Your SlideShare is downloading. ×
0
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Mål og strategier Værnesregionen
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Mål og strategier Værnesregionen

551

Published on

Mål og strategier i Værnesregionen .

Mål og strategier i Værnesregionen .

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
551
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
9
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Strategiprosess:Forslag til mål og strategier for samarbeidet i Værnesregionen 27. august 2009 Vedtatt i: Tydal kommune 19.11.2009 Selbu kommune 26.10.2009 Meråker kommune 25.01.2010 Stjørdal kommune 29.10.2009 Frosta kommune 17.11.2009 Malvik kommune
  • 2. Innhold: Side:1.0 Innledning 32.0 Muligheter og utfordringer i Værnesregionen 43.0 Visjon, verdigrunnlag og overordna mål 74.0 Strategi for helse- og omsorg 85.0 Strategi for regional utvikling 116.0 Strategi for interessepolitikk 137.0 Strategi for felles administrative funksjoner 158.0 Organisering og oppfølging 17Vedlegg:1 – Referansedokumenter2 – Kjøreregler – forankring3 – Kommunikasjon Side 2
  • 3. 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Følgende aktiviteter er gjennomført i samlingene: Høsten 2008 var det 5 år siden avtale om samarbeid i eVæktarstua 21.-22. oktober -08: Værnesregionen ble undertegnet av ordførerne i Malvik, Evaluering av samarbeidet, holdninger til videre samarbeid og rammer for strategiprosess Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Senere har også Frosta sluttet seg til samarbeidsavtalen. eFonnfjell 13. januar -09: Utviklingstrekk i regionen, behov for samarbeid og utfordringer I løpet av de første 5 årene er det utredet og iverksatt spesielt innen helse og omsorg samarbeid på flere områder der kommunene har sett seg e Selbusjøen 3. mars -09: tjent med et samarbeid. drøfting av helse- og omsorgssamarbeid, samt gjennomgang av andre mulige samarbeids- / strategiområder I regi av Regionrådet ble det høsten 2008 tatt initiativ til å gjennomføre en strategiprosess med sikte på å stake ut a Myraunet gård 8. juni -09: Strategisk retning og strategivalg kursen for samarbeidet videre. Innledere fra politikk, nærings- og samfunnsliv har gitt verdifulle bidrag i samlingene. Formannskapene har hatt 1.2 Prosessen ”interne” drøftinger mellom samlingene. Eksterne Strategiprosessen ble igangsatt i oktober 2008. prosessledere i regi av Paveto Essens har ledet arbeidet i Hovedaktivitetene i prosessen har vært innrettet på prosessen. I vedlegg 1 følger en referanseliste over forberedelse og gjennomføring av til sammen 4 dokumenter/presentasjoner fra prosessen. strategisamlinger. Strategiforumet som har møttes er Dette dokumentet er et resultatet av arbeidet i prosessen. formannskapene i de 6 kommunene. Dokumentet fremmer forslag til kommunene om mål og strategier for samarbeidet i Værnesregionen framover. Side 3
  • 4. 2.0 Muligheter og utfordringer i Værnesregionen 2.1 Utfordringene Kommunene i Værnesregionen utfordres i arbeidet med å tilrettelegge for bosetting og etablering. Malvik og Stjørdal vokser mye, men øvrige deler av regionen nyter ikke godt av denne veksten. Salten Konkurransen om å tiltrekke seg folk, bedrifter og kompetanse er sterk, og kommunene erkjenner at innsatsen i større grad må skje regionalt om man skal lykkes med dette. Attraktivitet overfor unge og utdannede mennesker er Trøndelag Værnesregionen vesentlig, ettersom en stadig større andel av de unge tar høyere utdanning. Både arbeidsmuligheter og bokvalitetene må gjenspeile og kommunisere dette. Bergen Kommunenes muligheter til å produsere gode tjenester utfordres bl a av rammebetingelser, innbyggeres behov og Oslo krav, og ikke minst endringene i disse. Kommunene vil i økende grad måtte finne samarbeidsløsninger med Stavanger hverandre for å sikre nødvendig spisskompetanse, kapasitet og god kvalitet på tjenestetilbudet framover. Side 4
