Pensjonen                       din                                                                               1 / 2011...
Fleksibel pensjonsordningDen nyevalgfrihetenTekst: Sissel Grieg ViigDen nye pensjonsreformenhar gitt en fleksibel pensjons...
kort tid                                                      lengre                              skjønnerigjen:          ...
Få vet hva de fårdu kan bareglemme det Tekst: Sissel Grieg Viig Tenker du på å gå av med pensjon når du er 62 år? Det kan ...
Ta pensjonstestenPrøv vårt 5-stegs programDet vanligste spørsmålet vi får fra folk er: «Okay, jeg skjønner at pensjon er v...
Pensjonsreformen og den offentlige alderspensjonenMed pensjon påprogrammetBehovet for informasjon om ny pensjon er enormt....
Her finner du info om alderspensjonfra folketrygden hos NAV:                                                              ...
Bruk vår pensjonskalkulatorRegn selv ut hva du fårTekst: Christian Brosstadnår du taster inn opplysningene dine i kalkulat...
seks spørsmål                     nssparepenge                 ne  Mister jeg pensjo  fra tjenestepen  sjonen hvis jeg    ...
Markedsanalyse - betydning for avkastningHurra til deg som harspart offensivtNytt år. Blanke ark. Er du en av de mange som...
Offensiv                         100 % Aksjer       Brutto avkastning de siste 10 årene med en       portefølje på n Offen...
-Sjekk ditt pensjonsbeløpi kontoutskriften, eller når du logger inn på dine sider på www.livogpensjon.nofinner du kjapt ut...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Pensjonsmagasinet Pensjonen Din nr 1 2011 - SpareBank 1 Livsforsikring

1,226

Published on

Et magasin om pensjon og tjenestepensjon som sendes til alle ansatte i bedrifter som har innskuddspensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring. Januar 2011.

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,226
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
4
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Pensjonsmagasinet Pensjonen Din nr 1 2011 - SpareBank 1 Livsforsikring

  1. 1. Pensjonen din 1 / 2011 TjenesTepensjonen – en vikTig del av pensjonen din Spørsmål du lurer på / side 9 den nye valgfriheten / side 2 Prøv vårt 5-stegs pensjonsprogram / side 5Norges nyttigstepensjonskalkulator?/ side 8
  2. 2. Fleksibel pensjonsordningDen nyevalgfrihetenTekst: Sissel Grieg ViigDen nye pensjonsreformenhar gitt en fleksibel pensjons-ordning for deg. Det betyr atdu selv blir nødt til å gjørenoen valg.Her er noen av valgene du nåblir stilt overfor. Valg som vil hakonsekvenser for din økonomiskehverdag den dagen du velgerå gå av, men også valg dumå diskutere med din arbeids-giver.du kan velge:1 Når du vil gå avdu er 67 år eller eldreår, i stedet for når med pensjon fra 622 Om du vil kombinere jobb (lønn) og delt fra du er (pensjonsutbetalinger) fullt ut eller pensjon * under visse forutset- ninger ** Som ansatt kan du 62 år og utover velge å ta ut enten 20, 40, 50, 60, 803 Om du vil jobbe ut over 67 år og opp til 75 år eller 100 prosent alders- * pensjon fra folketrygden og fra tjenestepensjonen, uavhengig av stillings- prosenten du har på jobb.2 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
  3. 3. kort tid lengre skjønnerigjen: tid igjen: ikke – bryrNærmer du deg 62 år børdu snakke med din arbeids-giver om hvordan ting kan er du yngre bør du allerede nå begynne å ta stilling til en del ting – og mest sannsynlig seg ikke?ordnes til beste for deg og begynne å spare på egenhånd,bedriften fremover. eller bestemme deg for å jobbe lengst mulig og i tillegg spare Tekst: Christian Brosstad litt på egenhånd, også. Flere undersøkelser viser at nordmenn ikke har tilstrekkelig informasjon om pensjons- reformen, og bryr seg heller ikke om å finne informasjon. Rett før jul offentliggjorde 1 Økonomiske konsekvenser for valg 1 pensjonspengene dine tidligere enn hvis du hadde valgt å gå av med pensjon når du er 67 år. aftenposten en stor under- søkelse og bare en av ti sier Hvis du velger å gå av som 62-åring vil de vet nok om reformen. utbetalingene fra folketrygden fordeles Velger du å være delvis pensjonist og jobbe deltid eller redusert tid samtidig, må du Hvorfor er det slik? over fem flere år, enn om du jobber til du er 67. Da sier det seg selv at det blir belage deg på de mer eller mindre samme - Når jeg snakker med folk over det mindre utbetalinger per år fordi du må økonomiske konsekvensene som ved valg 1. ganske land, så er det mange som sier fordele pengene over