slik prognose virke fornuftig med mindre det skulle komme opp planar om eksempelvis store endringer i bosetting og næringsliv i kommunen (se faktorene over). Figur 3.1 viser hvordan den forventede utviklingen i bruk av de ulike energibærerne vil bli mot 2020. Tallene frem til 2007 er faktiske verdier. I vedlegg 6.5 er vist framskriving av energibruk i tabellform. GWh El.kraft Biobrensel Olje/parafin Gass 7 6 5 4 3 2 1 0 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 Figur 3.1 Forventet utvikling av energibruk i Utsira kommune Side 19 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 4 Fremtidig energiløsninger, utfordringer og muligheter I dette kapittel omtales fremtidig energibehov i kommunen, og de muligheter og utfordringer energiaktører og kommunen har for å redusere, og dekke energibehovet i kommunen. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil en fokusere på fire områder: 1. Kapasitet i overføring av energi til, og i kommunen/Lokal produksjon 2. Reduksjon av energibruk 3. Erstatning av elektrisitet med alternativ energi 4. Samhandling mellom kommunen og energiaktører 4.1 Sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen/Lokal produksjon 4.1.1 Kapasitet i levering av elektrisk kraft Så godt som all elektrisk kraft som blir er forbrukt i kommunen har vært vannkraft. Nå er det imidlertid startet opp to vindmøller som produserer elektrisk kraft, og snart vil også elektrisk kraft bli produser fra brenselceller som bruker hydrogen som brensel. Forbruk av elektrisk kraft i kommunen var i 2007 på 3,33 GWh. Det totale energibruket var på 4,1 GWh. Elektrisk kraft er som vi ser den dominerende energibæreren i kommunen, og vil fortsett være det i fremtiden Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Noen utfordringer finnes likevel. Flaskehalser, begrensinger og utfordringer i dagens distribusjonsnett er: • Den største flaskehalsen ligger i sjøkabelen som i dag forsyner kommunen med elektrisk kraft. Forsyningen av elektrisk kraft til Utsira er helt avhengig av at sjøkabelen fra Karmøy fungerer som den skal. Vindmøllene vil stoppe dersom sjøkabelen og nettet detter ut. Den eneste forsyningen som vil kunne opprettholdes er den separate strømforsyningen fra vind/hydrogen anlegget. Ved feil på sjøkabelen er en avhengig av å få plassert ut et mobilt aggregat på øya. • Høyspent fordelingsnett på Utsira er utformet som et radialnett, og antallet kunder som berøres ved feil i nettet vil avhenge av hvor langt ut på radialen feilen inntreffer. Nettet er altså nokså sårbart ved feil, og reparasjonstiden vil også kunne bli lang da det tar tid å frakte folk og utstyr til feilstedet. • Dersom belastningene i nettet i framtiden skulle øke, vil den begrensende komponenten i nettet være hovedtrafoen i kiosk Utsira (22/11 kV) som er belastet med ca. 80 %. Elektrisitetsnettet må altså hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen, og opprettholde en stabil levering til eksisterende kunder. Det bør være et samarbeid mellom planavdelinger i kommunen og i nettselskapet, slik at det sikres at kommunen unngår å ha energi- og effektflaskehalser i nettet i fremtiden. 4.1.2 Vindkraft ”Utsira-prosjektet” er ledet av Statoilhydro, og tar sikte på å evaluere muligheten for installasjon av et vind- hydrogen energisystem på Utsira. Konseptet består av vindturbiner, elektrolysør, lagertanker og brenselceller. Se figur 4.1. Side 20 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Figur 4. 1 Skisse over prinsippet i ”Utsira prosjektet”. Det er installert to 600 kW vindturbiner og vil demonstrere hydrogenteknologien i et hydrogensystem som med tiden i teorien kan forsyne hele øya med strøm via de to vindmøllene og et større hydrogenanlegg. Beregninger viser at man i prinsippet kan dekke dagens energibehov med 2 x 600 kW vindmøller og et hydrogensystem bestående av en elektrolysør og brenselcelle på henholdsvis 500 og 350 kW. Hydrogenlageret må tilsvare et trykklager på omkring 300 m3 ved 300 bars trykk. Med dagens teknologi blir dette stort og meget kostbart. Slik fungerer systemet Når det blåser normalt, vil vindmøllene levere mer strøm enn øyas befolkning forbruker. "Overskuddstrømmen" vil brukes til å produsere en gass, nemlig hydrogengass. Denne komprimeres så, og puttes på lagringstank. Ved lite/ingen vind brukes så denne hydrogengassen til å produsere strøm via en såkalt brenselcelle. I brenselcellen er det ingen bevegelige deler, og den produserer kun vann som "eksos". Den kan på en måte sammenliknes med et batteri som ikke blir utladet så lenge man tilfører hydrogengass. Dette er altså en særdeles miljøvennlig måte å produsere strøm på, som er 100 prosent fritt for utslipp av både CO2 og andre miljøskadelige stoffer. Brenselcellen blir kalt morgendagens teknologi, og man ser for seg at den på sikt vil overta for blant annet bilmotoren. Vindturbinene vil årlig produsere ca 3,6 GWh brutto elektrisk kraft totalt, når vi regner en årlig brukstid på 3000 timer Siden produksjon av hydrogen krever mye elektrisk kraft, stipuleres den årlige energiproduksjonen til ca. 3 GWh. Forbrenning av hydrogen gir ca. 50% elektrisk kraft og 50% varme. Varmen kan benyttes i fjernvarmeanlegg til oppvarmingsformål i nærliggende bygg. Side 21 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Utsira offshore vindpark - Sway prosjektet Sway – prosjektet er et satsingsprosjekt på hav-vindmøller fra Lyse. Den meldte vindparken har en total installert effekt på drøyt 300 MegaWatt (MW), og vil produsere ca 1,2 TWh når den står ferdig. Utsira offshore vindpark planlegges konsesjonssøkt og utbygd i to faser. Første fase er en demonstrasjonspark på inntil fem vindturbiner og 25 MW sørøst for Utsira, som kan være i drift i 2012. Se bildet under. På sikt kan det bli inntil 60 havmøller 4 mil vest av Utsira. Utsira vindpark Vindkraftanlegget er planlagt lokalisert både på land (4 stk ) og i havet nær land (2 stk) om lag 0,5-1 km øst for utsira. Anlegget har en total installert effekt med øvre grense på 36MW, og vil kunne produsere opp mot 130GWh. Anlegget vil etter planen stå ferdig i 2013. Store deler av den nasjonale satsning på vindkraft og Hav-vindmøller vil foregå i havområdene rundt Utsira. 4.1.3 Småkraftverk NVE har utført ei kommunedelt ressurskartlegging for småkraftanlegg. Denne viser at det for Utsira kommune ikke er potensial for utbygging av slike kraftverk. 4.1.4 Andre alternativer Til noen bruksområder vil det likevel eksistere eller utvikles alternativer til elektrisitet, og da først og fremst til oppvarming av bygg og varmtvannsforbruk. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 4.3. Det beste alternativet er likevel å redusere energibruket. Stikkord i denne sammenheng er å forsøke å stimulere til bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt og privat, samt effektive enøk- tiltak som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv. Slike tiltak kan utsette eller redusere utbygginger og forsterkninger i nettet. Dette vil vi se på i neste kapittel. 4.2 Reduksjon i energibruk, Enøktiltak Med enøk tiltak mener vi i denne sammenhengen endringer i rutiner/adferd eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. Generelt er energibruket i Norge for høyt, og det bør derfor ikke bare fokuseres på en omlegging til nye fornybare energikilder. Like viktig er det å satse på tiltak som gjør at forbruket av energi, både elektrisk og annen energi, reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig. Kjell Sirevåg i Statoil sa det slik: ” Det finnes bare en miljøvennlig kWh, og det er den du har klart å la være å bruke”. Side 22 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Enøkvirksomheten i Utsira kommune. Muligheter Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å begrense energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange tilfelle veldig lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen. Både valg av teknologi og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på energibruket. Det er derfor viktig både å motivere byggeiere og rådgivende ingeniører til å ta energihensyn i slike situasjoner og tilføre dem kompetanse til å vurdere hvilke tiltak som vil være lønnsomme. Enova har et bygningsnettverk. Hvert år publiseres en statistikk over energibruken i ulike bygg i dette nettverket, som er basert på årlig innrapporterte data fra byggeiere som deltar i Enovas programmer. Energistatistikken er et verktøy til bruk i arbeidet med planlegging og drift av bygninger hvor statistikken kan brukes som benchmark for ulike typer bygg. I vedlegg 6.11 omhandles temaet energibruk i ulike bygg fra Enovas byggstatistikk 2007 nærmere. Energimerking av bygninger er et EU-initiativ, og har som mål å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. I Norge, som i mange andre europeiske land, utgjør energibruken i bygg en stor del av landets totale energibruk, ca. 40 %. I 2003 ble direktivet vedtatt innført i Norge. Implementeringen vil skje frem mot 2010, og frem til da pågår det et omfattende arbeid med å utforme både lovverket og den praktiske gjennomføringen av det. Nye energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) var på plass fra 1. februar 2007, med en overgangsperiode frem til 1. august 2009 hvor man kunne velge det nye eller det tidligere regelverket. De nye kravene vil redusere det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig 25 prosent. I vedlegg, kapitel 6.8, finnes en nærmere beskrivelse av energikrav i TEK. Industri og næringsbygg Tiltak som kan være aktuelle i industri er vist i tabell 4.1. Innsparingspotensialet er beregnet ut fra erfaring med slike tiltak i Norge. Potensiell energi-innsparing Tiltak ( erfaringstall ) Etablering av energiledelse og 10 % energioppfølgingssystemer, EOS Bevisstgjøring og motivering av brukere. 5-10 % Tiltak på de tekniske anlegg i næringsbygg og 5-20 % industri. Turtallsregulering av overdimensjonerte vifter og 10-30% pumper Styringssystemer 5-10 % Etterisolering 5-15 % Bransjenettverk 5-10 % pr. produsert kg. Tabell 4.1 Enøktiltak i Industri og i næringsbygg. Kilde Haugaland Enøk EOS er en kontinuerlig og systematisk oppfølging av energitilgang og energibruk i bygninger. Slik oppfølging koster lite å gjennomføre, men kan gi store besparelser i løpet av året. Mange registrerer energibruken, men foretar ingen oppfølging fordi det blir for tidkrevende. Med tilgjengelige dataprogrammer vil slik oppfølging kunne utføres raskt og effektivt. Boliger Overfor boligeiere er informasjon om mulige tiltak svært viktig. I den senere tiden har både voksne og barn blitt mer opptatt av Enøk, og Enøk har kommet inn i klasserommene og i barnehagene. Side 23 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Vanlige tips til tiltak i boliger ellers er vist i tabell 4.2. Hovedpunkter Tiltak 1.) Reduser energibehovet Isolerer bedre, Tett vinduer og dører, Kjøp A-merket elektrisk utstyr, Vurder å senke innetemperaturen, Installer sparedusj. 2.) Bruk varmen på nytt Gode luftevaner, og et godt ventilasjonssystem slipper inn frisk luft, uten å slippe ut varmen. 3.) Varmestyring Styring av ventilasjon og oppvarming sørger for at du har det komfortabelt når du er hjemme, og sparer energi når du er borte. 4.) Lysvaner Bruk sparepærer utendørs og i kalde rom. Skru av lys i rom du ikke oppholder deg i. 4.) Alternative varmekilder. Først når de andre stegene er tatt, får du maksimal gevinst av å investere i alternative varmekilder. Tabell 4.2 Enøk tiltak for husholdninger. Kilde Haugaland Enøk Fordeling av elektrisitetsforbruket i husholdningene: Figur 4.2 Fordeling av elektrisitetsbruk til husholdninger. Kilde SSB Som en ser av fordelingen i figur 4.2 går ca 65 % av strømforbruket til oppvarming og vannvarming. Tiltak på disse områdene vil derfor være de som gir mest gevinst. Et eksempel kan være å installere styring på panelovner. Et slikt styringssystem kan redusere strømforbruket med 20 %. I tillegg får du bedre inneklima og komfort. Teoretisk Enøk potensial Å beregne det teoretiske Enøk potensialet i kommunen er selvsagt belagt med stor usikkerhet. Det er mange faktorer som spiller inn på hvor stort potensialet kan være. Eksempler på dette er typer tiltak, bygningers alder, bygningstyper, hvor mye rehabilitering som vil være i bygningsmassene, samt energipriser. Enøkmulighetene er i kontinuerlig endring både fordi mulighetene realiseres og fordi nye muligheter utvikles. Forskning og teknologiutvikling bidrar til å øke potensialet. Konsulentfirmaet Energidata har foretatt beregninger av enøkpotensialet i bygninger. Beregningene er forbundet med usikkerhet og viser et øyeblikksbilde. Det samlede potensial for enøk i bygningsmassen ble anslått til om lag 14 TWh i 1998. Dette enøkpotensialet tilsvarer ca 20 % av det stasjonære elektrisitetsforbruket i boliger og næringsbygg i Norge. Bygningsnettverkets energistatistikk for 2007 viste en gjennomsnittlig reduksjon i temperaturkorrigert spesifikk energibruk på 2,3 % i bygninger som det var rapportert inn data for både i 2006 og 2007. Anslagene over enøkmulighetene omfatter bare investeringstiltak. Redusert energibruk som kan oppnås gjennom endringer i adferd som følge av endringer i holdninger, vaner og rutiner er ikke tatt med. Side 24 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Enøk potensialet i Utsira kommune Ut fra det som er beskrevet over, kan vi for Utsira kommune anta et enøkpotensiale på ca 0,67 GWh (20% av elforbruk i kommunen eksklusiv forbruket til industri) i forhold til elforbruket i 2007. I tillegg kommer enøkpotensial som skyldes rehabiliteringer i byggmassen, tiltak på grunn av nye byggforskrifter, og ikke minst potensialet som ligger i de endringer i holdninger og adferd som utgjør kanskje opp mot 5-10 % av energibruket, og som ved høye strømpriser slår ekstra kraftig ut. Det kan derfor antas et totalt teoretisk enøkpotensial i kommunen på ca 1-1,5 GWh, med utgangspunkt i forbruket i 2007. Det realistiske potensialet på kort sikt vil nok derfor være noe lavere. Enova har gjort erfaringer med besparelser på 8 % med enkle tiltak. Tar en utgangspunkt i dette, vil kommunen lett kunne ha et realistisk enøkpotensial på 0,3 GWh. Klima og energiplanen fra år 2000 har satt som mål: ”Innen 2010 skal vi ha gjennomført enøk-tiltak og stimulert til at 1 GWh av kommunens enøk- potensialet realiseres” Finansiering Finansieringen av enøk-tiltakene kan bli gjort ved hjelp av såkalt tredjepartsfinansiering (TPF). Dette går i korte trekk ut på at utenforstående selskaper, som ikke eier bygningene eller bedriftene, finansierer enøkinvesteringene. De får så betalt med enøkgevinsten som blir realisert. Denne måten å finansiere enøktiltak på blir mer og mer vanlig i Norge. Det er også mulighet for å søke om midler fra energifondet som forvaltes av Enova, og som gir støtte til ulike programmer /prosjekter som fører til redusert energibruk eller omlegging til mer miljøvennlig energiformer. Energifondet utgjorde i 2008, 723 millioner kroner. I tillegg ble det for 2008 for første gang tilført midler til energifondet fra avkastningen av grunnfondet tilsvarende 399 millioner kroner. Gjennom Enovas støtteprogram til bolig, bygg og anlegg kan det søkes støtte til både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kWh-resultat, og mer informasjon om prosjekt som prioriteres finnes på Enova sine hjemmeside. Som følge av regjeringens tiltakspakke etablerte Enova et nytt støtteprogram rettet mot offentlige bygg tidlig i 2009, men dette ekstraordinære programmet er nå lukket fordi rammen er disponert. Enova har også et eget støtteprogram for kommuner. Programmet gir støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Enova ønsker at prosjekter fra kommuneprogrammet skal tjene som beslutningsgrunnlag for å gå videre med prosjektet til Enovas varmeprogram og BBA (bygg, bolig og anlegg)-program, og