Smartborad

Del A: Lærerveiledning til
Smartboard ABC
Lese- og skriveopplæringen, 1. - 2. trinn

Formål
“Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk.(…) Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.”
(Kunnskapsløftet, 2006)
Formålet med vårt undervisningsopplegg er først og fremst å gi en innføring om bruken av Smartboard og programvaren Notebook, samt hvordan smartboard kan være en hensiktsmessig metode i lese- og skriveopplæringen. Vi ønsker å gi en kort presentasjon av selve undervisningsopplegget Smartboard ABC, gi en kort beskrivelse av utvalget av oppgaver og hvordan oppgavene kan brukes i undervisningen. For å begrense undervisningsopplegg har vi valgt å fokusere på bokstavene I, S, E, L og O. Bakgrunnen for dette valget er at flere ABC – verk, som Kåre Kverndokkens Safari og CalliThauglandsFiffi og Foffo, benytter seg av denne tilnærming av bokstavlæren i begynnelsen av lærebøkene sine (Kverndokken & Blandehoel, 2008). I tillegg synes vi det er hensiktsmessig at barn har mulighet til å lære seg flere ord med et begrenset utvalg av bokstaver. Som nevnt i metateksten har jeg valgt å kun ta med beskrivelsen av bokstavene I og E, men håper at dette vil gi et innsyn i hvordan vi har lagt opp de andre oppgavene og hvordan undervisningopplegget er tenkt til bruk i praksis.

Informasjon om Smartboard ABC
“Å gi slipp på det tradisjonelle betyr altså ikke at lærernes utmerkede undervisnings-metoder skal legges vekk. De skal bare sees på med et litt annerledes og “digitalt” lærerblikk for å se om det er mulig å legge inn noe arbeid med digitale medier...”.
(Høiland og Wølner, 2007:28)
Selve bruken av opplegget i Smartboard ABC er tenkt som en støtte til tradisjonell klasseromsundervisning, der interaksjon mellom elev – elev og lærer – elev spiller en betydelig rolle for læring i samspill med andre (Wittek, 2004). Norsk skole bygger på et sosiokulturelt læringsperspektiv, der fokuset rettes mot kunnskapsdeling (Gunawardena, 2003). Lev Vygotskys teori om den proksimale utviklingssonen har vært sentralt for vårt arbeid med oppgaven. Teorien går ut på at individet skal alltid ha utfordringer utover hva det kan mestre uten hjelp. “Når læring skjer ved å delta, betyr det at læringen blir fremmet av at de som deltar, har ulike kunnskaper og evner” (Dyste, 2001:47).
Innholdet og temaet i Smartboard ABC er basert på lese- og skriveopplæringen i norsk. Dette er ikke ment som et komplett læreverk, men som en god begynnelse. Notebook har utallige muligheter til å lage flere ulike oppgaver, så dersom en som lærer skal bruke dette vil vi supplere med flere oppgaver og med resten av alfabetet. Oppgavene vi har lagt opp til er laget med Notebooks innebygde muligheter og ved å importere Flashfiler, samt egen fantasi. Men en kan også brukt nettbaserte ressurser, importert video og bruke andre programvare til både oppgavene og smartboard i seg selv, noe forfatterene bak boken Intautan min SMART Board(2009) legger opp til. Vi kunne også lagt opp for en nettbasert hyperteksualitet, der elevene måtte aktivt klikket på en lenke, i form av en bokstav eller et bilde, får så få mer informasjon / bilder om objektet.

Vi har valgt å lage et enkelt og lettfattelig opplegg med både duse farger og fargefulle bilder. Flere komponenter går igjen slik som ugla, pilene til og fra oppgaver og “hjem” knappen. Dette for å skape gjenkjennelseselementer. Skrifttypen vi har valgt er Century, på grunn av at den har en brukervennlig, enkel og forståelig skrift å lese. De foregående gjenkjennelseselementene er også brukt for å skape lettfattelige navigeringsmuligheter. I og med at det er de samme symbolene som inntreffer på alle sidene blir det konsekvent. Dette mener vi også er med på å gjøre det mer tilgjengelig og enklere for brukeren å håndtere.

