Good Stuff Happens in 1:1 Meetings: Why you need them and how to do them well
Prestearkiver ved Statsarkivet i Oslo
1. 1 Kildemateriale i prestearkivene Torkel RønoldBråthen Statsarkivet i Oslo januar 2011
2. 2 Hva er et prestearkiv? Dokumentasjon eller materiale som har blitt samlet innenfor den lokale kirkelige jurisdiksjon og administrasjon i et prestegjeld. I hovedsak skapt av sognepresten gjennom hans embetsgjerning, men også av hans medhjelpere.
3. 3 Prestearkivet kan deles innetter funksjon Embetsfunksjon Øvrighetsfunksjon Lokale kommisjoner og råd Privatarkiv
5. 5 Kontorarkiv Løse brev –ofte samlet som «pakkesaker» Protokoller (kopibøker) med kopier av mottatte og sendte brev eller notater om mottatte og sendte brev Først bare kopibøker og senere også journaler
6. 6 Kallsbok (og kopibok) Liste over prestene (med opplysninger om deres liv) Kirke og inventar Prestegården (om bygninger og inventar) Benefisert gods (mensalgods) Inntekter til kirke og embete Kirkelige legater eller gaver Kirkegårdene
9. 9 Prestegårdsarkiv Korrespondanse og saksdokumenter angående prestegården. Presten hadde ansvar for de fleste husene. Ved hvert presteskifte ble gårdens tilstand vurdert, og forgjenger eller arvinger kunne stilles økonomisk ansvarlig for hus og jordvei.
10. 10 Kirkelige handlinger Kirkebøker og klokkerbøker Kommunikantprotokoller Vaksinasjonsprotokoller Dagsregistre Vedlegg til kirkebøkene Sjeleregistre
12. 12 Kommunikantprotokoller Fortegnelse over de som deltok i nattverden Alle skulle være til alters minst én gang årlig Brukt som grunnlag for flytteattester –gir siste gang personen var til alters Kan også vise flytting innenfor sognet Forandrer karakter – først nesten komplett registrering av voksne personer, men siden mindre fullstendig (utover 1800-tallet)
18. 18 Vaksinasjonsprotokoller Koppevaksinasjon første gang utprøvd i Norge 1802 Påbudt i Danmark-Norge 1810 Obligatorisk for studenter høyere enn almueskolen, de som skulle utskrives i militærtjeneste Ingen kunne konfirmeres eller vies uten å ha blitt vaksinert Unntak for de som kunne framvise «umiskjendelige tegn» - altså arr – på at de hadde hatt sykdommen Attest måtte framvises presten
20. 20 Øvrighetsfunksjoner Valgmanntall og valgprotokoller Innberetninger om fødte, viede og døde Folketellinger (fra 1660-åra) Fødselsregistre (fra 01.01.1916) Lysningsbøker Folkeregister 1942 – 1945 Meldinger til militæret / rodeinndeling Megling mellom ektefeller og andre
21. 21 Valgmanntall / stemmeberettigede På landet var det presten som bestyrte valg til stortingsvalg mellom 1814 og 1900 Det var valgmannsvalget – valget av de som skulle velge stortingsrepresentanter – som presten bestyrte Bare norske menn over 25 år som hadde vært bosatt i landet over 5 år hadde stemmerett Først alminnelig stemmerett for menn i 1898 (1913 for kvinner)
24. 24 Innberetninger Reskript 1735 bestemte at biskoper skulle sende statistiske oppgaver til sentrale myndigheter Innberetninger – statistiske – ble sendt biskopen vis prosten Gjenparter kan finnes i prestearkivene Fra 1867 er listene nominative Innsendt materiale finnes i dag i arkivet til Statistisk sentralbyrå – Folkemengdens bevegelse
25. 25 Folketellinger Forordning 1663 om å registrere mannlig befolkning over 12 år, og fra 1666 også gutter under 12 år Presten var ansvarlig for å sette opp senere folketellingslister (eks ekstraskatt 1762, folketellingen 1801) Prestearkivet kan ha gjenparter Mesteparten av manntallene i dag i Rentekammeret i Riksarkivet
29. 29 Meldinger til militæret / rodeinndeling Pålagt prestene i 1780 å sende oversikt over fødte gutter til kompanisjefene Fører av mannskapsrullene skulle ha oversikt over gutter 16 år eller eldre og gutter som flyttet inn i sognet Fra 1797 skulle det utfylles blanketter – såkalte stamlistermed opplysninger om fødte, personer inntil 36 år, døde, utflyttede og hvor hen de flyttet, innflyttede og hvor de kom fra. Fra 1866 gutter over 19 år Kan finnes gjenparter i prestearkivene og rodeinndelinger
31. 31 Lokale kommisjoner og råd Bygdemagasin / kornmagasin Skolekommisjon Fattigkommisjon Skatteligningskommisjoner Sunnhetskommisjoner Vergeråd Legatstyre Kirketilsyn og kirkeverge Menighetsråd Prestegårdstilsyn
32. 32 Skolekommisjon Forordning 1739 bestemte at det skulle opprettes almueskoler i Norge Skulle gi barn den kunnskap som var ansett som nødvendig for å bli konfirmert Skolekommisjonen bestod fra 1741 av lens-mann, sogneprest, kapellan og fire av sognets «kyndigste og beste Mænd» Landsskoleloven 1860 ble sogneprestens plikt til tilsyn med skolen fastslått og han skulle være ordfører i kommisjonen Egen instruks for føring av skoleprotokoller 1834
35. 35 Fattigkommisjon Anordning 1741 for Akershus stift for betlere (tiggere) og omstreifere Alle skulle reise til sine hjemsteder og bli forsørget der i legd To grupper fattige: 1) arbeidsføre som ikke ville ta seg i tjeneste og 2) «verdige» fattige som pga av ulykke eller sykdom ikke kunne tjene til livets opphold Fattigkassen fikk inntekter fra bøter og en særskilt fattigskatt