Forstår vi Wikipedia no?

Forstår vi Wikipedia no? Forstår vi Wikipedia no? Trond Trosterud Senter for samisk språkteknologi Institutt for språkvitskap Universitetet i Tromsø Foredrag på Wikipedia Academy i Bergen 15.10. 2009

Forstår vi Wikipedia no? Innhald WP i oﬀentleg norsk debatt Kritikken Kunnskapssynet bak kritikken Relavansen av kritikken Wikipediaforsking Forsking på Wikipedia sitt innhald Forsking på sammfunnsmessige aspekt knytt til Wikipedia Forsking på teknologiske aspekt ved Wikipedia Vurdering av Wikipedia Samlivet framover: Wikipedia og Akademia

Forstår vi Wikipedia no? WP i oﬀentleg norsk debatt Kritikken Kritikken mot WP frå akademia og presse i Noreg Delvis går kritikken på at kven som helst kan skrive anonymt på Wikipedia Wikipedia har ikkje signerte artiklar ==> og det er dermed umogleg å ﬁnne ut kven som har skrive dei Ein annan kritikk legg vekt på manglande redaksjon WP er upåliteleg, på grunn av mangel på kontroll ==> WP kan ikkje bli brukt som kjelde

Forstår vi Wikipedia no? WP i offentleg norsk debatt Kritikken Problematiske sider med kritikken Denne kritikken forstår ikkje korleis Wikipedia fungerer Artiklane er ikkje signert, men kvar artikkel har ein versjonshistorikk, der forfattaren attom kvar einaste redigering kan identifiserast, via fullt namn, brukarnamn eller IP-nummer Kritikken vitnar om eit snevert kunnskapssyn Faktakunnskap er berre ein liten del av det WP kan bidra med Nokre av dei mest synlege kritikarane har dessutan eigeninteresse i konkurrerande leksika eller smuldrande kunnskapsmonopol (For all del: Det finst også ting å kritisere! — det kjem eg attende til)

Forstår vi Wikipedia no? WP i oﬀentleg norsk debatt Kunnskapssynet bak kritikken Kunnskapssynet bak kritikken om faktafeil 42 er talet som superdatamaskinen Deep Thought reknar ut at er svaret på det store spørsmålet om meininga med livet, universet og alt (Douglas Adams: The hitchhiker’s guide to the galaxy ) Det kritikarane er redd for er altså at nokon skal snike seg inn, og erstatte 42 med 41. I ein by som er i stand til å gje Julia Kristeva Holbergprisen bør vi vere i stand til å sjå at noko er gale her Bergens Tidendes faktasjekk.no er eit godt døme på det problematiske ved dette kunnskapssynet (dei laga ein stor faktasjekk av Lundteigens «Verdiskaping skjer ikkje i Oslo»... men sanningsgehalten av utsegnet er avhengig av deﬁnisjonen av ordet verdiskaping !!)

Forstår vi Wikipedia no? WP i oﬀentleg norsk debatt Kunnskapssynet bak kritikken Det viktige er å forstå Her er nokre spørsmål eg har stilt til WP: Korleis fungerer ein hmm-parsar? Korleis relaterer dei ulike parsarane for norsk seg til Chomsky-hierarkiet? Kva er statusen til aragonesisk, og kvar ﬁnn eg dei relevante standardiseringsorgana for dette språket? Sanningskriteriet her er ikkje 42 eller ikkje, men om eg, etter å ha lese artikkelen, er i stand til å forstå dei tekstane eg les, dei foredraga eg skriv

Forstår vi Wikipedia no? WP i offentleg norsk debatt Relavansen av kritikken Spørsmålet er ikkje «kan vi stole på WP?» Faktaopplysningar (lister og detaljkunnskap) er WP si sterke side Rutinene for å oppdatere, kontrollere, og synkronisere faktaopplysningar blir betre år for år Alle studier av vandalisme på WP viser at det blir fjerna fort Kritikarar må ty til juks for å finne faktafeil Go’ Morgen Danmarks Wiki-gate, der kritikarane sjølv hadde fabrikert feil fødselsår på programleiaren, feilen vart retta av dansk WP i løpet av eit par minutt, og kritikarane måtte vise eit manipulert bilete av sida) Studier av feilretting der forskaren sjølv har planta feila på WP er metodologisk feil feil bevisst planta av journalistar og «forskarar» skil seg systematisk frå autentiske feil Forsking på autentiske feil er (som all ekte forsking) hardt arbeid : forskaren må finne feila, og ikkje fabrikere data

Forstår vi Wikipedia no? WP i oﬀentleg norsk debatt Relavansen av kritikken Spørsmålet er ikkje «WP eller Store Norske Leksikon» Spør skoleelevar om kva kjelder dei bruker. Dei svarer, i nummerert rekkjefølgje: 1. Wikipedia 2. Google 3. Skolebøker Dei har som regel ikkje hørt om Store Norske, og i tilfelle berre om papirversjonen, fordi vaksne har vist dei at den ﬁnst.

