Regjeringens reiselivsstrategiDestinasjon NorgeNasjonal strategi for reiselivsnæringen
2
Regjeringens reiselivsstrategiDestinasjon NorgeNasjonal strategi for reiselivsnæringen                                    ...
Forord Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende         Destinasjon Norge er tittelen på regjeringens strategi....
Foto: Terje Borud/www.visitnorway.com                                        5
Innhold                                                                                                                   ...
Foto: C.H./www.visitnorway.com             6	Opplevelses- og reisemålsutvikling .                                         ...
1	 En kunnskapsbasert strategi Regjeringen lanserer en ny strategi for reiselivs-         1.1 Ny kunnskap og nye erfaringe...
Foto: Johan Wildhagen/www.visitnorway.com                                     9
Foto: C.H./www.visitnorway.com             Datainnsamlingen er basert på en spørreundersøkelse,            satser på å utv...
opplevelsesbedrifter. Sterkere klyngeegenskaper,             skap, styring, finansiering, oppgaver og kompetanse)for eksem...
omfattende forventninger fra reiselivsaktørene til          Innovasjon Norges virkemidler – samlet sett – bidrar  kommunen...
Foto: Vierli TuristsenterDenne spesielle formen for turisme kan skape logi-         en utprøving i fem utvalgte destinasjo...
Pilotprosjekt – Frivillig fellesgodefinansiering             Lofoten – 6 kommuner, rundt 25 000 innbyggere, og  I nasjonal...
Finse 1222 – «Visit Rallarvegen»                              ansatte tilbake i egen virksomhet. Dette vil gi den•	 Prosje...
2	 Utviklingstrekk og hovedtrender  i reiselivsindustrien  Reiselivsnæringen er i vekst både i Norge og i verden.     Reis...
Foto: Nils-Erik Bjørholt/www.visitnorway.com                                         17
Norske og internasjonale turistankomster  Norske og internasjonale turistankomster                                        ...
Sammensetningen av utenlandske kommersielle gjestedøgn     Gjestedøgn fra utlandet                                        ...
2.3 Hovedtrender globalt og i Norge                           Bærekraftig utvikling står høyt på den politiske  Det er fle...
Lavprisselskapene har forandret luftfarten radikalt           hvor innhold, autensitet og kommunikasjon dannerde siste åre...
3	 Mål og innsatsområder for  reiselivspolitikken  Reiselivsnæringen representerer mange arbeids-             Reiselivsnær...
Foto: Susan Fraser/www.visitnorway.com                                  23
3.1 Aktiv næringspolitikk                                   3.2 Mål for reiselivspolitikken  for reiselivsnæringen        ...
Foto: CH//www.visitnorway.comBærekraft som premiss skal bety at hensynet til en        Mål 2: Flere helårs arbeidsplasser ...
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Reiselivsstrategien april2012
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Reiselivsstrategien april2012

1,362

Published on

Destinasjon Norge - ny norsk reiselivsstrategi

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,362
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
19
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Reiselivsstrategien april2012

  1. 1. Regjeringens reiselivsstrategiDestinasjon NorgeNasjonal strategi for reiselivsnæringen
  2. 2. 2
  3. 3. Regjeringens reiselivsstrategiDestinasjon NorgeNasjonal strategi for reiselivsnæringen 3
  4. 4. Forord Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende Destinasjon Norge er tittelen på regjeringens strategi. næringer. Norge har gode muligheter for å ta sin del Vi formulerer tre vesentlige mål for arbeidet med av den internasjonale veksten. Regjeringen har valgt reiselivsnæringen. å satse særskilt på reiselivsnæringen. Dette valget er 1. Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen. gjort på bakgrunn av reiselivsnæringens potensial for 2. Flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, videre verdiskaping, de naturgitte fordelene Norge har særlig i distrikts-Norge. og næringens store betydning som distriktsnæring. 3. Flere unike og kvalitativt gode opplevelser som til- Regjeringen vil derfor føre en spesielt aktiv politikk trekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet. overfor reiselivsnæringen. Målene skal nås gjennom en langsiktig og effektiv Norge har unike forutsetninger for å ha gode reiselivs- satsing på reiselivsnæringen, satsing på bærekraftig produkter. Norsk natur er enestående og gir grunnlag utvikling og økt samarbeid. for et rikt tilbud av opplevelser. Ved å bruke vår natur- gitte konkurransefordel og levere unike opplevelser av Reiselivsnæringen skal være en av de næringer Norge høy kvalitet, vil norske reiselivsaktører kunne forsvare vil leve av i fremtiden. Reiselivspolitikken skal bidra til det prisnivået som skal til for å øke lønnsomheten i å utvikle en høyproduktiv og kunnskapsbasert næring. reiselivsnæringen. Nærings- og handelsdepartementet vil samarbeide tett Mange viktige reiselivsaktører har allerede utviklet med næringen om gjennomføringen av strategien. produkter og samarbeidsformer som viser vei. 10. april 2012 Trond Giske Nærings- og handelsminister4
  5. 5. Foto: Terje Borud/www.visitnorway.com 5
  6. 6. Innhold Foto: C.H./www.visitnorway.com 1 En kunnskapsbasert strategi . . . . . . . . . . . . . 8 4 En samordnet reiselivspolitikk . . . . . . . . . . . 32 1.1 Ny kunnskap og nye erfaringer . . . . . . . . . . . . . 8 4.1 Politikkutforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 4.1.1 Styrking av Nærings- og handelsdepartementets koordinerende rolle . . . . . . 32 2 Utviklingstrekk og hovedtrender i reiselivsindustrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 4.2 Det operative virkemiddelapparatet . . . . . . . . 35 2.1 Utviklingstrekk i verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 4.2.1 Innovasjon Norges reiselivsarbeid . . . . . . . . . . 35 2.2 Utviklingstrekk i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 4.2.2 Andre virkemiddelaktører med stor betydning for reiselivsnæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 2.3 Hovedtrender globalt og i Norge . . . . . . . . . . 20 4.3 Myndighetenes samarbeid med reiselivsnæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 3 Mål og innsatsområder for 4.4 Kunnskap som grunnlag for reiselivspolitikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 reiselivspolitikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 3.1 Aktiv næringspolitikk for reiselivsnæringen . . 24 4.5 Tiltak for en mer samordnet reiselivspolitikk . . 41 3.2 Mål for reiselivspolitikken . . . . . . . . . . . . . . . . 24 3.2.1 Bærekraft som premiss . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 5 En bedre reiselivsstruktur . . . . . . . . . . . . . . . 42 3.2.2 Økt verdiskaping, kvalitativt gode 5.1 Dagens struktur for reisemålsselskaper . . . . . . 44 opplevelser og levende distrikter . . . . . . . . . . . . . . . 25 5.2 Utfordringer ved dagens struktur . . . . . . . . . . 44 3.3 Sterkere samordning gir bedre måloppnåelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 5.3 En organisasjonsmodell for fremtidens reiselivsnæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 3.3.1 Samordning på myndighetsnivå . . . . . . . . . . . 26 5.3.1 Lik struktur over hele landet . . . . . . . . . . . . . . . 46 3.3.2 Samordning i reiselivsnæringen . . . . . . . . . . . . 27 5.3.2 En tydelig ansvars- og oppgavefordeling . . . . . 48 3.3.3 Samordning mellom myndighetene og reiselivsnæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 5.3.3 Gjennomføring av strukturendringen . . . . . . . 48 3.4 Nye innsatsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 5.4 Tiltak for en bedre reiselivsstruktur . . . . . . . . . 496