flere år. Du går i Du må selv si fra til NAV og livsforsikrings- at de synes pensjon er vanskelig, fortel- tillegg glipp av fem år med lønnsinntekt selskapet du får tjenestepensjon fra om du ler pensjonsekspert Grethe Holltrø i og oppsparing til pensjon fra folketryg- ønsker å gjøre dette. Du kan også endre SpareBank 1 Livsforsikring. Hun har reist den fordi alle årene du jobber teller med prosenten du velger å få ut som pensjon. land og strand rundt det siste året for å når pensjonen din fra det offentlige skal Det kan du gjøre hvert år med pensjonen snakke om pensjon. Ofte er det slik at utregnes. du får fra NAV, men bare en gang før du folk ikke engang vet hvor de skal starte. Om du også velger å gå av og ta ut penger er 67 fra pensjonen du får fra tjenestepen- fra tjenestepensjonen, må du huske på at sjonen din - og da kan du bare endre fra en Må gjøre det selv du da sørger for å fordele utbetalingene tidligere valgt prosent til 100 prosent. Ny reform betyr større valgfrihet for den over flere år, slik at pensjonsbeholdnin- enkelte. – Det betyr at du ikke kommer gen din for tjenestepensjon ikke går tom. deg unna. Du må sette deg inn i de nye 3 reglene fordi du på et eller annet tids- Du får mer fritid, men antagelig også Økonomiske konsekvenser punkt må ta noen valg som får økono- dårligere råd, om du ikke har spart til for valg 3 miske konsekvenser, forsetter Holltrø. pensjon på egenhånd, eller har formue Velger du å jobbe lengst mulig – ut over – Og det trenger ikke være vanskelig å du kan leve av. Og du taper videre opp- 67 år – vil de økonomiske fordelene være komme i gang. En god start er fem- sparing i folketrygden og i tjeneste- gode for deg. Men husk at pensjon aldri stegs-programmet (se egen sak side 5). pensjonssparingen, dersom du også kan erstatte eller sammenlignes med velger å ta ut denne. lønnen du har eller har hatt. Hovedfunn fra Aftenposten pensjonsbarometer Med de nye reglene kan du fra nå av 2 Økonomiske konsekvenser nemlig jobbe så mye du vil, og nærmest så n 82 % har ikke tilstrekkelig kunnskap lenge du vil (75 år*), uten at dette går på om pensjonsreformen for valg 2 bekostning av pensjonen din. n 79 % har ikke søkt informasjon om Du kan både velge å jobbe fullt og ta ut konsekvensene av reformen for egen hele eller deler av pensjonen, eller du kan I og med at alle årene du jobber teller med pensjon velge å jobbe deltid og bli delvis pensjo- når pensjonen din skal beregnes, lønner det seg selvsagt økonomisk å jobbe lengst n 57 % i aldersgruppen 18-60 år tror nert – med litt lønn og litt pensjonspenger de kommer dårligere ut eller likt som fra du er 62 år eller eldre.** mulig – fordi du også da bygger opp pensjonsbeholdningen din. Du får kanskje i dag Velger du det første alternativet får du litt mindre fritid, men kanskje en mer både lønn og pensjon samtidig – og du får meningsfull pensjonisttilværelse? Undersøkelsen er gjennomført av Respons ganske god råd i denne perioden. Men du Husk å avklare med arbeidsgiver hvor på oppdrag fra Aftenposten i perioden kan gå på en skikkelig økonomisk smell lenge du ønsker å stå i jobb. 3. – 8. desember 2010. senere, fordi du begynner å bruke av PENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 3
  4. 4. Få vet hva de fårdu kan bareglemme det Tekst: Sissel Grieg Viig Tenker du på å gå av med pensjon når du er 62 år? Det kan du bare glemme hvis du tror at det du får fra folketrygden og tjenestepensjonen tilsvarer lønnen du har i dag. Og du kan bare glemme det, hvis du ikke har spart opp ekstra pensjonskapital på egenhånd eller har formue som du kan bruke. Med den nye pensjonsreformen kan du du hadde jobbet til du er 67 år. Da er I tillegg bestemme om du vil pensjonere deg helt det lett å skjønne at utbetalingene vil bli Tenker du at du vil gå av tidlig, eller vil og holdent etter du har fylt 62 år, eller mindre. jobbe deltid når du er i sekstiårene, bør om du vil jobbe deltid og ta ut hele eller du mest sannsynlig spare ekstra til deler av pensjonen din* sammen med Dessuten går du glipp av fem år med pensjon på egenhånd – i tillegg til deltidslønn. Men har du virkelig råd til lønnsinntekt, som ville gjort at du tjente tjenestepensjonen arbeidsgiver sparer å gå av som 62-åring? Hva tror du? deg opp en større pensjonsbeholdning for deg. enn den du har ved 62-års alder, fordi De færreste alle årene du nå jobber teller med når Hvis du sparer til pensjon på egenhånd, Hvis du velger å pensjonere deg fullt ut pensjonen din skal utregnes. vil utbetalingene fra