Pensjonen din - et magasin om pensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august 2010

20,162 views
20,063 views

Published on

Et magasin om pensjon og tjenestepensjon - OTP - som sendes ut til alle ansatte i bedrifter som har innskuddspensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring. August 2010.

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
20,162
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
10
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Pensjonen din - et magasin om pensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august 2010

  1. 1. Pensjonen din TjeneSTepenSjonen – en vikTiG del Av penSjonen din AUGUST 2010 «Hotte» tips på internett / side 3 / side 8 Er du klar for valget? / side 2 / side 4 Det er vanskelig å forestille seg å bli ufør / side 6
  2. 2. Pensjonsreformen 2011 Hvor viktig er dine valg pri vat spa ring for fremtiden? Tekst: Hannah Ruud sjon epen Ny pensjonsreform er i anmarsj, og en av de viktigste est Tjen og en av de viktigste endringene i reformen er fleksibilitet. Det betyr at du rett og slett selv må ta flere valg. Valg som kan få store konsekvenser for din økonomiske fremtid. Er du klar for det? Å leve i nuet er blitt en slags sosial indikasjon på hvor godt du lever livet ditt. Det motsatte kan nærmest tolkes som at du bekymrer deg for mye. Valgene du gjør i dag (også de du ikke tar) påvirker derimot i stor grad hvor mye du kan leve «i nuet» også i fremtiden. Å ha et forhold til tiden etter arbeidslivet, og planlegge deretter, blir derfor viktig. Hvordan påvirkes du av ny folketrygd? d tryg Folke Folketrygden endres fordi vi lever lenger med arbeid fra 62 år. Velger du å gå av og derfor må jobbe lenger for at ikke tidlig, skal du likevel være oppmerksom statens pensjonsforpliktelser skal øke på at du får lavere pensjonsutbetalinger, dramatisk. Det er derimot store forskjel- enn om du venter. ler på hvordan den påvirker deg. Har du Avtalefestet pensjon (AFP) gjennom din arbeidsgiver er det nyttig For deg som er født i 1953 eller å ta en tur innom www.nyafp.no og få tidligere – gamle opptjeningsregler mer informasjon. Spesielt hvis du er født Det er fortsatt de gamle reglene som i tiden 1944 til og med november 1948 bestemmer hvordan pensjonen din blir fordi du innen 1. desember 2010 må ta utregnet. Du har med andre ord gleden valget om du vil videreføre gammel eller av å kunne velge de 20 beste inntektsår- få ny AFP. ene dine som grunnlag for din fremtidige pensjon. Samtidig får du fordelen av de nye fleksible reglene for utbetalingen. Hvilket betyr at du kan gå av med pensjon helt eller delvis, og kombinere pensjon 2 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010
  3. 3. Privat sparing Hvor lenge «tenker» Uansett når du er født, er utbetalingene uforutsett skulle skje. Om du sparer du å leve? fra staten ikke nok å leve av i fremtiden. gjennom å nedbetale boligen din, setter I tillegg til fleksibelt uttak av pensjon, er Du er nødt til å ta noen private valg for å av penger i fond/aksjer, eller binder levealdersjustering den viktigste endrin- kunne leve godt også i fremtiden. sparepengene dine i spesifikk pensjons- gen i pensjonsreformen. Det betyr at din sparing som IPS, er opp til deg. pensjon påvirkes av hvor lenge resten av Hvor mye man eventuelt må spare selv, ditt årskull forventes å leve. Når du fyller avhenger selvfølgelig av hvilke forvent- Ved å orientere deg på statens og pensjons- 61 år regner staten ut gjennomsnittlig ninger du har til fremtiden. Tjeneste- leverandørenes nettsider vil du få en forventet levealder for ditt årskull. Denne pensjonen gir deg et verdifullt tillegg, bedre og mer konkret forståelse for påvirker utbetalingen samtidig som du er men det er hvordan du bruker pengene hvordan din fremtid vil se ut økonomisk. garantert utbetaling hele livet selv om du dine i dag – som yrkesaktiv – som vil Se side 8 og 9 for mer informasjon om skulle leve lenger enn gjennomsnittet. avgjøre om du kan realisere dine drøm- pensjon på nett. mer eller dempe effekten av om noe Her blir du klokere Tjenestepensjonen www.nav.no Har gode forklaringer og illustrasjoner Flere faktorer spiller inn for hvor mye n Når du velger å gå av www.norskpensjon.no du vil få utbetalt fra arbeidsgiver: Som med folketrygden vil du kunne Her logger du deg inn for å se blant annet ta ut tjenestepensjon fra 62 år, men hva du har opparbeidet deg av fripoliser n Hvor mye arbeidsgiver sparer