Your SlideShare is downloading. ×
Basel 2 - Pilar 3 Bank 1 Oslo 2008
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×

Introducing the official SlideShare app

Stunning, full-screen experience for iPhone and Android

Text the download link to your phone

Standard text messaging rates apply

Basel 2 - Pilar 3 Bank 1 Oslo 2008

705
views

Published on

Published in: Investor Relations, Travel

0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total Views
705
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Bank 1 Oslo AS 2008 Innholdsfortegnelse
  • 2. 1. BASEL II – NYE KAPITALDEKNINGSREGLER ........................................................................................... 4 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER ...................................................................................... 4 1.1.1 Pilar 1 – Minimumskrav til ansvarlig kapital .................................................................................... 4 1.1.2 Pilar 2 – Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging................................... 5 1.1.3 Pilar 3 – Offentliggjøring av informasjon ......................................................................................... 5 1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER I BANK 1 OSLO AS.................................................... 5 1.3 KONSOLIDERING ............................................................................................................................................. 6 2. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AS ................................................................................. 6 2.1 FORMÅL .......................................................................................................................................................... 6 2.2 RISIKOGRUPPER (DEFINISJONER) .................................................................................................................. 6 2.3 ELEMENTER I BANK 1 OSLO SIN RISIKO- OG KAPITALSTYRING ...................................................................... 7 2.3.1 Organisering og organisasjonskultur ............................................................................................... 7 2.3.2 Strategisk målbilde ............................................................................................................................. 8 2.3.3 Risikoidentifikasjon ............................................................................................................................. 8 2.3.4 Risikoanalyse ...................................................................................................................................... 8 2.3.5 Stresstester.......................................................................................................................................... 8 2.3.6 Risikostrategier.................................................................................................................................... 8 2.3.7 Kapitalstyring ....................................................................................................................................... 9 2.3.8 Rapportering og oppfølging............................................................................................................... 9 2.3.9 Beredskapsplaner............................................................................................................................... 9 2.3.10 Compliance (etterlevelse) .................................................................................................................. 9 3. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) ................................. 10 3.1 OPPSUMMERING ........................................................................................................................................... 10 3.2 KREDITTRISIKO ............................................................................................................................................. 13 3.2.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 13 3.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse .................................................................................................. 14 3.2.3 Porteføljeinformasjon ....................................................................................................................... 16 3.2.4 Minimumskrav til ansvarlig kapital.................................................................................................. 19 3.3 MARKEDSRISIKO ........................................................................................................................................... 20 3.3.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 20 3.3.2 Porteføljeinformasjon ....................................................................................................................... 20 3.3.3 Minimumskrav til ansvarlig kapital.................................................................................................. 22 3.4 OPERASJONELL RISIKO ................................................................................................................................ 23 3.4.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 23 3.4.2 Minimumskrav til ansvarlig kapital.................................................................................................. 24 4. ØKONOMISK KAPITAL (PILAR 2) ................................................................................................................ 25 4.1 OPPSUMMERING ........................................................................................................................................... 25 4.2 KREDITTRISIKO ............................................................................................................................................. 26 4.2.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 26 4.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse .................................................................................................. 26 4.2.3 Økonomisk kapital............................................................................................................................. 27 4.3 MARKEDSRISIKO ........................................................................................................................................... 27 4.3.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 27 4.3.2 Modellbeskrivelse og anvendelse .................................................................................................. 27 4.3.3 Økonomisk kapital............................................................................................................................. 27 4.4 OPERASJONELL RISIKO ................................................................................................................................ 27 4.4.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 27 4.4.2 Modellbeskrivelse og anvendelse .................................................................................................. 27 4.4.3 Økonomisk kapital............................................................................................................................. 27 4.5 LIKVIDITETSRISIKO........................................................................................................................................ 28 4.5.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 28 4.5.2 Sprednings- og løpetidsinformasjon .............................................................................................. 28 4.5.3 Metode for beregning av økonomisk kapital ................................................................................. 29 4.5.4 Økonomisk kapital............................................................................................................................. 29 4.6 EIERRISIKO ................................................................................................................................................... 29 4.6.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 29 4.6.2 Metode for beregning av økonomisk kapital ................................................................................. 29 4.6.3 Økonomisk kapital............................................................................................................................. 30 Side: 2 av 32
