Håndbok for skilting og gradering
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Like this? Share it with your network

Share

Håndbok for skilting og gradering

on

  • 1,062 views

 

Statistics

Views

Total Views
1,062
Views on SlideShare
1,062
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
0
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Håndbok for skilting og gradering Document Transcript

  • 1. Skilting og graderingav turløyper og andre aktivitetstilbud i naturen Mai, 2011, 2. utgave
  • 2. Forord InnholdEt praktisk verktøy for skilting og graderingDenne håndboka skal fungere som et praktisk verktøy for skilting og gradering av Side 4 Bakgrunn Graderingulike turløyper både sommer og vinter, samt på startpunkter for turløyper og andre Side 6 Hvorfor trenger vi en Side 28 Vandringaktivitetstilbud i naturen. Gjennom å bruke standarden kan du bidra til å senke standard? Side 30 Langrennterskelen for deltakelse i naturbaserte aktiviteter og sikre gode naturopplevelser for Side 7 Nasjonal oppslutning Side 32 Terrengsyklingbåde lokalbefolkning, hyttefolk og tilreisende. Side 34 Tursykling Generell standard Side 36 UtforsyklingVandring, langrenn, terreng- og tursykling er basert på et felles skiltsystem med Side 8 Gradering Side 38 Gode råd for riktig graderinggraderinger som vi kjenner fra vinterens alpinbakker. Utforsykling (anleggsbasert Side 9 Symbolersykling) har andre krav og har derfor også fått et eget skiltsystem. I standarden ligger Side 10 Fargekoder Spesialskiltdet dessuten forslag til informasjonsskilt ved startpunkt, kryss eller underveis, samt Side 12 Skiltmal Side 40 Skiltsystem, Utforsyklingsymboler for andre aktuelle aktiviteter som fiske, toppturer på ski, padling m.fl. Side 16 Krav, anbefalinger og gode Side 42 Symboler, Utforsykling eksempler Side 44 Varselskilt Side 17 Ansvar og sikkerhetEn nasjonal satsing Side 18 Praktiske råd og tips Side 46 Videre arbeidSiden den første versjonen av standarden ble ferdigstilt i 2006 har flere titalls Side 22 Informasjon på Side 47 Kilderdestinasjoner, lag og foreninger i hele landet tatt den i bruk. Høsten 2010 startpunktskilt og underveisga Innovasjon Norge klarsignal for et 2-årig prosjekt med det formål å spre Side 24 Anbefalte element påstandarden ytterligere, og samtidig foreta en nødvendig oppdatering. Den Norske startpunktskiltTuristforening, NCE Tourism Fjord Norway, NordNorsk Reiseliv AS, Fjell Norge Side 26 Vern om naturgledenog Innovasjon Norge har alle felles interesse av og et stort engasjement fordette arbeidet. Gjennom sin aktive deltakelse i arbeidsgruppen styrker nevnteorganisasjoner prosjektet som skjer i regi av Innovativ Fjellturisme as.Mange aktører har gitt verdifulle bidrag i forbindelse med oppdateringsarbeidet,og vi vil rette en spesiell takk til Friluftsrådenes Landsforbund, Syklisteneslandsforening og sykkelentusiaster fra Fri Flyt og Terrengsykkel. 2 3
  • 3. BakgrunnSammen for å styrke sommersesongen Tilrettelegging av aktivitetstilbud i naturenI 2003 startet destinasjonene Hemsedal, Gol, Geilo, Rjukan, Rauland, Vrådal og En av mange aktiviteter i ARENA-prosjektet Innovativ Fjellturisme var utvikling avHovden et samarbeid for å styrke sommersesongen. Gjennom ARENA-prosjektet en standard for skilting og gradering av turløyper. Etter studiereiser til flere land,Innovativ Fjellturisme rettet de blikket mot det internasjonale markedet. Hva får deriblant Sveits, Østerrike, Canada og Sverige, konstaterte prosjektdeltakerne atturistene i andre land som de ikke får i Norge? Hvilke grep kan vi gjøre for å øke konkurrentene våre lå langt foran oss bl.a. i tilrettelegging av ulike aktivitetstilbud.andelen av internasjonale gjester til Norge, og til våre destinasjoner? Særlig gjaldt det tilbud i og rundt selve destinasjonene. Det er dette arbeidet som danner grunnlaget for den nasjonale satsingen og den nye versjonen av standardenI 2008 etablerte de sju destinasjonene selskapet Innovativ Fjellturisme as (IFT), dels for skilting og gradering av turløyper.for å sluttføre ARENA-prosjektet, dels for å videreføre og videreutvikle den fellessatsingen etter prosjektets planlagte avslutning i 2009. I desember 2010 sluttet Skal sikre god implementering gjennom informasjonNorefjell og Trysil seg til selskapet som nye aksjonærer. Innen utgangen av 2012 er det et mål at så mange destinasjoner/regioner/ fylker som mulig blir kjent med standarden, og at minst 15 av Norges størsteAmbisjoner på vegne av norske fjelldestinasjoner vandredestinasjoner har tatt den i bruk. Det tilbys både foredrag, seminarerIFT har ambisjoner om å øke antallet aksjonærer til minimum 15 i løpet av og kurs for å bidra til en nasjonal utrulling av standarden og for å sikre god2011 med tanke på å styrke sin posisjon. IFT har innledet et samarbeid med implementering.markedsorganisasjonen Norske Fjell, som på tilsvarende måte koordinerer fellesoppgaver for utvalgte vinterdestinasjoner i Norge med meget godt resultat. IFT skal Mer om den nasjonale satsingen og nødvendig kontaktinformasjon finner du påvære en aktiv pådriver og delta i de fora hvor det er mulig å skape økt forståelse for www.fjellturisme.no, hvor du også kan laste ned standarden i sin helhet.og økt salg av den norske fjellopplevelsen. 4 5
  • 4. Hvorfor trenger vi en Nasjonal oppslutningstandard?Destinasjonene, som har skiltet sine turløyper i tråd med denne Målet om nasjonal oppslutning skal oppnås gjennom:standarden, har fått umiddelbar og positiv respons både fra tilreisende,lokalbefolkning og hytteeiere. Det er flere årsaker til at systemet for skilting •  t sentrale og tunge aktører stiller seg bak standarden og de anbefalinger som aog gradering av turløyper er viktig: foreligger i denne håndboka •  t destinasjoner, kommuner, regioner og andre som tar standarden i bruk a• Tilrettelegge for gode naturopplevelser for alle brukergrupper. oppnår ønskede resultater•  jelpe brukerne til å velge hensiktsmessige turer ut fra egne H •  t nødvendig utviklingsarbeid skjer kontinuerlig som åpne prosesser med aktiv a forutsetninger. Dette er en avgjørende faktor for å sikre gode involvering fra ulike interessenter og brukergrupper naturopplevelser. Kristin Krohn Devold, generalsekretær Den Norske Turistforening•  argekoder og skilt vil kunne informere om eventuell risiko forbundet F – Endelig får vi en felles skiltstandard for hele Norge. DNT har merket stier siden med bruk av visse stier/løyper og på denne måten hindre at noen legger 1868, og synes det er kjempegledelig at vår erfaring nå kobles med erfaringer fra ut på en for krevende tur (sikkerhetsaspektet). de nye og dyktige destinasjonsselskapene. Sammen får vi et ansvarlig og sikkert system for skilting av turstier over hele Norge.•  ilrettelegge for styrt ferdsel i nærområdene til destinasjonene. T Per Arne Tuftin, reiselivsdirektør Innovasjon Norge Gjennom planlagt og styrt ferdsel kan slitasje og mulige brukerkonflikter – En nasjonal standard for skilting og gradering av turløyper er viktig for å heve unngås (vern, miljø, lokale hensyn). kvaliteten på det norske vandreproduktet. En slik standard vil styrke vår posisjon i konkurranse med andre nasjoner som tilbyr vandring som aktivitet.•  odt planleggingsverktøy for å sikre et nettverk av varierte stier og G turløyper som ledd i å styrke attraktiviteten til en destinasjon eller et naturområde.•  jennom et felles system vil brukerne kunne få samme type informasjon G uavhengig av hvor i landet de er på tur.Videre viser tilbakemeldingene siden oppstarten i 2006 at de lokale kreftersom skal gradere og skilte turløyper og naturområder, er meget takknemligefor å kunne benytte et allerede ferdig utviklet system. På den måten kan debruke sine ressurser på fysiske investeringer og tilrettelegging lokalt. 6 7