for vil få mer utbetalt jo lenger du venter. og pensjonskapitalbevis hos tidligere deg arbeidsgivere. n Hvor lenge og hvor du har jobbet Din arbeidsgiver må minimum spare www.minpensjon.no Mest sannsynlig kommer du til å bytte 2 prosent av lønnen din fratrukket 1 G Er samlenettstedet fra offentlige og private arbeidsgiver i løpet av livet. Pensjon (1 G tilsvarer 75 641 kroner per 1. mai pensjonsleverandører er norges beste personalgode og det 2010) i året. www.livogpensjon.no bør være med i vurderingen ved neste n Avkastningen på pensjonssparingen jobbytte. Tidligere arbeidsgivere kan Her ser du din innskuddspensjon hos din også ha gitt deg tjenestepensjon. Disse SpareBank 1 og kan gjøre endringer i Valg av investeringsprofil (hvor risiko- rettighetene kalles enten fripoliser investeringsprofilen din. villig er du?) vil påvirke din fremtidige eller pensjonskapitalbevis og er din utbetaling. eiendom. Forklaring til pensjonspyramiden: s Den illustrerer hvordan det norske pensjons- systemet er bygget opp av folketrygd, tjeneste- pensjon og privat sparing. Du som er født i tiden 1954 til og med 1962 – ny og gamle opptjeningsregler Du må forholde deg til en blanding av nye og gamle pensjonsregler. Er du født i 1954, får du 90 prosent fra gammel opptjenings- modell. Er du født i 1962 får du 90 prosent fra ny opptjeningsmodell. Du som er født i 1963 eller senere – nye opptjeningsregler For deg skjer all opptjening i folketrygden etter nye regler. Alle år du jobber mellom 13 og 75 år påvirker innskuddet på pen- sjonskontoen du har hos staten. Det betyr at studier, sabattsår og til dels også omsorg for barn i hjemmet, i stedet for å jobbe, reduserer din fremtidige pensjonsutbetaling. Jo høyere lønn du har jo lavere prosentvis andel av lønn får du utbetalt i pensjon. PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 3
  4. 4. Pensjonssystemet Syv myter om pensjon Tekst: Helene Ingebrigtsen 1 Det offentlige tar hånd om min pensjon av lønn over 1G (1G = kroner 75 641). Dersom du har skiftet jobb, kan du også ha spart deg opp fripoliser eller pensjonskapital- Nei, kun en del av pensjonen dekkes av det offentlige. Resten bevis. Det kan lønne seg å samle disse på ett sted. dekkes av tjenestepensjonsordninger hos arbeidsgiver og egen sparing. Du må selv finne ut hva du får fra folketrygden og fra 5 Det er ikke så viktig når du starter pensjons- arbeidsgiver, slik at du kan vurdere om dette er tilstrekkelig å leve av som pensjonist. Mange vil nok oppleve at dette ikke vil sparingen være nok. Da bør du vurdere å spare på egenhånd også. Starter du tidlig blir pensjonssparingen en mindre økonomisk belastning enn om du starter sparingen sent i livet. Du må spare 2 Nedbetalt bolig gir fet pensjonisttilværelse mer enn tre ganger så mye i måneden hvis du sparer i 15 år i stedet for i 30 år. Ja og kanskje nei. Selv om man som eldre kanskje ikke har lån igjen på huset (nedbetalt bolig), er det ikke alle som har lyst til å ta opp lån på boligen for å få ut pengene – noe av verdien. Å bo 6 Kvinner får samme pensjon som menn godt og leve godt, er mange pensjonisters drøm. Mange tenker å Kvinner lever i gjennomsnitt lengre enn menn, men blir dessverre kjøpe en mindre, mer sentralt beliggende og praktisk bolig, men i følge statistikken oftere arbeidsuføre. De er ofte den i familien en slik bolig kan koste minst like mye som den gamle, prisvekst som velger å være hjemme med små barn, og oppnår derfor færre tatt i betraktning. yrkesaktive år. Dessuten er det dessverre et faktum at mange kvinner vanligvis tjener mindre enn menn, og det er flere som 3 Pensjonen gjennom arbeidsgiver gjelder også jobber deltid. Alle disse forholdene virker inn på hvor mye om jeg blir arbeidsufør og ikke lenger kan jobbe pensjon kvinner vil få i forhold til menn. De fleste bedrifter har ikke ordninger som også inkluderer 7 Folk flest er godt forberedt på pensjons- forsikring ved arbeidsuførhet. Det lureste du kan gjøre er å skaffe deg en oversikt over hvilke forsikringsdekninger du har gjennom tilværelsen arbeidsgiver. Dersom bedriften ikke har forsikringer som dekker Det er mange som har drømmer og visjoner om hva de skal gjøre din tapte inntekt ved arbeidsuførhet, bør du vurdere å kjøpe en når de endelig blir «rike» på fritid og blir pensjonister. Men privat uførepensjon. undersøkelser viser at de færreste planlegger egen pensjons- økonomi godt nok for å kunne innfri de pensjonsdrømmene de 4 Arbeidsgiver tar