Årsrapport 2009 for SpareBank 1 Telemark

920
-1

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
920
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Årsrapport 2009 for SpareBank 1 Telemark

  1. 1. Årsrapport 2009
  2. 2. Innhold 4— Viktige hendelser 7— Hovedtall 9— Styrets årsberetning 19— Resultatregnskap 20— Balanse 21— Kontantstrømoppstilling 23— Noter til årsregnskapet 49— Revisjonsberetning 50— Beretning fra kontrollkomitéen 2
  3. 3. Her finner du oss Telemark Notodden 8 Bø 7 Skien 4,5 Porsgrunn 1,2,3 Bamble 6 1 Porsgrunn, Jernbanegata Porsgrunn, Jernbanegata g 6 Bamble 2 Porsgrunn, Storgata g Porsgrunn, Storgata 7 Bø 3 Porsgrunn, Vestsiden g Porsgrunn, Vestsiden 8 Notodden Notodden 4 Skien, Torggata Skien, Torggata 5 Skien, Gråtenmoen Skien, Gråtenmoen 3
  4. 4. Viktige hendelser i 2009 Januar Februar Mars Kundetreff i Bamble og i Skien. MGP lokalfinale. Kundetreff med fransk aften. Åpning av bankens nye kunde- og Forstanderskapsmøte med god- Nettbankkurs for kunder. kompetansesenter i Skien. kjenning av årsregnskapet for Fylkesmesse for ungdomsbedrifter. Oppstart av scenariegruppearbeid 2008. Leveranse av scenariegruppe- for ny organisering av banken. rapporter. April Mai Juni Den store Gavefesten. Flere hundre kunder fikk gratis- Åpning av nytt kontor i Storgata Resultatfremleggelse for billett til kampen mellom ODD 117, Porsgrunn – ”Sparebankgården” 1. kvartal 2009 med et resultat Grenland og Fredrikstad – banken Barnas Dag i Porsgrunn. Banken før skatt på 23,4 mill. kr. var matchsponsor. har stand med konkurranse. Elvebåtfestivalen i Siljan. Kundetur: Cruise i Østersjøen. Presentasjon av bankens nye organisasjon med virkning fra 1.9.09. 4
  5. 5. Juli August September Hovedsponsor for Telemark- Telemark Fylkes handelstevne Ny organisasjon trer i kraft. festivalen. (Skudd-tunnel i samarbeid med Kundetur til Sicilia. ODD Grenland-spillere). SpareBank 1 fotballcup Urædd. Godt resultat for 2. kvartal med et resultat før skatt på 41,6 mill. kr. Oktober November Desember Sparebankuka markeres ved Venture cafe – Ungdomsbedrifts- Juleforestilling for Labb og Line- alle bankens kontorer. treff. medlemmer i Skien og Porsgrunn. Kundeseminar sparing og Kundetur til India/Nepal. Hovedsponsor for Winterfestival i plassering. Porsgrunn. Jentekveld med fokus på hverdags- økonomi og sparing. Næringslivsdag - Entrepreneur of the year. Innvielse av nytt orgel i Gjerpen kirke. Godt resultat for 3. kvartal med et resultat før skatt på 92,5 mill. kr. 5
  6. 6. Per Halvorsen adm.banksjef
  7. 7. Hovedtall til årsregnskapet for 2009 2009 2008 2007 2006 2005 RESULTATREGNSKAP Netto renteinntekter 233 254 245 310 218 927 202 636 195 398 Driftsresultat før tap 162 618 95 915 131 600 113 746 105 896 Tap på utlån og garantier 34 558 67 786 -15 129 8 978 -15 488 Ordinært resultat før skatt 125 061 70 962 145 688 109 481 129 134 Resultat av ordinær drift etter skatt 88 324 59 601 102 784 78 849 94 510 BALANSE Brutto utlån før overføring til Boligkreditt 12 725 715 11 562 192 10 360 642 9 147 991 8 294 375 Brutto utlån etter overføring til Boligkreditt 11 241 484 10 710 438 9 894 876 9 146 891 8 294 375 Overført til boligkreditt 1 484 231 851 754 465 766 1 100 0 Innskudd fra kunder 7 658 317 7 591 373 6 932 139 6 146 179 5 469 165 Egenkapital 1 205 941 1 096 157 1 056 460 965 608 930 662 Forvaltningskapital 12 905 442 12 084 552 11 226 533 10 103 055 9 077 554 NØKKELTALL Rentenetto 1,83 % 2,06 % 2,05 % 2,10 % 2,25 % Andre inntekter i % av gj. forvaltningskapital 0,9 % 0,4 % 0,7 % 0,7 % 0,7 % Kostnader i % av inntekter 53,2 % 66,7 % 55,4 % 57,6 % 58,9 % Kostnader eksl verdipapirer i % av inntekter 58,0 % 60,8 % 56,4 % 59,2 % 59,2 % Bokført tap i % av brutto utlån 0,3 % 0,6 % -0,2 % 0,1 % -0,2 % Innskudd i % av brutto utlån 68,1 % 70,9 % 70,1 % 67,2 % 65,9 % Innskuddsvekst 0,9 % 9,5 % 12,8 % 12,4 % 8,4 % Vekst Brutto utlån før overføring til Boligkreditt 10,1 % 11,6 % 13,3 % 10,3 % 11,6 % Vekst Brutto utlån etter overføring til Boligkreditt 5,0 % 8,2 % 8,2 % 10,3 % 11,6 % Bokført mislighold i % av brutto utlån 0,7 % 0,9 % 0,5 % 0,6 % 0,9 % Nedskrivninger på tap i % av brutto utlån 1,1 % 0,9 % 0,3 % 0,6 % 0,6 % Egenkapitalavkastning etter skatt 7,8 % 5,3 % 10,2 % 8,3 % 10,7 % Vekst egenkapital 10,0 % 3,8 % 9,4 % 3,8 % 10,9 % Vekst forvaltningskapital 6,8 % 7,6 % 11,1 % 11,3 % 10,4 % Kjernkapital/ Netto ansvarlig kapital (tkr) 1 241 617 1 104 104 1 092 362 1 012 138 987 028 Kapitaldeknings-/kjernekapitalprosent 16,5 % 16,7 % 16,0 % 16,7 % 18,1 % Netto ansvarlig kapital konsolidert (tkr) 1 188 103 1 036 090 1 025 718 945 578 921 179 Kapitaldekningsprosent konsolidert 15,9 % 15,8 % 15,2 % 15,8 % 17,1 % Antall ansatte 156 164 152 144 151 Antall årsverk 147,4 158,3 147,7 139,2 142,8 7
  8. 8. “Sammen skal vi skape et bedre liv i Telemark”
  9. 9. Styrets årsberetning for 2009 Virksomheten i 2009 at ordrereservene begynner å bli oppbrukt, og at det ikke kommer inn tilfredsstillende mengder med nye. Året 2009 har vært et spesielt år på mange måter Det er uro i dette markedet, særlig i et område som for Sparebanken Telemark. Året var bankens første Grenland med et såpass stort eksportrettet næringsliv. hele driftsår etter fusjonen, og det var det året Dette er indikasjoner på at 2010 vil bli et krevende finanskrisen gjorde seg gjeldende i de globale og år på mange områder. tildels nasjonale økonomiene. For Sparebanken Telemark er 2009 som nevnt det Ved inngangen til året var pessimismen relativt stor. første hele året som én bank. Vi har hatt en vellykket Et av de få positive signalene ved inngangen til året gjennomføring av fusjonen, og konsolidert fagmiljøene. var faktisk situasjonen i verdipapirmarkedet, fordi Vi har omorganisert banken og startet opp det lang- mange mente at markedet hadde falt så mye at det siktige arbeidet med å bygge om og modernisere ikke var mulig at det skulle falle ytterligere. Dette hele kontornettet i banken. I juni flyttet deler av virksom- viste seg i ettertid å være riktig, og Oslo Børs har i heten inn i nytt bygg i Storgata 117 i Porsgrunn 2009 steget med vel 50 %. Verdistigningen er nok (Sparebankgården). Dette er et bygg som huser en dokumentasjon på at vi er på vei ut av finanskrisen, eiendomsmegler, spare- og plasseringsområdet, men det er dog for tidlig å friskmelde økonomien. rådgivere i privatmarkedet og ikke minst har vi samlet hele næringslivsmiljøet i banken. Det er innredet på Et viktig element for bankene har vært at rente- en måte som innebærer en ny måte å arbeide på for markedet har vist seg å vende tilbake til det mer våre medarbeidere. Bygget er på mange områder et normale igjen. Vi har riktignok ikke sett marginer på eksempel på fremtidens bank for Sparebanken Telemark. nivå med det vi hadde før 2007, men i et historisk perspektiv var disse svært lave, og neppe bærekraftige på sikt. Nå har vi et nivå på marginer, som vi tror Resultatutvikling ikke vil være så langt unna det nivå vi kommer til å se i fremtiden. Dermed vil også mulighetene til igjen Resultat før tap og skatt ble på 162,6 mill. kr mot å opptre mer langsiktig og forutsigbart være tilstede. 95,9 mill. kr i 2008, mens resultat før skatt ble 125,1 mill. kr mot 70,9 mill. kr i 2008. Resultatet Norges Bank har gjennomført betydelige reduksjoner for 2009 påvirkes i stor grad av tilbakeføring av tap av styringsrenten i 2009. Det er interessant å registrere på verdipapirer fra 2008, samt økte avsetninger for at reduksjonene har virket i tråd med ambisjonene. tap på utlån. Tilbakeføringen av tap på verdipapirer Da renten ble satt ytterligere ned i februar, mars, utgjorde i 2009 26,2 mill. kr mot et urealisert tap mai og juni i tillegg til den store reduksjonen på hele på 29,6 mill. kr i 2008. Avsetning for tap på utlån 1,75 % i slutten av 2008, stoppet dette bl.a. fallet økte med 25,9 mill kr i 2009. Individuelle tapsav- i boligprisene. Boligprisene begynte igjen å stige i et setninger økte med 31,7 mill. kr i 2009. Markedsut- tempo som har gitt en viss grunn til bekymring om viklingen for enkelte av bankens bedriftsmarkedskunder en ny potensiell boligboble. Boligprisutviklingen i tilsier fortsatt en høyere individuell tapsavsetning i Grenland har fulgt gammel oppskrift, -moderat vekst i 2009. Mens gruppevise avsetninger for tap på utlån oppgangsperioden, og moderat nedgang i nedgangstider. (både bedrifts – og privatmarkedet) ble redusert med 5,8 mill. kr i 2009. Dette med bakgrunn i at utsiktene Vi har på mange måter fått en todeling i økonomien for norsk økonomi generelt er bedret sammenlignet i 2009. På den ene siden har privatpersoner, og med de økonomiske prognosene som ble lagt frem i leverandører til privat sektor klart seg relativt godt. begynnelsen av 2009. På den annen side har internasjonal konkurranse- utsatt industri og tjenesteyting til denne vært og er i Resultat etter skatt ble 88,3 mill. kr i 2009 mot en betydelig vanskeligere situasjon. Her registrerer vi 59,6 mill. kr i 2008. Egenkapitalavkastningen etter 9