  • 5. Gradering SymbolerGradering handler om å være bevisst ulikheter mellom forskjellige stier og løyper. Åtildele en sti/løype en typebetegnelse betyr at man kategoriserer stien/løypa i forholdtil andre ved hjelp av kriterier som høydemeter, underlag, tekniske utfordringer etc.Vi har valgt et enkelt system med utgangspunkt i internasjonale standarder, erfaringerhos destinasjonene i Innovativ Fjellturisme as og verdifulle innspill fra andreregioner og kompetansemiljøer. Våre anbefalinger er ment å være retningsgivende. Vandring Langrenn Tursykling Terrengsykling UtforsyklingFølgende aktiviteter er gradert i denne nye versjonen av standarden:• Vandring• Langrenn• Sykling (terreng-, tur- og utforsykling)I tillegg er det utarbeidet symboler for følgende aktiviteter:• Topptur på ski• Padling (havkajakk, elvekajakk og kano)• Fiske (og fiske forbudt)• Ridning Stavgang Topptur på ski Truging Fiske Fiske forbudt• Dykking• Stavgang/Nordic Walking• TrugingDersom man ikke ønsker å gradere aktivitetene, skal symbolene trykkes ellergraveres med svart figur på hvit bakgrunn. Aktiviteter som fiske og ridningskal alltid trykkes på hvit bakgrunn da disse ikke graderes etter den sammefargekodingen. Vi har også inkludert noen generelle symboler som gjerne brukesi kombinasjoner med symbolene for aktiviteter, bl.a. handicap, severdighet,utsiktspunkt, strand, leirplass og båndtvang. Kano Elvekajakk Havkajakk Dykking RidningFargekodene for graderte stier og løyper er listet på neste side. Filer for nedlasting på www.fjellturisme.no 8 9
  • 6. Fargekoder Enkel: PANTONE 347 C CMYK 100, 0, 90, 0 RAL 6024 Middels: PANTONE 300 C CMYK 100, 50, 0, 20 RAL 5019 Krevende: PANTONE 199 C CMYK 0, 100, 100, 10 RAL 3016 Ekspert: PANTONE Black C CMYK 60, 0, 20, 100 RAL 9005 Filer for nedlasting på www.fjellturisme.no 10 11
  • 7. Skiltmal del 1InformasjonstavlerSkiltmalen inneholder en rekke varianter av informasjonstavler med ulikebruksområder. Fullstendige beskrivelser og tekniske detaljer finnes i egnekvalitetsdokumenter som kan lastes ned fra www.fjellturisme.noEn god informasjonstavle inkluderer mange ulike elementer som kartover de nærliggende stiene/løypene og korte beskrivelser av disse. Vi harutarbeidet en egen mal med forslag til innhold på informasjonstavlene,se side 22–25 for flere detaljer. Endelig innhold og utforming på tavleneutformes gjerne i samarbeid med valgt leverandør.Vi anbefaler å benytte vedlikeholdsfritt materiale på selve plakaten. Nårdet gjelder fargen på plakaten frarådes hvit bakgrunn da dette kan forsterke«visuell forurensning» i naturen og være vanskelig å lese i sterkt sollys. Vianbefaler derfor forsiktig bruk av bakgrunnsfarger på selve plakaten, slik atgod kontrast mot skrift opprettholdes. Informasjonstavle med gravert tekst, gradering og pilskilt. For anbefalt innhold, se side 22–25.Bakkemonterte informasjonstavler ved startpunktDe bakkemonterte informasjonstavlene har stor plass til ønsket innhold og Tavlene leveres i tre ulike størrelser i både liggende og stående format, med eller uten gravertbenyttes gjerne ved startpunkt for stien, løypenettets naturlige startsted eller overtekst. Tavlene kan også leveres med gradert piktogram og pilretning om ønskelig.ved anbefalt utgangspunkt for en aktivitet og gjerne ved parkeringsplasser o.l. A4 Tavle:Stor utgave: • Egnet som underveis informasjon om eksempelvis kulturminner og lignende.• Leveres med «ben» og er beregnet for montering på støpte fundamenter. •  4 arket blir festet under sidelister og topp og bunnlist slik at listene dekker A•  avlen måler innvendig 1530x930 millimeter hvor det er meget god T ca 5 millimeter inn på alle sider. plass for kart og annen type informasjon. • Hvis gravert overtekst anbefales liggende format.Liten utgave: A3 Tavle:•  enne er noe mindre og med et enklere tak, men leveres også med D • Egner seg godt til kart eller annen type informasjon underveis på turen. «ben» for montering på støpte fundamenter. •  er gjelder det samme som på A4 tavlen at listene dekker ca 5 millimeter inn på alle H kanter av A3 arket.•  nnvendig mål 926x600 millimeter med plass for kart og informasjon. I •  iggende format anbefales der det skal være med gravert overtekst og eventuelt når L piktogram og pilretning benyttes.Enklere informasjonstavler ved startpunkt eller underveisDe enkle informasjonstavlene benyttes gjerne ved startpunkt for enkeltstier Tavle 50x70 cm:eller løyper, ved anbefalte utgangspunkt for en aktivitet og underveis for å •  gner seg godt som startpunktinformasjon med plass til både kart og informasjon om Egi informasjon om utsiktspunkt, vegetasjon, historie, lokalisering på kart, graderingen av turen, samt annen viktig informasjon.etc. Informasjonstavler underveis er et viktig element for å gjøre turen mer •  nnvendig mål (lysåpning) måler 50x70 cm, og det samme gjelder her som på de andre Iinnholdsrik for brukerne. tavlene at listene dekker ca 5 millimeter inn på alle kanter. 12 13