  • 5. 2.0 Muligheter og utfordringer i Værnesregionen 2.2 Mulighetene Grunnlaget for tilflytting og etablering av nye Med dette som utgangspunkt ser Værnesregionen det arbeidsplasser i Værnesregionen er godt. Regionens som viktig at samarbeidsmuligheter knyttes opp mot fortrinn er mange: følgende hovedområder: •Et mangfoldig næringsliv og gode arbeidsmuligheter lokalt • Felles interesser: •Sterke kompetansemiljø i Trøndelag Regionen skal samarbeide om oppgaver der vi har felles interesser og i fellesskap / ved samlet opptreden kan oppnå et •Varierte og gode bokvaliteter større resultat for regionen. I det videre er disse områdene •Gode tjenestetilbud, både kulturelt og velferdsmessig benevnt regional utvikling og interessepolitikk. •Nærhet til resten av Norge og store deler av Europa • Bedre tjenester: Kommunenes muligheter som tilretteleggere for utvikling Samarbeid om tjenesteproduksjon der dette sikrer best kvalitet, og produsenter av velferdstjenester er gode. effektivitet og kompetanse på kommunenes tjenester til innbyggerne. Gjennom samarbeidet i Værnesregionen er det mulig å skape grobunn for større vekst og nyskaping i regionen. Samarbeidet gir dessuten grunnlag for å styrke kommunene som leverandører av velferdstjenester. Side 5
  • 6. 2.0 Muligheter og utfordringer framover Spesialiserings- ”Regional partner”- 2.3 Regionalt partnerskap som samarbeidsstrategi alternativet alternativet Forpliktende Utfordringene knyttet til en forsterket regional innsats på regional allianse nye områder i Værnesregionen er flere. Et sentralt valg er knyttet til selvstendighet i oppgaveløsningen. Samarbeid krever ønske om samarbeid og prioritering av dette. Praktisk / I dag Videre vil samarbeid kreve en viss forpliktelse overfor pragmatisk samarbeid samarbeidspartnerne i Værnesregionen, dvs at Tjenestesenter- ”Sjølbergings”- kommunene tar regionale hensyn og legger regionale alternativet alternativet vurderinger til grunn. Gjøre mest mulig Søke felles løsninger / selv samarbeid Ulike strategiske retninger er drøftet på ulike samarbeidsområder og det foreslås at samarbeidet utvikles og regional utvikling er eksempel på. Her vil kommunene i retning et regionalt partnerskap. Malvik har, med på sikt få større uttelling i kraft av felles prioriteringer. utgangspunkt i sitt forhold bl a til Trondheim, valgt en annen posisjon, jf figur. Selv om kommunene deltar i mange samarbeid, har de selv i stor grad ivaretatt produksjon av tjenester og ”Regional partner” som samarbeidsstrategi blir spesielt oppgave-løsning på viktige områder. En ”regional partner”- viktig når det gjelder utviklingsoppgaver som krever et strategi vil kreve at kommunene i større grad enn før velger langsiktig perspektiv, slik som områdene interessepolitikk Værnes-regionen som verktøy og arena for å løse oppgaver. Side 6
  • 7. 3.0 Verdigrunnlag, visjon og overordna mål 3.1 Verdigrunnlag for samarbeid i Værnesregionen 3.2 Visjon Til grunn for samarbeidet i Værnesregionen foreslås Visjonen skal lede oppmerksomheten på det vi ønsker å følgende verdier: strekke oss mot som region. Som visjon for Værnesregionen foreslås: Respekt – med dette erkjenner vi at vi er forskjellige og ” Værnesregionen – regional partner i utviklingen av har ulike syn, men at vi også har felles interesser og er velferdstjenester og attraktivitet for innbyggere og forpliktet til å finne/søke løsninger sammen. næringsliv ” Åpenhet – dette innebærer at vi skal være åpen og ærlige mot