på den måten bidra til å få fram gode energiløsninger lokalt og nasjonalt. Skal kommunen få tildelt deler av Energifondet, må den ta initiativ til å utarbeide gode prosjekter som Enova vil gi støtte til. De kommunene som forholder seg passive på dette området, får heller ikke ta del i Energifondet, som blant annet blir innbetalt gjennom strømregningen vår. Side 25 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 4.3 Erstatning av elektrisitet med alternativ energi 4.3.1 Generelt Mye av elektrisitetsforbruket i dag (over 65% i boliger) brukes til oppvarming og varmt vann. Til dette formål bør en heller bruke alternative energikilder, slik at elektrisiteten blir forbeholdt formål som ikke kan erstattes med alternativer, for eksempel til motordrift, lys og lignende. En viktig forutsetning for å øke bruken av alternative varmeløsninger er at bygg installerer vannbåren varmesystem, som er fleksibel med hensyn til energikilde. Ingen andre land er så avhengig av elektrisitet til oppvarming som Norge. Om lag 60-70 % av oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Dagens varmeløsninger i Utsira kommunen er også bygd opp rundt elektrisk energi. Det er foreløpig ikke etablert noe infrastruktur for andre varmeløsninger. Dette kapittelet skal belyse de muligheter som finnes i kommunen når det gjelder alternativ til elektrisitet. En nærmere beskrivelse av ulike energiløsninger er gitt i vedlegg 6.6. Tabell 4.3 viser energiproduksjonen for ulike energikilder i 2001 og potensialet for disse mot år 2020. Energiproduksjon i Norge i 2001 og potensialet frem mot år 2020 TWh/år 2001 TWh/år 2020 Vannkraft 120,9 126 Vindkraft 0,03 6 Bioenergi 12,8* 22 Varmepumper 5 10 Solenergi 0,0015* 8 Geometrisk energi - 0,1 Havenergi (bølge, tidevann) - 0,5 Hydrogen (basert på naturgass) - 10-12 Tabell 4.3 Energipotensialet i Norge i 2020 Kilde Kan Energi, Kilde for potensialet er NoU 1998:11 * 1998 Når en skal vurdere alternative varme-/energiløsninger for utvalgte områder må en ta utgangspunkt i den eksisterende bygningsmasse, bygningstetthet og hvilke vekstutsikter de ulike områdene representerer. En vurdering av alternative varme-/energiløsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energibærere. Det vil være aktuelt å vurdere alternative varmeløsninger for eksempel i: • Områder som er regulert for ny bebyggelse, eller der det er planlagt betydelig bruksendring • Områder med betydelig netto tilflytting • Områder med forventet endring i næringssammensetning • Områder der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet • Områder med miljøproblem Forutsetninger for valg og prioritering av løsning Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske fordeler skal være avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og nøytral vurdering av alternativene, hvor alle parameter blir med i beregningene. Det er mange unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer. Prioritering og valg av løsning skal skje etter samfunnsmessige kriterier. Elementer som må vurderes er: • Investeringskostnad • Investeringsstøtte • Drift- og vedlikeholdskostnader • Skatter og avgifter • Eventuelle skattefritak og refusjon av avgifter Side 26 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 • Rammer og krav fra myndighetene • Energipris • Tilknytningsavgifter, anleggsbidrag • Miljøkostnader • Grønne sertifikater • Andre momenter, som behovet for energiløsningens arealbehov osv. Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål kan en gjerne dele problemstillingen i 4 deler: 1. Hvor mye energi bruker man ved den valgte løsningen? 2. Hvor mye energi ville man ha brukt i alternative løsninger? 3. Hvilke merinvesteringer følger med de alternative løsningene? 4. Hva blir enhetsprisen for energi i de alternative løsningene? Finansieringsstøtte fra Enova Enova SF er et statsforetak som eies av Olje- og Energidepartmentet. Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. De har som mål at det skal bli lettere å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger for alle som ønsker det. Både private og offentlige aktører er viktige målgrupper, på så vel privat som yrkesmessig arena. Enovas virksomhet finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statsbudsjettet. Påslaget på nettariffen er for tiden (2008) 1 øre pr. kWh. Med miljøeffektiv energiomlegging menes blant annet: • Mindre behov for energi • Effektiv energibruk • Økt varmeproduksjon basert på avfallsforbrenning og spillvarme • Økt produksjon av fornybar energi • Miljøvennlig bruk av naturgass Enova organiserer sitt arbeid gjennom programmer og oppdrag og inviterer virksomheter til å presentere sine aktiviteter innenfor de enkelte områder Enova forvalter Energifondet og gir støtte til ulike typer av prosjekter på gitte kriterier. Ordninger med økonomisk støtte er organisert i programområder som gjenspeiler deres prioriteringer. Det er derfor mulig å få finansiert deler av prosjekter med midler fra energifondet til Enova. Dette gjør at det er mulig å gjennomføre prosjekter som ellers ikke hadde vært lønnsomme. Enova prioriterer prosjekter med store direkte og indirekte energiresultater. En investeringsstøtte på i størrelsesorden 15-25 % har vært gitt til anlegg for uttak, produksjon og distribusjon av varme fra avfall, biologisk brensel, overskuddsvarme fra industriprosesser, bruk av varmepumper, geovarme og solvarme. Husbanken støtter med opptil 140 000 kr i ekstra lån og tilskudd på 10 000 kr for miljøvennlig nybygging som vannbåren varme og lignende. Ved beregninger må en huske å ta med økte renteutgifter for det ekstra lånet. 4.3.2 Energifleksible løsninger Første betingelse for å ta i bruk alternative energikilder til oppvarming er at bygget er klargjort for å ta i bruk ulike oppvarmingsalternativer, og ikke bare er basert på for eksempel elektriske varmeovner. Med energifleksible løsninger menes løsninger der en har muligheten til å kunne velge mellom minst to energikilder, for eksempel elektrisitet eller ved til oppvarming. Den beste løsningen med tanke på energifleksibilitet er imidlertid å bruke et vannbåret oppvarmingssystem med mulighet til å utnytte flere energikilder. Et vannbåret system kan være gulvvarme eller radiatorer. Vannbåren oppvarmingssystem kan gi mange fordeler, både innredningsmessig og energimessig. Innredningsmessig gir gulvvarme friere møblering. Ved vannbåren varme har en også sjansen til å akkumulere og lagre varme. Side 27 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Ulempene med vannbåren varme er de høye investeringskostnadene for slike anlegg, samt at systemet er tregt å regulere slik at en ikke raskt nok får kompensert for svingninger i ute-temperatur. Et vannbåret oppvarmingssystem kan benytte alle kjente energikilder. Både solvarme, varmepumpe, biobrensel, olje, gass, fjernvarme og elektrisitet er aktuelle energikilder i en varmesentral for vannbåren varme. I en situasjon hvor vi har flere energikilder til disposisjon kan vi til enhver tid benytte den energikilden som er rimeligst. Anlegg for vannbåren varme har lang levetid. Mange av de eldste installasjonene som ble bygd ved forrige århundreskifte eksisterer fortsatt, og lever i beste velgående. Vi ser stadig eksempler på at det i slike anlegg nærmest ikke kan spores korrosjon eller lekkasjer Vannbåren varme er den mest fremtidsrettede og energieffektive måten å varme opp bygninger på. Ellers i Europa er dette også den vanligste måten. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i 4. kvartal 2002 var det installert vannbåren varme i over 42 % av de ferdigstilte boligene. Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder. Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg, samt kontorbygg og forretningsbygg med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra investeringskostnadene på et høyt antall kWh. I slike tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme. Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen på varme blir høyt totalt sett. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for å installere slike anlegg i sine nybygg over ei viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er et høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legger grunnlag for overgang til alternative varmeløsninger. I vurderingene må alle parameter tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk vurdering. 4.3.3 Fjernvarme / nærvarme System med vannbåren varme kan ha egen varmesentral (kjel) i hvert bygg, eller ha en felles varmesentral som forsyner flere bygg via et fjernvarme/nærvarmenett. For de bygg som skal forsynes fra en felles varmesentral, og som er gjort klare for å ta i bruk vannbåren varme, blir neste punkt å sørge for infrastruktur for å levere varmt vann fram til varmekundene. Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere fra en sentral varmekilde kalles fjernvarme. Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til bruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. I Utsira kommune er det i dag ikke lagt noe rørnett for fjernvarme. Der forholdene ligger til rette for det, bør en likevel vurdere muligheten for å etablere større eller mindre fjernvarmeanlegg. Spesielt bør dette vurderes når en har forhold som: • Det skal etableres nye utbyggingsområder • Varmebehovet per dekar innen et begrenset område er stort • Det finnes en spillvarmekilde i nærheten av områder som har betydelige varmebehov • Mange eksisterende bygg i et område som fra før har sentralvarme • Når fjernvarmerørene kan legges i samme grøft som annen infrastruktur (vann- og/eller avløpsrør) Økt bruk av alternativ energi stopper gjerne ved at det mangler infrastruktur for fjernvarme som kan transportere denne energien til forbrukerne. Side 28 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Fjernvarmeanlegg kan ha ulike energibærere for å produsere det varme vannet. Det har derfor den fordelen at det er fleksibelt med hensyn til valg av oppvarmingskilde Det kan være avfall, bioavfall/flis, gass, prosessvarme olje elektrisk osv. Den spredte bosettingsstrukturen og mangel på vannbåren system i eksisterende bygninger begrenser dekningsområdet for store og mellomstore fjernvarmesystem. Bygninger som skoler, hoteller, sykehjem, næringsbygg og bygg med stort behov for varmt tappevann er aktuelle brukere av vannbårne varmesystemer som er effektiv med hensyn på kapital og driftskostnader. Installasjon av vannbåren varme i eksisterende bygg vil normalt kun bli lønnsomt ved større ombyggingsarbeider. Ved lave kraftprisar, visar det seg i praksis at det er vanskeleg å få til lønnsame fjernvarmeanlegg. Enova har et støtteprogram som yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon. Bruk av fjernvarme på Utsira kan være aktuelt i forbindelse med å utnytte spillvarmen fra hydrogenproduksjonen. Mengden er imidlertid begrenset, og vil bare være tilgjengelig i periodene med hydrogenproduksjon. 4.3.4 Spillvarme En del av energien som industrien bruker slippes ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer fra flere hundre grader til noen få grader over omgivelsestemperatur. Det er store muligheter å utnytte spillvarmen. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan utnyttes direkte til intern oppvarming av bedriften eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende bebyggelse. Kostnadene med å benytte spillvarme knytter seg stort sett til distribusjonsnettet. Det vil si kostnader ved å opprette rørnett. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Varme lar seg ikke transportere over lange avstander uten at det blir svært kostbart, og bør helst brukes innenfor en radius på 10 km fra spillvarmekilden. Det er et fryseri på Utsira som genererer spillvarme. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygg med vannbåren varme. Den kan også benyttes innen havbruk/veksthus/jordbruk. Utsira havstuer er planlagt å bli et fleksibelt hotell som kan oppdeles i hytter. Energibruken er stipulert til ca. 0,35 GWh/år til oppvarming, og 0,26 GWh/år til lys/maskiner. Bygget skal ha vannbåren varme, og en har vurdert å bruke ”spillvarmen” fra hydrogenproduksjonen. Spillvarme fra hydrogenproduksjon er også vurdert i forbindelse med oppvarming og tappevann i kommunesenteret Siratun. 4.3.5 Varmepumper Milde kystklima og nærhet til sjø og vann samt stort oppvarmingsbehov gir ideelle forhold for bruk av varmepumper. Energien/varmen som overføres vil kunne være to til fire ganger så stor som den tilførte elektriske energien til varmepumpen. Varmepumpeteknologien har kommet langt, og vi ser i kommunen en klar økning i bruken av varmepumper. Det er for det meste i private husholdninger at varmepumpe satsingen er stor, og det er spesielt luft til luft varmepumper som blir installert. Økt bruk av varmepumper vil gjøre at elektrisitetsforbruket til oppvarming i boliger reduseres, men det er en del forhold som bør undersøkes vedrørende lønnsomheten for kjøp av en varmepumpe til en bolig. Lønnsomheten i en varmepumpe avhenger av fem faktorer: investeringskostnad, energi- og effektbehov (til oppvarming og tappevann), varmefaktor, levetid og energipris. Tallene kan variere og man bør uansett lage en beregning tilpasset egen bolig. I vedlegget ( kapittel 6.6 ) er disse fem faktorene nærmere beskrevet. Side 29 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Varmepumper er nå et vanlig enøk-tiltak for oppvarming, kjøling og gjenvinning av overskuddsenergi i yrkesbygg. Mange yrkesbygg har både oppvarmings- og kjølebehov og installerer integrerte varmepumpeanlegg som dekker begge deler, oftest med vannbasert distribusjonssystemer. I Utsira kommune vil økt satsing på varmepumper i privatboliger være gunstig ved at man sparer elektrisitet til oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er imidlertid blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet den siste tiden, og ikke alle av disse trenger nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av varmepumpe, mens komforten både sommer og vinter blir bedre, og oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør installere. Nærhet til sjø gjør at næringslivet og kommunen kan satse på større og mindre varmepumper i sjøvann, for å ta opp varme derifra. Sjøvann har et relativt høyt og stabilt temperaturnivå, og varmekapasiteten er 4 gonger så høy som for luft. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg. Lønnsomhetsberegninger må foretas i hvert enkelt tilfelle. Skal økonomien i et varmepumpeanlegg bli god er det viktig at varmepumpen dimensjoneres riktig. Vanligvis skal varmepumpen dimensjoneres for å dekke kun en andel på 40-60 % av byggets maksimale effektbehov på kaldeste dag. Tilleggsvarmen som behøves dekkes med andre varmesystemer. Varmepumpen vil likevel dekke opp til ca 90% av energibehovet til oppvarming fordi det er ikke så mange dager i året at effektbehovet er så stort. Eksempel på en slik varighetskurve for effektbehov er vist i figur 4.3. Arealet under kurven representerer energibehovet. Varighet av effektbehov 100 90 80 Ekkfektbehov % 70 60 50 40 30 Energibehov 20 10 0 0 50 100 150 200 250 300 350 Antall dager Figur 4.3 Eksempel på varighetskurve for effektbehov. Mange varmepumper som er i drift i dag er dimensjonert for større effektbehov enn hva som er nødvendig. Dette gjør at lønnsomheten synker drastisk. Det er bedre å velge en for liten varmepumpe enn for stor. 4.3.6 Bioenergi Bioenergi (forbrenningsanlegg for flis, briketter, pellets, sortert trevirke mv.) er en fornybar energikilde. En stor andel av bioenergien (ca 50 prosent) er ikke-kommersiell, og skaffes til veie av forbrukeren selv, via for eksempel vedhogst. Ulempen med vedfyring er at det kan gi et stort utslipp av svevestøv, noe som er et stort problem i byer. Fyring med trepellets øker stort i omfang. Trepellets er rent trevirke som er malt opp og presset til småbiter. Pellets forbrennes i en egen kjel eller peis, den er enkel å bruke og utnytter brenselet i trevirket på en god måte. For bruk av kjel må varmen distribueres ut i boligen ved hjelp av et vannbårent system. Pelletskaminen varmer boligen på samme måte som en vedkamin, men er mye enklere og rensligere i bruk. Pelletskaminen kan også erstatte parafinovnen. Pellets selges i sekker og er tilgjengelig over hele landet. Fra norske myndigheters side satses det på bioenergi som et miljøvennlig alternativ til olje. Økt bruk av vannbårne varmesystemer er avgjørende for utbredelsen av bioenergi, selv om bioenergien også kan brukes til punktkilde Side 30 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 oppvarming og til kraftproduksjon. Bioenergi som kilde i vannbårne varmesystemer gir mulighet for høye temperaturer i varmesystemet. Det er i dag svært mye treavfall som blir kastet. Dette kunne vært sortert ut og benyttet til energi/varmeformål. Dette utgjør et stort potensial på landsbasis. Ulempen er at bruk av sortert treavfall i bioanlegg krever strenge krav til utslipp. Det ser derfor ut for at bioanlegg bør baserest på rent skogvirke. Med økte kraftpriser må en regne med en økning i bruk av både vedforbruk og bruk av pellets til oppvarming i boliger i årene fremover. For Utsira kommune er det ikke aktuelt med bruk av bioenergi utover forbruket av ved eller pellets i de enkelte husholdningene. 