  7. 7. Foto: C.H./www.visitnorway.com 6 Opplevelses- og reisemålsutvikling . . . . . . 50 7 Salg og markedsføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 6.1 Økt samarbeid innad i reiselivsnæringen 7.1 Norges omdømme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 og med andre næringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 7.2 Markedsføring av Norge som reisemål . . . . . . 82 6.2 Natur og kulturarv som grunnlag 7.2.1 Bruk av eksisterende utmerkelser for verdiskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 i markedsføring av Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 6.3 Kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 7.3 Samarbeid mellom markedsføringsaktiviteter 6.3.1 Helårs arbeidsplasser bevarer kompetansen . . 62 og salgsapparatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 6.3.2 Rekruttering til utdanning og næring . . . . . . . 62 7.4 Tiltak for bedre salg og markedsføring av Norge som reisemål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 6.3.3 Kompetanseheving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 6.3.4 Innovasjon og entreprenørskap i reiselivsnæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 6.3.5 Forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 6.4 Kvalitetssikring og kvalitetsheving . . . . . . . . . 69 6.5 Fellesgoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 6.6 Kapitaltilgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 6.7 Tilgjengelige reisemål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 6.7.1 De nasjonale turistvegene . . . . . . . . . . . . . . . . 74 6.7.2 Økte muligheter for bruk av kollektivtransport i reiselivssammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 6.7.3 Luftfart og reiseliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 6.8 Svalbard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 6.9 Tiltak for produkt- og reisemålsutvikling . . . . . 78 7
  8. 8. 1 En kunnskapsbasert strategi Regjeringen lanserer en ny strategi for reiselivs- 1.1 Ny kunnskap og nye erfaringer næringen Destinasjon Norge. Strategien legger til Nærings- og handelsdepartementet har innhentet grunn ny erfaringsbasert og dokumentert kunnskap, ny kunnskap og nye erfaringer gjennom en rekke og spisser den offentlige innsatsen for å nå de overord- utredninger, rapporter og pilotprosjekter de siste nede målene. Bærekraftbegrepet blir gjennomgående årene. Nedenfor gjøres det kort rede for disse. brukt og konkretisert i den nye strategien. Bære- kraftbegrepet omfatter ivaretakelse av både miljø, Reiselivsmilliarden, Oxford Research (2009) sosial utvikling og økonomisk verdiskaping. Oxford Research har kartlagt hvor mye offentlige midler som brukes til reiselivsnæringen i Norge. I den politiske plattformen for regjeringen er det Kartleggingen viser at det har skjedd en betydelig valgt å satse videre på reiseliv fordi vi har spesielle utvikling i perioden 2004-2007. I 2004 ble det bevilget forutsetninger for å lykkes, og fordi næringen har stor 693 mill. kroner til reiselivsnæringen. Tilsvarende betydning for næringsutvikling i hele landet. Skal det beløp var 1,085 mrd. kroner i 2007 – en nominell være samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse spesielt økning på 56 pst. i forhold til 2004. Statlige aktører på reiseliv, må næringens lønnsevne være tilstrekkelig stod for 524 mill. kroner. Bevilgninger fra Innovasjon god. Det krever systematisk samarbeid, nyskaping Norge utgjorde drøye 60 pst. av de statlige midlene. og satsing. Kommunene bevilget 322 mill. kroner til reiseliv, mens fylkeskommunene og fylkesmennene bevilget Etter at regjeringen la frem forrige nasjonale strategi henholdsvis 219 mill. kroner og 21 mill. kroner. Sett for reiselivsnæringen, har næringen vært gjennom en i forhold til reiselivets andel av den nasjonale økono- finanskrise og en askekrise som har gitt oss utfordrin- mien, prioriteres bevilgninger til denne sektoren høyt. ger og nye erfaringer. Vi har også fått ny kunnskap og erfaring gjennom gjennomførte aktiviteter og tiltak, Mest midler ble bevilget til kategorien «profilering av blant annet fra pilotprosjekter som gir oss praktiske Norge eller regionen som reisemål» (318 mill. kroner). erfaringer og kartlegger nye muligheter. I tillegg Av de 755 mill. kroner som lar seg fordele på fylker, har vi hatt jevnlig kontakt med næringsaktørene om ble mest offentlige midler til reiseliv benyttet i Nord- næringens behov, og hvordan den offentlige innsatsen land (95 mill. kroner). Den distriktspolitiske profilen kan bli mest mulig treffsikker. er tydelig. De totale administrative kostnadene knyttet til bevilgningene til reiseliv var på 117 mill. kroner. Den nye strategien baserer seg på kunnskap. Den er utarbeidet på bakgrunn av den kunnskap vi har om næringens muligheter og behov. Kunnskap vil også være en av de viktigste innsatsfaktorene i fremtidens konkurransedyktige reiselivsnæring.8
  9. 9. Foto: Johan Wildhagen/www.visitnorway.com 9
  10. 10. Foto: C.H./www.visitnorway.com Datainnsamlingen er basert på en spørreundersøkelse, satser på å utvikle reise- og opplevelsesnæringene som og funnene bør derfor tolkes med forsiktighet. Videre viktige næringsområder. er det viktig å være klar over at datainnsamlingen er avgrenset til direkte offentlige bevilgninger. Det Analysen av reiselivsnæringen ble gjennomført som en offentlige tilrettelegger for reiselivet ut over å gi direkte selvstendig studie i «Et kunnskapsbasert reiseliv», jf. bevilginger. For eksempel legger kommunene til rette nedenfor. gjennom utbygging av infrastruktur og servicetilbud. Staten satser på kultur som utgjør viktige reiselivsmål. Et kunnskapsbasert reiseliv, Menon Business Samferdselspolitikken er viktig for reiselivsnæringen. Economics (2010) Menon dokumenterer at Norges inntekter fra uten- Et kunnskapsbasert Norge, Torger Reve landske turister er blitt tredoblet siden 1970 (i faste og Amir Sasson (2011) kroner). Samtidig har den norske reiselivsnæringen I studien «Et kunnskapsbasert Norge» var reiseliv tapt markedsandeler – fra 0,9 pst. av global reiselivs- en av de 13 næringene som ble analysert. Analysen eksport i 1970 til 0,5 pst. i dag. Menon peker på at høyt plasserer reiselivsnæringen under overskriften lønns- og kostnadsnivå har gitt reiselivsnæringen en «De store næringene som forble hjemme» sammen ulempe i konkurransen om utenlandske (og norske) med handel og bygg og anlegg. Studien viser til at turister. I tillegg er reiselivsnæringen svært arbeids- reiselivsnæringen har relativ lav verdiskaping per intensiv: 30 pst. av næringens omsetning går til lønn, ansatt, lav klyngeattraktivitet, lav eierskapsattraktivitet, mot 14 pst. for norsk næringsliv generelt. lav utdanningsattraktivitet, lav talentattraktivitet og lav forsknings- og innovasjonsattraktivitet. Også når Det høye lønns- og kostnadsnivået i Norge har ført til det gjelder kunnskapsattraktivitet får næringen en at mange arbeidsintensive bedrifter har mistet konkur- lav poengsum med henvisning til at den er spredt, ranseevnen og blitt borte. De som har overlevd har fragmentert og lite opptatt av å utvikle et fellesskap. I vridd produksjonen i en mer kunnskapsbasert retning, tillegg henvises det til at kvaliteten på det norske reise- hvor bedriftene satser på høy kvalitet og innovasjon i livsproduktet er variert og at Norge er et høykostland. stedet for lav pris. I følge Menon har reiselivsnæringen bare i begrenset grad gått gjennom den samme omstil- Studien beskriver at selv om reiselivsnæringen i Norge lingen. har vært en internasjonal næring i over hundre år, har den ikke i særlig grad klart å styrke sin internasjonale Samtidig er det mye som tyder på at norsk reiselivs- konkurranseposisjon. Fortsatt er det den norske næring er i en positiv utvikling. Menon dokumenterer delen av reiselivet i de store byene som er den mest at næringen er blitt mindre fragmentert, eierkonsen- lønnsomme delen av næringen. Det fremheves at rei- trasjonen økes og næringen blir mer integrert, noe selivsnæringen har et kostnads- og/eller markedspro- som gir økt evne til langsiktige investeringer, økt in- blem ved at den ikke klarer å få frem produkter som tern kompetanse, samt reduserte fellesgodeproblemer. gir tilfredsstillende lønnsomhet. Sammenliknet med Hovedtyngden av denne integrasjonen finnes innenfor øvrige studerte næringer, fremstår reiselivsnæringen enkeltbransjer; hotellkjeder som tar en økende andel som en lavkompetansenæring med svak lønnsomhet av totalmarkedet samt få og store transportselskaper, som strever med å tiltrekke seg folk med den kompe- turoperatører og reisebyråer. tansen og de serviceholdninger næringen er avhengig av. Analysen peker på at det i dette perspektivet kan Et annet utviklingstrekk er at det formelle kompe- fremstå som underlig at så mange regioner i landet tansenivået er på vei opp i næringen, særlig blant 10
