RTT  eHelse - Pasienten på nett
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

RTT eHelse - Pasienten på nett

on

  • 900 views

 

Statistics

Views

Total Views
900
Views on SlideShare
900
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
0
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

CC Attribution-NonCommercial-ShareAlike LicenseCC Attribution-NonCommercial-ShareAlike LicenseCC Attribution-NonCommercial-ShareAlike License

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

RTT  eHelse - Pasienten på nett RTT eHelse - Pasienten på nett Document Transcript

  • Fra rådet til tinget eHelse: Pasienten på nett Sammendrag Fra rådet til tinget nr. 27, april 2010 Flere helsetjenester på nett er både ønsket, gjennomførbart og lønnsomt Pasientens autonomi er et viktig prinsipp i det norske helsevesen. Helsetjenester på nett kan bidra til å underbygge åpenhet og pasientens medbestemmelse om egen helse. 9 av 10 nordmenn ønsker elektronisk kontakt med behandler. Erfaring fra andre land viser at informasjon, selvbetjening og dialog på nett kan bedre behandlingen og samtidig gi innsparing. Norge har gode forutsetninger, men tilbudet er for fragmentert Det nettbaserte tilbudet norske pasienter møter i dag er fragmentert, tilfeldig og langt mer begrenset enn det man finner på andre områder i samfunnet. Helsevesenet trenger styring og felles ambisjoner om hvordan de ulike aktørene skal møte pasienter på nett. En nasjonal helseportal bør opprettes innen 2012 Det bør opprettes en nasjonal dialogbasert helseportal etter modell fra andre land, som Danmark og England. Portalen bør inneholde informasjon om helse, forebygging og behandling, selvbetjeningsløsninger som timebestilling eller reseptfornying, dialogmuligheter, tilgang til journalinformasjon og nettfora. Pasientjournalen bør tilgjengeliggjøres for pasientene 7 av 10 nordmenn ønsker innsyn i sin pasientjournal via internett. Pasienter bør få tilgang gjennom en sikker sone på helseportalen. Tilbudet kan starte med grunnleggende elementer som prøvesvar, epikriser, henvisninger, kontaktpunkter og medisinoversikt. Deretter bør innsynet utvides basert på hva pasientene ønsker. Erfaring fra Danmark viser at pasientene bruker dette tilbudet, og ønsker det stadig utvidet. Internett og helse I Norge har pasienter sterke rettigheter årene, og med eldrebølgen vil volumet på gjennom Pasientrettighetsloven. Pasienten tjenestene måtte øke. Dette vil koste, og kreve skal være informert om, delaktig i og at vi utnytter ressursene bedre, og tar i bruk godkjenner av behandlingen. teknologi på nye måter. I løpet av 10-15 år har internett endret Internettløsninger kan bidra til å virkeliggjøre mange viktige samfunnsområder. Bank, visjonen om den autonome pasient, der finans, offentlig forvaltning, handel og media helsetjenesten samhandler om og med er eksempler på dette. pasienten som hovedperson. Det bør nå sees helhetlig på hvordan også Det personlige helsevesen – også på nett? pasienter kan gis større mulighet til å bli I Norge er fastlegene pasientenes personlige informerte, opprette dialog og bli delaktige i kontakt og inngang til helsevesenet. behandlingen gjennom internett. Det er godt dokumenter at et helsevesen som Helseutgiftene har vokst kraftig de siste er innrettet personlig og tillitsbasert med en
  • godt utbygd primærhelsetjeneste, gir best legefirmaer, farmasøytisk industri og reklame- resultater med lavest kostnadsvekst. finansierte nettsteder. Ofte består de av både redaksjonelt og brukergenerert innhold. Dette Innbyggerundersøkelsen 2009 om offentlige kan være verdifulle supplementer til offentlige tjenester, viser at folk er mest fornøyd med tilbud, men de fratar likevel ikke det offentlige fastlegene. Evaluering av fastlegereformen et ansvar for å sikre at innbyggerne får den peker imidlertid på at brukerne også ønsker informasjonen de har krav på. bedre tilgjengelighet. Det er derfor behov for at det offentlige tar et Nettverktøy kan bidra til dette, forutsatt at redaksjonelt ansvar for å samle og presentere pasientene knyttes nærmere sine oppdatert generell helse- og sykdoms- behandlere, gis mulighet til å forstå mer, og informasjon i en nettressurs som er gratis, bli mer involvert i prosessene og åpen og lett å finne frem i. beslutningene. Valg og kvalitetsdata Norge har gode forutsetninger Norge er et land med god bredbåndsdekning I Norge har vi fritt sykehusvalg og fastlege- og høy