Pensjonen din - et pensjonsmagasin fra SpareBank 1 Livsforsikring

  • 1,676 views
Uploaded on

Et magasin om pensjon og tjenestepensjon - OTP - som sendes ut til alle ansatte i bedrifter som har innskuddspensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring. Januar 2009.

Et magasin om pensjon og tjenestepensjon - OTP - som sendes ut til alle ansatte i bedrifter som har innskuddspensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring. Januar 2009.

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
1,676
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
15
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Pensjonen din TJeNeSTepeNSJONeN – eN VIKTIG DeL AV peNSJONeN DIN JANUAR 2010 Har du byttet jobb de siste årene? Rykende fersk bok: «Pensjon – helt enkelt» Les om pensjonskapitalbevis og fripoliser / side 3 Bestill i dag - vi betaler portoen Er det så enkelt? Se hvordan du kan endre Send PENSJON til 1938 investeringsportefølje selv / side 12 / side 4 Fra julegris til sparegris / side 2
  • 2. PENSJONEN DIN Hvordan stramme opp økonomien etter jul? Fra julegris til sparegris Julefeiringen er vel over for de fleste av oss. Stress, mas, jule- lukt og juleshopping – men også koselig samvær med familie og venner - er erstattet med januarregninger og hverdager. Så hvordan takler lommeboken din dette? Vi har snakket med forbrukerøkonom Magne Gundersen om hva du kan gjøre for å stramme opp lommeboken. Mitt beste råd er å lage et budsjett til pensjon, må du sette av større beløp - Du tror kanskje det er for sent å lage et for at det skal monne til du blir pensjonist. årsbudsjett nå, men du kan bruke januar – Mitt beste spareråd er rett og slett å til å skaffe deg oversikt over hva du gjøre sparingen til en vane. bruker penger på. Med et budsjett får du oversikt over dine inntekter og utgifter - Jeg synes et fast beløp som går auto- – hva kan du kutte, og hvor mye må du matisk fra konto på lønningsdag er en sette av for å dekke større regninger som enkel og smart måte å spare på. Du «ser» kommer – som for eksempel kommer nå liksom ikke pengene, siden de forsvinner i januar. med en gang de kommer på konto, men du ser godt at sparesaldoen vokser etter Tekst: Christian Brosstad Du finner enkle budsjettmaler på hjem- hvert. Enkelt, ikke sant? Hvordan du Foto: Finn Ståle Felberg mesidene til bankene, og har du iPhone skal spare, er avhengig av hvor lenge du kan du laste ned enkle budsjetter til din skal spare og hvilken risiko du er villig egen telefon. Det trenger ikke være van- til å ta. Du kan velge blant aksjefond, Er det mange som nå sliter med skelig i det hele tatt. Prøv å gjøre budsjet- fondskonto, IPS og andre langsiktige januarregningene? tering til noe morsomt – og involver hele produkter. - Januar er normalt en tøff måned, der familien. mange kan oppleve at regningene har Okay, du tenker sikkert at pensjons- hopet seg opp etter jule- og nyttårs- Gjør sparing til en vane sparing ikke gjelder meg? feiringen, sier Gundersen. – Hvis du ikke - Det er to ting du bør spare til, mener - Vel, da tror jeg du tar feil. Dette angår har tatt høyde for det, så kan det hende Gundersen. – Spar opp nok penger på de aller fleste av oss. Det du vil få fra at du sliter litt nå. Samtidig vet vi at en bufferkonto som du kan ta av når noe Folketrygden og pensjonsordningen hos svært mange har det bedre økonomisk uforutsett skjer. Hvis du trenger penger arbeidsgiver, er ofte langt lavere enn den enn før på grunn av det gunstige rente- til en ny vaskemaskin, så trenger det ikke inntekten du har i dag. Derfor må du selv nivået. Så har du boliglån og jobb, har å ta knekken på hverdagsøkonomien din. ta ansvar. Først må du sjekke ut hva du du det tross alt bedre enn på mange år. Da kan du bare ta av bufferpengene. Jeg ligger an til å få i pensjon. Deretter må - De som sliter mest er de uten jobb. pleier å si at du bør ha spart opp ca en du tenke gjennom hva du trenger som Det er om å gjøre at de raskt reduserer