hånd om min pensjon har. Folk lever lengre og har forventninger om høy levestandard Nei, kun en del av pensjonen (tjenestepensjonen) dekkes av også som pensjonist. Likevel er det bare 2 av 10 som sparer arbeidsgiver. Hvor mye, avhenger av hva slags pensjonsordning privat til egen pensjon. du har. Undersøk med arbeidsgiver hvilken ordning du har, og hvor mye du kan forvente å få utbetalt. De aller fleste private virksomheter har minimumsordning med innskudd på 2 prosent Feil delvis feil Riktig pensjonsreformen – ord for ord høyde for økt levealder i befolkningen. Det er dette som skal sikre at pensjons- systemet i Norge forblir bærekraftig. Norges nye pensjonsreform trer i kraft at 18,1 prosent av den pensjonsgivende Levealdersjustering vil si at den årlige 1.1.2011. Her forklarer vi noen begreper. inntekten din (opp til 7,1G) settes av pensjonen din vil avhenge av forventet hvert år i det som myndighetene har valgt levealder for ditt årskull. Pensjonen din Alleårsregelen å kalle en pensjonsbeholdning. Det er rett vil derfor bli justert etter et forholdstall Med alleårsregelen menes at alle år du er og slett penger som vil være grunnlaget for ulike årskull. Forholdstallet eller i arbeid fra det året du fyller 13 år til det for pensjonen din. Så lenge du jobber, delingstallet vil også påvirkes av når du året du fyller 75 år teller med i opptjening vokser pensjonsbeholdningen din. Det velger å ta ut pensjon. Jo, lenger du venter av alderspensjon fra folketrygden. Dagens betyr at det lønner seg å jobbe så lenge med å ta ut pensjon, desto høyere blir 20-årsregel, hvor pensjonen beregnes ut fra som mulig. pensjonsutbetalingene dine. de 20 årene med høyest lønn, forsvinner. Levealderjustering Forholdstall Pensjonsbeholdning Levealderjustering har med beregning av For årskullene 1943-1953 vil dagens opp- Dagens pensjonspoeng erstattes av en alderspensjon å gjøre. Det betyr at de nye tjeningsmodell fortsatt gjelde. Dermed er såkalt pensjonsbeholdning. Det innebærer beregningsmåtene – fra og med 2011 – tar det de 20 beste inntektsårene som inngår 4 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010
  5. 5. Utvikling av pensjonssystemet i norge 1917 Den første offentlige tjeneste- pensjonen blir laget som følge av at folk ikke har råd til å slutte å 2011 Innføring av ny folketrygd: Banklovkommisjonen fikk i 2010 oppdraget jobbe. Noen bokstavelig talt dør – Man kan kombinere jobb og med å tilpasse regelverket for tjeneste- på jobb. pensjonist tilværelse i større pensjoner til ny folketrygd. Arbeidet er så grad. omfattende at kommisjonen har vært nødt 1967 Folketrygden blir innført som til å dele opp leveransene. Kommisjonen – Man må jobbe lenger for å få obligatorisk forsikrings- og leverte derfor delutredning 1 i juni 2010 samme ytelser som med pensjonsordning. Den skal omfatte med de endringer som forventes levert dagens folketrygd. alle personer bosatt i Norge. 01.01.11. Delutredning 2 forventes vår/ – Man får opptjening også for sommer 2011, og skal være langt mer 1968 Regelverket for tjenestepensjoner omsorgsarbeid i hjemmet og omfattende enn leveransen for 2011. blir tilpasset folketrygden. verneplikt, men fortsatt ingen Delutredning 2 vil medføre endringer fra for utdanning. 2012 og utover. 2001 Det gamle regelverket for tjeneste- – Ny måte å regulere pensjoner pensjon blir utilstrekkelig og under utbetaling medfører Noen sentrale stikkord for delutredning 1, erstattet av Lov om Foretaks- redusert reallønnsvekst for med virkning fra 01.01.11: pensjon som en modernisering og pensjonister. – Fleksibelt uttak av alderspensjon i private klargjøring av reglene. Samme år – Nye regler gjelder ikke for tjenestepensjonsordninger og individuelle blir Lov om Innskuddspensjon personer født før 1954. pensjonsordninger. Dette innebærer innført. Viktige argumenter er at – Overgangsregler for personer blant annet mulighet for uttak fra 62 år, ordningene gir bedrifter: født mellom 1954 og 1963. rett til gradert uttak og rett til fortsatt – Bedre oversikt – Kun nye regler for personer opptjening ved fortsatt arbeid. – Større forutsigbarhet født fra og med 1963. – For ytelsesordninger vil man som en – Mindre risiko – De med lav, jevn inntekt og overgangsordning videreføre uendret mange år i arbeid er vinnerne modell for beregnet folketrygd. 