Inntektssystemet

FRIE INNTEKTER
Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter.
I 2012 utgjør frie inntekter ca 76% av kommunesektorens samla inntekter.
Nivået på de frie inntektene blir bestemt ut i fra pris og lønnsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming av øremerka tilskudd, satsninger finansiert over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskudd for oppgaveendringer.

FRIE INNTEKTER
Overordna formål med inntektssystemet er å utjevne kommunenes sine forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere.
Ved fordeling av rammetilskudd tas det hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntekter (skatteutjevning).
Utgiftsutjevningen er grunngitt ut i fra at demografiske, geografiske og sosiale forhold gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene i liten grad kan påvirke.

FRIE INNTEKTER
For at kommunesektoren skal gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere tas det hensyn til strukturelle kostnadsforskjeller (aldersfordeling, reiseavstand osv) når de økonomiske rammene for den enkelte kommune blir fastsatt.
Inntektssystemet inneholder også tilskudd som er begrunna ut i fra regionalpolitiske målsettinger(Nord-Norge tilskudd, Namdals –tilskudd, småkommunetilskudd med mer).
I tillegg blir det gitt skjønnstilskudd for å kompensere kommuner for spesielle, lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

SAMLA RAMMETILSKUDD
I det samla rammetilskuddet for 2012 er som for tidligere år gjort en rekke korrigeringer på grunn av endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, nye oppgaver, innlemming av øremerka tilskudd m.m.
Av samla endring på 6.1milliard kr. utgjør tilskudd til medfinansiering av samhandlingsreformen 5milliarder kr.

INNBYGGERTILSKUDDET
Utgjør 105milliarder i 2012
En mindre del av innbyggertilskuddet blir fordelt etter en særskilt fordeling. Når dette er trukket fra blir det fordelt med et likt beløp pr. innbygger til alle kommunene. Innbyggertall pr. 1.juli legges til grunn. Deretter blir tilskuddet omfordelt etter
- utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene
- korreksjonsordning for elever i statlige og private skoler.
- inntektsgarantiordningen
- skatteutjevning

ANDRE TILSKUDD I
Skjønnstilskudd brukes for å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp av inntektssystemet. Midlene fordeles av kommunaldepartementet.
Veksttilskudd kompensasjon til kommuner med spesiell høy befolkningsvekst – må de tre siste år hatt en folkevekst på 175% ut over gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. Må i tillegg ha skatteinntekter under 140% av landsgjennomsnittet de siste tre år.
Storbytilskudd kun til de fire største byene.

ANDRE TILSKUDD II
Nord-Norge og Namdalstilskudd er et spesielt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge og Namdalen muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet.
KOMMUNER I KRONER PR. INNBYGGER NAMDALEN OG NORDLAND 1500 TROMS UETN TILTAKSSONE 2878 TROMS MED TILTAKSSONE 3391 FINNMARK 7027

ANDRE TILSKUDD III
Småkommunetilskuddet gis til kommuner med færre enn 3200 innbyggere. I tillegg må kommunen ha hatt en gjennomsnittlig skatteinngang de siste tre årene som er lavere enn 120% av landsgjennomsnittet.
PRIORITERINGSOMRPÅDE BELØP PR KOMMUNE (1000KR) KOMMUNER I TILTAKSSONE(TROMS OG FINNMARK) 10820 ANDRE KOMMUNER 4999

ANDRE TILSKUDD IV
Distriktstilskudd Sør – Norge gis til kommuner i Sør – Norge som oppfyller følgende kriterier:
Ligger i sone IV eller soen III i det distriktspolitiske virkemiddelområdet.
Har hatt en gjennomsnitt skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120% av landsgjennomsnittet.
Ikke mottar Nord-Norge, Namdals eller småkommunetilskudd.
I Nord-Trøndelag tre kommuner : Steinkjer 9,4mill.kr., Leksvik 4,8mill.kr. og Verdal 6,9mill.kr.

INNTEKTSGARANTIORDNING
Formålet er å gi kommunene en mer helhetlig beskyttelse mot raske endringer i rammetilskuddet og dermed gjøre inntektssystemet mer fleksibelt og forutsigbart. Skal begrense et negativt avvik i vekst i forhold til landsgjennomsnittet.
Ordningen tar utgangspunkt i totalt rammetilskudd på nasjonalt nivå, målt i kr pr innbygger, og er utformet slik at ingen kommuner skal ha en vekst i rammetilskudd fra et år til det neste som er laver enn 300kr under beregnet vekst på landsbasis i kr pr innbyggere.
Ordningen finansieres ved et likt trekk pr innbygger i alle kommunene.

SKATTEUTJEVNING
Kommuner med skatteinntekt under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet.
Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket for 60% av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet.
Kommuner med skatteinntekter under 90% av landssnittet blir i tillegg kompensert for 35% av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landssnittet.
Ordningen med tilleggskompensasjon finansieres ved at alle kommuner blir trukket et likt beløp pr. innbygger.

SKATTEUTJEVNING

SKATTEUTJEVNING
Skatteutjevningen for hver kommune blir beregna fortløpende 10 ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregna mot kommunens utbetaling av rammetilskudd.
Endelig fordeling av rammetilskudd vil ikke være klar før i februar det påfølgende år etter at endelig skattetall for det foregående året foreligger.