hverandre. Videre at vi alltid søker å avklare våre syn så tidlig som mulig i saker hvor vi samarbeider 3.3 Overordna mål Engasjement – dette betyr at vi må bidra med kunnskap og De overordna målene peker på det viktigste vi ønsker å erfaringer, og vi er positive i prosessen for å finne felles oppnå framover. Det foreslås her at Værnesregionen skal: løsninger i samarbeidet. Samarbeidsvilje – vi samarbeider for å utvikle erfaringer, 8.bistå kommunene i arbeidet med å levere bedre kvalitet, kompetanse og nettverk til beste for den regionale effektivitet og kompetanse på avtalte tjenesteområder. utviklingen Utviklingsfokus – vi ser alltid muligheter og går nye veier 9.sikre regionen større andel av verdiskapingen gjennom et for å finne løsninger aktivt og forpliktende samarbeid om oppgaver hvor vi har felles interesser (regional utvikling og interessepolitikk). Verdiene vil være grunnleggende for samhandlingen i det regionale arbeidet framover. Side 7
  • 8. 4.0 Strategi for helse og omsorg 4.1 Grunnlaget for helse- og omsorgsstrategien Om lag 1/3 av kommunenes samlede budsjetter disponeres til helse og omsorgstjenester, omlag 682 mill i 2007. Foreløpig er det etablert få samarbeidsløsninger på sektoren. Betydelige krav til sektoren framover, tydelig uttrykt i intensjonene med samhandlingsreformen, gjør samarbeid mellom kommunene helt nødvendig: Fagkompetanse – å opprettholde gode nok tjenester på områder med få og krevende diagnoser er vanskelig alene spesielt for de minste kommunene Kapasitet – spesielt investeringstunge tjenester i institusjon Samhandling med spesialisthelsetjenesten - forebygging, alternativ til og opptrening etter sykehusopphold krever betydelige ressurser å bygge opp Tverrfaglighet – ivaretakelse av pasientgruppers behov for flere Kilde: typer behandling parallelt Analyse av regionen i forbindelse med strategiprosess, 2009 (basert på KOSTRA, SSB, 2008) Kvalitet – behovstilpassing på tjenestene Side 8
  • 9. 4.0 Strategi for helse og omsorg 4.2 Mål for helse- og omsorgsinnsatsen i regionen 4.3 Forslag til strategier for helse og omsorg I stortingsmelding nr 47 (2008-2009) Samhandlings- Forslag til strategier for helse og omsorgssamarbeidet: reformen presenteres mål og ambisjoner for en reformen i tStyrke kommunehelsetjenesten gjennom samordning helsesektoren. Den politiske behandlingen av meldingen vil av kommuneoverlegenes arbeid, og styrking av påvirke rammene og innretningen på innsatsen på dette fastlegeordningen i den enkelte kommune. området framover. nBygge opp en samordnet kompetanse på kroniske Med de rammer som så langt er foreslått i reformen lidelser i mestringssenter/-team fremmes forslag til følgende mål for helse- og iIvareta et godt medisinsk tilbud nærmest mulig omsorgssamarbeidet i Værnesregionen: hjemsted, før og etter sykehusopphold Værnesregionen tilrettelegger spesialisthelsetjenester Bygge opp en felles tjeneste på forebyggende arbeid i og styrker det forebyggende arbeidet for å sikre kommunene innbyggerne i Værnesregionen helsetjenester av høy lTilrettelegge felles rekrutterings- og opplæringstilbud kvalitet og bidra til et sunt og helsefremmende nærmiljø 4.4 Prioriterte oppgaver – vurderinger Samarbeidet mellom kommunene her vil være tett knyttet til Samhandlingsreformen. Ovennevnte strategier har sin forankring i de ambisjoner som reformen bygger på. Side 9
