• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august 2010
 

Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august 2010

on

  • 1,968 views

Et magasin om tjenestepensjon som sendes ut til alle ledere i bedrifter som har innskuddspensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring. August 2009.

Et magasin om tjenestepensjon som sendes ut til alle ledere i bedrifter som har innskuddspensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring. August 2009.

Statistics

Views

Total Views
1,968
Views on SlideShare
1,968
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
10
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august 2010 Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august 2010 Document Transcript

    • Pensjonslederen TjeneSTepenSjon frA SpAreBAnk 1 LivSforSikrinG – verdifULLT for dine medArBeidere AUGUST 2010 Pensjonsportalen for alle / side 11 Se hvordan hun får pensjonspengene til å vokse / side 9 Siste nytt om pensjonsreformen / side 6
    • Personalplanlegging med nye folketrygdregler personalsjef Bankrådgiver Alf B. dahl oddgeir nilsen Gir pensjonsreformen bemanningskaos? Ny folketrygd banker på døren. Det betyr nye valgmuligheter for dine ansatte. Fra og med neste år kan nemlig fremtidens 62 åringer ta ut full eller delvis alderspensjon fra folketrygden i kombinasjon med fortsatt arbeid. Vi har spurt personalsjef Alf B. Dahl, i Avikom AS hvordan de forbereder seg på nye regler. Tekst: Helene Ingebrigtsen angår både ansatte og bedriften. Det er Avikom AS er en bedrift som jobber i Foto: Arthur Arnesen viktig å holde de ansatte orientert om en dynamisk bransje, og er hele veien endringene, om det er relevant for dem avhengig av at de ansatte er oppdatert i dag eller i fremtiden. på det faglige – også hva arbeidskraft Avikom AS er en bedrift med 33 ansatte i – Gjennom personlig oppfølging og angår. – Det er viktig for vår bedrift at vi ulike aldersgrupper. Hovedvekten ligger fellesmøter, har vi fått en positiv dialog kartlegger fremtiden også ut i fra ressurs- på den yngre generasjon, men bedriften rundt pensjon i vår bedrift. behov. Når man jobber i en liten bedrift har også noen ansatte som nærmer seg der alle er nøkkelpersoner, må vi ha eller har nådd pensjonsalder. Med ny - Det er viktig å snakke med sine ansatte kompetanseplanlegging som en integrert folketrygd blir det større fleksibilitet når om deres ønsker og planer, både på kort rutine, sier Alf. det gjelder muligheten til å kombinere og lang sikt. Så lenge vi holder en åpen arbeid og pensjon. Dette kan medføre dialog internt om dette, er det enklere for - Gjennom åpen dialog og tidlig indivi- økt interesse for redusert arbeidstid og er bedriften å planlegge bemanningen over duell oppfølging, blir samarbeidet bedre noe bedriftene bør være oppmerksomme tid. Rutinen hos oss er at når en ansatt og resultatene mer tilfredsstillende for på i tiden som kommer. nærmer seg 60 år samtaler vi med den begge parter, avslutter personalsjefen. enkelte om deres tanker om fremtiden, Når vi spør om Avikom AS er forberedt fortsetter Alf. på spørsmål fra de ansatte om ny folke- trygd, svarer Alf B. Dahl raskt – Ny «Gjennom åpen dialog og tidlig individuell oppfølging, folketrygd omfatter store endringer, og vi har derfor sett det svært nødvendig å blir samarbeidet bedre og resultatene mer tilfredsstillende sette oss godt inn i nytt regelverk som for begge parter» 2 | PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010