til to ganger månedsinntekten din. pensjonist. Gapet må du dekke med egen forbruk og daglige utgifter, tilpasset en pensjonssparing. Og gjør du det til en lavere inntekt. Uten denne tilpasningen Det andre du bør spare til er egen vane – spare litt hver måned – så blir du kan problemene fort forplante seg videre pensjon. Ja, er du ung så er det veldig mer happy som pensjonist. utover vinteren og våren. langt frem til pensjonsalder, men da har pensjonspengene god tid på seg til å Hvis du lurer på hvordan du skal komme vokse. Venter du for lenge med å spare i gang, ta kontakt med banken din. Avtale? 2 | JANUAR 2010
  • 3. PENSJONEN DIN Hva kan du gjøre med en Fripolise eller Pensjonskapitalbevis? Har du byttet jobb de siste årene? Da har du antagelig fått tilsendt en «fripolise» eller et «pensjons- kapitalbevis» fra pensjonsleverandøren til den gamle jobben din. Du bør vurdere å slå disse sammen – les om hvorfor det kan være smart. To av fem vet ikke om de har en fripolise Tekst: Sissel Grieg Viig Hva er en «fripolise» eller et Hva er fordelen med å flytte? «pensjonskapitalbevis»? Fordelen med å overføre alle de opp- En «fripolise» eller et «pensjonskapital- sparte pensjonspengene til én leveran- bevis» er et dokument som viser hva du dør, er at alle pengene som skal bli din har opptjent av rettigheter eller kapital fremtidige pensjon, forvaltes av samme gjennom din tidligere arbeidsgivers leverandør. På den måten får du større tjenestepensjon. Dette er penger du vil få kontroll og bedre oversikt over hvordan Fripoliser og Pensjonskapitalbevis er utbetalt når du går av med pensjon. alle pensjonspengene som spares for deg verdidokumenter som du får du når du slutter gjennom tjenestepensjonen – forvaltes. i en jobb hvor du har hatt en pensjonsordning. Hva kan du gjøre med fripolisen og I tillegg kan du oppleve å betale mindre i Du må ha vært med pensjonsordningen i pensjonskapitalbeviset? gebyrer hvis du samler avtalene dine hos minst 12 måneder. Du kan beholde fripolisen eller pensjons- én leverandør. kapitalbeviset og la pengene forvaltes som før, hos pensjonsforvalteren din Ønsker du å flytte? 4 Fripolisen har du fått fordi du har vært med en ytelsesbasert tjenestepensjon. gamle arbeidsgiver valgte. Eller du kan Siden du mottar dette magasinet, har flytte fripolisen eller pensjonskapital- du enten en spare- eller pensjonsavtale i • Fripolisen sikrer deg rett til opptjent pensjon. beviset til en hvilken som helst annen SpareBank 1 Livsforsikring. Har du da Fripolisens størrelse er avhengig av blant leverandør av pensjonsløsninger – også i tillegg en fripolise/pensjonskapitalbevis annet det pensjonsnivå din forrige arbeids- tjenestepensjonsleverandøren din nåvær- fra et annet forvaltningsselskap, kan disse giver har bestemt hva du skulle ligge på ved ende arbeidsgiver har. flyttes kostnadsfritt til SpareBank 1 pensjonsalder og lengden på ansettelses- Livsforsikring. Det eneste du trenger å gjøre forholdet. Dersom du flytter dine pensjonskapital- er å fylle ut en fullmakt, som du finner på bevis til én leverandør, kan disse slåes våre hjemmesider www.sparebank1.no. 4 Pensjonskapitalbevis sammen. Det samme gjelder fripoliser. Pensjonskapitalbevis kan altså slåes har du fått fordi du har vært med en sammen med pensjonskapitalbevis, innskuddsbasert tjenestepensjon. og fripoliser med fripoliser. • Pensjonskapitalbeviset gir oversikt over opptjent pensjonskapital som er spart opp for deg hos din forrige arbeidsgiver. Sjekk om du har fripoliser på Størrelsen på pensjonskapitalen er avhengig av flere faktorer, blant annet innskuddenes www.norskpensjon.no størrelse (innbetalinger), avkastning og lengde på ansettelsesforhold. JANUAR 2010 | 3