  • 3. 4.7 FORRETNINGSRISIKO ................................................................................................................................... 30 4.8 OMDØMME RISIKO ........................................................................................................................................ 30 4.9 STRATEGISK RISIKO...................................................................................................................................... 30 4.10 COMPLIANCE RISIKO (ETTERLEVELSE)......................................................................................................... 31 5. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV................................... 32 Side: 3 av 32
  • 4. 1. BASEL II – NYE KAPITALDEKNINGSREGLER 1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler EUs nye direktiv for kapitaldekning ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle markedet gjennom: • Mer risikosensitivt kapitalkrav • Bedre risikostyring og kontroll • Tettere tilsyn • Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon I de påfølgende kapitlene er det redegjort nærmere for innholdet i den enkelte pilar. 1.1.1 Pilar 1 – Minimumskrav til ansvarlig kapital Det nye regelverket innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet i forhold til Basel I, som fortsatt vil være 8 % av beregningsgrunnlaget. Derimot blir det noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene ligger i hvordan en beregner kapitalkravsgrunnlaget for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Det nye kapitaldekningsregelverket inneholder ulike metoder som bankene kan velge mellom for å beregne kapitalkravet. De ulike metodene er vist i figuren nedenfor: Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggende IRB-metode *) Interne målemetoder *) Sjablongmetoden Avansert IRB-metode *) AMA-metoden *) *) Metodene krever godkjennelse av Kredittilsynet For banker som er godkjent å benytte interne målemetoder (IRB - Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko, betyr det at det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning for kredittrisiko vil være basert på konsernets interne risikovurderinger. Dette vil gjøre det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning mer risikosensitivt, slik at kapitalkravet i større grad vil samsvare med risikoen i de underliggende porteføljer. Ved beregning av kapitalkravet etter Grunnleggende IRB-metode beregnes risikoparameteren misligholdssannsynligheten (PD) basert på egne modeller, mens risikoparametrene konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette eksponering ved mislighold og tapsgrad gitt mislighold (LGD) er sjablongregler fastsatt i Forskrift om Kapitalkrav. Side: 4 av 32
  • 5. Ved beregning av kapitalkravet etter Avansert IRB-metode for massemarked, beregnes risikoparametrene misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette eksponering ved mislighold, samt tapsgrad gitt mislighold (LGD) basert på egne modeller. 1.1.2 Pilar 2 – Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper: Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå (ICAAP - Internal Capital Adequacy Assessment Process). Tilsynsmyndighetene skal gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier. I tillegg skal tilsynsmyndighetene overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet må iverksette passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. 1.1.3 Pilar 3 – Offentliggjøring av informasjon Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler samt hvordan risikokontrollen er oppbygd og organisert. Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. Foreliggende dokument er ment å dekke disse kravene. 1.2 Implementering av nye kapitaldekningsregler i Bank 1 Oslo AS Bank 1 Oslo AS fikk godkjennelse av Kredittilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for kredittrisiko fra og med 2008. Figuren nedenfor viser de hovedmetodene som Bank 1 Oslo AS bruker ved beregning av kapitalkravene for henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. OMRÅDE METODE KREDITTRISIKO –Stater Standardmetoden 2) –Institusjoner Standardmetoden 2) Endringer siden quot;UTKASTquot; –Foretak 1) IRB Grunnleggende metode –Massemarked IRB-metoden –Egenkapitalposisjoner Standardmetoden 2) MARKEDSRISIKO Standardmetoden OPERASJONELL RISIKO Sjablongmetoden 1) Noen mindre grupper innenfor foretak beregnes etter standardmetoden. Dette gjelder først og fremst borettslag, foreninger, lag og organisasjoner. 2) Det er gitt permanent unntak fra IRB-metode. Side: 5 av 32
  • 6. 1.3 Konsolidering Bank 1 Oslo har et heleid datterselskap; Eiendomsmegler 1 Oslo-Akershus AS. Da banken er et datterselskap i SpareBank 1 Gruppen vil presentasjoner på konsolidert nivå foretas av Gruppen. 2. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AS 2.1 Formål Risiko- og kapitalstyringen i Bank 1 Oslo skal støtte opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: • En sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. • En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen. • Å tilstrebe en optimal kapitalanvendelse innenfor den vedtatte forretningsstrategien. • Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling og omdømme i alvorlig grad. 2.2 Risikogrupper (definisjoner) Bank 1 Oslo sin virksomhet eksponeres for ulike typer risiko, og de viktigste risikogruppene er: • Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. • Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. • Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. • Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. • Eierrisiko: risikoen for at Bank 1 Oslo blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor Bank 1 Oslo har en vesentlig eierandel og innflytelse. • Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. • Omdømme risiko: risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter. • Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. • Compliance risiko: risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Side: 6 av 32
  • 7. 2.3 Elementer i Bank 1 Oslo sin risiko- og kapitalstyring Bankens risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for økonomisk kapital for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap og økonomisk kapital beregnes for alle hovedgrupper av risiko. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk må forvente å tape i en 12 måneders periode. Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener den trenger for å dekke den faktiske risikoen banken har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den risikojusterte kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men beregningen forutsetter likevel i noen tilfeller bruk av kvalitative vurderinger. For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på: • Organisering og organisasjonskultur • Strategisk målbilde • Risikoidentifikasjon • Risikoanalyse • Stresstester • Risikostrategier • Kapitalstyring (inkl. avkastning og kapitaldekning) • Rapportering og oppfølging • Beredskapsplaner • Compliance (etterlevelse) Det er gitt en nærmere beskrivelse av de enkelte elementene i de påfølgende avsnittene. 2.3.1 Organisering og organisasjonskultur Organisasjonskultur I prosessen for risiko- og kapitalstyring er organisasjonskulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. Bank 1 Oslo har etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Organisering Bank 1 Oslo er opptatt av at uavhengighet skal være et viktig prinsipp i risikostyringen i banken. Ansvaret for risikostyring er derfor fordelt mellom ulike roller i organisasjonen. Styret i Bank 1 Oslo har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Bankens styre fastsetter overordnede styrings- og risikomål, og fastlegger også de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken. Administrerende direktør har ansvaret for den overordnede risikostyringen. Dette betyr at adm. direktør er ansvarlige for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er også ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Kredittkomiteen er et rådgivende organ for administrerende direktør i kredittbeslutningssaker. Side: 7 av 32