dette (din private når du er 62 år, og ikke har spart på egen- pensjonsbeholdning eller pensjonskonto) hånd eller har en formue du kan høste komme i tillegg til pensjonsutbetalingene av, vil beløpene (pensjonsutbetalingene) Vet du hvor mye du får i pensjon fra folke- fra folketrygden og tjenestepensjonen. trygden og pensjonsordningen på jobben? du får fra folketrygden og fra tjeneste- pensjonen bli relativt beskjedne i forhold 80 % Ditt ansvar til lønnsinntekten du er vant med (gjelder Staten har ikke råd til å subsidiere folk de aller fleste). Derfor vil de færreste i 73,7 % som ønsker å gå av tidlig eller å jobbe praksis ha råd til å pensjonere seg når 60 % redusert – og fullt ut erstatte lønnstapet. de er 62 år. Det ansvaret må du selv ta. Hvorfor? 40 % Da er det utrolig smart å begynne og For det første har alderspensjon aldri spare på egenhånd. vært full erstatning for lønn. For å få Gjør du det vil det kunne gi deg en bedre 20 % 26,3 % pensjon, som tilsvarer lønn, må de fleste og tryggere økonomisk fremtid som spare ekstra. pensjonist. 0% Dersom du ønsker å gå av når du er 62 jA nei * Må utgjøre minst 20 prosent av G i stedet for 67 år vil din pensjonen din (folketrygdenes grunnbeløp som per i dag måtte fordeles over fem flere år, enn om Kilde: Respons analyse for SpareBank1, 2010 er på 75.641 kroner). «Uten privat pensjonssparing, vil tidlig pensjon være en umulighet for mange» 4 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
  5. 5. Ta pensjonstestenPrøv vårt 5-stegs programDet vanligste spørsmålet vi får fra folk er: «Okay, jeg skjønner at pensjon er viktig, men hvorstarter jeg? Hva gjør jeg?». Prøv vårt 5-stegs program. Det forteller deg steg for steg hvadu må gjøre for å skaffe deg oversikt slik at du vet hva du kan forvente å få i pensjon.Tekst: Christian Brosstad5. nå har du skaffet deg en viss oversikt, og da må 1. Finn ut hva du får i alderspensjon fra folketrygden.du stille deg spørsmålet: er du fornøyd med det du oversikt og beregninger får du ved å gå inn påvil få som pensjonist? Hvis ikke, bør du gjøre noe www.nav.no. logg deg på med «Minid».med det du vil få fra folketrygden, http://www.nav.no/pensjontjenestepensjonen eller din egen privatepensjonssparing nå. et tips er å 5snakke med banken, forsikrings-selskapet eller en pensjons-rådgiver om hva du mågjøre for å komme deg opp 4på det økonomiske nivået duønsker. 1 2. sjekk hvilken4. Ta en gjennomgang av din pensjonsordning du har hosprivate pensjonssparing. Bruk din arbeidsgiver. kontaktpensjonskalkulatoren for å finne sjefen din eller noen iut hvor mye du må spare for å få personalavdelingen om dette. 3noenlunde det samme som du har eventuelt gå inn på:i lønn i dag, eller ta en prat med 2 www.norskpensjon.nobanken din om hva de vil råde deg til.http://www.pensjon-sparebank1.no 3. Finn ut om du har fripoliser eller pensjons- kapitalbevis. Hvis du ikke har hatt samme jobb hele livet, er sjansen stor for at du har opparbeidet deg pensjon hos tidligere arbeidsgivere. du har da en fripolise eller et pensjons- kapitalbevis. dette får du oversikt over på: www.norskpensjon.noHvor risikovillig er du?Etter at du har gått gjennom disse stegene, bør du tenke gjen- er ung så kan du ha høyere andel av pensjonspengene dine inom hvilken risikoprofil du ønsker. Med risikoprofil mener vi aksjefond (ta høyere risiko). Når du nærmer deg den alderen duhvor høy risiko du er villig til å ta med pensjonspengene dine vil gå av/uttaksalder, bør du trappe ned sparingen i aksjefond,- eller sagt på en annen måte: Hvor mye av pengene du bør og fokusere på å «sikre» pengene dine. Vi vet at det går opp ogplassere i for eksempel aksjefond. Skal du plassere 75 % eller ned i aksjemarkedet og med aksjefondene. På kort sikt kan du50 % av sparepengene dine i dette? tape penger, men det ikke noe tvil om at sparing i aksjefond gir høyere avkastning enn bank når du sparer over lang tid. DetDet er ingen fasit på hva hver og en bør spare, og hvordan hver viktigste er at du er bevisst på hvilken risikoprofil du velger påog en vil leve livet sitt. Men vårt generelle råd er at hvis du egen pensjonssparing og tjenestepensjonen din. PENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 5