nettbruk, også blant eldre. Vi er vant ordningen, som begge muliggjør at pasienter til å bruke stadig flere offentlige, sikre nett- selv kan velge behandlingssted. For å kunne ta tjenester, som selvangivelsen eller ved informerte valg trenger pasientene imidlertid kommunale søknader. god og åpen kvalitetsinformasjon, knyttet direkte til hvert behandlingssted. Bruk av internett til helseformål øker også. Norge ligger på europatoppen, og internett er Dette kan være informasjon om bl.a.: nå en av våre aller viktigste kilder til helse- informasjon. Norge også har høy dekning av hvilke prosedyrer som utføres elektronisk pasientjournal i alle ledd. kvalitet på den spesifikke behandlingen Dessuten bor vi spredt, og mange vil ha mye (antall gjennomført per år, liggetid, skader igjen for å kutte ned på pasientreiser. m.m.) I dag har likevel kun en liten andel av ventelister og utsettelser pasientene tilbud om elektronisk kommunikasjon med helsevesenet. Det som praktiske forhold som antall senger per finnes av offentlig helseinformasjon er rom, bad, hygiene og parkering fragmentert og delvis vanskelig å finne. pasienttilfredshet (informasjon, med- Helseinformasjon på nett bestemmelse, trygghet ved utskrivelse, m.m.). Informasjon om sykdommer og hvordan de forebygges og behandles, er en forutsetning I dag finnes ikke systemer som sier nok om for den autonome pasient. Tilgang til kvaliteten i behandlingen. De fleste indikatorer informasjon er forebyggende, og behandling som brukes er av generell art. Dette gjelder og rehabilitering kan skje mer effektivt. også data om pasienterfaringer. De kan ikke knyttes til det enkelte behandlingssted, og er Det offentlige har ifølge spesialisthelse- dermed uegnet for pasienter som skal foreta tjenesteloven en plikt til å gi pasienter og valg om behandling. Informasjonen som legges pårørende god og relevant informasjon, men ut på fritt sykehusvalg er i tillegg vanskelig å mangler tydelige retningslinjer for hvordan lese og orientere seg i. dette skal gjøres på nettet. Det kvalitetsarbeidet som pågår i dag gjelder Det norskspråklige tilbudet er i dag preget av først og fremst helseforetakene. Men også fast- kommersielle aktører som private legene bør kunne vurderes på kvalitet. For å Fra rådet til tinget, nr. 27, april 2010 Side 2 av 4
  • bevare noe av legenes personvern, kan f. eks For raskt å skape et beste mulig tilbud bør hele legekontorer/fellesskap måles under ett. pasientene få en sentral rolle i å definere hva som ønskes tilgjengeliggjort. Noen enkelt- Selvbetjening og dialog elementer som kontaktpunkter, henvisninger, epikriser, prøvesvar og medisinoversikt kan I dag er det noen fastlegekontorer som tilbyr være en start. Deretter kan tilbudet trinnvis pasientene nettløsninger som timebestilling, utvides basert på pasientenes respons. reseptfornyelse, attestbestilling og sikker e- dialog med legen. Personvern og økt kontroll hos pasienten Med økte muligheter for tilgang og deling av Tall fra andre land viser at slike tjenester kan sensitiv, taushetsbelagt informasjon på nett, innebære betydelig samfunnsøkonomisk oppstår nye personvernutfordringer. innsparing. I Danmark anslås en innsparing på opp mot 6 millioner kilometer transport Systemer med kryptering og tilgangskontroll ved at 22 % av befolkningen har brukt slike må til, men kan kun begrense informasjon på tjenester. Med vår spredte bosetting ville avveie (som snoking) ikke forhindre det helt. innsparingen blitt enda høyere i Norge. Bedre kontroll av logger over ureglementerte Langt fra alle sykdommer lar seg behandle oppslag, bør derfor være en del av løsningen. gjennom internett, grunnet sykdommens Pasienten kan med fordel gis mulighet til å karakter, pasientens behov o.a. Likefullt har kontrollere sin egen logg. En slik ordning vil flere former for behandling og medisinsk styrke pasientene, og være et godt bidrag i oppfølging over nett vist positive resultater. arbeidet med å sikre dataene. Kronisk syke kan få økt behandlings- og livskvalitet ved bruk av måleapparater i Pasientsamfunn på nett hjemmet og nettdialog. Flere programmer med e-terapi er vellykkede. For mange er pasientnettverk viktig for å takle sin sykdomstilværelse. Med internett har I Danmark har helsemyndighetene lagt til mulighetene for å komme i kontakt med andre rette for e-konsultasjon ved å doble blitt betydelig styrket. Å dele erfaringer og refusjonstaksten i forhold til telefon- diskutere