    • Avikom AS BAnkRåDGiveRenS SjekkliSTe Avikom AS ble etablert i 1999, og har 33 ansatte i norge med kontorer i Tromsø (hoved- 3 Hvem vil gåikke at bedriftsledere venter og ser om seniorene ønsker å gå av eller Det anbefales av/redusere stilling og når? kontor), Bodø, Stavanger, flekkefjord og oslo. arbeide redusert. Ta heller en prat med seniorene slik at bedriften får en oversikt Avikom AS har også etablert kontorer i Stockholm og over hvilke ønsker og planer de har. Connecticut. Avikom AS er en av landets fremste spesialister 3 Hva er risikoen for at nøkkelresursser unngåforsvinne? som kan gi Ha en åpen dialog med nøkkelresursser for å kan overraskelser på bredbåndsmøter, med tilhørende teknologi og tjenester innen videokonferanse. vesentlige ulemper for bedriften. 3 Hva har de ansatte krav på? Sett deg inn i nye regler for å være forberedt på spørsmål. Finn ut hva både den Tips og råd ansatte og bedriftens rettigheter er. En god start er www.nav.no 3 Hvilkeom din bedrift økonomiskbedriften vedflere deltidsansatte der heltids- Finn ut ekstrakostnader får tåler å ansette flere deltidsansatte? Hvis dere ikke allerede har vurdert hvor- dan ny folketrygd vil påvirke bedriften, ansatte ønsker å gå av med delvis pensjon. bør dere gjøre det nå. NHO har listet opp to spørsmål som det er lurt å stille seg: 3 Hvordan skal vi hjelpe de ansatte å ta fornuftige valg? Bedriften bør være rustet til å gå ny folketrygd i møte. Ansatte, spesielt seniorer, - Hvilken effekt kan ny folketrygd vil ha mange spørsmål rundt sine egne rettigheter og ønsker. ha for bemanningssituasjonen? - Hvordan passer dette sammen med bedriftens behov? Tidlig dialog Tidlig dialog med arbeidstakerne øker Tre av fire vil pensjonere seg tidlig sannsynligheten for at man finner gode Fra 3. mai 2010 var det mulig å søke om ny fleksibel alderspensjon. løsninger. Finn ut hvilke ønsker arbeids- 190.000 norske arbeidstakere mellom 62 og 66 år må snart bestemme takerne har for videre arbeid. seg for om de vil gå av med pensjon eller ikke. I følge en ny NAV-under- Hold deg selv oppdatert søkelse, vil hele 3 av 4 av disse søke om hel eller delvis pensjon fra Ny folketrygd innebærer endringer som 2011. kan ha konsekvenser for bedriftens bemanningssituasjon. Alderspensjonister siste 5 år Kilde: nav.no NHO og Næringslivets Skole har utviklet Ved utgangen av 1. kvartal 2010 var det et nettkurs som illustrerer flere av de 652 469 personer som mottok alders- 655 000 Antall nye utfordringene. Nettkurset finner du pensjon. Økningen de siste årene har vært 650 000 på www.pensjon2011.no. på ca. 4 000 – 4 500, mens økningen fra 2009 til 2010 er drøyt på 10 000 645 000 Informasjonsportaler personer. Dette har sammenheng med 640 000 Arbeidstakere har også et stort behov for at fra og med 1. januar 2010 er det ikke informasjon om pensjon, og de vil ofte lenger inntektsprøving av alderspensjon, 635 000 henvende seg til arbeidsplassen med dvs. at alle alderspensjonister kan kombi- 630 000 sine spørsmål. NAV, Norsk Pensjon og nere alderspensjon og arbeidsinntekt uten Felleskontoret for LO og NHO ordning- 625 000 ene har laget svært gode informasjons- at pensjonen blir avkortet. 2006 2007 2008 2009 2010 portaler. Lenker til disse portalene er samlet på minpensjon.no. Noter deg denne adressen og promoter den gjerne aktivt overfor arbeidstakerne. Det ikke bare å «kreve og kreve» – tre viktige hensyn Veiled og informer – unngå å gi råd Det er bra om bedriften veileder de 1 Forutsetningen for at man kanvesentlig ulempe for virksomheten. Dette innebærer at tiden kan gjennomføres uten kreve redusert arbeidstid, er at den reduserte arbeids- ansatte i pensjonsspørsmål, men NHO man må foreta en avveining av partenes interesser, det vil si arbeidstakers interesse av mener bedriftene bør unngå å gi råd. kortere arbeidstid mot bedriftens interesse av at arbeidstakeren arbeider full tid. Har bedriften selv gitt råd, eller betalt for rådgivning overfor ansatte, kan man risikere å bli holdt ansvarlig. Hjelp heller 2 Hvis en leder eller en arbeidstaker med særlig spisskompetanse ønsker redusert arbeidstid, og det er vanskelig å kompensere arbeidstidsreduksjonen ved å ansette en arbeidstakere å finne frem til gode kilder ny medarbeider, vil det åpenbart være av betydning for den skjønnsmessige vurderingen. for informasjon. Ressurser 3 Når det gjelder fremgangsmåten for krav om redusert arbeidstid er dette overlatt til partene, det vil si arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som i første omgang www.pensjon2011.no avgjør kravet om redusert arbeidstid. Bedriften må ha rimelig tid på seg til å vurdere www.minpensjon.no søknaden og til å innrette seg på å gjennomføre den omleggingen det medfører. PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010 | 3
