• Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
513
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
4
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. INNLEDNINGI mappeoppgave 1 redegjorde jeg for mine tanker rundt fagplanen og minelæringsmål for studiet. Jeg har lang erfaring fra å jobbe med barn og unge, og mittoverordnede mål for studiet, var derfor, å knytte teoretiske teorier og begreper oppmot mine erfaringer. Jeg har også etterlyst en litt mer oversiktlig presentasjon av deviktigste teoretikerne innenfor ungdomsforskning, og valgte derfor å bruke tid på ålage en presentasjon av de fem viktigste teoretikerne.Både fordi dette var mitt hovedmål, men også fordi jeg føler at dette på mange måterer det tyngste stoffet i pensum, og derfor trenger nøye gjennomgang for at det «skalsitte.» At det da kan bli litt repetisjon for noen og at jeg begrenser Erik Homburger Erikson(1902-1994) Psykoanalytiske og antropologiske metoder.Bygger på Freuds psykodynamiske teori, men legger større vekt på det bevisste jegetenn psykoanalysens grunnlegger. Erikson er en av de viktigste teoretikerne når detgjelder teorien om identitet – et veldig sentralt begrep som står sentralt i fagfolksungdomsforståelse. (Aagre, 2003, s18)Han slo seg etterhvert ned i Wien hvor han møtte Anna Freud, Sigmund Freudsdatter, som han fikk sin psykoanalytiske trening gjennom. Erikson la større vekt påjegets rolle og formidlingen mellom denne instansen og de nærmeste rollemodellenesamt den sosiale og kulturelle konteksten forøvrig. Han delte livsløpet inn i stadier(de såkalte åtte aldrene) som alle hadde innlagte kritiske perioder ogutviklingsoppgaver som måtte løses. (Aagre, 2003, s 38-39)
  • 2. I følge Erikson, så henspeiler identitet på at noe holdes sammen, og at de ulikedelene av utviklingsoppgavene, som kommer fra ulike stadier i det biografiskeforløpet, blir samlet og integrert. Hvis barnet ikke får den nødvendige støtten for åløse utviklingoppgaven, vil det oppstå en skyldbetynget følelse av å ikke mestresine opplevelser. (Aagre, 2003, s 40-41) – Dette kjenner vi igjen fra bestyrknings(empowerment) og autonomi tankene innenfor skolen!Gjennom Eriksons modell kan vi se sammenhengen mellom de enkelte deloppgavenei ungdomsårene og deres røtter i tidligere stadier og forsøk på å løse tidligereutviklingsoppgaver. Jeg ønsker ikke å redegjøre for hvert enkelt stadie, men jeg vilpoengtere at de ungdomsoppgavene Erikson nevner i femte fasen av sin modell,henger tett sammen med, - og avhenger av utviklingen i de tidligere fasene. (Aagre,2003, s. 41-42)Erikson teori handler i all hovedsak om gjensidighet, men hans veldig interessantemoratorium-begrep, skiller seg ut ved at den er mer individualistisk. - han mente at;ungdommen profitterte på å ha en periode hvor de kunne reise og finne ut mer omseg selv, uten å ha tyngende krav om å prestere noe for andre. Eksempler på dette kanman finne blant indianere (Aagre, 200, s 43) og blant mormonerne. Men også deforskjellige subkulturene som ungdom har en tendens ti å søke mot, føler jeg kan seespå som et moratorium!Erikson prøvde altså å forstå den enkelte ungdom i lys av de sosiale og kulturellekreftene som danner en særegen kontekst rundt vedkommende. - Individet er pregetav dets historie, av de måtene utviklingoppgavene er løst på opp gjennom stadiene.Uløste oppgaver kan henge igjen som en slags hemming, mens god oppgaveløsningutvider mulighetene videre gjennom stadiene, både når det gjelder sosial evne ogkompetanse. (Aagre, 2003, s. 63) Erikson som de fleste andre identitetsforskere,mente at utviklingoppgavene måtte løses i samspill med de viktige andre!! (Aagre,2003, s 43)
