Klar for eldrebølgen? Debatthefte om alderdom i 2020
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Klar for eldrebølgen? Debatthefte om alderdom i 2020

on

  • 1,820 views

Debatthefte om alderdom i 2020, basert på Teknologirådets scenarieprosjekt om fremtidens alderdom og ny teknologi. Heftet ønsker å spore til refleksjon rundt hvilke utfordringer enkeltpersoner, ...

Debatthefte om alderdom i 2020, basert på Teknologirådets scenarieprosjekt om fremtidens alderdom og ny teknologi. Heftet ønsker å spore til refleksjon rundt hvilke utfordringer enkeltpersoner, kommuner og samfunn møter når eldrebølgen kommer.

Statistics

Views

Total Views
1,820
Views on SlideShare
1,820
Embed Views
0

Actions

Likes
1
Downloads
25
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Klar for eldrebølgen? Debatthefte om alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? Debatthefte om alderdom i 2020 Document Transcript

    • Klar for eldrebølgen? Et debatthefte fra Teknologirådet om fremtidens alderdom
    • 2 Teknologirådet: Fremtidens alderdom Ta eldrebølgen nå! Som vi ser av figuren nedenfor vil vi i Norge merke en kraftig økning av antall eldre over 67 år allerede fra 2012, og innen år 2035 blir det dobbelt så mange eldre over 80 år. Samtidig blir det færre yrkesaktive per eldre, og dermed min- dre arbeidskraft i omsorgssektoren. Selv om mange vil holde seg friske hele livet, betyr flere eldre at det vil bli en økning av komplekse sykdomsmønstre og personer med demens. Eldrebølgen vil føre til dramatiske endringer for sam- funnet. Er vi forberedt på dette? 68’erne blir gamle 65-åringene i Rolling Stones er på mange måter representative for den nye generasjonen eldre – de er rocka og annerledes. Mange av morgendagens el- dre har sterk økonomi, høy utdanning, er aktive samfunnsdeltakere og erfarne forbrukere – også når det gjelder teknologi. De vil derfor ha andre krav og øn- sker for sin alderdom enn dagens eldre. Hvordan ønsker de nye eldre å leve sine liv? Vil ny teknologi og de nye eldre revolusjonere eldreomsorgen? Eldrebølgens utfordringer I dette debattheftet skisserer vi ulike muligheter og utfordringer vi som en- keltpersoner, kommuner og samfunn møter når eldrebølgen kommer. Vi opp- fordrer til å ta i bruk dette heftet til å starte opp diskusjoner og prosesser lokalt – og skape visjoner for og planlegge morgendagens eldreomsorg! Utvikling i antall eldre i Norge i tidsrommet 2000–2050 1 400 000 2008 2020 1 200 000 67 år+ 1 000 000 800 000 600 000 400 000 80 år+ 200 000 90 år+ 0 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Kilde: SSB
    • Teknologirådet: Fremtidens alderdom 3 Hva slags TeKnologi snaKKer vi om? Kroppssensorer, som biosensorer, kan brukes til å Et eksempel på dette er robot-selen «Paro» som er overvåke helsetilstanden og muliggjøre medisinsk laget for å gi stimuli og nærhet til personer med behandling over avstand (telemedisin). Ved måling demens. Den brukes allerede i demensomsorgen i og evaluering av kritiske tilstander i kroppen, som Japan og Danmark. hjerterytme, lungekapasitet eller blodverdier, kan man få vurdert behandlingsopplegg, medisinering, Internett muliggjør et mangfold av måter å kom- behov for konsultasjon eller lignende uten å forlate munisere på, i og utenfor hjemmet. Via internett hjemmet. får man tilgang til en rekke private og offentlige tje- nester, man kan innhente eller utgi informasjon og For eksempel kan pasienter med kroniske hjerteli- underholdning, og man kan både opprettholde og delser kontinuerlig få målt hjertets aktivitet med skape kontakt med andre. Internett muliggjør alt fra trådløse sensorer festet til kroppen. Dataene sendes samfunnsdeltakelse til nettverksbygging og mental direkte til helsetjenesten, og alarmer utløses ved kri- stimulering. tiske tilstander. Dette vil gi hjertepasienter økt selv- stendighet, trygghet, mobilitet og frigjort tid. For eksempel kan nettbaserte reha- biliteringsopplegg bli vanlig. Her Smarthusteknologi er teknologi in- kan man både følge et opplegg, ha stallert i boliger som kan brukes til kommunikasjon med helseperso- å overvåke, varsle og utføre hand- nell og gjennomføre kontakt med bare andre i samme situasjon. «I 2020 kan vi linger etter valgte kriterier. Dette for å skape økt trygghet og selvstendig- en het i boligen, og dermed muliggjøre glemme at no Administrativ teknologi er data- ikke er vant til tek- at folk kan og vil bo lengre hjemme. systemer som kan brukes til å for- 20 nologi, for i 20 bedre arbeidsflyt med tids- og ter For eksempel kan man få installert har pensjonis funksjonsplanlegging, forenkle tek- automatisk styring av lys, varme, holdt på med kommunikasjon mellom ulike dører og vinduer, samt sensorer som nologi i ove r 20 år!» aktører som samhandler om overvåker og varsler ved fall, brann, samme pasient, samt å tilgjen- ie- oversvømmelser e.l. (Sitat fra scenar geliggjøre og sammenstille in- verksted i Tr omsø) formasjon. Roboter er automatiserte maskiner som blant annet kan bidra til å løse For eksempel gir bruk av PDA praktiske oppgaver i hjemmet, som for og andre bærbare datamaskiner, mulig- eksempel rengjøring eller hagearbeid. De kan pro- heter for å ha alle nødvendige opplysninger tilgjen- grammeres og læres opp til å ta valg og tilpasse sine gelige der pasienten er. Dette gir rom for økt tilgjen- arbeidsoppgaver til det miljøet de opererer i. gelighet og samordning, samt tidsbesparing.