  • 8. Skiltmal del 2Retnings- og graderingsskilt Retningsskilt med norsk og samisk stedsnavn.Retnings- og graderingsskilt skal gi informasjon om retningen manmå bevege seg i for å følge en bestemt rute, resterende lengde,vanskelighetsgrad og hvilke brukergrupper stien/løypa er gradert for. Slikeskilt skal plasseres i alle kryss og på steder hvor det kan være tvil omhvilken retning man skal bevege seg i. Skiltingen må være veldig tydeligder stier/løyper av ulik vanskelighetsgrad krysser hverandre. Retningsskilt med gradert symbol for terrengsykling. Retningsskilt med gradert symbol for vandring.• Lengde på skiltet tilpasses til tekstlengden.•  kal inneholde navnet på «ansvarlig avsender» S (navn på destinasjonsselskap, kommune, idrettslag o.l eller DNT-logo)•  an også leveres med to tekstlinjer og med to stk graderte piktogram K Toppskilt. Pilskilt med symbol for severdighet. om ønskelig.•  o tekstlinjer brukes ofte der det er krav om skilting både på norsk T og samisk. Varselskilt Varselskilt bør brukes kun i spesielle tilfeller og i områder med høy grad avEnkle pilskilt tilrettelegging. Ulike varselskilt kan benyttes på steder der ulike brukere kan komme• Enkle retningsskilt uten tekst som kan benyttes langs stien/løypa. i konflikt med hverandre, eller på steder det er farer av et eller annet slag forut på•  engde 25 cm med gravert pil, symbol og ansvarlig avsender, men L stien/løypa. Dette gjelder først og fremst på flerbruksløyper for vandring og tur- eller uten stedsnavn. terrengsykling, samt i anlegg for utforsykling.Stedsnavn skilt eller navn på fjelltopp Detaljer•  isse skiltene brukes ofte på toppen av skiltstolpen med navn på plassen D • Grønne helmalte skilt anbefales: hvor skiltstolpen er plassert, og med retningsskilt plassert under. o fargekode: NCS S7020B70G•  rukes også på fjelltopper som angir navn på toppen, og antall meter B o farge på nedfrest skrift: antikkhvit over havet. • Trehvite skilt med sort tekst eller metallskilt kan også benyttes • Font: Arial, ikke kursiv• Disse skiltene leveres uten gradert piktogram. • Kilometerhenvisning • Utskiftbare symboler med fargekoderStolper/varder/merker •  er detaljerte kvalitetsdokumenter med bilder kan lastes ned på MEnkle stolper/merker kan benyttes underveis for å forsikre brukeren om www.fjellturisme.noat man er på rett vei. Dette er først og fremst aktuelt der stien/løypa erutydelig. Vi anbefaler å merke med enkle skiltstolper med symbol, varder, Skilteksemplene i denne håndboka er levert av Asker Produkt AS,malingsfelter på stein, eller malte treklosser. For øvrig viser vi www.askerprodukt.no. Skiltmalen er et generelt verktøy som kan benyttes somtil Merkehåndboka utgitt av DNT. grunnlag for bestilling av skilt, uavhengig av leverandør. 14 15
  • 9. Krav, anbefalinger Ansvar og sikkerhetog gode eksemplerI vårt arbeid med videreutvikling av standarden for gradering og skilting og Etter norsk rett har den enkelte turgåer selv ansvar for sin sikkerhet ved ferdsel på sjøen,ikke minst i arbeidet med å skape en nasjonal oppslutning om standarden, i fjell, skog og mark. Verken grunneier, rettighetshaver eller tilrettelegger kan normalthar vi erfart viktigheten av å skille mellom krav, anbefalinger og gode gjøres ansvarlig for skader som kan oppstå på mennesker og utstyr under utøvelse aveksempler. Innholdet i denne veilederen og i tilleggsmaterialet som kan friluftsliv/turgåing. Den som bruker naturen må selv ta i betraktning at det alltid vil være en viss risiko ved dette.lastes ned på www.fjellturisme.no, er tenkt bruk på tre nivåer: Likevel bør de som bruker merkede og tilrettelagde turløyper kunne stole på at de derStandardens krav kan ferdes trygt under normale forhold.• Symboler• Graderinger Den som tilrettelegger for turløyper må derfor sørge for:• Fonter, farger og utforming av skilt • At en unngår farlige partier og skilter forsvarlig der det er nødvendig.• Ansvarlig avsender: • Tydelig merking, skilting og informasjon. o  Ansvar for tilrettelegging og oppfølging • Ved gradering av turløyper må dette skje i henhold til felles standard, og man må•  vtaler med grunneier skal alltid være på plass før skilt settes ut, se A bestrebe at ruten er riktigst mulig gradert. Merkehåndboka til DNT for gode eksempler på slike avtaler • Forsvarlig tekning utførelse, vedlikehold og ettersyn av bruer og andre innretninger. Dette inkluderer at annet utstyr og gjenstander som inngår i tilretteleggingen, er forsvarlig og forskriftsmessig i stand. Mer detaljert informasjon om tilrettelegging avAnbefalinger turløyper kan man finne i Merkehåndboka – Håndbok for tilrettelegging og merking• Materialvalg av turruter i fjellet, skogen og langs kysten (DNT 2009). o Grønnmalte skilt med hvit innfrest skrift anbefales o Trehvite skilt med sort innfrest skrift kan benyttes Den som tilrettelegger for turløyper har informasjonsansvar, og vi anbefaler alle å skrive o  Metallskilt og nye komposittmaterialer kan benyttes der det er følgende setning på informasjonsskiltene ute. «Den enkelte turgåer har ansvar for egen hensiktsmessig, for eksempel i tettbygde strøk sikkerhet.»• Skiltsystemets ulike elementer brukes etter behov•  åre kvalitetshåndbøker kan benyttes som grunnlag for bestilling av V Ansvarlig avsender skilt, uavhengig av leverandør «Ansvarlig avsender» skal fremkomme på retnings-• Mal for informasjon på startpunktskilt og informasjonsskiltene. Med en «ansvarlig avsender» menes den som tilrettelegger og har et• Praktiske råd og tips om skilting, montering og logistikk oppfølgingsansvar – alene eller på vegne av flere•  ed tilrettelegging av graderingen for fargeblinde, anbefaler vi en V samarbeidspartnere – for at drift og vedlikehold av praktisk løsning hvor den aktuelle fargen skives inn som tekst i selve turløypene skjer på ansvarlig vis. Der det er flere symbolet. Se eksempel på www.fjellturisme.no. parter som står bak den fysiske tilretteleggingen i et område, koordineres dette gjerne av en aktør som daGode eksempler står som felles avsender. Ansvarsforholdene partene• Markedskonsepter tilpasset ulike målgrupper i mellom må reguleres i egne avtaler.• Informasjonsmateriell som brosjyrer og nettsider «Ansvarlig avsender» skal alltid o «Hemsedal Topp 20», «69 merkte turstiar i Kvinnherad» osv. fremkomme på retningsskilt.• Finansiering av fysiske investeringer og drift/vedlikehold 16 17
  • 10.  Praktiske råd og gode tips  del 1 Hvordan skilte? Monteringsanvisning for skilt og informasjonstavler •  kilting brukes der det er tilrettelagt og merket sti, turvei, skiløype S • Stolper for montering av skilt og informasjonstavler bør være impregnerte eller eller lignende. i tilsvarende materiale. Holdbarheten på disse anslås til om lag 20 år. Tenk på •  å lenge stien/løypa er oversiktlig og god bør man være sparsom S snøforholdene og andre værforhold når materialvalg bestemmes. med skilting. • Stolpene bør graves ned ca 60 cm. Rundt stolpene bør fyllingsmaterialet pakkes • Enkel og oversiktlig sti/løype: kun i kryss. meget hardt når gropen fylles. Legg gjerne stein som det fylles betong over. Det er •  ydelig sti/løype, men visse uoversiktlige partier: med enkle merker T en fordel å ha et vater å hjelpe seg med under dette arbeidet slik at stolpene blir hver 50–200 m. stående loddrett. • Uoversiktlig sti/løype: med enkle merker hver 50 m. • Alternativt kan et jordspyd/Metpost være et godt alternativ der det er jord, leire eller kultstein. Det gir deg en sikker fundamentering, uten støp på et øyeblikk. Tips til skilting Metpost/jordspyd er sertifisert av Det Norske Veritas