  • 3. Urie Bronfenbrenner (1917-) UtviklingspsykologFokuserer på betydningen av sammenheng og helhet i oppvekstmiljøet. -Utviklingsøkologisk systemteori – Alle barn og ungdommer vokser opp i et sliktøkologisk system, og helheten i dette systemet gjør dem bedre eller dårligere rustet tilå takle endringer, påkjenninger og utfordringer i livet. (Aagre, 2003, s 19)Bronfenbrenner ønsket å fokusere på helheten i den menneskelige utviklingen, -mennesker beveger seg i ulike miljøer og settinger hvor man møter mennesker ansikttil ansikt, - posisjonen en får i disse miljøene er avhengig av flere faktorer; rolle,relasjoner og aktiviteter i gruppen og kan få konsekvenser for utviklingen til denenkelte.BILDE AV BRONFENBRENNERS MODELL!!!!Mikronivået:(nærhetens økologi) alt som handler om relasjoner til andre - dehandlinger og aktiviteter en utfører sammen med andre i hverdagen, - inngår imodellens mest «personlige» nivå, nemlig mikronivået. Hvert av disse småmikrosystemene har en egen dynamikk som endrer seg over tid. Endringer i ett avmikrosystemene kan påvirke både trivselen og den posisjonen en har innenforsystemet – enkeltindividene har ulik sårbarhet overfor endringer. I tillegg vil enhversterk positiv eller negativ endring i et viktig mikrosystem få ringvirkninger for andremikrosystemer.KOM MED EKSEMPEL!!!Mesonivået:(nærhetens økologi) - handler om å skape forbindelse mellom ulikedeler av mikrosystemene. Det er altså viktig at foreldre, skole, arbeidsplass og andre
  • 4. involverte instnser rundt den unge vinner mye på å kommunisere og samarbeide omtiltak på et tidlig tidspunkt. (tidliginn-prinsippet) - Løsninger og tiltak påmesonivået viser seg i flere tilfeller å være svært effektive når en skal stoppe uheldigutvikling blant risikoutsatt ungdom. - Aktive foreldre og lærere bedriver tiltak påmesonivået kontinuerlig for å skape et godt lokalmiljø.(kjøre/hente)Eksonivået:(økologiens ytre ledd) positive eller negative endringer på dette nivåetkan også få konsekvenser for det helhetlige økologiske systemet til individet.Individet selv har liten direkte innflytelse på dette systemet, men blir allikevel i allerhøyeste grad påvirket av det. Det kan være; nedskjæringer(eller økte tilskudd) ifritidsklubbens musikkprosjekt eller endring av skolekrets og sammenslåing avklasser, som alle skaper endringer på eksonivået. En annen side ved eksonivået kanvirke mer direkte inn på familielivet og føre til konsekvenser for den unge. Visnakker da om endringer for eksempel på foreldrenes arbeidsplass eller søskenstrivsel på skolen, som kan påvirke dem som ikke selv direkte deltar i disseaktivitetene. (Aagre, 2003, s.35-36)Makronivået:(økologiens ytre ledd) har også to ulike aspekter. Det en ehar medformelle lover, politiske beslutninger eller samfunnsmessige og historiske betingedeendringer å gjøre. Men det kan være langt fra et juridisk vedtak blir vedtatt til at allebefolkningsgrupper følher det i hverdagen. (likestilling) Angrepene 11. september2001 er et klassisk eksempel på dette da det for noen innebar økt patriotisme ogsterkere nasjonalt samhold. Mens det for andre amerikanere, uten den hvite og kristnebakgrunn, kunne det bety forverring ved at de i sterkere grad ble utsatt forfremmedfrykt og hverdagsrasisme. (Aagre, 2003, s.36)Bronfenbrenner er ansvarlig for et (for oss spesielt), særdeles interessant kvantitativstudie, hvor han sammenlignet oppvekstforholdene i 1980 og 1992 i USA, isammenlignbare miljøer. Hans funn om utviklingen disse årene er lite oppløftende,han fant følgende tendenser:
  • 5. -økende andel aleneforsørgere.-Nedgang i foreldre som engasjerer seg i barns aktiviteter. (Tidskonflikt)-Økende negativ mediepåvirkning og mangel på voksne rollemodeller som kanveilede.-Svekkede nabolagsånd mellom familierø.-Økende andel fattige barnefamilier, større økonomiske forskjeller.-Mange faktorer som virker samtidig og gir en samlet sterk negativ effekt.I Bronfenbrenners begrepsverden er den unge altså deltaker i ulike mikrosystemerhvor rollene, relasjonene og aktivitetene utgjør brikker i de unges opplevelse av segselv.(Aagre, 2003, s163) Pierre Bordieu (1930-2002) Sosiolog og antropologBordieu`s hovedfokus er maktrelasjoner. - Han var i hele sitt liv engasjert i arbeidetmed å bryte ned maktens selvfølgelighet. Han utviklet en metode for analyse som hankalte «sosioanalyse», det henspiller på begrepet «psykoanalyse», som omhandler detå gjøre ubevisste handlinger og ubevisste motiver bevisste. I denne «sosioanalysen»trekker han fram tre begreper med indre logisk sammenheng; felt, kapital og habitus.(Aagre, 2003, s 27)Felt: Bordieu var spesielt interessert i å forstå den indre maktdynamikken innenforforskjellige samfunnsområder – det kunne være innenfor skole, idrett, kunst ellerandre felt. Innenfor hvert felt foregår det ett spill mellom de som dominerer , og desom blir dominert. Hvis en ikke har kjennskap til kodene og symbolene som ergyldige for det å forstå og tolke et gitt felt, vil en kunne avsløre sin mangel på