  6. 6. Pensjonsreformen og den offentlige alderspensjonenMed pensjon påprogrammetBehovet for informasjon om ny pensjon er enormt.Den største utfordringen har NaV, som skal sørgefor at vi alle blir godt informert og får rett alders-pensjon fra folketrygden.Tekst og foto: Magne GundersenOg NAV har sannelig ikke ligget på - Den største utfordringen er at vi skal nålatsiden, men gjør en formidabel jobb for frem til HELE BEFOLKNINGEN. Ulikeat du og jeg skal få den informasjonen vi målgrupper har ulikt informasjonsbehov,trenger for å ta riktige valg om pensjon. sier kommunikasjonsrådgiver Hans Olav Mugås i NAVs pensjonsprogram.Eget pensjonsprogramI Oslo har NAV opprettet et midlertidig Nett-tjeneste med elektroniskpensjonsprogram, som har ny alders- søkningpensjon som eneste fokus. I tillegg har Og det er her NAV virkelig imponererde opprettet fem regionenheter med med nytenkning og friske virkemidler.spesialkompetanse på pensjon. All informasjon er lagt ut på nettet, med egne pensjonssider, pensjonskalkulator- Det er en krevende reform, der de siste og mulighet for elektronisk søknad omlovendringene ikke kom på plass før i pensjon. Og selvsagt er NAV på sosialedesember 2010, sier Kristin Nymo, fag- medier. Kristin Nymo, fagansvarlig for Pensjonsprogrammetansvarlig for Pensjonsprogrammet i NAV. i NAV. På NAVs pensjonssider kan du beregneUt til hele folket din fremtidige alderspensjon, inkludertDet er et helt nytt og komplekst regel- pensjonsbeløpene du har krav på fra Mange søker elektroniskverk som nå innarbeides i systemene for private eller offentlige tjenestepensjons- Det er imponerende hvor mange somberegning av opptjening og utbetaling. ordninger du har eller er med i. NAVs allerede har søkt elektronisk. Av vel 32.000I tillegg skal NAV nå ut til hele befolk- pensjonskalkulator benytter altså reelle registrerte krav om å ta ut alderspensjon,ningen om hva ny pensjon betyr for hver tall fra alle tjenestepensjonsleverandø- har nærmere halvparten søkt via nettjenes-enkelt. rene når du beregner din pensjon der. ten Din Pensjon på www.nav.no. Mange av søknadene behandles automatisk,Forskjellig informasjonsbehov På sosiale medier slik at søkerne får svar omtrent umiddelbart.Det spesielle i 2011, er at det er hele fem - Vi er på Facebook og Twitter der vi girekstra årskull som kan ta ut pensjon på informasjon og svarer på spørsmål. Og så - Tjenesten oppdateres og forbedres helegrunn av de endrede reglene. Samtidig har vi nettopp lansert en pensjonsApp tiden etter hvert som regelverk avklares.kommer en kraftig økning i antall pen- for iPhone og Android-telefoner, forteller I mai 2011 regner vi med å ha en fullverdigsjonister på grunn av store etterkrigskull. konsulent Johan Moksnes Røthe i NAV versjon oppe og går, sier Morten Moksnes Pensjonsprogrammet. Røthe.6 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
  7. 7. Her finner du info om alderspensjonfra folketrygden hos NAV: Slik øker du pensjonen din:n Beregne og søke om alderspensjon fra folketrygden: www.nav.no/dinpensjonn alt du trenger å vite om ny alderspensjon fra folketrygden: 3 www.deterdinpensjon.non Kontakt med NaV om de nye pensjonsreglene Telefon: 21 07 40 00. Åpningstid: 08.00-15.30 2 1 1. FOlkETrygD: n Jobbe lenger og bygg opp pensjonsbeholdningen din. alle år teller likt og har betydning for utregningen av alderspensjonen din. n Skaff deg høyere pensjonsgivende inntekt. 2. TjENEsTEPENsjON: n Sørg for å ha best mulig tjenestepensjon gjennom lønnsforhand- linger og lignende. Mange har bare minimumpensjon på 2 %.Pensjon på iPhone. n Velg riktig investeringsprofil (gjelder ikke for deg som har innskudds- pensjon med avkastningsgaranti). Huskeregel: Jo yngre du er, joJa, du hørte riktig! større risiko kan du ta. Det betyr at du bør plassere mer i aksjefond. n Har du jobbet et annet sted før, har du sikkert en fripolise ellerOg den er gratis! pensjonskapitalbevis. Sjekk hvilken avkastning du har, flytt eventuelt til et bedre selskap.Tekst: Christian Brosstad 3. PrIVAT sPArINg:I begynnelsen av januar lanserte NaV sin egen pensjons- Det er tre ting du bør tenke på:applikasjon for iPhone, iPad og iPod Touch. Nå kan du få over- 1. Gjøre pensjonssparing/langtidssparing til en vanesikt over nytt regelverk for alderspensjon rett i lomma. Kjeder du 2. Gjør pensjonssparingen/langtidssparingen utilgjengelig for uttakdeg på bussen eller i sofaen, last ned appen – og sett i gang. i spareperiodenVi har testet appen og den virker veldig lovende. Den er enkel, 3. Ha en kortsiktig sparing i tillegg, som en bufferrelevant og oversiktelig. Skulle bare ønske at jeg kunne beregnemin egen pensjon helt nøyaktig – men det kommer kanskje i n gjør pensjonssparingen til en vane. Faste trekk fra konto erneste versjon. smart. Du sparer uten å tenke på det.Med NAV Din pensjon får du: n