symptomer, behandling og livs- konsultasjon. Dessuten fratas fastlegene situasjon med andre i tilsvarende situasjon gir autorisasjonen om de ikke tilbyr dette. mening, tilfører kompetanse og styrker pasientenes autonomi. I Norge mangler legene økonomisk insentiver til å implementere slike løsninger. I dag brukes ulike verktøy for nett- kommunikasjon mellom pasienter; fra Tilgang til pasientjournalen etablerte kanaler som e-post, Facebook eller Youtube til spesialiserte, kommersielle I over 30 år har pasienter hatt rett til innsyn i helsenettsider. Et relevant spørsmål er om det sin egen journal. Det bør være en selvfølge at offentlige trenger å spille en rolle som dette også kan gjøres elektronisk via tilrettelegger av gode pasientnettverk? internett. Det er en målsetning i St.mld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen, men Nettverktøy som brukes i dag tilbyr varierende det er ikke satt tidsfrist eller fremdriftsplan. grad av sikkerhet og forsvarlig informasjon. Fordi pasientnettverk er viktig for å håndtere Hva bør pasientene få se? sykdom, bør det offentlige tilby sikre fora som Pasientjournaler omfatter mange typer opererer i tråd med norsk lovverk for store dokumenter. En sykehusjournal kan diagnosegrupper. Ulike institusjoner, offentlige inneholde svar på prøver, røntgenbilder, eller frivillige, kan utpekes til å moderere og filmer, epikriser, notater og mye annet. utvikle nettverkene. Dokumentene har både ulik grad av lesbarhet og relevans. Fra rådet til tinget, nr. 27, april 2010 Side 3 av 4
  • Deltakelse i forskning Fremskritt innen medisin forutsetter at Redaksjon pasienter deltar i kliniske studier. Rekrutt- Åse Kari Haugeto, Tore Tennøe ering og deltakelse i forskning baserer seg på tillit og pasientens informerte samtykke. Abonnement post@teknologiradet.no Internett gir mulighet for å bedre infor- Alle utgaver av Fra rådet til tinget kan leses på masjonsutveksling mellom forsker og www.teknologiradet.no pasient, både før, under og i etterkant av en studie. Nettløsninger med digital signatur kan settes opp slik at pasientene får mulighet til å forvalte sitt samtykke i alle faser av forskningen. Internett kan gi pasienten og Innsyn i dokumenter fra egen pasient- offentligheten bedre innsyn i medisinsk journal. Baser utvalget av dokumenter på forskning, og slik styrke pasientens mandat fra pasientene. Innsynet bør også autonomi. omfatte journalens logg En offentlig helseportal Sikre dialogtjenester som e-konsultasjon og meldinger. Øk taksten for e- Det er stadig flere land som satser på en konsultasjon og still krav og dato for når helseportal som innbyggernes første inngang tjenestene skal være tilgjengelige for alle til helsevesenet. Danmark, England og store pasienter helseinstitusjoner i USA har omfattende portaler med en samlet presentasjon av Sikre fora for pasientnettverk. Definer informasjon, selvbetjenings- og dialog- modereringsansvar til aktuelle muligheter, samt innsyn i pasientjournal. I kompetansemiljøer Norge finnes ingen slik felles inngang til helsevesenet på nett. En løsning for samtykke- og reservasjons- forvaltning for forskning og En offentlig portal kan garantere høy kvalitet kvalitetsregistre og sikre tjenester. En portal er også lettere å finne enn enkeltstående tjenester spredt via Portalen bør kunne integrere lokale mange kilder. En portal er gjenkjennelig (mht tjenester og dele tilgangsstyring/ innhold, logikk og identitet), og slik en trygg innlogging med MinSide kilde brukerne kan vende tilbake til etter hvert som deres behov endres. Teknologirådets ekspertgruppe i Pasienten på nett består av Sissel Jor (OUS), Lillian Røstad Anbefalinger (NTNU), Petter Holm (Tidl. pasientombud i Oslo), Deede Gammon (Nasjonalt senter for Opprett en nasjonal dialogbasert helseportal samhandling og telemedisin), Tom Christensen innen 2012. Portalen bør tilby: (KITH), Ola Dale (NTNU/ Teknologirådet). Prosjektleder er Åse Kari Haugeto fra En kvalitetssikret kunnskapsbase med Teknologirådets sekretariat. informasjon om diagnoser, behandling og forebygging. Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende organ for teknologivurdering. Det ble opprettet Fritt sykehusvalg kombinert med ved kgl. res. 30.april 1999 etter initiativ fra kvalitetsdata og pasienterfaringer Stortinget. ”Fra rådet til tinget” utgis av direkte knyttet til behandlingssted. Teknologirådets sekretariat. Fra rådet til tinget, nr. 27, april 2010 Side 4 av 4