  • 8. Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til adm. direktør. Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikobildet, og at konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter. Intern revisjonen er et redskap for styret og administrasjonen som overvåker at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Bankens internrevisjonsfunksjon er satt ut til et av de store, ledende revisjonsselskapene. Dette sikrer uavhengighet, kompetanse og kapasitet. Intern revisjonen rapporterer organisasjonsmessig til styret. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger om forbedringer i bankens risikostyring blir kontinuerlig gjennomgått av styret og administrasjonen. Internrevisjonen skal regelmessig og minimum årlig revidere IRB-systemet, herunder modellene som ligger til grunn for beregning av risikoparameterne, anvendelse og etterlevelsen av kapitalkravsforskriften. 2.3.2 Strategisk målbilde Bank 1 Oslo reviderer det strategiske målbildet årlig. På bakgrunn av det vedtatte strategiske målbildet utarbeides det en forretningsplan med grundige analyser og planlagte tiltak for å nå det strategiske målbildet. Risiko- og kapitalstyringen tar utgangspunkt i bankens strategiske målbilde og forretningsplan. 2.3.3 Risikoidentifikasjon Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder til konsernet. Prosessen gjennomføres minimum årlig og er en integrert del av konsernets strategi- og budsjettprosess. 2.3.4 Risikoanalyse Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoenes egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig kvantifisert gjennom forventet tap og behovet for økonomisk kapital. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene. 2.3.5 Stresstester Stresstester er et viktig verktøy til å analysere hvordan negative hendelser påvirker resultatet, balansen og kapitaldekningen til banken. Bank 1 Oslo gjennomfører periodisk stresstester for de mest kritiske risikoområdene som bl.a. kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor banken utsettes for en rekke tenkte negative makroøkonomiske hendelser gjennom en periode på minimum 3 år. 2.3.6 Risikostrategier Risikostrategiene definerer valgt risikoprofil gjennom blant annet rammer for forventet tap, økonomisk kapital og måltall for risikojustert avkastning. Risikostrategiene godkjennes av styret og revurderes minimum årlig. Side: 8 av 32
  • 9. 2.3.7 Kapitalstyring Bank 1 Oslo har en målrettet prosess for kapitalstyring som i størst mulig grad skal sikre: • En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til bankens strategiske målbilde og vedtatte forretningsstrategi. • Konkurransedyktig avkastning • En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil. • Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene. • Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde. • At ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bank 1 Oslo sine kapitaldekningsmål uttrykkes gjennom mål for den regulatoriske kapitaldekningen (gulv), og gjennom interne mål for kapitaldekning basert på risiko-/kapitalstyringsprosessen (ICAAP). Bankens mål for regulatorisk kapitaldekning er satt til 11 % på totalkapitalnivå, hvorav mål for kjernekapitalen isolert er satt til 7 % eks. fondsobligasjonskapital og 8 % inkl. fondsobligasjonskapital. Når det gjelder den interne kapitaldekningen, så er målet at den til enhver tid skal dekke hva som anses nødvendig ut i fra risikosituasjonen. Det er etablert en handlingsregel som sier at styret må revurdere kapitalsituasjonen når ansvarlig kapital utgjør 95 % av internbehovet. 2.3.8 Rapportering og oppfølging Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlige for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende direktør. Bankens overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring og compliance som er uavhengig av de enkelte forretningsenhetene i banken. 2.3.9 Beredskapsplaner Kjernevirksomheten til banker er å ta risiko, og denne risikoen vil over tid kunne påføre bankene større tap selv om bankene har gode risikostyringssystemer og prosesser. En slik situasjon kan medføre et alvorlig press på drift, kapitaldekning og fundingsituasjon. Bank 1 Oslo har derfor utarbeidet beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike kriser hvis de skulle oppstå. 2.3.10 Compliance (etterlevelse) Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: • Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen • En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. • En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter Side: 9 av 32
  • 10. 3. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) 3.1 Oppsummering Grafen nedenfor viser regulatorisk minimumskrav til ansvarlig kapital basert på Pilar 1 i det nye kapitaldekningsregelverket sammenlignet med ansvarlig kapital. 1.200 Tilleggskapital 1.000 Fondsobligasjon (hybridkapital) 800 Kjernekapital ekskl. fondsobligasjon (hybrid) Millioner Overgangsordning (gulvet) 600 Operasjonell risiko 400 Markedsrisiko 200 Kredittrisiko 0 Minimumskrav til Minimumskrav til Ansvarlig kapital ansvarlig kapital ansvarlig kapital (Pilar 1) (Pilar 1) inkl. overgangsregler Søyle 1 i figuren ovenfor viser minimumskravet på 967 millioner kroner til ansvarlig kapital for Bank 1 Oslo AS basert på de nye kapitaldekningsreglene. Banken har fått en positiv effekt på kapitaldekningen ved innføring av det nye regelsettet, men den fulle effekten vil først komme i 2010. I en overgangsperiode er det bestemt i forskrift at ansvarlig kapital i 2008 ikke kan være lavere enn 90 % av minimumskravet beregnet etter det gamle regelverket (Basel 1) fra 2006. Effekten av denne overgangsregelen er derfor vist i søyle 2. I 2009 er tilsvarende begrensning 80 %. Ved årsskiftet er netto ansvarlig kapital 1.096 millioner kroner, hvorav kjernekapitalen utgjør 1.086 millioner. Bankens styre har vedtatt en målsetting om at bankens kapitaldekning skal være minimum 11,0 %, herav en kjernekapitaldekning inklusiv fondsobligasjonskapital på 8,0 %. Ved utgangen av 2008 var bankens kapitaldekning på 8,00 % og kjernekapitaldekningen på 7,93 %. Kapitaldekningen og kjernekapitaldekningen uten overgangsreglene er på hhv. 9,11 % og 9,03 %, og med overgangsregler for 2009 er disse hhv. 9,00 % og 8,92 %. Banken har søkt Kredittilsynet om tillatelse til opptak av ny ansvarlig lånekapital på inntil 500 MNOK. Side: 10 av 32