  11. 11. opplevelsesbedrifter. Sterkere klyngeegenskaper, skap, styring, finansiering, oppgaver og kompetanse)for eksempel i form av tettere koblinger mellom viser at det er svært mange små reisemålsselskaper ogde ulike virksomhetstypene, bidrar også til mer høy grad av fragmentering. De fleste utfører en langkunnskapsutvikling og kunnskapsspredning. Et tredje rekke oppgaver, noe som betyr stor avhengighet av fåutviklingstrekk er at opplevelser og kultur får en stadig personer med høy og spesialisert kompetanse og sommer sentral plass i næringen. øker sårbarheten for endringer. Samarbeidslinjene ser ut til å fungere bra, men utfordringen ligger i rolle-Samfunnsøkonomisk analyse av avklaring, finansiering og prioritering av oppgaver.næringspolitiske virkemidler overforreiselivsnæringen, SNF (2011) Tematiske reiseselskaper passer godt i en strategiSamfunns- og næringslivsforskning (SNF) vurderer i for dyrere nisjeprodukter for spesialiserte reisemål,rapporten hvorvidt offentlig næringspolitikk ovenfor mens de geografisk baserte selskapene ofte har etreiselivsnæringen kan sies å ha en samfunnsøkonomisk mer generelt ansvar for breddemarkedsføring motbegrunnelse. Sentralt for gjennomgangen er at offentlige volummarkedet. De to organisasjonsformene ertiltak må kunne begrunnes i en form for markedssvikt. derfor komplementære, men det finnes eksemplerMarkedssvikt kan føre til at næringen ikke får utnyttet på at synergieffekter ikke realiseres. Det er høyeresitt samfunnsøkonomiske verdiskapingspotensial. tilfredshet med temabaserte reisemålsselskap. En utfordring er at mange av de geografisk baserteSNF har gjennomført en spørreundersøkelse blant selskapene finansieres på fylke/kommunenivå, mensbedrifter innen reiselivsnæringen. Undersøkelsen de fleste tematiske finansieres på statlig nivå. Detviser at et flertall av aktørene i næringen mente at de innebærer at det må stilles klarere krav om samarbeid.var avhengig av offentlige tiltak da private aktører ikkesørget for nok ordninger som risikolån, investerings- De fleste erkjenner at reisemålsselskapene har etsubsidier og stipender. Hovedkonklusjonen til SNF er finansieringsproblem. Eierne i privat sektor trekkerat offentlige tiltak må ha en samfunnsøkonomisk be- frem at det henger sammen med for mange og for smågrunnelse. Det er ikke er en tilstrekkelig begrunnelse enheter. Samtidig avdekkes det at det finnes omtrentfor å iverksette næringspolitiske tiltak at reiselivsbran- like mange finansieringsmodeller som reisemålssel-sjen selv ønsker slik politikk. skaper, noe som hindrer muligheter for storskalaforde- ler. Samtidig frykter mange at større og færre enheterRapporten tar til orde for at reiselivsnæringen i større vil bety redusert forankring i det lokale reiselivet.grad enn andre næringer synes å være utsatt for ensærskilt koordineringssvikt, i kraft av at næringen er Rapporten støtter en utvikling mot større og færremer fragmentert enn de fleste andre næringer i Norge. enheter med klarere oppmerksomhet om prioriterteDet medfører at flere forhold får karakter av å være oppgaver. Dette krever at både private og offentligefellesgoder i reiselivsnæringen enn i andre næringer. eiere stiller tydeligere krav til selskapenes tjenesterHovedbudskapet er at den næringspolitiske utformin- og oppgaver. Lokale filialer kan ivareta basisoppgaver,gen må innrettes slik at den korrigerer denne og andre mens større enheter kan utføre tyngre oppgaver. Detteformer for markedssvikt, og gjennom det påvirker kan sikre både lokal forankring og mer effektiv drift.private aktører i reiselivsnæringen i den retningen Rapporten fremmer også et forslag om å nedsette etmyndighetene ønsker. eget utvalg for å løse finansieringsspørsmålene.Reisemålsselskapene i Norge, rapport fra Kommunenes rolle i reisemålsutvikling,NHO Reiselivs strukturutvalg (2011) rapport fra Mimir for Distriktssenteret (2011)I denne rapporten brukes reisemålsselskap som en Rapporten kartlegger kommunenes rolle i reisemåls-fellesbetegnelse for det etablerte reiseliv; reiselivslag, utvikling gjennom en case-studie i ni utvalgte regioner.reiselivsråd, destinasjonsselskap, fylkesselskap, lands- Felles for all reisemålsutvikling er behovet for å utvikledelsselskap, turistinformasjoner og lignende. den helheten som gjør reisemålet mer attraktivt for gjestene, for på den måten å styrke næringsaktiviteten,Både private og offentlige aktører har «i all tid» drøftet konkurransekraften og tilbudet. Dette utgangspunktethvordan det etablerte reiseliv skal organiseres og finan- gir viktige føringer for samspillet mellom kommunensieres. Kartleggingen av dagens struktur (innen eier- og reiselivsaktørene. Undersøkelsen viser at det er 11
  12. 12. omfattende forventninger fra reiselivsaktørene til Innovasjon Norges virkemidler – samlet sett – bidrar kommunene når det gjelder deres bidrag i reise- til økt verdiskaping i bedriftene som mottar støtte. målsutviklingen. Forventningene strekker seg fra Men det er ikke grunnlag for å konkludere med at lovpålagte oppgaver til politiske beslutninger, og samtlige av Innovasjon Norges virkemidler bidrar til gjør at et helhetlig kommunalt engasjement ikke kan økt verdiskaping. ivaretas gjennom reisemålsselskaper alene. Bredden i hva kommunen forventes å arbeide med, gjør at kom- Econ Pöyry mener at Innovasjon Norge formidler munene må ha bred kompetanse. Rapporten peker finansielle virkemidler på en profesjonell og faglig solid på utfordringer knyttet til kommunenes kompetanse måte. Samtidig mener Econ Pöyry at Innovasjon Norge mer enn til kommunenes engasjement. Kommunenes i for liten grad har utviklet seg som en kunnskapsorga- kompetanse innenfor reiseliv må vurderes i forhold til nisasjon og premissgiver for norsk næringspolitikk. omfanget av reiseliv i kommunene og hva som er den mest formålstjenlige rolle- og ansvarsfordeling mellom Videre er det Econ Pöyrys vurdering at sammenhengen ulike aktører på kommunalt og regionalt nivå. Mimir mellom mål og virkemidler er uklar og det er behov for mener at styrket kompetanse i kommunene, tydeligere å gjøre denne sammenhengen mer entydig. Målstruktu- rolle- og ansvarsdeling mellom involverte aktører, mer ren bør forbedres og styringen av organisasjonen bør i forpliktende samarbeidsmodeller og krav til strate- større grad baseres på rammestyring, ikke detaljstyring giske planer og langsiktighet i satsingene vil kunne gi som i dag. En større andel av virkemidlene bør støtte bedre effektivitet og bedre ressursutnyttelse. prosjekter som har innovasjon av nasjonal eller interna- sjonal karakter som sentralt siktemål. En større andel Reiselivets samferdselsløft – en reiselivs- av midlene bør gjøres tilgjengelig for bedrifter i sentrale orientert samferdselspolitikk, NHO (2010) strøk. Evalueringen har ikke avdekket behov for å Rapporten er NHO Reiselivsråds innspill til fylkenes endre organisasjonsstrukturen til Innovasjon Norge. regionale planstrategier og regjeringens Nasjonale Transportplan for perioden 2014-2023, samt til re- Gjesteundersøkelse for cruiseturisme gjeringens arbeid med ny nasjonal reiselivsstrategi. (Grontmij Carl Bro, 2010) NHO mener at mangelfull satsning på standard- og For å gi Nærings- og handelsdepartementet økt kunn- kapasitetsoppgraderinger innen samferdsel svekker skap om betydningen av cruiseturisme i Norge, fikk vekst- og konkurranseevnen til reiselivsnæringen, en departementet gjennomført en gjesteundersøkelse for næring som skaper mange arbeidsplasser i distriktet. cruiseturismen langs norskekysten. Analysen er basert på informasjon samlet inn fra 2073 cruiseturister og 206 Det etterlyses et samarbeid mellom Landbruks- og mat- næringsvirksomheter. Rapporten konkluderer med at departementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- cruiseturismen har stor betydning for økonomien og og handelsdepartementet for i større grad å integrere sysselsettingen i Norge, spesielt i byene og tettstedene reiseliv i Nasjonal Transportplan (NTP). Videre må et langs kysten på Vestlandet. tverrdepartementalt samarbeid til for å utvikle en