    • 4 Teknologirådet: Fremtidens alderdom å bli gammel i 2020 – hva kan vi vite om fremtiden? Teknologirådet har ut­ Scenariene skal inspirere til refleksjon og debatt, og være viklet tre fremtidshisto­ et verktøy for å utvikle nye visjoner og handlingsforslag – for eksempel i en kommunal planleggingsprosess. rier eller scenarier – som på ulike måter gir bilder Den raske teknologiutviklingen vil gi oss muligheter, men av hvordan enkeltmen­ også mange utfordringer og dilemmaer. Problemstillin- ger og spørsmål knyttet til en slik utvikling blir berørt i nesker og kommuner scenariene. møter fremtidens alder­ dom. Hensikten med De tre scenariene scenariene er å skape be­ Scenariene illustrerer ulike måter samfunnet kan komme til å utvikle seg på. De viser spesielt hvordan kommunene vissthet rundt de valg vi kan bli påvirket av økt statlig styring, en sterkere privat kan gjøre i dag for å være sektor eller en sterkere frivillig sektor. Scenariene proble- best mulig forberedt. matiserer også hva kommunene kan gjøre for å takle de ulike virkelighetsmodellene. Scenario 1 «Statlig hestekur» tar utgangspunkt i man- 1 gel på arbeidskraft i fremtiden, og beskriver en storstilt nasjonal satsning på teknologi for å gjøre folk mer selv- hjulpne. Scenario 2 «Fritt valg?» tar utgangspunkt i eldre som kompetente forbrukere med god økonomi, og beskri- 2 ver et samfunn der man kan kjøpe pleie- og omsorgs- tjenester fra et åpent marked, med stor variasjon av tjenester der teknologi inngår. Scenario 3 «Eldredugnad» tar utgangspunkt i eldre 3 som ressurs for samfunnet og for hverandre. Teknologi spiller her en rolle for ulike typer praktiske og sosiale fellesskap. Kommunens rolle er å mobilisere den eldre befolkningen til å bidra for hverandre. Her er noen spørsmål som du kan tenke gjennom når du leser scenariene: Vil ny teknologi og de nye eldre revolusjonere eldreomsorgen? Kan vi organisere eldreomsorgen bedre ved hjelp av teknologi? Hvordan kan ny teknologi endre gamle menneskers liv? Hvordan ønsker de nye eldre å leve sitt liv? Kan teknologi hjelpe folk å bo lenger hjemme? Når gir teknologi trygghet, og når oppleves det som ubehagelig overvåking? Kan teknologi bidra til å ta hånd om fremtidens pleietrengende og folk med demens på en verdig og human måte?
    • Teknologirådet: Fremtidens alderdom 5 I scenariene møter vi tre eldre personer som alle har behov for ulik støtte og hjelp for å kunne leve et selvstendig liv. De tre personene er: gunnar 79 år KHalid 62 år anne-beriT 85 år Gunnar er rammet av demens og avhen- Khalid er en pensjonert ingeniør som har Anne­Berit er jurist og har god økonomi. gig av en del støtte og hjelp for å kunne bodd mesteparten av livet sitt i en stor Hun har stort sett vært frisk hele livet, og leve sitt liv på egenhånd. Han er en ens- norsk by. Han kom til Norge fra Pakistan er opptatt av å ta vare på sin egen helse. lig mann. Det er over 40 år siden han ble som arbeidsinnvandrer på 80-tallet, og Men det siste året har hun vært gjen- skilt fra kona, uten at de da hadde fått stiftet raskt familie med Laila, som han nom en intensiv rehabiliteringsperiode barn. Han har nå ingen nære pårørende. møtte her i Norge. Hun døde for fire år etter et lårhalsbrudd. Fremdeles er hun siden. Khalid lever fremdeles med sterke noe fysisk svekket, og hun har blitt litt Gunnar har hatt mange forskjellige job- familiebånd, og han opprettholder tett mer engstelig etter fjorårets hendelse. ber. I siste del av sitt yrkesaktive liv kjørte kontakt med sine søsken, barn og bar- han langdistanserutebuss. Nå lever han nebarn. Anne-Berit trives best i selskap med an- på en relativt beskjeden pensjon. dre, men hun ble enke for mange år si- Khalid har aldri vært spesielt flink til å den, og hennes to barn bor andre steder i Gunnar er i ganske god fysisk form og pleie egen helse, verken mht. kosthold landet med hver sin familie. På sine eldre trives hvis han kan bevege seg rundt, eller fysisk mosjon. Han har røyket mye, dager har hun derfor fått et nytt behov også ute. Men han er preget av stedsfor- og nå er han så sterkt rammet av KOLS for å møte folk og bygge opp et nettverk virring og trenger hjelp til orientering. I at han nesten ikke kan bevege seg ut av av likesinnede. tillegg har han tidvis hukommelsestap huset. og er avhengig av blant annet hjelp til Selv om Anne-Berit har vært en aktiv å huske ting og til økonomistyring, for Khalid ble tidlig stemplet som famili- PC-bruker i store deler av sitt yrkesaktive å kunne bo for seg selv. Gunnar liker å ens «teknofreak», da han alltid har vært liv, er hun lite interessert i datamaskiner delta i ulike fellesaktiviteter, men han veldig opptatt av ny teknologi. Han ivrer eller andre digitale hjelpemidler. Utover kommer ikke alltid på å sette i gang med fremdeles med å få installert og testet det som absolutt er nødvendig, synes gjøremål selv. ut nye produkter, og prøver alt fra ny pro- hun det er slitsomt å måtte forholde gramvare til nye tekniske hjelpemidler, seg til stadig nye programmer eller nye medisinsk utstyr, styringssystemer m.m. «dingser». Dessuten er hun skeptisk til hvordan informasjon om henne håndte- res av ulike systemer.