  • 11. I figuren nedenfor vises utviklingen i kapitaldekningen og kjernekapitaldekningen for perioden 2001-2008, basert på gjeldende kapitaldekningsregelverk for det aktuelle året. Utvikling i kapital- og kjernekapitaldekning for 2001-2008 14,0 % 12,0 % 10,0 % Prosent 8,0 % Kjernekapitaldekning Kapitaldekning 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 År Spesifikasjon av minimum krav til ansvarlig kapital inkl. overgangsregler (Pilar 1) Kapitalkrav Kredittrisiko 835 Markedsrisiko 60 Operasjonell risiko 67 Kapitalkrav knyttet til overgangsordninger 133 Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital 1.095 Ansvarlig kapital I oppstillingen under fremgår opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital og tilleggskapital samt aktuelle tillegg, fradrag og begrensninger pr. 31.12.08. Bank 1 Oslo AS 2008 Innbetalt aksjekapital 291 Overkursfond 50 Annen egenkapital 661 Sum balanseført egenkapital 1.002 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler -15 50 % av forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger -70 Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik 18 Fondsobligasjon 1) 150 Sum kjernekapital 1.086 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 1) 80 50 % av forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger -70 Sum tilleggskapital 10 Netto ansvarlig kapital 1.096 1) Betingelser fremgår av neste tabell 2) Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital får redusert egenkapitalverdien med 20 prosent hvert år de siste 5 årene før forfall. Siste år før forfall medregnes ikke lånet som ansvarlig kapital. Side: 11 av 32
  • 12. Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital 2008 Tidsbegrenset: Lån 1 (2013 - NOK 50 - 3 mnd Nibor + margin) 50 Lån 2 (2013 - NOK 50 - 3 mnd Nibor + margin) 50 Sum tidsbegrenset 100 Fondsobligasjoner: Lån 3 (NOK 150 - 3 mnd Libor + margin) 150 Sum fondsobligasjon 150 Sum ansvarlig lånekapital 250 Fondsobligasjoner kan maksimum utgjøre 15 prosent av samlet kjernekapital. Eventuelt overskytende teller som evigvarende ansvarlig lånekapital. Bank 1 Oslo AS har i kapitlene nedenfor redegjort nærmere for rammeverk og styring av henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. Side: 12 av 32
  • 13. 3.2 Kredittrisiko 3.2.1 Styring og kontroll Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Figuren nedenfor viser sentrale element i bankens overordnede rammeverk for kredittstyring. Kreditt - strategi Kredittpolicy PM og BM Bevilgningsreglement Kredittbehandlingsrutiner Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede kredittstrategi, kredittpolicy for personmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. I avsnittene nedenfor er de enkelte elementene beskrevet nærmere: Bankens kredittstrategi fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Bankens kredittstrategiske rammer er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte måler og fanger opp endringer i den løpende risikoeksponeringen gjennom blant annet forventet tap og behovet for økonomisk kapital. I tillegg setter de kredittstrategiske rammene særskilte begrensninger for konsentrasjonsrisiko knyttet til eksponering og risikoprofil på enkeltkunder, kundegrupper og bransjer. Bankens kredittpolicy for PM og BM fastsettes av administrerende direktør, og oppdateres minimum årlig. De kredittpolitiske retningslinjene består av konkrete prinsipper for kredittgivningen både på overordnet nivå, og knyttet til enkelte særskilte områder som eiendomsfinansiering, prosjektfinansiering og deltagelse i syndikater. Eksempler på slike prinsipper er krav til andel egenkapitalfinansiering og restriksjoner ved finansiering av engasjementer med høy risiko. Bankens bevilgningsreglement fastsettes av styret, og oppdateres minimum årlig. Styret delegerer innenfor visse rammer fullmakt til administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutningen i kredittsaker. Administrerende direktør kan innenfor sine fullmakter videredelegere fullmakter. Kredittfullmaktene er personlige, og differensieres blant annet ut fra et risikoperspektiv. Bankens kredittbehandlingsrutiner fastsettes av ansvarlig områdedirektør, og revideres løpende. Kredittbehandlingsrutinene regulerer i detalj alle forhold knyttet til bankens kredittgivning. Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem. Systemet inneholder informasjon som gir en effektiv oppfølging av risikoprofilen og styring av porteføljen. Det gjøres en månedelig oppdatering av porteføljeinformasjonen ved hjelp av interne og eksterne kundedata. Den risikomessige utviklingen i porteføljene følges opp med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrasjon), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Side: 13 av 32
  • 14. Avdeling for risikostyring og compliance foretar en uavhengig risikooppfølging og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelse og styret. Banken gjennomfører periodisk stresstester av kredittrisikoen. Dette er et viktig verktøy for å analysere hvordan negative hendelser påvirker bankens resultat, balanse og kapitaldekning. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer og scenarioanalyser, hvor banken utsettes for en rekke ulike negative makroøkonomiske hendelser gjennom en periode på minimum 3 år. 3.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Figuren nedenfor illustrerer bankens overordnede kredittvurderingskonsept. Innledning Nærmere beskrivelse av kunden og formålet med lånesøknaden Vurdering av hvorvidt kunden vil ha tilstrekkelig inntjening til å betjene løpende Inntjening forpliktelser, renter og avdrag Vurdering av hvor lenge og hvordan kunden kan dekke løpende forpliktelser, Tæring renter og avdrag dersom inntjeningen svikter Vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig ledelsesevne og kapasitet til å møte Ledelse dagens krav og fremtidige utfordringer Beregning av misligholds- sannsynlighet Totalrisiko, vilkår Vurdering av sikkerhetsobjekter og totalvurdering av risiko. Sammenhengen mellom risikobildet og sikkerheter og de stilte vilkårene i saken. Eksponering Ved Mislighold Tapsgrad Ved Mislighold Pris Vurdere hvorvidt risikojustert avkastning er tilfredsstillende. Risikomodellene som ligger til grunn for risikoklassifiseringssystemet i kredittprosessen tar utgangspunkt i statistiske beregninger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert i misligholdsklasse ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursykel. Det benyttes ni misligholdsklasser (A – I) for å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet. I tillegg har banken 2 misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjementer. Et engasjement anses som misligholdt dersom et av de følgende kriteriene er oppfylt: Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kr. 1.000,-, eller Når banken har grunn til å anta at det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser. Side: 14 av 32
  • 15. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. For massemarked tar vurderingen hensyn til verdien av de sikkerhetene som kundene har avgitt, og de kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Ved beregning av minimum regulatorisk kapital for bedriftsmarkedet (stater, institusjoner og foretak) benyttes faktorer fastsatt av myndighetene. Risikoprising: I forbindelse med kredittinnvilgelse benytter banken en risikoprisingsmodell som utgangspunkt. Risikoprismodellen tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem, og disse komponentene danner grunnlaget for beregning av avkastning på økonomisk kapital på det enkelte engasjement. Validering: Banken driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Dette arbeidet kan deles inn i tre hovedområder: • Kvantitativ validering: Den kvantitative valideringen skal sikre at bankens estimater for misligholdssannsynlighet, konverteringsfaktor (for bruk ved fastsettelse av eksponering ved mislighold) og tapsgrad gitt mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres ulike typer analyser som ser nærmere på modellenes evne til å rangere engasjementer (diskrimineringsevne), evne til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne og stabiliteten i modellenes estimater. • Kvalitativ validering: Gjennomgangen skal kunne påvise at IRB-systemet er godt integrert i organisasjonen, og at det utgjør en sentral bestanddel av bankens risikostyring og beslutningstagning. IRB-systemet omfatter de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko ved bruk av interne modeller. • Etterlevelse av Kapitalkravsforskriften: Gjennomgangen skal sikre at banken etterlever Forskrift om kapitalkrav. Side: 15 av 32