og tilfredsstiller kravene til • For montering av skilt på stolpene (se monteringsanvisninger neste side) ISO 9001. anbefaler vi bruk av Råtass treskruer med penet spiss og flens helgjenget og varmeforsterket 6x60 millimeter. Diverse • Det kan også brukes skiltklemmer som skrus fast bak på skiltet, og med • Det er viktig å markere sykkel- og vandreløyper med ulike fargekoder dersom klammer rundt stolpen. Disse finnes i størrelser til stolper på 60 millimeter man benytter felles kart. og 89 millimeter. • Høydeprofiler kan være fin tilleggsinformasjon ved presentasjon av ulike turer • Bruk ca. 120 cm lange stolper til skilt ved start, kryss og topp-punkt. i brosjyremateriell. • Bruk ca. 60 cm lange stolper underveis i stien/løypa med påsatte symboler • Løypekryss med mye trafikk bør få egne stedsnavn på kartet – skilt med stedsnavnet i korrekt fargekode. plasseres i krysset. • Langrennsløyper bør stikkes med staur som er i samme farge som løypens • Gjestebøker, klippesystem og salg av symboler for gjennomførte turer er alltid vanskelighetsgrad (NB: vanlige alpinstaur er for tynne). populært – bruk fantasien! Vandreprogrammet «Hemsedal Topp 20» er et godt eksempel på et helhetlig konsept, se www.hemsedal.com. 18 19
  • 11. Praktiske råd og gode tips del 2Logistikk• Merk alle skiltene på baksiden med navn på «ansvarlig avsender» (turistkontor, turlag, kommunen etc), telefonnummer, e-post og et referansenummer.• Lag en skiltplan på turkartet med alle referansenummer for å vite nøyaktig plassering av skilt med tanke på vedlikehold, fornyelse av skilt, etc.• Ved plassering av sommerskilt må man være forberedt på at de eventuelt må flyttes i vintersesongen for ikke å komme i konflikt med brøytebiler, løypemaskin og lignende.• Finn best mulig system for lagring og oppbevaring slik at skiltene enkelt kan plasseres ut igjen når sesongen starter.• Erfaring tilsier at det bør lages en form for skiskrape av stål til stolpene som brukes om vinteren, for å unngå at skilt og staur blir fulle av klister.• Når det gjelder utforsykling, er det gjerne slik at løypa forandrer seg fra år til år så ny skiltplan og nye skilter må lages. Derfor velger mange å lage skilter av laminert papir til utforsykling. Fordelen er at skiltene enkelt kan oppdateres ved behov. Samtidig øker sikkerheten da det ikke er noen risiko for å slå seg hvis man kjører inn i denne type skilt. «Hemsedal Topp 20» er et godt eksempel på et helhetlig vandrerprogram hvor graderings- og skiltstandarden er tatt i bruk. Sommeren 2010 gikk 25 000 personer fra hele 38 nasjoner til topps og skrev seg inn i toppturbøkene. 20 21
  • 12. 69 merkte turstiar i KvinnheradInformasjon på Bruk oversikta her og planleggingskartet på andre sida Meir detaljert informasjon og planleggingskart for kvar 28startpunktskilt og underveis Startpunkt Skogsv 1,5 km nord for Hel av skogsvegen. Tra 29 Høgdeskilnad 50-8 sør og følg bygdev 30 © Kåre Eik Startpunkt Ta av fr P-plass ved Grenda Informasjonstavle plassert ved startpunkt men vanskeleg å p 31 God tur!! © Anne Kari Enes Startpunkt Ta av fr P-plass ved Grenda Melderskin 32Gode eksempler og råd er etterspurt rullestol Eigna for elektrisk rullestol. Grind eller hindringar kan førekoma, så hjelpar kan vera nødvendig 9 1,5 LAndÅSen 16 1,5 VIKeFJeLL 40-200 moh. Startpunkt P-plass fylkesvegen tek ein Høgdeskilnad 50-209 moh. HøgdeskilnadMange har etterspurt gode eksempler på og råd om hvordan startpunktskilt Lett Kan gjennomførast av alle, også med rullestol når det er nemnt i teksten Startpunkt Kjør gjennom rundkøyringa på Tofte mot Sydnes. Følg denne vegen 1 km til turskilt mot venstre. Parkering på tømmerplassen Startpunkt Valen kyrkje. ferjekaien på Utåke nordover til skisent der, men parker slik at du ikkje hindrar oppkøyringa til åsen.og skilt underveis skal utformes. NCE Tourism Fjord Norway v/Bergen Middels For den vanlege trimmar 17 3 nordFJeLL Høgdeskilnad 80-559 moh. 33 10 1,5 toFtÅSen 65-195 moh. Startpunkt Kjør inn på sjukehusområdet frå fylkesvegen og følg skilting Startpunkt P-plassTurlag tok utfordringen med å utarbeide en mal på vegne av det nasjonale Krevjande For den erfarne turgåar Høgdeskilnad Startpunkt Kjør gjennom rundkjøringa på Tofte mot Sæbøvik. Etter 40 meter ta av på veg opp mot høgre, rett etter opphøgt fotgjengarfelt. 300 meter opp til Søsterheimen. vegen tek ein av til Utåker. Ved nytt ve 18 4 VArdHAugSeLetskilt- og graderingsprosjektet. ekspert For erfarne fjellfolk skisenteret. Vidare på bein veg mot Toftåsen, ikkje sving til høgre. Følg skilting til Høgdeskilnad 80-700 moh. parkering ved tømmeropplagsplass. Startpunkt Kjør inn på sjukehusområdet frå fylkesvegen og følg skilting 300 meter opp til Søsterheimen. 34 Startpunkt Frå fylk 19 5 MJeLKHAug frå Valen ca 4 km er det P-pEn ferdig utviklet mal Nr. på tursti. Symbol for Timar Sjå startpunkt vanske- tur/retur Namn på tursti Høgdeskilnad 80-1005 moh. på kart grad utan pausar Startpunkt Kjør inn på sjukehusområdet frå fylkesvegen og følg skilting 300 meter opp til Søsterheimen. 35Malen skal bidra til at informasjonsskiltene er oversiktlige, har god lesbarhet Borgundnuten 20 4 MJeLKHAug frå Husnes Startpunkt Frå fylk 1 3 ca 4 km er det P-plog gir en visuell identitet til graderte turløyper med klar gjenkjenning. Høgdeskilnad 0-462 moh. Høgdeskilnad 25-1005 moh. Startpunkt Kjør gjennom rundkøyringa på Tofte og ta av mot Sydnes. Startpunkt Ved fylkesveg 48 tvers overfor Hellandsbrua, ved Parkering ved Sydnes ferjekai for dei som nyttar ferje tur/retur informasjonstavle for Husnes. Farleg kryss, vis varsemd. 36Samtidig som den enkelte destinasjon, naturområde eller region må få sette © Anne Kari Enes Borgundøy. Du kan også ta bilen over med ferja, og køyra opp til P-plass Startpunkt Ta av fr 150 moh. ved Furehaugen på gamle Aksdalsvegen. Dei som kjem med sentrum, retning H eigen båt, er velkomne til gjestehamna ved Sjøstovo. Informasjonstavle liten P-plass der mesitt særpreg på skiltene, har vi nå sikret at en definert tekst blir oversatt til ved Sjøstovo/ferjekaien. Hugs å skriva deg i boka når du er framme 4 troLLÅSen moh. 37flere språk. I tillegg til selve symbolene, vil disse tekstene være tilgjengelige 2 Høgdeskilnad 3-112 Startpunkt Kjør gjennom rundkøyringa på Tofte og ta av mot Sydnes. 11 2-4 VIKAStØLen Høgdeskilnad 100-600 moh. frå nedre P-plass. Startpunkt Ta til venstre i fyrste vegdele, 50 meter før Åkra bru. Startpunkt Ved ga tavle for Uskedalenfor dere som ønsker å bruke en ferdig utviklet mal. Følg vegen til Sydnes ferjekai og parker der. Kjør 500 meter og ta til venstre ved postkassestativ med skilt til frå sentrum, retnin Vikastølen. P-plass (nedre) ved grinda i starten på skogsbilvegen. Mot Eikevegen opp gje 3 2,5 SYdneSSÅtA bompengar kan ein køyra den 3 km lange skogsbilvegen til P-plass turskilt. © Anne Kari Enes Høgdeskilnad 60-232 moh. (øvre) 400 moh., ved vegenden rett etter bru. Denne delen høver for Startpunkt Kjør gjennom rundkøyringa på Tofte og ta av mot Sydnes. elektrisk rullestol. Skilt til Vikastølen. Etter passering av båthamna i Arnavik, er det om lag ein kilometer til 38Hva skal kommuniseres? Postvegen skilt som viser avkøyring til venstre frå hovudvegen. 