langsiktig sparing: Det er sparing til pensjon. Dette bør være penger som er bundet opp (må ikke være lett å få ut). Putt pensjonsn informasjon om de nye pensjonsreglene tilpasset din egen aldersgruppe pengene i aksjefond,rentefond eller annet - når du er ung. Trapp ned sparingen i aksjefond når du nærmer deg alderen du vil gå av/uttaks-n en enkel oversikt over NaVs nettjeneste for pensjon alder. Det er viktig at du ikke tar av disse pengene.n svar på ofte stilte spørsmål om alderspensjonn kontakte NaV på telefon og facebook n kortsiktig sparing: Dette er en sparing alle bør ha, og som skal være en buffer du bygger opp slik at du har råd til å bytte kjøleskapet hvis det plutselig blir ødelagt, og slik at økonomien din ikke sprekker pga uforut-Her finner du appen: http://bit.ly/pensjonsapp sette utgifter. Pengene her må være lett tilgjengelige. PENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 7
  8. 8. Bruk vår pensjonskalkulatorRegn selv ut hva du fårTekst: Christian Brosstadnår du taster inn opplysningene dine i kalkulatoren, vil du få et estimat over hvor stor forskjelldet er mellom lønnen du har i dag og det du vil få i pensjon. den regner også ut hvor mye du børspare på egenhånd for å dekke dette gapet. Ta kontakt med banken din for å begynne å spareeller for å få en mer nøyaktig beregning.Her får du et kjapp innføring i hvordan du bruker kalkulatoren: www.pensjon-sparebank1.no Dra den grønne markøren til høyre eller venstre for å velge din alder. alderen har noe med hvor lang tid duVelg hvilken årslønn du har har igjen for å spare videre Her ser du en oversikt over Her ser du gapet mellom det du får i lønni dag. Bruk lønnen før skatt. i tjenestepensjonen du har utbetalingene hvert år som i dag, og det du vil få i pensjon totalt sett.Kalkulatoren bruker den og/eller i egen sparing. pensjonist. Hva kan du gjøre for å redusere gapet?samme lønnen gjennomhele ditt yrkesaktive liv.Det er svært få som har det,så er du tidlig i karrieren erdet lurt å sette årslønnennoe høyere enn dagenslønn.Kryss av for om du jobberi privat næringsliv eller ioffentlig sektor. Disse harforskjellige tjenestepensjons-ordninger.Hvor stor er tjeneste-pensjonen din? Er du i tvil,spør personalavdelingenpå jobben. Dra den grønnemarkøren mot høyre for åvise hvor stor pensjonssparingdu har. Det mest vanlige er2 %. Har du ytelsespensjon,krysser du av for det.Har bedriften du jobber iavtale om aFP? Er du i tvil,spør personalavdelingen påjobben.Hvor mye sparer du påegenhånd per måned?Dette kan for eksempelvære sparing i bank,aksjefond eller lignende. Du kan selv bestemme hvor mange år du vil Siden det med den nye pensjonsreformen nå er at tjenestepensjonen og egen pensjonssparing fleksibel uttaksalder, kan du legge inn når du skal utbetales over. Minimum er 10 år, og ønsker å gå av. Søylen viser forskjellen i pensjon utbetalingen må vare til du er minst 77 år. du får om du vil gå av tidlig eller sent.8 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
  9. 9. seks spørsmål nssparepenge ne Mister jeg pensjo fra tjenestepen sjonen hvis jeg ? slutter i bedriften og svar r jobbet mer enn 12 Nei, ikke hvis du ha deg rett til å få «med» måneder. Da har du at du har sluttet, et. Etter det oppsparte beløp t forsikringsselskape får du et dokument fra pensjonsavtale r tjeneste som arbeidsgiver ha er t kalles fripolise ell me d. Dette dokumente ditt bevis på at vis, og er pensjonskapitalbe blir del av det du får de t oppsparte beløpet blir Mange lurer på de samme spørsmålene om pensjonen når du utbetalt fra tjeneste pensjonist. pensjon. Her har vi samlet de seks vanligste spørsmål som vi gir deg svar på. n ne en sjo ep har est lig ny ta ut å en t tj ne ete nne in p n tau nd igh å ku en d sjone jeg ? my tt ti l n sjo spe n an 7 år k 6 rdi ar re tepen alder fo å h s ed . før du gs tjene m pet t kan u o a rn år. a 2 ska u el få r det at d er f u k r6 gss r å å Ja, temt peng om d du e rin velge er 67 Hva skjer med pensjonsbeho ldningen ik bes sjon/ åte s ge fra sf ors du r du som bedriften har spart for pen me m fentl i liv enten g fø t meg hvis am et of til ra pros n ga n ser jeg dør? s d i f re e t. pli ne fra sel v s nd e bar sen kom pe e og lska t før Din arbeidsgiver har mest sann må selv men 0 pro st ore gsse i kraf basert tjenestepensjon, som bety synlig innskudds- Du kan sjon l 10 n re r at sparesaldoen Du pen are ti r så ikri t (beløpet) vil utbetales til arvinge m ab te e sfors dette et iv r - først til barn so g d t d e l ikke under 21 år, deretter