UTGIFTSUTJEVNING
Gjennom utgiftsutjevningen skal kommunene i prinsippet få full kompensasjons for kostnadsforskjeller de ikke selv kan påvirke. (Eksempel :aldersfordeling, strukturelle og sosiale forhold). Kompensasjonen skjer i praksis gjennom kostnadsnøkkelen som består av ulike kriterium med vekter. Gjennom kostnads-nøkkelen og et oppdatert sett med kriteriedata blir utgiftsbehovet for hver kommune beregnet, og deretter blir tilskuddet fordelt til kommunene etter deres varierende utgiftsbehov.
Utgiftsutjevninga er ei rein omfordeling - det som blir trukket inn fra noen kommuner blir delt ut til andre kommuner.

UTGIFTSUTJEVNING
Utgiftsutjevningen skjer ved et trekk i innbyggertilskuddet for de kommunene som har et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn landsgjennomsittet (er mer lett drevne), eller ved et tillegg i innbyggertilskuddet for de kommunene som har et utgiftsbehov som er høyere enn landsgjennomsnittet.
Størrelsen på trekket eller tillegget er differansen mellom beregna utgiftsbehov pr innbygger i kommunen og gjennomsnitt utgiftsbehov pr innbygger på landsbasis, summer for alle innbyggerne i kommunen.

KOSTNADSNØKLER (KRITERIER –VEKT) Innbyggere 0-2år 0,0081 Innbyggere 3-5år 0,0924 Innbyggere 6-15 år 0,2864 Innbyggere 16-22 år 0,0205 Innbyggere 23-66 år 0,0922 Innbyggere 0-17år 0,0022 Innbyggere 18-49år 0,0056 Innbyggere50-66år 0,0069 Innbyggere 67-79år 0,0502 Innbyggere 80-89år Innbygger 90 år og over 0,0715 0,0459

KOSTNADSNØKLER (KRITERIER – VEKT) Landbrukskriteriet 0,0030 Sonekriteriet 0,0129 Nabokriteriet 0,0129 Basiskriteriet 0,0226 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0083 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0009 Dødelighetskriteriet 0,0444 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,0112 Lavinntektskriteriet 0,0060 Uføre 18-49år 0,0038

KOSTNADSNØKLER (KRITERIER-VEKT) Flytninger uten integreringstilskudd 0,0039 Opphopningsindeks 0,0115 Urbanitetskriteriet 0,0148 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0445 Ikke gifte 67 år og over 0,0422 Andel barn 1-2år uten kontantstøtte 0,0570 Innbyggere med høyere utdanning 0,0182 SUM 1,0000

TALLSTØRRELSER
Innbyggertilskudd ca 21000 kroner pr. innbygger
Beregna utgiftsbehov ca. 43000 kroner pr.innbygger

BEREGNING
Indeks for kommunens del av kriterium
Indeks : kommunens del av kriterium
kommunens del av innbyggerene

BEREGNING
Indeks for en kommunes del av 6-15 åringer regnes ut slik :
Tallet på 6 – 15 åringer i kommune X
Tallet på 6 – 15 åringer i hele landet_______
Innbyggertall i kommune X
Innbyggertall i hele landet
Indeksen kan tolkes som forholdet mellom den delen av
innbyggere i kommune X som er 6-15år og delen av innbyggere i
landet som er 6-15 år.

INDEKS BEREGNET UTGIFTSBEHOV
Kostnadsnøklene blir brukt sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregna utgiftsbehov for hver kommune. Det er disse indeksene staten tar utgangspunkt i når utgiftsutjevningen for hver kommune beregnes.
Landsgjennomsnittet er 1,00.
Kommuner med indeks større enn 1,00 har et utgiftsbehov som er større enn landsgjennomsnittet.
Kommuner med indeks mindre enn 1,00 har et utgiftsbehov som er mindre enn landsgjennomsnittet.

EKSEMPLER INDEKS BEREGNA UTGIFTS - BEHOV GJ.SNITT UTGIGTSBEH PR INNBYGGER BEREGNA UTGIFTSBEH PR. INNBYGGER OMFORDEL-ING PR. INNBYGGER STJØRDAL 1,0251 42939 44018 1079 MERÅKER 1,1678 42939 51144 7205 STEINKJER 1,0210 42939 43842 903

NOEN INNDEKSER STJØRDAL MERÅKER STEINKJER INNBGYGGER 0-2 ÅR 1,0531 0,5732 0,9635 INNBYGGERE 18-49 ÅR 0,9477 0,8648 0,9029 INNBYGGERE 80-89 ÅR 0,8697 1,5681 1,2786 BASISKRITERIET 0,5289 4,6162 0,5442 FLYKTNINGER 0,3902 0,4721 0,3081 REISEAVSTAND TIL NABOKRETS 1,1463 2,2515 1,3563 PU OVER 16 ÅR 1,3708 1,0455 1,2325 IKKE GIFTE 67 ÅR OG UTOVER 0,9023 1,6987 1,1639 BEFOLKNINGSANDEL 4,4076 0,5050 4,2836

EKSEMPLER STJØRDAL MERÅKER STEINKJER INNBYGGERTILSKUDD UTEN UTJEVNING 455952 52237 443128 UTGIFTSUTJEVNING M.M. 22612 18732 18274 DIV NETTO FORDELING 3829 440 3413 INNB.TILSKUDD INKL.GARANTIORD 482393 71410 464816 ANSLAG FRIE INNTEKTER FRA REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2012 969074 128225 947428 OPPGAVEKORRIGERT VEKST 11-12 43027 4221 36579

Inntektssystemet

by Stjørdal kommune

Accessibility

Upload Details

Usage Rights

1 Embed 12

Statistics

Inntektssystemet Presentation Transcript