  • 4. PENSJONEN DIN Hvordan kan du forvalte egen tjenestepensjon: -Er det så enkelt? Kommentaren kommer fra Gord Engedal og May-Linn Aasen i T. Aasen Solskjerming etter en samtale med June Nødland Frafjord i SpareBank 1 SR-Bank om hvordan de selv kan endre innskuddspensjonen på nettet. Hvilken livssituasjon er du i Gord? Hvilken livssituasjon er du i May-Linn? Tekst: Margrete Uhre Jeg har 10 år igjen til pensjonsalder, altså - Jeg er ung og har så mye som minst 36 år Foto: Lars Kristian Aalgaard relativt kort tid igjen å spare. igjen til pensjonsalder. Så jeg bør vel ha høyere aksjeandel da? Vi har snakket med Gord Engedal og May- Hvilken investeringsportefølje har Linn Aasen om hvordan de kan bruke du i dag? Hvilken investeringsportefølje har du nettløsningen til SpareBank 1 for å endre - Min innskuddspensjon er plassert i i dag? andelen av aksjer i sin pensjonsordning, Moderat. Det var oppstartporteføljen da - Jeg har plassert alt i Moderat som var hvis de ønsker. ordningen ble etablert her i bedriften, sier oppstartsporteføljen. Den består av 50 % han. aksjefond og 50 % rentefond. Begge var usikre på hva de burde sjekke før de eventuelt endret innskudds- Hvor risikovillig er du? Hvor risikovillig er du? pensjonen/tjenestepensjonen sin. -Jeg tenkte faktisk å øke min andel av - Slik situasjonen min er, tror jeg at jeg aksjer. Jeg har spart en del privat, så jeg ønsker å endre innskuddspensjonen til Hverken Gord eller May-Linn hadde har vurdert å øke aksjeandelen sett i 100% Aksjer. Jeg tror den vil gi god avkast- endret sine investeringsporteføljer siden forhold til mine øvrige eiendeler. Siden ning i årene som kommer. de fikk tjenestepensjon fra sin arbeids- innskuddsordningen bare har vart i tre år giver i 2006. har jeg ikke rukket å spare så mye enda. 4 | JANUAR 2010
  • 5. PENSJONEN DIN Fakta om T. Aasen Solskjerming n Leverer tjenester innfor solavskjerming til privat- og bedriftskunder. Hva bør du velge? n Bedriften ble etablert i 1989 og har 16 ansatte. Bankkonto Banksparing gir stabil avkastning, men også lavest forventet avkastning over tid. n T. Aasen er lokalisert i Stavanger og har Renten tilføres kontoen daglig. Renten er flytende og endres i takt med markedet. kunder i hele Sør-Rogaland. Forsiktig – 25 % aksjeandel Passer for deg som ønsker å unngå store verdisvingninger. Lav aksjeandel begrenser muligheten for å ta del i den meravkastning som forventes i aksjemarkedet. I tjenestepensjonsordningene reduseres aksjeandelen gradvis til 15 % de siste 10 årene før pensjonsalder. Moderat – 50 % aksjeandel Passer for deg som ønsker å ta del i den meravkastning som forventes i aksje- markedet over tid. Verdisvingninger vil forekomme. I tjenestepensjonsordningene reduseres aksjeandelen gradvis til 25 % de siste 10 årene før pensjonsalder. Offensiv – 75 % aksjeandel Passer for deg som ønsker å ta del i den meravkastning som forventes i aksje- markedet over tid. Du bør være kjent med risikoen høy aksjeandel innebærer. Svingninger vil forekomme. Sannsynligheten for negativ eller lav avkastning reduseres imidlertid betydelig over tid. I tjenestepensjonsordningene reduseres aksjeandelen gradvis til 35 % de siste 10 årene før pensjonsalder 100 % aksjer Passer for deg som ønsker høy avkastning og som er villig til å akseptere store svingninger i avkastning. Store verdisvingninger vil forekomme. Sannsynligheten for negativ eller lav avkastning reduseres imidlertid betydelig over tid. I tjenestepensjonsordningene reduseres aksjeandelen gradvis til 40 % de siste 10 årene før pensjonsalder. Svaret fra rådgiver: Åpen - Gord planlegger å gå motsatt vei enn det Passer for deg som ikke ønsker å benytte noen av de ferdigpakkede investerings- vi vanligvis gir råd om, sier June. porteføljene. Du velger selv hvilke(t) aksje-,obligasjons- eller pengemarkedsfond som For flesteparten av arbeidstakere som har skal benyttes, inntil fem fond. Valg av ett eller et fåtall aksjefond kan innebære risiko mindre enn 10 år igjen før pensjonsalder, for store verdisvingninger. I denne løsningen foretas ingen automatisk reduksjon av andel er det lurt å sikre pensjonssparingen mest mulig. Dette bør de gjøre ved å redusere investert i aksjefond når pensjonsalder nærmer seg. Det må du eventuelt selv