Your SlideShare is downloading. ×
Folkevalgteopplæring
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Folkevalgteopplæring

403
views

Published on

Folkevalgteopplæring i Stjørdal kommune

Folkevalgteopplæring i Stjørdal kommune


0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
403
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide
  • Samfunnsbygging: Planlegging er ditt redskap til å skape det samfunnet du ønsker. Bærekraft: Sikre at fellesressursene (både i privat og offentlig eie) blir forvaltet fornuftig, eventuelt vernet, slik at de også kommer framtidige generasjoner til gode. Styring: Skaffe oversikt over framtidige behov og ressurser, slik at du kan foreta en bevisst prioritering og styre ressursbruken deretter. Forutsigbarhet: For å vise hva kommunen/fylkeskommunen skal gjøre og prioritere i framtiden, som aktør, tjenesteyter og grunneier. Slik får andre samfunnsaktører ha noe å forholde seg til. Forebygging: God planlegging kan hindre uønsket utvikling/ressursbruk i framtiden. Konfliktløsning: Planlegging gir oss et redskap for å sette konflikter i system. Effektivitet: Overordnete planer legger klare føringer for hva som må gjøres i dag. Man slipper å behandle enhver sak fra bunnen av.
  • Vi bruker eksisterende lov, men mottakelig for presiseringer og nye begreper
  • Perspektiv ”De nærmeste 4 år” i praksis 4 år (tilsv. økonomiplan) Ved utarbeidelse av handlingsprogram ha fokus på områder hvor det skal investeres, med omstillingsbehov eller med prioriterte oppgaver.
  • 1 1
  • Transcript