  • 6. kulturell kapital innenfor feltet. Til syvende og sist er det din kulturelle kapital sombestemmer om du vil dominere eller bli dominert! Han snakker også om ett sett gitteforutsetninger man er født med bedre forutsetninger enn andre. Noen er født med«bedre kort på hånda» enn andre og kjønnsfordelingen er preget av «Den MaskulineDominans.» (Utgitt 2000) Når en skal analysere et felt, må det ofte deles inniunderfelt. Rundt et vitenskapsfelt for eksempel, skjer det en langsom rekruttering avyngre forskere som må gjennom en rekke eksamener og forskningspubliseringer for åfå høyere stillinger innenfor universitetene. (Aagre , 2003, s 27-29)Kulturell kapital: Bordieu selv definerer kultiurell kapital som; «Den kulturellekapitalen er en nedarvet kapital som har den egenskapen at den er kroppsliggjortkapital, og dermed en tilsynelatende medfødt størrelse» Dette sitatet sier en god del!For det første er kulturell kapital skapt gjennom sosial overføring, først og fremst fraden familien og gjennom det nabolaget en har vokst opp i. Den kan være generalisert,eller mer spesialisert til et avgrenset felt. Den «setter seg» dessuten i kroppengjennom måten en ter seg, uttrykker seg og tilegner seg en spesiell smak på. Dengeneraliserte kulturelle kapitalen viser seg hver eneste dag i skolesystemet, hvorungdom fra velfungerende boligområder stiller med helt andre forutsetninger ennungdom fra miljøer hvor boklig lærdom oppleves som fremmed, og økonomi setterbegrensninger i forhold til opplevelser utenfor hjemmet. Bordieu mente at vi iprinsippet kan komme fra fire ulike bakgrunner: bestående av enten entilfredsstillende eller mangelfull økonomisk og kulturell kapital.Tilfredsstillende Økonomisk og kulturell kapital – best forutsetninger.Tilfredstillende økonomisk og mangelfull kulturell kapital -Tilfredstillende kulturell og mangelfull økonomisk -Mangelfull økonomisk og kulturell kapital – dårligst forutsetninger. (Aagre, 2003,s.30-31)Habitus: er en holdning eller væremåte en har med seg fra sitt oppvekstmiljø,
  • 7. kombinert med de erfaringene og kunnskapen en har tilegnet i en rekke forskjellige(ikke nødvendigvis bevisste) spill om makt, posisjon og innflytelse. Habitus brukesbåde på individ- og gruppenivå, og siden den dannes over hele livet til en person, hardet en «tregere» (dypere) karakter enn de enkelte kapitalbegrepene. (Aagre, 2003, s.31)Distinksjon – det å være i forkant - å vite om hva som er kult, er spesielt viktig for ensom ønsker å skille seg ut, ingen ønsker å være «wannabes». (Aagre, 2003. s114) Anthony Giddens(1938-) SosiologVar en engelsk sosiolog, som med sine teorier ønsket både å forklare endringer somhar med kapitalisme og globalisering å gjøre, og endringene som berører spørsmålom hverdagens rutiner, personlig utvikling og nettverk mellom grupper ogmennesker. (Aagre, 2003, 19)Giddens mener at de fleste av sosiologiens begrepspar er misvisende når det gjelder åforstå det senmoderne samfunn. For Giddens var det ikke nok å snakke om klaremotsetninger mellom individ og samfunn, mikro- og makronivåer,subjekt og objekteller aktør og struktur. Giddens er mer en talsmann for både – og! (Aagre, 2003, s45)-Ting må i tillegg sees i lys av tiden. (Det senmoderne samfunn)Noe kunnskap er uttrykt gjennom språket eller implisitt i deres handlinger og rutiner– dette omtales som taus kunnskap. Samtidig er Giddens klar på mye av kunnskapenogså er ubevisst og at hver enkelt ikke nødvendigvis er klar over de psykiskeubevisste motivene og drivkreftene bak handlingene sine.Hvis en skal forstå ungdom gjennom de begrepene Giddens skaper, bør en både