    • 6 Teknologirådet: Fremtidens alderdom ScENARIo 1 sTaTlig HesTeKur – nasjonal mobilisering og satsing på teknologi Dette har skjedd siden 2008 De offentlige primærhelsetjenestene ble kraftig pres- set og svekket i årene etter 2010. Tilstanden ble så alvorlig at eldre med pleiebehov rett og slett ikke fikk nødvendige helsetjenester. I 2015, etter flere graverende historier i pressen, og et- ter hvert et sterkt engasjement fra hele landet, ble det inngått et politisk forlik på Stortinget. Forliket staket ut en helt ny kurs for pleie- og omsorgstjenestene og økt statlig styring. De nye «støttetjenestene» ble definert ut fra to grunnpilarer; støtteteknologi hjemme hos alle eldre, i såkalte «trygghetspakker» og et forebyggende, sunnhetsbasert helsevesen. Hensikten var å muliggjøre at eldre over hele landet i større grad kan leve selvstendig i egen bolig, selv når de er helsemessig svekket og har et visst behov for behandling. Med standardiserte teknologipakker vil man også sikre et minstemål av kvalitet og trygghet for pleietrengende, uavhengig av bosted og personlig økonomi. Kommunens endrede rolle Det er fremdeles kommunene som leve- rer størstedelen av de offentlige støtte- «Dette har vært virkelig krevende, og er det ennå», sier helsesjefen tjenestene. Men nasjonale standarder i Utkanten kommune. «Da de nye teknologistandardene kom, hadde vi definerer nå mye av innholdet i det kom- knapt tatt i bruk IKT i våre helsetjenester i det hele tatt. Vi ble nødt til å munene skal levere, blant annet hvilken gjennomføre store endringer og harde omprioriteringer. For å klare de teknologi som skal tas i bruk i hjemme- nye kravene var vår eneste utvei å være med på en sammenslåing av re- tjenesten. gionens helsetjenester. Dette har vi heldigvis fått i boks nå, men vi føler vi har mistet styringen over hva slags tjenester vi leverer.» Alle pleie- og omsorgstrengende blir til- budt «trygghetspakker» installert i sin bo- lig. Pakken består av et styringssystem for boli- gen, og ulike teknologiske hjelpemidler som kan koples på dette systemet. Trygghetspakken kan utvides ved behov. Kommunene er an- Fra Innlandet kommune er historien mer oppløftende. svarlige for å installere og drifte «Vi var tidlig i god gang med å bruke både elektroniske trygghetspakkene. meldinger og smarthusteknologi i vår kommune», sier IT-sjefen. «Med de nye standardene måtte vi justere en del på opplegget, og det innebar noen ekstra utgifter. Men implementeringen har gått over all forventning, takket være positiv holdning og masse høyrelevant kompetanse hos våre ansatte.»
    • 7 færre f orsørge Antall a re rb vil synk eidstakere pe e fra fe r til unde m i 201 pensjonist r tre i 2 0, til fir 050. Sa ei hovet f or oms mtidig 2020, 180–19 org vil b 0.000 n sarbeidere øk e- 2050. ye stilli e nger fre med m til Kilde: S SB
    • 8 ScENARIo 1 STATlIg HESTEKUR «Jeg har jo blitt litt rotete i det siste. Men jeg er fremdeles sterk, og jeg vil gå ut. Nå har jeg fått GPS­sender i skoen og kan gjøre det jeg vil – og være sikker på at de finner meg igjen Gunnar hvis jeg roter meg bort.»