100 meter til P-plass. 12 2-5 ÅKrAStØLen Høgdeskilnad 80-650 moh. frå nedre Startpunkt Ved ga tavle for UskedalenTurløypene ligger i områder med ulike krav til informasjon. Eksempelvis 4 2 rAMnAKuLten Høgdeskilnad 20-291 moh. Startpunkt Kjør gjennom rundkøyringa på Tofte og ta av mot Høylands- P-plass. Startpunkt Ta til venstre rett etter Åkra bru. Kjør 500 meter til P-plass (nedre) ved starten på skogsbilvegen. Mot bompengar kan ein køyra den omlag 3 km lange skogsbilvegen inn i Åkradalen til P-plass 21 1 oPSAngerneSet Høgdeskilnad 0-45 moh. Startpunkt Ved starten av skogsvegen til venstre før hurtigbåtkaien, der til vegkryss med sk som høyrer til Kapt Informasjonstavlemå det vurderes å tilpasse informasjonen til om turløypa er i bynære bygd. Følg hovudvegen forbi Høylandsbygd mot Mjelkevik. Om lag 200 meter etter oppkøyringa til Hauge skule, ta til venstre ved P-skilt for Radiohola og parker der. OBS: Gjer vel og parker slik at gardsvegen er (øvre) ved vegenden 450 moh. Denne delen høver for elektrisk rullestol. Skilt til Åkrastølen. det er P-plass for nokre få bilar. Også P-lass ved industriområdet rett nedanfor hovudvegen. 39områder, kyst- eller fjellområder. Dette fordi det vil være forskjellig framkomeleg for traktor. 22 1,5 BJeLLAndSneSet Høgdeskilnad 0-50 moh. Høgdeskilnad 0-50 P-plass med inform 2 JAMBurFJeLLbehov knyttet til å informere om nødvendig forhåndskunnskap og utstyr, 5 Startpunkt Kjør over brua i Sunde sentrum og mot høgre fram til Høgdeskilnad 20-272 moh. vegkryss som er skilta mot venstre til Bjelland. Følg Bjellandsvegen til Startpunkt Kjør gjennom rundkøyringa på Tofte og ta av mot Høylands- første sideveg til høgre på bakketopp, Vardhaugvegen. Ved enden avvanskelige partier i løypa, tilrettelegging for funksjonshemmede osv. Det bygd. Følg hovudvegen forbi Høylandsbygd mot Mjelkevik. Om lag Vardhaugvegen, gjennom eit lite bustadfelt, er det P-plass for 3-4 bilar 200 meter etter oppkøyringa til Hauge skule, ta til venstre ved P-skilt for der skogsvegen startar. Radiohola og parker der. OBS: Gjer vel og parker slik at gardsvegen erer også en del informasjon som er spesifikk for skilter som inkluderer framkomeleg for traktor. 23 1 FenAFJeLL Høgdeskilnad 20-160 moh. 6 1,5 SVArtABerg moh. Startpunkt Ved rundkjøringa før inngang til Halsnøytunnelen, Podlen.aktiviteter som sykling, fiske, langrenn, padling osv. © Kåre Eik Høgdeskilnad 25-193 Startpunkt Kjør gjennom rundkøyringa på Tofte og ta av mot Høylands- bygd. P-plass 100 meter forbi krysset som fører ned til Halsnøy Verft, tett Ved Møsevatnet undervegs til Svelgabreen 24 2 KALdeStAdÅSen frå Podlen Høgdeskilnad 20-271 moh. ved høgre side av hovudvegen. Startpunkt Ved rundkjøringa før inngang til Halsnøytunnelen, Podlen. 13 6 SVeLgABreen 7 2 tJodBergSHAugen Høgdeskilnad 20-176 moh. Høgdeskilnad 720-900 moh. Turen har lite 25 1 KALdeStAdÅSen frå Kaldestad høgdeskilnad frå P-plassen til sluttvarden, men er noko varierande opp Høgdeskilnad 50-271 moh. Startpunkt Kjør gjennom rundkøyringa på Tofte og ta av mot Sydnes. og ned undervegs. Startpunkt Frå fylkesveg 48 kjør opp Omvikdalen og Startpunkt Kaldestad, ved avkjørsel frå fylkesvegen for den søre vegen Etter å ha passert Fjellandsvatnet, kjør 200 meter på ei rett strekkje. følg skilting 25 km til P-plass 150 m før vegenden ved kraftstasjonen ned til Prestnes. Nokre få P-plasser ved startpunktet. Ved skilt Tjodbergshaugen til venstre i vegkanten kjør 100 meter inn på Blåfalli IV i Blådalen. P-skilt er oppsett. P-plass. Parker ikkje slik at du hindrar inn- eller utkøyring til skogsvegen. NB! Dersom skyting på banen, har skyttarane førsterett til parkering og 26 1,5 KALdeStAdÅSen frå Husnes Hauglandsfjellet du bør parkera langs hovudvegen. 14 2 VArden, Sandvoll Høgdeskilnad 80-500 moh. Høgdeskilnad 15-271 moh. Startpunkt P-plassen ved Kvinnherad vidaregåande skule. Startpunkt og parkering Mellom fylkesveg 48 og Skarveland skule. 8 1,5 HÅFJeLLet80-220 moh. Høgdeskilnad HAndeLAndSdALen 27 1,5 SØrALLØYPA, golfbanen og Husnesparken 40 Startpunkt Kjør gjennom rundkøyringa på Tofte og ta av mot Høylands- bygd. I krysset ved den krappe venstresvingen i Gravdal, ta av til høgre 15 1 Høgdeskilnad 80-110 moh. Høgdeskilnad 8-40 moh. Parkering og startpunkt 1. Søral hovudport Startpunkt Busslom mot Sjøvangen. Kjør oppover den lange bakken og langs Gravdalsvatnet Startpunkt Kjør til Handeland gard sør for Valen, og gjennnom vest, infotavle ved avkjørsle til Husnes Båthavn 2. Bak Statoil/ICA 3. Søral stasjonen mot Rose til liten P-plass på høgre side av vegen ved sørenden av vatnet. gardstunet til P-plass i skogkanten bak garden. ved administrasjonsbygget. Gamleskulen i sent «69 merkte turstiar i Kvinnherad» er et eksempel på god tilrettelegging av turløyper ved bruk av startpunktinformasjon. 22 23
  • 13. Anbefalte element påstartpunktskiltVi tar utgangspunkt i et skilt i størrelsen 50x70 cm liggende og som gjerne står ved 7.  anbefaler at det på startpunktskiltene både fremkommer antall kilometer for den Vioppstart av en turløype, eksempelvis på parkeringsplass. enkelte turløype, samt anslått tid. DNT har en standard for hvordan man regner seg frem til tid basert på kilometer og stigning når det gjelder vandring. Denne kan lastes1.  Overskrift som tydelig forteller hva området eller målet for turen heter. Denne ned på www.fjellturisme.no. Det er viktig at det fremkommer tydelig om angitt tid bør være i 200 punkt. Brødtekst bør være over 16, helst fra 20 punkt eller større. er tur/retur. Husk at folk står en meter eller to unna. 8.  anbefaler at det benyttes bilder for å skape motivasjon. Bildene bør knyttes Vi2.  komplett og oversiktlig kart over alle de nærliggende turløypene, type aktivitet Et spesifikt til den enkelte turløype. Prioriter hardt – det er bedre med ett stort (eks. vandring) og en kort beskrivelse av disse med gradering. Vi har forslag til bilde enn tre små. På et skilt i størrelsen 50x70 cm med to turløyper vil vi krav som bør stilles til kartet, se www.fjellturisme.no. anbefale to bilder.3.  Alle vanskelighetsgrader av symbolet skal alltid være med både visuelt og som 9. Bidragsytere og eventuelle sponsorer med logo plasseres nede til venstre. forklarende tekst. Dette for å sikre forståelse for vanskelighetsgrad. 10.  nformasjon om hvem som har ansvar for tilrettelegging og vedlikehold av I4.  