    • 3 Informasjon om pensjon «hotte» nettsteder Synes du ny pensjonsreform og håndteringen av den i forhold til dine ansatte kan være vanskelig å få tak på? På internett finner du mye nyttig infor- masjon fremstilt på en enkel og forståelig måte. Tekst: kristian H. nymark Når pensjonsreformen trer i kraft fra 2011, skjer det med en rekke endringer som vil påvirke din bedrift. Her er tre nett- steder som kan hjelpe deg til å sette deg inn i dette. næringslivets skole www.pensjon2011.no Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sine pensjonsnettsider er rettet mot bedriftsledere som ønsker å øke sin kompetanse på pensjon. Hoveddelen av siden er et interaktivt kurs som kombi- nerer video, tekst og grafikk med problemløsning. Kurset tar for seg fire ulike og realistiske situasjoner du som bedriftsleder kan komme opp i med dine ansatte i forbindelse med pensjons- reformen. Fremstillingen av informasjonen er gjort på en morsom og lettfattelig måte. I løpet av den halvtimen kurset tar, vil du få nyttige tips om hvordan du kan løse slike situasjoner på en best mulig måte. Ellers gir pensjon2011.no massevis av annen god og nyttig informasjon om pensjon og pensjonsreformen. Din bedrift trenger ikke være medlem av NHO for å dra nytte av informasjonen. nAV www.deterdinpensjon.no NAVs pensjonsportal «Det er din pensjon» er en meget god kilde til informasjon om både bedriftens og de ansattes rettigheter i forhold til pensjon etter pensjonsreformen. På NAVs sider kan også dine ansatte for eksempel søke om uttak av pensjon og sjekke sin forventede pensjon. SpareBank 1 www.pensjon-sparebank1.no På SpareBank 1s nye pensjonsnettsider finner du blant annet en kortfilm om pensjonsreformen laget av forbrukerøkonom Magne Gundersen (kjent fra TV3-programmet «Luksusfellen»). I tillegg finner du noen vanlige myter og misforståelser om pensjon, samt svar på ofte stilte spørsmål og en ny pensjonskalkulator. All informasjonen blir lagt frem på en brukervennlig og forståelig måte. egne eksperter på pensjon SpareBank 1 tilbyr rådgivning til kunder over hele landet. vi har, i tillegg til de vanlige kundebehandlerne, egne eksperter med meget høy kompe- tanse på pensjon og forsikring. Ta kontakt med din bank for å bestille rådgivningstime. 4 | PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010
    • Stort engasjement i TVNorge Fakta om Tvnorge: Informasjonsmøte på jobben er en god måte å gi n norsk mediebedrift og Tv-kanal med ansatte bedre kunnskap om pensjon. Vi var med hovedvekt på underholdningsprogrammer. da TVNorge hadde pensjon på møteagendaen. n Ble etablert og startet sendinger i 1988. n Har 120 ansatte. på ansattmøtet. Hun sier seg enig med Selvstyring Tekst: Kristian H. Nymark Skotland Hansen. Spørsmålene fra salen dreier seg om alt Foto: Lasse Lerdahl fra pensjonskapitalbevis, uføreforsikring, - Ofte er det mange som går rundt og og individuell pensjonssparing. Folke- lurer på de samme spørsmålene om trygden og finanskrisen blir også ivrig I et kjølig auditorium i TVNorges bygg pensjon. Men det er vanskelig å få svar. diskutert. Men særlig virker flere av de i Nydalen i Oslo er rundt 50 ansatte Derfor er slike møter gode å ha. ansatte hos TVNorge interesserte i hvilke samlet for å få en innføring i hvordan den nye pensjonsreformen vil påvirke muligheter de har for å styre hvordan God stemning SpareBank 1 forvalter pengene deres. dem fra 2011. I tillegg skal de ansatte Ikke alle ser på pensjon som under- I følge foredragsholder Halvar Haugland, få informasjon om hvordan de selv holding av Gullrekka-kaliber. Ofte er fra SpareBank 1 Livsforsikring, er kan påvirke pensjonsutbetalingene det snarere tvert i mot. Men på ansatt- TVNorge en spesiell bedrift med tanke de kommer til å få i fremtiden. møtet i TVNorge er stemningen i taket. på selvstyring av pensjonen. De ansatte er ivrige, spør spørsmål og viktig med kunnskap kommer med betraktninger rundt temaet - I en gjennomsnittsbedrift velger ti - Det er viktig å bygge opp en grunn- pensjon. Latteren