2006 Pensjonsforliket – folketrygden i forhold til gammel folketrygd. – Innføring av begrepet opptjeningsalder får behov for endring siden – De med høy utdannelse/ (67 år) i stedet for begrepet pensjons- befolkningsdata fra 1967 ikke karrierestige/lønnsutvikling samt alder. lenger gir riktig grunnlag. Vi lever de med tidvis deltidsarbeid er lenger og må derfor jobbe lenger, taperne i forhold til gammel Noen sentrale stikkord for delutredning 2, fordi det er færre arbeidstakere folketrygd. med forventet virkning fra 2012: bak hver pensjonist, enn i 1967. – Banklovkommisjonen vil arbeide videre Innføring av obligatorisk tjeneste- med å komme frem til nye løsninger for pensjon. Minimumsordningen 2009 Stortinget vedtar ny alderspensjon i ny folketrygd. foretakspensjon. Det vil også blant pålegger bedrifter å spare annet bli gjort vurderinger av knekkpunkt 2 prosent av de ansattes lønn. og maksimale sparesatser for innskudds- pensjon. i pensjonsberegningen til de som er født Fleksibel alderspensjon i denne perioden. Siden det derfor ikke Fleksibel alderspensjon innføres fra beregnes en pensjonsbeholdning for disse årskullene, benyttes et forholdstall ved 1.1.2011. Det betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, dersom du Test deg selv utregning. Som eksempel er forholdstallet oppfyller visse vilkår. Forutsetningen for Beregn hva du får i pensjon til 1943-årskullet ved 67 år satt til 1. For de å kunne gjøre det, er at din årlige pensjon som er ti år yngre, det vil si født i 1953, er fra du fyller 67 år tilsvarer eller er høyere og hvor mye du må spare for forholdstallet 1,053. Det betyr at de som enn minste pensjonsnivå. Fleksibel å leve godt som pensjonist? er født i 1953 må jobbe ett år mer enn alderspensjon innebærer også at du kan 43- kullet for å kunne ta ut samme pensjon. jobbe så mye du vil ved siden av det å Prøv Norges kanskje beste ta ut pensjon. Du kan også selv velge hvor pensjonskalkulator: Alderspensjon mye av pensjonen du vil ta ut ved siden Alderspensjon er en ytelse fra folketryg- av den arbeidsinntekten du har. www.pensjon-sparebank1.no den som på visse vilkår gis til personer Du fortsetter også å tjene opp pensjon som har fylt 67 år. Fra 1.1.2011 gis alders- mens du er i arbeid, selv om du har pensjon også på visse vilkår til personer begynt å ta ut pensjon. fra fylte 62 år. PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 5
  6. 6. Arbeidsuførhet - Det er vanskelig å forestille seg å bli ufør På det luftige møterommet Skjåk hos SpareBank 1, med utsikt over Oslo og det gamle Operahuset, sitter forbrukerøkonom Magne Gundersen i samtale med to 29-åringer. De er en del av SpareBank 1s forbrukerpanel. Hensikten er å finne ut mer om hva unge mennesker tenker om personlig økonomi. Tekst: Kristian H. Nymark Livsnyteren og gjerrigknarken litt bedre selvkontroll i forhold til impuls- Foto: Lasse Lerdahl To av de unge menneskene Magne har forbruket, forteller Julie. fått med seg i forbrukerpanelet er like gamle og eier begge bolig, men er likevel Panelets andre representant heter Atle Magne er forbrukerøkonom i SpareBank 1, to rake motsetninger når det gjelder Iversen og jobber i inkassofirmaet Lindorff. og er kjent gjennom det populære TV3- deres perspektiv på egen økonomi. Han ser på seg selv som brennende opptatt programmet «Luksusfellen». Han ser på av personlig økonomi. opprettelsen av forbrukerpanelet som Julie Kase er journalist i motemagasinet både nyttig og verdifullt. Kamille og omtaler seg selv som en - De som kjenner meg vil kanskje kalle meg livsnyter. gjerrig, men jeg vil heller si at jeg er bevisst - I stedet for å sitte foran en PC-skjerm og på egen pengebruk. I butikken sammen- undre på hva unge mennesker tenker om - Jeg har nok et ganske høyt forbruk, og ligner jeg for eksempel løk i strømpe med forsikring og pensjon, ønsker vi å komme det er særlig de små pengene jeg ikke vanlig løk. Det viser seg at strømpeløken er oss ut og snakke direkte med dem. vet hvor blir av. Personlig har jeg likevel fem ganger dyrere, humrer Atle. ikke noe ønske om å sette opp et budsjett Over halvparten av Atles lønn går til spare- og leve etter det, men jeg skulle nok hatt konto. 6 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010