nasjo- nal reiselivsstrategi. Samtidig ønsker NHO en bedre Den samlede økonomiske effekten av cruisenæringen samordning mellom samferdsel og reiseliv på regionalt er beregnet til 2 mrd. kroner årlig og bidrar til om lag og lokalt plan. I utviklingsarbeidet ser NHO for seg 1600 arbeidsplasser i sesongen og 1100 arbeidsplasser samarbeidsløsninger mellom offentlig og privat sektor. utenfor sesongen. Inkluderes indirekte effekter anslås den totale økonomiske omsetningen å være på 4 mrd. Evaluering av Innovasjon Norge, kroner og sysselsettingseffekten på om lag 3200 i Econ Pöyry (2010) sesongen og 2200 utenfor sesongen (2009-tall). I små Nærings- og handelsdepartementet har gjennomført havner er sysselsettingseffekten størst. en evaluering av Innovasjon Norge for å vurdere om Innovasjon Norge når sine mål på en effektiv måte og Turistenes forbruk når de er i land har mer sammen- hvordan selskapets organisering fungerer internt og heng med tidsmessig opphold og fysisk tilgjengelighet i samarbeid med andre aktører. Evalueringen skulle til bysentrum enn byens størrelse og tilbud av produk- også gi råd om hvordan Innovasjon Norge bør innrettes ter og tjenester. Analysene viser at turistene både er i framtida. Ifølge Econ Pöyry, som har vært ansvarlig forberedt på å bruke mer penger og at de ikke bruker for evalueringen, er det overveiende sannsynlig at så mye som planlagt.12
  13. 13. Foto: Vierli TuristsenterDenne spesielle formen for turisme kan skape logi- en utprøving i fem utvalgte destinasjoner: Trysil, Røros,stikk- og kapasitetsproblemer i mange norske havne- Vega, Lærdal og Geilo Fjellandsby. Disse destinasjonenebyer ved at mange tilreisende ankommer reisemålet jobber med å finne gode mål og tiltak for å øke sin bære-samtidig. Cruiseturismen har likevel en betydelig kraft. De skal vise vei når det gjelder hvordan norskpositiv sosioøkonomisk effekt under nåværende drifts- reiseliv satser på bærekraft, og samlet kan markedsførebetingelser, men rapporten antyder at effekten kan at næringen tar ansvar både for lokalmiljøet, kulturen ogforsterkes ytterligere gjennom en bedre strukturering miljøet. Bærekraftpilotene arbeider til utgangen av 2012.av cruisenæringen, for eksempel gjennom bedre over-sikt over hvilke cruiseskip som ankommer de ulike Trysil (Hedmark) har som mål å utvikle seg fra encruisedestinasjonene når og bedre samarbeid mellom sterk vinterdestinasjon til å bli en helårsdestinasjoncruisenæringen og landbasert reiselivsnæring. med fokus på bærekraftig utvikling innen natur, kultur og miljø, infrastruktur og kompetanse. Trysil harSustainable Destination Norway 2025, mange spesielle naturkvaliteter om sommeren somVestlandsforskning (2011) kan utvikles og dermed utnytte ledig kapasitet.Sustainable Destination Norway (SDN) er et av treforskningsprosjekt finansiert av Nærings- og handels- Lærdal (Sogn og Fjordane) har som mål å utvide sesong-departementet og Norges Forskningsråd 2008-2011 for en og løse utfordringer som forurensning og bevaring avå styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen natur- og kulturarv for turister og innbyggere.for et mer bærekraftig reiseliv i Norge. SDN harutviklet en scenariomodell basert på forskning på tre Røros (Sør-Trøndelag) vil blant annet bruke miljø-områder: dialogprosesser for å utvikle bærekraftig sertifisering av reiselivsbedrifter som et virkemiddelreiseliv; sammenhengen mellom klimapolitikk, klima- for økt bærekraft i tillegg til nye tiltak for å minskeendringer og reiseliv; og sammenhengen mellom mat miljøbelastningen og øke lønnsomheten.og bærekraftig reiseliv. Vega (Nordland) satser på naturopplevelser og vilScenariomodellen viser alt i alt at en ambisiøs klima- legge en sårbarhetsanalyse til grunn for utformingenpolitikk kan kombineres med god lønnsomhetsutvik- av tilbudet til turister. Kommunen har også planer forling i reiselivsnæringen og økning i antall utenlandske å utvikle egne kommersielle konsepter og satser på åturister til Norge. Et viktig poeng er at alle de ulike utvikle vertskapsrollen.globale sosioøkonomiske utviklings- og klimapolitikk-scenarioene vil føre til at både antallet internasjonale Resultater fra bransjesamlingene i prosjektturistankomster og lønnsomheten dobles. SDN Bærekraftig reiseliv 2015, Innovasjon Norgepåpeker likevel behovet for sterkere virkemidler (2010)for å nå målet om et mer bærekraftig reiseliv. Seks bransjegrupper innen reiselivsnæringen møttes gjennom 2009 for å diskutere hva som skal til for at dePilotprosjekt - Bærekraftig Reiseliv 2015 skal bidra til å dreie norsk reiseliv i en mer bærekraftigInnovasjon Norge har en sentral rolle i å bistå til økt retning. Gjennom prosessen utviklet bransjegruppenebærekraft i norsk reiseliv. Innovasjon Norge har fått i konkrete forslag til tiltak. En mer systematisk satsingmandat å utvikle mål og tiltak, målinger og prøvepro- på miljøsertifisering av reiselivsbedrifter, kompetanse-sjekt på bærekraft i reiselivet. Dette gjøres gjennom program, utviklingsfond for bærekraftig reiseliv, samt«Bærekraftig Reiseliv 2015», hvor Innovasjon Norge har nasjonale og bransjevise indikatorer for å overvåkeinvitert reiselivsnæringen med i en prosess for å kon- reiselivets bærekraft er noen av de foreslåtte tiltakenekretisere og operasjonalisere målene. Parallelt foregår for et mer bærekraftig norsk reiseliv. 13
  14. 14. Pilotprosjekt – Frivillig fellesgodefinansiering Lofoten – 6 kommuner, rundt 25 000 innbyggere, og I nasjonal strategi for reiselivsnæringen «Verdifulle 600 000 gjestedøgn per år (inkl. fri camping). Ikon opplevelser» fra 2007, sier tiltak 54: Regjeringen er i norsk reiseliv, men også internasjonalt kjent. Den innstilt på at Innovasjon Norge kan delta med finansier- destinasjonen i Nordland med høyest antall inter- ing i ett eller flere prosjekter der frivillig fellesgode- nasjonale gjestedøgn. Iht. tall fra 2004 var Lofoten finansiering er en del av finansieringen av prosjektet. også den regionen i Nordland med høyest konsum Oppfølgingen av tiltak 54 er dette treårige prosjektet per overnatting. for frivillig fellesgodefinansiering. I oktober 2008 søkte Innovasjon Norge etter destinasjoner til å være med i Pilotprosjekt – Helhetlig pakketilbud prosjektet. 42 søknader kom inn, fem piloter ble valgt 11. september 2009 tildelte NHD fire pilotprosjekter ut og satt i gang: Trysil, Stryn og Nordfjord, Valdres, hver en støtte på 600 000 kroner for utvikling av helhet- Narvik og Lofoten. lige reiselivstilbud i hver sin region. Pilotprosjektene – Helhetlige pakketilbud rundt Oslofjorden, Helhetlig Prosjektets formål er å etablere en frivillig ordning for pakketilbud i Finnmark, Finse 1222 – Visit Rallarvegen finansiering av fellesgoder. Pilotene må definere felles- og Totalopplevelsen av Helgeland – ble ferdigstilt i godene, definere hvem som skal finansiere ordningen, 2011. etablere en organisering av ordningen, teste og evalu- ere ordningen, og til slutt implementere ordningen. Formålet med pilotprosjektene var å stimulere reise- Prosjektet ferdigstilles ved utløpet av 2012. livsselskaper til å samarbeide om å lage attraktive pakketilbud til turister. I utvelgelsen av hvem som ble Narvik – 20 000 innbyggere, 77 000 kommersielle tildelt støtte, la departementet vekt på at prosjektene gjestedøgn. Prioriterte segmenter er rundreiseturisme skulle kunne gi en bred regional samarbeidsplattform. (individuell og i grupper), kurs og konferanser (gjerne Et bredt samarbeid gir stort potensial for å skape flere krydret med spesielle opplevelser), ski (spektakulære helårige arbeidsplasser i den sesongbetonte reise- skimuligheter i sentrum) og cruisemarkedet. livsbransjen. Det var også viktig at prosjektene egner seg til å sette egen region på norgeskartet og Norge Trysil – nær 7 000 innbyggere. Et av Norges største på verdenskartet, og at støtten skal kunne gi varige vintersportssteder med 900 000 skidager. Totalt virkninger – også for andre deler av reiselivsnæringen. 