  • 8. fokusere på endringene som skjer rundt den unge, og det som skjer mer direkte medde unge. Han er helt klar på at makt er helt sentralt begrep når en skal forstå detsosiale, fordi noen rår over flere midler enn andre for å får gjennomført de tingene dehar interesse av. (Klare likhetstrekk med Bordieus begrep om kulturell kapital.)Refleksivitet handler om å se seg selv utenfra, og er annet viktig begrep inneforGiddens forskning. Refleksiviteten skaper et grunnlag for en kontinuerlig omskrivingav historien og er en beredskap for forandring og utvikling. Tillit til fungerendesystemer (togtider, skoleklokka m.m) og rutiner skaper forutsigbarhet og kan byggesopp til dagliglivets regimer, som igjen omfatter den enkeltes livsstil. Disse rutinene,regimene og livsstilene kan omdannes og endres gjennom refleksiviteten. (aagre,2003, s. 45-46)Selvidentitet: Giddens bruker ikke begrepet «ego» i forbindelse med sin teori omidentitet, men begrepet «selv». Selvet utgjør en kombinasjon av det individuelle ogdet sosiale ved at identiteten skapes gejnnom en sammenhengende fortelling om enselv, kombinert med andres oppfatning av en selv.(significant others) - Og blir sliksett – et refleksivt prosjekt eller en biografi. Ytre forhold som utdannigsnivå,urbanitet og klasseforhold vil også prege selvidentiteten. Disse differansieres ilivstilssektorer, fordi individene vil holde seg til miljøer som bekrefer deres livsstil.Viktig å understreke, er det at selvidentiteten altså utarbeides lokalt, menglobaliseringens symboler brukes aktivt i denne prosessen. Paul Willis (1945-) EtnografKommer fra en engelsk fagkultur kalt culture studies, og legger mindre vekt påindividualpsykologiske forklaringsmodeller og desto mer på de ungdomskulturelle
  • 9. uttrykk som skapes i deres egne miljøer. (populærkulturen) Willis har i stor gradbidratt til å beskriv konflikten mellom deler av ungdomskulturen og den etablertevoksenkulturen, for eksempel den hegemoniske kampen som foregår i skolen.(Aagre, 2003, s. 19)Hans mest kjente verk - feltstudiet Learning to Labour fra 1997 – skilte seg ut ved atdet det forsøker å forklare skolemotstanden til de tolv guttene, «the lads», fra dereseget subkulturelle ståsted, og ikke bare som symptom på individuelle problemer ellerallmenn kulturell fattigdom. «The lads» bygde ikke sitt selvbilde på grunnlag avskoleprestasjoner og andre «normale» forhold. De verdsatte heller ting som spenning,kreativitet og uvilje mot å rette seg etter autoriteter.Det symbolske arbeidet bidrar altså til å styrke gruppens samhold, samtidig som denutvikler og opprettholder mot den tradisjonelle skolen og de «normale»ungdommene. - Vi skjønner av dette, at den kulturelle bagasjen som er skaptgjennom det symbolske arbeidet, kan fungere både som en ressurs og en begrensning.(Aagre, 2003, s. 49-50)Symbolsk kreativitet: handler om; alle de måter unge er sammen på, skaper meningi forhold til sine umiddelbare nærhet og sine sosiale handlinger. Det kan være alt fraklesstil, musikksmak og - bruk, interiør på soverom, til de ritualene en skaper rundtdet å være forelsket. Når vi snakker om symbolsk kreativitet, så vil det væremeningsløst å snakke om «høy» eller «lav» kultur. Det viktigst spørsmålet er omkulturen fungerer i den sosiale settingen den er en del av.Willis mener at tenårene og de tidlige tjueårene er spesielt interessant periode forkulturstudier fordi ungdom (særlig i den vestlige verden)i stor grad formes gjennomdet meningsarbeidet de legger ned for å forstå den verden av ting, symboler og koderde omgir seg med. Interessant å merke seg er at mye av det symbolske arbeidet startermed tingene eller produktene, som blir utsatt for vurdering, kritikk, kopiering,
  • 10. videreutvikling og sånn sett kan skape grunnlag for fellesskap og kommunikasjoninnenfor forskjellige (sub-) grupper.Willis nevner tre områder hvor den symbolske kreativiteten kan utformes:Språk: brukes til å skaffe en felles mening eller til å uttrykke forskjell og uenighet.Bidra til å forstå seg selv «utenfra» og andre «innenfra». I tillegg bidrar ungdom til åskape nye betegnelser for hva som er bra eller «in». (fett, kult, schpaa m.m)Kropp: kroppen gir oss somatiske erfaringer og kunnskap. Den er dekorerbar oggjennom den kan vi gi uttrykk for våre sterkeste følelser. Flere kropper er dessuten istand til å gjøre inntrykk på