  7. 7. Fakta om arbeidsuførhet Viktig å vite om uføreforsikring n Å være arbeidsufør betyr at man helt eller delvis ikke er i n Jo mer du tjener, jo mindre prosentvis andel av lønnen din stand til å jobbe. mottar du i arbeidsuførytelser fra folketrygden. Det er n Antall arbeidsuføre i Norge i 2008 var ca. 340 000. derfor nødvendig å forsikre seg for å opprettholde noe av den levestandarden du har i dag. n Trygdeytelser til arbeidsuføre gis ut gjennom folketrygden i NAV n Prisen du må betale per måned avhenger av hvor mye du ønsker å motta ved en eventuell arbeidsuførhet. n Antallet som mottar en uføreytelse i aldersgruppen 25-29 år har tredoblet seg de siste 30 årene n Jo eldre du er, og jo flere tidligere sykdommer og uvaner du har, jo dyrere blir premien for uføreforsikring. n Antallet som mottar en uføreytelse i aldersgruppen 30-39 år har firedoblet seg de siste 30 årene n For å motta 50 000 ekstra i året ved full arbeidsuførhet koster det 168 kr for menn og 244 kr for kvinner per n Det er 35 prosent sjanser for menn og 40 prosent måned (gjennomsnittspris hos SpareBank 1 for ikke- sjanse for kvinner å bli arbeidsufør før pensjonsalder. røykende mellom 25 og 30 år). - Jeg kunne nok med fordel brukt mer - Folk forsikrer det som sannsynligvis - Siden vi er unge og ikke har jobbet så penger på opplevelser, innser han. ikke kommer til å skje, mens det som har lenge, ville vi nok i praksis endt opp ganske stor sannsynlighet for at skjer, som minstepensjonister. Å bli arbeids- Hus og hoteller brenner ikke gjør man ingenting med, forteller Magne. ufør ville medført en stor reduksjon i - Hva er det verste som kan skje med din inntekten i forhold til hva vi har i dag. personlig økonomi, spør Magne. Et par pils Det medfører selvsagt at vi måtte endret Julie forteller at hun er ganske sikker på oss i forhold til dagens forbruksmønster, - Et tap av arbeidsevnen, det å ikke være at hun har en uføreforsikring gjennom en mener Atle. i stand til å jobbe, ville vært nok det aller startpakke hos forsikringsselskapet sitt. verste, lyder det unisone svaret. Men hvor stor den er vet hun ikke. Tenke på bank Deretter ramser de opp andre faktorer og Veldig mange unge sitter med holdnin- hendelser som ville gjort at de måtte leve - Jeg skaffet meg uføreforsikring fordi gen at uførhet er noe som ikke kommer og prioritere på en annen måte enn de faren til en venninne fikk slag og ble ufør til å ramme dem. De færreste i alders- gjør i dag. da vi var unge. Han hadde livsforsikring, gruppen 25-34 år sitter med en personlig men ikke uføreforsikring, og han lever uføreforsikring. Julie tror hun vet hvor- Magne ser lur og fornøyd ut på en gang. fortsatt på lav trygd. Det har gjort at jeg for. - Jeg har stilt dette spørsmålet mange har skjønt hvor viktig det er å forsikre ganger, og det er aldri noen som nevner seg. - Det er vanskelig å forestille seg å bli tap av bolig ved for eksempel brann. ufør. Jeg har for eksempel aldri har vært Hvorfor? Fordi boligen og innboet selv- Atle har tidligere hatt uføreforsikring, syk. Man forsikrer bilen sin fordi man følgelig er forsikret. Men når det gjelder men kommer ikke på noen god grunn ser bulkede biler over alt, men å tenke å bli ufør, er tilfellet ikke det samme. til hvorfor han ikke har det nå. Både han på uførhet blir for langsiktig. Magne trekker frem undersøkelser som og Julie mener de har plass til en uføre- viser at sjansen for at huset brenner er forsikringspremie i deres økonomi. - Er det litt fjernt? spør Magne. under 1 prosent, mens sjansen for å bli - Ja, og det er kanskje for lite kunnskap og helt eller delvis ufør før pensjonsalder - Med tanke på at prisen ligger på det snakk om uførhet. Samtidig er det et hav er 35 prosent for menn og 40 prosent for samme som et par pils, er det bare dumt av ting man plutselig skal tenke på når kvinner. Avhengig av når uførheten inn- å ikke skaffe seg det, påpeker Atle. man blir 30. Livet er hektisk og det blir treffer, kan det økonomiske tapet faktisk Begge ser også de dramatiske konsekven- lite tid til å sette seg ned og tenke over overstige tapet ved å miste en uforsikret sene av å bli ufør. bank og forsikring, konkluderer Julie. bolig. PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 7