  10. 10. Styrets årsberetning skatt ble på 7,8 % i 2009 mot 5,3 % i 2008. 2009 184,5 mill. kr eller 1,5 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 191,9 mill. kr eller 1,6 % i 2008. Årsregnskapet er utarbeidet i henhold til regnskapsloven, årsregnskapsforskriften og god regnskapsskikk, og er Lønnskostnadene utgjorde 66,8 mill. kr i 2009 mot avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Slik styret 67,5 mill. kr i 2008 som tilsvarer er en reduksjon på ser det, er det etter regnskapsavslutningen ikke inntrådt 1 %. Pensjonskostnadene utgjorde 12,2 mill. kr mot forhold som bør kommenteres ytterligere. 11,3 mill. kr i 2008. Sosiale kostnader utgjorde 16,1 mill. kr mot 20,9 mill. kr året før. Netto renteinntekter Bankens netto renteinntekter ble i 2009 redusert IKT – markedsføring og andre administrasjonskostna- med 12,1 mill. kr til 233,3 mill. kr eller 1,83 % av der utgjorde 54,7 mill. kr mot 63,4 mill. kr i 2008. gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 245,3 mill. Reduksjonen sammenlignet med 2008 skyldes IKT kr og 2,06 % i 2008. Rentenettoen for 2009 er kostnader forbundet med fusjonen i 2008. redusert som følge av en generelt lavere markeds- rente gjennom hele året og økte innlånskostnader Andre driftskostnader utgjorde 27,2 mill. kr mot fra kapitalmarkedet. 22,5 mill. kr foregående år. Økningen skyldes i all hovedsak økte leiekostnader som følge av Netto provisjons- og andre inntekter nyetableringen i Sparebankgården i juni 2009, Netto provisjonsinntekter og andre inntekter utgjorde samt kjøp av nytt telefonisystem som følge av ved utgangen av 2009 72,9 mill. kr, en økning på overgangen til ”One Phone Concept”. 12,3 mill. kr sammenlignet med 2008. Økningen i inntektsposten skyldes i all hovedsak økte provisjons- Kostnadsprosenten eksklusiv verdiendring på verdi- inntekter fra SpareBank1 Boligkreditt AS som økte papirer ble på 58,0 % i 2009 mot 60,9 % i 2008. med 7,3 mill. kr i 2009. Inntekter fra forsikring og betalingsformidling viser en økning på til sammen Tap på utlån og garantier 6,2 mill. kr, mens inntekter fra forvaltning og omset- 2008 og 2009 var årene hvor finanskrisen slo ning av verdipapirer (plasseringsområdet) er redusert innover oss. Banken har vurdert effekten av denne med 0,6 mill. kr i 2009. krisen for lånekundene. Basert på denne gjennom- gangen er det foretatt ytterligere en økning i avsetning Verdiendring på verdipapirer for tap på utlån fra 93,4 mill. kr til 119,3 mill. kr Netto urealisert tap på sertifikat- og obligasjonsporte- (1,1 % av brutto utlån). føljen er i 2009 i sin helhet tilbakeført. Bankens sertifikat og obligasjonsportefølje er ført til laveste I 2009 er det netto kostnadsført tap på utlån med verdi av opprinnelig anskaffelseskost og markedsverdi 34,6 mill. kr mot 67,8 mill. kr i 2008. Årets netto i henhold til kurser oppgitt fra Norges Fondsmeglerbund kostnadsført tap på utlån utgjorde på 0,3 % av brutto pr 31.12.09. Bankens sertifikat og obligasjonsporte- utlån pr 31.12.2009, mot 0,6 % av brutto utlån pr følje beløper seg til 907,9 mill. kr pr 31.12.09. 31.12.2008. Av bankens netto kostnadsført av tap Porteføljens durasjon er 2,6 år. på utlån utgjorde konstatert tap 8,2 mill. kr og inn- gått på tidligere konstatert tap utgjorde 1,2 mill. kr. Aksjer, andeler og grunnfondsbevis i banker utgjorde 220,4 mill. kr ved utgangen av 2009, herav 23,1 mill. Styret har lagt vekt på at banken skal ha en moderat kr klassifisert som omløpsmidler. Urealisert tap på disse risikoprofil, og historisk har banken hatt lave tap på omløpsmidlene er 4,6 mill. kr. Omløpsaksjer, aksjefond utlån og garantier. Banken har i sin kredittvurdering og grunnfondsbevis i banker er regnskapsmessig tatt tilbørlig hensyn til aktuelle risikofaktorer. behandlet som en portefølje, og til laveste verdi av opp- Styret anser de avsetninger/nedskrivninger som rinnelig anskaffelseskost og børskurs pr 31.12.2009. er gjennomført i regnskapet som tilstrekkelige til å møte eventuelle verdifall på dagens utlån og garantier, Driftskostnader vurdert etter objektive kriterier. Bankens driftskostnader utgjorde ved utgangen av Brutto misligholdte engasjement ved utgangen av 10
  11. 11. Styrets årsberetning 2009 utgjorde 80,5 mill. kr, mot 93,9 mill. kr i Garantier 2008. Brutto misligholdte engasjement utgjorde i Bankens garantivolum var ved årsskiftet 305 mill. kr 2009 0,7 % av totale engasjement mot 0,9 % ved mot 284 mill. kr året før. Note 16 viser fordelingen utgangen av 2008. Banken har god oversikt over på sektorer, geografiske områder og næringer. Note mislighold og tapsutsatte engasjementer. Kvaliteten 30 viser garantiene fordelt på garantiformer. i bankens utlånsportefølje er etter styrets vurdering fortsatt god. Verdipapirbeholdningen Bankens plasseringer i verdipapirer var 1.128,3 mill. Disponering av årets overskudd kr, mot 786,0 mill. kr i 2008. Årsresultatet i Sparebanken Telemark ble 88,3 mill. kr. Styret foreslår at årets resultat disponeres slik; (tall i Ikke børsnoterte aksjer og andeler i deltagerlignede hele tusen kr) selskaper har en bokført verdi pr 31.12.2009 på 197,4 mill. kr. Aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis i Overført til gavefond Skien 5.330 banker som er notert på børs har en bokført verdi pr Overført til gavefond Porsgrunn 270 31.12.2009 på 23,1 mill. kr. Obligasjonsporteføljen Avsatt til gaver 3.000 har en bokført verdi på 907,9 mill. kr. pr utgangen Overført til sparebankens fond 79.724 av året. Sum disponert 88.324 Viser til note 17, 18 og 19 for spesifikasjon av de enkelte postene. Balanseutvikling Innskudd Forvaltningskapitalen Innskudd fra kunder utgjorde ved årets slutt 7.658 Bankens forvaltningskapital før overføring til Spare- mill. kr, en marginal økning på ca 1 %. Veksten året Bank 1 Boligkreditt AS, var på 14.390 mill. kr ved før var på 9,5 %. Veksten i personmarkedet var på utgangen av 2009. Bankens forvaltningskapital etter 3,5 %, men nedgang i bedriftsmarkedet på 5,1 %. overføring til SpareBank 1 Boligkreditt AS, var på Innskudd fra næringslivet utgjorde ved utgangen av 12.905 mill. kr, en økning på 821 mill. kr eller 6,8 % 2009 28,5 % av totale innskudd mot 30,4 % året før. fra 2008. Innskuddsdekningen ved utgangen av 2009 var på Utlån 68,1 %, en marginal reduksjon fra 70,9 % i 2008. De samlede utlån før overføring til SpareBank 1 Boligkreditt AS, var på 12.726 mill. kr som er en Gjennomsnittlig rente på kundeinnskudd var 2,2 % vekst på 10,1 % sammenlignet med 2008. De samlede mot 5,1 % i 2008. utlån etter overføring til SpareBank 1 Boligkreditt AS, var ved årsskiftet 11.241 mill. kr som er en vekst på Det vil fortsatt være et prioritert område å legge vekt 5,0 % sammenlignet med 2008. Av bankens samlede på den langsiktige sparingen, og banken vil arbeide utlån og garantier utgjør andelen til næringslivet ca aktivt med å få kundene til å tegne faste spareavtaler 25 %. Denne andelen har det siste året økt med ca. 1 både i bank og fond. Ved årsskiftet hadde banken prosentpoeng. Fordelingen av utlån mellom sektorer, ingen fastrenteinnskudd. geografiske områder og næring fremkommer i note 16. Vi viser til note 28 som viser restløpetiden for utlånene. Langsiktig finansiering Det norske finansmarkedet har i løpet av 2009 Ved årsskiftet hadde banken fastrenteutlån på 407,5 stabilisert seg. Rentepåslagene i kreditt- og penge- mill. kr. markedene har gått betydelig ned sammenlignet med 2008, men er fortsatt på et høyere nivå enn Sparebanken Telemark vil fortsatt ha hovedvekten av tidligere år. Gjennomsnittlig tremåneders penge- engasjementsvolumet i det private markedet. markedsrente var i 2009 2,47 % mot 6,21 % i 2008. 11