  • 10. 4.0 Strategi for helse og omsorg Forslag til videre oppfølging: Øvrige rehabiliteringstjenester i regionen må også vurderes i denne forbindelse. Strategiene bearbeides i forbindelse med pilotprosjekt finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjektet  Behov for nye rehabiliteringsplasser – vurderes i lys av skal avklare hvordan kommunene skal samhandle og finansiell situasjon, jf finansieringsordning der en mulige måter å organisere dette på. Følgende områder betydelig andel av budsjettet til spesialisthelsetjenester behandles bl a i pilotprosjektet: overføres til kommunene. Styrking og samordning av kommunehelsetjenesten - må forankres bl a hos kommuneoverlegene. Se på hvordan  Forebyggende arbeid – Kartlegging av behov, og tjenester og oppfølging kan koordineres. Nye oppgaver for samordning av tilbud bl a gjennom å stimulere idretten fastlegene krever økt kapasitet, og hvordan dette kan for barn og unge, oppfølging skole/oppvekstsektoren. gjøres blir sentralt. Alle kommunene deltar i pilotprosjektet. Kommunene, med Læring og mestring - Kartlegging av kompetanse og unntak av Malvik og Frosta, har vurdert eksisterende ressurser, samt å identifisere mulige veier til Værnesregionen som samarbeidsallianse på dette en god tjeneste på området må belyses nærmere. området. Malvik og Frosta har tatt forbehold om at de Kompetansemiljøer som Rusbehandling Midt-Norge må må avklare sine interesser for samarbeid i VR involveres. fortløpende og spesielt når det gjelder helsetjenester der pasientforløpet er tett knyttet til sykehusbehandling. Distriktsmedisinsk senter og distriktspsykiatrisk senter - utvikle eksisterende tilbud for hele regionen. Side 10
  • 11. 5.0 Strategier for regional utvikling 5.1 Grunnlaget for den regionale 5.2 Mål for det regionale utviklingsarbeidet utviklingsstrategien Md utgangspunkt i drøftinger av behov og muligheter fremmes Værnesregionen fremstår som en attraktiv region. Varierte forslag til følgende mål for det regional utviklingsarbeidet i bo- og arbeidsforhold, nærheten til gode service- og Værnesregionen: kulturtilbud, sterke kunnskaps- og utdanningsmiljø og en sentral lokalisering, er vesentlige faktorer både for Værnesregionen tilfører kommunene nødvendig kraft til å innbyggere og næringsliv. Det er flere grunner til at være et prioritert valg for lokalisering både for innbyggere regionen vil være tjent med å stå sammen om innsatsen for og etablerere i regionen regional utvikling: 5.3 Forslag til strategier Regionalisering – Å samle innsatsen for regional utvikling i Følgende strategier foreslås for regional utvikling i kommunene er et viktig steg for å få større kraft i Værnesregionen: utviklingsarbeidet. Dette øker synligheten og muligheten til å møte konkurranse fra andre regioner. 6.Bedre kommunikasjonene i regionen Trondheim / Trøndelag – Værnesregionen er en del av 7.Utvikle regionens ressurser gjennom felles Trondheim, med korte avstander og mye felles kultur og næringspolitikk for økt verdiskaping (mat/landbruk, reiseliv, servicetilbud. Også i utvikling av Trondheim/ Trøndelag turisme) vil Værnesregionen ha større kraft samlet enn hver for 8.Styrke regionens posisjon gjennom samordning av seg, når det handler om å fremme utvikling på østsiden interessene i ”Trondheimsregion”-samarbeidet av Trondheim og midt i Trøndelag. 9.Utvikle Stjørdal som motor for vekst i Værnesregionen Side 11
  • 12. 5.0 Strategier for regional utvikling 5.4 Prioriterte oppgaver – vurderinger Forslag til videre oppfølging: Bedre kommunikasjoner i regionen handler først og fremst Det utarbeides et handlingsprogram for regional utvikling i om fremkommeligheten på veg, men også infrastrukturen for Værnesregionen basert på følgende: tog, fly og i havn kan være aktuelle. Eksempel på prosjekt En felles strategisk næringsplan som avklarer som har fått en felles forankring i Værnesregion er rv 705. samarbeidsform og samordning av nærigsutviklings- arbeidet i kommunene. Utvikling av regionens ressurser og verdiskaping handler Avklaring av hvordan interessene