4.3.7 Naturgass Naturgass er den reneste av de fossile energikildene, og forurenser vesentlig mindre enn olje. Naturgass er derfor en alternativ energikilde med mange bruksområder. Haugalandet er en foregangsregion mht. bruk av naturgass. Først og fremst gjelder dette på Kårstø, men også uttaket gjennom Gasnors nett har etter hvert fått betydelige dimensjoner. I 2005 leverte Gasnor gass til industri og offentlige formål tilsvarer et energiforbruk på ca 450 GWh. Det er i tillegg lagt til rette for transport av flytende naturgass (LNG, -162 °C) til steder som har store behov for naturgass, enten som erstatning for dagens fyringsolje, eller til bruk i kombinerte elektrisitets- og varmeanlegg, såkalte kogenereringsanlegg. På Karmøy ble det våren 2003 satt i drift et LNG anlegg som skal levere flytende naturgass til lagertanker. For Utsira kommune er naturgass ikke tilgjengelig via rørnett. Skal det tas i bruk naturgass må det derfor bli i form av flytende naturgass (LNG) eller eventuelt som komprimert naturgass (CNG). For at dette skal være aktuelt må det være et område med behov for å konvertere større mengder med olje med naturgass, eller ved bruk i kogenereringsanlegg på steder der en har et energibehov, og samtidig har muligheter for å nyttiggjøre seg den varmen som blir produsert i anlegget. Naturgass kan også benyttes i ferge og fiskeflåten i kommunen. Det er foreløpig uaktuelt med bruk av naturgass i Utsira kommune. Det er mer naturlig å benytte hydrogen om denne produksjonen kommer skikkelig i gang. Propan Propan er den siste tiden blitt en aktuell energikilde. De fleste forbinder nok propan med camping og båtliv, men gjennom mange år er den nyttet i industri og i storkjøkkener. Flere oljeselskap markedsfører nå propan som en aktuell energikilde for boligsektoren, og bruken av propan i vanlige boliger regnes å øke i omfang i kommunen. Tanker blir gravd ned i hagen, og propan blir brukt til bl.a. oppvarming, og matlaging i boligen. 4.3.8 Avfall Det er g ikke aktuelt med forbrenningsanlegg for avfall i kommunen. Det er mer aktuelt at kommunen går inn i et interkommunalt samarbeid om et felles forbrenningsanlegg på et sted der energien kan utnyttes, og hvor den ikke direkte konkurrerer med kommunenes satsing på bruk av naturgass. 4.3.9 Solvarme Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt for utnyttelse av varme eller til el-produksjon. Passiv utnyttelse av solvarme har vært vanlig så lenge mennesker har bygget hus. Husene er ofte retningsorientert på gunstige måter og overheng og verandaer er orientert for å kunne utnytte mest mulig lys og samtidig unngå overoppvarming. Det er et stort potensial for å utnytte større del av solvarmen. Ved en bevisst holdning til utforming og plassering av, samt materialvalg i bygg, vil en kunne utnytte solenergi til en meget lav kostnad, og dermed redusere behovet for tilført energi. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Strålingen absorberes i solfangeren og transporteres som varme til forbruksstedet. Solinnstrålingen kommer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er kun få slike anlegg i bruk i dag. Side 31 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i alminnelig energiforsyning. Solenergiteknologien gjør lovende framskritt. På enkelte områder er det allerede utviklet konkurransedyktige produkter og systemer. All erfaring viser at ny teknologi vil trenge lang tid før den tas i bruk i kommersiell sammenheng. I Utsira kommune vil det ikke være utbredt bruk av aktive solvarmeanlegg de nærmeste årene, og solceller vil for det meste kun bli brukt i hytter og lignende. Men ved bevisst tanke på holdning til utforming og plassering av, samt materialvalg i bygg, vil en kunne utnytte solenergi til en meget lav kostnad, og dermed redusere behovet for tilført energi. 4.4 Samhandling mellom kommunen og energiaktører Det er svært viktig med et godt samspill mellom de ulike energiaktørene og kommunen ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidelsen av planene. Det er spesielt viktig å stimulere til medvirkning fra berørte parter og til offentlig debatt om planene før de endelig vedtas. Samhandlingen mellom de ulike instanser kan skje gjennom de årlige lokale energiutredningsmøtene, og resultatene kan gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunen eller energiaktørene. Side 32 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 5 Referanser NVE – Forskrift om energiutredninger av 16. desember 2002 (revidert 1. juli 2008 ) NVE, Veileder for lokale energiutredninger (Revidert utgåve av NVE veileder nr 1 2005 ) NVE – 2000/2: Energi i kommunane NVE Faktahefte 2002 STATISTISK SENTRALBYRÅ, kommunestatistikker STATISTISK SENTRALBYRÅ, folketellingen 2001, ulike oppvarmingsmetoder SFT, Veileder i lokale Klima- og energiplaner SKL – Regional kraftsystemplan 2009– 2019 KOMMUNEPLANAR NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, NOU 1998: 11 Energi- og kraftbalansen mot 2020 METEOROLOGISK INSTITUTT – klimaforhold, graddagsstatistikk ENOVA – Bygningsnettverkets energistatistikk. Årsrapport 2007 ENOVA – Varmestudien 2003 FYLKESDELPLAN ENERGI HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2001–2012 HAUGALAND ENØK Enøk-håndboka NORSK VARMEPUMPEFORENING KANENERGI AS – Nye fornybare energikjelder–2001 REN – Mal for lokale energiutredninger Side 33 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 6 Del 2 VEDLEGG OG INFORMASJON 6.1 Ordforklaringer 6.2 Enheter, omregningsfaktorer og teoretisk energiinnhold i brensler 6.3 Kart over kommunen med angivelse av hovedinfrastruktur for energi 6.4 Tabell med statistikk for energibruk, fordelt på ulike brukergrupper og energibærere 6.5 Tabell over forventet utvikling i energibruk 6.6 Kort om aktuelle teknologier 6.7 Kommunens rolle og muligheter i energiplanarbeidet 6.8 Lovbestemmelser kommunene forvalter som har konsekvenser innen energi. 6.9 Energiprosjekter i Nord Rogaland og Sunnhordland 6.10 Norges energisituasjon Side 34 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 6.1 Ordforklaringer Bioenergi/ Biobrensel – energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall, deponigass; fornybare energikilder (kort reproduksjonstid) Bygningsnettverk - Nettverk som skal stimulere til samarbeid mellom byggeiere om effektiv energibruk. Organisert av NVEs byggoperatør. Bærekraftig utvikling - En samfunnsutvikling med økonomisk vekst hvor uttak og bruk av alle slags ressurser tilpasses Jordas økologiske forutsetninger slik at livsgrunnlaget for dagens og kommende generasjoner kan opprettholdes og forbedres. Deponigass - Gass som dannes i avfallsdeponier ved anaerob nedbrytning (liten tilgang på oksygen). En blanding av metan, karbondioksid (CO2), fuktighet og andre gasser (i mindre mengder). Drivhuseffekten - Atmosfærens evne til å slippe gjennom kortbølget stråling (solstråler), og å absorbere langbølget stråling (varmestråler) fra jorda. Det skilles mellom den naturlige og menneskeskapte drivhuseffekt. Drivhusgasser – se klimagasser. Effekt - Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet, enhet watt (W) Elektrolyse - Kjemisk reaksjon som kommer i stand ved å lede strøm gjennom en elektrolytt, det vil si en forbindelse som i smeltet form eller som løsning inneholder ioner. Aktualisert i forbindelse med H2-produksjon (Utsira). Energi - Evne til å utføre arbeid eller varme, produkt av effekt og tid. Enhet kilowattimer (kWh) eller joule (J). Finnes i en rekke former: potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk etc. Energibruk - Bruk av energi. Må knyttes til et objekt for å gi mening, f.eks. et byggs, en bedrifts eller en stats energibruk. Med det menes den totale energien som objektet benytter seg av og "bruker" til å avgi varme eller utføre arbeid av ulike slag. Energibærer – Fysisk form som energi er bundet i. Energikilder som olje, kull, gass og elektrisitet kan også være energibærere. I bygg kan vann, vanndamp, væsker (som kjølemedium for eksempel glykol) og luft også være energibærere. Energieffektivitet er et mål på hvor mye ytelse i form av komfort, eller produksjon man får av den energien som brukes. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarmet boligflate og energibruket. Dersom boligen blir etterisolert slik at energibruket synker, er det energieffektivisering. Dersom boligflaten samtidig blir utvidet kan energibruket likevel øke. Energiforbruk - Energi kan fysisk sett ikke forbrukes, bare gå inn i alternative former. Vi har derfor gått mer og mer bort fra begrepet energiforbruk og benytter energibruk i stedet. Energiforvaltning - Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde – energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer Energikvalitet - Evnen til å utføre mekanisk arbeid. Nyttigheten av ulike energiformer. Energiledelse - Energiledelse er den del av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien utnyttes effektivt. Energiplaner – fellesbetegnelse på ulike planer for kartlegging av framtidig oppdekking av energibehovet i et nærmere definert område (geografisk) Side 35 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Energisparing er knyttet til tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert ytelse. Dersom en senker romtemperaturen, er dette et typisk sparetiltak. Energitjeneste - Den tjeneste vi ønsker utført ved hjelp av vår energibruk. Eks.: oppvarming, belysning, framdrift, produksjonsvolum etc. Energiøkonomisering (ENØK) oppfattes gjerne som den delen av energieffektiviseringen som er lønnsom. Dersom etterisoleringen reduserer energiutgiftene så mye at det dekker kostnadene ved tiltaket, betraktes det altså som enøk. På bakgrunn av den vide definisjonen, kan enøk betraktes som: «alle de samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystemet og bruken av energi som fører til høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og som gir et bedre miljø. Enøkpolitikken omfatter de tiltak, virkemidler og programmer som myndighetene iverksetter med sikte på å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme forbedringer.» I en del sammenhenger er lønnsom opprusting og utvidelse av kraftproduksjonen også blitt regnet som enøk. Men det vanlige er å bruke begrepet enøk om tiltak på forbrukssiden. Enøkpolitikk - Tiltak, virkemidler og programmer som myndigheter eller virksomheter iverksetter med sikte på å utløse samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk lønnsomme ENØK-tiltak. Enøkpotensial - Hvor mye energi som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper som for eksempel redusert komfort. Enøk-potensialet kan beregnes helt fra det enkelte sparetiltak, til de enkelte bygg og for hele samfunnet. Enøktiltak - Atferdmessige eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. EOS - Forkortelse for energioppfølgningssystem. Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg – større anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til varmebrukere. (tettsteder, byer etc.) Fordelingsnøkler – her: Matematisk fordeling av klimagassutslippet etter visse kriterier Fornybare energikilder – energiressurs som inngår i jordas naturlige kretsløp (sol-,bio- og vindenergi) Fossile brensel – energi som kommer fra hydrokarboner (olje, kull, gass – produseres over relativt svært lang tid) Føre-var-prinsippet - Betyr at tvil skal komme miljøet til gode. Alt skal ikke bevises vitenskapelig før tiltak settes i verk. Framskriving – Prognoseform basert på visse, forutsatte kriterier Graddag - Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur. Graddagstall - Summen av antall graddager i en periode. GWh – gigawattime = 3 600 000 000 000 J = 1.000.000 kWh [energimengde] Kogenerering – Produksjon av elektrisk kraft med tilhørende prosessvarme (som utnyttes i fjernvarmesystem) Kyoto-protokollen - Tidsbestemte utslippsforpliktelser av klimagasser vedtatt under FNs Klimakonferanse i Kyoto i desember 1997. Enda ikke ratifisert og derfor ikke juridisk bindende. LA 21 - Lokal Agenda 21. Utformet under Rio-konferansen i 1992 der lokalsamfunn i hele verden ble oppfordret om å utarbeide en lokal dagsorden for miljø og utvikling i det 21. århundre. LNG - Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas) LPG - Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas). Side 36 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Miljø - I økologien betyr miljø alle de faktorer som levende organismer lever i og påvirkes av. Eksempler på slike faktorer er temperatur, vann, lys, gasser, andre organismer og sykdom. Miljøkonsekvens - Helhetlig vurdering av et eller flere tiltaks virkning på miljøet. Naturgass - Fellesbetegnelse på hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den utvinnes. NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat. Nye fornybare energikilder - Samlebetegnelse for energikilder som kontinuerlig fornyes. Begrepet "nye" brukes for å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Eksempler er solenergi, bioenergi, vindkraft, vannkraft, varmepumpe m.fl. OED - Olje- og energidepartementet Oppvarmingssystem - Et system som produserer, overfører og distribuerer varm. Strøm - Vanlig betegnelse for elektrisk energi (se også kraft). Sm3 - Standardkubikkmeter, 1 m3 gass ved 15 °C og 1 atmosfære trykk. SSB – Statistisk Sentralbyrå . SFT – Statens forurensningstilsyn. TWh – terawattime = 3 600 000 000 000 000 J [energimengde] = 1.000.000.000 kWh. Vannbåren varme – varme (energi) som utveksles mellom varmt og kaldere vann /andre medier og luft; - eksempelvis vannrør i golv. Vannkraft - Elektrisk energi som har sitt utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) og overføres til bevegelsesenergi (kinetisk energi) i f.eks. ei elv. Varmeanleggsordningen – støtteordning underlagt NVE for fremme bruken av fornybare energikilder og utnyttelse av spillvarme. Varmeplan - Kan og bør være del av arealplanleggingen for å se på energi- og varmefaktorer som; lokale klimaforhold, lokale energiressurser, el.forsyningen, spillvarme, fjernvarme/nærvarme. Kan inngå som del av energiplaner. Varmepumpe - En maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp på et høyere temperaturnivå, hvor varmen avgis. En varmepumpe gir vanligvis ca. 3 ganger så mye varme som den mengde elektrisitet som tilføres. Økosystem - avgrenset naturområde som inkluderer dyre- og plantesamfunnet og deres omgivelser. Side 37 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 6.2 Enheter, omregningsfaktorer og teoretisk energiinnhold i brensler Enheter for energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J) 1 MJ, megajoule = 106 J = 1 million J 1 GJ, gigajoule = 109 J = 1 milliard J 1 TJ, terajoule = 1012 J = 1 1000 milliarder J 1 PJ, petajoule = 1015 J = 1 million milliarder J 1 EJ, exajoule = 1018 J = 1 milliard milliarder J For elektrisk energi brukes bl.a. også: 1 kWh, kilowattime = 103 Wh = 1 000 Wh 1 MWh, megawattime = 103 kWh = 1 000 kWh 1 GWh, gigawattime = 106 kWh = 1 million kWh 1 TWh, terawattime = 109 kWh = 1 milliard kWh PJ fås ved å multiplisere TWh med 3,6. 