anbefaler at det på startpunktskiltene er tekst på både norsk, engelsk og tysk. Vi stien/løypa plasseres nederst til høyre og alltid med kontaktinformasjon Standardtekster (se pkt. 12) vil bli oversatt og kan lastes ned fra www.fjellturisme.no. (telefonnummer). Dette er svært viktig for å sikre sikkerhet i turløypene gjennom godt vedlikehold.5.  For turløyper som kun har «en aktivitet», er det tilstrekkelig å beskrive denne med symbolforklaring. Dersom flere aktiviteter (for eksempel både vandring og 11.  kiltene må gjerne inneholde informasjon om kulturminne, naturfenomen og S tursykling) bør det også legges inn forklarende tekst pr. aktivitet under symbolene. andre relevante fakta.6.  Turbeskrivelsen bør kort beskrive målet med turen og hva som kan oppleves 12.  i vil anbefale at hvert startpunktskilt har en spalte til høyre som innehar V underveis. Ta med eventuelle vanskelige partier underveis og hvor mye som kan generell informasjon. Forslag til informasjonstekster kan lastes ned både på forventes av skilting og annen merking. norsk, tysk og engelsk på www.fjellturisme.no. 24 25
  • 14. Vern om naturgledenNorske landskap har store variasjoner fra nord til sør, fra kyst og fjord tilinnlandsdaler og fjellvidder. I verdenssammenheng er norskekysten unikved at fjell møter hav i et bebodd fjordlandskap. Disse landskapene bidrartil vår identitet.Inngrepsfrie naturområder skrumper inn. Summen av enkeltinngrep,som vassdragsregulering, kraftlinjer, vindmølleanlegg, et stadig tettereskogsbilvegnett og hyttebygging på fjellet og i randsonene, fører til at vårenatur- og friluftsområder fragmenteres og gradvis forsvinner.Den samme hytteutbyggingen, og tilhørende reiselivssatsing, fører ogsåtil krav om økt kvalitet og utforming av stier og løyper i nærområdene.En bedre tilrettelegging er med på å verne områder som er viktig forfriluftsliv, og samtidig ivareta landskap og biologisk mangfold.Ved planlegging av nye stier og løyper må utgangspunktet alltid væreå lage en best mulig trasé med utgangspunkt i de muligheter terrengetgir. Det er viktig å ta vare på følelsen av at vi er i ett med naturen.Graderingsstandarden er derfor kun retningsgivende, og ikke et argumentfor unødvendige terrenginngrep.Å lage turløyper som framhever gleden og naturopplevelsen for bådeeksisterende og nye brukergrupper er bakgrunnen for denne standarden.Vi oppfordrer til først og fremst å benytte eksisterende stier og løyper.Skal nye traseer etableres, har arealplanleggere og løypeplanleggere etansvar for å sørge for at terrengets karakter ikke endres ved bruk avstørre anleggsmaskiner. Foto: Margaret Are, Bergen Turlag 26 Byfjellstrimmen i Skåldalsnipa ved Bergen.
  • 15. Gradering, Vandring Passer for Høydemeter Stitype Stigningsrad/eksponering • Nybegynnere < 300 m • Asfalt, grus, skogsvei og gode stier • Moderate stigninger, men ingen bratte • Krever ingen spesielle ferdigheter • Stor grad av opparbeiding som gir god eller vanskelige parti • I hovedsak kortere turer fremkommelighet • I de tilfeller hvor det er tilrettelagt for rullestolbrukere, • Underlaget er fast og jevnt, og uten barnevogn, merkes dette med eget symbol hindringer • Ingen vad/kryssing av bekk • Nybegynnere < 400 m • Som grønn løype, men kan ha mer • De fleste stigningene er moderate, men • Middels godt trente turgåere krevende partier kan inneholde enkelte bratte partier • Grunnleggende ferdigheter • Kan være steinete, men ikke krevende ur • Enkelte partier kan oppfattes som • Ingen vad/kryssing av bekk luftige for noen • Erfarne turgåere < 1000 m • Sti, åpent terreng, sten, ur og snaufjell • Flere typer stigninger og utfordringer • God utholdenhet • Kryssing av bekkefar, traversering av • Flere luftige og utsatte partier • Krever godt turutstyr og gode fjellsko bratte helninger og lengre områder med • Kan inneholde tekniske utfordringer og både løs stein og myr passasjer med noe klyving med støtte av • Inntil to vad/kryssing av bekk hendene • Erfarne fjellfolk Ingen maks • Lengre og/eller mer tekniske løyper • Typiske turer vil være lengre toppturer • God utholdenhet enn «rød» med bratte stigninger og ujevnt • Krever godt turustyr og gode fjellsko • Vad/kryssing av bekk forekommer gjerne underlag • Kunnskap om kart og kompass • Kan ha partier som er meget luftige og partier/passasjer med utsatt klyving • Smale egger, sva, ur, etc. Se brosjyrene «Hemsedal topp 20» og «69 merkte turstiar i Kvinnherad» for konkrete eksempler. 28 29
  • 16. Gradering, Langrenn Passer for Høydeforskjell Løypetype • Nybegynnere < 100 m • Korte løyper uten «plogbakker» eller «fiskebeinsbakker» • Krever ingen spesielle ferdigheter • Dersom løypen er skuterkjørt bør den være tilnærmet helt flat • Anbefalt maks lengde ca 5 km, men kan være lengre dersom andre grønne løyper gjør det mulig å komme tilbake til utgangspunktet på under 5 km. • Må ligge i beskyttet terreng – ikke over tregrensen • Middels godt trente skiløpere < 300 m • Mer krevende løyper i skogsterreng • Grunnleggende skiferdigheter • Dersom løypen er skuterkjørt må traseen legges slik at alle nedoverbakker kan kjøres uten store krav til skiferdigheter • Kan gå over tregrensen, men ikke værutsatt over lengre strekk. I slike områder må løypen i så fall merkes ekstra godt • Erfarne og godt trente skiløpere < 600 m • Løyper i høyfjellsterreng og lange, krevende løyper • Krever godt utstyr etter forholdene og god utholdenhet • Løypene kan ligge i fjellområder uten mobildekning • Kunnskap om kart og kompass • Løypene kan være upreparerte • Erfarne og godt trente skiløpere Ingen maks • Lengre og mer krevende løyper enn rød, og med til dels bratte stigninger opp og ned • Krever godt utstyr etter forholdene og god utholdenhet • Løypene kan ligge i fjellområder uten mobildekning • Kunnskap om kart og kompass • Konkurranseløyper i henhold til FIS standard Hvordan beskrive ulike langrennsløyper best mulig på brosjyrer og i annet informasjonsmateriell? • Løypene på kartet merkes med samme farge som vanskelighetsgraden • Tykk, heltrukken løype = daglig preparering med maskin • Tykk, stiplet løype = høysesong/sporadisk preparering med maskin • Tynn, heltrukken løype = daglig skuterkjørt • Tynn, stiplet løype = høysesong/sporadisk med skuter • Tynn, prikket løype = merket av DNT eller andre 30 31