    • Teknologirådet: Fremtidens alderdom 9 gUNNAR ANNE-BERIT KHAlID gunnar bor i en kommunalt drevet anne-berit har kommet seg godt etter Khalid bor i generasjonsbolig med en omsorgsbolig. Boligen drives av fem lårhalsbruddet i fjor. Det kommunale re- egen liten leilighet. Han deler et opp- kommuner som har slått sammen sine habiliteringsprogrammet, som foregikk holdsrom med sin sønns familie. Khalid helsetjenester. Egentlig er Gunnar ennå delvis på et kommunalt treningssenter har behov for en del praktisk hjelp for å litt for frisk til å få tilbud om å bo på et og delvis hjemme, var intensivt og svært klare hverdagen, og den offentlige trygg- slikt sted. Men han bodde i et gammelt effektivt. Her var det ikke mulig å ligge hetspakken dekker deler av dette beho- avsidesliggende upraktisk hus. I tillegg på latsiden og synes synd på seg selv! vet. Resten tar sønnen og svigerdatteren pekte resultatene av den obligatoriske seg av. For eksempel spiser Khalid alle Alzheimer screeningen på at han gan- Hjemme er fallsensorer koplet inn i alle måltidene med resten av familien. ske snart vil komme til å trenge mye mer rom, som en del av den offentlige trygg- hjelp i hverdagen. Han ble derfor tilbudt hetspakken. Det gir en god trygghet, I forbindelse med KOLSen følges han opp en plass her. spesielt om natten, synes Anne-Berit. med funksjonstester jevnlig. Han gjør Kommunal helsevakt får video- og lyd- målinger hjemme og sender resultatene Bruk av overvåkningsteknologi har blitt tilgang til rommet når en sensor varsler til sykehuset. Deretter kommuniserer mye mer utbredt i demensomsorgen. fall. Da kan de både se og snakke med han med en fysioterapeut og av og til Dette skjedde etter at personvernnem- henne, og dermed vurdere om de tren- en lege via multiskjermen i stuen. Khalid da konkluderte med at en del type over- ger å kjøre hjem til henne for å hjelpe. føler han begynner å kjenne teamet på våkning av demente vil kunne øke deres Anne-Berit har hele tiden vært skeptisk sykehuset ganske godt, enda det er flere livskvalitet. til å ha kameraer installert hjemme hos år siden han var der selv. seg selv. Men hun ser at det er den beste Gunnar har på grunn av sin demens fått tryggheten hun nå kan få. Og hun må For å få dekket alle kostnadene til KOLS- utvidet trygghetspakken til «Spesialpak- bare stole på at utstyret kun slår seg på utstyret må Khalid gjennomføre et tre- ke 3». Det innebærer blant annet at han hvis det er mistanke om at hun har falt. ningsopplegg. Han har ikke vært særlig har fått lagt inn en GPS-sender i skoen. positivt innstilt til dette, men motivasjo- Nå kan han gå alle de turene han ønsker, I tiden etter operasjonen trengte nen har økt etter at han fikk ny puls- og og samtidig være sikret at de ansatte på Anne-Berit ekstra hjelp med praktiske lungevolummåler som lagrer og sam- senteret alltid vil kunne vite hvor han er. ting. Hun hyrte da inn en advokat med menstiller data på en forståelig måte. eldrerett som spesialfelt, som skulle Det er interessant å kunne følge med Inne i omsorgsboligen er beboerne sørge for at det offentlige ga den servi- på sine prestasjoner og se sin egen ut- svært godt passet på av en rekke over- cen hun hadde rett på. Hun fikk blant vikling. våkings- og sikkerhetsfunksjoner lagt annet dekket en hjemmehjelp som kom inn i et felles styringssystem. Én ting er en gang i uken for å ta unna husarbeid Det har blitt en del sikkerhetsutstyr i hu- de vanlige funksjonene, som automa- og hjelpe til med varebestilling. Hjem- set, med trygghetspakken og medisinsk tisk låsing av dører og vinduer, varme mehjelpen registrerte alt de gjorde på utstyr som er sammenkoplet. Og Khalid og lys. I tillegg registreres og loggføres mobilen sin, og sendte varebestilling di- har kontroll på det meste, og mye mer en rekke av beboernes aktiviteter. I hver rekte til butikken. Slik fikk de rapportert enn han egentlig trenger for å bruke enkelt lille leilighet registreres bruk av alt med én gang, og ble «ferdige» med utstyret. Khalid tar selv kontakt med TV, PC, telefon, kjøleskap og baderom. hver pasient mens de er på hjemmebe- kommunens tekniske support ved feil- De som har oppgitt søvnproblemer eller søk. Anne-Berit serverte alltid kaffe når meldinger eller om det er omprogram- har problemer med fordøyelsen får også de drev med denne rapporteringen. Hun meringer han ikke finner ut av selv. registrert søvnmønster via sengesenso- savner dette litt nå som hun nesten har rer og fordøyelse via smarttoalett. Når blitt frisk igjen, og ikke har fast hjemme- Men Khalid vet at det finnes massevis av alle disse dataene automatisk blir sam- hjelp. enda mer avanserte måleapparater og menstilt, kan personalet enkelt oppdage sensorer, som kunne vært nyttige. Dess- avvikende atferd eller helsetilstand, og Ellers holder Anne-Berit kontakt med verre er det alt for dyrt for ham å skaffe tidlig sette i gang forebyggende tiltak. sine barn og barnebarna gjennom e- slikt ekstrautstyr for egne midler, så han post og chatting. Men det er begrenset får ta til takke med den standardiserte Gunnar er stort sett med på morgen- hvor mye tid hun orker å sitte foran data- trygghetspakken. gymnastikken. Resten av dagen holder maskinen, spesielt det siste året. han på for seg