370 000 gjestedøgn i kommersielle senger, 800 000 gjestedøgn i private hytter. Beregnet turistkonsum Finnmark Reiselivsklynge – «Helhetlig pakketilbud er på 800 mill. kroner, hvorav varehandel, hotell/ i Finnmark» restaurant og div. tjenesteyting alle får rundt 230 • Prosjektet skal utvikle og etablere destinasjons- og mill. kroner av dette. Hele 46 pst. av de sysselsatte er rundreisepakker i hele Finnmark. sysselsatt i reiselivsnæringen. • Finnmark Reiselivsklynge er et samarbeid mellom Rica Finnmark AS, Nordkapphallen, Sápmi Park, Nordfjord – rundt 3 000 innbyggere. Klassisk fjord- Incoming Kirkenes, Via Alta Tours, Hutigruten reisemål med sommerturisme knyttet til opplevelser AS og Sorrisniva AS. Disse vil trekke inn lokale i naturen. Nærmere 300 000 gjestedøgn, herav rundt leverandører i hele fylket i pakkene som utvikles. 125 000 i hotell og 100 000 i camping. 30 pst. utenland- ske gjestedøgn. Turistkonsum på ca 600 mill. kroner, Opplev Fredrikstad AS – «Helhetlige pakketilbud hvorav 150 mill. kroner er knyttet til losji, 150 mill. rundt Oslofjorden» kroner knyttet til varehandel og rundt 120 mill. kroner • Prosjektet skal utvikle og etablere opplevelsespakker er knyttet til servering. som sikrer at nasjonale og utenlandske turister som er i Oslo besøker flere steder i regionen. Valdres – 6 kommuner, i underkant av 18 000 innbyg- • Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom fylkes- gere, og nesten like mange hytter. Kommersielt kommunene rundt Oslofjorden, Visit Oslo, Visit reiseliv først og fremst på Beitostølen. Totalt anslått Follo og Opplev Fredrikstad (eid av kommunene 2,5 millioner gjestedøgn per år, av disse ca. 600 000 i og handelsstanden i Fredrikstad), med regionens kommersielle bedrifter, resten i hytter. Totalt turist- lokale aktører som leverandører i pakkene. konsum på 1,2 mrd. kroner hvorav nesten 500 mill. kroner tilfaller hhv. hotell/restaurant og varehandel.14
  15. 15. Finse 1222 – «Visit Rallarvegen» ansatte tilbake i egen virksomhet. Dette vil gi den• Prosjektet skal utvikle og forene regionens særpreg ansatte trygghet for arbeid og inntekt, tilrettelagt med snø/is, fjorder og fjell. Rallarvegen gjennom kompetanseheving og en tilhørighet i næringen. Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane utnyttes som bindeledd og utgangspunkt for en rekke ulike For å teste ut denne nye samarbeidsmodellen er det opplevelser. satt i gang fire prøveprosjekt. De fire representerer• Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom ulike utfordringer og vil til sammen kunne gi et godt overnattings-, bespisnings- og aktivitetsaktører svar på om dette er en modell å stimulere videre i langs Rallarvegen, samt NSB og andre aktuelle resten av landet. transportører. Trysil – vinterdestinasjon som har store utfordringerPolarsirkelen Reiseliv – «Totalopplevelsen av Helgeland!» i forhold til dimensjonering av så vel samferdsels-• Prosjektet skal utvikle, markedsføre og selge infrastruktur som helsetjenester. Kommunen har tematiserte helhetlige produktpakker og rundreiser svært mange sesongarbeidsplasser knyttet til reiselivs- i den varierte Helgelandsregionen, for eksempel relatert virksomhet i vintersesongen og rekrutterer øyhopping med sykkel, vandring i «Den store blant annet mange unge arbeidstakere fra Sverige. nasjonalparkruta», havfiske og kysten rundt i kajakk. Den store andelen sesongsysselsatte skaper utfordrin-• Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom regio- ger for reiselivsbedriftene med tanke på kompetanse- nens tre destinasjonsselskaper: Polarsirkelen Reise- utvikling og stabilitet. liv, Helgelandskystens Reiseliv og Destinasjon Helge- land AS; og inkluderer en rekke lokale opplevelses-, Vågan – først og fremst en sommerdestinasjon, men transport-, bespisnings- og over-nattingsaktører. utvikler for tiden også vintertilbud som det viser seg å være økende etterspørsel etter. Stor andel sesongarbeidPrøveprosjekt – Utviklingssenter for reiseliv i reiselivsnæringen. Få alternative arbeidsplasser i rime-Flere av de som i dag arbeider i reiselivsnæringen i lig pendleravstand til kommunen. Utfordringer knyttet tilhovedsesongen er arbeidsledige og mottar arbeids- kompetanseutvikling og helårs drift av reiselivsbedrifter.ledighetstrygd fra NAV i de periodene reiselivsbe-driftene ikke har lønnsevne til å holde dem i arbeid. Lillehammer – både sommer- og vinterdestinasjon, menDette er lite tilfredsstillende for den ansatte og gir mange av reiselivsbedriftene er sesongåpne og utfordrin-dårlig forutsigbarhet og utvikling. Det er også lite ger knyttet til sesongansatte er derfor likevel til stede.tilfredsstillende for reiselivsbedriftene fordi det gir Gode muligheter for å prøve ut helårsarbeid i reiselivs-lite stabilitet i arbeidsstokken, liten motivasjon og for næringen, men da med arbeid hos ulike bedrifter.dårlig mulighet til å heve de ansattes kompetanse. Nærhet til forskningsmiljøet på Lillehammer kunnskaps- park gir dette prøveprosjektet en ekstra dimensjon.Et prøveprosjekt er etablert i samarbeid mellom kom-munen, reiselivsnæringen og NAV. Målet med prøve- Hemsedal – først og fremst en vinterdestinasjon, menprosjektet er å få mer igjen for den offentlige innsatsen har den seinere tid arbeidet godt med utvikling av nyesom hvert år brukes på ledighetstrygd til sesongansatte produkter som gjør Hemsedal attraktiv som reiselivs-i reiselivsnæringen med siktemål å redusere antall destinasjon hele året. I Hemsedal opplever de at detarbeidsledige i reiselivets lavsesong. I prøveprosjektet kommer mange sesongarbeidere flyttende til kommu-utvikles en modell for et «utviklingssenter for reiselivet» nen i høysesong, som blir boende hele året til tross for atog en modell for bruk av arbeidsledige til å utføre de ikke har arbeid. Dette skaper høy andel arbeidsledigeoppgaver med fellesgodepreg for reiselivet. fra reiselivsnæringen og påfølgende utfordringer for NAV.Reiselivsbedriftene inngår et fast ansettelsesforhold Internasjonalt samarbeidmed arbeidstakeren, men arbeidsoppgavene i bedriften Nærings- og handelsdepartementet er med i FNser sesongbasert. Ved sesongens slutt overføres den globale turistorganisasjon UNWTO og OECDsansatte til et «utviklingssenter» som er ansvarlig for å turismekomité, og har inngått en samarbeidsavtaleengasjere den ansatte med tilpasset utdanningstilbud med russiske reiselivsmyndigheter. Nærings- ogetter bedriftens/næringens behov, eller utvikling i handelsdepartementet har også et utstrakt samarbeidannen virksomhet. Ved sesongstart overføres den med sine nordiske kollegaer. 15
  16. 16. 2 Utviklingstrekk og hovedtrender i reiselivsindustrien Reiselivsnæringen er i vekst både i Norge og i verden. Reiselivet påvirkes av både makro- og mikrotrender Økt privat kjøpekraft, mer fritid, rimeligere transport og økt internasjonalisering er noen av trendene som Økonomi påvirker reiselivsnæringen. Deler av norsk reiselivsnæring retter seg utelukkende Demografi Politikk inn mot et lokalt, regionalt og nasjonalt marked. Andre deler av næringen opererer i et globalt marked. Det er Kunder Leverandører derfor av stor betydning for bedriftene å ha konkurran- sekraft både nasjonalt og globalt. Mobiliteten øker og Destinasjon/ den globale konkurransen blir stadig sterkere. Infor- organisasjon masjon om utviklingstrekk og etterspørselstrender er Verdier Teknologi av stor betydning for at norske reiselivsbedrifter skal Substitutter Lover kunne møte morgendagens marked med attraktive Konkurrenter produkter. Marked Norge er et høykostland. Spesielt for reiselivs- Informasjon/ Miljø/natur media næringen er at den er arbeidsintensiv og er avhengig av at mange arbeidstakere ofte har direkte kontakt med kundene. Kvaliteten på det produktet som skal selges blir følgelig svært avhengig av de ansattes 2.1 Utviklingstrekk i verden kvalifikasjoner. I 2010 økte antall turistankomster i verden med 7 pst. Selv om alle verdensdeler hadde en økning i 2010, ble Norge er mangfoldig og det er store forskjeller i hvilke veksten i stor grad drevet av utviklingsland. Innad i opplevelser som kan tilbys gjestene i de ulike delene Europa var veksten ujevnt fordelt. Resultater for 2010 av landet. Dette er en stor mulighet for Norge som viser at Nord-Europa hadde en nedgang i antall turist- reiselivsnasjon ettersom vi har anledning til å skred- ankomster på 0,1 pst. i 2010. For 2011 lå anslagene dersy opplevelser for mange ulike kundegrupper. samlet for verden på en økning i antall turistankomster Erfaringsmessig er det også størst betalingsvilje for på 4-5 pst. skreddersydde opplevelser. Vi må slå fast at utviklingen i reiselivsnæringen i Nor- ge ikke har vært god nok. Det krever en stor innsats fra alle aktører for å forsvare reiselivsnæringens plass som et spesielt satsingsområde også i fremtiden.16