kan samkjøres inn mot om å se kommunenes næringsutviklingsarbeid i sammenheng. Her er det nødvendig med en gjennomgang Trondheimsregionen. Stjørdal koordinerer. og samordning. Felles satsing på markedsføring av bolyst i regionen. Gjennomgang av aktuelle infrastrukturprosjekt på Trondheimsregionen er i dag i ferd med å formalisere sitt samferdselsområdet, med sikte på forankring og felles samarbeid. Stjørdal og Malvik er med, og Selbu vil avklare prioritering, jf interessepolitikk. sitt medlemskap ila 2009/-10. At Værnesregionen samler Det søkes formalisert et Partnerskap med interessene på vegne av alle kommunene inn i dette Fylkeskommunene for samarbeid om langsiktig finansiering samarbeidet blir sentralt for å få den kraft som er ønskelig. av en utviklingsstrategi og –tiltak i Værnesregionen. Stjørdal er den største kommunen i Værnesregionen, og har Det forutsettes at ressurser i kommunene på nærings- en naturlig rolle som drivkraft i samarbeidet. Det er likevel utvikling involveres i arbeidet. Vider organisering avklares i viktig å understreke at dette skal styrke, og ikke gå på ifbm en evt partnerskapsavtale. bekostning av utvikling i de andre kommunesentrene. Side 12
  • 13. 6.0 Strategier for interessepolitikken 6.1 Grunnlaget for interessepolitisk strategi 6.2 Mål for det interessepolitiske arbeidet Interessepolitiske saker forstås i denne sammenheng som Det foreslås følgende mål for det interessepolitiske oppgaver, politikk eller strategier som kommunene i arbeidet i Værnesregionen: utgangspunktet ikke har innflytelse på. Det er flere områder Værnesregionen står samlet i saker der det er som er aktuelle alt fra påvirkning av statlige myndigheter mulighet for å tilføre regionen vekst, arbeidsplasser generelt, til oppfølging av enkeltsaker /-prosesser spesielt. eller muligheter for dette på lengre sikt. Grunnlaget for samarbeid i denne sammenheng er som i regional utvikling også at kommunene har felles interesser 6.3 Strategier for interessepolitisk arbeid og ser nytte av å jobbe sammen. Eksempel på områder er:  Statlig natur- og miljøforvaltning – med de betydelige Forslag til strategier for interessepolitikk i naturområder som finnes i regionen, både fjell og fjord, er det Værnesregionen: flere potensielle interessepolitiske saker her. 7.Samordning av interesser ifbm større  Lokaliseringssaker – felles opplegg ifbm vurdering av lokalisering forvaltningssaker innen samferdsel, natur- og av statlige arbeidsplasser miljøforvaltning.  Rammebetingelser – felles innspill på rammebetingelser der fellesinteressene er klare. 8.Samordning og offensiv tilnærming i Å sikre håndtering av aktuelle saker, spesielt at det finnes lokaliseringssaker der Værnesregionen har mulige nok ressurser til å ivareta dette arbeidet på en god måte er fortrinn. trolig den største utfordringen. Felles innsats gir mer effektiv 9.Felles påvirkning og innsats i saker der det er enighet bruk av ressursene og øker sannsynligheten for å nå fram. om dette. Side 13
  • 14. 6.0 Strategier for interessepolitikken 6.4 Prioriterte oppgaver – vurderinger Innsatsen på dette området vil handle om å koordinere og Forslag til videre oppfølging: prioritere fellesinteressene, sortere ut evt. interessekonflikter I videre arbeid med interesse-politisk strategi foreslås og etablere prosedyrer for hvordan enkeltsaker skal følges følgende: opp. Kartlegging av ressurser i kommunene med kompetanse Samferdselsspørsmål, jf regional utvikling er et sentralt på relevante fag- og saksområder område også i interessepolitikken. Følgende saker er Etablering av nettverk mellom kommunene for oppfølging vurdert som aktuelle for felles påvirkning i tiden framover: av felles saker Bane – elektrifisering Etablere arbeidsform og oppfølgingsprosess som er egnet Havn – Ny regional havneterminal/knutepunktshavn i fht håndtering av enkeltsaker (f.eks. godkjenning av eksterne utspill/kommunikasjon, behov for hasteprosedyre, Veg – 705 og E14 mm) Andre sentrale interessepolitiske saker i tiden framover er bl Sekretariatet koordinerer på overordnet nivå a følgende: Innsatsen på dette området må ses i sammenheng med Politikk og forvaltning av natur- og miljø – klima og regional utviklingsstrategi. energispørsmål, rovdyrforvaltning, motorferdsel, etc Politikk og forvaltning av klima og energi – kraftsituasjonen i regionen Ny Plan og bygningslov Side 14
  • 15. 7.0 Strategi for felles administrative tjenester 7.1 Grunnlaget for en strategi for felles admi- 7.2 Mål for felles administrativ tjenesteproduksjon nistrative tjenester Det foreslås følgende mål for felles administrativ Værnesregionen har opparbeidet erfaring i samarbeid om tjenesteproduksjon i Værnesregionen: felles administrative tjenester der det har vist seg Værnesregionen er tjenestesenter og leverer effektive og formålstjenlig. Samarbeid på dette området har sitt robuste tjenester til kommunene på områder der det ligger grunnlag i følgende utfordringer: til rette for felles tjenesteproduksjon. Værnesregionen er Sårbarhet – Når grunnlaget for tjenesteproduksjon er under kritisk også arena for felles utviklingsarbeid. grense, og/eller at behovet for tjenesten er kritisk. Tilgang på spisskompetanse – På fagområder som er for små /”smale” til at den enkelte har mulighet til å ha egne ressurser. 7.3 Strategier for felles administrativ tjenesteproduksjon Driftseffektivitet / investeringsevne – Felles ”stordrift” og felles Det foreslås følgende strategier for felles administrativ investeringer, gjør det mulig for den enkelte å drive med lavere tjenesteproduksjon: kostnader. 7.Værnesregionen tilrettelegger felles IKT-infrastruktur Attraktive arbeidsplasser / rekruttering – Bedre grunnlaget for som grunnlag for en framtidsrettet og effektiv rekruttering av fagfolk ved at en kan tilby et større fagmiljø. tjenesteproduksjon i kommunene Evaluering viser at felles tjenesteproduksjon er fornuftig, 8.Værnesregionen utfører regnskaps-, lønns-, skatt- og men at det også er krevende organisatorisk når det gjelder innfordringstjenester som er effektive og robuste tjenester omstilling. Det er vesentlig å følge opp fellestjenestene etter med høy kvalitet at de er etablert. 9.Værnesregionen bistår med innkjøpsfaglig kompetanse til kommunene. Side 15
  • 16. 7.0 Strategi for felles administrative tjenester l Værnesregionen tilrettelegger fellesfunksjoner der Forslag for videre oppfølging: det er grunnlag for dette, f eks innen arealplan- Styringsstrukturen for felles administrative tjenester legging, kart- og oppmålingsarbeid i kommunene. nedfelles, basert på de styringsdokumenter og g Værnesregionen tilrettelegger for kompetanse- oppfølgingsprosesser som er etablert i dag. utvikling og opplæring på utvalgte områder Behov for å tydeliggjøre resultatmål og måleparametre for utvikling av kvalitet og effektivitet vurderes nærmere på 7.4. Prioriterte oppgaver – vurderinger ulike tjenester.  Det er vesentlig at det gjøres et godt arbeid for å utvikle felles tjenester i tråd med intensjonene. Forarbeidet med god planlegging og gevinstanalyse er vesentlig for å få oversikt over hvor stort potensialet er. Videre må det følges opp at gevinster realiseres i de ulike fellestjenestene.  Det er etablert samarbeidsavtaler og årlige plan-/budsjettdokumenter som styrer tjenesteproduksjonen på aktuelle områder. Oppfølging må også fokusere på å følge resultatoppnåelse og kvalitet på tjenestene nøye. Sammenligning med andre (evaluering) gir gode indikasjoner på hvordan man utvikler tjenestene. Side 16