selv, foruten måltidene   Khalid er litt frustrert. Han synes som foregår i fellesrommet. Helseperso-   Anne­Berit trives bare til en viss trygghetspakken er lite oppdatert, og nell ser han bare hvis det skjer noe spesi- grad. Hun har hatt en god rehabilitering kunne vært langt bedre tilpasset hans elt. Det er ikke ofte. og kommet ganske raskt til hektene. behov og livssituasjon. I tillegg synes Det er bra. Men trygghetspakken med han det er urettferdig at familien ikke   Gunnar føler seg både trygg og fri teknologi har hun ennå ikke vent seg til. får kompensasjon for å ta vare på ham. til å gjøre det han selv ønsker. Selv om Hun tenker stadig med ubehag på at folk Han belaster tross alt systemet langt han til tider synes det kan være litt ube­ skal snoke og se inn i hennes liv uten at mindre enn hvis han skulle levd for seg haglig å vite at han alltid kan bli sett og hun selv vet om det. I tillegg føler hun selv og fått kommunal hjelp. målt, veier det opp for den tryggheten seg ofte litt ensom, og hun har hatt små han trenger i hverdagen. «uhell» for å tilkalle helsevakten, uten at det strengt tatt var så alvorlig …
    • 10 ScENARIo 2 friTT valg? – åpen konkurranse og kjøpesterke eldre Dette har skjedd siden 2008 Etter 2012 utviklet det seg et nytt politisk klima for å diskutere alternative måter å organisere pleie- og om- sorgstjenestene på. Det skjedde etter at offentlige tjenester nær kollapset grunnet høy lønns- vekst, bemanningsproblemer og store sty- «Flytt til Kystby kommune!» sier ordføreren. ringsproblemer i mange kommuner. «Her finnes et stort, variert tilbud av pleie- og om- sorgstjenester i alle kvalitets- og prisklasser. Er du Det resulterte i at kommersialisering av interessert i kultur og reiser, sport og spill, high-tech, pleie- og omsorgssektoren ble innført trygghet eller varme hender? Vi har det meste!» for hele landet i 2015. Samtidig vedtok Stortinget et system der pengestøtten til pleie- og omsorgsmottakere skal gå direkte til brukeren. Hver person som trenger en form for pleie eller omsorg får nå et månedlig fast pengebeløp av staten basert på hvilken helsetilstand man er i. Hver enkelt kan så bruke denne Men i Innsiden kommune utrykker lokalpolitikeren: pengestøtten, gjerne sammen «Dette er den verste forskjellsbehandlingen Norge har med egne midler, for å kjøpe sett! I distriktene får den eldre befolkningen nå mye de tjenestene man trenger og dårligere og dyrere helsetjenester enn i byene. I tillegg ønsker. opplever daglig eldre hos oss at leverandører skor seg på deres godtroenhet, og at de ikke får de tjenestene de har Som følge av det enorme beho- betalt for og har krav på.» vet for helsepersonell, har sta- ten tilrettelagt for å drive omfat- tende rekruttering av helsearbeidere fra utlandet. Det er blitt enkelt og lite byråkratisk for aktører i helsemarkedet å få godkjent import av uten- landsk arbeidskraft til Norge. Kommunen som markedsaktør Kommunens ansvar er nå å påse at det finnes et for- svarlig tilbud av pleie- og omsorgstjenester for de som bor og oppholder seg der. Tilbudet må tilfredsstille na- sjonale minstemål. Flere steder er de kommunale pleie- og omsorgstjenes- tene nedlagt, mens en del kommuner fremdeles leve- rer pleie- og omsorgstjenester i konkurranse med pri- vate aktører. De kommunene som virkelig gjør det bra, er de som klarer å skape gode fag- og arbeidsmiljøer, og dermed blir konkurransedyktige både som arbeids- giver og som tjenesteleverandør.
    • 11 nsjon tekt/pe rspensjon vil stig- e økt inn e en ittlig ald msn 2020. P 8 til Gjenno rosent fra 200 n lønnsvekst p en med 14 il øke raskere sjone ne v er. fremov tig ue atteplik H øy form n med høyest sk ødt under ruppe m er f ri Aldersg 2005) er de so e var 55–66 å (i iss år formue tter krigen. D il være 70–81 tt e v eller re . gruppen som 2005 , dvs Kilde: S SB i 2020 .
    • 12 ScENARIo 2 FRITT vAlg? «Med den faste statlige pengestøtten har jeg fått stor frihet til å velge hvor jeg skal være, og hva slags behandling jeg skal motta. Fra huset mitt i Pakistan mottar jeg nå fjernbe­ handling fra Saudi­Arabia, og har flere ansatte som hjelper til med daglige Khalid gjøremål.»
    • Teknologirådet: Fremtidens alderdom 13 KHAlID ANNE-BERIT gUNNAR Khalid og kona bestemte seg for noen anne-berit bor alene og har ofte følt gunnar kan ikke kjøpe helsetjenester år siden å flytte tilbake til Pakistan, til seg både ensom og engstelig. For et par selv pga. sin demens. Kommunen har det området de kom fra som barn. De år siden begynte hun derfor å bruke av derfor overtatt forvaltningsansvaret for vurderte at de ville få en helt annen type sine oppsparte midler til et mer sosialt hans statlige pengestøtte, og de har sør- omsorg for den statlige pengestøtten i liv. Hun tar seg nå råd til «personlig as- get for at han har helseforsikring. Pakistan enn i Norge. Spesielt kona var sistent» to ganger i uken. opptatt av å ha hjelpende hender rundt Tidligere plasserte kommunen ham i et seg da hun ble eldre. Sammen med to Assistenten hun har nå heter Jelena og stort leilighetskompleks drevet av et in- andre vennepar kjøpte de et stort, flott er fra Estland. Anne-Berit begynte med ternasjonalt selskap. De var konkurran- hus og ansatte en sykepleier, en kokk henne i