sørge for, andelen aksjefond, istedenfor å øke den. ved å endre sammensetningen i porteføljen. Det foretas rebalansering kvartalsvis Normalt anbefaler vi «godt voksne» å i kalenderåret slik at valgt fondssammensetning opprettholdes over tid. velge Bankkonto eller Forsiktig med 25 % aksjeandel som et alternativ. Rådgiver forteller at det ikke er noen eller finne den profilen som passer Rådgivers tre spørsmål til deg: begrensinger på hvor mange ganger de best. kan skifte portefølje. Det betyr at begge kan ombestemme seg hvis de vil. - Ønsker du å skifte portefølje, som 1 Hvilken livssituasjon er du i? altså både Gord og May-Linn har Hvordan er din økonomi? Når det gjelder May-Linn er hun helt klart bestemt seg for å gjøre, gjør du det selv 2 Hvor mange år har du igjen i arbeidslivet? i en livsfase som kan gjøre det gunstigere på nettsiden www.livogpensjon.no. for henne å spare med en høyere andel 3 Hvor risikovillig er du? Høyere aksjeandel aksjer i porteføljen sin. - Åh, er det så enkelt! – smiler de to. kan gi negativ avkastning i enkelte år, men du kan forvente flest år med positiv Vårt generelle råd er at den enkelte må se på hele sin privatøkonomi under ett før avkastning. de bestemmer seg for å endre risikoprofil JANUAR 2010 | 5
  • 6. PENSJONEN DIN Her får du et økonomisk værvarsel: Laber bris elle Hvordan står det egentlig til med verdensøkonomien? Er finanskrisen endelig over? Hvordan blir 2010? Vi har snakket med analysesjef Kim Evjenth i Argo Securities og Elisabeth Holvik, sjefsøkonom, om akkurat disse tingene. Kan vi friskmelde norsk økonomi? ledigheten ser ut til å bli langt lavere enn Tekst: Christian Brosstad - Nei, så enkelt er det nok ikke. Utfordrin- fryktet vil det kunne bidra til en langsiktig gen fremover er å få i gang en selvdreven ubalanse i norsk økonomi. Det er derfor vekst i økonomien. Det vil si en vekst som naturlig å se den siste renteøkningen fra - Vel, det er i hvertfall en ting som er ikke er avhengig av ekstremt lave renter Norges Bank som et signal om behovet for sikkert: det er fortsatt stor usikkerhet om og mye offentlig stimulering. I Norge vil innstramninger i finanspolitikken. hvordan det vil gå med både norsk og det si at vi må tåle en boliglånsrente som internasjonal økonomi, sier Evjenth. over tid skal opp til 5-6 % og at offentlig Begge økonomene mener det er viktig å – Vi har jo faktisk opplevd den verste sektor ikke kan fortsette å vokse like raskt flytte ansvaret for den økonomiske utvik- krisen siden 1930-tallet. – Det er grunn som til nå, mener Evjenth. lingen tilbake til regjering og storting. til å tro at den akutte krisen er over takket - Det har vært for lett å skyve Norges Bank være kraftige tiltak fra både sentralbanker Mange hevder at finanskrisen nå er foran seg når renten stiger og kronekursen og regjeringen rundt om i verden, fortset- over. Er der sant? styrker seg. Det er en arbeidsdeling i den ter Holvik. - Det er i beste fall en sannhet med store økonomiske politikken, sier de samstemte. modifikasjoner, sier Holvik. - Mange banker er fortsatt avhengige av offentlige likviditetstilskudd, garantier og i enkelte tilfeller egenkapitaltilskudd. Samtidig er andelen misligholdte lån usedvanlig høy i deler av verden, ikke minst i USA. Dette igjen legger begrensninger på evnen og viljen til å låne ut mer penger. Hvem får det tøffere? - Hvis vi ser på næringslivet i Norge, så vil den delen som konkurrerer interna- sjonalt trolig få en tøffere hverdag, mener Holvik. - Fortsatt er etterspørselen lavere enn normalt. Kostnader i form av lønninger og renter på lån vil fortsette å stige, og på toppen av dette vil nok kronekursen trolig fortsette å styrke seg. - Arbeidsledigheten vil derfor mest sannsynlig stige utover neste år i en del konkurranseutsatte næringer. Dessverre. Regjeringen må ta mer ansvar Regjeringen har møtt krisen med å øke sysselsetning og aktivitet i offentlig sektor. Det var et greit virkemiddel i 2009, men når de fortsetter å øke bruken av oljepenger i 2010 samtidig som arbeids- 6 | JANUAR 2010