  • 17. Gradering, Terrengsykling Definisjon: Sykling utenfor vedlikeholdt vei Passer for Høydemeter Stigningsgrad Løypetype Tekniske elementer/eksponering • Krever ingen spesiell erfaring < 100 m Maks 10 % • Relativt flat og sykkelbar smal sti/traktorvei. • Ingen betydelig eksponering • Sykles normalt uten fotisett • Underlaget skal i hovedsak være jevnt og fast • Ingen vesentlige tekniske partier • Terrengsykkel bør brukes • Kan normalt sykles med tilhenger • Barnålssti, hardtrampet og jevnt • Stigninger og utforkjøringer kan sykles av de underlag uten for store hin- aller fleste (barn/voksne) på en terrengsykkel dringer. uten å måtte stå av sykkelen • Middels dyktige syklister < 300 m Maks 20 % • Kupert og variert smal sti • Noe eksponering • Tekniske partier som kan kreve fotisett • Varierende underlag og bredde, fra løst til fast. • Kortere tekniske partier • Terrengsykkel anbefales • Kortere bratte stigninger og/eller utforkjøringer • Barnålssti, sva, stein, røtter etc. • Anbefales ikke med tilhenger • Dyktige syklister med gode terreng- < 500 m Maks 30 % • Kupert og variert smal sti • Middels eksponering sykkelferdigheter • Svært varierende underlag og bredde, gjerne • Lengre tekniske partier, røtter, • Tekniske partier som kan kreve fotisett løsere underlag steiner, sva osv. • Terrengsykkel anbefales • Bratte stigninger og/eller utforkjøringer • Terrengsyklister på ekspertnivå som er Ingen maks Ingen maks • Svært kupert og variert smal sti • Betydelig eksponering vant til fysisk krevende turer •  nderlag og bredde som krever teknisk svært U •  værte tekniske partier på alt S • Krevende tekniske partier gode terrengsykkelferdigheter slags underlag • Terrengsykkel anbefales sterkt • Bratte stigninger og/eller utforkjøringer 32 33
  • 18. Gradering, Tursykling Definisjon: Sykling på vedlikeholdt vei Passer for Høydemeter Stigningsgrad Løypetype • Lett tur < 100 m Maks 5 % • Fast underlag, grusdekke og/eller asfalt • Kan sykles på all slags type sykkel • Kan sykles med tilhenger • Bør kunne sykles av barn ned til 6–8 år (sammen med voksne) • Middels lett tur < 300 m Maks 8 % • Fast underlag, grusdekke og/eller asfalt • Kan sykles på all slags type sykkel • Kjerrevei • Kan sykles med tilhenger • Kortere partier med trillesti kan forekomme • Bør kunne sykles av barn ned til 8–10 år (sammen med voksne) • Middels krevende tur < 600 m Maks 12 % • Fast underlag, grusdekke og/eller asfalt • Kan sykles på all slags type sykkel • Kjerrevei (flere gir anbefales) • Partier med trillesti kan forekomme • Kan sykles med tilhenger • Noe variasjon i underlag kan forekomme • Krevende tur Ingen maks Ingen maks • Fast underlag, grusdekke og/eller asfalt • Kan sykles på all slags type sykkel • Kjerrevei (flere gir anbefales) • Lengre partier med trillesti kan forekomme • Betydelig variasjon i underlag kan forekomme 34 35
  • 19. Gradering, Utforsykling Definisjon: Sykling i alpinanlegg og/eller andre tilrettelagte anlegg Generelt Stitype og underlag Maks helningsgrad Naturlige hindringer og tekniske elementer (TE) • Enkle løyper med mindre • 90 cm eller bredere 25 % • Naturlige utfordringer som røtter og steiner skal lett kunne unngås hindringer • Solid og stabilt • Faste hindringer kan være inntil 10 cm høye (røtter, steiner, etc.) • Kan sykles av de aller fleste underlag • Broer skal være minimum 90 cm brede og ha rekkverk dersom de er over 60 cm høye • Ingen tekniske elementer som hopp og dropp • Minimum svingradius bør være 2,4 meter • Mer utfordrende sykling • 60 cm eller bredere 35 % • Faste, naturlige hindringer kan være inntil 20 cm høye med bratte bakker og/eller • For det meste stabilt, 45 % ned fra bygde • Alternative ruter rundt utfordrende hindringer skal tilrettelegges tekniske utfordringer men noe variert elementer • Broer opp til 2 meter • Bør ha sykkelerfaring • Tekniske elementer skal ha bredde/høydeforhold tilsvarende 1:2 • Kan inneholde hopp på inntil 45 cm, «table tops» på inntil 60 cm og dropp på inntil 30 cm • Lav fart inn på hoppene skal ikke få konsekvenser • Alle landinger skal være fri for hindringer • Minimum svingradius bør være 1,8 meter • Krevende løyper som krever • 30 cm eller bredere 120 % ned fra bygde • Faste, naturlige hindringer kan være inntil 35 cm høye sykkelerfaring • Meget variert underlag elementer • Alternative ruter rundt utfordrende hindringer skal tilrettelegges • Broer opp til 3 meter • Tekniske elementer skal ha bredde/høydeforhold 1:4 • Kan inneholde hopp med uspesifisert høyde og vippe-elementer • Skal ikke inneholde hopp med gap og rytmeseksjoner som krever høy fart • Kun for eksperter • Minimum 15 cm bred Ingen maks • Objekter og hindringer kan være høye og uforutsigbare • Meget variert og • Alternative ruter rundt utfordrende hindringer bør tilrettelegges uforutsigbart underlag • Tekniske elementer skal ha bredde/høydeforhold 1:4 • Vanlige elementer er dropp, hopp, gap og rytmeseksjoner • Syklisten må være forberedt på å forflytte seg minimum 1 meter vertikalt i luften • Overskrider vanskelighetsgraden vanlig «sort løype» bør den graderes som «dobbelt sort» 36 37
  • 20. Gode råd for riktiggradering Sykling Hvordan skilte og gradere en sykkel-løype best mulig? Det finnes ingen fasitsvar på hvilken gradering en løype skal ha, etter som det er betydelig individuell forskjell på de syklendes ferdigheter og innenfor hva som kanGenerelle tips oppfattes som lett og krevende. Denne veilederen kan lede deg i riktig retning. I denne reviderte malen er sykkelstandarden definert til «tursykling» og «terrengsykling», i•  ilbakemeldingene så langt er at man med sunn fornuft og godt skjønn vil T tillegg til den anleggsbaserte «utfor-/downhill-syklingen». Denne nye inndelingen er komme langt i graderingsarbeidet. utviklet i tett samarbeid med Fri Flyt, Terrengsykkel og Syklistenes landsforening.•  årt viktigste råd er: ved tvil mellom to ulike graderinger, grader alltid opp til V Dette for å møte den utviklingen som har skjedd både på etterspørselsiden og på den vanskeligste graden av de to. produktsiden siden den første Innovativ Fjellturisme-standarden ble laget i 2006.Lokale forhold Bruk 80% regelen•  et vil alltid være lokale forhold som påvirker de vurderingene som må D Tursykling er nå definert til sykling på vedlikeholdt vei, mens terrengsykling er definert gjøres i graderingsarbeidet. Våre anbefalinger er ment å være retningsgivende. til sykling utenom vedlikeholdt vei. Ved miksede løypesammensetninger forsøker man Standarden er romslig nok til at lokale hensyn kan tas, samtidig som å holde en 20/80-grensegang i skiltingen, og her er det viktig at man tar utgangspunkt i hovedforskjellene mellom de ulike vanskelighetsgradene er tydelige. hva slags utstyr eller ferdigheter man bør ha for å sykle minst 80% av løypen.•  noen områder vil snøfonner som ligger mesteparten av sommeren påvirke I vanskelighetsgraden, mens andre regioner har turløyper som går nær hav og sjø. Dette er begge eksempler på lokale forhold som påvirker graden av tekniske Typiske problemstillinger utfordringer og må gjenspeiles i graderingen. Eksempel 1–10 km relativt flat løype med 9 km på grus, 1 km på lett sti. Dersom stipartiet lett kan trilles, så bør løypen skiltes for «Tursykling», grønnTid og kilometer eller blå avhengig av stigning.