fjor. Da byttet hun fra et annet sedyktige på pris og tilbød en enkel lei- som også er sjåfør, og en vakt på fulltid. byrå som var dyrt, og som stadig surret lighet med massiv overvåkning. Alarmer med både avtaler og fakturaer. gikk til pleiesentralen i toppetasjen hver Khalid synes sykepleieren Rahila er fan- gang det skjedde noe galt. tastisk å ha rundt seg nesten hele da- Jelena er pålitelig og hjelpsom, snakker gen. Hun er svært kunnskapsrik og har godt norsk og Anne-Berit føler de funge- Men den lave prisen gjenspeilet seg i fast kontakt med provinsens mest mo- rer fint sammen. Jelena hjelper til med manglende kvalitet. En ting var stadige derne private sykehus. Da Khalids kone en del praktiske oppgaver, men ofte er tekniske problemer. I tillegg var det døde etter kort tid sammen i Pakistan, hun bare med på tur, kafé, utstillinger el- svært lav bemanning og lite tilrettelagte ble Rahila etterhvert en svært viktig ler lignende. løsninger for fellesaktiviteter og ufor- støtte for Khalid. Når Khalid trenger melt samvær. Dette gjorde at Gunnar legehjelp, konsulterer han først sin faste Er det noe Anne-Berit burde skaffe, som følte seg isolert, og han ble inaktiv og i lege som befinner seg i Saudi-Arabia. Le- den nyttige fallsensortjenesten, eller den dårligere fysisk og mental form. gen kjenner godt til Khalids KOLS-plager, elektroniske dørmatten, bringer Jelena og vet å gi de riktige råd. Om nødvendig det på bane. Men Jelena har også kom- Dette senteret ble stengt da selskapet sender legen meldinger til det interna- met med en del forslag som ikke alltid er trakk seg ut fra det norske markedet, og sjonale private sykehuset i Pakistan med like nyttige, for eksempel det elektroniske alle beboerne ble nødt til å flytte. Etter- forespørsel om oppfølging i hjemmet el- pulsplasteret, eller den helautomatiske som Gunnar ikke har noen pårørende å ler på sykehuset. kroppsvaskemaskinen... Datteren har ad- støtte seg på, ble han prioritert i køen til vart Anne-Berit mot å kjøpe alle Jelenas et av kommunens demenssentre. Den viktigste teknologien Khalid og nye tilbud. Hun mener Jelena får provi- hans kollektiv har er internettforbindel- sjon for ekstra salg, og at hun ikke alltid Hygienisk sett er boforholdene svært sen. Den brukes flittig også til å møte fa- tenker på morens beste. gode. Både i fellesarealer og på det per- milien hjemme i Norge. Khalid er en ivrig sonlige rommet og badet, gjennomføres PC-bruker, følger med i alt som finnes av Etter fallet i fjor fant Anne-Berit frem til en daglig automatisert desinfisering. ny programvare og laster ned mengder en rehabiliteringstjeneste på nettet som av indiske filmer. Han er en flittig bruker hadde høy «rating» av anmeldere og tidli- I leiligheten er det installert en talebasert av ulike samtalerom, og holder kontakt gere kunder. Ved avtaleinngåelse fikk hun dagsplanlegger, som minner Gunnar på både med den norske webmoskeen, tilsendt et treningsapparat som var satt når det blir servert mat, når det foregår samt barn og barnebarn. Han irriterer opp til å registrere alle øvelsene hun skul- fellesaktiviteter, når det er passende leg- seg litt over en del av sine gamle venner le utføre. På apparatets skjerm kunne hun getid m.m. Gunnar har lite kontakt med og kolleger i Norge som ikke kan bruke følge med hvordan hun presterte, samt få personalet. Han ordner det meste selv, internett til annet enn e-post og surfing. en «sluttrapport» på dagens innsats. Tje- så sant han får disse påminnelsene. Han håper de snart skjønner at det er nesten ga også mulighet til å delta i fel- andre og mye bedre muligheter enn det. lestreninger med andre kunder på nett Stort sett er det utenlandske helsear- flere ganger i uken. beidere som jobber i denne omsorgsbo-   Khalid har både et sosialt liv og god ligen. De kommer fra Moldova, Ukraina omsorg rundt seg. Med fjernbehandling I det siste har Anne-Berit startet med og en del kommer fra det sørlige Afrika. blir han også skikkelig fulgt opp i for­ nettdating. Det var Jelena som tipset Det skaper en del språkproblemer, men hold til sin KOLS. Men han savner sine om et slikt møtested for eldre, og det er med elektronisk oversetting kommer barn og barnebarn hjemme i Norge. Og faktisk ganske gøy. Hun har allerede fått ihvertfall de viktigste meldingene gjen- han ser at selv om sosial kontakt over tre beilere som hun «chatter» med! Men nom. internett er veldig nyttig, så holder det ennå har hun ikke villet møte noen av ikke over tid. Han vurderer faktisk nå å dem på ordentlig, og ennå har hun ikke   Gunnar har strevd mye den siste flytte tilbake til Norge igjen. fortalt datteren om det. tiden. På grunn av sin demens kan han ikke orientere seg i de valgmulighetene   Anne­Berit har ordnet seg greit. som finnes i markedet. I tillegg har han Hun har god økonomi, er i stand til å vel­ måttet flytte, noe som har tatt på vel­ ge tjenester i markedet og har en datter dig. Heldigvis har kommunen sørget for som kan hjelpe henne. Men det har vært at han har kommet inn på et godt sted. slitsomt å være på jakt etter tjenestetil­ Man får bare håpe senteret drives skik­ byder, og å bytte, samt å passe på at hun kelig, så han slipper å flytte igjen. ikke blir lurt med på ting hun egentlig ikke trenger.