sitter løst. En av de prosent av de ansatte å gjøre om på kunnskap om pensjon, forteller økonomi- ansatte tror han vet grunnen til engasje- investeringsporteføljen sin. I TVNorge direktør i TVNorge, Morten Skotland mentet. har allerede tre av ti gjort om. Hansen. Pensjon er ikke noe man nød- vendigvis tenker på hver dag, men når - Den nye pensjonsreformen er noe av man først lurer kan det være vanskelig det viktigste som skjer i Norge i dag, å få et enkelt svar. De som ønsker å forandre på porteføljen og er noe som påvirker alle. Likevel er det et klart mindretall som vet hva den eller bare observere utviklingen i pensjonen, Siv Pjaaten, uavhengig forsikringsrådgiver kan logge inn med BankID på: faktisk innebærer. fra Willis, er en av foredragsholderne www.livogpensjon.no PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010 | 5
    • ny folketrygd i 2011 Pensjonsreform Det er ingen tvil: Ny pensjonsreform - Vi vil gjøre kundene våre gode på pensjon, sier adm. direktør Aud Lysenstøen vil berøre både dine ansatte og din bedrifts Aud Lysenstøen og aktuar Magne Nilsen i SpareBank 1 tjenestepensjonsordning. Livsforsikring. Tekst: Sissel Grieg Viig Foto: Lasse Lerdahl Større fleksibilitet Med den nye pensjonsreformen kan ansatte mellom 62 og 67 år velge om de vil ta ut pensjonen («gå av»). De kan også velge om de vil jobbe deltid, samtidig som de tar ut deler av pensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen. Ansatte kan også velge å jobbe fullt - ut over allmenn pensjons- alder - uten at pensjonsutbetalingene reduseres. Denne fleksi- biliteten får betydning for arbeidstaker og deg som arbeidsgiver på flere måter. Her ser vi på noe konsekvenser. når ansatte vil gå av tidlig Hvis arbeidstakere ønsker å ta ut pensjon når de er 62, vil de få en langt lavere pensjonsutbetaling, enn om de hadde jobbet til frem til for eksempel 67 års alder. Årsaken er at de oppsparte pensjonspengene må fordeles over flere år. En undersøkelse Respons utførte for SpareBank 1 i april i år*, viser at mange av oss ønsker å «gå av» med pensjon så tidlig som mulig. Det betyr at mange vil få det relativt stramt om de ikke har spart opp pensjonsmidler selv. Behov for private spareordninger - Det er derfor å håpe at myndighetene setter fart på en bedre spareform enn dagens IPS-løsning, som mange oppfatter som lite interessant på grunn av skatt på utbetalingene, sier Aud Lysenstøen, administrerende direktør i SpareBank 1 Livsforsikring. - Vi mener derfor at det i fremtidens fleksible pensjonssystem - Med de ordningene vi hadde den gangen, var skattefordelen så bør finnes bedre ordninger som stimulerer til privat sparing. gunstig at folk kjøpte spareformen, forteller han. Han viser også Det vil etter vår mening hindre at mange ender opp med å få til Finland som i dag har incentiver for blant annet langtids- en økonomisk stram alderdom, sier Lysenstøen. sparing for folk flest. Får vi privat sparing gjennom tjenestepensjonen? «Myndighetene må sette fart for å få Magne Nilsen tror at myndighetene på sikt også kommer til å legge til rette for at ansatte vil kunne spare privat gjennom til bedre spareordninger» bedriftenes pensjonsordninger. Det vil i så fall gjøre det enklere for arbeidstakere å spare til egen alderdom. Han forteller at Ta en titt i bakspeilet – se på Finland livsforsikringsselskapet – sammen med bransjen – jobber aktivt Aktuar Magne Nilsen, mener også at myndighetene bør ta en mot myndighetene når det gjelder dette, men tror likevel det vil titt tilbake til spareordninger livsforsikringsselskapene hadde ta litt tid og mener en slik ordning vil ha minimal administrativ konsesjon for frem til 1992. betydning for bedriftene. 6 | PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010