  • 7. PENSJONEN DIN er stiv kuling? Boliprisene vil stige – mest i byene - Hvis vi ser på boligmarkedet, tror jeg Fire grunner til økt optimisme: det vil bli en todeling av boligmarkedet der det er langt mer sannsynlig med en 1 Myndighetene i de fleste land har gjennom et bredt utvalg av tiltak vært i videre prisoppgang i byene enn på mindre stand til å stanse og snu det generelle fallet i verdensøkonomien steder, sier Holvik. - Dette som følge av at den sterke befolkningsveksten i Norge 2 Fortsatt lave renter vil stimulere konsum og investeringer for tiden først og fremst skjer i byene. Fødselsratene i år er faktisk de høyeste 3 Fremvoksende markeder som Kina, India, Brasil, Øst-Europa, etc. er fortsatt siden tidlig på 1970-tallet. I tillegg ser det i et tidlig stadium i sin utvikling mot en moderne konsumdrevet økonomi ut til at en god del av de som har kommet med en sterk middelklasse som arbeidsinnvandrere til Norge de siste årene velger å bli værende i Norge. Det 4 Norge er fortsatt relativt skjermet i den forstand at vi har en sterk økonomi bygges også for få boliger i de store byene. i offentlig sektor som utgjør en buffer mot svingninger i den globale økonomien Men samtidig tror de at folk må ta høyde for at boligprisene kan synke, avhengig av hvor raskt og høyt Norges Bank greier å heve renten. Norges Bank har varslet at renten skal stige gradvis til 2,75 % ved Fire viktigste utfordningene: utgangen av 2010 og videre til et normal- nivå rundt 5 % i løpet av et par år. 1 Fortsatt høy belåning i husstander legger begrensninger på veksten som følge av behov for økt sparing/gjeldsbetjening. Dette forsterkes av stram- - Er det noe vi har lært av finanskrisen, mere utlånspraksis hos bankene så er det at vi selv må ta høyde for at det kan skje uventede ting, avslutter begge 2 Store underskudd i offentlige budsjetter kan tvinge frem en innstramning økonomene i munnen på hverandre. av finanspolitikken før det er optimalt i forhold til konjunkturene Gode utsikter for folk flest 3 Høy amerikansk statsgjeld og fallende tillit til den amerikanske sentralbankens - Utsiktene for nordmenn flest vil være forpliktelse til å holde inflasjonen nede veldig gode i 2010, da de fleste er i jobb og vil oppleve nok et år med grei lønns- 4 De fremvoksende økonomiene som India og Kina blir stadig mer kompetente vekst og ganske lave renter, mener Evjenth. og selvgående. Dette kan gi et økt konkurransepress mot vestlig selskaper - Men gradvis vil de store utfordringene både på hjemmemarkedene og eksportmarkedene. for norsk økonomi vise seg med økt arbeidsledighet i konkurranseutsatt sektor og økende utgifter for stat og kommune. Selv om en de neste 10-15 årene kan bruke stadig mer oljepenger til å dekke 3 viktigste råd til privatpersoner: økte utgifter med, så vil kraften i utgifts- veksten dominere inntektsveksten i årene fremover siden antall pensjonister og 1 Benytt den fortsatt lave renten til å øke sparingen, enten gjennom ned- uføre pr yrkesaktiv vil øke såpass mye betaling av lån eller en spredt portefølje av fond, aksjer og rentepapirer samtidig som oljeinntektene, og dermed oppbyggingen av oljefondet vil gradvis 2 Aksjer vil sannsynligvis være et interessant investeringsobjekt også i 2010 reduseres i samme periode. 3 Vær forberedt på et moderat lønnsoppgjør i 2010 JANUAR 2010 | 7