    • 14 ScENARIo 3 ELDREDUGNAD – mobilisering av eldre for hverandre og for samfunnet Dette har skjedd siden 2008 Etter flere år med overbelastning av de offentlige pleie- og omsorgstjenestene startet regjeringen i 2014 pro- grammet «eldre for eldre» som oppfordret til en eldre- mobilisering i alle kommuner. Idéen var å få med friske oppgående eldre med på et nasjonalt løft, og å avlaste pleie- og omsorgstjenestene med enklere omsorgs- oppgaver, og sosialt samvær. Programmet innebar nye økonomiske støtteordninger med blant annet «friske» frivillighetspenger til ulike typer engasjement i kom- munene. Samtidig bestemte flere og flere kommuner seg for å åpne opp for et åpent marked av pleie- og omsorgs- aktører. Alle aktørene ble underlagt strenge nasjonale krav til kvalitet og verdighet i sine tjenester. Også uten- landske aktører kan nå bli godkjent som leverandører av helsetjenester for norske kommuner. I tillegg er en tydelig tendens at mange eldre finner det økonomisk hensiktsmessig å dele på utgifter til bolig, helse, praktiske tjenester i hverdagen m.m. Kommunens utvidede rolle Kommunene har ansvar for å sørge for at det finnes et forsvarlig helsetilbud «Vi opplever nå en reell avlastning av våre pleie- og om- for sine innbyggere. sorgstjenester», sier rådmannen i Langebro kommune. «Det er Kommunene skal levere utrolig hvilken innsatsvilje og omsorg våre gamle viser for hver- helsetjenester, admi- andre. Folk bor lengre hjemme enn før, og lever et innholdsrikt nistrere konsesjoner til liv uten behov for stadig å møte helsepersonell. Med teknologi private aktører, samt overvåkes kritiske tilstander, og våre ansatte tilkalles først når det virkelig er nødvendig.» fungere som en mobi- liseringssentral for sine eldre innbyggere. Men det er ikke alle kommuner som opplever det samme. En politiker i Kleiven kommune sier: «Hvor- dan kan man mobilisere friske pensjonister til nærmest gratis å utføre pleie- og omsorgsoppgaver? Vi må straks begynne å lønne de frivillige omsorgspersonene! Det er jo først og fremst arbeidskraft det er knapphet på i dette landet, ikke penger i statskassen.»
    • 15 mange eldres helse er god To av tre 75-å ringer betegn som god (200 er i dag sin hel 5). Disse tallen se stigende de si e har vært ste 20 årene (o ligvis gjelde o g vil sannsyn- gså for fremti dens eldre). Én av tre eldre er i dag friske frem til de dør. Forventet leve alder er stigen sannsynligvis de og vil fortsette å stig e. mange slutter å jobbe før fylt Per i dag er bar e 67 år e énav tre person ved 66-årsald er, men nedtrap er yrkesaktive allerede ved 6 pingen starter 0 år. Kilde: SSB
    • 16 ScENARIo 3 ELDREDUGNAD «Jeg er veldig heldig som har kommet inn i et oppegående nettverk. Her tar vi vare på hverandre både sosialt og ved hjelp av trygghetsteknologi» Anne-Berit
    • Teknologirådet: Fremtidens alderdom 17 ANNE-BERIT gUNNAR KHAlID anne-berit flyttet til Frankrike for flere gunnar har fått hjelp av kommunens Khalid bor i generasjonsbolig sammen år siden. Leiligheten er en del av et seni- forvaltere til å komme inn i et privat med sin sønn og hans familie. Familien orkompleks midt inne i byen. Anne-Berit drevet omsorgssenter for demente. Han hjelper Kahlid i hverdagen. Dette får de drar bare hjem til Norge et par uker om har eget rom og bad, og en rekke felles omsorgslønn for. Siden både sønnen og sommeren, samt annenhver jul. Men arealer tilrettelagt for sosiale aktiviteter, hans kone jobber på dagtid, er det om hun får jevnlig besøk av familie og ven- blant annet kantine og en flott utendørs morgenen, ettermiddagen og kvelden ner fra Norge. hage. Gunnar har mye glede av hagen, Khalid får nødvendig praktisk bistand. og har ikke lenger så stort behov for å gå Til daglig har hun et sosialt liv med na- lange turer på egenhånd. På dagtid hviler han en del. Med sin dår- boer og andre norske pensjonister som lige helse er det ikke mye Khalid får gått bor i nærheten. De organiserer en rekke Smarthusteknologi er installert i hele ut av boligen og møtt folk. Men han er sosiale aktiviteter, utflukter og liknende. komplekset og sørger for at både hans en ivrig nettbruker og deltar aktivt i egen og felles sikkerhet blir tatt vare på. flere nettsamfunn. Han er blant annet Alle naboene har gått sammen om å in- Men det er ikke så mange ansatte som tilknyttet «pakistansk eldrenett» som stallere et smart styringssystem i hele jobber her, og de kan kun ta seg av de støttes av kommunen. Her har han «stil- bygningen. De kjøper også felles vaske- viktigste og tyngste oppgavene. Pårø- ling» som teknologirådgiver, og svarer på tjenester, vaktmester og teknologirådgi- rende spiller derfor en sentral rolle i om- spørsmål om anskaffelse og bruk av ny ver. sorgsarbeidet, og senteret har en egen teknologi for eldre. Han merker at hans pårørendegruppe som støtter og veile- svar blir satt pris på. Han får både varme Hvis noen av beboerne får behov for ek- der hverandre. takksigelser og blir anbefalt av folk han stra pleie, blir de koplet til en støttesen- har hjulpet. Til tider ligger det så mange tral hjemme i Norge. Men det er lokale Senteret, med fellesrom og spisesal, er