  12. 12. Styrets årsberetning Banken hadde pr utgangen av 2009 bilaterale lån sykefraværet blant annet ved å utnytte de mulighetene for til sammen 975 mill. kr herav F-lån fra Norges som ligger i at vi er en IA bedrift. Banken har avtale Bank med 600 mill. kr. Pr utgangen av 2008 om bedriftshelsetjeneste med Hjelp 24. utgjorde bilaterale lån 775 mill. kr. Det har i 2009 ikke skjedd ulykker eller skader på Til sammen utgjorde gjeld stiftet ved utstedelse av arbeidsplassen. Banken driver ikke med virksomhet verdipapirer 2.828,0 mill. kr i 2009 mot 2.365,5 som direkte forurenser det ytre miljø. mill. kr ved utgangen av 2008. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer fordelte seg på sertifikater med 200 mill. kr og obligasjonsgjeld med 2.628 Likestilling mill. kr. Av bankens totale langsiktige gjeld ved årets slutt er det 1.195 mill. kr som forfaller i 2010. Beskrivelse av faktisk tilstand Forfall i 2009 var på 727,5 mill. kr. I bankens forstanderskap er det 42 medlemmer hvorav 22 menn og 20 kvinner. I bankens styre er det 6 eks- Soliditet ternt valgte medlemmer hvorav 3 kvinner og 3 menn. Kapitaldekningen ved årsskiftet viste 16,5 % mot Av bankens 156 ansatte er 93 kvinner og 63 menn. 16,7 % i 2008, og konsolidert kapitaldekning var Av bankens ledere er det 9 kvinner og 14 menn. 15,9 % mot 15,8 % i 2008. Når det gjelder gjennomsnittlig lønnsnivå innenfor Banken er ikke involvert i noen rettstvister som sentrale stillingskategorier er gjennomsnitt lønn den vurderes å ha betydning for bankens soliditet eller samme uavhengig av kjønn. lønnsomhet. Styret vurderer soliditeten som god. Iverksatte tiltak Internt er det bankens policy at ansatte, uavhengig Personal, arbeidsmiljø, av kjønn, har samme muligheter til å søke på nye kompetanse og sikkerhet stillinger. Ved nyansettelser er det kun egnethet og kvalifikasjoner som vektlegges. Når det gjelder Ved utgangen av 2009 hadde Sparebanken Telemark bankens lønnssystem er de kriterier som legges til 156 ansatte (147,4 årsverk) mot 164 ansatte (158,3 grunn ved fastsettelse av den enkelte ansattes lønn, årsverk) året før. helt kjønnsnøytrale. Alle ansatte i banken har like muligheter til etterutdanning og generell kompetanse- Styret oppfatter at bankens arbeidsmiljø gjennom- utvikling sett i relasjon til nåværende og fremtidige gående er godt, noe som kan dokumenteres både arbeidsoppgaver. Banken er fleksibel i forhold til gjennom rapporter fra arbeids- og miljøutvalg samt redusert arbeidstid for kvinner og menn i ulike livsfaser. gjennomførte klimaundersøkelser. Planlagte tiltak Med utgangspunkt i våre kunders økende krav til Utover det som fremgår ovenfor, foreligger det ingen profesjonell rådgivning og høy servicegrad, er det et konkrete planer for ytterligere tiltak. Styrets oppfatning kontinuerlig fokus på å styrke de ansattes kompetanse. er at bankens personalforvaltning utøves innenfor Også i 2009 ble det brukt betydelige midler til dette rammen av de intensjoner som likestillingsloven formålet og det legges til rette for at ansatte kan signaliserer. styrke både formell kompetanse og mer direkte fag-/produkt kunnskap. Diskriminering Banken hadde i 2009 et gjennomsnittlig sykefravær på 7,1 % mot 5,0 % i 2008. Økningen skyldes i Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, hovedsakelig økningen i langtidsfraværet. Styret er sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskri- bekymret for den negative utviklingen i sykefraværet. minering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, Banken har iverksatt spesielle tiltak for å få ned hudfarge, språk, religion og livssyn. Banken arbeider 12
  13. 13. Styrets årsberetning aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens innebærer også kredittrisiko. Styret har gjennom formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter bankens finansstrategi vedtatt rammer for maksimal blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, for- portefølje av rentebærende verdipapirer, samt maksi- fremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot malrammer for eksponering pr bransje og utsteder. trakassering. Hovedtyngden av bankens beholdning av rentebærende verdipapirer omfatter verdipapirer utstedt av staten, Banken har som målsetning å være en arbeidsplass banker, kredittforetak og store industriforetak. hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Banken arbeider aktivt og mål- Markedsrisiko rettet for å utforme og tilrettelegge hovedløsningene Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes i de fysiske forholdene slik at virksomhetens funksjon endringer i renter og aksje-/verdipapirkurser. Styring kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere med av markedsrisiko skjer gjennom styrevedtatte rammer. nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrette- Risikoeksponering og risikoutvikling rapporteres periodisk legging av arbeidsplass – og oppgaver. til bankens styre og ledelse. Sparebanken Telemark har økt sin beholdning av verdi- Risikostyring papirer fra 785,1 mill. kr til 1.128,3 mill. kr i løpet av 2009. Finanskrisen, som medførte betydelige verdi- Risikostyring fall, påførte de fleste banker vesentlige bokførings- Risikostyring i Sparebanken Telemark skal sikre at messige tap knyttet til porteføljen av verdipapirer i risikoeksponeringen til enhver tid er kjent og innenfor 2008. Disse tapene er i all hovedsak reversert i 2009. rammer trukket opp av styret. Risikostyringen skal underbygge og støtte opp under bankens aktiviteter Styret har vedtatt rammer for den totale renterisiko. for å nå sine mål, og bidra til en stabil og god av- Bankens renterisiko har vært moderat i 2009. kastning. Styret har nedfelt egne prinsipper for risiko- styring gjennom «Policy for risiko- og kapitalstyring». Det er styrets vurdering at bankens markedsrisiko er Dokumentet definerer det overordnede rammeverk moderat. for risikostyringen, herunder styring av de ulike risiki. Risikoeksponering og risikoutvikling følges opp og Likviditetsrisiko rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse. Likviditetsrisiko er risikoen for at Sparebanken Telemark ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har Kredittrisiko evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige Kredittrisiko er definert som risiko for tap som følge ekstrakostnader. Banken styrer sin likviditetsrisiko av at kunder eller andre motparter ikke har evne eller gjennom måltall for kundeinnskudd i forhold til brutto vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisiko i utlån til kunder, andel langsiktig kapitalmarkedsfinan- utlånsporteføljen er bankens største finansielle risiko. siering og krav til egenkapital, samt krav til lengden Risikoen styres løpende i henhold til bankens kreditt- på den tidsperioden hvor banken skal være uavhengig policy, kredittfullmakter, rutiner for kredittgivning og av ny finansiering fra markedet. I praksis skjer likviditets- ulike rapporterings- og oppfølgingskrav. Sparebanken styringen gjennom likviditetsprognoser, valg av løpetid Telemark bruker statistiske modeller utviklet i Spare- på bankens innlån, inngåelse av avtaler om trekkrettig- bank 1-alliansen som grunnlag for å dele porteføljen heter og deponering av verdipapirer mot låneadgang i inn i ulike risikogrupper. Norges Bank. Styret mener at kredittrisikoen knyttet til enkelte av Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansierings- bankens næringslivskunder også i 2009 har økt som kilde. Sparebanken Telemark hadde en innskudds- følge av finanskrisen, noe som har medført økte taps- dekning (kundeinnskudd i prosent av brutto utlån til avsetninger i regnskapet i 2009 på 31,7 mill. kr. kunder) pr 31.12.2009 på 68,1 %. Banken har en ramme som sier at innskuddsdekningen Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer skal være minimum 60 %. 13