  17. 17. Foto: Nils-Erik Bjørholt/www.visitnorway.com 17
  18. 18. Norske og internasjonale turistankomster Norske og internasjonale turistankomster 2003: USA invaderer Irak. Prosentendring fra året før SARS-epidemien i Asia. 506 mennesker døde i løpet av mai. Epidemien sterkt tilbake innen juli. 12 % 11 % 11. september 2001: Internasjonale turistankomster Al Qaidas terrorangrep 10 % (gjennomsnittet for verden) 10 % i USA. Over 3000 11. mars 2004: Togbombene i Madrid. 9% mennesker døde. 191 mennesker døde. 8% 8% Økonomisk nedgangstid 7% 7% Utenlandske turistankomster følger i kjølevannet. til Norge 6%6% 6% 6% 5% 5% 5% 4–5 % 4% 4% 4% 3% 3% 3% 3% 2% 2% 1% 1% 0% 0% 0% Fra midten April 2010: -1 % -1 % av 2008: Vulkanutbrudd -2 % -2 % Finanskrise i på Island hele verden. -3 % -4 % -4 % Juli 2005: 1997: Finanskrise i Asia. Selvmordsbomber i April 2009: -6 % Londons undergrunn. Svineinfluensaen 56 mennesker døde. (H1N1-viruset) År 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 Prognose 2011 Turistankomst med minimum én overnatting. Foreløpige tall for 2010. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) Norge tar andeler 2.2 Utviklingstrekk i Norge Tall fra World Tourism Organization (UNWTO) viser Sammensetningen av kommersielle at antall turistankomster til Norge økte med 9 pst. i gjestedøgn 2010. Norges markedsandel av turisttrafikken innad Det største markedet for reiselivsnorge er hjemme- i Nord-Europa økte også med 9 pst. i 2010. I samme markedet. I perioden 2005–2010 har norske gjestedøgn periode økte Norges markedsandel med 3 pst. blant hatt en relativt stabil markedsandel på rundt 70 pst. av de såkalte modne økonomier (eks. modne økonomier: alle kommersielle gjestedøgn, dog med en noe økende Japan, Canada og Tyskland. Kilde: UNWTO). tendens (72 pst. i 2010). I løpet av de siste ti årene har Norges markedsandel Kommersielle gjestedøgn Andel norske gjestedøgn av turisttrafikken i Nord-Europa økt med 24 pst., mens 25 000 000 73 Norges markedsandel av de modne økonomier har økt 73 73 med 28 pst. 20 000 000 72 72 15 000 000 72 71 71 71Turistankomster til Norge Markedsandel i Norge 10 000 000 71 5 000 000 10 % 8,88 % 8,14 % 70 7,53 % 7,71 % 5 000 000 70 70 4 000 000 7,24 % 8% 7,14 % 70 3 000 000 6% 0 69 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2 000 000 4% Norge Utland Markedsandel 1 000 000 2% Kommersielle gjestedøgn inneholder overnattinger på hotell, camping, hyttegrend 0,75 % 0,86 % 0,89 % 0,89 % 0,93 % 0,96 % og vandrehjem. Kilde: SSB 0 0% 2000 2005 2007 2008 2009 2010 Ankomster Utenlandske kommersielle gjestedøgn Markedsandeler i Nord-Europa Markedsandel av de modne økonomier Sammensetningen av utenlandske kommersielle Turistankomst med minimum én overnatting. Foreløpige tall for 2010. gjestedøgn har holdt seg relativt stabil de siste årene. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) Det er Tyskland som er det viktigste utenlands- markedet, etterfulgt av Sverige og Danmark. I 2010 representerte disse tre markedene en andel på 43 pst. av alle utenlandske gjestedøgn.18
  19. 19. Sammensetningen av utenlandske kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn fra utlandet 2008 2009 2010 Sør-Korea Kilde: SSB Kina Japan Asia ellers Russland Italia Polen Spania USA FrankrikeStorbritannia Nederland Danmark SverigeEuropa ellers Tyskland 0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 1 600 000 1 800 000Ujevn fordeling av turiststrømmen Antall feriereiser Andel ferie- og fritidsreiser i NorgeSom nevnt har Norge økt sin markedsandel av inter- 16 000 000 100 % 14 000 000nasjonale turistankomster de siste ti årene. Veksten er 12 000 000 77 % 71 % 71 % 69 % 80 % 65 % 67 % 66 %imidlertid ujevnt fordelt i landet. Mens by- og sentrums- 63 % 10 000 000 60 % 8 000 000nære områder klarer seg godt i konkurransen, sliter 6 000 000 40 %enkelte distriktsområder i markedet. Utviklingen kan 4 000 000 20 % 2 000 000fortone seg som prekær for en del overnattings- 0 0%bedrifter i særlig distriktspregede destinasjoner. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Figurene nedenfor illustrerer situasjonen for distrikts- Ferie- og fritidsreiser i Norge Ferie- og fritidsreiser i utlandet Andel ferie- og fritidsreiser i Norgehotellene nærmere. Kilde: Reiseundersøkelsen, 4. kvartal 2010. SSBDistriktshotellene som gruppe med negativ bunnlinje Nordmenn på ferie Tall fra SSB viser at nordmenn var på 17,55 millioner Driftsresultat i % Totalt Byhotell Distrikts- Flyplass- ferie- og fritidsreiser i inn- og utland i 2010. Dette er en hotell hotell Netto salgsinntekter 100 % 100 % 100 % 100 % økning på 4 pst. fra 2009. Antall ferie- og fritidsreiser til Driftskostnader 68,0 % 66,6 % 78,7 % 59,3 % utlandet økte med 9 pst., men denne økningen må ses Driftsresultat 2 32,4 % 33,8 % 21,8 % 40,7 % i sammenheng med nedgangen på 7 pst. i 2009. Antall Sum «faste» kostnader 28,2 % 29,5 % 22,5 % 30,7 % ferie- og fritidsreiser i Norge økte med 2 pst. i 2010. Driftsresultat 3 3,9 % 4,3 % -0,7 % 10,0 % Men nordmenns feriereiser i eget land går ned. I 2003Driftsresultat 2: Resultat før leie og finanskostnader lå andelen på 77 pst., mens den i 2010 var redusert til Norsk Hotellnæring 2011, kap. 3 66 pst.Negativ etterspørselsutviklingNegativ etterspørselsutviklingdistriktshoteller = negativ utvikling RevPARdistriktshoteller = negativ utvikling RevPAR Nordmenn bruker også langt mindre penger på ferie-600 og fritidsreiser i Norge enn i utlandet. Fra 2002 til 2010 har nordmenns ferieforbruk økt med 49 pst. Øknin-500 gen, som tilsvarer 25 mrd. kroner, har for det meste gått til ferie- og fritidsreiser utenlands. Nordmenns400 forbruk på ferie- og fritidsreiser i Norge har økt med 13 pst., noe som tilsvarer den generelle prisstigningen300 i perioden. Nordmenns forbruk på ferie- og fritids- reiser i utlandet har økt med 74 pst.200 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Byhoteller Distriktshoteller Negativ utvikling beleggsprosent gir svakere RevPAR. Norsk Hotellnæring 2011 Kilde: Norsk Hotellnæring 2011. 19
  20. 20. 2.3 Hovedtrender globalt og i Norge Bærekraftig utvikling står høyt på den politiske Det er flere endringer som påvirker reiselivsnæringen. dagsorden i store deler av verden. Interessen for Et eksempel er demografiske endringer. En rapport bærekraftig reiseliv er økende både blant tilbydere og utarbeidet av European Travel Commission (ETC) kunder, noe blant annet interessen for miljømerkingen og UNWTO viser at verdens befolkning vil øke fra 6,9 på visitnorway.com er et uttrykk for. Norge har et godt milliarder i 2009 til 8,3 milliarder i 2030. Den største utgangspunkt for å utvikle sitt reiseliv i en bærekraftig befolkningsøkningen vil være i Kina og India. I samme retning, og det har vært arbeidet målrettet med dette periode er det ventet at antall innbyggere i Europa vil siden den forrige reiselivsstrategien ble lansert i 2007. reduseres med 1 pst. Prognosene for den demografiske De miljømerkene vi møter oftest i norsk reiselivs- utviklingen tilsier derfor at gjennomsnittsalderen i næring er Svanen, Miljøfyrtårn, ISO 14001 og Norsk Europa vil øke, mens den i Asia vil fortsette å være lav. Økoturisme. Alle fire rapporterer om økende interesse for deres sertifiseringsordninger. UNWTO samler tall for internasjonale turistankomster. I 1995 representerte Europa og Amerika til sammen Det er viktig at slike globale trender vurderes i til- en markedsandel på 78 pst. av alle ankomster, mens knytning til produktutvikling og markedsføring av de andelen var redusert til 66 pst. i 2010. Det er særlig norske reiselivsproduktene. destinasjoner i Asia og Stillehavsområdene som har tatt en større andel av den internasjonale turist- Ny rekord i turisttrafikken, strømmen. Fremskrivningene av den økonomiske men veksten er ujevnt fordelt utviklingen i ulike verdensdeler viser at de asiatiske I 2010 var det totalt 935 millioner turistankomster, viser landene ventelig vil bli relativt viktigere for norske tall fra UNWTO. Trafikken er den høyeste som er målt reisemålsdestinasjoner også i årene som kommer, noen gang, og utgjør en vekst på 7 pst. fra 2009. Selv både som kildeland og som konkurrenter. om alle verdensdeler hadde en økning, ble veksten i stor grad drevet av utviklingsland. Med en beskjeden vekst på 3 pst. er Europa den regionen som sliter mest med å komme seg etter finanskrisen. I samme periode gikk den samlede innreisen til Nord-Europa ned med 0,1 pst. Utviklingstrekk de siste ti år er at Nord-Europa har mistet andeler til Sør-Europa, mens Europa og Asia og Stillehavsregionen, Midtøsten og Afrika øker Amerika har tapt andeler til resten av verden. 