ektefelle –o va d eller samboer. n a r bå , vil Hvis du ikke har arvinger, utbe tales saldoen til g run er fo erne dødsboet. På ring sgiv end arbeid år. Dersom din arbeidsgiver har en ytelsesbasert og uni i tjenestepensjonsavtale, har de fleste av disse 1. j avtalene en såkalt etterlattede kning, som kan betales til gjenlevende ektefelle og barn under 18 eller 21 år. fripoliser/kan jeg flytte talbevis fra etpensjonskapi idsforhold inntidligere arbe e pensjons- Hva er minimums- eller nd ei min nåvære arbeidsgiver maksimumsbeløpet bedri amm lutte rav tale g jennom kan spare for de ansatte ften m ed s t jeg s i ny jobb? tjenestepensjonsavtale? i en ette ter a etter at f orts ing et åka lt Ja, det kan du, men det foruts jeg spar en s n e arbeidsgiver ha r en n Minimum 2 % av lønnen mellom kan sjons ? gjen nom bet i e ri- f din nåværend gsselskapet 6-12 G* p en riften det r du job du en u forsikrin e gjør g. Ha er, får når d slik avtale med ed m leverer tjene stepensjonen til n Maksimum 5 % av løn n mellom ib å du rin m ik rm vis so avtale g da sfors lle italbe ings- fall er dette en 1-6 G og 8 % av lønn mellom er e har bedriften. I så og ikke Ja, o ettelse måned onskap forsikr sgiver d for alle ansatte 6-12 G* ts sj for ift i 12 et pen ette fr a id lbu som må gjelde arbe få ti bare for noen. n Selvstendige næringsdr ivende kan b edr eller u får d dligere vil du ennom se d ti d, gj spare opp til 4 % av person inntekt poli er. Når m din ale me ingen tt so t r opptil 12 G slu apet, jonsav onsspa k s j sels stepen te pens kring. *Folketrygdens grunnbeløp: tje ne rtset for si å fo lses 1 G = 75.641 kroner per mai 2010 om rtsette fo enPENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 9
  10. 10. Markedsanalyse - betydning for avkastningHurra til deg som harspart offensivtNytt år. Blanke ark. Er du en av de mange somplasserte pensjonssparingen din i aksjemarkedet(Offensiv eller 100 % aksjer) i 2010?Da gikk det ikke så verst – for Oslo Børs stegmed om lag 15 prosent i fjor.Tekst: Christian Brosstad2010 har stort sett vært et godt år. mye som peker på at oppgangen skalUnntaket er de europeiske landene fortsette videre inn i 2011, og at vi tilPortugal, Hellas, Italia, Spania og Irland. og med kanskje kan utfordre den gamle Sjefsøkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1 toppnoteringen fra 2008 på Oslo Børs– Selv om avkastningen har vært meget i løpet av året.hyggelig de to siste årene er det fortsattet stykke igjen til vi er tilbake på all- Økonomien ser bedre ut enn på lenge Hva med de neste årene?time-high sommeren 2008, forteller sjef- Veksten i USA er økende, tysk økonomi Veksten vil ta seg videre opp som følgeøkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1. har fått fart igjen, veksten i fremvoksende av økt aktivitet i oljesektoren og en høyVi har snakket med henne om de økono- markeder er fortsatt høy, og her hjemme oljepris. Videre venter vi at optimismenmiske fremtidsutsiktene. har vi vært heldige og vært forskånet for gradvis vil bedre seg, arbeidsledigheten er mange av problemene med høy arbeids- lav og de fleste kan vente seg en moderatFortsetter oppgangen i 2011? ledighet, lav aktivitet i produksjon og lønnsvekst samtidig som renten er lav.– Utsiktene for inneværende år ser bra ut, fall i boligpriser, som mange andre land Også utsiktene for den globale vekstenog spesielt for norsk økonomi er utsiktene opplevde under finanskrisen. neste år ser bra ut, mener Holvik.lyse, sier Holvik. For øyeblikket er detFem begreper du bør kjenne til med ny pensjonsreform med1. Alleårsregelen – alle årene teller 3. Levealderjustering – forventet levealder for ditt årskullMed alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller Levealderjustering har med beregning av alderspensjon å gjøre. Det betyr13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon at de nye beregningsmåtene – fra og med 2011 – tar høyde for økt leve-fra folketrygden. alder i befolkningen. Det er dette som skal sikre at pensjonssystemet i Norge forblir bærekraftig.2. Pensjonsbeholdning – det lønner seg å jobbe lenge Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge avI ny pensjonsreform opparbeider du (alle) en såkalt pensjonsbeholdning. forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen din vil derfor bli justert etterDet skjer ved at det hvert år settes av 18,1 prosent av din pensjonsgivende et forholdstall for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil ogsåinntekten (opp til 7,1G) til denne pensjonsbeholdningen. Dette er behold- påvirkes av når du velger å ta ut pensjon. Jo, lenger du venter med å taningen du en gang skal få som alderspensjon fra folketrygden. Hvert år du ut pensjon, desto høyere blir pensjonsutbetalingene dine.jobber, vokser pensjonsbeholdningen din. Det betyr at det lønner segå jobbe så lenge som mulig.10 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
