NIBR Frokost 280514

525 views
440 views

Published on

Presentasjoner fra frokostseminar ved NIBR 28. mai 2014: De små skritts tid er forbi – hva må til nå? Klimaomstilling i byer

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
525
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
14
Actions
Shares
0
Downloads
10
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

NIBR Frokost 280514

  1. 1. De små skritts tid er forbi – hva må til nå? Klimaomstilling i byer NIBR Frokost 28. mai 2014 – program: 1. De små skritts tid er forbi – hva må til nå? Betingelser for omstilling i byer. Jan Erling Klausen 2. Hvordan planlegge for omstilling? Hege Hofstad 3. Klimatilpasning i norske byer: lapping og flikking? Marte Winsvold 4. Klimatilpasning når klimaendring ikke er på dagsorden: Erfaringer fra russiske byer. Martin Lund-Iversen 5. Systematisk endring i St. Louis og små skritt i Dar Es Salaam. Trond Vedeld
  2. 2. Hvordan planlegge for omstilling i by? Hege Hofstad, NIBR
  3. 3. Hva slags type usikkerhet er det snakk om? • Kognitiv usikkerhet ingen sikker kilde til kunnskap, hvordan henger problemet sammen? • Strategisk usikkerhet – ingen sikker kilde til løsning Demokratisering av kunnskap • Institusjonell usikkerhet – ingen håndterer problemet alene Samstyring og samarbeid
  4. 4. Planleggingens funksjon • Håndtering av usikkerhet: mellom stabilt & ustabilt, sikkert & usikkert, kontroll & kaos, orden & uorden, Hvordan kan planleggingen bidra til å håndtere dette «usikkerhetslandskapet» på?
  5. 5. Hva er planlegging? • ”Forberedelse til handling” (Kleven 2010). • ”Planning is intervention with an intention to alter the existing course of events” (Campbell og Fainstein 2003:6).
  6. 6. Planleggingens hybriditet Planlegging som regelstyrt aktivitet Planlegging som markedsdrevet aktivitet Planlegging som samstyring Blanding av ulike styringslogikker
  7. 7. Utfordring Balansen mellom planlegging som regelstyrt, forutsigbar aktivitet på den ene siden, og som mer spontan markedsinitiert og nettverksbasert aktivitet på den andre Plan Prosjekt
  8. 8. Hvordan kan dette løses? • Visjonsskaping • Skape rom for læring, eksperimentering, meningsbrytning • Løsne på ekspertroller • Konflikter – ressurs eller barriere?
  9. 9. Planstrategi Kommune- planens samfunnsdel Kommune- planens arealdel Område- og detalj- reguleringer
  10. 10. Handler om… • Å skape en kultur for endring • Å mobilisere politikerne • Å klare å gå fra prosjekt til ordinær drift • Å gi tillit til de som driver utviklingsarbeid (på alle sider av bordet…)
  11. 11. Smakebiter fra konkrete by-case
  12. 12. Klimatilpasning i norske byer: lapping og flikking? Marte Winsvold, NIBR
  13. 13. Hva gjør norske byer for å tilpasse seg et endret klima, og hva skal vi kalle det som skjer? • Ingenting • Flikking og litt mer • Planlegging! • Transformative eksperimenter (?)
  14. 14. Transformasjon på norsk • Hva er transformasjon? • Stor endring • Innovativ endring (noe som er nytt) • … som endrer måten vi lever livene våre på • Eksperimenter • Institusjonell eller organisatorisk innovasjon • Prosedural innovasjon • Målrettede begrensninger
  15. 15. Hva kan få endringer til å skje… Endringsdrivere: • Katastrofer/ klimahendelser • Når det lønner seg å gjøre noe… • … eller når det koster å la være • Tvang • Holdningsendring • Politisk fokus
  16. 16. … og hvorfor skjer de ikke? Endringsbarrierer • Institusjonalisering gir treghet • Svakt forankret mainstreaming gir god samvittighet og lite handling • Stiavhengighet
  17. 17. Konklusjon – nok endring? • Norske byer er nokså godt nok forberedt • Stor latent endringskapasitet • Stor institusjonell kapasitet • Ikke sikkert transformasjon må til for å tilpasse seg et nytt klima – kanskje det holder med lapping og flikking • Holde tempo oppe når det gjelder utslippsreduksjon – her trengs det transformasjon!
  18. 18. Klimatilpasning i Russland Martin Lund-Iversen, NMBU
  19. 19. Fokus på vann • Grunnvannsnivåer • Elveflom • Havnivåstigning og stormflo • Kysterosjon og redusert sjøis
  20. 20. St. Petersburg • Forhold i Finskebukta er forverret – temperaturøkning – Redusert is med sterkere skader fra hvordan vann og vinterstormer nå kan bearbeide kystlinjen kombinert med høyere flotopper utenfor barrieren er situasjonen for kystlinjen utenfor nå svært alvorlig • Reaksjoner på klimaendringer forverrer konsekvensene av klimaendringene
  21. 21. Erkjennelse av klimaendringer? • Den russiske staten har erkjent og har produsert en klimadoktrine • St. Petersburg – viser gjennomgående en moderne forståelse • Arkhangelsk – gjennomgående avvisning av at menneskeskapte klimaendringer finner sted • Uansett: tilpasning til allerede anerkjente problemer med vann pågår