1980 2010 2030 3% 23 % 16 % 3% 14 % 30 % 6% 22 % Middle-East 8% Americas 6% 8% Asia and the Pacific Europe 7% Africa 63 % 51 % 41 % Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) 2011: Tourism Towards 2030 Nordøst Asia vil bli den mest besøkte region i 2030 International tourism by (sub)region of destination 1995 2010 2030 300 Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) 2011: Tourism Towards 2030 250 200 150 100 50 0 ed a rn Eu. pe rn sia pe st rn ica Am e ca Ea rica So rica rib a an nd l Am a ica Oc a a i i ric c ni p As As Ea No eri fri be ro ro ro A er er ea it. Af Af Af lA No dle Eu Eu Eu st st h m ut h st rn ut h-Ea Ea No h A ra rt id Ca /M he h ra th- nt ra M te te he rt ut rn rt ut Ce nt u es as So rt No he So So Ce W l/E ta So nt es Ce W20
  21. 21. Lavprisselskapene har forandret luftfarten radikalt hvor innhold, autensitet og kommunikasjon dannerde siste årene med sine forretningsmodeller som har en helhet. Opplevelsesøkonomien handler bl.a. om ågjort det mye billigere å fly. Dette har vært med på å imøtekomme de behovene turistene har. Behovet forpresse prisene til de tradisjonelle flyselskapene. Antall å overraskes, underholdes og begeistres, involveresruter har økt kraftig, og et godt flytilbud er en av de gjennom opplevelser. Underholdning og kulturtilbudviktigste suksessfaktorene for mange destinasjoner. blir viktigere.Lavprisselskapene har også inkludert nye destina-sjoner i sine programmer. Nye informasjons- og distribusjonskanaler stiller krav til nye typer kompetanseÅ fange forbrukernes oppmerksomhet i det inter- Internett har på kort tid blitt et viktig hjelpemiddel fornasjonale mediebildet er en utfordring. Norge turistinformasjon, distribusjon av reiselivsprodukter ogkonkurrerer med blant annet nye og eksotiske kontakt mellom kundene og bedriftene. Sosial medierreisemål til relativt rimelige priser. blir stadig viktigere.Mens mange utviklingsland viser en solid økonomisk Stadig bedret bredbåndstilgang, mobilnett og smart-vekst etter finanskrisen, sliter flere av de modne telefoner har gitt grunnlag for en fremvekst av nyeøkonomiene med gjeldsbyrder. Det er usikkerhet applikasjoner innenfor reiselivsnæringen, særlig iknyttet til den økonomiske utviklingen i mange av informasjonsformidling. Dette forandrer måten mangeNorges viktigste markedsland som Tyskland, Spania, ferierer på. Der turistinformasjonen tidligere ble ytt førStorbritannia, Frankrike og USA. reisen ble gjennomført eller på turistkontorer under- veis, forventer mange nå å kunne få tilgang til opp-Forbruk etter finanskrisen datert og pålitelig turistinformasjon under hele reisen.Det gjennomsnittlige forbruket per ferie har ikke tatt På den ene siden er dette en mulighet til å yte mer mål-seg opp etter finanskrisen. Euromonitor International rettet turistinformasjon basert på lokasjonstjenester.hevder at det gjennomsnittlige forbruket heller ikke På den andre siden stiller dette høyere krav til jevnligkommer til å ta seg opp før 2015. Dette er et gjennom- vedlikehold av stedsrelevant produktinformasjon.snitt for verden, med store regionale forskjeller. Nord-Amerika, sammen med Asia og Stillehavslandene, er En tilknyttet trend er at salget av reiselivsproduktenede områdene som vil nyte godt av at turistene legger i økende grad gjennomføres ved hjelp av nettbaserteigjen flere penger. bookingtjenester. Dette stiller, på samme måte som over, krav til at produktinformasjonen som tilbys påUnder finanskrisen så vi en endring i folks reise- ulike destinasjons- og bookingtjenester er så oppdatertmønster. Da valgte mange å ta kortere ferier og legge og pålitelig som mulig. Fremveksten av denne typendem nærmere hjemstedet. Lave priser var viktig. tjenester øker også forventningene til at man skalMye tyder på at forbruksmønsteret er endret etter kunne bestille stadig flere elementer av reisen påfinanskrisen. Det nye nå er at dyrt og billig mikses. nett; alt fra flyreisen og overnattinger til opplevelses-Mange kan velge å fly med et lavprisselskap, samtidig produktene.som man overnatter på et femstjerners hotell. Tall fraEuromonitor International viser at etterspørselen etter Interaktive nettjenester og sosiale medier legger tilluksushoteller har hatt en økning. rette for at det skal kunne bli lettere for kunder å komme i direktekontakt med reiselivsprodusenter.I våre nærmarkeder, som også er de viktigste markeder Mange turister velger å bruke nettet til å si sinvolummessig, er den økonomiske situasjonen preget av mening om reiselivsproduktene de har prøvd ut.gjeldskrise og en økonomisk usikkerhet som ser ut til å Forbrukeromtale på nett påvirker bedriftens ellervedvare en tid fremover. produktets omdømme. Å beherske disse nettjenestene krever kompetanse. Denne utviklingen representererOpplevelsesøkonomien en mulighet for reiselivsbedriftene som mestrer dennePå flere områder ser man en utvikling i retning økt måten å kommunisere med kundene på, men kanindividualisering og større frihet til å velge livsstil og også være en utfordring for de bedriftene som ikkeforbruk. Den økonomiske utviklingen med økt velstand behersker dette.og høyere utdannelsesnivå fører til økt etterspørseletter og vilje til å bruke ressurser på kultur, opplevelserog reiser. For å fange opp slike utviklingstrekk kanreiselivsaktørene søke å skape et sett av opplevelser 21
  22. 22. 3 Mål og innsatsområder for reiselivspolitikken Reiselivsnæringen representerer mange arbeids- Reiselivsnæringens produkter er kjennetegnet av at plasser spredt over hele landet. Det er en næring i de må konsumeres på det stedet de blir produsert. internasjonal vekst, og nasjonalt har næringen fortsatt Kundene må overbevises om at det er verdt å oppsøke stort potensial for økt verdiskaping. Som et lite land produktet. Flere kåringer har brakt norsk natur til kan ikke Norge være best i alt. Regjeringen har valgt topps i internasjonale rangeringer av verdens beste å satse særskilt på reiselivsnæringen. Dette valget er reisemål. Det er imidlertid ikke det samme som at de gjort på bakgrunn av reiselivsnæringens potensial for norske reiselivsproduktene er velkjente internasjonalt. videre verdiskaping, særlig i distriktene, og de natur- Det er heller ikke det samme som at de er mer gitte fordelene Norge har knyttet til videreutvikling attraktive enn andre lands reiselivsprodukter, eller at av Norge som reisemål. Regjeringen vil derfor føre en de selger seg selv. spesielt aktiv næringspolitikk overfor reiselivs- næringen. Som andre næringer, har reiselivsnæringen ansvar for sin egen bedriftsøkonomiske utvikling. Regjeringens Reiselivsnæringen er en sammensatt næring spesielt politikk for reiselivsnæringen skal være retningsgivende preget av mange små og mellomstore bedrifter. Felles og bidra til at bedriftene blir i stand til å realisere sitt for de aller fleste aktørene innenfor reiselivsnæringen fulle verdiskapingspotensial. Samordning av det offent- er at den enkeltes produkt ikke alene representerer et lige engasjementet overfor næringen skal bidra til helhetlig produkt. For at kundene skal få det de ønsker, effektiv ressursutnyttelse. Næringen må selv innovere må de enkelte produktene settes sammen til en helhet- og lage gode og helhetlige produkter som gir besøk- lig opplevelse. En reiselivsbedrift har ofte fordeler av ende verdifulle opplevelser. Dette forutsetter et tett at andre lignende bedrifter også tilbyr tjenester i nær- samarbeid mellom alle delene av næringen og andre heten – restauranten ved fjorden er avhengig av at det aktører som legger rammer for reiselivsopplevelser. finnes transportmuligheter til og fra. Skianlegget blir mer attraktivt hvis det finnes hoteller ved bakken. Den enkelte leverandør av reiselivsopplevelser vil derfor være avhengig av bedrifter som kompletterer ved- kommendes tilbud og kvalitet på en god måte.22