Forstår vi Wikipedia no? WP i oﬀentleg norsk debatt Relavansen av kritikken Spørsmålet for forskaren kan sjølvsagt vere «skal eg skrive populærvitskapleg på WP eller i ein kronikk i Bergens Tidende» Kronikken blir lese av alle (dvs. alle som les kronikkar) i dag ... men er gløymt i morgon og sjølv om du ﬁnn kronikken att inngår han ikkje i ei systematisk kunnskapsformidling, slik som ein WP-artikkel gjer Det vi presenterer på WP blir ståande, og vil framleis vere tilgjengeleg

Forstår vi Wikipedia no? WP i oﬀentleg norsk debatt Relavansen av kritikken Paradokset om forskingsformidling Viss forskingsformidling skal vere underhaldning for lekfolk som vil bli amusert, kan det godt vere kronikk i avisa (artig i dag, borte i morgon) Men viss forskingsformidling skal vere nyttig for lekfolk som er seriøst interessert i faget må det stå på WP (systematisk presentert, tilgjengeleg også i morgon) Paradokset er at dei som klager over at WP ikkje er seriøs nok samtidig er dei som går inn for den useriøse forskingsformidlinga

Forstår vi Wikipedia no? WP i offentleg norsk debatt Relavansen av kritikken Spørsmålet er ikkje «vil eg skrive på WP eller ikkje?» Det er ikkje i kor stor grad eg liker WP som er relevant her Spørsmålet akademikarar må stille seg er: er stoffet mitt synleg for lekfolk? ... som er det same som: er stoffet mitt på WP?

Forstår vi Wikipedia no? WP i oﬀentleg norsk debatt Relavansen av kritikken Spørsmålet handlar ikkje om artikkelskriving i det heile!! Spørsmålet er ikkje om «akademikarar skal skrive artiklar». På WP skriv vi ikkje artiklar Vi skriv på artiklar Kollektiv skriv artiklar. Alle artiklane Bergenstidsskriftet Vox Publica fekk akademikarar til å skrive og deretter la ut på WIkipedia vart umiddelbart langt betre av å bli lagt ut i det oﬀentlege rommet.

Forstår vi Wikipedia no? WP i oﬀentleg norsk debatt Relavansen av kritikken Spørsmålet kan vere «kva språkversjon skal eg skrive på?» Nordmenn ﬂest kan lese minst 6 ulike WP, og skrive på halvparten av dei Det språklege mangfaldet har ein verdi ut over det reint språklege Mange les den engelske utgåva Det dei mistar er det norske perspektivet Gledeleg for meg: Nettstatistikk viser at nynorsk WP ofte har like god lesarstatistikk som bokmåls-WP

Forstår vi Wikipedia no? WP i offentleg norsk debatt Relavansen av kritikken Dei ulike språkversjonane representerer ulike fortolkingar av verda Engelsk: God på dataartiklar, matematikk, trivialkultur Men: ofte for lange, ustrukturerte artiklar, særleg biografiar Tysk Mindre småprat enn på engelsk Betre strukturert, mindre fyll mellom kvart gullkorn Eit europeisk perspektiv Nynorsk vs. bokmål Ofte kortare nn-artikkel — det er slett ikkje alltid negativt Nynorsk har sine sterke sider (språk, Vestlandet, ekkokardiografi...) — men er dårleg på trivia og sport For alle språkversjonar gjeld det at WP speglar kva som er viktig for det språksamfunnet

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking Vi kan klassiﬁsere WP-forskinga i tre hovudtypar: 1. Forsking på Wikipedia sitt innhald 2. Forsking på samfunnsmessige aspekt knytt til Wikipedia 3. Forsking på teknologiske aspekt ved Wikipedia

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på Wikipedia sitt innhald Forsking på Wikipedia sitt innhald

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på Wikipedia sitt innhald WP som kjelde for språkteknologar fritt tilgjengeleg tekst på mange språk ... arbeidet vårt med komi... parallelle tekstar, i laus forstand interwikilenkjer som potensielle ordbøker og namnebaser kategoriane (semantisk framstilling av kategoriar) kategoriar som semantiske strukturar - sett, over- og underordning, osb. kvar artikkel sin vektor, klassiﬁsering av nye konsept etter kor nær dei er dei ulike vektorane, og dermed kategoriane deira