  22. 22. St. Petersburg • Statlig doktrine legges til grunn for bystrategi (under utvikling) som gir retningslinjer for byens arealbruksplan (som kommer) – Man sitter og venter på signalene ovenfra • Det betyr ikke at planlegging eller arealkunnskap følges – Eksempler på hvordan man henter kunnskap om elendige grunnforhold etter å ha vedtatt utbygginger gjennom autoritære prosesser
  23. 23. Samstyring, flom og klimatilpasning i Dar es Salaam og Saint Louis, Senegal Trond Vedeld, NIBR
  24. 24. Forskningsfokus • Hvordan er klimatilpasning etablert som policy felt i de to byene – forstått som flomhåndtering ? • Hva er drivere og barrierer for en forankring av klimatilpasning og omstilling i styringssystemet? • Multinivå «governance» analyse • Deltakelse i lokal planlegging – integrasjon av flomrisiko • Finner vi samhandling/samarbeid? • «co-production» • Observerer vi små skritt (prosjekter) eller radikal transformasjon?
  25. 25. Co-production Multinivå governance (stat) Kommunal styring Lokal - samfunn/ bydel Privat sektor Klima- drivere Politiske faktorer Sosio- tekniske faktorer
  26. 26. Sammenlikning mellom byene • Relativt like styringssystemer – sentralisert og hierarkisk og ekstrem finansiell knapphet (100 kr versus 40 000) – Tidligere hovedsteder; regionale sentra; rike caser – Men også flere forskjeller • Stor og liten by • Kystbyer – utsatt for ulike typer klima- og flomproblemer • Begge nylig opplevd flere store flommer – og ulike tiltak er igangsatt (lokalt, by, sentralt) • Ulike politiske faktorer • Ulike sosio-teknologiske og økologiske faktorer
  27. 27. Case I: Dar es Salaam • Store sosiale utfordringer • 4 millioner – 4,4 % vekst – ekstrem • 80 % i uformelle områder; stor mangel på infrastruktur og tjenester • Spesielle områder utsatt for flom (20 settlements) • Flom økende problem – tap av liv i 2012 • Klimaendring: ingen store økninger i nedbør, men pga. sosiale endringer vil flom bli et økende problem
  28. 28. Stor klimasårbarhet, stor by, men liten tilpasningskapasitet Flere småelver, lavtliggende områder, manglende drenering og kloakksystemer Lav kvalitet på hus Manglende infrastruktur og tjenester Manglende søppelhåndtering blokkerer drenering
  29. 29. Dar es Salaam – små skritt • Store infrastruktur utfordringer – drenering/kloakk • Lav politisk prioritet til klimaendring – enkelte små tiltak • Sentralisert og kompleks styringsstruktur – 6 nivåer • Manglende desentralising/institusjonalisering av klima/flom • Liten lokal involvering i byplanlegging – stor avstand • Svakt sivilsamfunn; fattigdom • Folk må håndtere flom selv – bortsett fra i nødssituasjoner – lite forebygging (preventive tiltak)
  30. 30. Case II: Saint Louis, Senegal Lavtliggende øyer, flom og deltaområder, våtmarker Kyst og elvedelta
  31. 31. Saint Louis – relativt sterk lokal kapasitet • 200 000 innbyggere – liten skala • Urbanisering; 2,4 % vekst gir utfordringer • 30 % i uformelle og uplanlagte områder • 6–8 spesielt utsatte områder • Flere nylige flommer fra Senegal floden (før 2003) og nedbørbaserte flommer
  32. 32. Endringer i styringssystemet i Saint Louis • Politisk vilje til å ta flom og klima på alvor – ordfører – Klimaendring: vil gi mer nedbør og flom • Få styringsnivåer – liten skala på byen • Desentraliseringsreform i 1995 – nytt byplankontor • Sterkt lokalt sivilsamfunn inkludert i styringsstruktur – nasjonal modell for styring og planlegging • Aktiv lokal deltakelse – lokal kultur for flomhåndtering • Tette bånd og tillit (relativ) mellom aktører
  33. 33. Noen tiltak i Saint Louis • Lokalt: – Lokal befolkning mobiliserer før regntida – Lokal opplæring (privat organisasjon) – Lokal kartlegging av flomrisikosoner – Lokal flomtilpasningsplan • Bymyndigheter: – Myndighetene akseptert nytt kloakksystem – Bygger diker og flomgrøfter rundt byen – Aktiv flomberedskap – om ikke tilstrekkelig – Flom inkludert i strategisk byplan – 2030
  34. 34. Transformativt tiltak som gikk galt • Flom i 2003 på Senegal floden • Truet hele byen (etterfulgte storflom i 1999) • Demninger oppstrøms ikke tilstrekkelige • Beslutning om å åpne nytt elveutløp – tatt av guvernør + Presidenten – rask avgjørelse • Transformativt i relasjon til flom (?), men økologisk katastrofe
  35. 35. Læring fra afrikanske byer • Ekstreme finansielle problemer ingen absolutt hindring for små tiltak • Politiske faktorer og ressurser viktige for større transisjoner og transformasjon f.eks. governance reform • Politiske faktorer kan overvinnes – ildsjeler har handlingsrom • Svake politisk styringssystemer kan gi feiltilpasning eller ingen tiltak • Mellomstore byer best i tilpasning? F.eks. 20 000–200 000 – enkel styringsstruktur og tett kopling/tillit mellom aktører • Samhandling/tillit/dialog sentralt for god transformasjon («co-production»)

×