  • 8. PENSJONEN DIN Selvstendig næringsdrivende og pensjon: Gjør deg populær hos venner som «driver for seg selv» Vil du vite mer om forsikring og pensjon – fortell om gavepakken i dag for selvstendig næringsdrivende? Send SMS SN til 2229 Staten finansierer opptil 50 % av pensjonssparingen (skattelette) til selvstendig næringsdrivende. Få selvstendig næringsdrivende kjenner til ordningen med at de kan spare inntil fire prosent av personinntekten sin. Selvstendig Det betyr at en selvstendig næringsdrivende næringsdrivende som tjener 600.000 kan ha et årlig innskudd til pensjonsspareavtale på 21 085 kroner. bærer all risiko Skattesatsen i dette eksempelet er på 48 prosent, det betyr at denne personen vil spare selv 10 121 kroner i skatt. Som selvstendig næringsdrivende har man ofte dårligere trygdeytelser, og må De kan også knytte forsikringer for uførhet og selv ta mer ansvar for egen økonomi død til pensjonsavtalen – også disse er svært på kort og lang sikt. Her er det ingen skattegunstige. Innbetalingene reduserer obligatoriske pensjonsinnbetalinger utover nemlig det skattbare overskuddet for den folketrygden, ei heller noen bedrift som næringsdrivende. betaler sykepenger fra første sykedag. Ansvaret er med andre ord lagt over på den næringsdrivende, som allerede bærer Dette kan du vel ikke unngå hele bedriftens økonomiske risiko alene. å fortelle dine venner om? 8 | JANUAR 2010
  • 9. PENSJONEN DIN Utvikling av pensjonssystemet i Norge: Enkelt fortalt – alt på en side 1911 Allerede i 1911 fikk arbeids- 2009 Stortinget vedtok ny alderspensjon 2011 Innføring av ny Folketrygd: giveren i følge skatteloven fradrag i ny Folketrygd. - Nye regler gjelder ikke for i inntekten for innbetaling til Lønnsforhandlingene i offentlig personer født før 1954. dekning av premier i en tjeneste- sektor omhandlet tilpasning av - Overgangsregler for personer pensjon, som oppfylte krav offentlig tjenestepensjon til ny født mellom 1954 og 1963. fastsatt av Kongen. modernisert Folketrygd. Resultatet - Kun nye regler for personer var at dagens ordning blir videre- født fra og med 1963. 1917 Den første offentlig tjeneste- ført, men at hovedprinsippene for - Man kan kombinere jobb og pensjonen blir laget som følge av ny Folketrygd (levealdersjustering pensjonisttilværelse i større at folk sto for lenge i arbeid. Man og regulering av utbetalingene) grad. bokstavelig talt døde på jobb. likevel blir tatt hensyn til for ansatte - Man må jobbe lenger for å få født etter 31.12.58. samme ytelser som med 1967 Folketrygden blir innført som Jon Hippe legger frem Hippe- dagens Folketrygd. obligatorisk forsikrings- og utvalgets rapport om «brede - Ny måte å regulere pensjoner pensjonsordning, og skulle omfatte pensjonsordninger» i privat sektor under utbetaling, medfører alle personer bosatt i Norge. med formål å tilpasse private redusert reallønnsvekst for tjenestepensjonsordninger til ny pensjonister. 1968 Regelverket for tjenestepensjoner Folketrygd (se intervju). - Man får opptjening også for blir tilpasset Folketrygden (TPES). omsorgsarbeid i hjemmet og 2008 Man vedtar ny AFP-ordning i verneplikt, men ingen for 1992 Ytelsene i Folketrygden blir tariffoppgjøret. utdanning. redusert (endring fra 45 prosent - De med lav, jevn lønn og til 42 prosent i beregningen for 2007 Uførepensjonsutvalget ble nedsatt mange år i arbeid er vinnerne tilleggspensjon og endring av for å arbeide frem til 2010 med: i forhold til gammel Folketrygd. nedre grenseverdi for pensjons- - tilpasning av ny uførepensjon/ - De med høy utdannelse/ givende inntekt). uførestønad karrierestige/lønnsutvikling - ny alderspensjon til uføre samt de med tidvis deltids- 2001 Det gamle regelverket for - tilpasning av ny etterlatte- arbeid er taperne i forhold til tjenestepensjoner ble utilstrekkelig pensjon. gammel Folketrygd. og erstattet av Lov om Foretaks- pensjon som en modernisering 2007 Nytt pensjonsforlik i forbindelse 2011 Innføring av ny tjenestepensjon og klargjøring av reglene. med Stortingsmelding nummer 5. er ønskelig at skal komme samtidig med ny Folketrygd, men Samme år ble Lov om Innskudds- 2006 Stortingsmelding nummer 5. her har pensjonsleverandørene pensjon innført. - Pensjonsmeldingen foreslår sagt at de trenger minimum 3 år Viktige argumenter for denne opptjenings- og uttaksregler for for å få gjennomført nødvendige innføring var bl.a. at disse alderspensjon i ny Folketrygd. endringer. ordningene kunne gi bedrifter: • bedre oversikt 2006 Innføring av Obligatorisk tjeneste- • større forutsigbarhet pensjon. Minimumsordningen • mindre risiko pålegger bedrifter i privat sektor Også for arbeidstakerne kunne å spare 2 prosent av de ansattes innskuddspensjon gi større lønn. oversiktlighet. 