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på Wikipedia sitt innhald Tabell: 847 av 16500 artiklar på aclweb.org etter 1965 viser til Wikipedia Large-Scale Named Entity Disambiguation Based on Wikipedia Data Outclassing Wikipedia in Open-Domain Information Extraction ... Topic Identiﬁcation Using Wikipedia Graph Centrality Construction of Disambiguated Folksonomy Ontologies Using Wikipedia Named Entity Recognition in Wikipedia An Unsupervised Approach to Biography Production Using Wikipedia Extracting World and Linguistic Knowledge from Wikipedia Mining Wikipedia Revision Histories for Improving Sentence Compression A Resource-Poor Approach for Linking Ontology Classes to Wikipedia ... Hacking Wikipedia for Hyponymy Relation Acquisition Analysing Wikipedia and Gold-Standard Corpora for NER Training WikiWalk: Random walks on Wikipedia for Semantic Relatedness Summarizing Deﬁnition from Wikipedia Evaluating a Statistical CCG Parser on Wikipedia Wikipedia as Frame Information Repository Automatically Generating Wikipedia Articles: A Structure-Aware ... Cross-lingual Alignment and Completion of Wikipedia Templates Automatic Content-Based Categorization of Wikipedia Articles Finding Hedges by Chasing Weasels: Hedge Detection Using Wikipedia ... Proceedings of the Joint Conference of the 47th Annual Meeting of ... Extracting Lexical Reference Rules from Wikipedia The QuALiM Question Answering Demo: Supplementing Answers with ... Directions for Exploiting Asymmetries in Multilingual Wikipedia A Novel Approach to Automatic Gazetteer Generation using Wikipedia Proceedings of the 45th Annual Meeting of the Association of ... Exploiting Wikipedia as External Knowledge for Named Entity ... An analysis of Wikipedia digital writing A Graph-Based Approach to Named Entity Categorization in Wikipedia ... Unsupervised Relation Extraction by Mining Wikipedia Texts Using ...

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på Wikipedia sitt innhald WP som tekst for tekstforskarar WP som språksamfunnets fortolking av verda ... i 200 ulike versjonar Vi kan ta ut ulike delar av tekstrommet og sjå på dei Versjonshistorikken gjer det mogleg å studere den redaksjonelle prosessen attom tekstproduksjon

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på Wikipedia sitt innhald WP for informatikarar WP er kjeldetekst for forsking på maskinlæring og søkemotorar WP er også ei potensiell kjelde for forsking på komplekse system

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på Wikipedia sitt innhald WP for dokumentasjonsvitarar Wikipedia kan bidra til nye svar på spørsmålet om kva eit dokument er: Kan den interne strukturen (synkront og diakront!!) til WP-dokument generaliserast til andre dokument? Kan dokumensamlingene som Wikipedia er bli brukt som nøkkel for prosessering av andre dokumentsamlingar?

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på Wikipedia sitt innhald WP for framtidas historikarar ... som kjelde til forsking på mentalitetshistorie for perioden etter 2001

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på sammfunnsmessige aspekt knytt til Wikipedia Forsking på sammfunnsmessige aspekt knytt til Wikipedia Fenomenet Wikipedia, korleis var det mogleg? manglande kontrollinnstans Starten på Wikipedia var Nupedia, eit wiki-leksikon med ein kontrollinstans som artiklane måtte gjennom før publisering Modellen vart repetert på nettutgåva av SNL, med same dårlege resultat ikkje krav om innlogging, låg terskel, umiddelbar publisering Genuin folkeleg interesse for kunnskap Dette var mine tentative svar, vi treng forsking for å forstå desse prosessane betre

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på sammfunnsmessige aspekt knytt til Wikipedia Kva konklusjonar kan vi dra av storleiken på dei ulike WP-språkversjonane? Forhold mellom Ausbau- og Abstand-språk: normannisk og asturisk er Ausbau-språk baskisk, grønlandsk, walisisk, nordsamisk er Abstand-språk Korfor oppsto norsk i opposisjon til dansk, men ikkje älvdalska i opposisjon til svensk? Dette veit vi mykje om (for norsk), men WP kan fortelje oss meir, for mange ﬂeire språksamfunn Dagens WP-ﬂora kan fortelje oss mykje om verdas språkøkologi

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på sammfunnsmessige aspekt knytt til Wikipedia Wikipedias sterkaste kontinent: Europa Tabell: Wikipedia på ulike språk i Europa Språkfamilie WP statsberande andre manglar WP Slaviske: 16 13 1-3 Germanske 20 7 13 Romanske: 28 6 22 Uralske: 25 3 4 18 Tyrkiske: 5 1 1 3