  • 17. 8.0 Organisering og oppfølging 8.1 Situasjon og utfordringer • Politisk styring på Med de nye strategier som foreslås, er det behov for en tjenester / oppgaver? ressursforsterkning i Værnesregionen. Forsterkninger • Lokaldemokrati? trengs i oppfølgingsarbeidet når strategiene skal iverksettes både mht kapasitet til å utføre og kompetanse til å K-styre K-styre K-styre gjennomføre gode prosesser på utvalgte områder. Regionråd • Hvem styrer kostnader /budsjett Det er flere måter å tilføre ressurser i arbeidet. Det er • Kapasitet og Rådm./ Rådm./ Rådm./ likevel flere problemstillinger knyttet til en videre kompetanse ? adm adm adm oppbygging av det regionale samarbeidet som må Arbeidsutvalg hensyntas. Figuren illustrerer dagens organisering av IKT Sekretariat Værnesregionen. I figuren er forsøkt illustrert (rød-stiplet Lønn og tekstboks) hvilke problemstillinger knyttet til regnskap tjenesteproduksjon og styring av aktivitet som kommunene Barnevern stilles overfor mht en økt interkommunal oppgaveløsning. • Hvor stor kapasitet? • Hvilke oppgaver skal Skatt Hvor kapasitet bygges opp, hvordan den styres prioriteres? administrativt og politisk, samt hvilke beslutningsprosesser …… man følger vil avgjøre hvor velfungerende samarbeidet blir. Side 17
  • 18. 8.0 Organisering og oppfølging 8.2 Oppbygging av kapasitet  8.3 Ivaretakelse av politisk styring på det interkommunale samarbeidet For å styrke kapasiteten foreslås at det etableres nettverk med ressurser fra den enkelte kommune som er dedikert til Den politiske styringen av samarbeidet og de ulike samarbeidsprosesser. Hvor store ressurser som kreves må strategiene må ivaretas. Med et økende aktivitetsnivå i vurderes nærmere på det enkelte område, jf helse og Værnesregionen vil det bli avgjørende at de politiske omsorg der det antas være behov for mye ressurser pga prosessene i den enkelte kommune er koordinert med samhandlingsreformen. Nettverksansvar pr strategiområde. Regionrådets arbeid. Det vil være et behov for ressurser til å koordinere Det foreslås at Regionrådet, i lys av de strategier som aktiviteter uavhengig av den enkelte kommune. Spesielt foreslås, på nytt vurderer form og frekvens på sitt arbeid. innenfor områdene regional utvikling og interessepolitikk. Behovet for flere møter, informasjonsbehov i det enkelte Sekretariatet bør styrkes på dette området. formannskap/kommunestyre og innføring av felles dialogmøter* med formannskapene er aktuelle tiltak som Sekretariat må vurderes for å opprettholde den politiske innflytelsen Frosta Nett- på samarbeidet framover. ansv Malvik Nett- Meråker ansv Nett Nett- Selbu - ansv Stjørdal ans v * årlig strategigjennomgang med fokus på oppnådde resultater, Tydal erfaringsutveksling og drøfting av nye samarbeidstiltak. Nettverk Interesse- Nettverk for Helse nett for reg.utv. politisk nett felles tjenester Side 18
  • 19. 8.0 Organisering og oppfølging 8.4 Kjøreregler for videre samarbeid Vedtektene nedfeller de grunnleggende prosessene for 1. Strategi og forankring – forslag til kjøreregler drøftet i samhandling i Værnesregionen. Forslag til strategi for forberedelse til siste strategisamling foreslås videre samarbeid medfører ikke behov for vedtektsendring. videreutviklet, jf vedlegg 2. Erfaringene med samarbeidet så langt tilsier at det likevel 2. Utredning og kvalifisering – PLP som har vært lagt til er behov for å nedfelle noen felles kjøreregler for hvordan grunn som standard prosjektgjennomføringsmetodikk i samhandling mellom kommunene skjer på det operative Værnesregionen, foreslås formalisert basert på beskriver planet. Dette for å sikre