  23. 23. Foto: Susan Fraser/www.visitnorway.com 23
  24. 24. 3.1 Aktiv næringspolitikk 3.2 Mål for reiselivspolitikken for reiselivsnæringen Regjeringen ønsker at Norge skal være en ledende, For regjeringen er det viktig at den aktive nærings- innovativ, dynamisk og kunnskapsbasert økonomi politikken overfor reiselivsnæringen er innrettet slik med særlig satsing innenfor de områder hvor vi har at den både gjennomføres effektivt og bidrar til å særskilte fortrinn. En aktiv næringspolitikk er viktig stimulere utviklingen i næringen der næringen på egen for å få til innovasjon og omstilling. Regjeringen hånd ikke klarer å hente ut potensialet. Bare slik vil de legger til rette for dette både gjennom generelle mål og tiltak som meisles ut i denne strategien, være rammebetingelser og mer spissede satsinger innenfor robuste over tid. Samfunns- og næringslivsforskning næringspolitikken. (SNF) gjennomførte en samfunnsøkonomisk analyse av næringspolitiske virkemidler overfor reiselivsnæringen Reiselivsnæringen må dreies fra enkeltstående tradi- i 2011. Analysen drøfter om statlig, fylkeskommunal og sjonelle reiselivsprodukter til et samarbeid om helhet- kommunal næringspolitikk overfor reiselivsnæringen lige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, kan sies å ha en samfunnsøkonomisk begrunnelse. Det historie, natur og aktiviteter, i tillegg til transport og innebærer at næringspolitiske tiltak begrunnes i en overnatting. Visjonen er at vi gjennom å tilby verdifulle eller annen form for markedssvikt . Dersom det finnes opplevelser skal skape verdier for de besøkende, markedssvikt innenfor deler av reiselivsnæringen, bedriften, de ansatte, lokalsamfunnet, og Norges verdi- kan det medføre at næringen ikke realiserer sitt fulle skaping. Det krever at vi spisser innsatsen i reiselivs- verdiskapingspotensial. politikken. Dette skal bidra til økt verdiskaping innen- for reiseliv i Norge. Analysen konkluderer med at det i et overordnet samfunnsmessig perspektiv synes å være behov for 3.2.1 Bærekraft som premiss tiltak fra offentlige myndigheter for at næringen skal I regjeringens tidligere nasjonale strategi for reiselivs- realisere sitt potensial. Analysen går ikke konkret inn næringen, Verdifulle opplevelser, er utvikling av Norge på hvilke næringspolitiske tiltak som bør iverksettes som et bærekraftig reisemål ett av tre hovedmål. og hvordan, men den gir mange holdepunkter for Denne ambisjonen styrkes nå ytterligere ved å gjøre hvilke tiltak som har størst sannsynlighet for å bidra bærekraft til en overordnet premiss i ny strategi for til reiselivsnæringens fremtidige verdiskaping. De reiselivet. Det betyr at utvikling av Norge som et bære- tiltak som knyttes til særskilte innsatsområder i de kraftig reisemål settes som en forutsetning for regjerin- kommende kapitler, er i stor grad avledet fra denne gens næringspolitikk overfor reiselivsnæringen. analysen. Bærekraftig reiseliv innebærer at utviklingen av nærin- Konkurranseloven setter rammer for hva slags gen skal legge til rette for levedyktige lokalsamfunn, samarbeid som er mulig å inngå. Som hovedregel gode og stabile arbeidsplasser og økonomisk levedyk- vil nye samarbeidskonstellasjoner mellom aktører tige reiselivsbedrifter, samtidig som miljøperspektivet som i utgangspunktet ikke er i konkurranse med ivaretas. Reiselivsnæringen må ta medansvar for å hverandre, kunne iverksettes uten at det innebærer ivareta vår natur og vårt kulturlandskap for kommende problemer med konkurranselovgivningen. Det vil for generasjoner, og tilstrebe lave utslipp av klimagasser eksempel kunne være samarbeid mellom aktører som og avfall fra sin aktivitet. Regjeringen bygger sin forstå- tilbyr komplementære produkter og/eller tjenester – else av begrepet bærekraftig reiseliv på tre likeverdige eksempelvis en overnattingsbedrift og en bedrift som aspekter, enkelt beskrevet med miljø, sosialt ansvar og tilbyr opplevelser på samme destinasjon. Etablering av økonomisk lønnsomhet som alle må være oppfylt for at samarbeidskonstellasjoner bestående av aktører som reiselivet skal være bærekraftig. I det videre arbeidet utfyller hverandre på denne måten, er i hovedsak i tråd vil det bli lagt vekt på å finne gode indikatorer på hva med anbefalingene i flere rapporter om grunnlaget for som kjennetegner et bærekraftig reisemål, slik at vi fremtidig næringspolitikk overfor reiselivsnæringen. kan si noe om hvorvidt utviklingen går i riktig retning. Dette arbeidet er igangsatt gjennom Innovasjon Norges prosjekt Bærekraftig reiseliv 2015.24
  25. 25. Foto: CH//www.visitnorway.comBærekraft som premiss skal bety at hensynet til en Mål 2: Flere helårs arbeidsplasser og merbærekraftig utvikling av norsk reiselivsnæring styrer solide bedrifter, særlig i distrikts-Norgebeslutninger og integreres tydelig i alle innsatsområ- Reiselivsnæringen er en viktig distriktsnæring ogder. Dette går også igjen i de konkrete tiltakene det bidrar til attraktive lokalsamfunn. Næringen erredegjøres for senere i denne strategien. imidlertid sterkt preget av sesongvariasjon, noe som særlig merkes i distriktene. Flere helårs arbeidsplas-3.2.2 Økt verdiskaping, kvalitativt gode opplevelser ser vil bidra til økt kvalitet og mer stabil bosetting ogog levende distrikter arbeidskraft i distriktene. Det er en forutsetning atDe to øvrige målene for regjeringens reiselivsstrategi både bedrifter og de tilhørende arbeidsplassene erfra 2007, Verdifulle opplevelser, videreføres, og det lønnsomme i seg selv.legges til et nytt tredje mål knyttet til kvaliteten påopplevelsene. Problemstillingene rundt helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringen er viktig å ta på alvor. Mange norskeMål 1: Økt verdiskaping og produktivitet reisemål er fremdeles sesongdestinasjoner som barei reiselivsnæringen har tilstrekkelig kundegrunnlag for å opprettholdeMålet for Regjeringens næringspolitikk er at vi skal ha et fullverdig tilbud i noen få måneder hvert år. Påstørst mulig samlet verdiskaping. Regjeringen vil føre bedriftsnivå er dette en utfordring, hvis hele deten næringspolitikk som legger til rette for et nyskap- økonomiske driftsgrunnlaget skal genereres i løpetende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv, av en kort og hektisk sesong. For bedriftene betyr detmed arbeidsplasser i hele landet. dessuten at tid og penger må brukes på rekruttering og opplæring av stadig nytt personale som bare har enRegjeringens mål er en betydelig øking i verdiskap- kort tidshorisont for sitt arbeidsforhold i den aktuelleingen i reiselivsnæringen i Norge. Dette må i stor bedriften. Bedrifter erfarer også at kompetansenivåetgrad skje gjennom å styrke samarbeidet i næringen og hos de ansatte ofte er og blir lavt på grunn av kort-samhandlingen mellom relevante aktører. Økt inno- tidsengasjementer.vasjon og kompetanseoppbygging krever nettverk ogsamarbeid på alle nivåer. En enhetlig markedsføring av Det finnes bedrifter som ikke ønsker å drive hele året,Norge som reisemål forutsetter tett samarbeid og det vil være behov for sesongansatte. Hvis alterna-mellom næringsaktørene og det offentlige. tivet ikke er å drive reiselivsvirksomhet i det hele tatt, er det bedre med noen få måneder med lønnsomDet er for lav lønnsomhet i reiselivsnæringen. Det drift enn helårsvirksomhet på sviktende økonomisker derfor et mål å øke produktiviteten i næringen. grunnlag. For et hotell kan det være helt avgjørende atReiselivsmilliarden viste at det i 2007 ble brukt 1,085 det finnes slike sesongbaserte aktører som til sammenmrd. kroner fra offentlige støttemidler til den norske tilbyr opplevelser hele året og som dermed kan gjørereiselivsnæringen. For å nå målet om økt verdiskaping hotellet til helårsbedrift.og produktivitet er det viktig at de offentlige midlenebrukes på en effektiv og målrettet måte. For lokalsamfunnene er det ofte en utfordring når folke- tallet varierer mye mellom sesongene. Hos enkelte store turistdestinasjoner kan folketallet i turistnæring- ens høysesong være flere ganger så høyt som ellers i året. Det er krevende for kommunene å dimensjonere 25

×