  11. 11. Offensiv 100 % Aksjer Brutto avkastning de siste 10 årene med en portefølje på n Offensiv og n 100 % Aksjer 3 beste tips til privatpersoner 41,2 % 50 % 32,5 % 1. Sett deg inn i pensjonsreformen 29,4 % 40 % 22,4 % 22,1 % 22,5 % og hva det har å si for deg 21,1 % 30 % 17,1 % 17,1 % 14,5 % 12,5 % 2. Benytt perioden med lav rente til 11,7 % 20 % 10 % å spare og/eller betal ned ekstra på lån 0% 3. Synes du det er vanskelig å -2,2 % -10 % -4,3 % -7,0 % spare så lur deg selv til å spare -12,6 % -20 % ved å late som om renten på lånet ditt er 2-3 % høyere enn -24,1 % -30 % -25,8 % det den er, og sett dette beløpet -33,1 % -40 % inn hver måned i en fast spare -35,3 % avtale. -50 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 så hva med pensjonspengene dine? eller fond. Investerer du i ulike fond og spareordninger og privat pensjonssparing, - Husk at pensjonssparing er langsiktig aksjer, er det forbundet med høyere for- sier Holvik. sparing, sier Holvik. – Når du skal spare ventet avkastning, men også med langsiktig, er det viktig å tenke på at du høyere risiko. - Pensjonen den enkelte ender opp skal oppnå så høy avkastning som mulig med avhenger av hvor høy avkastning uten å ta mer risiko enn du er komforta- redusere risikoen når du nærmer deg SpareBank 1 Livsforsikring får på bel med. uttaksalder tjenestepensjonssparingen eller på den Høy risiko betyr også at avkastningen pensjonssparingen enkelte har valgt Høyere avkastning = høyere risiko kan svinge mye fra år til år, men at det å spare på egen hånd. Normalt er det slik at for å kunne få en historisk - over tid - pleier å gi en høyere høyere avkastning på pengene, så må du avkastning enn å spare i mindre risikable Pensjonssparing er sparing over lang tid akseptere å ta mer risiko, sier Holvik. former. Med en så lang sparehorisont som og da får hjelp av renters rentes effekt, Å ta mer risiko betyr også at det er større pensjonssparinger er, er det naturlig å ha en det vil si at avkastningen vi får blir sannsynlighet for å tape penger. Det som god del av sparepengene i aksjer, og heller reinvestert, slik at vi også får avkastning regnes som risikofri plassering er bank- redusere aksjeandelen når det nærmer seg på den. Sånn sett er det ekstra lønnsomt innskudd, siden det er garantert av staten tidspunktet for at du vil ta ut pensjon. å tørre å ta noe mer risiko i starten av inntil 2 millioner. pensjonssparingen siden en da normalt Men sparer du i bankinnskudd vil du så hva betyr dette for deg? vil få høyere avkastning og at en derfor måtte betale skatt på avkastningen hvert - Forvaltning av pensjonskronene er har mer å reinvestere. år, noe du slipper hvis du sparer i pensjon viktig for både innskuddsbasert pensjons-betydning for alderspensjon du får fra folketrygden 4. Fleksibel alderspensjon 5. Forholdstall – for de som er født 1943-1953 Fleksibel alderspensjon betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra For årskullene 1943-1953 vil den «gamle» opptjeningsmodellen fortsatt fylte 62 år, dersom du oppfyller visse vilkår. Forutsetningen er at din årlige gjelde. Dermed er det de 20 beste inntektsårene som inngår i pensjons- pensjon tilsvarer eller er høyere enn minste pensjonsnivå i folketrygden. beregningen for de som er født i denne perioden. Siden det derfor ikke beregnes en pensjonsbeholdning for disse årskullene, benyttes et forholds- Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved tall ved utregning. Som eksempel er forholdstallet til 1943-årskullet ved siden av det å ta ut pensjon. Du kan også selv velge hvor mye av pensjonen 67 år satt til 1. For de som er ti år yngre, det vil si født i 1953, er forholds- du vil ta ut ved siden av den arbeidsinntekten du har. Du fortsetter også tallet 1,053. Det betyr at de som er født i 1953 må jobbe ett år mer enn å tjene opp pensjon mens du er i arbeid, selv om du har begynt å ta ut 43- kullet for å kunne ta ut samme pensjon. pensjon. PENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 11