  • 16. 3.2.3 Porteføljeinformasjon Av de påfølgende tabeller fremgår oversikt over bankens engasjementer i relasjon til kredittrisiko Kredittrisiko - generelt om kredittrisiko, mislighold og verdifall Engasjementstyper Engasjementsbeløp pr Gjennomsnittlig- 31.12.08 engasjements- Beløp i 1.000 kr beløp i 2008 Foretak 7.691.269 5.478 Massemarked 15.219.109 660 Brutto engasjement til kunder 22.910.378 6.138 Individuelle nedskrivninger -89.045 Nedskrivning på grupper av utlån -73.299 Netto engasjement kunder 22.748.034 Stater (Norges Bank) 1.370.449 Institusjoner 76.427 Sum engasjementsbeløp 24.194.910 *) quot;Brutto engasjement til kunderquot; defineres som utlån/trukne eng. til kunder + Garantier + Ubenyttet kreditt. Påløpte ikke betalte renter inngår ikke. Engasjementsbeløp for hver engasjementstype fordelt på signifikante geografiske områder før fradrag for nedskrivninger: Engasjementstyper Oslo Akershus Øvrige Sum Utlån/trukne eng. til kunder 11.826.253 7.123.684 1.707.403 20.657.340 Ubenyttet kreditt 1.033.924 479.511 95.604 1.609.040 Garantier 449.252 107.449 87.297 643.998 Sum brutto engasjement kunder 13.309.429 7.710.644 1.890.305 22.910.378 Engasjementsbeløp for hver engasjementstype fordelt på signifikante bransjer før fradrag for nedskrivninger: Ubenyttet Engasjementstyper Utlån/trukne eng. kreditt Garantier Sum Industri 71.999 71.521 18.491 162.011 Bygg og anlegg 57.450 25.695 106.958 190.104 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 427.826 57.267 40.878 525.971 Forr.messig tjenesteyting 552.348 39.762 89.415 681.526 Eiendom 4.150.632 167.731 271.261 4.589.625 Øvrige sektorer 1.056.752 380.410 104.871 1.542.033 Sum foretak 6.317.009 742.385 631.874 7.691.269 Massemarked 14.340.332 866.655 12.123 15.219.109 Sum brutto engasjement kunder 20.657.340 1.609.040 643.998 22.910.378 Side: 16 av 32
  • 17. Kredittrisiko - generelt om kredittrisiko, mislighold og verdifall - forts. Engasjementsbeløp for hver engasjementstype fordelt etter gjenstående løpetid. Beløp i MNOK: Engasjementstyper På forespørsel <1 år 1-5 år over 5 år Sum Utlån/trukne eng. og garantier til kunder 0 6.114 1.485 13.697 21.297 Ubenyttet kreditt 1.613 0 0 0 1.613 Sum brutto engasjement kunder 1.613 6.114 1.485 13.697 22.910 Stater (Norges Bank) 1.370 0 0 0 1.370 Institusjoner 76 0 0 0 76 Garantier inngår i intervallet < 1 år. Kreditt- og forringelsesrisiko oppdelt etter signifikante bransjer: Beløp i MNOK Samlet engasjementsbeløp pr. 31.12.08 Resultatførte Engasjementer med Forfalte Verdiendringer og verdiendringer i Bransje verdifall engasjementer nedskrivninger løpet av perioden Industri 3.806 2 2.517 296 Bygg og anlegg 4.488 4.460 24 24 Varehandel 3.242 1.251 1.056 1.056 Forr.messig tjenesteyting 27.637 179 13.408 -1.931 Eiendom 268.433 140.113 58.538 47.838 Øvrige sektorer 2.311 957 1.622 -10.288 Sum foretak 309.917 146.963 77.166 36.996 Massemarked 113.519 65.149 11.879 8.729 Sum 423.436 212.112 89.045 45.725 Separat angivelse av de samlede engasjementsbeløp med verdifall og misligholdte engasjementer fordelt på signifikante geografiske områder, herunder samlede verdiendringer og nedskrivninger: Beløp i MNOK Samlet engasjementsbeløp pr. 31.12.08 Samlede Engasjementer med Misligholdte verdiendringer og Geografiske områder verdifall engasjementer nedskrivninger Oslo 130.831 30.224 67.118 Akershus 69.893 36.523 6.176 Hedmark 72.547 1.062 13.439 Sør-Trøndelag 117.293 117.293 0 Øvrige 32.873 27.010 2.312 Sum 423.436 212.112 89.045 Avstemming av endringer i henholdsvis verdiendringer og nedskrivinger for engasjementer med verdifall: Type verdiendring og Inngående Beløp ført mot Beløp som tilbakeføres Utgående nedskrivninger balanse nedskrivninger fra anslått tap balanse Individuelle nedskrivninger 42.726 67.057 20.738 89.045 Nedskrivninger på grupper av utlån 57.036 16.263 0 73.299 Sum 99.762 83.320 20.738 162.344 Side: 17 av 32
  • 18. Kredittrisiko om IRB-metode Fordeling på risikoklasser der IRB-metoden benyttes: Samlet ubenyttet Gjennomsnittlig Gjennom- Gjennom- Engasjementskategori Risikoklasse Samlet EAD ramme risikovekt snittlig LGD snittlig KF Foretak A 66.306 81.190 0,39 0,45 0,79 B 414.475 92.697 0,56 0,45 0,82 C 1.421.071 253.044 0,77 0,45 0,87 D 461.888 127.686 0,97 0,45 0,83 E 979.408 139.815 1,04 0,45 0,85 F 1.139.189 205.697 1,17 0,45 0,87 G 854.777 36.923 1,50 0,45 0,92 H 299.110 42.104 1,84 0,45 0,88 I 284.866 6.848 2,09 0,45 0,92 J 146.963 1.794 0,00 0,45 0,91 K 162.954 21.134 0,00 0,45 0,91 Sum Foretak 6.231.008 1.008.932 Massemarked A 787.359 153.786 0,05 0,32 1,00 B 2.047.518 191.158 0,14 0,27 0,99 C 2.497.000 179.618 0,20 0,28 1,00 D 2.286.158 126.178 0,27 0,29 1,00 E 3.318.707 130.110 0,36 0,31 1,00 F 2.609.913 66.950 0,50 0,35 1,00 G 908.703 24.951 0,64 0,40 1,00 H 512.388 13.722 0,68 0,35 1,00 I 347.684 2.659 1,04 0,43 0,99 J 68.314 900 0,13 0,29 1,00 K 48.293 627 0,61 0,74 0,95 Sum massemarked 15.432.037 890.658 Gjennomsnittlig risikovekt er beregnet som regulatorisk beregningsgrunnlag dividert på samlet EAD pr. risikoklasse. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig estimert og faktisk mislighold for porteføljen for perioden 2005- 2008: Portefølje Estimert mislighold Faktisk mislighold 2006-2008* 2006-2008* Massemarked 1,55 % 1,11 % Foretak 2,41 % 2,38 % *For foretak er perioden 2005-2008. Tabellen viser at modellen overestimerer PD for massemarked, men overestimeringen er signifikant kun for enkelte risikoklasser. Misligholdsestimatene er kalibrert inn mot et misligholdsnivå som skal representere misligholdsnivået gjennom en konjunktursykel. Perioden 2005-2008 representerer år med lavt mislighold som følge av en periode med høykonjunktur. Samlet engasjementsbeløp og andelen som er sikret med pant, fordelt på engasjementskategorier: Engasjements Engasjements- Herav sikret Sikkerhetsverdi Andel av kategori beløp med pant i fast annet pant/ engasjements- EAD eiendom 1) sikkerhet 1) beløp som er Beløp i MNOK usikret Massemarked Engasjementer med pant i fast eiendom 14.524 93 % 0% 7% Massemarked SMB 218 86 % 0% 14 % Øvrige massemarkedsengasjementer 694 2% 1% 97 % Sum 15.436 1) Sikkerhetsverdien er vurdert til 70 % av panteobjektets verdi, men er begrenset til engasjementsbeløpet (EAD) dersom sikkerhetsverdien overstiger dette. For foretak hensyntas ikke sikkerhetsstillelse i LGD beregningen. Her benyttes myndighetsfastsatte LGD- faktorer. Av den grunn fremgår ingen opplisting av slike engasjementer i ovenstående tabell. Side: 18 av 32
  • 19. De faktiske verdiendringene for den enkelte engasjementskategori og utvikling fra tidligere perioder (IRB): Verdi Verdiendring Verdi Engasjementskategori 31.12.2008 i 2008 (i %) 31.12.07 1) Massemarkedsengasjementer 15.436 17,4 % 13.152 -herav massemarked SMB 218 46,0 % 149 -herav massemarked personer eiendom 14.524 17,2 % 12.394 -herav massemarked personer øvrig 694 14,1 % 609 Foretak 1.882 0,4 % 1.874 Spesialisert långivning 4.349 7,7 % 4.037 Sum 21.667 13,7 % 19.063 1) Tall for 2007 er basert på parallellrapportering pr. 31.12. dette året. 3.2.4 Minimumskrav til ansvarlig kapital Minimumskravet til ansvarlig kapital fordelt på engasjementskategorier og underkategorier: Minimumskrav til Kategori Underkategori Engasjement Engasjement ansvarlig kapital EAD Konsolidert Foretak Spesialiserte foretak 4.472.824 4.348.951 386.287 Foretak uten spesialiserte 2.007.780 1.882.055 150.955 Massemarkeds Massemarked SMB 217.934 217.934 3.410 Eiendomsengasjementer fysiske 14.523.927 14.523.927 179.900 Øvrig massemarked fysiske personer 695.181 694.420 28.556 Egenkapitalposisjoner 0 0 0 Minimumskrav kredittrisiko IRB 21.917.646 21.667.287 749.108 Stater 22.260 0 Institusjoner 761.133 8.161 Foretak Spesialiserte foretak 106.666 3.953 Foretak uten spesialiserte 219.907 17.332 Massemarked Øvrig massemarked fysiske personer 4.382 11.250 Øvrige eiendeler 2.476 50.105 Minimumskrav 1.116.824 90.801 Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital knyttet til kredittrisiko 839.909 Side: 19 av 32