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på sammfunnsmessige aspekt knytt til Wikipedia Wikipedias sterkaste kontinent: Europa Det låge talet på WP-versjonar på ikkjestatsberande slaviske språk står i slåande kontrast til talet for germansk og særleg for romansk Eit nærare studium av språksamfunna attom desse WP-versjonane kan fortelje oss om ulike europeiske samfunn

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på sammfunnsmessige aspekt knytt til Wikipedia Wikipedia på tidlegare kolonispråk Afrika Ein funksjonell WP på afrikansk språk sør for Sahara: Swahili — det einaste afrikanske statsspråket (utom amharisk) med berre ein generasjons engelsk koloniherredømme Sameland (6 språk - 1 WP, nordsamisk: 2817 artiklar) (Nesten) ingen samar skriv på WP Innhaldet er stort sett infrastruktur laga av ﬁnnar med samisk som framandspråk Samar er 3-4-språklege, og treng ikkje samisk WP Samar over 25 år lærte ikkje å skrive samisk på skolen Samiske skribentar (språkkonsulentar) skriv for pengar Grønland Spesielt alvorling tilfelle: 150 år med morsmålsopplæring, einspråkleg befolkning, dysfunksjonell WP Vi vil forstå korfor, og vi vil gjere noko med det

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på sammfunnsmessige aspekt knytt til Wikipedia WP i ulike språksamfunn Tabell: Wikipedia articles per population (juli 2007) Høgaste over 20000 art/m Høgaste under 10000 art/m Lågaste under 10000 art/m Nynorsk 48864 Cornish 377429 Punjabi 3 Estonian 34507 Norman 130500 Gujarati 7 Swedish 26662 Northern Sami 112450 Sinhalese 13 Nepal Bhasa 25296 Scottish Gaelic 73600 Pashto 20 Bokmål 23947 Irish Gaelic 52230 Nepali 37 Slovene 22745 Malagasy 52230 Min Nan 57 Finnish 20595 Faroese 31113 Urdu 58 Dutch 13846 Kashubian 31040 Cantonese 66 Danish 12418 Ripuarian 27436 Tagalog 72 Lithuanian 12303 Sanskrit 19350 Lingala 74 Slovak 12119 Võro 18714 Tok Pisin 76 Polish 8789 Franco-Provençal 17195 Kashmiri 77 Hebrew 8599 Asturian 15829 Malayalam 91 Galician 7361 Walloon 15237 Sardinian 100 Croatian 6623 Corsican 13425 Mongolian 102 Czech 6022 West Frisian 12250 Amharic 109 Catalan 5706 Tongan 11505 Kannada 118 Lombard 5629 Ladino 10418 Swahili 135 German 4935 Romansh 5771 Bashkir 175 Italian 4616 Divehi 5403 Yoruba 183

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på sammfunnsmessige aspekt knytt til Wikipedia Wikipedia på norsk Tabell: Skribentar og artiklar på Wikipedia på nynorsk og bokmål wikipedant bidrag database tot nye >5 >100 artikl(t) ord(m) Aug 09 nn+nb 7970 143 679 106 277 73,5 Aug 09 nb 7456 134 626 95 227 62,1 Aug 09 nn 514 9 53 11 50 11,4 Nyn-% av tot 6,4% 6,3% 7,8% 10,4% 18,1% 15,5%

Forstår vi Wikipedia no? Wikipediaforsking Forsking på teknologiske aspekt ved Wikipedia Forsking på teknologiske aspekt ved Wikipedia Interne aspekt: Korleis få Wikipedia til å fungere manglande kontrollinnstans (Nupedia-feilen) Eksterne aspekt: Kan wikimodellen generaliserast til andre dokumentasjonsprosjekt? — ja Kan vi få i pose og sekk: Avanserte templat og låg redigeringsterskel?

Forstår vi Wikipedia no? Vurdering av Wikipedia Vurdering av Wikipedia

Forstår vi Wikipedia no? Vurdering av Wikipedia Vurdering av innhaldet i Wikipedia Er så alt bra? Nei. Ein svak artikkeltype er oversynsartiklar Artiklar som krev at skribenten har grep om eit heilt fagområde, og skriv oversynet i ein sveip Dette kjem av at akademikarar i for liten grad skriv på WP Andre svake sider ved WP: kausalsamanhengar fagområde som verken har stor allmenn interesse eller er naturvitskaplege systematikk i måten artiklane refererer til kjeldene sine Det verste med WP er det som ikkje står der (alt er ikkje gjort!)