1 MWh er omtrent den elektriske energimengde som trengs til oppvarming av en el-oppvarmet villa i en vinteruke. 1 TWh tilsvarer omtrent ett års elforbruk i en by med om lag 50 000 innbyggere. Effekt er energi per tidsenhet Grunnenheten for effekt er watt, og følgende enheter brukes: 1 W, watt = 1 J/s 1 kW, kilowatt = 103 W = 1 000 W 1 MW, megawatt = 103 kW = 1 000 kW Tabell 6.1 Omregningsfaktorer for bergning av energiinnhold. Kilde: Faktahefte 2002 NVE Side 38 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 6.3 Tabell med statistikk for energibruk, fordelt på ulike brukergrupper og energibærere Tabell 6.2 viser en oversikt over forbruket av elektrisk kraft i Utsira Kommune for årene 2000 til 2007. Energihistorikk elektrisk kraft Utsira kommune 2000 - 2007 Brukergruppe 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Andel temp.korr. Private husholdninger 2,22 2,07 2,02 1,77 1,87 1,98 1,96 2,00 50 % Tjenesteyting 2,06 1,95 1,88 1,50 1,50 1,64 1,42 1,37 50 % Industri 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0% Jord- og skogbruk 0,08 0,07 0,05 0,05 0,06 0,05 0,00 0,00 50 % SUM (GWh) 4,37 4,10 3,95 3,32 3,43 3,67 3,38 3,36 Tabell 6.2 Graddagskorrigert energihistorikk bassert på tall fra Haugaland Kraf og SSB. Deler av forbruket er graddagskorrigert med den prosentsatsen som er oppført i andels-kolonnen. Graddagstall for Utsira værstasjon er benyttet. Side 39 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Tabell 6.3 viser en oversikt over forbruk av ulike energibærere til ulike brukergrupper for årene fra 2000 til 2007. Historisk energibruk fordelt på ulike brukergrupper 2000 Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 0,00 0,00 0,22 0,22 Tjenesteyting 0,00 0,00 2,06 0,11 2,17 Primærnæring 0,00 0,00 0,08 0,00 0,08 Private husholdninger 0,44 0,00 2,22 0,11 2,77 Inkl. fritidsboliger Totalt: 0,44 0,00 4,36 0,44 5,24 2001 Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tjenesteyting 0,00 0,10 1,95 0,10 2,15 Primærnæring 0,00 0,00 0,07 0,00 0,07 Private husholdninger 0,40 0,00 2,07 0,20 2,67 Inkl. fritidsboliger Totalt: 0,40 0,10 4,09 0,30 4,90 2002 Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 0,00 0,00 0,76 0,76 Tjenesteyting 0,00 0,00 1,88 0,22 2,10 Primærnæring 0,00 0,00 0,05 0,00 0,05 Private husholdninger 0,76 0,00 2,02 0,22 2,99 Inkl. fritidsboliger Totalt: 0,76 0,00 3,95 1,19 5,90 2003 Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 0,00 0,00 0,11 0,11 Tjenesteyting 0,00 0,00 1,49 0,22 1,71 Primærnæring 0,00 0,00 0,05 0,00 0,05 Private husholdninger 0,77 0,00 1,77 0,22 2,76 Inkl. fritidsboliger Totalt: 0,77 0,00 3,32 0,55 4,63 2004 Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tjenesteyting 0,00 0,00 1,50 0,11 1,61 Primærnæring 0,00 0,00 0,06 0,00 0,06 Private husholdninger 0,55 0,00 1,87 0,22 2,64 Inkl. fritidsboliger Totalt: 0,55 0,00 3,42 0,33 4,31 2005 Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tjenesteyting 0,00 0,00 1,65 0,11 1,75 Primærnæring 0,00 0,00 0,05 0,00 0,05 Private husholdninger 0,54 0,00 1,98 0,11 2,63 Inkl. fritidsboliger Totalt: 0,54 0,00 3,68 0,22 4,44 2006 Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tjenesteyting 0,00 0,00 1,42 0,12 1,54 Primærnæring 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Private husholdninger 0,71 0,00 1,96 0,12 2,79 Inkl. fritidsboliger Totalt: 0,71 0,00 3,38 0,24 4,33 2007 Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tjenesteyting 0,00 0,00 1,37 0,11 1,48 Primærnæring 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Private husholdninger 0,55 0,00 2,00 0,11 2,66 Inkl. fritidsboliger Totalt: 0,55 0,00 3,36 0,22 4,13 Tabell 6.3 viser en oversikt over forbruk av ulike energibærere til ulike brukergrupper for årene fra 2000 til 2007. Side 40 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 6.4 Tabell over forventet utvikling i energibruk Tabell 6.4 viser en prognose for energibruken av ulike energibærere frem mot 2020. Sorte tall i tabellen er faktiske data, mens røde tall er stipulerte data ut forventet utvikling. Forventa utvikling i energibruken fram mot 2020 Årstal El.kraft Biobrensel Gass Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh 2000 4,37 0,44 0,00 0,44 5,24 2001 4,10 0,40 0,10 0,30 4,90 2002 3,95 0,76 0,00 1,19 5,90 2003 3,32 0,77 0,00 0,55 4,64 2004 3,43 0,55 0,00 0,33 4,31 2005 3,67 0,54 0,00 0,22 4,43 2006 3,38 0,71 0,00 0,24 4,33 2007 3,36 0,55 0,00 0,22 4,13 2008 3,36 0,55 0,00 0,22 4,13 2009 3,36 0,55 0,00 0,22 4,13 2010 3,35 0,55 0,00 0,22 4,12 2011 3,35 0,55 0,00 0,22 4,11 2012 3,34 0,55 0,00 0,22 4,11 2013 3,34 0,55 0,00 0,22 4,10 2014 3,33 0,55 0,00 0,22 4,09 2015 3,32 0,54 0,00 0,22 4,08 2016 3,31 0,54 0,00 0,22 4,07 2017 3,29 0,54 0,00 0,22 4,05 2018 3,28 0,54 0,00 0,21 4,03 2019 3,26 0,53 0,00 0,21 4,01 2020 3,25 0,53 0,00 0,21 3,99 Tabell 6.4 Prognose for energibruket for ulike energibærere frem mot 2020. Data merket med sort er tilgjengelige tall, mens de røde tallene er stipulert ut fra forventet utvikling. Side 41 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 6.5 Kort om aktuelle teknologier I dette kapittelet er det tatt med en oversikt over ulike teknologi vedrørende energi. Selv om ikke alt av dette er aktuelle i denne kommunen, kan det være nyttig med litt informasjon om de ulike teknologiene som finnes. Kapittelet er tatt med som orienteringsstoff. Hvis noen av teknologiene er aktuelle som alternativer for dagens varmeløsninger i kommunen, er disse blitt nærmere beskrevet i kapittel 4. Elektrisk kraft – vannkraft Elektrisitet er ingen energikilde i seg selv, men energi omgjort til en form som gjør overføring og bruk mer hensiktsmessig. Vannkraften står for 99 prosent av samlet elektrisitetsproduksjon i Norge. Med vannkraft menes energi produsert av stillingsenergi i form av vann lagret i høydebasseng. Vannmengden og fallhøyden bestemmer den potensielle energien i et vannfall. Magasinfyllingen angir hvor mye vann (potensiell energi) det er i magasinet til enhver tid. Det kan oppnås en økonomisk gevinst ved å pumpe vann opp til magasiner med større fallhøyde fordi vannets potensielle energi øker proporsjonalt med denne. Ved lave kraftpriser kan det være lønnsomt for produsentene å bruke kraft til å flytte vannet til et høyere magasin slik at vannet kan nyttes til produksjon i perioder når prisene er høye. I perioder med lite vann og høye norske priser importeres kull-/gass-/atomkraft fra utlandet. I de senere år er det blitt eksportert mindre elektrisk kraft enn det ble importert. Den gjennomsnittlige produksjonsevnen i norske vannkraftverk er anslått til om lag 119 TWh/år. (1 TWh tilsvarer 1 milliard kWh) Tilgangen på elektrisk kraft begrenses kun av overføringskapasiteten inn til og i kommunen. Selv om det i høylastperioder kan bli knapphet på overføringskapasitet, vil økt behov etter hvert løse ut forsterkninger i nettet. Tilgangen kan derfor betegnes som "ubegrenset" selv om det forbindes høye kostnader ved en slik utvikling. Å begrense veksten i forbruket gjennom energiøkonomisering og konvertering til andre energiformer vil være mer fornuftig. Et annet tiltak er å produsere elektrisk kraft lokalt. Dette f.eks. vha. gassturbiner , kogenereringsanlegg samt ved lokale mikro- minikraftverk. I Etne har Haugaland Kraft as to kraftstasjoner, Litledalen og Hardeland, som i år 2000 produserte 265 GWh. Bilde viser Låtefoss i Odda, en av Norges flotteste fosser. Små-, mini- og mikrokraftverk Det er ingen fast internasjonal definisjon på små-, mini- og mikrokraftverk, men i Norge benyttes følgende definisjoner: Småkraftverk 1 -10 MW 1000 –10 000 kW Minikraftverk 0,1 – 1 MW 100 – 1000 kW Mikrokraftverk 0 – 0,1 MW 0 – 100 kW Småkraftverk skiller seg fra de to andre kategoriene blant annet ved at de krever behandling i Samlet Plan. Det er i de senere årene registrert en betydelig interesse for bygging av mini- og mikrokraftverk blant private grunneiere, og denne interessen må en regne med vil vedvare i årene framover. Med standardiserte løsninger og flere leverandører på markedet, er utbyggingskostnadene presset nedover. Både kraftselskap, grunneiere, utstyrsleverandører og konsulenter går nå flere steder gjennom vassdragene for å vurdere muligheter for kommersielle småprosjekter. De små kraftverkene utnytter som regel en begrenset strekning i elven. Mange elver er godt egnet for slike små vannkraft installasjoner, og det finnes dessuten et stort behov for økt elforsyning på avsidesliggende steder. Dette kan spare utbygging eller forsterkninger i det eksisterende kraftnettet. Forenkling av regelverk og ny teknologi gjør at bruken av mikrokraftverk vil bli mer og mer aktuell i tiden som kommer. På Vestlandet har en mange elver og bekker som kan utnyttes med slike lokale kraftverk. Side 42 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av flis, briketter, pellets, sortert trevirke, organisk avfall biogass, deponigass fra avfallsdeponier osv. Bioenergi er en fornybar energikilde, og omdannes typisk til varme. En stor andel av bioenergien (ca 50 prosent) er ikke-kommersiell, og skaffes til veie av forbrukeren selv, via for eksempel vedhogst. I Norge var bioenergi produksjonen på 15 TWh i 2003. (ca. 6% av nasjonalt energibruk). Av dette brukte trebearbeidingsindustrien ca 46 prosent. Produksjonen kan teoretisk økes til 35 TWh de nærmeste årene. Det meste av dette potensialet kan tas ut til priser som ligger under 50 øre / kWh. Ved er som annen biobrensel en fornybar energikilde, og regnes som klimagassnøytral (Forbrenning av trevirke vil forårsake utslipp av blant annet CO2, men en tilsvarende mengde CO2 bindes opp i trevirkets vekstfase). Dette forutsetter et balansert forhold mellom hogst og gjenvekst av skog. Å erstatte oppvarming med fossile energikilder som olje, parafin eller gass med vedfyring gir derfor en reduksjon i klimagassutslipp. Det samme gjelder erstatning av elektrisk oppvarming med vedfyring, dersom en inntar et globalt perspektiv. Fra norske myndigheters side satses det på bioenergi som et miljøvennlig alternativ til olje. Økt bruk av vannbårne varmesystemer er avgjørende for utbredelsen av bioenergi, selv om bioenergien også kan brukes til punktkilde oppvarming og til kraftproduksjon. Bioenergi som kilde i vannbårne varmesystemer gir mulighet for høye temperaturer i varmesystemet. Biobrensel til småforbrukere og næringsbygg i tettbebygde områder antas å leveres i form av foredlet biobrensel, pellets, briketter ol. Biobrensel er voluminøst, og krever større lagringsvolum enn olje for samme energimengde. Det forutsettes at det i tillegg til biokjel, monteres en elektrokjel i småhus og en gasskjel i næringsbygg/blokker, da det er mest lønnsomt å installere en biokjel som dekker ca 50 prosent av effektbehovet. Økonomi er i dag det største hinderet for overgang til bioenergi. For yrkesbygg ligger varmekostnaden, inkludert kapitalkostnader og drift, basert på bioenergi på 20-25 øre/kWh over tilsvarende kostnad for olje kombinert med uprioritert elkraft. Potensialet for økt vedfyring er forholdsvis begrenset. For å øke bioenergibruken i Norge må det derfor etableres markeder for biobrensel innenfor nye sektorer. Økt energifleksibilitet gjennom utbygging av vannbåren varmedistribusjon er derfor en vesentlig forutsetning for ekspansjon av biobrenselmarkedet i Norge. Varmesentraler basert på biobrensel bygges typisk som mindre og mellomstore anlegg dvs. med kapasitet under 10 MW. Siden usikkerheten knyttet til plassering er relativt lav er det normalt langt enklere å bygge ut varmesentraler for biobrensel enn avfallsbaserte gjenvinningsanlegg, såfremt prosjektet i utgangspunktet er lønnsomt. Lave lønnsomhetsmarginer medfører at det må sikres kundekontrakter for større deler av effektleveransen før utbygging igangsettes. Realisering av slike varmesentraler forventes derfor først og fremst i form av mindre enheter, med kundenær produksjon, samt begrenset risiko i tilknytning til kundesiden. Lønnsomheten avhenger av tilgang og pris på biobrensel, nærhet til kundegrunnlaget og antall driftstimer pr. år. Ofte må det offentlig støtte til. Figur 6.1 viser biokjel med skruemating av flis Side 43 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Naturgass Naturgass er den reneste av de fossile energikildene, og forurenser vesentlig mindre enn olje. Naturgass er derfor en alternativ energikilde med mange bruksområder. Forbruk av gass i Norge er svært lavt i forhold til andre land. Dette er vist i Figur 6.2. Gassbruk (år 2000) 8000 7000 6000 5000 TWh 4000 3000 2000 1000 0 a o ge d ia na e SA d lia ic an ad ik an nn Ita or ai ex kr U an sl l ita kr sk N an M us U C Ty br Fr R or St Figur 6.2 viser forbruk av gass i noen land i år 2000. Kilde kompendium ”Andvendelse av Gass”, Harald Arnøy, Gasnor Bruk av naturgass i vår region Haugalandet er en foregangsregion mht. bruk av naturgass. Først og fremst gjelder dette på Kårstø, men også uttaket gjennom Gasnors nett har etter hvert fått betydelige dimensjoner. I 2005 leverte Gasnor gass til industri og offentlige formål tilsvarende et energiforbruk på ca 450 GWh. Fordi gassen i hovedsak har erstattet fyringsolje, er lokale utslipp av svovel og nitrogenforbindelser sterkt redusert samtidig som klimagassutslippene har gått ned med ca. 13.000 tonn CO2 ekv./år. Dette er en av årsakene til at gass brukt på land er fritatt for CO2-avgift Det er i tillegg lagt til rette for transport av flytende naturgass (LNG, -162 °C) til steder som har store behov for naturgass, enten som erstatning for dagens fyringsolje, eller til bruk i kombinerte elektrisitets- og varmeanlegg, såkalte kogenereringsanlegg. På Karmøy ble det våren 2003 satt i drift et LNG anlegg som skal levere flytende naturgass til lagertanker. Slike lagertanker kan ha et volum på opptil 120 m3, noe som energimessig tilsvarer 800000 kWh. Den flytende naturgassen varmes opp og går over i gassfase, før den distribueres til forbruker i lokale rørnett. Bruksområder for stasjonære anlegg: • Konvertering fra oljefyrt til gassfyrt kjelanlegg Bruk av naturgass ved konvertering av de energibærerne som allerede er i bruk til oppvarmingsformål anses å være det mest realiserbare potensialet, bl.a. fordi mange energibrukere har oppvarming som største energikostnad og fordi potensialet baseres på et allerede eksisterende energibehov. • Bruk i industri Naturgass kan benyttes i industrien som råstoff i prosesser, til tørking, kjøling, dampproduksjon, skjærebrenning, overflatebehandling osv. • Bruk i Gartnerier Det som gjør naturgass spesielt gunstig i gartnerier er muligheten for å bruke avgassen til vekstøkning. Ved kunstig tilførsel av CO2 , som plantene bruker i fotosyntesen, øker veksthastigheten med 30%. • Gasskraft Gasskraftverk brukes som betegnelse der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuell varme. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk. Et gassturbinverk kan startes og stoppes på kort varsel, og egner seg derfor som topplastverk. Driftskostnadene er relativt høye. Slike gassturbiner finner vi i dag på faste installasjoner i Nordsjøen. El-produksjon i gassturbiner medfører samtidig produksjon av varme. Side 44 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 I kombinerte kraftverk ( CCGT) og kraftvarmeverk ( CHP / Kogenereringsanlegg) utnyttes i tillegg varmen, og dette bidrar til å øke totalvirkningsgraden betydelig i forhold til et gassturbinverk. Kombinerte kraftverk utnytter varmen i avgassen fra gassturbinene til å produsere tilleggskraft ved hjelp av dampturbiner. Sammen gir disse turbinene en el-virkningsgrad opp mot 60 prosent. Et kogenereringsanlegg produserer elektrisk kraft, og i tillegg utnyttes varmen til oppvarmingsformål (fjernvarme). Overskuddsvarmen fra dampturbiner eller i avgassene fra gassturbiner blir ledet til varmevekslere i et fjernvarmesystem. I et kogenereringsanlegg er elproduksjonen lavere enn i et kombikraftverk med samme gassforbruk. I et kogenereringsanlegg omformes imidlertid en større del av energiinnholdet i gassen til nyttbar energi (over 80 prosent). Kogenereringsanlegg er derfor gunstig på steder der en har et energibehov, og samtidig har muligheter for å nyttiggjøre seg den varmen som blir produsert i anlegget. Figur 6.3 viser en skisse over et slikt anlegg. Forventet vekst I Europa forventes stor økning i bruken av naturgass i årene fremover. Dette først og fremst pga. at gassen her vil nyttes som erstatning for kull i store kraftverk. Også i Norge regnes det med en økning i forbruket av gass, spesielt i nærområde til ilandføringsstedene. Gass blir også hevdet å være den energikilden som skal dekke overgangen til reinere energikilder og -bærere som sol og hydrogen. Fra gasskraftdebatten kjenner vi problemstillingen omkring naturgassens miljømessige fortrinn. Som et fossilt brensel vil den bidra til utslipp av klimagasser, men som erstatning for lokalt forbruk av olje til stasjonært forbruk og diesel i transportsektoren vil den gi en vesentlig gevinst i form av redusert utslipp av nitrogen, svovel og partikler. Som erstatning for elektrisk kraft bidrar den positivt dersom en sier at den kraften som erstattes kommer fra kraftverk utenfor landets grenser der kull eller olje benyttes. Propan Propan er den siste tiden blitt en aktuell energikilde. De fleste forbinder nok propan med camping og båtliv, men gjennom mange år er den nyttet i industri og i storkjøkkener. Flere oljeselskap markedsfører nå propan som en aktuell energikilde for boligsektoren. Figur 6.3 viser skisse over et kogenereringanlegg. Kilde Haugaland Kraft Side 45 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Fjernvarme Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere fra en sentral varmekilde kalles fjernvarme. Fjernvarme er ingen energikilde i seg selv, men overfører den energien (varmen) som blir produsert i en varmesentral. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. Varmt vann eller damp i fjernvarmeanlegg kan også produseres ved hjelp av varmepumper, elektrisitet, gass, olje, flis og kull. Om lag halvparten av nettoleveransen av fjernvarme blir produsert i avfallsforbrenningsanlegg. Figur 6.4 viser oppbygning av et fjernvarmeanlegg. Figur 6.4 Oppbygging av fjernvarmeanlegg. Kilde Soma Miljøkonsult Bruk av fjernvarme i Norge Norge har i dag et fjernvarmenett på ca 400 kilometer som leverer nærmere 2 TWh. Om lag 68 prosent brukes innen tjenesteytende sektorer, mens husholdninger og industri brukte rundt 16 prosent hver. En viss andel av bruttoproduksjonen blir avkjølt mot luft og går tapt under transport til mottaker av fjernvarmen. Mens fjernvarme utgjør rundt 2 prosent av energileveransen til oppvarmingsformål i Norge, er den tilsvarende andelen i Danmark og Sverige henholdsvis rundt 50 og 35 prosent. Myndighetenes mål med energipolitikken er økt energifleksibilitet og økt bruk av alternative energikilder. Økt bruk av vannbåren varme, eller fjernvarme er en forutsetning for å få dette til. I Norge finner vi de største fjernvarmesystemene i Oslo og Trondheim, og stadig nye områder utbygges. Potensial for fjernvarme i Norge Årets kraftkrise (2003) med høye priser vil føre til at fjernvarmeprosjekter som tidligere ikke ble vurdert som lønnsomme nå vil bli vurdert på nytt. Fjernvarme kan erstatte deler av oljeforbruket (5 TWh) og el-forbruket til elektrokjeler (7 TWh). Fjernvarme kan i områder erstatte veksten i energibruket til oppvarming (1-2 TWh/år) dersom bygg utrustes med vannbårne systemer. Planlagte prosjekter vil gi 6 TWh innen 2010, mens potensialet er på hele 9 TWh i 2020. Fordeler ved økt bruk av fjernvarme • Frigjør elektrisitet til andre formål enn oppvarming • Sparer effektutbygginger i kraftnettet • Utnyttelse av fornybar energi • Fleksibilitet med hensyn til valg av oppvarmingskilde • Redusert CO2 – utslipp Side 46 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Anvendelse Områder som egner seg for fjernvarme er områder hvor energitettheten er høy, dvs. der vi finner flere større bygg med høyt varmebehov. Problemet med å oppnå både miljøvennlige og lønnsomme fjernvarmeanlegg, vil i praksis begrense utbredelsen av slike anlegg. Der forholdene ligger til rette for det, bør en likevel vurdere muligheten for å etablere større eller mindre fjernvarmeanlegg. Sjansen for lønnsom fjernvarme øker når: • Det skal etableres nye utbyggingsområder • Varmebehovet per dekar innen et begrenset område er stort • Det finnes en spillvarmekilde i nærheten av områder som har betydelige varmebehov • Mange eksisterende bygg i et område som fra før har sentralvarme • Når fjernvarmerørene kan legges i samme grøft som annen infrastruktur (vann- og/eller avløpsrør) Et fjernvarmesystem er nødvendig for å nytte energien dersom det vedtas bygging av et forbrenningsanlegg på Haugalandet/Sunnhordland. Ved siden av avfall og bioenergi vil naturgass være en aktuell energikilde for et fjernvarmesystem. Fordeling av varmekilde i fjernvarmeanleggene i Norge er vist i tabell 6.5, og viser at avfall dominerer, og at bruk av fjernvarme har økt med over 24% fra 2000 til 2001. Nettoproduksjonen av fjernvarme fordelt på varmesentraler i 2000 og 2001 ( GWh ) Endring i 2000 2001 prosent Spillvarme 130 152 17 Avfallsforbrenning 757 803 6,1 Flisfyringsanlegg 67 164 145,7 Elektrokjeler 384 540 40,4 Oljekjeler 147 178 21,2 Varmepumpeanlegg 86 105 22,5 Gass 34 54 56,7 Netto produksjon i alt 1 605 1 996 24,4 Tabell 6.5 Nettoproduksjon fra fjernvarme fordelt på type varmesentraler. Kilde Fjernvarmeforeningen Den spredte bosettingsstrukturen og mangel på vannbåren system i eksisterende bygninger begrenser dekningsområdet for store og mellomstore fjernvarmesystem. Bygninger som skoler, hoteller, sykehjem, næringsbygg og bygg med stort behov for varmt tappevann er aktuelle brukere av vannbårne varmesystemer som er effektiv med hensyn på kapital og driftskostnader. Installasjon av vannbåren varme i eksisterende bygg vil normalt kun bli lønnsomt ved større ombyggingsarbeider. Avfall I hele Nord-Rogaland og Sunnhordland genereres årlig om lag 81.000 tonn husholdnings- og næringsavfall. Av dette er mengden 50.000 tonn i kommunene Haugesund, Karmøy og Tysvær. Tradisjonelt er det renholdsverk som har tatt hånd om avfall. Det kan være ønskelig at energiselskaper i større grad engasjerer seg i energigjennvinning av avfall og sikrer integrasjon av verdikjeden fra mottak av avfall til energileveranse i form av varme , brenngass eller elkraft. Potensialet for energigjenvinning i avfall er betydelig, og er anslått i ulika analyser fra 3 – 6 TWh pr. år. Myndighetene ønsker en utvikling der en mindre andel avfall går til deponi. Innen 2010 er målet at hele 75 % av avfallet enten skal material- eller energigjenvinnes. Målet skal oppnås bl.a. gjennom økte avgifter, og tilskudd til anlegg for energiutnyttelse. Energiinnholdet i avfall er høyt – 2,9 kWh/kg. Til sammenligning er energiinnholdet i olje 12 kWh/kg. Side 47 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Metangass Avfallsdeponier produserer metangass. Forurensningsmyndigheten krever at metangassen samles og brennes av slik at drivhuseffekten blir redusert (metangass som brennes omdannes til CO2, som har inntil 20 ganger mindre drivhuseffekt). Ved brenning av metangass skapes varme som for eksempel kan nyttes som energikilde til et vannbårent energisystem. Et slikt anlegg er bygget ved Årabrot Miljøpark i Haugesund, og forsyner nærliggende næringsområde med varme. Samlet forventet effekt fra anlegget er ca. 500 kW. Avfallsforbrenning Bygging av avfallsforbrenningsanlegg for Nord-Rogaland og Sunnhordland er vurdert i rapporten ”Vurdering av avfallsforbrenning på Haugalandet”. Nord-Rogaland og Sunnhordland er særegen fordi det finnes fire godkjente avfallsdeponier i området som kan behandle avfall relativt rimelig til tross for statlig deponiavgift. Rapporten konkluderte med: ”at ut fra dagens forutsetninger virker forbrenning å være en bedriftsøkonomisk dårligere løsning enn deponi for restavfall og kompostering for våtorganisk avfall. Det samfunnsøkonomiske regnskapet viser likevel at forbrenning gir en viss gevinst. Trolig vil de framtidige rammevilkårene både innen avfallsbehandling og energiavsetning bevege seg i positiv retning for forbrenning. Rapporten er nå fulgt opp ved at det blir dannet et interimstyre med oppgave å utrede mulighet for økt samarbeid innen avfallssektoren. Interimstyret skal utarbeide forslag til formålsparagraf og vedtekter for et felles avfallsselskap. Avfallsmengdene i regionen utgjorde i 1998 ca. 81.000 tonn og forventes å øke ytterligere frem mot år 2010 Dette utgjør en energimengde på ca 235 GWh. Den største utfordringen blir å skaffe lokale mottakere av denne energimengden. Lokalisering av et forbrenningsanlegg må også sees i sammenheng med eksisterende ledningsnett for naturgass da konkurranse med naturgass vil skape mindre lønnsomme rammevilkår for forbrenningsanlegget eventuelt også være i konflikt med regionens (Nord-Rogaland og Sunnhordland) satsing på bruk av naturgass. De viktigste barrierene for etablering av nye varmesentraler basert på avfall i Norge er: • Mangel på langsiktige avfallskontrakter til priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. • Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. • Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. • Tidkrevende planleggingsprosess. For at energigjenvinning med brensel basert på sotert avfall skal gjennomføres, er det en forutsetning at røykgassutslippene holdes innenfor de strenge utslippskravene fra EU, og at problemer knyttet til støy og lukt minimeres. Med dagens renseteknologi tilfredstiller utslippene fra store forbrenningsanlegg de strenge miljøkravene. Spillvarme Utnyttelse av spillvarme Industrien i Norge står for ca 50 % av all stasjonær energibruk i Norge. Det meste av denne energien blir benyttet i kraftintensiv industri og treforedling. Industrien benytter elektrisitet, olje og gass. I tillegg utnytter treforedling biobrensel. En del av energien som inngår i de ulike prosessene bindes i produktene, mens det resterende slippes ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer fra flere hundre grader til noen få grader over omgivelsestemperatur. Det er derfor store teoretiske muligheter å utnytte spillvarmen. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe eller i varmevekslere, eller i forbindelse med akvakultur og veksthus.. Spillvarme med høyere temperaturer kan utnyttes direkte til intern oppvarming av bedriften eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg. Side 48 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Kostnad Kostnadene med å benytte spillvarme knytter seg stort sett til distribusjonsnettet. Det vil si kostnader ved å opprette rørnett. Markedsmuligheter Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Varme lar seg ikke transportere over lange avstander uten at det blir svært kostbart, og bør helst brukes innenfor en radius på 10 km fra spillvarmekilden. Som regel ligger industri med mye tilgjengelig spillvarme langt fra store tettbebygde strøk, og kun 8 % av spillvarmen fra industrien i Norge blir utnyttet i fjernvarmeanlegg (2000). I tillegg kom 45 % av all varmeproduksjon i norske fjernvarmeanlegg fra spillvarme fra avfallsforbrenning (2000). Studier har vist at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensialt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0, 15 TWh kunne realiseres på landsbasis innen 2010, og energimengden er dessuten sterkt avhengig av konjunktursvingningene i samfunnet, og aktiviteten av industrien som produserer spillvarme som biprodukt. Vindkraft Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner kalles det gjerne en vindkraftpark. Teknologi En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivakselen til en generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi som overføres videre i kabler som kan kobles til et eksisterende nett. Et moderne vindkraftverk produserer elektrisk kraft når vindhastigheten i navhøyde er i området 4 til 25 m/s (lett bris til full storm). Energien varierer med vindhastigheten og begrenses av aggregatets merkeeffekt. Ved vindstyrke over 25 m/s bremses og låses bladene. Effektinnholdet i vinden som blåser gjennom en flate er proporsjonal med vindhastigheten i tredje potens.( Energi i strømmende luft = lufttettheten * vindhastighet i tredje potens ) Maksimal teoretisk utnyttelse av vindenergien er om lag 60 prosent. En vindturbin utnytter i praksis opp til 35 prosent av vindeffekten som passerer rotorarealet. Den samlede utnyttelsesgraden reduseres ytterligere ved tap både i giret og generatoren. Potensial I Norge regner man med at antall brukstimer for en vindturbin bør kunne ligge i overkant av 3 000 timer på godt egnede steder. Gjennomsnittlig vindhastighet over året er mange steder mellom 6 og 8 m/s i 10 meters høyde over bakken. I aktuell arbeidshøyde for vindturbiner (for eksempel 60 m) vil vindhastigheten typisk være 10-20 prosent høyere, avhengig av den lokale topografien. Langs kysten fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord og i fjellområdene er det en rekke steder med gode forhold for utbygging av vindkraft. Det var 65 vindturbiner i Norge per 1. januar 2003. Den installerte effekten var på om lag 97 MW. På årsbasis vil de 65 turbinene kunne produsere om lag 290 GWh (0,29 TWh). I 2001 var vindkraftproduksjonen på om lag 30 GWh (0,03 TWh). Det er i tillegg medelt konsesjon for ca 500MW ( 1,5 TWh/år), og meldinger under behandling på ca 1300MW ( 3,9 TWh/år ) Teknologiutviklingen og større produksjonsserier har bidratt til en betydelig reduksjon i investeringskostnadene for vindkraft. I de siste 15 årene har investeringskostnaden per kvadratmeter vindfangareal blitt halvert. Samtidig er ytelsen økt betydelig. Dagens produksjonskostnader antas å ligge i området 25-30 øre/kWh på steder med gode vindforhold og moderate utbyggingskostnader. Enkelte spesielt gunstige vindkraftprosjekter kan ha kostnader også under dette nivået. I St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken er det satt som mål å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh/år innen 2010. Det viktigste virkemiddelet for å stimulere vindkraftutbyggingen er investeringsstøtten på inntill 25 %. Investeringsstøtte til vindkraftanlegg forutsetter at anleggene er gitt konsesjon. I tillegg ble det fra 1. januar 1999 innført en ordning med produksjonsstøtte til vindkraftverk tilsvarende halv elektrisitetsavgift. Elektrisitetsavgift er på 9,30 øre/kWh i 2002 Side 49 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Vindkraften kan ikke reguleres slik som vannkraften. Den må nødvendigvis produseres når det blåser og kan derfor bare gi tilskuddsenergi til en kraftforsyning som allerede har et godt regulerbart basissystem slik som vi har det i Norge. Vindkraft og miljø Vindkraft er en fornybar energikilde som ikke gir forurensende utslipp. Vindkraftverk kan imidlertid forstyrre leveområder for planter og dyr. Det kan være kollisjonsfare for fugl, og det kan være fare for nedbygging og forringelse av biotoper. Anleggene kan også forringe opplevelsen av landskapet, og komme i konflikt med vern av kulturminner. Lokale planer I Hordaland er Fylkesdelsplanen for vindkraft 2000-2012 vedtatt av fylkestinget i desember 2000. Planen har en analyse av mulige vindkraftareal og potensialet for vindkraft for de 10 ytterste kystkommunene. Vindkraft er mest aktuelt for kystkommuner med mye vind. Planen er både en presentasjon av vindressursene og en klargjøring av konfliktpotensialet mellom vindkraftetablering og andre interesser. Planen leder fram til følgende mål for vindkraft i Hordaland: 1. Det skal bygges ut vindkraft i Hordaland 2. Areal med godt energipotensial og lavt konfliktnivå skal prioriteres først. 