  • 20. 3.3 Markedsrisiko 3.3.1 Styring og kontroll Markedsrisiko defineres som tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og aksjekurser. Markedsrisiko oppstår i Bank 1 Oslo hovedsakelig fra bankens investeringer i obligasjoner og sertifikater. Bankens investeringspolicy tilsier at det normalt ikke skal investeres i aksjer eller aksjerelaterte og aksjelignende instrumenter. Bank 1 Oslos styre fastsetter hvert år ”Retningslinjer for renterisiko og investeringer”. Siste revisjon av retningslinjene ble foretatt i styremøte 12. juni 2008. Formålet med retningslinjene er å tilrettelegge for en maksimal avkastning på bankens overskuddslikviditet, dog innenfor fastlagte rammer for risikoeksponering. Retningslinjene beskriver rammene for risikotagningen, samt organisering av investeringsaktivitetene. Retningslinjene beskriver rammer for investeringsaktivitetene, herunder detaljerte rammer for renterisiko, aksjeeksponering og bruk av derivater. Retningslinjene suppleres også med ”Kredittlinjer i valuta og kapitalmarked” som beskriver maksimale rammer for motpartseksponering mot konkrete motparter og for konkrete risikokategorier (basert på bransje, rating og løpetid). Det er også spesifikke styrevedtatte kredittrammer på swap-motparter. Avslutningsvis beskriver retningslinjene rapporteringsrutiner. Omfanget av markedsrisiko i Bank 1 Oslo anses som begrenset, da banken normalt kun har investeringer i rentepapirer. Alle kvantitative retningslinjer og rammer gitt av styret er implementert i handelssystemet som kapitalmarkedsavdelingen benytter og er gjenstand for daglig oppfølging. Avvik i forhold til rammer rapporteres umiddelbart til bankens ledelse, og til styret i forbindelse med kvartalsvis risikorapportering. Vesentlige brudd rapporteres til styret umiddelbart. Rammene for valutakursrisiko er uttrykt ved rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i enkeltvaluta. Bankens valutarisiko anses som lav og ligger godt innenfor interne rammer og posisjonsgrensen som er angitt i forskrift. 3.3.2 Porteføljeinformasjon Et verdipapirs verdi avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. Bankens eksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Bankens generelle eksponering mot markedsrisiko anses å være lav. Side: 20 av 32
  • 21. Oversikt over bokført verdi og virkelig verdi, gevinster og tap. Realiserte Urealiserte Beløp medregnet i gevinster eller gevinster eller kjernekapital eller Type investering Bokført verdi Virkelig verdi tap i 2008 tap i 2008 tilleggskapital Finansielle investeringer til virkelig verdi over resultat N/A N/A N/A N/A 0 Strategiske investeringer til virkelig verdi over resultat 59 59 0 23 0 Strategiske investeringer til tilgjengelig for salg 136 136 0 26 0 Sum 195 195 0 49 0 Tabellen nedenfor viser sentrale interne rammer og faktisk rammeutnyttelse per 31.12.2008. I tillegg er det styrevedtatt et sett av detaljerte kredittrammer på enkeltutstedere, se ovenfor. Beskrivelse Maksimal ramme Eksponering 2008 31.12.2008 Maksimal renteendring ved parallellskift på 1 % eller ved 25 MNOK 12,7 MNOK tvist i rentekurven Maks andel av forvaltningskapitalen i verdipapirer 15 % 9,9 % Andel av industriselskaper i totalporteføljen 20 % 5,0 % Andel utlandske verdipapirer i totalporteføljen 10 % 9,2 % Maksimal tillatt durasjon i renteporteføljen 1,5 år 0,2 år Maksimal andel av totalporteføljen mot enkeltutsteder 5% 2,1 % innenfor industri/kraft/energi Maksimal eksponering i enkeltutstedelse med 10 % 30 % * gjenværende varighet over 1 år * Banken er eksponert med 30 % i en utstedelse av Østfold Fylkeskommune med forfall 16.juni 2010 (ISIN - NO0010428766) og 25 % i en utstedelse av Tromsø Kommune med forfall 24.april 2011 (ISIN NO0010425960). Ellers er banken ikke eksponert i enkeltutstedelser med mer enn 10 % av samlet utestående volum. Opplysninger om investeringer fordelt etter formål: Formål Investeringer Beløp Finansielle investeringer til virkelig verdi over resultat N/A Strategiske investeringer til virkelig verdi over resultat NORDITO AS 59 Strategiske investeringer til tilgjengelig for salg Øvrige strategiske investeringer 136 Sum 195 Aksjer og andeler klassifiseres som enten til virkelig verdi over resultatet eller tilgjengelig for salg. Endring i virkelig verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra finansielle investeringer. Grunnfondsbevis og eiendomsinvestaksjene ligger i handelsporteføljen, mens aksjer i datter- og tilknyttede selskap inngår under Øvrige. Oversikt over type og verdi av børsnoterte aksjer, unoterte aksjer i diversifiserte porteføljer og andre engasjementer: Type Verdi Unotert 195 Omsatt på børs N/A Øvrige N/A Sum 195 Side: 21 av 32
  • 22. Minimumskrav til Type derivat Nominell verdi ansvarlig kapital *) Valutainstrumenter i handelsportefølje 318 0 Rentebytteavtaler (swaps) i handelsportefølje 669 22 Rentebytteavtaler (swaps) utenfor handelsportefølje 2.742 3 Kredittderivater 0 0 Sum 3.729 24 *) Minimumskravet til ansvarlig kapital beregnes i sin helhet etter standardmetoden. 3.3.3 Minimumskrav til ansvarlig kapital Minimumskravet til ansvarlig kapital Konsolidert Posisjonsrisiko 60 - Herav egenkapitalinstrumenter 0 - Herav gjeldsinstrumenter 60 Valutarisiko 0 Sum 60 Side: 22 av 32
  • 23. 3.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko omhandler risikoen for tap som følge av: 1. Mennesker: Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne misligheter. 2. Systemer: Svikt i IKT og andre systemer. 3. Eksterne årsaker: Kriminalitet, naturkatastrofer, andre eksterne årsaker. 3.4.1 Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentlige av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Det gjennomføres årlig en bekreftelse av risikostyring der ledende personale i konsernet rapporterer oppover i organisasjonen om i hvilken grad risikostyringen er gjennomført i samsvar med vedtatt risikostrategi, policy og etablerte kontroll- og styringstiltak. Lederbekreftelsen er videre et verktøy for løpende å kunne identifisere problemområder, og gi konsernets ledelse bedre forståelse av positive sider og svakheter i risikostyringen. Dette vil sikre at ledelsen er bedre i stand til å allokere ressurser til de rette forbedringstiltakene. Banken har tatt i bruk en egen database for registrering av uønskede hendelser (Risiko informasjonssystem). Alle operasjonelle hendelser som potensielt kan medføre tap eller der tap har oppstått, skal registreres i basen og forbedringstiltak skal vurderes og iverksettes der dette finnes hensiktsmessig. Avdeling for Risikostyring og Compliance har ansvaret for den løpende uavhengige overvåkningen av den operasjonelle risikoen. Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra Internrevisjon på konsernets risiko og om internkontrollen virker hensiktsmessig og er betryggende. Side: 23 av 32