    • 1. Folkevalgtopplæring kommunestyresalen 26.01.2012, kommuneplan, planstrategi
      • Stjørdal - et godt valg for framtida
      • Leif Roar Skogmo
      • Spesialrådgiver, rådmannen,
      • Stjørdal kommune
    • 2. Kommunal planlegging – hva, for hvem og hvorfor?
      • Utarbeide politisk beslutningsgrunnlag i samfunnsbyggingen til det beste for innbyggerne
        • Felles oppfatning av status
        • Beskrive handlingsmuligheter
        • Utrede konsekvenser
        • Ivareta et helhetlig og langsiktig perspektiv
        • Ivareta bærekraftig utvikling
        • Utnytte erfaring
      • Hvorfor?
        • Tilrettelegge for styring
        • Håndtere forventningsklemma
        • Økt forutsigbarhet
        • Grunnlag for forebyggende arbeid
        • Bidra til konfliktløsning
        • Større effektivitet
    • 3. Kommunal planstrategi ev. med planprogram
      • Nye begrep i plan- og byggingslov, men ikke nytt…
      • Planstrategi
        • Kommunestyrets vurdering av kommuneplanen samlet, herunder behov for endringer (revisjonsomfang)
          • Målsetning med planarbeidet, herunder utfordringer og oppgaver
          • Spesielle satsningsområder
          • Spesielle geografiske områder
          • Kunnskapsbehov om viktige miljø- og samfunnshensyn
        • Én gang i valgperioden (innen ett år etter konstituering)
      • Planprogram
        • Gjøre rede for:
          • Intensjonen med planarbeidet
          • Aktuelle sektorinteresser
          • Planprosessen med frister og deltakere
          • Opplegg for medvirkning og behov for utredning
    • 4. Planstruktur – langsiktig perspektiv Samfunnsdel Retningsgivende Mål for utvikling i kommunen Retningslinjer for sektorenes planlegging Arealdel Bindende Forvaltning av arealer og andre naturressurser (langsiktig arealstrategi) I nødvendig utstrekning angi: Byggeområder Landbruks-, natur- og friluftsområder Områder for råstoffutvinning Båndlagte områder Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Kommuneplan (langsiktig del) Kommunal planstrategi ” Langsiktig”: 10-12 års perspektiv. Planen vurderes samlet minst én gang i hver valgperiode.
    • 5. Planstruktur – kortsiktig perspektiv Kommuneplan (langsiktig del) Kommunal planstrategi Handlingsprogram (kortsiktig del) Økonomiplan Tematiske kommunedelplaner og områdeplaner med ulik tidshorisont Samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomheter (samfunnsdel). Utarbeides for del av kommunen og bestemte virksomheter (tematiske kommunedelplaner og områdeplaner med ulik tidshorisont). Perspektiv: ”De nærmeste år”. Skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. Perspektiv: ”De fire neste budsjettår”. Rulleres og vedtas årlig.
    • 6. Lovens krav og føringer:
      • Bygge på et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag
      • Se de viktigste utfordringene og mulighetene vi har for å håndtere disse.
      • Drøfte og gjøre strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen – langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, ulike fagområder
      • Beskrive målbilder for hvordan vi vil Stjørdal skal se ut i framtida
      • Hva må planlegges for å nå målbildene ?
      • Utarbeide
        • Strategiske (langsiktige og overordnede) planer
        • Planer for arealforvaltninga
        • Handlingsplaner
      • Kommuneøkonomien, hensynta denne i større grad, disponere økonomiske ressurser i samsvar med planene.
      • Sjekke om vi når de vedtatte mål innenfor realistiske økonomiske rammer
      • Evaluering og evt endring av mål eller innsatsmidler
    • 7. Statistikkhefte - faktagrunnlag
      • Tema i forrige statistikkhefte:
        • Arealdata, boligdata og –bygging
        • Befolkningsdata
        • Næringsliv og sysselsetting
        • Folkehelse
        • Klima og energi
        • Div tall Stjørdal kommune
      • Nye tema ?
    • 8. Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Meld.St.9 (2011-2012) Melding til Stortinget Jordvern og matvaresikkerhet i lys av den nye landbruksmeldinga
      • 1. avsnittet i meldinga:
      • ” Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser de siste årene har gjort matsikkerhet til et høyaktuelt og stadig viktigere tema nasjonalt og internasjonalt. I 2050 vil det være 9 mrd. mennesker på jorda. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, anslår at matproduksjonen innen den tid må øke med 70 pst. for å sikre nok mat til alle. Det er en stor utfordring for verdenssamfunnet å møte en slik utvikling. Global matsikkerhet skapes ved at land utnytter sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon og velfungerende handelssystemer. Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere.”
      • ” Regjeringen ser på den globale matsituasjonen som et viktig bakteppe når framtidig matproduksjon i Norge skal vurderes.”
      • ” Statistisk sentralbyrå anslår at det vil bli 20 pst. flere innbyggere i Norge de neste 20 årene. Det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge . De tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerende handelssystem.”
      • Matproduksjon skal øke med nær 1% hvert eneste år.
      • 20% på 20 år!
    • 9.
      • 4 overordnede mål – Matsikkerhet
      • Landbruk over hele landet
      • Økt verdiskaping
      • Bærekraftig landbruk
      Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Meld.St.9 (2011-2012) Melding til Stortinget ” Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet”.
    • 10. 9. Miljø- og arealressurser i landbruket
      • ” Å ivareta produksjonspotensialet er avgjørende for å sikre fremtidig matproduksjon. Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med mange andre land. Med landets begrensede areal for matproduksjon er det viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealet.”
      • ” Regjeringen vil
      • - Ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for fremtidig matproduksjon.”
      • - Dvs. egen jordvernhjemmel – skrinlagt!
    • 11. 9. Miljø- og arealressurser i landbruket, forts.
      • ” Norge har bare 3 pst jordbruksareal, mens gjennomsnittet for OECD-land er nær 40 pst. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark til andre formål reduserer produksjonspotensialet ytterligere. Det er derfor svært viktig å verne om de beste jordressursene.” (s. 219)