3. Det skal produseres 300 GWh fra vindkraft i Hordaland inne 2010 (10% av det nasjonale målet på 3 TWh) I mars 2000 ble det fremlagt en egnethetsanalyse for vindkraft i Rogaland (Rogaland fylkeskommune, mars 2000). Egnethetsanalysen for vindkraft i Rogaland er ingen plan som har vært gjenstand for politisk behandling, men en faglig analyse som blant annet kan brukes innen kommunal saksbehandling mht. etablering av vindkraftanlegg. Analysen omfatter helt eller delvis 16 kystkommune i Rogaland og inneholder en kartlegging av vindkraftpotensialet i området samt en vurdering av konfliktnivået mellom vindkraft og andre interesser. Økonomi Utbygging av vindkraft er i dag lite lønnsomt. Utbyggerne har derfor foreløpig vært avhengig av støtte for å kunne forsvare utbygging. Støtte til vindkraftanlegg blir kanalisert gjennom Enova, som har som oppgave å bidra til miljøvennlige og effektive energiløsninger i Norge Kostnadene for vindkraftverk har imidlertid falt kraftig de siste 20 årene, og totale investeringer, C, for et stort vindkraftanlegg har nå kommet ned i 7000 kr/kW. På en lokalitet med gode vindforhold kan en oppnå en brukstid, h, på 3500 timer. En økonomisk levetid på 25 år og en realrente på 7% gir en annuitetsfaktor, r, på 0.086. Driftsutgiftene, m, er i størrelsesorden 2%. Energikostnaden blir med dette: P = (r + m)C/hW (kr/kWh) =[(0.086 + 0.02) * 7000]/3500 = 0.21 kr/kWh Fagfolk mener investeringskostnaden snart vil komme ned i 6000 kr/kWh, noe som vil utgjøre en kostnad på 0.20 kr/kWh. Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I Norge gir solen 1500 ganger mer energi enn dagens energibruk. Det er imidlertid en utfordring å konsentrere eller omgjøre solenergien til nyttbar form på en økonomisk lønnsom måte. Solinnstrålingen kan nyttes til oppvarming, dagslys eller den kan omgjøres til elektrisitet. Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt for utnyttelse av varme eller til el-produksjon. Sola tilfører den norske bygningsmassen 3 - 4 TWh nyttig varme pr år. Dette er passiv solvarme, altså den oppvarmingen som sola gir når den skinner inn gjennom vinduene. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Side 50 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Med 100 000 installasjoner har Norge flere solcelleanlegg pr innbygger enn noe annet land i verden. Solceller gir energi til avsidesliggende hytter, hus og tekniske anlegg. Over 2000 fyrlykter langs kysten går også på solceller. Solceller for å produsere elektrisk strøm er foreløpig mest økonomisk å ha på hytta, båten eller andre steder der en ikke kan overføre elektrisk energi gjennom en kabel. Passiv utnyttelse av solvarme Sola tilfører den norske bygningsmassen 3 - 4 TWh nyttig varme pr år, eller 2-3 % av den stasjonære energibruken i landet. Dette er passiv solvarme, altså den oppvarmingen som sola gir når den skinner inn gjennom vinduene. Dette representerer 10 - 15 % av oppvarmingsbehovet og har en verdi på 2 milliarder kroner med dagens energipris! Passiv utnyttelse av solvarme har vært vanlig så lenge mennesker har bygget hus. Husene er ofte retningsorientert på gunstige måter og overheng og verandaer er orientert for å kunne utnytte mest mulig lys og samtidig unngå overoppvarming. Begrepet passiv solvarme er knyttet til bruk av bygningskonstruksjoner for å nyttiggjøre innstrålt solenergi til oppvarming, lys eller kjøling. For utnyttelse av passiv solenergi til oppvarming er det viktig med størst mulig vindusflate mot sør. Solvinduer og solvegg er eksempler på muligheter for utnyttelse av passiv og indirekte solvarme. For dagens norske bygningsmasse har en estimert at energitilskuddet fra sola til romoppvarming er mellom 10 og 15 % av oppvarmingsbehovet. Det er et stort potensial for å utnytte større del av solvarmen. Ved en bevisst holdning til utforming og plassering av, samt materialvalg i bygg, vil en kunne utnytte solenergi til en meget lav kostnad, og dermed redusere behovet for tilført energi. Spesiallagde vinduer for maksimal utnyttelse av solenergien og –lyset finnes på markedet. Aktiv soloppvarming Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Strålingen absorberes i solfangeren og transporteres som varme til forbruksstedet. Solinnstrålingen kommer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Solvarmeanlegget kan være et frittstående anlegg som leverer varme via et rørsystem til industri, bygninger eller eksempelvis badeanlegg. Anlegget kan også være en integrert del av bygningen. Aktiv solvarme kan brukes som tilskudd til oppvarming av bygninger eller eksempelvis forvarming av tappevann. Et aktivt solvarmeanlegg kan dekke 30 % av varmebehovet til en bolig. En regner med at ca. 500 installasjoner med totalt 6 000 m2 solfangerer er installert i Norge til romoppvarming og/eller til tappevatn. Disse anleggene leverer ca 1.5 GWh varme per år. Potensialet er teoretisk sett stort, men metningsnivået for det som er praktisk mulig å installere i dagens bygningsmasse er omkring 3.6 TWh/år. Typisk størrelse på solfangeren i et villa-anlegg er 15 - 25 m2, som kan levere et netto energitilskudd på 5 000 - 7 000 kWh/år. Solceller Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i alminnelig energiforsyning. Det er installert over 80.000 solcellepaneler i Norge, hovedsakelig til el-forsyning til hytter, fritidshus og –båter. Solceller har også vist seg som et godt alternativ for elforsyning til fyrlykter langs kysten. Over 2000 fyrlykter har solceller som elforsyning. Utvikling Solenergiteknologien gjør lovende framskritt. På enkelte områder er det allerede utviklet konkurransedyktige produkter og systemer. All erfaring viser at ny teknologi vil trenge lang tid før den tas i bruk i kommersiell sammenheng. Men de firmaene som allerede nå forbereder seg til salg av solenergiteknologi vil etter all sannsynlighet kunne oppnå gode resultater de nærmeste årene. Firmaet SolarNor AS har utviklet et system der man selv under norske klimaforhold kan produsere solvarme til en kostnad som er konkurransedyktig med el.kraft. Også dette systemet forutsetter installasjon av vannbåren varme for oppvarming. Særlig interessant er solenergi for bruksområder hvor det er behov for oppvarming om sommeren, som for eksempel badeanlegg og varmtvann i hotellanlegg og på campingplasser. Ellers er det aktuelt å installere solcelleanlegg i hytter og fritidseiendommer. Side 51 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Hydrogen Naturgass er en energibærer med høy kvalitet som kan brukes direkte til varmeformål, eller omdannes til andre energibærere med høy kvalitet som elektrisitet, metanol og hydrogen. De ulike energibærerne kan erstatte hverandre, men krever hvert sitt tilpassede transportsystem. Hydrogen benyttes i liten grad i dag, men har flere egenskaper som tilsier at dette kan bli en aktuell energibærer i fremtiden: • Den vanligste hydrogenkilden er vann. Vann utgjør i praksis en uutømmelig kilde for hydrogen. • Hydrogen kan produseres/skilles ut fra naturgass, men da med bl.a. CO2 som biprodukt • Hydrogen er en ren energibærer som ikke fører til utslipp av klimagasser • Forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann • Hydrogen kan brukes akkurat som konvensjonelle brensler (brennes i kjeler eller motorer for å skaffe varme eller kraft) Hydrogen kan reagere elektrokjemisk med oksygen i en brenselcelle og produsere elektrisitet direkte Firmaet Carbontech gjør forsøk med å fremstille hydrogen og karbon i en ufullstendig forbrenningsprosess av naturgass. Det som gjør denne metoden spesielt interessant er at her ser en for seg et marked også for salg av karbonet, i tillegg til hydrogenet som blir produsert. Karbon er verdifullt på markedet i dag. Utsira-prosjektet: Vindkraft og hydrogen i samspill Ideen er å fremstille hydrogen ved å benytte den overskuddsenergien vindmøllene skaper. Hydros løsning for Utsira er å montere en vindturbin som knyttes til et anlegg som kan fremstille hydrogen. Hydrogenet fremstilles ved hjelp av en elektrolysør som vil bli levert av Hydro Electrolysers. Hydrogenet benyttes deretter til å produsere elektrisk kraft når vinden ikke strekker til. I første omgang vil det bli benyttet en hydrogendrevet motor til å drive en generator som produserer elektrisk kraft. I løpet av våren 2004 vil det bli montert en brenselscelle som kan benytte hydrogenet direkte til å gi elektrisk energi. Varmepumper Teknologi Varmepumpeanlegg er vanligvis en integrert del av et fleksibelt oppvarmingssystem som representerer en mulighet for å utnytte varme fra jord, grunnfjell, grunnvann, sjøvann, prosessvarme og uteluft. Norske varmepumper drives i dag med elektrisitet. Elkraftprisen vil derfor ha betydning for lønnsomhet i bruk av varmepumper. Varmepumper er den eneste teknologi som kan dekke både et oppvarmings- og kjølebehov fra en og samme maskin. Varmepumper for bygningsoppvarming bør levere varme med moderate temperaturer, gjerne i området 35-50 °C. Den årlige utnyttelsestiden bør være lengst mulig. I forhold til oppvarmingssystemer basert på olje, elektrisitet eller gass, vil anlegg med varmepumpe redusere forbruket av elektrisitet til oppvarming med 60-80%. Temperaturløftet fra varmekildens temperatur og til temperaturen på ønsket varmeleveranse påvirker effektfaktoren direkte og er ofte utslagsgivende på en varmepumpes lønnsomhet. En varmepumpe transporterer energi fra ett sted til et annet. Det skjer ved at kjølemediet i varmepumpen sirkulerer på en bestemt måte gjennom et lukket rørsystem. En varmepumpe består av to varmevekslere, en på varmesiden og en på kjølesiden, en pumpe og en strupeventil. Se figur 6.5. Kjølemediet tar opp temperatur (energi) fra for eksempel uteluften og leverer den til rommet vi skal varme opp. På den måten får vi gratis varme, vi må bare tilføre energi til å drive pumpen som sirkulerer og komprimerer kjølemediet. Ideelle forhold for varmepumper Milde kystklima og nærhet til sjø og vann samt stort oppvarmingsbehov gir ideelle forhold for bruk av varmepumper. Varmekilden bør ha en stabil temperatur, men ikke for lav. Sjø er derfor en optimal varmekilde. Energien/varmen som overføres vil kunne være to til fire ganger så stor som den tilførte elektriske energien til varmepumpen. Ved utgangen av 2002 var det solgt i alt 58 300 varmepumper i Norge, og pr 15 .mars 2003 hadde ytterligere over 50 000 husholdninger søkt om støtte til kjøp av varmepumpe. Varmepumpeteknologien har kommet langt, og vi ser i vårt område en klar økning i bruken av varmepumper. Side 52 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Potensialet Forventet utbygging av anlegg med varmepumper i Norge antas å ville gi rundt 10 TWh pr. år opp mot 2020. Gir 3 kW varme til oppvarming Henter 2 kW varme fra naturen Tilfører 1 kW Figur 6.5 Virkemåte varmepumpe I dag installeres det flest varmepumper med uteluft som lavtemperatur varmekilde i boliger. En varmepumpe som bruker denne varmekilden, får lavere varmefaktor og leverer mindre varmeeffekt ved lav utetemperatur når oppvarmingsbehovet er størst. Slike varmepumper har imidlertid lave investeringskostnader og kan være gunstige hvis ikke tilleggskostnaden for spisslasteffekt blir for stor. Sjøvann er en velegnet varmekilde for varmepumper. Golfstrømmen sørger for at vi har en stabil og høy sjøvannstemperatur gjennom hele året. Store deler av Norges bebyggelse ligger også i rimelig avstand fra sjøen. Gode resultater er oppnådd i store varmepumpeanlegg. Det har imidlertid vært en del driftsproblemer på grunn av begroing og erodering av vitale komponenter. Begrepet grunnvarmeanlegg brukes i dag om varmepumpeanlegg som utnytter lavtemperatur varme fra berggrunn og/eller grunnvann. Brønner i fjell bores vanligvis ned til 100-180 m. I brønner med lite eller intet grunnvannstilsig installeres alltid en kollektorslange med frostsikker væske for varmeopptak fra grunnen. I grunnvannsmagasiner dypere enn 10 m er temperaturnivået relativt konstant gjennom året. Grunnvann kan være en stabil og god varmekilde med temperatur omkring 1-2 °C høyere enn årsmiddeltemperaturen på stedet. Det kan pumpes opp og transporteres til varmepumpeanlegget. I visse områder er man nødt til å bruke indirekte varmeopptak med kollektorslanger for å unngå driftsproblemer knyttet til utfelling av metall i pumper og varmevekslere. I jordvarmesystemer legges plastslanger ned i jorden (kollektorslanger) hvor det sirkuleres en frostsikker væske. Slike systemer er lite utbredt i Norge, men kan likevel benyttes hvis anleggene dimensjoneres riktig slik at en unngår for store problemer med tilfrysing av anlegget som følge av nedkjølingen av jorda rundt sirkulasjonssløyfen. Varmepotensialet i myrområder inngår også under jordvarme. Lønnsomhet Lønnsomheten i en varmepumpe avhenger av fem faktorer: investeringskostnad, energi- og effektbehov (til oppvarming og tappevann), varmefaktor, levetid og energipris. Tallene kan variere og man bør uansett lage en beregning tilpasset egen bolig. 1. Energi- og effektbehov. Det er viktig å skille mellom energi- og effektbehov når man skal dimensjonere en varmepumpe. Effektbehov er det behovet man har for energi til oppvarming den kaldeste dagen i året. Energibehov er det totale behov for energi til oppvarming gjennom året. En varmepumpe vil ofte kun dekke 50% av effektbehovet, men vil likevel kunne dekke opptil 90% av energibehovet gjennom året. Hvis man har varmepumpe må man samtidig ha andre varmekilder tilgjengelig for de kaldeste dagene når oppvarmingsbehovet er størst. Side 53 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 2. Investeringskostnad. En varmepumpe vi i de aller fleste tilfeller innebære en høyere investering enn andre alternative oppvarmingsløsninger. Den må derfor gi en årlig innsparing i forhold til alternativene for at det skal være aktuelt å investere i varmepumpe. Investeringskostnaden i forhold til årlig besparelse vil sammen med kalkulasjonsrente være viktige parametere for å beregne lønnsomhet ved investering i et varmepumpesystem. 3. Levetid. Antatt levetid er et viktig parameter fordi dette angir hvor lenge man kan oppnå en besparelse i forhold til alternative oppvarmingsløsninger. Under enkelte av de dyrere varmepumpene kan man forlenge levetiden ved kun å erstatte deler av systemet. Dette gjør utregning av lønnsomhet noe mer komplisert, men bør likevel tas hensyn til da det kan ha stor betydning for resultatet. 4. Årsvarmefaktor. Årsvarmefaktor angir hvor mye en varmepumpe i løpet av et år avgir av varme i forhold til hvor mye energi som tilføres. En del luft-til-luft varmepumper har en virkningsgrad på 3,6 ved 7 grader utetemperatur og 20 grader innetemepratur. Vær likevel klar over at årsvarmefaktoren vil ligge betydelig under dette da varmembehovet er størst når varmepumpen avgir minst varme. 