2005 Pensjonsforliket – Alle partiene I tillegg ble mer allmenne på Stortinget, bortsett fra FrP så , virkninger fremhevet, som behovet for å endre Folketrygden muligheten for økt konkurranse m.m. siden befolkningsdata fra Fakta: om pensjonssparingen. 60-tallet ikke lenger ga riktig n I privat sektor har ca. 900.000 arbeids- grunnlag: vi lever lenger og må takere innskuddspensjon, mens rundt derfor jobbe lenger, fordi det er 460.000 har en ytelsesbasert tjeneste- færre arbeidstakere bak hver pensjon. pensjonist enn i 1967. JANUAR 2010 | 9
  • 10. PENSJONEN DIN Spare- og pensjonstjenesten: www.livogpensjon.no Slik logger du deg på … - www.livogpensjon.no - Velg privatkunde - Velg BankID eller passord - Fyll inn fødselsnummer - Trykk «Gå videre» Her finner du pensjonsavtalen din I spare- og pensjonstjenesten finner du Slik er andelen av aksje- og rentefond satt sammen i investerings- valgene. I tillegg kan du sette pengene i Bankkonto eller i enkelt all informasjon; fond. n oppspart kapital n hvilke valgmuligheter du har n mulighet for å bytte investerings- portefølje For deg som har tjenestepensjon finner du også oversikt over innbetalinger som er gjort samt hvilke forsikringsdekninger Du finner informasjon om avkastningen i investeringsporteføljene som inngår i avtalen. på bankens nettsider. 10 | JANUAR 2010
  • 11. PENSJONEN DIN Spørsmål og svar: Noen vanlige spørsmål om pensjon Hva hvis jeg blir syk? Gjennom den obligatoriske tjenestepensjonen sikres den videre pensjonsinnbetalingen, dersom du blir langvarig syk utover 12 måneder og frem til pensjonsalder. Dette heter betalingsfritak og gir ingen pensjons- utbetaling før 67 år dersom du blir arbeidsufør. Dersom din arbeidsgiver har tilknyttet en egen uførepensjonsavtale til din tjenestepensjon, kan du har rett til uførepensjon. Du kan sjekke i nettløsningen Spare- og pensjonstjenesten om det er tegnet egen uførepensjons- avtale i tillegg til den obligatoriske tjenestepensjonen. Hvordan forvaltes innskuddene eller pensjonspengene? Pensjonspengene forvaltes i egne investeringsporteføljer med ulik risiko eller i en egen fondssammensetning som du selv har satt sammen. Du kan selv velge å endre investeringsportefølje innenfor de valgmuligheter din arbeidsgiver har gitt deg. Du gjør endringene i Spare– og pensjonstjenesten. Hva skjer hvis jeg slutter i bedriften? Det som er spart opp i innskudd frem til sluttdato, står på konto i Sparebank 1 Livsforsikring. Som regel må du ha vært omfattet av innskuddsordningen i 12 måneder for å få rett til å beholde kapitalen. Du vil motta et pensjonskapitalbevis som gir oversikt over hva du har av oppspart kapital. Du vil også få tilbud om å fortsette å betale innskudd på individuell basis (såkalt fortsettelsesforsikring). Hva skjer med pensjonssparingen hvis jeg dør? Oppspart kapital tilfaller dine etterlatte. I henhold til regelverket vil oppspart kapital utbetales som pensjon til barn frem til fylte 21 år, og resterende til ektefelle, registrert partner eller samboer. Dersom du ikke har livsarvinger, tilfaller kapitalen dødsboet som en engangsutbetaling. Kan jeg bruke kapitalen før jeg blir pensjonist? Nei, pengene på pensjonskontoen kommer først til utbetaling ved pensjonsalder, normalt 67 år. Oppsparte midler betales da som en månedlig pensjon over minimum 10 år. Betalingstiden på 10 år kan bli nedjustert hvis samlet kapital gir lave årlige utbetalinger. Hvis kapitalen er mindre enn 20 % av G, blir det utbetalt som en éngangssum. Hva får jeg utbetalt i pensjon? Pensjonen som betales ut ved pensjonsalder, vil være avhengig av hvor mye som er betalt inn og hvor stor avkastning som oppnås frem til pensjonsalder. Ønsker du mer i pensjon enn det du får gjennom innskuddspensjonen på jobben, så kan du selv spare i tilsvarende investeringsporteføljer ved å kjøpe Pensjonskonto eller individuell pensjonssparing (IPS). Hva koster det å endre investeringsvalg? Det koster ingenting å endre investeringsvalg. Investeringsvalg endrer du enkelt – i Spare- og pensjonstjenesten. Det kan ta noen dager før endringen er synlig i nettløsningen. JANUAR 2010 | 11