  • 24. 3.4.2 Minimumskrav til ansvarlig kapital Bank 1 Oslo benytter fra 1.kvartal 2008 Sjablongmetoden ved beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko under Basel II-regelverket. Bank 1 Oslo AS (NOK 1000) 2008 Egenhandel og formidling 8.808 Banktjenester for bedriftskunder 24.676 Banktjenester for massemarkedskunder 25.653 Betaling og oppgjørstjenester 7.530 Totalt 66.667 Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko er beregnet i prosent av snitt inntekt for hvert forretningsområde de 3 siste årene; banktjenester for massemarkedet 12 %, banktjenester for bedriftsmarkedet 15 % og for øvrige tjenester 18 %. Side: 24 av 32
  • 25. 4. ØKONOMISK KAPITAL (PILAR 2) 4.1 Oppsummering Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener den trenger for å dekke den faktiske risikoen som utgjøres av bankens portefølje og virksomhet. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den økonomiske kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap i løpet av en ett års horisont. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, supplert med kvalitative vurderinger. Kvalitative vurderinger benyttes både til å vurdere realismen og godheten av modellresultater og for å kvantifisere kapitalbehov for risikoer hvor statistiske modeller mangler. I diagrammet nedenfor vises fordelingen av økonomisk kapital på de ulike risikogruppene med utgangspunkt i risikoeksponering pr 31.12.08. Ved årsskiftet er det beregnet økonomisk kapital for kreditt-, markeds-, operasjonell-, likviditets- og eierrisiko. Kredittrisiko Operasjonell risiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko Eierrisiko Side: 25 av 32
  • 26. I tabellen nedenfor vises behovet for økonomisk kapital pr. 31.12.08. I tillegg er det gjort en sammenligning av behovet for økonomisk kapital mot faktisk egenkapital og fondsobligasjonskapital (hybridkapital) på samme tidspunkt. 150 1100 1096 950 Økonomisk kapital før Diversifiseringseffekter Økonomisk kapital etter Ansvarlig kapital diversifisering diversifisering Totalt behov for økonomisk kapital pr. 31.12.08 er beregnet til 1,1 mrd. kroner før diversifiseringseffekter. Når en tar hensyn til diversifiseringseffekter mellom risikogruppene er behovet for økonomisk kapital beregnet til 950 millioner kroner. Diversifiseringseffekten viser den risikoreduserende effekten banken oppnår ved å arbeide innen flere risikoområder som ikke kan påregnes å medføre maksimale uventede tap samtidig. Ansvarlig kapital er 1,1 mrd. kroner ved årsskiftet. Det vil i kapitlene nedenfor bli redegjort nærmere for rammeverk og styring av de risikotypene som ikke dekkes av minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1), samt gi en nærmere beskrivelse av beregningen av økonomisk kapital for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske beregningene. 4.2 Kredittrisiko 4.2.1 Styring og kontroll Styring og kontroll av kredittrisiko er nærmere beskrevet i kapittel 3.2.1. 4.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og tilnærminger ved beregning av økonomisk kapital som ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital. Det er imidlertid noen forskjeller. Ved beregning av økonomisk kapital for kredittrisiko for bedriftsmarkedet (stater, institusjoner og foretak) beregnes risikoparameteren Tapsgrad Gitt Mislighold (LGD) basert på interne modeller. Bank 1 Oslo sine interne estimater for Tapsgrad Gitt Mislighold (LGD) er lavere enn de myndighetsfastsatte sjablongverdiene. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Side: 26 av 32
  • 27. Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risikoegenskaper. Bank 1 Oslo beregner økonomisk kapital for å ta hensyn til denne type risiko. 4.2.3 Økonomisk kapital Økonomisk kapital for kredittrisiko inngår i konsernets prosess for vurdering av økonomisk kapital etter Pilar 2. 4.3 Markedsrisiko 4.3.1 Styring og kontroll Styring og kontroll av markedsrisiko er nærmere beskrevet i kapittel 3.3.1 4.3.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Banken rapporterer regulatorisk kapital (Pilar 1) i henhold standardmetoden for markedsrisiko. Da markedsrisikoen i Bank 1 Oslo anses som lav benyttes regulatorisk metode (ref ovenfor) ved beregning også av økonomisk kapital for egenkapitalinstrumenter, rentepapirer og derivater. Markedsrisiko for eiendom er beregnet etter SpareBank 1 Gruppens VaR-modell. Spreadrisiko inngår som en del av markedsrisikoen og beregningene er her basert på metodene for beregning av spreadrisiko som inngår i Kredittilsynets moduler for risikobasert tilsyn for forsikringsselskaper. 4.3.3 Økonomisk kapital Økonomisk kapital for markedsrisiko inngår i bankens prosess for vurdering av økonomisk kapital etter Pilar 2. 4.4 Operasjonell risiko 4.4.1 Styring og kontroll Styring og kontroll av operasjonell risiko er nærmere beskrevet i kapittel 3.4.1. 4.4.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Sjablongmetoden ble valgt som beregningsmetode regulatorisk for Bank 1 Oslo fra og med 2008. Valget ble gjort ut i fra en vurdering om at Sjablongmetoden på en bedre måte representerer den sammensetningen av ulike forretningsområder i Bank 1 Oslo. Banken legger inntil videre til grunn den regulatoriske modellen også ved kvantifisering av økonomisk kapital for operasjonell risiko. 4.4.3 Økonomisk kapital Økonomisk kapital for operasjonell risiko inngår i bankens prosess for vurdering av økonomisk kapital etter Pilar 2. Side: 27 av 32
  • 28. 4.5 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko kan defineres som risikoen for at en institusjon ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Første del av definisjonen ovenfor beskriver den akutte likviditetsrisikoen som typisk knekker banker på kort tid. Som følge av tillitskrise mot den spesifikke institusjonen eller en mer generell mistillit i fundingmarkedet vil man oppleve at en bank går over ende så snart den opplever et ”bank run” på innskuddene eller planlagte forfall på verdipapirinnlån av en viss størrelse. Denne typen likviditetsrisiko har vært demonstrert ved en rekke anledninger det siste året hvor banker er overtatt av andre institusjoner eller nasjonalisert. Den andre delen av definisjonen ovenfor dekker merkostnaden ved en mer generell tillitskrise i innskudds og fundingmarkedet. Som følge av at investorene generelt blir mer usikre på kredittrisikoen i næringen krever de økende risikokompensasjon for å investere i rentepapirer. 4.5.1 Styring og kontroll Banken gjennomfører årlige revisjoner av rammer og retningslinjer for likviditetsstyring og funding. Alle endringer godkjennes av styret. Som del av retningslinjene ligger en beredskapsplan med definerte handlingsplaner i forhold til definerte hendelser i markedet eller internt. Beredskapsgruppen består av bankens ledergruppe med tillegg av finanssjef og risk manager. Beredskapsplanene har hatt høy fokus det siste året og iverksettelse av beredskapsnivå 1 i henhold til denne planen ble gjort fra og med september 2008. Det er løpende foretatt vurderinger av likviditetssituasjonen gjennom hele det siste året fra kapitalmarkedsavdelingen til bankens ledergruppe. Etter en generell forverring i løpet av høsten og spesielt den akutte forverringen i markedene i forbindelse med konkursen i Lehman Brothers ble det i september 2008 vedtatt å følge beredskapsnivå 1 etter denne planen. 4.5.2 Sprednings- og løpetidsinformasjon Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Innskuddsdekningen målt som innskudd i prosent av brutto utlån i banken er ved utgangen av 2008 på 77,0 % mot 74,1 % i 2007. Til tross for urolighetene i finansmarkedene anses bankens likviditetssituasjon pr 31.12.2008 som tilfredsstillende. Gjennom 4. kvartal 2008 har banken betydelig økt sine innskudd og låneadgang i Norges Bank og banken har ved utgangen av året en likviditetsbuffer som dekker forventede låneforfall, samt store deler av planlagt utlånsvekst 12 måneder fremover. Gjennom det deleide selskapet SpareBank 1 Boligkreditt AS (eierandel = 5,6 %) fikk banken redusert sin likviditetsrisiko en del det siste året. I 2008 overførte banken ca. 1,1 mrd. kroner i boliglån hvilket gav en tilsvarende positiv likviditetseffekt. Faktisk overskuddslikviditet ved årsslutt var på 4,3 mrd. kroner (herav 0,8 MNOK i boliglån som kvalifiserer til utstedelse av OMF og bytteordningen mot Norges Bank). Av bankens totale innlånsvolum på ca 5,9 mrd. kroner ved årsslutt er det ca 1,9 mrd. kroner (32 prosent) som skal refinansieres i 2009. Figuren nedenfor illustrerer fundingporteføljens forfallstruktur fra og med årsslutt 2008. Side: 28 av 32