nødvendig forankring, involvering av roller i arbeidet, organisering og ansvar når det gjelder og effektivt bruk av ressurser i samarbeidet. utredning av samarbeid. Kjøreregler foreslås relatert til de ulike fasene i I plan for kommunikasjon og prosjektledelse utarbeidet ifbm samarbeidet: strategiprosess er nedfelt kjøreregler for kommunikasjon i VR. I vedlegg 3 er stegene i kommunikasjonsprosessen vist. Det anbefales at denne følges opp, i takt med videre Strategi og forankring Utredning og kvalifisering Gjennomføring utvikling av samarbeidet i Værnesregionen. For- For- Hoved- Forslag Drift studie prosjekt prosjekt Side 19
  • 20. Vedlegg 1: Referansedokumenter Arve Løberg: ”Regionalt samarbeid”, 13. januar 2009. Bjarne Håkon Hanssen: ”Om samhandlingsreformen – intervju ifbm strategiprosess”, opptak gjort november 2008 Daniel Haga: ”Samhandlingsreformen”, 3. mars 2009 Helge Mjøen, HM Kompetansepartner: ” Evaluering av samarbeidsprosesser i Værnesregionen – erfaringer og forbedringsområder”, oktober 2009 Jan Algar Selin, Stjørdal idrettsråd: ”Idrettssamarbeid”, 3. mars 2009 Paveto Essens/PL: ”Strategiprosess i Værnesregionen – strategisamling I, Væktarstua/Tydal” oktober 2008 Paveto Essens/PL: ”Plan for kommunikasjon og prosjektledelse”, november 2008 Paveto Essens/PL: ”Strategiprosess for Værnesregionen – strategisamling II, Fonnfjell Meråker” januar 2009 Paveto Essens/PL: ” Strategiprosess for Værnesregionen – strategisamling III,, Selbusjøen hotell” mars 2009 Paveto Essens/PL: ”Analyse av Værnesregionen ifbm strategiprosess 2008/2009”, januar 2009 Værnesregionen: Vedtekter for samarbeidet Værnesregionen: Pressemelding 1: 5 år med samarbeid i Værnesregionen Værnesregionen: Pressemelding 2: En region i vekst Værnesregionen: Pressemelding 3: Værnesregionen vil bli helsepilot i den nye samhandlingsreformen Værnesregionen: Pressemelding 4: Værnesregionen løfter sammen Side 20
  • 21. Vedlegg 2: Kjøreregler for forankring ”Kjøreregler” for forankring: •Forslag til samarbeid fremsettes av rådmann der det gjelder administrative samarbeidsprosjekt, mens tjenestesamarbeid og andre samarbeidsprosjekter fremmes av formannskap/kommunestyre iForslag den enkelte kommune og /eller direkte til regionrådet. •Forslag fremmes alltid gjennom AU og Regionrådet. •Følgende skal orienteres / konsulteres i forbindelse med behandling av forslag: • Kommunestyre/formannskap …….. • Fagmiljø ……. • Ansattes representanter …….. For- •Igangsetting av forstudie påbegynnes når alle relevante interessenter er orientert (fagmiljø, ansatte,studie politikere, brukere) •I den grad det er åpenbart før utredningen at samarbeid er lite aktuelt, er det en god regel å informere om dette så tidlig som mulig (begrunne) • Forstudie gjennomføres alltid dersom det er uavklart om noen, evt hvor mange som evt vil delta i et samarbeid •En forstudie skal klargjør hver enkelt kommune sin interesse for samarbeid •Med mindre spesielle grunner tilsier det, bør interessen for å delta i samarbeidet være avklart i løpet av/ på bakgrunn av forstudien. •Avvisning av samarbeid tas opp internt, og involvering formannskap og kommunestyre i den grad dette anses nødvendig. Side 21
  • 22. Vedlegg 3: Stegene i kommunikasjonsarbeidet Kommunikasjonstrappa kan brukes i utarbeidelse av hele kommunikasjonsstrategier, og i planlegging av enkeltsaker. Den skal sikre at kommunikasjonsarbeidet er gjennomtenkt og konsentrert om de viktigste tingene. Handling Trinn 4 Innhold •HVORDAN? Plan – Policy – Budskap Trinn 3 Kanal – Arbeidsform Målretting •HVA? Kommunikasjonsmål Trinn 2 Hva vet målgruppene? Hva burde de vite? Bevissthet •HVEM? Trinn 1 Interessenter Målgrupper •HVORFOR? Utfordringer Overordnede mål Side 22

×