5. Energipris. Energiprisen har stor betydning på vurderingen av lønnsomheten i en varmepumpe. Selv om man har opplevd en vinter med svært høye priser bør man være forsiktig med å legge for høy energipris til grunn ved vurdering av en varmepumpeinstallasjon. Et alternativ er f. eks. å legge til grunn hva det vil koste å binde strømprisen i en 3 års fastprisavtale. I tillegg må man ta med den variable delen av nettprisen. Varmepumper er nå et vanlig enøk-tiltak for oppvarming, kjøling og gjenvinning av overskuddsenergi i yrkesbygg. Mange yrkesbygg har både oppvarmings- og kjølebehov og installerer integrerte varmepumpeanlegg som dekker begge deler, oftest med vannbasert distribusjonssystemer. Bølgekraft Bølgeenergien som hvert år skyller inn mot norskekysten er beregnet å ha et energiinnhold på omlag 400 TWh Bølgeenergi kan benyttes på flere måter. Et prinsipp nytter svingeenergien i bølgene, et annet er å lage en konstruksjon (kilrenne) som løfter vannet opp til et høyere nivå for deretter å passere en turbin på vegen ut i havet igjen. På 1980-tallet var begge teknikker utprøvd i pilotanlegg på Toftestallen i Øygarden kommune. Kværner bygde et anlegg med ”svingende vann-søyle” og Norwave satt opp et kilerennekraftverk. Begge anleggene havarerte, men det kan være aktuelt å sette kilerennekraftverket i drift igjen. Kostnadene ved bølgekraft er i størrelsesorden 80-100 øre/kWh. På grunn av det høye kostnadsnivået regner en ikke med at bølgekraft vil bidra med mer enn 0,5 TWh i norsk energiforsyning i 2020. Energi fra tidevann En kan nytte forskjellen mellom flo og fjære til energiformål. Ved å stenge inne vannet mens det er flo, kan vannet drive en turbin når det blir slippet ut ved fjære sjø. Om vannet passerer i et trangt sund kan bevegelsesenergien drive en turbin. Det første prinsippet er tenkt nytta i Barmfjorden på Hitra, der en vil produsere 5 GWh til en kostnad på 35 øre/kWh. I Kvalsundet ved Hammerfest planlegg en et pilotanlegg som skal gi 10 GWh frå bevegelsesenergien i tidevatnet. Kostnaden blir omlag 50 øre/kWh. Energi fra saltgradienter Saltloppløsninger trekker til seg rent vann, og dette prinsippet kan benyttes til å produsere energi ved elveutløp der store mengder ferskvann renn ut i saltvann. Et prinsipp er å føre ferskvatn og saltvatn inn i et trykkrør på hver sin side av en membran som slipper igjennom vann, men ikke salt. Ferskvann vil strømme over til den siden der det er saltvann, og slik blir det bygd opp et trykk som videre kan benyttes til å drive en turbin (trykkretardert osmose). Det blir forsket på å utvikla gode nok membraner til å nytta prinsippet til energiforsyning. Teoretisk kan hver m3 ferskvann som renner i havet generere 0,7 kWh elektrisitet. De 22 største elvene i Norge har et teknisk potensiale på 25 TWh per år Side 54 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Brenselceller Brenselceller gjør kjemisk energi om til elektrisk energi. Energien (brenselet) blir tilført kontinuerlig under drift, og brenselet kan være hydrogen, naturgass, eller andre hydrokarboner og alkoholer som kan gjøres om til hydrogenrik gass. Lavtemperatur brenselceller med hydrogen som brensel slipper bare ut vann. I brenselceller for høytemperatur med naturgass eller andre hydrokarboner blir det laget CO2 og noe NOx, men vesentlig mindre enn i forbrenningsmotorer. For høytemperatur brenselceller har det være visse teknologiske utfordringer særlig på materialsiden. Brenselceller kan benyttes både i transportsektoren og til stasjonære formål, og en regner at en først får gjennombrudd innen transportsektoren. Lave strømpriser, manglende fjernvarmenett og gassnett gjør at en ikke venter at brenselceller vil spille en vesentlig rolle i norsk energiforsyning de nærmeste 10-20 åra Figur 6.6 viser prinsippet for virkemåten til en brenselcelle. På Kollsnes i Øygarden skal Shell sammen med Siemens teste ut en brenselcellemodell, rettet mot energiforsyning offshore. Naturgass omdanna til hydrogen skal være brensel. På Utsira har Statoilhydro startet et pilotprosjekt hvor vindmøller produserer kraft og i tider med lavt energibruk brukes kraften til å produseres hydrogen. Denne hydrogen blir så brukt som brensel i en brenselcelle og produserer energi når vindstyrken er lav og energibehovet er stort. Figur 6.6: Prinsippsskisse av en enkelt brenselcelle og prosessene som foregår i den. Side 55 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 6.6 Kommunens rolle og muligheter i energiplanarbeidet Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven (utslipp til luft og vann og avfallshåndtering), og kommunehelseloven (forbrenning) er energirelaterte lovverk med forskrifter der kommunene er delegert myndighet og skal følge opp statlig politikk. I byggesaksbehandling kan kommunen aktivt benytte byggeforskriftene for å sikre at energihensyn blir ivaretatt, f.eks. ved å etterspørre energi- og effektbudsjett. Påvirkingsmyndighet Kommunene tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, de forvalter byggesaksbestemmelsene i samme lov, og eier ofte selv en betydelig bygningsmasse. Kommunene vil dermed kunne spille en viktig rolle i valg av lokale energiløsninger. Etter plan- og bygningsloven skal kommunen utføre en løpende planlegging for å samordne utviklingen innen sitt område. I planarbeidet skal en ta opp alle relevante tema, herunder i nødvendig grad energi. Energi er et sektorovergripende tema og vil gripe inn i blant annet arealplanlegging, reguleringsplaner, byggesaksbehandling og driftsrutiner for kommunenes egne bygg. Kommunen har gjennom arealplanleggingen ulike virkemidler som kan påvirke energibruk i bygninger. Dette omfatter både geografisk plassering og orientering av bygg, samt plassering av utbygningsområder i forhold til sol- og vindforhold. Kommunen kan også sette begrensninger på areal i den enkelte bolig og sette krav til de boligtyper som bygges. I planlegging av nye utbyggingsområder bør kommunen blant annet beskrive hvordan energiforsyningen forventes løst. Den nye plan- og bygningsloven fra 2008 gir kommunene lov til å stille krav om miljøvennlige energiløsninger. I plandelen slås det fast at kommunene kan stille krav til vannbåren varme i nye bygg og anlegg. Kommunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette forutsetter at fjernvarmekonsesjon først er tildelt for det aktuelle området. I § 29-5 stilles det tekniske krav til nye bygg, de må blant annet tilfredsstille krav til energi. Loven gir departementet hjemmel til å gi utfyllende krav til valg av energiløsninger i forskrifter. § 12-7 slår fast at kommunen kan stille krav til rekkefølgen av gjennomføring av tiltak, og at utbyggingen av et område ikke kan finne sted før blant annet energiforsyningen er tilstrekkelig etablert. I egenskap av å være tomteeier i utbyggingsområder kan kommunene i dag gi klare føringer om energiløsninger som vilkår for aktuelle utbyggere. Også gjennom utbyggingsavtaler kan slike løsninger fastsettes. I det sentrale spørsmål innen lokal energiplanlegging; valg av varmeløsninger for bygg og byggefelt, har kommunene uansett en sentral rolle. Kommunen sine styremedlemmer i energiselskap kan medvirke til at også andre moment enn økonomisk utbytte blir lagt til grunn for drift og tiltak i regi av energiselskapene. Kommunen kan medvirke til å øke kunnskap gjennom å sende ut informasjon og arrangere egne seminar om energitema for ulike målgrupper. Forvaltingsstyresmakt Retningslinjer for energi i kommunen kan f. eks være : • Kommunen skal ha en effektiv energibruk med bruk av rett energitype til rett oppgave. • Energi som tema skal inngå i kommuneplanleggingen. • Større infrastruktur for energiforsyning skal inngå i arealdel til kommuneplan. Planlagde nye korridorer for høgspentnett, gassrør og fjernvarme bør også inngå. • Område som egner seg for vindkraft bør ikke omdisponeres til andre formål, men bevares for mulig vindkraftutbygging i fremtiden. Aktuelle område for vindkraft bør synliggjøres i kommuneplanen. • I nybygg over 1000 m2 og ved større ombygginger som involverer mer enn 1000m2 skal det benyttes vannbåren varme, og alternativ til oljefyring og elektrisk oppvarming skal vurderes. • I alle større nybygg og ved større ombygginger skal det utarbeides energi- og effektbudsjett. Offentlige byggeprosjekt bør planlegges slik at forbruk av effekt/energi blir lagt etter anbefalte måltall. Energibruker i egen virksomhet Kommunen har en stor bygningsmasse som trenger energi, og fornuftige energivalg vil både være til nytte og være gode eksempler for resten av kommunen. Å kartlegge energipotensialet og prioritere arbeid med konkrete tiltak innenfor ENØK og effektivisering er aktuelle tiltak. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel i egne eiendommer når det gjelder å ta i bruk energifleksible varmeløsninger, sentrale driftsanlegg og andre ENØK tiltak. Det å etablere energiledelse i kommunen er en bra start. Videre kan kommunen sette krav til energibruk og Side 56 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 energisystem for egne bygg, gi opplæring av driftspersonell, og etablere kommunale pilotanlegg for bærekraftig energibruk og nye energikilder. Mulige mål for energi i kommunale bygg kan for eksempel være: • De kommunale bygg skal til en hver tid drives på en energieffektiv måte, der en skal tilstreve lavt energibruk sammenlignet med gjeldende normtall og potensialet for det enkelte bygg. • Lavt energibruk må ikke skje på bekostning av virksomheten i bygget eller til vesentlig ulempe for brukerne av bygget • Driftspersonell skal gjennom målrettet rekruttering, opplæring og motivering være i stand til å drive de respektive bygg slik at en oppnår målsettingen om energieffektiv drift av de kommunale bygg. • Energioppfølging skal gjennomføres på alle bygg. • Nybygg skal planlegges så energiøkonomisk rett som mulig innenfor gitte rammevilkår. • Det skal benyttes energirammer med energi- og effektbudsjett i planlegging av nybygg. • Energifleksible system skal velges om det ikke er spesielle grunner for andre valg, og alternative energikilder skal vurderes. • Innenfor vedtatte økonomiske rammer skal en benytte, eller legge til rette for, framtidsrettet teknologi i den grad dette er fornuftig. Eier av produksjons- og distribusjonsverk for elektrisitet Forutsetningene for å drive forvaltning av energi ble betydelig svekket med den nye energiloven som kom i 1991. Før 1991 kunne kommunene, som eiere av det lokale kraftselskapet, bruke det som et virkemiddel til å fremme en regional energiforvaltning og utvikling. De nye rammebetingelsene som kom etter 1991 åpnet for fri konkurranse mellom kraftleverandørene, omlegging av prinsippene for regulering av nettvirksomheten og internasjonalisering. I praksis førte dette til en veldig fokus på økonomiske krav og målsettinger. Kraftselskapet kan nå i mindre grad benyttes til å drive energiforvaltning i samsvar med en bærekraftig utvikling til det beste for innbyggerne. Økonomi Kommunen kan gjennom egne midler eller søknad om sentrale støttemidler medvirke økonomisk til å finansiere energiprosjekt. Oppretting av eget kommunalt ENØK-fond f.eks. finansiert gjennom inntekter fra energisektoren kan medvirke til langsiktig bedring av energibruken i kommunen. Side 57 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 6.7 Lovbestemmelser kommunene forvalter som har konsekvenser innen energi. 1. Plan- og bygningsloven § 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og a) regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet. § 3-3. Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse. § 11-1. Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen. Side 58 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Kongen kan gi forskrift om: a) innhold i generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel, jf. § 11-9 b) underformål av arealformål, jf. §§ 11-7 og 12-5 c) behandling av kommuneplanen, jf. §§ 11-12 til 11-17 d) samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan og økonomiplan etter kommuneloven, jf. §§ 11-2 til 11-12. § 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller 2. av hensyn til forhold utenfor planområd grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og 3. pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, 4. miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal, antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens 5. utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av 6. fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur, trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre 7. grense for parkeringsdekning, 8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27-5, 9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12-5, krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, helse- og 10. sosialtjenester, barnehager, friområder, s 11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved 12. gjennomføring av planen og enkelttiltak i krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til 13. jordskifteloven § 2 bokstav h, jf. § 5 andre ledd, 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal. § 29-5. Tekniske krav Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt. For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske krav til tiltak, herunder om krav til energiløsninger. Denne delen av loven er ikke satt i kraft. Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27. Side 59 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 2. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK ) Fra 1. august 2009 gjelder følgende energikrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK ). § 8-2. Energikrav Byggverk skal utføres slik at det fremmer lavt energibehov. Byggverk skal lokaliseres, plasseres og/eller utformes med hensyn til energieffektivitet, avhengig av lokale forhold. § 8-21. Krav til energieffektivitet Bygning skal være så energieffektiv at den enten tilfredsstiller de krav som er angitt til energitiltak under bokstav a eller kravene til samlet netto energibehov (rammekrav) som angitt under bokstav b. Minstekrav i bokstav c skal uansett ikke overskrides. For beregning av bruksareal (BRA) legges definisjonene i NS 3940 til grunn. For helårsbolig med laftet yttervegg gjelder kun bokstav c. For fritidsbolig under 150 m2 BRA og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder kun bokstav c. For fritidsbolig under 50 m2 BRA gjelder ikke § 8-21. a) Energitiltak Energitiltak i bygning skal tilfredsstille følgende nivå: - Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). - U-verdi yttervegg: 0,18 W/m2 K. - U-verdi tak: 0,13 W/m2 K. - U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m2 K. - U-verdi glass/vinduer/dører: 1,2 W/m2 K som gjennomsnittsverdi inkludert karm/ramme. - Normalisert kuldebroverdi skal ikke overstige 0,03 W/m2 K for småhus og 0,06 W/m2 K for øvrige bygg, der m2 angis i oppvarmet BRA. - Lufttetthet: 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. For småhus gjelder 2,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. - Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: 70 %. - Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg, SFP-faktor (specific fan power): - næringsbygg 2/1 kW/m3 s (dag/natt) - bolig 2,5 kW/m3 s (hele døgnet). - Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling. - Natt- og helgesenking av innetemperatur til 19 °C for de bygningstyper der det kan skilles mellom natt, dag og helgedrift. Idrettsbygg skal ha natt- og helgesenking av innetemperatur til 17 °C. Det er tillatt å fravike et eller flere av energitiltakene, dersom kompenserende tiltak gjør at bygningens energibehov ikke økes. b) Samlet netto energibehov Samlet netto energibehov for bygningen skal ikke være større enn: Side 60 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Bygningskategori Rammekrav kWh/m2 oppvarmet BRA år Småhus 125 + 1600/oppvarmet BRA Boligblokk 120 Barnehager 150 Kontorbygg 165 Skolebygg 135 Universitet/høyskole 180 Sykehus 325 Sykehjem 235 Hoteller 240 Idrettsbygg 185 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 180 Lett industri, verksteder 185 Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data, samt gjennomsnittlige klimadata for hele landet. I kombinasjonsbygg