      • 9.9 Forvaltning av jordressursene
      • ” Jordbruket er en arealbasert næring som er avhengig av mengden og kvaliteten på jordressursene, den dyrka og dyrkbare marka og beiteressursene i inn- og utmark. .. Kornarealene og spesielt matkornarealene, er en viktig faktor for Norges matsikkerhet og selvforsyningsgrad. Med landets begrensede areal for matproduksjon er det viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealet.”
      • Dvs ingen åpenbar differensiering på areal..
    • 12. 9. Miljø- og arealressurser i landbruket, forts.
        • Dyrkbar jord
        • 10 mill da jordbruksareal i drift, inkl. overflatedyrka og innmarksbeite
        • 12 mill da dyrkbar jord
      • ” Produksjonspotensialet til den dyrkbare jorda er imidlertid i sum vesentlig mindre enn dagens jordbruksareal.”
      • 25 % over 600 m.o.h (6% av dyrka jorda ligger der).
      • 50 % av dyrkbart areal under 150 m.o.h. ligger i Nord-Norge – best egnet til grasproduksjon.
      • 73 % av dyrkbart areal ligg i klimasone 4, 5 el 6 – uegnet for matkorndyrking
      • Dvs. lite arealer i reserve til å dyrka matkorn. ”Når arealer av denne kvalitet blir nedbygd, kan vi derfor i liten grad erstatte disse arealene ved nydyrking”.
      • 35 % av dyrkbart areal er myr – utslipp klimagasser/naturmangfold
      • 56 % av dyrkbart areal produktiv skog – vurderes opp mot skogbruk og klimaeffekt
      • - Arbeides med ny nydyrkingsforskrift…
      • Dvs. det ligger ikke noen mekanisme inne hvor en kan ”kjøpe” seg nedbygging mot nydyrking..
    • 13. 9. Miljø- og arealressurser i landbruket, forts.
      • 9.9.3 Jordvernmålet
      • Halveringsmålet formulert i St.meld.nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand - årlig omdisponering under 6000 da .
      • 1994-2003 – snitt 11 400 da dyrka jord omdisponert
      • 2010 – ca 6 700 da omdisponert 1/3 – boligformål
      • ” Regjeringen mener at denne målsettingen har vært viktig for jordvernet, og vil videreføre jordvernmålet .” (s. 240)
      • 2007 – LMD nedsatte arbeidsgruppe Klimaskifte for jordvernet
      • 2008 – rapport – flere forhold fulgt opp (innspill til ny pbl, fm innsigelsesmyndighet, jordvern inn i samferdselssaker, jordvernet tydeliggjort i styringsdialogen mellom LMD, SLF og FM). LMD arbeider med holdningskapende arbeid.
      • Styrke jordvernet i arealplanleggingen:
      • nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
      • regional planlegging som verktøy styrkes
      • kommunale planstrategier, hensynssoner, ny dispensasjonsbestemmelse
      • jordvernhensynet skal klargjøres og forsterkes i statlige planretningslinjer. Det skal vurderes en egen statlig planretningslinje for jordvern med en geografisk differensiert politikk
      • fylkesmannen må følge opp mot kommunene og fylkeskommunen. Hvis ikke veiledning fører fram må fylkesmannen bruke sin innsigelsesmyndighet og sin klagerett (disp.saker)
      • kommunene viktig, det er viktig at kommunene vektlegger jordvernet sterkere i sin behandling. Må se etter alternativer til omdisponering. Må arbeide for en høyest mulig utnyttelse av gamle og nye byggeområder (vises til brevene av 2006 og 2010)
      • plan- og bygningsloven pekes på som det viktigste verktøyet for å sikre dyrka mark til fremtidig matproduksjon.
    • 14.  
    • 15. Problemstilling Hvordan forene by- og bygdeutvikling, bosettingshensyn, ønske om kraftfull næringsutvikling og behov for effektiv infrastruktur med et strengt  og innskjerpet jordvern?
    • 16. Viktig i planarbeidet:
      • Planen skal være:
        • Realistisk
        • Langsiktig – ikke handlingsprogram, dette håndteres gjennom økonomiplanen og delplaner
        • Ha begrenset detaljeringsrad
        • Ha tydelige prioriteringer
        • Konsistent - ikke direkte målkonflikter og selvmotsigelser
        • Førende for det øvrige planarbeid
    • 17. Kommuneplanrullering
        • Orienteringssak om opplegg mv til formannskapet behandlet 25.09.2008
        • Statistikkhefte
        • Planstrategi og planprogram , vedtatt i kommunestyret 30.04.2009.
        • Samfunnsdelen, inkl klima og energiplan vedtatt i kommunestyret 27.05.2010
        • Arealdelen, formannskapets forslag ble lagt ut til off ettersyn september 2011.
    • 18. Utfordringer i planstrategien
      • Kommuneøkonomien
      • Vekstutfordringene
      • Klimautfordringene
      • Omdømme og demokrati
      • Arealstrategi
      • Folkehelse
      • Nye oppgaver og krav, samhandlingsreformen , kompetanseutfordringene
    • 19. Framdriftsplan planstrategi og planprogram: Planstrategi og planprogram 2012 Feb/mar 2012 Apr/mai 2012 Jun 2012 Aug/okt Utarbeiding grunnlagsdokument Temamøter, utarbeide forslag Samråd regionale myndigyheter Legge ut til off ettersyn Bearbeiding av forslag med bakgrunn i inkomne uttalelser Vedta planstrategi, fastsette planprogram
    • 20. Medvirkning
      • Kommunestyret, temamøter
      • Orientering i komiteer
      • I organisasjonen, tverrfaglig og tverretatlig
      • Offentlig høring, planstrategi og planprogram, planforslag samfunnsdel og arealdel
      • Samrådsmøter med regionale myndigheter
      • Åpne orienteringsmøter
      • Web og media
    • 21. Planprogrammet:
      • Koordinert med og en del av planstrategien
      • Føringer/retningslinjer
        • Fylkesplan
        • Nasjonal politikk
        • Lokale
      • Identifisere og foreslå løsning av planbehov
      • Organisering av arbeidet, medvirkning
    • 22. Jørgen Randers, BI senter for klimastrategi: Konklusjon om planarbeid ift klima:
      • Plan er ikke bare viktig – det er avgjørende
      • Den fundamentale fiende er kortsiktigheten i befolkning og næringsliv
      • Miljømessig bærekraft er flaskehalsen
      • Bemyndigelsen av kommune-Norge er viktig, men løser ikke kortsiktigheten
      • Konflikten mellom dagens generasjon og fremtidens er den uutalte underliggende politiske skillelinje
      • Stå på ! Men kjenn din fiende
    • 23. Kongespegelen, ca år 1250:
      • ”… Det er mindre aa
      • venta at det skal
      • ganga ille naar det
      • er godt og vitugt
      • fyretenkt”