    • men angår alle magne nilsen - Her ligger det antakelig an til å bli flere valgmuligheter, f.eks. mer i retning av innskuddspensjon, men med opptjening av garanterte pensjoner hvert år, forteller Nilsen. Sparing i innskuddspensjonen må økes Det er på det rene at innskuddsordningen, slik den er skrudd sammen i dag, er for lav som erstatning for ansatte med ytelsespensjon. Den vil ikke være god nok, verken for eldre arbeidstakere eller høytlønnede. - Vi er opptatt av at innskuddspensjonene skal gi forutsigbare kostnader for bedriftene i fremtiden, og forventer at det kommer endringer i regelverket, og håper at disse kommer raskt, sier Aud Lysenstøen. Tilpasningen av tjenestepensjonslovene kan ta 3-4 år fra nå, fordi det først og fremst behøves en grundig dialog med bedriftene og fordi det krever relativt store endringer i forsikringsselskapenes administrasjonssystemer. * Undersøkelsen er foretatt av Respons Analyse for SpareBank 1, som en elektronisk undersøkelse. 1.818 personer over 18 år har svart. Har du spørsmål om pensjon eller pensjonsreformen? Ta kontakt med vårt pensjonsteam. Vil du ha besøk av våre pensjonsspesialister? Ta kontakt med banken, så kommer pensjonseksperter til din bedrift. Her får du mer kunnskap om pensjon og pensjonsreformen: 4 Pensjonsteamet: pensjonsteam@sparebank1.no eller tlf. 21 02 50 60 Det kommer nye regler Når det gjelder tjenestepensjonene vil både ytelses- og 4 Spare- og pensjonstjenesten: www.livogpensjon.no innskuddspensjonene fortsette som før en stund til. Banklovkommisjonen skal i løpet av ett års tid komme med 4 SpareBank 1-bankenes nettsider, velg bank: en utredning om hvordan regelverket for ytelsesordninger og www.sparebank1.no innskuddsordninger skal tilpasses ny folketrygd. 4 Vår pensjonsnettside, Alt om pensjon: www.pensjon-sparebank1.no Dagens ytelsespensjoner må endres Dagen ytelsespensjonsordninger er ikke tilpasset ny folketrygd Hvordan finner du ut hva du får i pensjon om du går av som nå blir mer uforutsigbar fordi folk selv står friere til å velge ved 62, 63, 64 år osv.? hva de vil gjøre. Derfor er det vanskeligst å tilpasse ytelses- pensjoner, fordi disse pensjonene er bestemt SKAL yte en viss 4 Sjekk vår pensjonskalkulator: www.pensjon-sparebank1.no prosent av sluttlønn, vanligvis 66 prosent. PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010 | 7
    • Bedriftspensjonsbarometeret 2010 Vi har norges mest fornøyde kunder! - dette er virkelig hyggelig lesning, sier adm. direktør Aud Lysenstøen i SpareBank 1 Livsforsikring (bildet). i følge årets pensjonsrapport fra Aalund er norske bedriftsledere meget fornøyde med SpareBank 1. - men vi har ikke tenkt å hvile på laurbærene av den grunn, lover hun. Tekst: Christian Brosstad - Vårt satsingområde er nettopp de små Foto: Lasse Lerdahl og mellomstore bedriftene i Norge. Siden mange av disse ikke har egne avdelinger som jobber med pensjonsspørsmål, blir God rådgivning viktigst for bedrifts- våre pensjonseksperter veldig verdifulle lederne for disse bedriftene. Det norske pensjonssystemet er under sterk endring og utvikling. Det skjer mye - Vi skal jobbe hardt fremover for å kunne fremover. 2011 blir en viktig milepæl. være den foretrukne pensjonsrådgiver og Pensjonsbarometeret viser at det ikke kompetansebygger for disse kundene. 3,60 3,59 bare er privatpersoner som opplever pensjon som vanskelig og komplisert, Bedriftspensjonsbarometeret viser videre 3,53 men også bedriftene opplever det samme. at de store kundene er mer fornøyde enn 3,51 3,50 de små. Dette forsterker vårt inntrykk av 3,49 - God og relevant rådgivning viser seg at de små bedriftene trenger hjelp til å få SpareBank 1 Livsforsikring derfor å være den viktigste faktoren for til et kompetanseløft. Sammen med andre 3,38 bedriftene når de uttrykker hvor tilfredse aktører som staten, media og næringslivs- de er med sin pensjonsleverandør, fort- organisasjonene, må vi ta ansvar for at setter Lysenstøen. pensjon blir enkelt og forståelig for folk Hele markedet flest – også for bedriftene. Gjensidige Storebrand Nordea Liv Som hånd i hanske for små og mellomstore bedrifter - Dette er et ansvar vi tar på alvor, sier KLP Vital SpareBank 1 har de mest fornøyde Lysenstøen. pensjonskundene totalt sett, i følge Figuren viser den gjennomsnittlige tilfredsheten Aalunds bedriftsbarometer. KLP er best Intensiverer informasjonsarbeidet på 15 spørsmål. Hvert spørsmål og svar er målt på de store kundene, mens