gjelder rammekravene for bygningskategoriene tilsvarende for de respektive arealene. c) Minstekrav Følgende minstekrav skal ikke overskrides: U-verdi yttervegg, U-verdi tak, U-verdi gulv på grunn og mot det fri, U-verdi vindu, Lufttetthet, luftvekslinger pr. time W/m2 K W/m2 K W/m2 K W/m2 K ved 50 Pa trykkforskjell Bygning 0,22 0,18 0,18 1,6 - For bygning med laftede yttervegger gjelder følgende minstekrav: U-verdi yttervegg, U-verdi tak, U-verdi gulv på grunn og mot det fri, U-verdi vindu, Lufttetthet, luftvekslinger pr. time W/m2 K W/m2 K W/m2 K W/m2 K ved 50 Pa trykkforskjell Bygning med laftede yttervegger 0,6 0,13 0,15 1,4 - Fritidsboliger under 150 m2 BRA med laftede yttervegger 0,72 0,18 0,18 1,6 - § 8-22. Energiforsyning Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Kravet til energiforsyning i første ledd gjelder ikke for bygning med et særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp. Boliger som etter annet ledd unntas krav om energiforsyning etter første ledd, skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boliger under 50 m2 BRA. For fritidsbolig under 150 m2 BRA gjelder ikke § 8-22. § 8-23. Fjernvarme Der hvor det ved kommunal vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, skal bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes. Omfanget av nødvendige installasjoner er beskrevet i forskriften § 9-2 og § 9-23. Side 61 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 6.8 Energiprosjekter i Nord Rogaland og Sunnhordland Oversikten under viser noe av den energiaktivitet som for tiden foregår i Nord Rogaland og Sunnhordland. Enkelte prosjekt er på utredningsstadiet, noen er vedtatt gjennomført, enkelte er under bygging, mens noen er ferdigstilte. Kogenerering, Bø, Karmøy. Her har Haugaland Kraft bygd Norges første kogenereringsanlegg, dvs. samproduksjon av varme og elektrisk kraft. Energikilde er naturgass. Anlegget er også unikt i europeisk sammenheng ved at det er konstruert for lave vanntemperaturer og med en kondenserende gasskjel som spisslast. Dette gir 5-10% større energiutnyttelse av naturgassen enn i et konvensjonelt anlegg. Systemet leverer 2 GWh/år varme og 1 GWh/år elektrisk kraft. Avfallsforbrenning for Nord Rogaland og Sunnhordland på Spanne, Karmøy. Selskapet Sørvest Varme AS er etablert for å se på muligheten i å investere i et avfallsforbrenningsanlegg med fjernvarmenett på Spanne. Bak selskapet står eierne av alt forbruksavfall på Haugalandet og i Sunnhordland. Utgangspunktet er at prosjektet skal løse det framtidige deponiproblemet i regionen. LNG-anlegg , Snurrevarden, Karmøy. Et LNG anlegg med kapasitet 60 tonn/døgn er satt i drift. Her er det tilstrekkelig kapasiteten til å dekke leveranse både til fergene som trafikkerer Boknafjorden, og til andre forbrukere av naturgass. Fjernvarme i Skåredalen, Haugesund Haugaland Kraft har etablert et fjernvarmenett i Skåredalen. Anlegget er basert på naturgass- og elkjeler. Bygging av forbrenningsanlegg på Spanne ble avslått av Karmøy kommune, og Haugaland Kraft har derfor valgt å avstå fra videre utbygging av fjernvarmenettet. Eramet Norways gasskraftverk, Sauda Statkraft AS og Eramet Norway AS har inngått en intensjonsavtale om å gjenvinne energien fra overskuddsgassen ved smelteverket i Sauda. CO-gassen, som i dag fakles, skal etter planene brennes i en kjel som produserer damp, og som igjen vil drive en turbin som produserer mer enn 100 GWh elektrisitet i året. Investeringsrammen for prosjektet er på ca. 250 millioner kroner. Prosjektet ble først tildelt en støtte på ca. 35 millioner kroner fra Enova, og planene ble skrinlagt kort tid etterpå. Prosjektet er nå imidlertid oppe til ny vurdering hos Enova, og avhengig av utslaget av dette kan planene igjen bli aktuelle. Elkems elkraftutbygging i Indre Ryfylke, Sauda Elkem Sauda har fått konsesjon om å levere 500 GWh ny kraft ut på nettet. Man snakker da om energibidraget fra ren elektrisk kraft. Elkraftutbygging i Rødneelva, Vindafjord Haugaland Kraft AS sitt småkraftverk i Rødneelva i Sandeid er satt i drift. Produksjonen er på ca. 34 GWh. Elkraftutbygging i Imslandsområdet, Vindafjord I Imslandsområdet bygges for tiden tre nye småkraftverk, Imsland, Vågaåna og Ølmedal, som etter planene skal idriftsettes i løpet av 2009/2010. De tre småkraftverkene eies av henholdsvis Fjellkraft AS, Småkraft AS og seks lokale fallrettighetseiere, og vil til sammen ha en produksjon på ca. 45 GWh. For å kunne knytte småkraftverkene til nettet foregår det for tiden omfattende ombygging av høyspentnettet mellom Vikedal og Imslandsområdet. Nettombyggingen er finansiert gjennom et spleiselag mellom Haugaland Kraft og småkrafteierne. Offshore vindkraft, utenfor Karmøy StatoilHydros Hywind, verdens første flytende vindmølle, er nå i drift utenfor Karmøy. Vindturbinen har en makseffekt på ca. 2,3 MW og vil ha en prøvedrift på 2 år. Haugaland Næringspark, Tysvær Et stort næringsområde med forsyning av naturgass fra Haugaland Gass. Det er blant annet planer om et å etablere et CNG-kompresjons- og utskipingsanlegg i næringsparken for å levere til skipstransport av komprimert naturgass. Annet Det foregår en kontinuerlig utbygging av naturgass- og kraftnettet samt kartlegging av aktuelle nærvarme- og fjernvarme prosjekter flere steder i regionen. Side 62 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 6.9 Norges energisituasjon Kapitelet om Norges energisituasjon er et sammendrag av fakta og statistikk om Norges energiproduksjon, og forbruk. Energi finnes i mange former. Omformet til ulike bærere, som f. eks elektrisitet og varme, brukes de til å produsere de tjenestene som dagens samfunn har behov for. Omforming av ressursene til bærere og den videre distribusjonen av energien blir til sammen et energisystem. Dette sammendraget retter seg inn mot forbruk og produksjon av elektrisitet og fjernvarme. Energiproduksjon i Norge Energisystemet i Norge utnytter både fornybar og ikke-fornybar ressurser til produksjon av energien. De sentrale energiressursene i Norge er vann i magasin og elver, bioenergi, naturgass og råolje. I følge foreløpige tall i fra Statistisk Sentralbyrå øker produksjonen av elektrisitet, mens oljeproduksjonen minker. På verdensbasis er Norge den sjette største vannkraftprodusenten. Norsk elektrisitetsproduksjon er i all hovedsak basert på vannkraft, som er en fornybar energiressurs. Utnyttingen av fornybare energi ressurser i Sverige og Danmark er til sammenlikning 50 og 27 prosent. Men i motsetning til disse landene som Norge ble sammenlignet med f. eks mht vannkraft, har Norge en relativt liten utnytting av vindkraft. Sammenlignet med vannkraft utgjør vindkraft en relativt liten del av den totale energiproduksjonen i Norge. Men vindkraft er under utbygging og utvikling . Varmekraft, energiproduksjon som tar i bruk naturgass og råolje og avfallsforbrenning, har vært liten fram til 2007. Igangsetting av nye gasskraftverk på Kårstø, og energianlegget til Snøhvit i Hammerfest, fører med seg endring i bruken av disse ressursene. Produksjon av fjernvarme øker stadig. Tall viser en dobling siden 2000. Likevel utgjør dette bare en liten prosentandel av det totale forbruket i Norge. Fjernvarmeproduksjon 2007 Produksjon av varme foregår i forbrenningsanlegg og i industrien. Den distribueres igjennom et fjernvarmenett, og kan f. eks unyttes til oppvarming av bygninger. I 2007 blei det produsert 3066 GWh i form av varme. 3,5 3,0 2,5 2,0 TWh 1,5 1,0 0,5 - 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 6 .8 Bruttoproduksjon av fjernvarme i Norge (TWh) Kjelde: SSB Side 63 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Elektrisitetsproduksjon 2007 Samla elektrisitetsproduksjon i 2007 var 137 TWh. Produksjonen er fordelt slik: • 134,7 TWh vannkraft • 0,892 TWh vindkraft • 1,536 TWh varmekraft I 2007 økte maksimal stasjonsyting med 1006 MW, en økning på 3,4 %. Gjennomsnittlig økning de siste 10 år har vært 0,9 % p.a. Registrerte vann, vind og varmekraftstasjoner hadde pr. 31. desember 2007 en maksimal stasjonsyting på 30185 MW, hvor 95,8 % er vannkraft 150 125 100 Vindkraft TWh 75 Varmekraft Vannkraft 50 25 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 6 .7 Årlig produksjon av elektrisitet i Norge (TWh). Kjelde: SSB Side 64 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Energibruket i Norge i dag Det totale sluttforbruket av energi i Norge, utenom energisektoren, var i 2006 på ca. 208 TWh. Av det totale sluttforbruket ble 144 TWh brukt til stasjonære formål. Energibruk til stasjonære formål er all energibruk utenom det som går til transportformål. Til oppvarming av boliger og næringsbygg blir det nytta et estimat i størrelsesorden 45-50 TWh. Elektrisitet dekker om lag 30 TWh av dette behovet. Produksjonen av primære energibærere var i 2008 på 2 694 TWh. Av dette ble 2 386 TWh eksportert til utlandet. I 2007 var disse tallene tilsvarende 2 637 TWh og 2 349 TWh. Dette viser at Norge bruker bare en liten del av den primære energiproduksjonen til innenlands energibruk. Elektrisitetsforbruk I 2007 var brutto forbruk av elektrisk kraft på landsbasis 127,7 TWh. Dette er en økning på 4,4 % i frå året før. De siste 10 årene har det vært en gjennomsnittlig økning på 1,0 % p.a. Beregna produksjonsevne for det utbygde norske vannkraftsystemet er 121,8 TWh. Maksimalbelastninga for det innenlandske forbruket inntraff 14. desember 2007 og var på 21588 MW referert kraftstasjon. Fjernvarmeforbruk Forbruket av fjernvarme var 2757 GWh i 2007. Forbruket har doblet seg siden 2000. 3500 3000 2500 2000 Jordbruk og fiske Tjenesteyting GWh Industri og bergverk 1500 Husholdninger 1000 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 6.9 Fordelingsbalanse av fjernvarme i Norge (TWh) Kjelde: SSB Side 65 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Vannkraftpotensialet per 1. januar 2008 i TWh Sektordiagrammet nedenfor viser vannkraft som utbygd og potensiell energikilde. Under bygging; 1,3 TWh Gitt utbyggingstillatelse; 1,8 TWh Utbygd; 121,8 TWh Konsesjon søkt/meldt; 5,2 TWh Små kraftverk inkl. O/U; 18,5 TWh Ny produksjon over 10 MW inkl. O/U; 10,9 TWh Vernet; 45,5 TWh Figur6 .10 Vannkraftpotensialet i Norge. Kjelde: NVE Utvikling i energibruk med ulike bærere Figur 6.11 viser utvikling i sluttbruk av ulike energibærere. 120 100 Kull,koks 80 Ved, avlut TWH / år Olje 60 Gass Elektrisitet 40 Fjernvarme 20 - 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 Figur 6.11 Utvikling i energibruk. Kjelde: SSB, Energiregnskapet Bruk av olje har hatt en kraftig nedgang siden 1976, etter oljekrisen. Gass har økt relativt mye over 30 år, men ser nå ut til å holde seg på et stabilt nivå. Bruken av elektrisitet har økt jevnt fram til 2001, mens det var en nedgang i forbindelse med den anstrengte kraftsituasjonen vinteren 2002/2003. I perioden 2001 til 2006 flater forbruket av elektrisitet ut. Side 66 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Omlegging av energiforvaltning Hovedutfordringen ligg i å få redusert den økende energibruken samtidig som vi benytter overskuddsvarme og andre alternative energiformer. Velger vi dagens utvikling, må vi kompensere med økt kraftimport, som ofte er elektrisk kraft generert av fossil brensel. Styresmaktene sine mål Igjennom Soria Moria- erklæringen har regjeringa lagt opp til et løft i satsinga på omlegging av energibruk og energiproduksjon. Norge skal være et foregangsland for utvikling og bruk av miljøvennlig energi. Sentrale element i denne politikken er energieffektivisering og satsting på fornybare energikilder. Regjeringa har fastsatt et mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og effektivisering i 2016. Det er og blitt etablert et Grunnfond for fornybar energi på 10 milliarder kroner, som et ledd i en opptrapping av energiomlegging i Norge. Fondet forvaltes av Enova. Årsaker til den norske energibruken, samt økningen vi har hatt de siste 20 årene: • Lange, kalde mørkeperioder • Tredobling av tallet på husholdninger de siste 70 åra • Økonomisk vekst: Tjenesteytende sektor har økt relativt sett i forhold til industrien • Spesifikk stor økning i elektrisitetsforbruket til privat husholdning pga. stor økning i bruk av elektriske apparat • Lave priser på elektrisk kraft • Levesettet er orientert mot større krav til energibruk Årsaker til at energibruken ikke har hatt en proporsjonal økning i forhold til økonomisk vekst: • Nasjonal Byggstandard stiller strenge krav til isolasjon av bygninger • Introduksjon og bruk av mer energieffektivt utstyr • Omstrukturering i næringsliv: Forskyving frå industri til tjenesteyting Norske særpreg i energisammenheng: • I 2002 eksporterte vi mer elektrisk energi enn vi importerte. I 2001 var det motsett. I normale nedbørs år opplever vi at vi ikke er selvforsynte. • Eksportnivået på olje og gass er omtrent 10 gonger innenlands energibruk. • Vannkraft ≈ elektrisitet. • Vannkraft er nesten 50 % av forbruk. ( Elles i verda 2%.) • Vannkraftproduksjonen kan variere fra 90–145 TWh. • Vi bruker elektrisk energi til oppvarming, vi er lite energifleksible. Side 67 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 6.10 Tabeller fra Enovas byggstatistikk 2007 Energibruk i ulike bygningstyper Teksten, figurene og tabellene under er hentet fra Enovas byggstatistikk 2007 (hovedsakelig fra kapitelet energibruk i ulike bygningstyper ). Statistikken bygger på innrapporterte tall for 2.401 bygninger som tilfredstilte minimumskrava til energirapportering i Enovas bygningsnettverk i 2007. Figur 6.12 viser gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert (Oslo ) spesifikk tilført energi i 2007 for di 15 største bygningsgruppene. Tallene gjelder tilført (kjøpt ) energi og det er ikke tatt hensyn til virkningsgrader i varmeanleggene og varme som tilføres fra omgivelsene ved hjelp av varmepumpe. De enkelte andelen av energibærere er faktiske andeler av totalt tilført energi og er ikke temperaturkorrigert separat. Flytende brensel omfatter fyringsoljer og parafin. Tall i søylene angir tallet på bygninger. Tall over søylene angir totalt gjennomsnittlig temperatur- og spesifikk tilført energi gitt i kWh/m2. Figur 6.12 Energibruk i ulike bygningstyper i Enovas bygningsnettverk. Kilde Enovas byggstatistikk 2007. En mer detaljert oversikt over tilført spesifikk energibruk i 2007 (kjøpt/tilført ) per m2 i de ulike bygningstypene er vist i tabell 6.5 under. I tabellen vises både temperatur- og stedskorrigert (Oslo ), og faktisk brukt i kWh/m2 oppvarma areal, og prosentvis bruk av de ulike energibærerne etter bygningstype. ”Flytende” omfatter fyringsoljer og parafin. Grupper med tre eller færre energibærere er ikke vist pga liten relevans, men de er tatt med i summeringer på høyere nivå. I både figur 6.12 og tabell 6.5 er det bygningens hovedbruksområde som bestemmer bygningskategorien. En skole med svømmehall vil til dømes ligge under skule og ikkje under symjehall. Energitallene kan om ønskelig omregnes til eigen kommune for å sammenligne mer nøyaktig med eigne bygninger. Omregninga skjer ved hjelp av forholdet mellom kommunens og Oslos normalgradtall som er 4041. Delen av energibruken som skal temperaturkorrigeres for de ulike bygningstypene finnes i Enovas byggstatistikk 2007 under kapitelet definisjoner. Når en kjenner normalgradtallet for eigen kommune blir utregninga slik: Temp.korr. spes.energibruk lokalt= Ebygg x (1-Avhengig del ) + Ebygg x Avhengig del x Normalgradtall kommune/4041. Side 68 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Side 69 av 70

Energiutredning Utsira kommune 2009 Tabell 6.5 Energibruk i ulike bygningstyper, detaljert oversikt, i Enovas bygningsnettverk. Kilde Enovas byggstatistikk 2007. Side 70 av 70

Energiutredning Utsira 2009 Pdf

by Utsira Kommune

Accessibility

Categories

Upload Details

Usage Rights

Statistics

Energiutredning Utsira 2009 Pdf Document Transcript