  14. 14. Styrets årsberetning Kredittilsynets likviditetsindikatorer beregner bankens fra kapitalmarkedene. Størrelsen på bankens kapital forhold mellom stabile finansieringskilder og illikvide skal være i samsvar med en slik ambisjon. eiendeler. De to indikatorene beregner hvor stor andel av bankens illikvide eiendeler som er finansiert med Bankens interne krav til konsolidert kapitaldekning er løpetid over hhv en måned og ett år. Sparebanken minimum 12 %, hvor lovkravet er 8 %. Ved utgangen Telemarks indikatorverdier ved årsskiftet var hhv 103,0 av 2009 var bankens konsoliderte kapitaldekning og 112,7. Tilsvarende var indikatorene ved utgangen 15,9 %. av 2008 104,5 og 110,5. Banken har utarbeidet egen beredskapsplan for Sparebanken Telemark har en gjennomsnittlig løpetid likviditets- og kapitalstyring. på finansieringen per 31.12.2009 på ca 3 år. Banken har også gjennom 2009 søkt å redusere likviditets- risikoen ved å legge til rette for bruk av nye finansierings- Eiendomsdrift kilder. Overføring av lån til SpareBank 1 Boligkreditt AS har vært det viktigste tiltaket. Sparebanken Banken har 7 næringsbygg som i tillegg til bankdrift Telemark har pr 31.12.2009 overført lån til en verdi er utleid til næringsformål. Byggene er Jernbanegaten av 1.484,2 mill. kr til SpareBank 1 Boligkreditt AS. 15 og Storgaten 148 i Porsgrunn, Torggaten 13 og 15, Porsgrunnsveien 50 og Kverndalsgate 2A og 2B i Skien. Banken skal i en ordinær driftssituasjon, hensyntatt udisponerte kommiterte trekkrettigheter og reelle De øvrige eiendommene eies gjennom et heleid likviditetsreserver, være uavhengig av ekstern finansiering eiendomsselskap, Tufte Eiendom AS. i 6 måneder. Per 31.12.2009 har banken tilstrekkelig med likviditet og reserver til å fortsette sin aktivitet i over 12 måneder uten tilførsel av ekstern likviditet. Strategisk samarbeid Sparebanken Telemark gjennomfører jevnlig stress- tester for å vurdere likviditetssituasjonen. Det er Styret i Sparebanken Telemark har bevisst satset på styrets vurdering at bankens likviditetsrisiko er å styrke bankens profil som en selvstendig regional moderat. bank, samtidig som banken skal kunne tilby sine kunder et komplett spekter av finansielle tjenester. Det Operasjonell risiko løser vi gjennom samarbeidet i SpareBank 1 Alliansen. Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Om SpareBank 1 Alliansen Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i «Policy for risiko- og kapitalstyring». Det gjennomføres Hensikten med SpareBank 1 Alliansen er å anskaffe årlige risikovurderinger av ulike områder. Disse danner og levere konkurransedyktige finansielle tjenester og grunnlaget for kontrollhandlinger som følges opp produkter, samt ta ut stordriftsfordeler i form av lavere gjennom bankens verktøy for oppfølging av operasjonell kostnader og/eller høyere kvalitet, slik at privatpersoner risiko. Med bakgrunn i bankens inntjening og soliditet, og bedrifter opplever lokal forankring, dyktighet og en samt organisasjonens kompetanse og styringssystemer, enklere hverdag. SpareBank 1-bankene driver allianse mener styret at bankens samlede risikoeksponering er samarbeidet og utvikling av produktselskaper gjennom forsvarlig. det felles eide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Gruppen eies av SpareBank 1 SR-Bank, Kapitalstyring SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 Midt-Norge, Sparebanken Telemark skal ha en moderat risikoprofil Sparebanken Hedmark, Samarbeidende Sparebanker der ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens AS (16 sparebanker på øst- og nordvestlandet, hvorav finansielle stilling i alvorlig grad. Banken har som Sparebanken Telemark eier 6,25 % (se note 19)), målsetting å opprettholde nåværende rating for derved samt Landsorganisasjonen/-fagforbund tilknyttet LO. å sikre en langsiktig og god tilgang på ordinære innlån 14
  15. 15. Styrets årsberetning SpareBank 1 Gruppen AS, som morselskap i et Eierandelen i SamSpar er innarbeidet i regnskapet for finanskonsern, eier 100 % av aksjene i SpareBank 1 2009 til kostmetoden. Selskapets resultat for 2009 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS, er derfor ikke hensyntatt i Sparebanken Telemarks SpareBank 1 Oslo, ODIN Forvaltning AS, SpareBank 1 regnskap. Medlemskort AS, SpareBank1 Factoring, Actor Fordringsforvaltning AS, Actor Portefølje og Actor Verdigjenvinning AS samt 75 % av Argo Securities SamSpar Bankinvest AS AS. Banksamarbeidet inkluderer også eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Bankene i SpareBank1 Alliansen inngikk i 2008 Næringskreditt AS. avtale med Glitnir Bank om erverv av samtlige aksjer i Glitnir Bank ASA (nå BN Bank ASA) med underlig- SpareBank 1 Gruppen har administrativt ansvar for gende datterselskaper. banksamarbeidsprosessene i SpareBank 1 Alliansen, der teknologi, merkevare, kompetanse, felles prosesser/ Eierfordelingen i BN Bank ASA er SpareBank 1 SMN utnyttelse av beste praksis og innkjøp står sentralt. (33 %), SpareBank 1 SR Bank (23,5 %), SpareBank 1 Nord-Norge (23,5 %) og SamSpar Bankinvest AS SpareBank 1 Alliansens strategi for de nærmeste år (20 %). Sparebanken Telemarks andel i SamSpar er basert på forventningen om en ytterligere skjerpet Bankinvest AS er 11,85 % (se note 18). konkurransesituasjon, både i det nasjonale og i de regionale finansmarkedene. En slik utvikling krever Eierandelen i SamSpar Bankinvest AS er innarbeidet et sterkere samarbeid for å ta ut ytterligere fordeler i regnskapet for 2009 til kostmetoden. Selskapets mht. lavere kostnader, økt kompetanse og økt kvalitet resultat for 2009 er derfor ikke hensyntatt i Spare- i kundebetjeningen. Ambisjonsnivået for alliansesam- banken Telemarks regnskap. arbeidet er i så måte høyere enn noen gang før. Utsiktene for 2010 Samarbeidende Sparebanker AS Usikkerhet er vel det uttrykk som best kan karakterisere Sparebanken Telemarks deltagelse i SpareBank 1 året 2010. Ved inngangen til 2009 var horisonten Alliansen ivaretas gjennom eierskapet i Samarbeidende fylt av mørke skyer. Det som allikevel gjorde oss Sparebanker AS (SamSpar), som igjen eier 19,50 % relativt optimistiske var det faktum at Sparebanken av SpareBank 1 Gruppen AS. SamSpar eies av 16 Telemark var svært godt forberedt på vanskelige selvstendige sparebanker med like eierposter. tider. Vår fordeling mellom privatmarkedet / nærings- Mellom eierbankene i SamSpar er det utviklet et livsmarkedet, vår historiske veksttakt, vårt fokus på svært godt samarbeidsklima. Bankene nyter godt kredittrisiko samt vår langsiktige finansieringsstruktur av arbeidsdeling, kompetanseoverføring og felles tilsa at svært mye skulle gå galt før bankens soliditet prosjekter på stadig flere områder. skulle bli truet. Gjennom flere år har norsk sparebankstruktur vært Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til de real- tilnærmet uendret. Det er imidlertid ting som tyder økonomiske konsekvensene i Norge og Telemark i på at det vil endre seg de kommende år. De første 2010. Vi har trolig ikke sett de største problemene sammenslutningene mellom to banker i vår allianse for deler av vårt næringsliv ennå. Dette kan nok komme er gjennomført ved fusjonen mellom Sparebanken før vi igjen vil se en normalisering av økonomien. Telemark og Sparebanken Grenland i juni 2008, og Sparebanken Vestfold og Sandsvær Sparebank i Vi i Sparebanken Telemark er forberedt på et krevende november 2008. I tillegg foreligger det vedtak om år, men håper på en langt mildere utvikling enn fusjon mellom Ringerikes Sparebank, Sparebanken enkelte indikasjoner tilsier. Jevnaker Lunner og Gran Sparebank som trolig vil finne sted i løpet av 2010. 15
  16. 16. Styrets årsberetning Et viktig spørsmål lokalt er hvorvidt boligbyggingen vil kunden, og lovverket har sementert denne situasjonen. ta seg opp raskt nok til å gjøre hverdagen noe lettere Nå er det et nytt lovverk i støpeskjeen, noe som gir for en bransje som i all hovedsak er lokalt basert og bankene og kundene større fleksibilitet. Dette er en lokalt bemannet. Vi i Sparebanken Telemark skal sørge vridning i favør av de nettbaserte bankene, noe som for at sunne prosjekter får en fornuftig finansiering. gjør at tradisjonelle banker må tilpasse seg dette. En stigende rente kan dessverre virke dempende på Dette vil helt klart få betydning for den delen av tjeneste- denne etterspørselen. Vi har raskt vent oss til en spekteret som kan automatiseres. Selvbetjente boligrente på rundt 3 %, og hvordan en rente på 5-6 % løsninger kommer til å stå i fokus de nærmeste vil virke er noe mer usikkert. Vi tror således ikke på årene, og man antar at de kommer til å være relativt noen vesentlig vekst i bolig-prisene i kommende år, like. Bankens utfordring blir således å skape sin egen men totalt sett er vi optimistiske, og baserer oss på identitet. Vi har tro på selvbetjente løsninger, men vi en flat til svakt stigende prisutvikling i bankens markeds- ser at dersom vi skal bygge og vedlikeholde sterke område. Banken vil også følge opp konjunkturutsatte relasjoner til våre kunder, må vi ha mulighet til også bransjer, slik at vi kan være en viktig samarbeidspartner å møte dem personlig. Banken har svært gode tradi- for våre kunder, og fremstå som en bank i ”gode og sjoner i så måte, og de skal