SpareBank 1 - Vi gjør en del tiltak fremover på infor- på en skala fra 1-5, hvor 1 er «meget misfornøyd» har høyest gjennomsnittlig tilfredshet masjonssiden for å gjøre pensjon mer og 5 er «meget fornøyd». blant små og mellomstore bedrifter. tilgjengelig for folk, fortsetter Lysenstøen. Frem mot 1. januar 2011 vil det være et I undersøkelsen stilles 15 spørsmål større informasjons- og veiledningsbehov Om undersøkelsen: innenfor en rekke områder om hvor rundt pensjon derfor har vi opprettet tilfredse bedriftene er med sin pensjons- et pensjonsteam som skal vite alt om Bedriftspensjonsbarometeret, utarbeidet leverandør. Dette er spørsmål om service, pensjon for bedrifter og privatpersoner. av Aalund Business research, er en årlig avkastning, forståeligheten av avtale- undersøkelse om det norske pensjons- dokumenter og lignende. Summen av I tillegg vil vi tilrettelegge informasjon og markedet. intervjuene ble gjennomført disse gir samlet tilfredshet. pensjonskalkulatorer på web slik at folk i tidsrommet 16. november 2009 til kan finne frem i jungelen av informasjon 16. februar 2010. det er i undersøkelsen Vi ønsker å være en pensjonsressurs om ny folketrygd og pensjonsreformen. gjennomført 1.447 intervju. for kundene - Vi er veldig fornøyde med disse - Jeg håper dette vil bidra til å gjøre www.aalund.com resultatene, understreker Lysenstøen. pensjon enklere for deg, avslutter hun. 8 | PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010
    • Pensjonsforvaltning Betyr det noe hvem som tar vare på pensjonspengene dine? ja, selvfølgelig - se bare på dette regnestykket: en pensjonsleverandør som klarer en årlig meravkastning på 1 prosentpoeng, gir omlag 20 prosent økning i oppspart pensjonskapital over en 20 års periode. Sånt blir det penger av. vi har snakket med investeringsdirektør i SpareBank 1 Livsforsikring Lena Sparr johnsen (bildet) om hvordan hun får pensjonskronene til å vokse. Tekst: Christian Brosstad poeng, sier Lene. Det er vi godt fornøyd Hva er ditt viktigste råd til ansatte når Foto: Finn Ståle Felberg med. Videre har vi slått referanseindeksen det gjelder pensjonssparing? (de indekser vi sammenligner oss med) i - Det aller første jeg ville ha tenkt på er; åtte av de siste ti årene. Det indikerer at hvor mye risiko du ønsker og kan ta? Aller først, Lena: Hvordan forvalter vi har en god konsistens i den meravkast- Vi er alle forskjellige og det finnes ikke noe dere pensjonspengene? ningen som vi har fått til. - Vårt mål i fasitsvar på hvor mye risiko som du bør ta. - Vi har et aktivt forhold til forvaltningen forvaltningen er å gjøre det bedre enn av pensjonspengene, forteller Lena. de indekser vi sammenligner oss med Hvis du har valgt en ordning med 25 pro- – For oss er det viktig å ikke ha alle – vi søker å slå referanseindeksene – eller sent aksjer, mens din samlede formues- eggene i samme kurv, men spre kapitalen slå markedet. Og det gjør vi! posisjon og alder kanskje kunne tilsi at på ulike investeringskilder som er helt du skulle hatt en høyere aksjeandel, kan uavhengige av hverandre. Videre er vi Er det noe forskjell på hvordan du ende opp med en lavere pensjon enn opptatt av mest mulig forutsigbarhet og pensjonspenger forvaltes? du ellers ville kunne ha fått. Da kan det langsiktighet i avkastningen og dermed - Ja, det er det. Vi er en uavhengig inn- være fornuftig å øke aksjeandelen. blir spredning av risiko helt sentralt for kjøper av kapitalforvaltningstjenester. oss – og at pensjonskapitalen forvaltes Det betyr at vi kan velge blant de forval- Hvis du går rundt og uroer deg hver gang forsvarlig og langsiktig. tere som vi mener har best forutsetning markedene går ned og denne pensjonen for å skape meravkastning over tid. I våre er alt du har, bør du kanskje vurdere å Vi har lagt det opp enkelt for kundene og porteføljer vil du finne fond fra en rekke redusere risikoen. Husk også at riktig tilbyr fire investeringsvalg som har ulik ulike leverandører – av og til har vi med risikoeksponering vil endre seg over tid. aksjeandel – fra 25, 50, 75 og opp til fond fra konkurrentene hvis vi mener