Forstår vi Wikipedia no? Vurdering av Wikipedia Vurdering av innhaldet i Wikipedia Ulike felt har ulik dekningsgrad Ei undersøking på engelsk WP viser at artiklar om dataprogram og Harry Potter er betre representert enn artiklar om geriatri Svaret her er gjerokrati: gjer noko med det sjølv, da vel. Geriatrikarane har sove i timen, og dei gamle kan ikkje data Poeng: Mangelen på stoﬀ er ikkje WP sitt problem, det er mitt (akademikaren) problem

Forstår vi Wikipedia no? Vurdering av Wikipedia Sterke sider ved WP WP teksttyper: gode på fakta, lister, detaljkunnskap WP stoﬀområde: gode på populærkultur, kuriosa, IT Redsla for dei maniske sabotørene er overdrive: det går som regel bra: få artiklar er sabotert, og det som blir sabotert blir retta (WP har ikkje fordommar mot stoﬀområde) (jf. Store Norske Leksikon sitt negative syn på grammatiske opplysningar i språkartiklarr)

Forstår vi Wikipedia no? Vurdering av Wikipedia Kva Wikipedia ikkje er Det er mange ting WP ikkje er. I denne konteksten kan eg nemne: WP er ikkje forumet for å presentere original forsking. Original forsking høyrer heime i fagfellevurderte tidsskrift, og blir fjerna frå WP WP er ikkje (erstatning for) pensumlitteratur for universitetsstudentar Samanlikna med pensumlitteraturen er WP overﬂatisk. Studentar skal lærast av med å bruke WP som einaste kjelde WP er ikkje eit sosialt medium Folk som skriv mykje på WP blir kjent med kvarandre, på same måten som folk som arbeider på t.d. eit sjukehus blir det. Men dei møtest for å utføre noko, ikkje for å vere i lag

Forstår vi Wikipedia no? Samlivet framover: Wikipedia og Akademia Kva kan Wikipedia gjere for oss forskarar? Popularisering av forskingsresultat: WP kan gjere forskingsresultata våre synleg Det ﬁnst ingen annan publiseringskanal for å nå lekfolk WP er ei kjelde til kunnskap for oss (ei blant mange kunnskapskjelder) WP kan også inspirere oss til å publisere kjeldematerialet våre (men ikkje på WP; som er eit leksikon) Å publisere ikkje berre resultat, men også grunnlagsmateriale, rådata, vil innebere eit stort sprang framover i forsking

Forstår vi Wikipedia no? Samlivet framover: Wikipedia og Akademia Kva kan vi forskarar gjere for Wikipedia? Vi kan gjere den kollektive menneskelege kunnskapen (vår ﬂik av den) synleg for lekfolk For å kunne bruke WP som publiseringskanal må vi innsjå at Wikipedia er oss, oss menneske (ja, oss akademikarar også) Viss noko manglar, eller noko er skeivt eller skakt på WP, er det ikkje fordi «Wikipedia ikkje har gjort noko med det» «Volkswagen» kan referere både til bilen og til dei menneska som arbeider der («Volkswagen har no utvikla ein ny modell...») «Wikipedia» er ikkje tvetydig på same måte. Wikipedia er eit nettleksikon, og ei samling datamaskiner i Florida. Ut over det er Wikipedia deg og meg, alle oss som skriv på Wikipedia — eller lar det vere.

Forstår vi Wikipedia no? Samlivet framover: Wikipedia og Akademia Norsk Akademia og wikipediaforskinga Utfordringa er å forstå potensialet i Wikipedia Først: Forstå Wikipedia, korleis det er bygd opp og fungerer: Forskarar er intelligente menneske, og bør kunne trykke på alle knappar på Wikipedia-skjermbiletet Deretter: Bruke Wikipedia, på den måten som passar for den relevante forskingsoppgåva: ... som den unike manifestasjonen av ﬂeire og ﬂeire aspekt ved menneskeleg kunnskap som det er.

Forstår vi Wikipedia no? Samlivet framover: Wikipedia og Akademia Takk for merksemda!

http://wikipedia-akademi.ning.com	88
https://jujo00obo2o234ungd3t8qjfcjrs3o6k-a-sites-opensocial.googleusercontent.com	57
http://jujo00obo2o234ungd3t8qjfcjrs3o6k-a-sites-opensocial.googleusercontent.com	3
http://www.slideshare.net	2

Forstår vi Wikipedia no?

by Universitetet i Tromsø

Accessibility

Categories

Upload Details

Usage Rights

4 Embeds 150

Statistics

Forstår vi Wikipedia no? Presentation Transcript