  • 29. Løpetid verdipapirgjeld 1.400 1.200 1.000 800 ill r M k 600 400 200 - 0-3 3-6 6-9 9-12 12-24 24-36 36-48 >48 Løpetidsbånd Sertifikater Obligasjoner Fondsobligasjoner Andre innlån 4.5.3 Metode for beregning av økonomisk kapital Det holdes ikke kapital for den første typen likviditetsrisiko definert ovenfor. I den forbindelse legges det til grunn at dette ikke er formålstjenelig, da et kapitalnivå for likviditetsrisiko basert på det samme rasjonale som for andre risikoer ville blitt uforholdsmessig høyt. Dette forklarer også det store fokuset på løpende likviditetsstyring, bruk av stresstester, rammekontroll på refinansieringsbehov, formaliserte beredskapsplaner og organisering, da dette er den naturlige ”erstatningen” for kapital når det gjelder styring av likviditetsrisiko. Kapitalbehovet for det andre elementet i likviditetsrisikoen er knyttet til risikoen for økte fundingkostnader knyttet til et bortfall av deler av innskuddene. Det er gjort eksplisitte beregninger knyttet til å måtte erstatte innskuddsmidler med verdipapirfunding som inkluderes i det økonomiske kapitalbehovet. 4.5.4 Økonomisk kapital Økonomisk kapital for likviditets risiko inngår i konsernets prosess for vurdering av økonomisk kapital etter Pilar 2. 4.6 Eierrisiko 4.6.1 Styring og kontroll Eierrisiko defineres som risikoen for at Bank 1 Oslo AS blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Den viktigste av disse eierpostene, Eiendomsmegler 1, er nærmere vurdert nedenfor. Styring og kontroll skjer fra Bank 1 Oslo sin side hovedsakelig direkte gjennom styrerepresentasjon eller indirekte gjennom generalforsamlinger. Banken har i skrivende stund styrerepresentasjon i Eiendomsmegler 1 og representantskapet i SpareBank 1 Boligkreditt AS. 4.6.2 Metode for beregning av økonomisk kapital Omfanget av eierrisikoen knyttet til anleggsaksjer, felleskontrollert virksomhet og datterselskaper har vi anskueliggjort ved hjelp av den kvantitative metoden som beskrives i kapitaldekningsforskriftens kapittel Side: 29 av 32
  • 30. 14 om egenkapitalposisjoner. Dette er kapitalbehovsberegninger ut over markedsrisikobetraktningene ovenfor. Det er lagt til grunn såkalt ”enkel risikovekt metode”. 4.6.3 Økonomisk kapital Økonomisk kapital for eierrisiko inngår i konsernets prosess for vurdering av økonomisk kapital etter Pilar 2. 4.7 Forretningsrisiko Forretningsrisiko defineres som risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Identifisering og bearbeidelse av denne typen risiko inngår som del av bankens årlige strategiprosess, herunder tiltak som er rettet spesielt mot å optimalisere lønnsomheten og redusere volatiliteten i bankens inntjening. Eksempler på fokusområder i strategien som er egnet til å redusere denne risikoen er bankens satsning på bredderådgiving og kryssalg av forsikrings- og spareprodukter i tillegg til mer vanlige bankprodukter. Det holdes ikke økonomisk kapital for forretningsrisiko per i dag i Bank 1 Oslo AS. 4.8 Omdømme risiko Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, fundingmarked og myndigheter. Omdømmerisiko er blant annet adressert i bankens ”Retningslinjer for likviditetsstyring og funding” hvor bearbeiding av omdømmeproblematikk er et sentralt element i den tilknyttede beredskapsplanen. Det er det siste året lagt ned betydelig ressurser fra avdelingen for risikostyring og compliance og internrevisjon på gjennomgang av lokalbankenes praksis etter MiFID-reglementet og i forhold til ordinær kredittgiving. Som for forretningsrisiko holdes det per i dag ikke kapital for omdømmerisiko i Bank 1 Oslo AS. 4.9 Strategisk risiko Bank 1 Oslo AS har årlig en strategiprosess som involverer styret, ledelsen og forretningsenhetene i arbeidet. En sentral del av strategiprosessen er å evaluere bankens styrker, svakheter, trusler og muligheter. Arbeidet resulterer i et strategisk målbilde og en tilhørende forretningsplan. De sentrale strategiske satsningene de siste årene i Bank 1 Oslo AS er knyttet til den betydelige utviklingen av distribusjonsnettet og satsningen på Eiendomsmegler 1, herunder oppkjøpet av Areal Eiendomsmegling. Disse satsningene er tett fulgt fra ledelse og styre i banken og hensyntatt i bankens langtidsprognoser i form av investeringer, resultatfremskrivinger og kapitalbehov. Investeringen av den strategiske satsningen på nye filialer er nå i det store og det hele gjennomført og det anses at risikoen i forbindelse med denne satsningen er dekket av de ordinære prosessene for styring av forretningsrisikoen. Per i dag er det ikke allokert kapital for strategisk risiko, men dette vil bli vurdert fremover i lys av eventuelle nye strategiske initiativer hvor kapitalbehovet ikke skulle være dekket av kapital allokert for de andre risikotypene. Side: 30 av 32
  • 31. 4.10 Compliance risiko (etterlevelse) Banken skal ha en effektiv prosess som sikrer etterlevelse av gjeldende lover/forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer, og at banken dermed ikke påføres økonomisk tap eller sanksjoner som følge av brudd på disse. Dette skal skje gjennom: • En effektiv prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. • En effektiv prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lovene og forskriftene. • Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen. Banken beregner ikke økonomisk kapital for compliance risiko. Side: 31 av 32
  • 32. 5. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV I grafen nedenfor er det gjort en sammenligning mellom minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) og behovet for økonomisk kapital (Pilar 2) i MNOK. 1.200 1.000 800 600 400 200 - Pilar 1 Pilar 2 Kredittrisiko Operasjonell Markedsrisiko Likviditetsrisiko Eierrisiko Hovedforskjellene mellom økonomisk kapitalbehov (Pilar 2) før diversifiseringseffekter på 1,1 mrd. kroner og minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) på 1,1 mrd. kroner (inklusiv overgangsregler) skyldes i hovedsak: • Kredittrisiko: o Forskjeller i modelldesign: Formelverket for fastsettelse av regulatorisk kapitalbehov under Pilar 1 er eksplisitt regulert av tilsynsmyndighetene, mens interne økonomiske modeller har en annen statistisk spesifikasjon. o Overgangsregler etter IRB-reglene: Per utgangen av 2008 utgjør kapitalkravet knyttet til overgangsreglene i IRB-regelverket 133 MNOK. o Konsentrasjonsrisiko: Økonomisk kapital inneholder i tillegg en komponent som tar hensyn til konsentrasjonsrisiko. Denne risikoen er per nyttår tallfestet til ca 130 MNOK. o Stresstester: Økonomisk kapital inneholder i tillegg en komponent som tar hensyn til effekten av økonomiske nedgangstider. Dette er effekter som går ut over de sikkerhetsmarginer som banken har bygget inn i sine interne estimater for Tap Gitt Mislighold (LGD), og som allerede er hensyntatt i beregningen av økonomisk kapital for ordinære aktiviteter. o Vekstplaner: Økonomisk kapital inneholder i tillegg en komponent som tar hensyn til økt kapitalbehov i forhold til forventet utlånsvekst de neste 12 måneder og som ikke er forventet dekket inn av løpende inntjening. • Spreadrisiko: Banken har beregnet kapitalbehov for spreadrisiko tilsvarende ca 30 MNOK. • Likviditetsrisiko: Banken har beregnet kapitalbehov for denne risikoen tilsvarende ca 20 MNOK. • Eierrisiko: Banken har beregnet kapitalbehovet for denne risikoen til å utgjøre ca 60 MNOK. Side: 32 av 32