det Jo nærmere du kommer pensjonsalder, 100 prosent. I tillegg kan kundene også er best resultater. jo lavere aksjeandel bør du ha. velge fond fra en åpen meny, eller plassere pengene på bankkonto. Undersøkelsene Hva er ditt viktigste råd til bedrifts- Det viktigste er at du har et bevisst våre viser at de færreste er interessert i ledere? forhold til pensjonspengene dine. Valg eller har nok kunnskap om pensjon, så - Mitt viktigste råd er at du som bedrifts- du gjør i dag, påvirker hvilket liv du kan disse «pakkene» forenkler hverdagen for leder velger en pensjonsordning som leve den dagen du går av med pensjon. våre kunder. Andelen aksjer påvirker hvor både du og dine ansatte kan være fornøyde stor fremtidig pensjon du kan forvente deg. med, sier Lene. - For de ansatte betyr nok avkastningspotensialet mye, og du må Her finner du investeringsvalgene Så hvordan har det gått så langt? velge en leverandør som gir deg akkurat og avkastningen: - Vi har klart å skape en gjennomsnittlig dette. www.sparebank1.no/avkastning årlig meravkastning på over 3 prosent- PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010 | 9
    • 6 spørsmål og svar t seg ner de nsatte Løn ne a ålene om pensjon. i for m e lenger i ns- mange lurer på de samme spørsm åj obb il pensjo ld t spørsmål som vi forho en? Her har vi samle t de seks vanligste reform de ansatte er n lenger mer p ensjo Ja. Jo gir deg svar på. kt ive, jo yrkesa are opp båd p ei drift- vil de s via be rygd en og s- folket ensjon uddsp innsk rlige ens il de å rre. . Da v tø avtale e bli s ingen u tbetal Hvorfo r forvaltn må min bedrif ingen a t rer den nye v pensj betale gebyr Hva innebæ rmen for min SpareBa onsinnb fo etaling r nk 1 Liv sforsikri pensjonsrefo best mu lig avka stn ng skal sørg ene? e for at kunne re ing på p bedrift? nebærer in kreves h aliseres i et kom ensjons sparing dine an en. For satte får jonsreformen øy kom plisert o at det sk Den nye pens e har mulig - ning. I fø petanse innen fo g dynam isk finan al de ansatt lge rege bl ant annet at jon fr a fylte bedrifte lverket skal forv nds- og obligasjo smarked , ut full pens n og ikk nsforva heten til å ta avtale e de ans altnings lt- så m ulighet til å atte. gebyret betales 62. De har og bbe deltid av iver om å jo med arbeidsg pensjonen. ta ut litt av og samtidig ed den nye n blir stor m Fleksibilitete vil ha konse- e som både reformen, no og arbeids- arbeidstaker kvenser for r mer inform asjon. 2 og 3 fo giver. Se side Hva vil min e motta i pen ansatte sjon? Pengebeløp ene dine an vil motta i pe satte nsjon i frem avhenger av tiden flere faktorer av hvilken in . Både ntekt de har når de går av hatt, med pensjo tjenestepen n, n sjonsordning hvorda Skal vikarer eller deltids- jeg se ingene blir arbeidsplass er på en og egen pe an ansatte være med i sparing. Din nsjons- Hvor k sinnbetal pensjonsordningen? pensjonen si e ansatte ka n øke on pensj t? nsjon. n ved å jobb ivogpe fremforhandl e lengre, forva lte rtal www.l nne Dersom vikaren eller den deltids- e bedre tjene nettpo 1s for å fi ste- reBank ankID dds- pensjonsavta På Spa med B innsku ansatte har mer enn 20 prosent le på jobben ge inn bedrifts ver enkelt selv. og spare du log din stilling og er fylt 20 år skal personen no kan jon om på h e formas ikke se e hvilk være med i bedriftens pensjons- mye in Du kan u kan s nsa vtale. g, men d fo rhold avtale. Dette er uavhengig om ved- Ved å logge pensjo ssparin e har i inn på www ensjon e ansatt kommende er vikar, under prøve- eller www.n orskpensjon. .nav.no an sattes p ter du og din no lighe er. tid eller fast ansatt. Hvis vikaren kan dine an satte finne fr valgmu ringsportefølj er ansatt i et vikarbyrå, er det sin fremtidi em til til in veste ge pensjon. vikarbyrået som er ansvarlig for pensjonsavtalen. 10 | PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010