omgivelsene rent fysisk. (konsert, fotballstadion)Drama: er all den kommunikasjon vi kan fremme gjennom roller, ritualer ogomgangaformer vi deler med andre. Det kan være dans, sang, karikering, fortellingereller vitser.Disse felles uttrykksformene – både hver for seg, og i kombinasjon – får en særliggjennomslagskraft i ungdomsårene fordi ungdom tilbringer så mye tid sammen påskolen og i fritiden. Men også fordi svært mange ungdommer (nå til dags) ereksponert for de samme inntrykkene gjennom populære media. Det an noe brått blirpopulært eller upopulært, handler egentlig om at masse ungdom kontinuerligbedømmer, kritiserer, hyller eller latterliggjør kulturindustriens produkter!Fellestrekk og ulikheterAlle disse fem teoretikerne jeg nå har presentert, har vært viktige forungdomsforskningen og for å forklare identitetsbegrepet. Men hvilke fellestrekk harde, og hva skiller de fra hverandre?De er alle forankret i forskjellige fagtradisjoner, men det er allikevel mulig å peke pånoen områder og begreper hvor en kan finne klare fellestrekk. Det mest opplagte er
  • 11. vel at de alle peker på det interessante faktum at noe så individuelt som identitetendin – dannes i en «dialog» med de viktige andre.Bronfenbrenner og Erikson for eksempel, tar begge utganspunkt i enutviklingspsykologisk forståelse. Begge har praktisert som psykologer og bruker detbiologiske som en slags referanse – men på ulike måter. Erikson ser på detbiologiske som en slags drivkraft i utviklingen men gir jeget og sosiale kontekstenbetydning for hvordan uviklingsoppgavene løses. Bronfenbrenner bruker biologien –eller nærmere bestemt økologien, som en metafor for samspillet som de enkeltesosiale sammenhengene individet inngår i.Begge var opptatt av hele livsløpet, også aldringsfasen, deres forskning har allikevelfått stor betydning for ungdomsforskningen. Erikson studerte barns bruk av lek somet redskap for å løse viktige oppgaver i møte med sine omgivelser. Han var ogsåopptatt av ungdoms spesielle betingelser for å mestre sine utviklingsoppgaver.(isamspill med andre) Både gjennom den tette relasjonen til sine jevnaldrende oggjennom det frirommet de skaffer seg eller får mulighet for gjennom et innvilgetmoratorium.Bronfenbrenner fokuserte primært på sårbarheten til barn og unge i det modernesamfunnet og har bidratt med kunnskap om hvordan familien kan skape godevekstmuligheter for den enkelte. Hans helhetlige analyse(modell) har fungert som etpraktisk redskap for systematisk sosialt arbeid, hvor en rekke oppgaver påforskjellige nivåer kan løses i sammenheng.(aagre, 2003, s. 55)Giddens er nok den av teoretikerne som er nærmest en grand theory – enaltomfattende teori for sosialt og kulturelt samspill, som tar for seg både globale ogpersonlige forhold. Både Giddens og Bordieu har bidratt mye til å nyansereforståelsen av forholdet mellom individ og system. De har også begge gjort mye for åundersøke hvordan ulike livsstiler etableres og opprettholdes, selv om de bruker
  • 12. forskjellige uttrykk for å forklare dette. Giddens med sine tanker om makt og Bordieumed sitt begrep kulturell kapital.Begge disse har også inspirert ungdomsforskningen,for eksempel gjennom et begrepsom subkulturell kapital, som beskriver differensiering og symbolske kamper somkan foregå innenfor avgrensede delkulturer blant ungdom. (Aagre, 2003, s. 55-56)Sosiologien har tradisjonelt sett, i større grad enn de andre fagene, arbeidet med åforene mikro- og makroperspektivene i sine samfunnsanalyser. De to sosiologenevåre, Bordieu og Giddens er eksempler på teoretikere som har arbeidet for å forenemikro- og makroperspektivene i sine samfunnsanalyser. (Aagre, 2003, s. 75)Willis var i likhet med Bordieu, også svært opptatt av dominansforhold og kultureltherredømme. Men Willis skiller seg ut fra resten av disse teoretikerne, ved at hanprimært har vært opptatt av ungdoms- og populærkultur. Gjennom sitt begrep omsymbolsk kreativitet setter han det estetiske inn i en hverdagslig kontekst. Særlig ifritiden, hvor kulturindustriens produkter blir gjenstand for aktiv symbolskmeningsskapning. En estetisk bearbeiding som altså formidles språklig, kroppslig ogdramatisk.