  8. 8. Pensjon på internett Mye om pensjon på Redaksjonen i Pensjonen din har valgt ut noen nettsteder det kan være interessant for deg å ta en titt på. Tekst: Kristian H. Nymark NAV Vi over 60 Min Pensjon www.nav.no/pensjon www.viover60.no/penger-pensjon www.minpensjon.no NAVs pensjonsportal er en god kilde Nettsiden «Vi over 60» har en egen På pensjonsleverandørenes samar- til det aller meste du lurer på innenfor kategori som heter penger & pensjon. beidsportal Min Pensjon finner du mye pensjon fra folketrygden. Nettsiden er Den siden inneholder siste nytt innenfor nyttig informasjon og svar på ofte stilte ryddig og enkel å forstå. I tillegg har de temaet pensjon. Til tross for navnet kan spørsmål om pensjon. Portalen ønsker å to forskjellige pensjonskalkulatorer: en denne siden godt benyttes av mennesker gi deg en så nyttig og helhetlig oversikt fullverdig som krever innlogging, og en i alle aldre som ønsker å oppdatere seg som mulig. Derfor lenker den også til forenklet som ikke krever innlogging. på hva som skjer i pensjonsverdenen. forskjellige pensjonskalkulatorer og pensjonsnettsider, som for eksempel NAV og Norsk Pensjon. Hvordan fungerer en pensjonskalkulator Pensjonskalkulatorene på nett gir deg muligheten To typer kalkulatorer Det finnes to typer pensjonskalkulatorer på nettet. Den første til å regne ut omtrentlig hva du kommer til å få typen krever innlogging og tar utgangspunkt i allerede registrerte utbetalt i pensjon. personlige data. NAV og Norsk Pensjon har slike kalkulatorer. I utgangspunktet gjelder kalkulatorene på NAVs nettsted beregning av pensjon fra Folketrygden, mens pensjonskalkulatoren fra Norsk Hva egen pensjonssparing og deltid betyr Pensjon også tar hensyn til tjenestepensjon og individuell sparing Kalkulatorene viser hvilke utslag ulike spareløsninger og pensjons- og gir derfor et mer realistisk bilde av hva du kommer til å få ordninger kan ha på din fremtidige pensjon. Dette kan for eksempel utbetalt. Med samtykke fra deg som bruker kan disse kalkulatorene være endringer i forhold til om du velger å gradvis trappe ned hente informasjon fra hverandre. arbeidet samtidig som du tar ut noe pensjon, eller hva som skjer med pensjonen din i forhold til i hvilken alder du velger å ta ut Den andre typen pensjonskalkulatorer er forenklede og krever kun full pensjon. I tillegg kan du se hva individuell sparing gjør med at du selv oppgir opplysningene i kalkulatorene. Husk at lønnen du størrelsen på den forventede pensjonen. oppgir i slike kalkulatorer er den forventede gjennomsnittlige lønnen gjennom hele din yrkeskarriere. SpareBank 1s og ODINs kalkulatorer fungerer på denne måten. NAV har også en slik kalkulator. 8 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010
  9. 9. internett Norsk Pensjon www.norskpensjon.no Ved å logge inn på Norsk Pensjon med Spare- og pensjonstjenesten pensjonssparing. Økt aksjeandel har større enten MinID, BankID eller Buypass www.livogpensjon.no risiko, men åpner samtidig opp for større Smartkort, får du samlet oversikt over avkastning. dine egne antatte pensjonsrettigheter før På SpareBank 1s egen pensjonsportal, pensjonen utbetales. Det gjelder både Spare- og pensjonstjenesten, finner du For å logge inn på Spare- og pensjons- pensjonsrettigheter fra folketrygden, informasjon om pensjonssparingen din tjenesten må du bruke din personlig private tjenestepensjonsordninger, fri- arbeidsgiver gjør for deg. Har du privat BankID. BankID blir brukt av alle norske poliser og eventuelle individuelle spare- pensjonssparing i SpareBank 1, finner nettbanker. Dersom du er bankkunde i en avtaler du måtte ha. På Norsk Pensjon du også denne kontoen her. Tjenesten annen bank enn SpareBank 1, kan du kan du også elektronisk videresende gir deg oversikt over oppspart kapital og likevel bruke BankID-en du har fått der til opplysninger om dine pensjonsrettig- hvilke investeringsvalg du har i forhold å logge deg inn. BankID kan bestilles fra heter til din pensjonsleverandør. til pensjonssparing fremover. Du har din bank dersom du ikke har det. På denne måten får leverandøren din mulighet til å bytte investeringsportefølje enkelt en fullstendig oversikt over dine på din avtale fordi du selv skal kunne pensjonsrettigheter. velge hvilken risiko du ønsker å ta på din – og hva kan du finne ut? Ulike pensjons- kalkulatorer: Ny og forenklet kalkulator fra SpareBank 1 SpareBank 1 har nylig introdusert en ny kalkulator med nytt brukergrensesnitt og NAV: ny design. Den er i tillegg blitt tilpasset de nye reglene som kommer med pensjons- www.nav.no/pensjon reformen i 2011. Nå har det blitt enklere for deg å se hvor mye du er nødt til å spare (i høyre kolonne på siden finner du både for å få den pensjonen du ønsker. innloggingen til pensjonskalkulatoren på Din pensjon og en forenklet kalkulator) SpareBank 1: www.pensjon-sparebank1.no ODIN: www.odinfond.no/pensjonskalkulator Norsk Pensjon: www.norskpensjon.no PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 9