vi bygge på og ta med onde dager”. oss videre inn i den digitale verden. Sparebanken Telemark skal fortsatt fremstå og styrke sin posisjon Året kommer også til å bli preget av fortsatt stor som ”lokalbanken for hele Telemark”. satsning på kompetanse. Et konkret eksempel er autorisasjonsordningen for finansrådgivere, en ordning som hele finansnæringen har gått sammen om. For Sparebanken Telemark innebærer det at omlag 75 personer skal ha tatt eksamen og blitt autorisert innen april 2011. Dette representerer en stor satsing for oss og for hele finanssektoren, men vi hilser ordningen velkommen. Vi mener bestemt at den vil bidra til å løfte organisasjonen kompetansemessig, og ikke minst komme våre kunder til gode i form av bl.a. god rådgivning. Ny teknologi, eller rettere sagt den omfattende bruken av den, stiller de tradisjonelle bankene overfor en rekke nye utfordringer i årene som kommer. Behovet for kontanter er stekt redusert, noe som gjør at det tradisjonelle bankkontorets betydning reduseres. Arbeidsoppgavene i bankene omdefineres, og nye grupper av befolkningen i tillegg til at de unge frem- adstormende tar i bruk nettet som kommunikasjons- arena. Bank har tradisjonelt vært basert på personlig fremmøte og papirbaserte avtaler mellom banken og Jan Berge Per Gunnar Gulseth Heidi B. Hansen
  17. 17. Styrets årsberetning Styret vil takke alle kunder og forbindelser for godt samarbeid i 2009, og ser frem til tilsvarende i 2010. Styret vil også rette en takk til bankens ansatte for deres innsats og bidrag til bankens gode resultater i 2009. Styret for Sparebanken Telemark Porsgrunn, 31. desember 2009 28. januar 2010 Per Wold Ola Røste Guro Erikstein Styrets leder Jan Terje Olsen Heidi Behring Hansen Elisabeth A. Nilsen Per Gunnar Gulseth Jan Berge Per Halvorsen adm.banksjef Per Wold Per Halvorsen Guro Erikstein Elisabeth A. Nilsen Jan Terje Olsen Ola Røste
  18. 18. “Nær, dyktig og engasjert”
  19. 19. Årsregnskap for 2009 RESULTATREGNSKAP Noter 2009 2008 Renteinntekter 545 408 829 250 Rentekostnader 312 154 583 941 Netto renteinntekter 4,5 233 254 245 310 Provisjonsinntekter 6 87 128 74 411 Provisjonskostnader 6 18 595 17 342 Annen driftsinntekt 7 4 333 3 504 Netto provisjons- og andre inntekter 72 866 60 573 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 8 8 404 5 618 Netto verdiendring og gevinst/tap (-) på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 9 32 633 -23 662 Netto avkastning på finansielle investeringer 41 037 -18 044 Sum inntekter 347 157 287 839 Lønn og andre personalkostnader 10-12 95 145 99 720 Administrasjonskostnader 10 54 678 63 379 Ordinære avskrivninger 10,13 7 557 6 326 Annen driftskostnad 10,11,14 27 158 22 498 Sum driftskostnader 184 538 191 924 Driftsresultat før tap 162 618 95 915 Tap på utlån og garantier 16 34 558 67 786 Tap (-)/ gevinst på verdipapirer som er anleggsmidler 18 -3 000 42 832 Resultat av ordinær drift før skatt 125 061 70 962 Skattekostnad 21 36 736 11 360 Resultat av ordinær drift etter skatt 88 324 59 602 Overføringer og disponeringer Overført til sparebankens fond 79 724 45 602 Overført til gavefond 5 600 11 000 Avsatt til gaver 3 000 3 000 Sum disponeringer 26 88 324 59 602 19
  20. 20. Årsregnskapet BALANSE Noter 2009 2008 EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker 48 407 56 363 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 15 478 589 458 247 Brutto utlån til og fordringer på kunder 16,22 11 241 484 10 710 438 -Nedskrivninger på individuelle utlån 16 -90 103 -58 354 -Nedskrivninger på grupper av utlån 16 -29 200 -35 000 Sum netto utlån og fordringer på kunder 11 122 181 10 617 084 Obligasjoner og sertifikater 17 907 912 610 025 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 18 205 093 160 598 Eierinteresser i datterselskaper 19 15 331 15 331 Utsatt skattefordel 21 24 443 40 334 Varige driftsmidler 13 56 148 54 425 Andre eiendeler 19 946 15 186 Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 27 392 56 959 SUM EIENDELER 12 905 442 12 084 552 GJELD OG EGENKAPITAL GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner 24 975 000 775 000 Innskudd fra og gjeld til kunder 23 7 658 317 7 591 373 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 24 2 820 739 2 356 941 Annen gjeld 21 63 301 63 626 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter 48 880 36 964 Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 12 58 308 89 730 Ansvarlig lånekapital 25 74 956 74 760 SUM GJELD 11 699 501 10 988 395 EGENKAPITAL Opptjent egenkapital: Sparebankens fond 1 165 941 1 061 757 Gavefond 40 000 34 400 SUM EGENKAPITAL 26,27 1 205 941 1 096 157 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 12 905 442 12 084 552 Poster utenom balansen: S Andre forpliktelser og betingede forpliktelser 22,30,31 Styret for Sparebanken Telemark Porsgrunn, 31. desember 2009 28. januar 2010 Per Wold Ola Røste Guro Erikstein Styrets leder Jan Terje Olsen Heidi Behring Hansen Elisabeth A. Nilsen 20 Per Gunnar Gulseth Jan Berge Per Halvorsen adm.banksjef
  21. 21. Årsregnskapet KONTANTSTRØMOPPSTILLING 2009 2008 Årets avdrag på nedbetalingslån mv til kunder 4 387 439 4 219 078 Nydiskonterte nedbetalingslån mv i året til kunder -4 825 089 -4 713 333 Endring i saldo på kreditter -101 816 -322 488 Rente- og provisjonsinnbetalinger på utlån 594 910 797 395 Inngått på tidligere års konstaterte tap på utlån 1 182 1 350 Kontantstrøm fra utlånsvirksomheten (A) 56 626 -17 998 Endring i saldo på innskudd fra kunder uten avtalt løpetid 54 616 658 642 Endring i saldo på innskudd fra kunder med avtalt løpetid 12 328 592 Renteutbetalinger til kunder -154 722 -366 540 Kontantstrøm fra innskuddsvirksomheten (B) -87 778 292 694 Endringer i verdipapirer -268 743 -222 570 Kursgevinster/-tap på verdipapirer som holdes på kort sikt 0 0 Renteinnbetalinger på obligasjoner og sertifikater 36 495 34 081 Mottatt aksjeutbytte på aksjer som holdes på kort sikt 5 770 3 215 Kontantstrøm fra verdipapirinvesteringer (C) -226 478 -185 274 Endring i fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 100 000 -100 000 Endring i fordringer på andre kredittinst. uten avt. løpetid -120 342 10 027 Renteinnbetalinger fra innskudd i kredittinstitusjoner 10 045 36 894 Kontantstrøm fra innskudd i kredittinstitusjoner (D) -10 297 -53 079 Andre inntekter 7 822 7 423 Betalbare driftskostnader -183 125 -187 531 Betalbar skatt -16 176 -47 318 Gaver -2 461 -3 872 Endring i andre eiendeler, annen gjeld og periodiseringer -16 987 10 445 Resterende kontantstrøm fra løpende drift (E) -210 927 -220 853 Kontantstrøm fra driften (A+B+C+D+E=F) -478 854 -184 510 Endring i innskudd fra kredittinstitusjoner 200 000 165 000 Endring i finansiering ved utstedelse av verdipapirer 463 994 -4 567 Renteutbetalinger på finansiering -139 101 -218 701 Kontantstrøm fra finansiering (G) 524 893 -58 268 Investert i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -9 133 -3 474 Salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler til salgspris 0 74 162 Netto endring på langsiktige verdipapirer -47 495 -35 295 Utbytte på anleggsaksjer 2 634 2 403 Kontantstrøm fra investeringer i varige driftsmidler (H) -53 994 37 796 ENDRING I LIKVIDITETSBEHOLDNING (F+G+H) -7 956 -204 982 Likviditetsbeholdning 01.01. 56 363 261 345 Likviditetsbeholdning 31.12. 48 407 56 363 Likviditetsbeholdningen 31.12. består av: 0 0 Kontanter og fordringer på sentralbanker 48 407 56 363 Innskudd i og fordringer på banker uten avtalt løpetid 0 0 Sum likviditetsbeholdning 31.12. 48 407 56 363 21
  22. 22. “Vi skal være initiativrike og entusiastiske”