  • 12. PENSJONEN DIN Send Ny bok: PENSJON til 1938 «Pensjon – helt enkelt» Bestiller du boken i dag ny bok om pensjon betaler vi portoen Opplever du spørsmålene rundt pensjon som vanskelige? De fleste av oss skyver på problemstillingene til vi nærmer oss pensjonsalderen – men da er det for sent å påvirke situasjonen. I boka «Pensjon – helt enkelt» presenteres seks husstander i en tenkt – men svært realistisk – blokk. Boka beskriver hvordan beboerne der på hver sin måte vil få fram- tiden som pensjonister formet av de valgene de gjør mens de er yrkesaktive. Ved å følge disse husstandene framstiller forfatteren de ulike ordningene på en enkel, men samtidig tilstrekkelig detaljert måte til at vi kan forstå nyansene i systemet. Pris: kr 198,- Pensjon – helt enkelt hjelper deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit. Med stadige endringer i pensjonssystemene blir det viktigere enn noensinne å holde seg oppdatert. Klipp fra boka: Hva betyr pensjonsreformen for deg? - Alle i Norge blir berørt av pensjonsreformen - noen mer enn andre, innleder forfatter Eirik Falk, kapittelet om pensjonsreformen. Her får du et lite innblikk fra kapittelet om pensjonsreformen som kommer i 2011. Opptjening av pensjonsrett - alder. Årlig pensjon fra Folketrygden Overgangsregler «pensjonsbeholdning» blir pensjonsbeholdningen delt på De nye reglene blir ikke innført for I det nye systemet skal alle år du har delingstallet. Denne delen av pensjonen alle 1. januar 2011. Retten til å ta ut inntekt telle med i opptjeningen av vil kalles inntektspensjon. pensjon fra fylte 62 år og de nye pensjonsrett, og ikke bare de 20 beste, reguleringsreglene for utbetalt slik reglene er i dag. Opptjening av Levealdersjustering og pensjon vil likevel gjelde for alle fra pensjonsrett starter ved fylte 13 år reguleringer 1. januar 2011. Levealdersjusteringen og opphører ved fylte 75. 18,1 % av Delingstallene er som sagt uttrykk for vil også gjelde for alle fra første dag årsinntekten din vil bli omregnet til en antatt gjenstående levealder. Delings- etter at pensjonsreformen trer i kraft. «pensjonsbeholdning» for deg. tallet vil derfor endre seg i takt med Når det derimot gjelder hvordan utviklingen av gjennomsnittlig leve- pensjonen skal beregnes, vil det være Utbetaling av pensjon – tidlig alder i Norge. Den er forventet å øke i overgangsregler i forhold til når man pensjon årene framover. er født Etter at den nye pensjonsreformen trer i kraft, vil du kunne få pensjon «Pensjonsbeholdningen» vil også «Pensjon – helt enkelt» får du i bok- fra Folketrygden fra fylte 62 år – mot reguleres hvert år i takt med den årlige handelen. Du kan lese mer om boken i dag 67. Hvor stor pensjonen blir, vil lønnsutviklingen. Pensjoner som er på www.gyldendal.no avhenge av din «pensjonsbeholdning» under utbetaling, vil også reguleres og ditt «delingstall». Delingstallet er med lønnveksten minus 0,75 prosent- Forfatter Eirik Falk er Key Account Manager i et uttrykk for antatt gjenværende leve- enheter. SpareBank 1 Gruppen i Oslo. Hans fagområde er forsikring og pensjon. Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere. Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 Livsforsikring AS. Redaksjonen avsluttet: 01.01.2010. Ansvarlig redaktører: Margrete Uhre, Christian Brosstad og Sissel Grieg Viig. I redaksjonen: Anne Kathrine Brødholt, Christina Vollevik Larsen, Helene Åmelfot, Bernt Ola Nilsen og Mats Dalevoll. Layout: Jonathan Allworthy. Trykk: Strålfors AS. Distribueres sammen med kontoutskrift. SpareBank i Livsforsikring tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følger av informasjon som viser seg å være mangelfull eller uriktig. 4 | JANUAR 2010