  12. 12. -Sjekk ditt pensjonsbeløpi kontoutskriften, eller når du logger inn på dine sider på www.livogpensjon.nofinner du kjapt ut hvor stor din konto for tjenestepensjonssparingen er blitt.Nedenfor ser du eksempel på hvordan din konto for pensjonssparing kan se utfor deg som har tjenestepensjonsparing gjennom arbeidsgiver.Har du nettbank i SpareBank 1, kan du logge deg direkte på tjenestepensjons-sidene «livogpensjon.no», og få tilgang derfra.Nedenfor forklarer vi litt av tallene du vil finne. Tallene er eksempler.Du får god oversiktPå kontoutskriften får du oversikt over det arbeidsgiver har betalt inn for deg gjennomKontoutskrift for Innskuddspensjongjennom det siste året. Du finner også hvordan verdien hartjenestepensjonsavtalen - totalt og med investeringsvalg for 2010utviklet seg for den investeringsprofilen/«sparepakken» du har valgt i din tjenestepensjon.(Gjelder ikke for deg som har innskuddspensjon med såkalt avkastningsgaranti.)Forsikrede: Fødselsdato: Forsikringstaker: Avtalenummer:Du vil også se en prognose (et grovt skissert regnestykke) over hva pensjonsbeløpet vil utgjøreAnsatt_Navn for Innskuddspensjon med Bedrift_Navn for 2010Kontoutskrift investeringsvalgfor deg når du er 67 år.Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010Forsikrede: Fødselsdato: Forsikringstaker: Avtalenummer:for sparedelen av avtalen. Forklaringer:Ansatt_Navn Bedrift_Navn Tallet viser beløpet som er innbetalt tilKontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010 og beholdningen per 31.12.2010 1Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner alderspensjonen i perioden. 1. Sparesaldoen per 31.12.2009 kr 27 273,90for sparedelen av avtalen. 2. Innbetalt sparebeløp kr 5 544,00 3. Utbetalt beløp kr 0,00 Tallet viser det som eventuelt er utbetaltKontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010 4. Verdiendring kr 264,61 2 i alderspensjon. 5. 1. Omkostninger per 31.12.2009 Sparesaldoen kr kr 0,00 27 273,90 6. 2. Sparesaldoen per 31.12.2010 Innbetalt sparebeløp kr kr 33 544,00 5 082,51 endringer avhenger av verdiutviklingen 3. Utbetalt beløp kr 0,00 3 i de forskjellige fondene.Beholdningsoversikt per 31.12.2010: 4. Verdiendring kr 264,61 5. Omkostninger kr 0,00 Valgt investeringsportefølje: Moderat 50 sparesaldoen viser verdien (markedsverdien) 6. Sparesaldoen per 31.12.2010 kr 33 082,51 4 på dine fondsandeler.FONDBeholdningsoversikt per 31.12.2010: Antall Andeler Kurs Saldo dette beløpet avhenger av hvilke fond du harMODERAT 50 2,78 11887,74 kr 33 082,51 i din tjenestepensjon.Valgt investeringsportefølje: Moderat 50Totalverdi kr 33 082,51Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt. Her ser du en prognose over hva du medFOND Antall Andeler Kurs SaldoPrognose første års pensjon i dagens kroneverdi:MODERAT 50 2,78 11887,74 kr kr 60 100,00 33 082,51 5 dagens sparing/innbetaling vil kunne fåUtbetalingsperiode: Fra alder 67 år og i 10 år.Totalverdi kr 33 082,51 i pensjon ditt første år som pensjonist.Se forutsetninger på neste side i dette tallet er det lagt til grunn en delPga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt.Har du spørsmål års pensjon i dagens kroneverdi: realistiske forutsetninger som du finnerPrognose første eller kommentarer til kontoutskriften, er det bare å ta kontakt med Service & Drift i kr 60 100,00SpareBank 1 Livsforsikring67 år og i 1021 02 81 98 eller med lokal rådgiver i SpareBank 1 Nord-Norge.Utbetalingsperiode: Fra alder på telefon år. under forklaringene til kontoutskriften.Se forutsetninger på neste sideHar du spørsmål eller kommentarer til kontoutskriften, er det bare å ta kontakt med Service & Drift iSpareBank 1 Livsforsikring på telefon 21 02 81 98 eller med lokal rådgiver i SpareBank 1 Nord-Norge. lurer du på noe? • Om kontoutskriften: ring 21 02 81 98 og snakk med «Service & drift» i SpareBank 1 Livsforsikring • Om pensjon generelt: ring 21 02 50 60 og snakk med «Pensjonsteamet» i SpareBank 1 Livsforsikring • Endre din pensjonssparing/bedriftens tjenestepensjon: Logg inn på www.livogpensjon.no • annet om pensjonssparing/dine avtaler: Ta kontakt med rådgiver i din lokale SpareBank 1, Sparebanken Pluss, Swedbank eller hos forsikringsmegler, som du har kjøpt SpareBank 1 Livsforsikrings tjenestepensjon og/eller pensjonsspareprodukter fra.ansvarlig utgiver: spareBank 1 livsforsikring as.Redaktører: Christian Brosstad og sissel grieg viig. Redaksjonen avsluttet: 10.01.2011. layout: jonathan allworthy. Trykk: strålfors as.Magasinet distribueres sammen med kontoutskrift. ansvarlig utgiver/redaktører tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av mangelfull eller uriktig info.

×