  23. 23. Noter til årsregnskapet for 2009 Note 1 Generell informasjon Sparebanken Telemark har forretningsadresse i Det er ikke utarbeidet konsernregnskap fordi datter- Jernbanegt.15, 3916 Porsgrunn. Bankens organisa- selskapene ikke anses for å ha betydning for å bedøm- sjonsnummer i Foretaksregisteret er 937 891 334. me bankens stilling og resultat ref RL § 3-8 (2). Banken opererer i Norge og reguleres av norsk rett. Presentasjonsvaluta Sparebanken Telemark og Sparebanken Grenland Presentasjonsvalutaen er norske kroner som også fusjonerte 1.6.2008. Fusjonen er gjennomført med er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt regnskapsmessig virkning fra 1.1.2008 til kontinuitet. i tusen kroner med mindre noe annet er angitt. Sparebanken Telemark har 2 datterselskaper; Tufte Eiendom AS og Trygg Eiendomsmegling Grenland AS. Note 2 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet etter regnskapslovens bankens regnskap, resultatføres løpende i perioden. regler samt årsregnskapsforskriften for bank og Etableringsgebyr for slike poster resultatføres på gjeldende norske regnskapsstandarder og forskrifter. transaksjonstidspunktet. Inntektsføring og kostnadsføring Utlån og garantier Renteinntekter og -kostnader Utlån og garantier er bokført i henhold til gjeldende Renteinntekter og – kostnader knyttet til eiendeler og lover og forskrifter, herunder utlånsforskrift fastsatt forpliktelser som måles til amortisert kost resultat- 21.desember 2004. Utlån til kunder er pr føres løpende basert på en effektiv rentemetode. 31.12.2009 regnskapsført til amortisert kost. Amor- Gebyrer ved etablering knyttet til rentebærende gjeld tisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger og utlån til kunder inngår i beregningen av effektiv på hovedstolen (avdrag), pluss eller minus kumulativ rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. amortisering som følger av en effektiv rentemetode, Den effektive rentemetode er en metode for kalkule- og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller taps- ring av amortisert kost av en finansiell eiendel eller utsatthet. Den effektive renten er den renten som finansiell forpliktelse og av allokering av renteinntekt nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante eller rentekostnad over den relevante periode. Den inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets effektive rente er den renten som diskonterer den forventede levetid. estimerte fremtidige kontantstrøm over den forventede levetiden til det finansielle instrumentet. Fastrenteutlån til kunder regnskapsføres også til amortisert kost som øvrige utlån. Informasjon om Provisjonsinntekter og -kostnader beregnet markedsverdi på utlånene opplyses i egen Provisjonsinntekter og – kostnader blir generelt note (se note 16). periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført Nedskrivning for tap på utlån foretas når det foreligger som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv objektive indikasjoner for at et utlån til kunde eller en rente og resultatføres tilsvarende. Honorar og gebyr gruppe av utlån til kunder har verdifall. ved formidling av finansielle instrumenter (garantier og lignende) som ikke genererer balanseposter i 23
  24. 24. Noter til årsregnskapet Individuelle nedskrivninger foretas dersom det fore- Mottatte konsernbidrag fra datterselskap til banken ligger en objektiv indikasjon på redusert kreditt- inntektsføres i avsetningsåret. Konsernbidrag fra kvalitet for kunden. Dersom banken har bevilget flere banken til datterselskap regnskapsføres som en utlån til en og samme kunde, vil en engasjements- økning av investeringen i bankens regnskap. vurdering være å betrakte som en individuell vurdering. Nedskrivningen beregnes som forskjellen Aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis mellom balanseført verdi og nåverdi av estimerte Ikke børsnoterte aksjer og andeler i deltagerlignede fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med selskaper er klassifisert som anleggsmidler og lånets effektive rente. Den effektive renten som vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og benyttes er lånets effektive rente før objektive virkelig verdi pr post. Eventuelle nedskrivninger blir indikasjoner på verdifall ble identifisert. reversert i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Utlån som ikke har vært gjenstand for individuelle vurderinger for verdifall, vurderes samlet i grupper. Aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis som er notert Utlån som er vurdert individuelt, men hvor nedskrivning på børs er klassifisert som omløpsmidler. Disse ikke er foretatt, blir også vurdert i grupper. behandles regnskapsmessig som en portefølje, og Vurderingen baseres på objektive indikasjoner for til laveste verdi av opprinnelig anskaffelseskost og verdifall som har inntruffet på balansedagen og som børskurs pr 31.12.2009 for hele porteføljen. kan knyttes til gruppen. Gruppene er definert som utlån med like risiko- og verdiegenskaper basert på Obligasjoner og sertifikater inndeling av kundene etter hovedsektorer eller Obligasjoner og sertifikater er klassifisert som hovednæringer samt risikoklasse. Beregning av omløpsmidler, behandles som en portefølje og til nedskrivningsbehov foretas per kundegruppe med laveste verdi av opprinnelig anskaffelseskost og utgangspunkt i estimater for konjunktursituasjonen børskurs pr 31.12.2009. samt tapserfaring for de respektive kundegruppene. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes Egenutstedte obligasjoner: regnskapsførte verdi i balansen. Beholdningen av egne utstedte obligasjoner er nettoført mot obligasjonsgjelden til pålydende verdi. Individuelle og gruppevise nedskrivninger resultat- føres som tap på utlån og garantier. Eiendom, anlegg og utstyr Investeringer i eiendom, anlegg og utstyr balanse- Overføring av låneporteføljer til SpareBank1 føres til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte Boligkreditt AS av- og nedskrivninger. Anskaffelseskosten inkluderer Låneporteføljen føres ut av balansen på det tids- utgifter for å anskaffe eiendelen. Utgifter påløpt etter punktet reell risiko vedrørende utlånene er overført at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlike- og kontroll over rettighetene til utlånene er bortfalt. hold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes Pr 31.12.2009 utgjorde porteføljen overført til å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. boligkreditt 1.484 mill. kr. Avskrivningene starter når eiendelene er klare for bruk. Avskrivningene er lineært fordelt over drifts- Aksjer i datterselskap og felleskontrollert virksomhet midlenes økonomiske levetid. Investering i datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter er regnskapsført til historisk kostpris. Overtatte eiendeler Nedskrivning til virkelig verdi skjer dersom verdifallet Overtatte eiendeler som overtas i forbindelse med anses for å være varig, og virkelig verdi er lavere enn inndrivelse av engasjementer og som er ment for historisk kostpris. Eventuelle nedskrivninger blir reversert rask realisasjon, regnskapsføres i balansen som omløps- i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke midler. Eiendelene vurderes til antatt realisasjonsverdi lenger er til stede. Utbytte fra datterselskaper og felles- på overtakelsestidspunktet. Eventuelle tap/gevinster kontrollerte virksomheter regnskapsføres det året det ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike mottas. eiendeler føres som tap/reduksjon i tap på utlån. 24
  25. 25. Noter til årsregnskapet Skatter Usikre forpliktelser Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/ ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av prinsipper og rapporteres sammen med disse. årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om Utsatt skattefordel vil bare bli balanseført i den grad usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for det er sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. balanseføring dersom de er vesentlige. I tillegg til overskuddskatt betaler banken formues- Finansielle derivater skatt til staten med 0,3 %. Skatten inngår i betalbar Banken har inngått sikringsforretninger som sikrer skatt. banken for svingninger i rente på henholdsvis innlån og utlån med avtalt fast rente. De finansielle derivatene Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital regnskapsføres derfor som sikrings-instrumenter. Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital omfatter Virkelig verdi av sikringsinstrumentene balanseføres utstedte sertifikater, obligasjoner, ansvarlig låne- ikke, så lenge sikringene anses som effektive. Netto kapital og fondsobligasjonsinnlån. Verdipapirgjelden oppgjør for de finansielle derivatene resultatføres på og den ansvarlige lånekapitalen er pr 31.12.2009 samme regnskapslinje som rente fra den balanse- vurdert til amortisert kost. posten som instrumentet skal sikre (sikringsobjektet). Pensjoner Bruk av estimat i utarbeidelsen av årsregnskapet Bankens pensjonsordninger behandles regnskaps- Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som messig i henhold til Internasjonal Regnskapsstandard har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og for pensjoner (IAS 19). opplysning om potensielle forpliktelser. Dette gjelder særlig nedskrivninger på utlån. Fremtidige hendelser Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader for kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes etter de underliggende forutsetningene vurderes løpende. forsikringsmessige prinsipper av uavhengig aktuar. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskaps- Pensjonskostnaden, som er et nettobeløp, består av føres i den perioden endringene oppstår. Hvis periodens pensjonsopptjening for de ansatte, rente- endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles kostnad av beregnet pensjonsforpliktelse, forventet effekten over inneværende og fremtidige perioder. avkastning på pensjonsmidlene, samt påslag for arbeidsgiveravgift. Nåverdien av fremtidige brutto Hendelser etter balansedagen pensjonsforpliktelser sammenholdes med virkelig Ny informasjon etter balansedagen om selskapets verdi av innbetalte og oppsparte midler. Nåverdien finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i av fremtidige definerte ytelser beregnes ved å årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som diskontere fremtidige utbetalinger ved bruk av rente- ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balanse- satsen for norske statsobligasjoner. I tråd med IAS 19 dagen, men som vil påvirke selskapets finansielle føres estimatavvik mot egenkapitalen. stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer bruk av skjønn og estimater på en rekke parametere. Det henvises til note 12 for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. 25
  26. 26. Noter til årsregnskapet Note 3 Finansiell risikostyring Overordnet ansvar og kontroll forbedringer blir løpende gjennomgått i banken. Risikostyring i Sparebanken Telemark er en prosess for å identifisere, håndtere og følge opp risikoer slik Sparebanken Telemarks risiko tallfestes blant annet at samlet risikoeksponering er i samsvar med bankens gjennom beregning av forventet tap og risikojustert valgte risikoprofil. Risikostyringen skal støtte opp kapital. For beregning av kredittrisiko benyttes under strategisk utvikling og måloppnåelse for derved modell utviklet av SpareBank 1-alliansen. Modellen å medvirke til finansiell stabilitet og forsvarlig formues- tar utgangspunkt i statistiske beregninger og baserer forvaltning. Dette skal oppnås gjennom: seg på at den risikojusterte kapitalen skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap. Beregning av • En sterk bedriftskultur som kjennetegnes av risikojustert kapital for øvrige risikotyper baserer seg høy bevissthet om risikostyring i større grad på kvalitative metoder. • En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for • Å tilstrebe optimal kapitalanvendelse innenfor risiko- og kapitalstyring skal rammeverket baseres på vedtatt forretningsstrategi, dog slik at de til de elementer som reflekterer måten styret og enhver tid strategiske kapitalmål oppfylles ledelsen styrer Sparbanken Telemark på, så som: • Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad - Strategisk målbilde • Utnyttelse av mulig synergi og diversifiserings- - Organisering og bedriftskultur effekter - Risikokartlegging - Risikoanalyse Styret skal påse at Sparebanken Telemark har en - Stresstester ansvarlig kapital som er forsvarlig i forhold til ønsket - Risikostrategier risikoprofil og myndighetsfastsatte krav. Styret fast- - Kapitalstyring (inkl avkastning og kapitaldekning) setter de overordnede prinsippene for risikostyring, - Rapportering herunder mål, rammer, fullmakter og retningslinjer. - Oppfølging Administrerende banksjef er ansvarlig for å etablere - Beredskapsplaner en forsvarlig risikostyring. Dette betyr at administrerende - Compliance (etterlevelse) banksjef er ansvarlig for at det innføres effektive risikostyringsfunksjoner og – systemer, og at risiko- Nedenfor er det gitt en nærmere beskrivelse eksponeringen overvåkes. De ulike forretningsområdene av finansiell risikostyring knyttet til kredittrisiko, er ansvarlige for den daglige risikostyringen innenfor likviditetsrisiko og markedsrisiko. eget ansvarsområde og skal påse at risikostyring og – eksponering er innenfor de rammer og fullmakter Kredittrisiko som er fastsatt. Den største finansielle risikoeksponeringen til Avdeling for risikostyring og compliance er ansvarlig Sparebanken Telemark er kredittrisiko i utlånsporte- for å videreutvikle bankens rammeverk for helhetlig føljen. Kredittrisiko er risikoen for tap knyttet til at risiko- og kapitalstyring, herunder risikopolicy / kunder eller andre motparter ikke har evne eller vilje -strategier, metoder, modeller og systemer i henhold til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Styret til anerkjente prinsipper. I tillegg er avdelingen ansvarlig gjennomgår årlig bankens styringsdokumenter og for overordnet risikoovervåkning og periodisk risiko- bevilgningsreglement for utlånsvirksomheten. rapportering til styret. Gjennom styringsdokumentene defineres bankens kredittpolicy og det fastsettes overordnede mål for Internrevisor rapporterer til styret og er primært eksponering knyttet til portefølje, bransje og enkelt- styrets, men også administrasjonens redskap for kunder. Samlet danner dette grunnlaget for fastsettelse overvåkning av risikostyringsprosessens effektivitet av ønsket risikoprofil. Gjennom bevilgningsreglementet og hensiktsmessighet. Internrevisors anbefalinger til delegeres kredittfullmakt til administrerende banksjef 26
  27. 27. Noter til årsregnskapet innenfor visse rammer. Administrerende banksjef kan Sparebanken Telemark sine posisjoner i forhold til videredelegere fullmakter. De delegerte fullmaktene rammer rapporteres periodisk til styret og ledelsen. er relatert til enkeltengasjementers størrelse og risiko. Styret har vedtatt rammer for den totale renterisiko. Sparebanken Telemark bruker statistiske modeller For aksjerisiko er det etablert maksimalrammer mot utviklet i Sparebank 1 alliansen som grunnlag for aksjemarkedet. beregning av risiko og kategorisering av kredittporte- føljen. Med bakgrunn i modellene kategoriseres Likviditetsrisiko kundene i følgende undergrupper; svært lav, lav, Likviditetsrisiko er risikoen for at Sparebanken middels, høy og svært høy risiko, samt misligholdte Telemark ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld engasjementer. Banken etterstreber å prise kreditt- eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler risiko og har etablert prismatriser basert på risiko- uten vesentlige ekstrakostnader. Banken styrer sin klassifiseringssystemet. likviditetsrisiko gjennom måltall for kundeinnskudd Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer i forhold til brutto utlån til kunder, andel langsiktig påfører også banken kredittrisiko. Styret gjennomgår kapitalmarkedsfinansiering og krav til egenkapital, jevnlig bankens finansstrategi hvor det fastsettes samt krav til lengden på den tidsperioden hvor banken rammer for maksimal portefølje av rentebærende skal være uavhengig av ny finansiering fra markedet. verdipapirer, samt maksimalrammer for eksponering I praksis skjer likviditetsstyringen gjennom likviditets- per bransje og per utsteder. prognoser, valg av løpetid på bankens innlån, inngåelse av avtaler om trekkrettigheter, overføring til Spare- Markedsrisiko Bank 1 Boligkreditt AS og deponering av verdipapirer Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes mot låneadgang i Norges Bank. Vi viser til note 29 endringer i renter og aksje-/verdipapirkurser. Markedsrisiko oppstår hovedsakelig i forbindelse Annet med bankens investeringer i verdipapirer og som Utvidet markedsinformasjon (Basel II - Pilar III) er følge av fundingaktiviteten. Styring av markedsrisiko beskrevet i eget dokument på bankens hjemmeside. skjer gjennom styrevedtatte rammer. Note 4 Netto renteinntekter Renteinntekter og lignende inntekter 2009 2008 Renter o.l. av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 10 045 36 894 Renter o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kunder 498 868 758 275 Renter o.l.inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 36 495 34 081 Sum renteinntekter og lignende inntekter 545 408 829 250 Rentekostnader og lignende kostnader Renter o.l.kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 37 154 44 432 Renter o.l.kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 166 909 363 055 Renter o.l kostnader på ansvarlig lånekapital 3 362 5 930 Renter o.l kostnader på utstedte verdipapirer 98 584 168 591 Andre rentekostnader og lignende kostnader 6 144 1 933 Sum rentekostnader og lignende kostnader 312 154 583 941 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 233 254 245 310 27