  10. 10. Pensjonsforvaltning Betyr det noe hvem som tar vare på pensjonspengene dine? ja, selvfølgelig - se bare på dette regnestykket: en pensjonsleverandør som klarer en årlig meravkastning på 1 prosentpoeng, gir omlag 20 prosent økning i oppspart pensjonskapital over en 20 års periode. Sånt blir det penger av. vi har snakket med investeringsdirektør i SpareBank 1 livsforsikring lena Sparr johnsen (bildet) om hvordan hun får pensjonskronene til å vokse. Tekst: Christian Brosstad poeng, sier Lene. Det er vi godt fornøyd Hva er ditt viktigste råd til ansatte når Foto: Finn Ståle Felberg med. Videre har vi slått referanseindeksen det gjelder pensjonssparing? (de indekser vi sammenligner oss med) i - Det aller første jeg ville ha tenkt på er; åtte av de siste ti årene. Det indikerer at hvor mye risiko du ønsker og kan ta? Aller først, Lena: Hvordan forvalter vi har en god konsistens i den meravkast- Vi er alle forskjellige og det finnes ikke noe dere pensjonspengene? ningen som vi har fått til. - Vårt mål i fasitsvar på hvor mye risiko som du bør ta. - Vi har et aktivt forhold til forvaltningen forvaltningen er å gjøre det bedre enn av pensjonspengene, forteller Lena. de indekser vi sammenligner oss med Hvis du har valgt en ordning med 25 pro- – For oss er det viktig å ikke ha alle – vi søker å slå referanseindeksene – eller sent aksjer, mens din samlede formues- eggene i samme kurv, men spre kapitalen slå markedet. Og det gjør vi! posisjon og alder kanskje kunne tilsi at på ulike investeringskilder som er helt du skulle hatt en høyere aksjeandel, kan uavhengige av hverandre. Videre er vi Er det noe forskjell på hvordan du ende opp med en lavere pensjon enn opptatt av mest mulig forutsigbarhet og pensjonspenger forvaltes? du ellers ville kunne ha fått. Da kan det langsiktighet i avkastningen og dermed - Ja, det er det. Vi er en uavhengig inn- være fornuftig å øke aksjeandelen. blir spredning av risiko helt sentralt for kjøper av kapitalforvaltningstjenester. oss – og at pensjonskapitalen forvaltes Det betyr at vi kan velge blant de forval- Hvis du går rundt og uroer deg hver gang forsvarlig og langsiktig. tere som vi mener har best forutsetning markedene går ned og denne pensjonen for å skape meravkastning over tid. I våre er alt du har, bør du kanskje vurdere å Vi har lagt det opp enkelt for kundene og porteføljer vil du finne fond fra en rekke redusere risikoen. Husk også at riktig tilbyr fire investeringsvalg som har ulik ulike leverandører – av og til har vi med risikoeksponering vil endre seg over tid. aksjeandel – fra 25, 50, 75 og opp til fond fra konkurrentene hvis vi mener det Jo nærmere du kommer pensjonsalder, 100 prosent. I tillegg kan kundene også er best resultater. jo lavere aksjeandel bør du ha. velge fond fra en åpen meny, eller plassere pengene på bankkonto. Undersøkelsene Hva er ditt viktigste råd til bedrifts- Det viktigste er at du har et bevisst våre viser at de færreste er interessert i ledere? forhold til pensjonspengene dine. Valg eller har nok kunnskap om pensjon, så - Mitt viktigste råd er at du som bedrifts- du gjør i dag, påvirker hvilket liv du kan disse «pakkene» forenkler hverdagen for leder velger en pensjonsordning som leve den dagen du går av med pensjon. våre kunder. Andelen aksjer påvirker hvor både du og dine ansatte kan være fornøyde stor fremtidig pensjon du kan forvente deg. med, sier Lene. - For de ansatte betyr nok avkastningspotensialet mye, og du må Her finner du investeringsvalgene Så hvordan har det gått så langt? velge en leverandør som gir deg akkurat og avkastningen: - Vi har klart å skape en gjennomsnittlig dette. www.sparebank1.no/avkastning årlig meravkastning på over 3 prosent- 10 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010
  11. 11. 6 spørsmål og svar e om pensjon. samme spørsmålen Mange lurer på de som vanligste spørsmål Her ha r vi samlet de seks vi gir deg svar på. hva Hvo rm Bør jeg spare i IPS, og Peng ye v betyr det? e frem beløpen il jeg tiden e du få i IPS står for individuell pen sjonssparing av h pens vilke avhenge vil motta jon? og er en av måtene man kan spare ekstra av m n inn r av i pen ed p tekt flere sjon til pensjonstilvær elsen. Ordningen inne- ger p ensjo du h fakto i Hvor kan til 15 000 kroner. å a spar arbeids n, tjenes r hatt, n rer, både je bærer at du kan spare inn ing. plas tepe år du over min g få oversikt Sparebeløpet blir trukket fra alminnelig å job Du k a sen o nsjo ns går pensjon? utsatt. IPS