•  ilometerhenvisning angis alltid på retningsskiltene, men er ikke styrende for K Begrunnelse: Størstedelen av løypa kan sykles uten gode ferdigheter eller graderingen. Vær likevel oppmerksom på hvor lange turer som bør anbefales for spesielt utstyr, og trillepartiet kan lett forseres. Kan skiltes særskilt med «nybegynner» (grønn og blå). «Trillesti» for stipartiet.•  idsangivelser angis ikke på retningsskilt. Vi anbefaler derimot at tidsangivelser T angis på startpunktinformasjon, samt på annet informasjonsmateriell som Eksempel 2–10 km relativt flat løype med 7 km på grus, 3 km på lett sti. brosjyrer, kart, nettsider. Dersom stipartiet utgjør mer enn 20% av løypens samlede lengde, så bør den•  or beregning av tid på vandreruter, anbefaler vi å benytte DNT sin modell. F skiltes for «Terrengsykling», grønn eller blå avhengig av stigning. Denne kan lastes ned på www.fjellturisme.no. Begrunnelse: En betydelig del av løypa krever enten trilling eller terrengsykkel for å kunne forseres greit.Høydemeter•  ed høydemeter mener vi stigningen i antall meter fra stiens/løypas laveste M Eksempel 3–30 km kupert rundløype med både grus, punkt til løypas høyest punkt. sti, kjerrevei og tekniske partier.•  ersom man med bakgrunn i lokale forhold velger å avvike fra standardens D Dersom mer enn 20% av løypens samlede lengde anses som teknisk, så bør den anbefalinger når det gjelder høydemeter, må dette alltid oppgis i annen informasjon. skiltes for «Terrengsykling», blå eller rød avhengig av stigning. Begrunnelse: Løypen bør vurderes som helhet, hvor den anslagsvise tekniske andelen er lang nok til at vanlig tursykkel frarådes. 38 39
  • 21. Skiltsystem, Utforsykling 27x36cm Destinasjonslogo: Løypetype ogVi har utviklet et eget skilt- og graderingssystem for utforsykling. graderingskode:Systemet tar høyde for at man skal kunne identifisere løypetypen på langavstand og i stor fart.Vi har lagt opp til en skiltstørrelse på 27x36 cm som skal trykkes på tykkeplastskilt eller lamineres.Symbolene som viser gradering har i tillegg til fargekode en unik form og KOFFERTLØYPAsymboler som sier noe om hvilke elementer man kan forvente å finne i løypa. Løypenavn:Skiltene kan trykkes med retningsangivende piler til høyre eller venstre. 99Underveis i en løype bruker man ikke retningsangivende piler. Løypenr/posisjon:Løypeposisjon skal brukes fra en (1) og oppover ved skilting nedover traseen.Dette er viktig for å kunne identifisere posisjonen ved en eventuell skade. SOS: 56 51 50 50Nederst på skiltet anbefaler vi å trykke telefonnummer til hjelpemannskapi skisenteret. Telefonnr. hjelpemannskap: Retningsangivelse (venstre, høyre eller ingenting): Filer for nedlasting på www.fjellturisme.no 40 41
  • 22. Symboler, UtforsyklingFigur 1: Figur 3:Typiske «flyt» løyper uten tekniske elementer. Løyper med «north shore» elementer (broer).Figur 2: Figur 4:Løyper med mer tekniske svinger. Løyper som inneholder hopp, dropp og bygde elementer.Skal ikke inneholde bygde elementer. Filer for nedlasting på www.fjellturisme.no 42 43
  • 23. VarselskiltFigur 5: Figur 7:Bilvei, fare og kryss. Vikepliktskilt. Norsk og engelsk versjon. Figur 8:Figur 6: VIK YIELD VIK YIELD FOR TO FOR TO DROPP! DROP!Vikepliktskilt til bruk på flerbruksstier. Varselskilt til bruk før hopp og dropp i utforsykling.Norsk og engelsk versjon. Norsk og engelsk versjon. Filer for nedlasting på www.fjellturisme.no 44 45
  • 24. Videre arbeid KilderI det videre arbeidet med gradering og skilting av turløyper og andre Student Conservation Association (SCA) 1996, Lightly on the Land: SCAaktivitetstilbud i naturen, vil det nasjonale prosjektet jobbe med følgende Trail building and Maintenance Manualutviklingsområder: Whistler Trail Standards, Environmental and Technical Trail FeaturesGjennomgående og nasjonale ruterSe på gode og praktiske løsninger hvor standarden for gradering og skilting kan Felton, Vernon (2002 og 2004). Trail Solutions: IMBA’s Guide to Bulidingkombineres med skilting og tilrettelegging for gjennomgående nasjonale ruter som Sweet Singletrack. Boulder, USAeksempelvis Pilgrimsleden og Kyststien.Universell utforming IMBA (International Mountain Bicycling Association) 2001, BuildingNår det gjelder utforming av de ulike elementene i skiltmalen med tanke på better trailsbest mulig lesbarhet også for de med nedsatt syn, har vi tatt utgangspunkt iretningslinjer fra Helsedirektoratet/Deltasenteret og det arbeid som pågår i regi Birchard, William (1997), Appalachian Trail Design, Construction andav Standard Norge. Våre anbefalinger til fonter, fargevalg, bruk av kontraster etc. Maintenancegjenspeiler dette. Testing og tilpasninger på dette området vil skje. Demrow, Carl; Salisbury, David (1998), The Complete Guide to TrailSelve graderingen tar ikke høyde for tilrettelegging for mennesker med vesentlige Building and Maintenancefunksjonsnedsettelser. Det pågår et eget arbeid i regi av Standard Norge ogHelsedirektoratet/Deltasenteret, og vi har derfor valgt å avvente nasjonale Den Norske Turistforening (2009), «Merkehåndboka. Håndbok forstandarder for universell utforming av uteområder før vi gjør nødvendige tilrettelegging og merking av turruter i fjellet, skogen og langs kysten», Dentilpasninger i vår gradering. Norske Turistforening, Forbundet Kysten og Friluftsrådenes Landsforbund.Kart i brosjyrer og på informasjonstavlerFinne gode og praktiske løsninger på hvordan graderingen skal fremstå på kart. Direktoratet for naturforvaltning (Håndbok nr. 27-2006), «NaturvennligDet er ønskelig at det blir en sammenheng mellom symboler og farger på skilt, tilrettelegging for friluftsliv»informasjonstavler og kart slik at informasjonen blir entydig og forståelig for brukerne. Norges Blindeforbund (2010), «Informasjon for alle, Et hefte om hvordanEksempelsamlinger gjøre tekst på papir, skilt og skjerm tilgjengelig for synshemmede».Vil vil innhente, systematisere og gjøre tilgjengelig gode eksempler, erfaringer ogannen relevant dokumentasjon fra destinasjoner, kommuner og regioner som hartatt i bruk standarden.Følg med på www.fjellturisme.no for nyheter og oppdateringer. Redaksjonen har bestått av: Kjell-Gunnar Dahle, Innovativ Fjellturisme as | Ingrid Solberg Sætre, Innovativ Fjellturisme as | Anne Mari Aamelfot Hjelle, DNT | Anne-Mari Planke, DNT | Haaken Christensen, Innovasjon Norge | Oddbjørn Dahl, FjellNorge/Oppland Fylkeskommune | Elisabeth Müller, NordNorsk Reiseliv AS Helene Ødven, NCE Tourism Fjord Norway/Bergen Turlag | Bilder: Morten Halvorsrud, Asker Produkt AS 46 47
  • 25. www.fjellturisme.noI samarbeid med Asker Produkt AS |Friluftsrådenes Landsforbund | Sykkelentusiaster i Fri Flyt ogTerrengsykkel | Nasjonale friluftsmiljøer | Ressurspersoner i fjell- og fjorddestinasjonene