nye spørsmål og venter at han ikke klarer sykepleiere som møter hjemme hos pa- åpent for alle, og har blitt et populært å ta unna alt. sienten dersom dette er nødvendig. møtested for pensjonister i området. Ak- tivitetsnivået er høyt, og mot å yte litt ek- En dag i uken blir Khalid hentet med bil av Anne-Berit er en aktiv bruker av talestyrt stra hjelp får de frivillige eldre svært bil- frivillige fra det pakistanske eldresente- data for å holde kontakt med familien lige måltider. Det er satt opp lister med ret. Da er det en rekke sosiale aktiviteter hjemme. Hvis hun står fast med data’en ulike oppgaver; fra å lage mat, servere og og pakistansk mat som står på program- har hun flere naboer hun kan spørre om rydde, organisere kultur- og kunnskaps- met. Eldresenteret er privat drevet, med hjelp. kvelder, drive kurs og brukerstøtte, dra offentlig støtte gjennom beboernes of- på turer m.m. Senteret er slik sett nesten fentlige helsestøtte. Alle som jobber her I flere år har Anne-Berit hatt en fall- og mer preget av alle de aktive gamle, enn snakker urdu. Beboerne på eldresenteret trygghetsmåler som kan varsle dersom av de demente som faktisk bor der. er stort sett svært alvorlig demente. De hun trenger hjelp. Fallet registreres ved fleste har bodd i Norge mesteparten av et digitalt kompass hun har festet rundt Gunnar møter folk ved felles måltider sitt voksne liv, men det er også noen som livet. Utrygghet blir oppfattet av puls- og hver dag. Ellers opererer han på egen- nettopp har blitt «hentet» hit fra Pakis- fuktighetssensorer. Det sendes automa- hånd etter eget forgodtbefinnende. Det tan av sin familie. tiske meldinger hvis det registreres fall kan gå lang tid mellom hver gang han eller utrygghet. Men hun kan også selv blir med på ulike aktiviteter.   Khalid setter pris på nettverket tilkalle hjelp ved å trykke på en knapp. som holder ham aktiv. Det er flott å føle Varslingen går til naboene etter en vakt-   Gunnar er trygg, men ganske en­ at han kan bidra med sin kompetanse, ordning. Da Anne-Berit skled på badet som. Kommunen har plassert ham på et selv om han er i såpass dårlig fysisk form. i fjor, erfarte hun at hjelpen kom raskt. sikkert og godt sted der han har frihet til Men han merker at han savner sine nor­ Det var riktignok litt pinlig at Svein, som å drive på med sitt. Men på grunn av sin ske venner og tidligere kolleger. Med sin bor rett over henne, som skulle finne demens, har han bare begrenset glede rolle i det pakistanske nettverket, blir henne i en slik situasjon. av fellesskap med andre, og han man­ det verken tid eller ork til noe mer. gler eget initiativ til å være med på det Etter lårhalsbruddet fikk hun plass på et som skjer. Siden han ikke har pårørende fransk rehabiliteringssenter i nærheten som kan hjelpe ham i gang, holder han av der hun bor. Senteret er godkjent av seg mye for seg selv. hjemkommunen hennes i Norge.   Anne­Berit er svært fornøyd. Selv om hun av og til savner Norge, er det nå i Frankrike hun har sitt liv. Hun har vært heldig og kommet inn i et godt nettverk. Nå er det bare å bli frisk nok til igjen å mestre alle bytrappene. Hun har i hvert fall ikke tenkt å flytte til Norge på enda noen år.
    • 18 Teknologirådet: Fremtidens alderdom vil du viTe mer? Dette heftet er en del av en debattpakke om fremtidens alderdom. Debattpakken består av: • Klar for eldrebølgen? Dette heftet inneholder tre scenarier om fremtidens alderdom i 2020 med spørsmål og dilemmaer det er viktig å ta stilling til. • Informasjon om scenarieverksted Scenarieverksted er en bred medvirkingsmetode som egner seg i kommunale planleggingsprosesser. På Teknologirådets nettsider finner du informasjon om hvordan man planlegger og gjennomfører et scenarieverksted. • Rapport og nyhetsbrevet «Fra Rådet til Tinget» Dokumentene inneholder oppsummeringer og anbefalinger fra prosjektet ”Fremtidens alderdom”, og gir verdifull bakgrunns- informasjon. Alt materiell er samlet på: www.teknologiradet.no Har du spørsmål eller behov for veiledning, eller ønsker du å gjennom- føre et scenarieverksted om fremtidens alderdom i egen kommune? Kontakt oss på e-postadresse: post@teknologiradet.no eller telefon: 23 31 83 00. Teknologirådet har som oppgave å gi uavhengige råd til Stortinget og øvrige myndigheter i viktige teknologispørsmål, samt bidra til offentlig debatt om muligheter og utfordringer ved ny teknologi. ISBN 978-82-92447-26-0 (elektronisk utgave) ISBN 978-82-92447-25-3 (trykket utgave) Utgitt: Oslo, 2009 Tekst av Teknologirådet med støtte fra følgende ekspertgruppe: Astrid Nøklebye Heiberg, pensjonist Christoffer Ellingsen, Medinnova, Rikshospitalet Sidsel Bjørneby, GERIA Kåre Hagen, BI Siri Bjørvig, Najonalt Senter for Telemedisin Evy-Anni Evensen, rådmann, Lyngdal Shahzad Asghar Rana, Questpoint og Teknologirådet Åse Kari Haugeto, prosjektleder Teknologirådet Design/Layout: Håvar Haug, Haugvar Kommunikasjon & Design Foto: Ellen Lande Gossner Copyright© Teknologirådet Elektronisk publisert på www.teknologiradet.no
    • Teknologirådet: Fremtidens alderdom 19 egne noTaTer ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________________