    • nå kan alle bedrifter bruke nettløsningen Spare- og pensjons- tjenesten for alle Tekst: kristian H. nymark Bruk av passord avsluttes BankiD AnsattBankiD For å logge inn på Spare- og BankID er en elektronisk AnsattBankID fungerer på Spare- og pensjonstjenesten er nett- pensjonstjenesten må alle fra legitimasjon for sikker identifi- samme måte som personlig portalen for både privat- og bedrifts- november 2010 bruke BankID. sering og signering på nett, for BankID, men kan kun benyttes kunder i SpareBank 1. Bedriftsleder Passordtjenesten blir avsluttet eksempel pålogging i nettbank. til å utføre oppgaver på vegne eller andre utvalgte ansatte i en bedrift fordi BankID er en sikrere identi- Din personlige BankID kan både av din bedrift. Mange bedrifter kan logge inn for å få full oversikt over fikasjonsmåte på nettet. Dersom benyttes for å se dine personlige velger å gi for eksempel regn- du er bankkunde i en annen avtaler og for å utføre oppgaver skapsfører AnsattBankID, slik at pensjonsordningen til bedriften. De bank enn SpareBank 1, kan du på vegne av bedriften du leder han eller hun kan administrere bedriftene som ikke tidligere har tatt i bruke din egen banks BankID eller administrerer. BankID blir bedriftens kundeforhold med bruk denne tjenesten kan gå i gang med for å logge inn på Spare- og brukt av nesten alle norske banken. Bedrifter som ønsker en bruk av BankID. pensjonstjenesten. banker og kan bestilles fra din slik ordning, må inngå avtale om bank dersom du ikke har det. AnsattBankID med bedriftens Gjør det enkelt å administrere bank. Bedriften har selv mulighet til å kon- trollere og gjøre endringer i bedriftens pensjonsordning. Det betyr at du blant annet kan melde ansatte inn og ut av avtalen, endre lønn og stillingsprosenter, samt eller melde tilfeller av uførhet og eventuelt dødsfall direkte inn i systemet. Sparer mye tid Karolina Lindqvist, kundekonsulent i SpareBank 1 Livsforsikring, trekker frem enkelheten og tidsbesparelsen som hovedfordelene med Spare- og pensjons- tjenesten på nett. - Endringene som gjøres vil bli oppdatert raskere, forteller Lindqvist. Alternativet med å fylle ut skjemaer for hånd betyr også mer manuelt arbeid for bedrifts- leder. I tillegg får bedriften god oversikt over pensjonsavtalens innhold og kan følge med på de siste pensjonsinnbetalingene og alle fakturagrunnlag siden oppstart. Logg deg på nå: www.livogpensjon.no PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010 | 11
    • Gir god oversikt Bedriften får en god oversikt over Kontoutskriften det som er betalt inn til de ansattes fremtidige pensjon, og omkostninger tilknyttet pensjonsordningen. Konto- utskriften gir også informasjon om – mellom linjene innbetalinger, uttak og beholdnings- oversikt for bedriftens innskuddsfond. Har bedriften uføre- og etterlattepensjon mottas eget kontoutdrag for dette i NB! januar hvert år. Denne konto- utskriften er kun et eksempel Forklaringer: viser beløpet som er innbetalt til alders- 1 pensjon i perioden. Beløpet som er utbetalt vil fremkomme på 2 alderspensjonistenes kontoutskrift. inneholder justeringer i forbindelse med 3 utmelding av medlemmer, innmelding av nye medlemmer, eventuell tilbakeføring av for mye betalt premie, samt verdiendring (avkastning) på pensjonskapital for alle medlemmer. viser markedsverdien av medlemmenes 4 tilknyttede fondsandeler ved utgangen av perioden. viser markedsverdien på innskuddsfondets 5 tilknyttede fondsandeler ved utgangen av perioden. Her ser du antall andeler og markedsverdi per 6 fond som inngår i bedriftens innskuddsfond. Hvis du lurer på noe om kontoutskriften kan du ringe Service & drift i SpareBank 1 Livsforsikring på telefon 21 02 81 98. for andre spørsmål, ta kontakt med din rådgiver eller gå inn på www.sparebank1.no/tjenestepensjon Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere. Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 Livsforsikring AS. Ansvarlig redaktører: margrete Uhre, Christian Brosstad og Sissel Grieg viig. i redaksjonen: Helene ingebrigtsen, Hannah ruud og kristian H. nymark. redaksjonen avsluttet: 01.08.2010. distribueres sammen med kontoutskrift. Layout: jonathan Allworthy. Trykk: Strålfors AS. SpareBank 1 Livsforsikring tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av informasjon som viser seg å være mangelfull eller uriktig.