Presentasjon av Smartboard ABC
I utformingen av selve undervisningsopplegget har vi valgt å ha en gjennomgangsfigur som et særpreg som forteller deg med tekst og lyd hva du skal gjøre. Figuren vi har valgt er en ugle. Uglen er i følge sagn, intelligent, årvåken og klarsynt. Med dette i minnet, vil den på best mulig måte veilede eleven og læreren til ulike gjøremål (Wikipedia, 2010). I følge Kåre Kverndokken og Trine Solstad kan gjennomgangsfigurer skape identifikasjon og gjenkjenning, noe som kan bidra til innlevelse og relevans for elevene (Kverndokken & Solstad, 2006).

Undervisningsopplegget
Fra egen erfaring med vurdering av
pedagogisk nettsted føler vi at
førsteinntrykket spiller en stor rolle. Derfor ønsket vi å lage en klar og tydelig forside med få valgmuligheter. På forsiden kan man velge å gå videre til enten sider for barn eller sider for voksne. Sidene for voksne forklarer intensjonen med opplegget og veileder brukerne gjennom programmet. Bakgrunnen for at en kan velge mellom barn eller voksen side, er at foresatte også kan involveres. Undervisningsopplegget kan legges ut på et nettsted, som Fronter, der de foresatte støtte barna i deres lese- og skriveopplæring.
“Elevenes foresatte har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og har derfor et medansvar i skolen. Samarbeid mellom hjem og skole er et gjensidig ansvar, og de foresatte er viktige støttespillere for elevenes læring og motivasjon”.
(Stortingsmelding 11)
Sidene for barn er lagt opp slik at man kan utforske og jobbe
med de bokstaver man ønsker eller som læreren legger opp til. I tråd med tilpasset opplæring i LK06 har vi lagt vekt på en differensiering av oppgavene. Vi har varierte oppgaver med ulik vanskelighetsgrad, i tillegg til at elevene kan velge store eller små bokstaver, alt avhengig av hvilket nivå de er på.
“…alle elever – med sine forskjelligartede ulikheter – får utfordringer og muligheter som bidrar til mestring og tilhørlighet, faglig og sosialt, individuelt og i gruppe.”
(Håsteinog Werner 2003:53)
Alle bokstavsidene har lik utforming på øvre halvdel av siden, der bokstavinnlæring og utforming av selve bokstaven står sentralt. Her tenker vi at eleven skal ha mulighet til å skrive bokstavene med både store og mindre bevegelser, dette er også i samhandling med Kverndokkens tanke om bokstavinnlæringen (Kverndokken & Solstad, 2006).

Andre tilnærmet kongruente elementer er; et bilde med tilhørende bokstav og bokstaven i tegnspråk. Ved å bruke tegnespråk kan døve og hørselshemmede elever få en følelse av tilhørlighet, samtidig som de andre medelevene kan lære enkle bevegelser for å kommunisere med de hørselshemmede elevene. Alle sidene har oppgaver til tilhørende bokstav, mens noen har tilføyelser i form av tilleggsoppgaver. Som du vil se under er det lagt til overordnede kompetansemål fra LK06 til hver enkelt bokstav, disse kan selvfølgelig brytes mer ned etter hvordan enn bruker undervisningsopplegget.

Bokstav- og oppgave forklaringer
Generelt for alle bokstavene la vi vekt på det enkle og
oversiktlige, med bilde og lyd til hver bokstav. Talen
kan høres dersom en trykker på det lille høyttalerikonet ved siden av hver enkelt bokstav. Vi forsøkte også å legge opp oppgavene på en menningsfull og til en viss grad selvforklarende oppgaver. Det er flere forskjellige oppgavetyper, da vi håper dette vil skape variasjon i undervisningsopplegget. Men noen av oppgavene vil være forholdsvis like, som der elevene skal fargelegge den gjeldene bokstaven, da det kan være godt for noen elever å arbeide med gjenkjennlige oppgaver .
Sidene for boksaven I.
OverordnetkompetansemålKriterietfor måloppnåelse
for bokstavenI: hosden enkelteelev:

“Lese store ogsmåtryktebokstaver”. - Lærehvordan
bokstavenI ser ut, (Kunnskapsløftet, 2006)bådelitenogstor.
- Kunne se sammenhengen
mellomboksatvenI og et
bildesombegynnereller
harI iseg.
På stor Isiden skal elevene fargelegge de tilhørende bokstavene, der hovedmålet er å gjenkjenne ulike bokstaver. Uglen forteller hva elevene skal gjøre, både i tekst (med store bokstaver) og innlest tale. Talen er ment som en støtte for de elevene som eventuelt ikke har knekt lesekoden enda, samt synshemmede. Synshemmede må kunne få teksten gitt i form av lyd eller stor skrift, noe vi har lagt opp til (Brøyn og Schultz, 2005). Her får elevene mulighet til å fokusere på bokstaven de arbeider med, med å møte den gjennom lyd, tekst, bilder og ikke minst skriving.
“Barna får positive assosiasjoner når de får produsere bokstaver og ord på egenhånd. Man må heller ikke se bort ifra at elevene fort tar etter hverandre og dermed får en kommunikasjon og en sosial prosess. De snakker om hva de gjør, hvorfor de gjør det og stiller spørsmål. Det eleven ikke kan, kan læreren hjelpe med”.
(Wikibooks.org, 2010)

Etter å ha utført bokstavlæringen og den tilhørende oppgaven til stor I, kan elevene som behersker dette godt (eller læreren i full klasse / gruppe) gå videre til å jobbe med liten i. Oppgaven til liten i er laget i Flashfilene som følger med Notebook, og intensjonen er at elevene skal plukke ut ord med bokstaven i inni seg og gruppere de til riktig sted. Etter oppgaven er utført kan en sjekke svarene. Vi har valgt å bruke bilder en kan finne i Notebooks fotokartotek, flere av bildene bruker vi også andre steder i undervisningsopplegget, da dette er et gjenkjennelse moment (Imsen, 2006).

Vi støtte på et par problemer med Flashfilene, der det fordrer engelskkunnskaper for å sjekke svaret. For å undersøke svaret må man nemlig trykke på ikonet “check”. Tilsvarende gjelder også om man vil begynne på nytt eller undersøke de korrekte alternativene, hvor en må klikke på henholdsvis “reset” eller “solve”. Grunnet dette håper vi at det vil komme en oppdatering til Notebook der en enten kan få oppgave-malene på norsk eller at en kan endre “navnet” på knappene slik at en selv kan skrive inn hva en ønsker.
Sidene for E:
Overordnet kompetansemål Kriteriet for måloppnåelse
for bokstaven E: hos den enkelte elev:

“Bruke enkle strategier for leseforståelse”. - Lære hvordan bokstaven
E ser ut, både liten og
(Kunnskapsløftet, 2006) stor.
- Kunne gjennkjenne
lyden av boksatvenE.
På nedre halvdel av den store E- siden skal elevene
ringe rundt tegninger med bokstaven e i. Målet er å gjenkjenne bokstaven når eleven lydere seg frem til et svar. Her er det beklageligvis ingen annen mulighet for å teste svaret annet enn ved interaksjon med læreren. Men da denne oppgaven kan være utfordrenes i seg selv kan det være fint å gjøre den i hel klasse, da alle kan delta og læreren styrer undervisningen.
Avslutning
Gjennom arbeid med dette undervisningsopplegget laget i Notebook, for Smartboard, har vi gjort oss flere erfaringer som vist underveis. Avslutningsvis vil vi påstå at denne måten å arbeide på kan hjelpe til med å integrere IKT som en naturlig del av skoledagen. Samtidig støtter interaktive tavler elevens utvikling med å bruke digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet (Kunnskapsløftet, 2006). Gjennom arbeidet i denne oppgaven har vi vist at smartboard egner seg for tilpasset opplæring på alle trinn. Ved et sosiokulturelt perspektiv på læring og utvikling må vi se på relasjonen mellom sosiale og materielle redskaper i våre omgivelser og her mener vi at smartboard er et godt verktøy (Säljö, 2005).

Smartborad

by Sigrun Sørumgård

Accessibility

Upload Details

Usage Rights

2 Embeds 13

Statistics

Smartborad Presentation Transcript

http://sigsoeru.home.hive.no	12
https://sigsoeru.home.hive.no	1