er b g tjene e lengre n øke pe egen pe ordnin- Ved å lo inntekt slik at skatten blir spar step ensjo , frem nsjo nen nsjo ns- gge inn på Norsk Pen NAV eller ikke noe som løn ner seg for alle. Fordi e forh di sjon får du ene, vil skatten n toren selv. På savtale andle be n ved oversikt o sa man må skatte av utbetaling d p d ver alle din mlet utbetalingene bli større regn e på nett e ulike å jobben re ordninger, e pensjons- man må betale av e ut e p din f t (se sid ensjons og/eller både fra fo telsen for mange. og private lket enn verdien av skatteutset remt e k idige 8 og 9) alkula- pensjonslev rygden gene bundet til pensjon kan Mer info fi erandører. Dessuten blir pen pens nner du p st ti år. jon. du å side 8 og og må utbetales over min 9. Når m å sp å jeg b are t e Pens il pe gynne jo hånd nssparin nsjo bør g på n? tidlig du st egen a - du st som mul rte med s- igjen arter , jo m ig. Jo tidlig så pen sjon jeg d et? m e pens ed når r vil du ere ks ibel o g har nsjon og jon. du g sitte r fle r AFP et pe Hva e r avtalefest dning som n gir bety hold F år a ut , e den or å kun av med eåt i dag s leves ne op p Hva r? u velg er 62 år an d fra du tår fo AFP s rtidspens r jonso ed i avtal e sann om pens tandarde rett- ne alde 11 k rave m synli jonis n du d 20 pensjon imumsk u kan fø m er ed pensjon fra fo g ikk t, ho har g me med n D er en takerne so av m ulig- l e Derfo ketrygde det du v der mest l Fra o å av d mi tjening. tte å s å arbeid eten til å g r alle får m AFP g r nåd p e nå r å spa lønner n og tjene il få utbe eller m du ha nsjonsop t og forts r 67. h mulig r. I 2011, d 62 år, vi i et l re på de st egen t seg for epensjon t tal d erso ld til pe ide full tter du e for at å e fra 62 il å gå av v i stedet vil n. g ho rbe e p hånd . de al e ler fl n. i for elge å a pensjon også op n til å t heten slik at den folketrygd att e este v eg er også beide d en åpn ulighet pe ned e dres tillegg til forts en P par sreform r har m trap sjon rig vil AF g. op jon 62 å r om å pen livsva lig sektor jonsordnin rlig i Pens er fylte eidsgive ønsker i I t offen tidligpen onalansva har s t t b en ers du du e med ar t det du være takt med p ne ut om du gå le u avta et og ta Ta kon ift for å fin asjon kan id edr rm arbe dig. din b or mer info .no i samt F AFP. www.nyaf p in n på PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 11
  12. 12. - Her følger en kort forklaring på konto- Kontoutskriften utskriften. Husk at du til enhver tid kan se status på avtalen din ved å klikke deg inn via nettbanken eller logge deg inn på www.livogpensjon.no – mellom linjene Følg med på utviklingen I kontoutskriften får du oversikt over det bedriften har betalt inn (spart) til din pensjon. I tillegg får du informasjon om hvilken avkastning du har oppnådd NB! på ditt investeringsvalg. Du finner også Denne konto- informasjon om hvilken avkastning som utskriften er kun er oppnådd på andre investeringsvalg et eksempel enn det du har valgt på: www.sparebank1.no/avkastning Tallet viser beløpet som er innbetalt til 1 alderspensjonen i perioden. Tallet viser det som eventuelt er utbetalt 2 i alderspensjon. endringer avhenger av verdiutviklingen 3 i de forskjellige fondene. Sparesaldoen viser verdien (markedsverdien) 4 på dine fondsandeler. dette beløpet avhenger av hvilke fond du har i din tjenestepensjon. Her ser du en prognose over hva du med 5 dagens sparing/innbetaling vil kunne få i pensjon ditt første år som pensjonist. i dette tallet er det lagt til grunn en del realistiske forutsetninger som du finner under forklaringene til kontoutskriften. • lurer du på noe i forhold til kontoutskriften, kontakt Service & Drift i SpareBank 1 livsforsikring på telefon 21 02 81 98. • Ønsker du råd om pensjonssparing, kontakt en rådgiver i din lokale SpareBank 1, Sparebanken pluss eller Swedbank. • For annen informasjon gå inn på Spare- og pensjonstjenesten - www.livogpensjon.no. Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere. Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 livsforsikring AS. Ansvarlig redaktører: Margrete Uhre, Christian Brosstad og Sissel Grieg viig. i redaksjonen: Helene ingebrigtsen, Hannah Ruud og kristian H. nymark. Redaksjonen avsluttet: 01.08.2010. distribueres sammen med kontoutskrift. layout: jonathan Allworthy. Trykk: Strålfors AS. SpareBank 1 livsforsikring tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av informasjon som viser seg å være mangelfull eller uriktig.

×