  28. 28. Noter til årsregnskapet Note 5 Avgift til sikringsfondet Sikringsfondet plikter å dekke tap som en innskyter ikke fondet å dekke tap på den del av samlede inn- har på innskudd i Sparebank. Med innskudd skudd som overstiger dette beløp. Samlede innskudd menes her enhver kreditsaldo på konto som lyder på skal reduseres med den enkelte innskyters forfalte navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navn- forpliktelser etter andre avtaleforhold dersom gitt person, unntatt fra andre finansinstitusjoner. sparebanken har adgang til å motregne innskudd og Som innskudd regnes her også tilgodehavende etter forpliktelser. Styret i Bankenes sikringsfond besluttet oppdrag om betalingsoverføring eller vanlige bank- den 27. februar 2009 at det skal betales inn avgift tjenester, samt ikke forfalte renter. Dersom innskyter fra medlemmer av Bankenes sikringsfond i 2009. har innskudd som samlet overstiger 2 mill. kr. plikter 2009 2008 Avgift til Bankenes sikringsfond 6 144 1 927 Note 6 Netto provisjonsinntekter Provisjonsinntekter 2009 2008 Garantiprovisjon 2 563 2 527 Verdipapiromsetning 319 521 Verdipapirforvaltning 4 184 4 868 Forsikringstjenester 23 539 20 576 Betalingsformidling 46 762 43 556 Boligkreditt 8 636 1 299 Andre provisjonsinntekter 1 126 1 062 Sum provisjonsinntekter 87 128 74 411 Provisjonskostnader Betalingsformidling 18 188 16 866 Andre gebyrer og provisjonskostnader 407 475 Sum provisjonskostnader 18 595 17 342 Sum netto provisjonsinntekter 68 533 57 069 Note 7 Andre driftsinntekter 2009 2008 Driftsinntekter faste eiendommer 3 610 3 504 Andre driftsinntekter 724 0 Sum andre driftsinntekter 4 333 3 504 28
  29. 29. Noter til årsregnskapet Note 8 Utbytte og andre inntekter av aksjer, andeler og grunnfondsbevis 2009 2008 Inntekter av aksjer, andeler og grunnfondsbevis 2 919 3 215 Inntekter fra datterselskap 0 235 Inntekter fra felleskontrollert virksomhet 5 484 2 168 Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variable avkastning 8 404 5 618 Note 9 Netto verdiendring på verdipapirer 2009 2008 Netto realiserte verdiendring på sertifikater og obligasjoner 1 373 833 Netto urealiserte verdiendring på sertifikater og obligasjoner 24 529 -22 435 Netto realiserte verdiendring på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 1 549 1 217 Netto urealiserte verdiendring på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 1 693 -7 195 Netto inntekter/ kostnader (-) på valuta og finansielle derivater 3 489 3 919 Sum netto verdiendring på verdipapirer 32 633 -23 662 Note 10 Driftskostnader 2009 2008 Lønn 66 825 67 453 Pensjoner 12 232 11 329 Sosiale kostnader 16 089 20 939 IKT kostnader 28 996 35 040 Kostnader markedsføring 14 603 16 534 Øvrige administrasjonskostnader 11 079 11 805 Driftskostnader faste eiendommer 6 621 6 353 Ordinære avskrivninger 7 557 6 326 Andre driftskostnader 20 536 16 145 Sum driftskostnader 184 538 191 924 Ansatte 2009 2008 Antall ansatte pr. 31.12: 156 164 Antall årsverk pr. 31.12: 147 158 Rentesubsidiering av utlån til ansatte for 2009 er beregnet til 1,2 mill. kr målt mot gjennomsnittlig kunderente. Rentesubsidieringen for 2008 var på 2.1 mill kr. Ingen tillitsvalgte har i kraft av sine verv rentesubsidiering på utlån. Utlån til ansatte, se note 16. Kostnadførte honorarer til bankens eksterne revisor (eks. mva) 2009 2008 Revisjonstjenester 734 380 Skatterådgivning 12 27 Andre tjenester utenfor revisjon 480 244 Sum kostnadsførte godtgjørelser til revisor 1 226 651 29
  30. 30. Noter til årsregnskapet Note 11 Ytelser og lån til ledende ansatte Ytelser til ledende ansatte i 2009 Ordinær Andre Pensjons- Tittel Navn lønn godtgjørelser kostnad Sum Lån Adm. banksjef Per Halvorsen 1 318 189 767 2 274 2 363 Viseadm. banksjef Peter P Prebensen . 1 060 141 790 1 991 4 306 Øvrige ledergruppen Samlede ytelser 4 779 265 5 043 11 705 Adm. og vise adm. banksjef har ikke mottatt godtgjørelser eller økonomiske fordeler fra andre selskaper enn det som er vist over. Det er heller ikke gitt tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester til adm. og vise adm. banksjef. Vilkår for lån til ledende ansatte og medlemmer av selskapsorganer avviker ikke fra de generelle bestemmelsene som gjelder for øvrige ansatte. I henhold til ansettelsesavtalen med adm. banksjef er banken forpliktet til å dekke lønn og annen tilleggsytelse i inntil 12 måneder ved fratredelse. Adm banksjef har rett til å fratre ved fylte 62 år med en pensjon på 70 % av lønn på fratredelsestidspunktet. I henhold til ansettelsesavtalen med vise adm. banksjef er banken forpliktet til å dekke lønn og annen tilleggsytelse i inntil 24 måneder ved fratredelse. Vise adm. banksjef har rett til å fratre ved fylte 62 år med en pensjon på 70 % av lønn på fratredelsestidspunktet. Den øvrige ledergruppen har ikke rettigheter utover ordinær pensjon tilsvarende øvrige ansatte ref omtale under regnskapsprinsipper (note 2 og note 12). Ytelser til styret i 2009 Tittel Navn Styrehonorar Lån Styrets leder Per Wold 150 2 450 Nestleder Ola Røste 90 2 000 Styrets medlemmer Jan Terje Olsen 80 1 092 Guro Erikstein 80 2 213 Elisabeth A. Nilsen 80 0 Heidi Behring Hansen 80 0 Per Gunnar Gulseth (ansatt) 80 361 Jan Berge (ansatt) 80 1 575 Sum 720 9 691 Ansattes representant i styret mottar også ordinær lønn, opptjener pensjonsrettigheter og mottar øvrig godtgjørelse som ikke er inkludert i tabellen over. Ytelser til kontrollkomitèen i 2009 Tittel Navn Honorarer Lån Kontrollkomitèens leder Morten N. Wexels 65 0 Kontrollkomitèens medlemmer Tore Ludvigsen 40 0 Ranveig Sem 40 1 877 Sum 145 1 877 Styret og kontrollkomiteen har ikke avtaler om annet vederlag enn styre-/møtehonorar. Ytelser til forstanderskapet i 2009 Tittel Navn Honorarer Lån Garantier Forstanderskapets leder Birgit Lia 35 0 0 Forstanderskapet Samlede ytelser 267 25 589 690 30
  31. 31. Noter til årsregnskapet Note 12 Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser 31.12.09 31.12.08 Pensjonsforpliktelse 58 308 89 730 Andre avsetninger for forpliktelser 0 0 Sum avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser 58 308 89 730 Banken har ytelsesbaserte pensjonsordninger i Sparebank 1 Livsforsikring AS. Ansatte som ble tilsatt etter 01.07.2005 (gamle Sparebanken Grenland) og etter 01.03.2008 (Sparebanken Telemark) er tilknyttet en innskuddsbasert ordning. For den innskuddsbaserte ordningen vil årets pensjonskostnad tilsvare årets påløpne premie. Pensjonsforpliktelser knyttet til bankens medlemskap i avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) er en usikret ytelse. Reglene åpner for at ansatte kan gå av med førtidspensjon fra fylte 62 år. Banken dekker 100 % av pensjonen ved 62 og 63 år, deretter 60 % frem til 67 år. Banken har inngått avtale om førtidspensjonsordning til adm. banksjef, vise adm. banksjef og tidligere banksjef. Førtidspensjonsordningene inngår blant de usikrede ordningene. Ved beregning av pensjonsforpliktelse for den ytelsesbaserte ordningen er følgende antall medlemmer lagt til; Medlemmer 31.12.09 31.12.08 Antall personer med i ordningen 185 185 herav aktive 138 142 herav pensjonister og uføre 47 43 Ved beregning av pensjonsforpliktelsene er følgende forutsetninger lagt til grunn: Forutsetninger ved beregning av pensjonskostnad: 2009 2008 Diskonteringsrente 4,00 % 5,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidlene 6,00 % 6,00 % Årlig lønnsregulering 3,75 % 4,25 % Årlig økning i folketrygdens grunnbeløp (G) 3,75 % 4,25 % Årlig regulering av pensjoner 2,00 % 2,50 % Forutsetninger ved beregning av pensjonsforpliktelse 31.12. 2009 2008 Diskonteringsrente 4,40 % 4,00 % Årlig lønnsregulering 4,00 % 3,75 % Årlig økning i folketrygdens grunnbeløp (G) 4,00 % 3,75 % Årlig regulering av pensjoner 1,50 % 2,00 % Øvrige sentrale forutsetniger: 2009 2008 Frivillig avgang/turnover til 50 år 2,0 % 2,0 % Frivillig avgang/turnover f.o.m 50 år 0,0 % 0,0 % Uttakssannsynlighet AFP 20,0 % 20,0 % K2005 + Benyttet levealderstabell K2005 margin Ved beregning av virkelig verdi på pensjonsmidler pr 31.12.2009 er det lagt till grunn en forventet avkastning for 2009 på 3,75 %. Faktisk avkastning på pensjonsmidlene var i 2008 0,01 % hensyntatt andel av livselskapets omkostninger. 31

×