Your SlideShare is downloading. ×
Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen

1,084
views

Published on


0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,084
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
4
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. 2010 Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen
  • 2. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 INNHOLD 1. Forord ................................ 2. Tromsøregionen................................ 3. Bakgrunn ................................ 3.1 Tromsø kommune 3.2 RDA-styret................................ 4. Utredningen................................ Effektmål................................ Prosjektmål................................ Delmål ................................ Organisering................................ Aktiviteter ................................ 5. Interessentanalyse ................................ 6. Organisasjoner i andre byer 6.1 Bodø - Team Bodø KF 6.2 Grenland - Vekst i Grenland 6.3 Narvik - Futurum 6.4 Bergen ................................ 6.5 Trondheim................................ 6.6 Oslo................................ 6.7 Stavanger ................................ 6.8 Kristiansand................................ 6.9 København ................................ 7. Kvalitativ og kvantitativ undersøkelse 7.1 Kvalitativ undersøkelse 7.2 Kvantitativ undersøkelse 7.2.1 Svakheter ved den kvantitative undersøkelsen 8. Resultater ................................ 8.1 Hva skal til?................................ 8.2 Skal / skal ikke?................................ 8.3 Oppgaver for et selskap 8.3.1 Arealer ................................ 8.4 Organisering av selskap 8.5 Finansiering................................ 8.6 Geografisk nedslagsfelt 9. Alternative selskapsmodeller 9.1 Modell 1................................ 9.2 Modell 2................................ 9.3 Modell 3................................ 10. Konklusjon................................ 10.1 Anbefaling................................ 11. Vedlegg 1 – Kartlegging av eksisterende aktivitet om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 ................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................ Tromsø kommune................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................ asjoner i andre byer................................................................................................ Team Bodø KF................................................................................................ Vekst i Grenland................................................................................................ Futurum................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ Kvalitativ og kvantitativ undersøkelse................................................................................................ Kvalitativ undersøkelse................................................................................................ Kvantitativ undersøkelse – næringslivets innspill................................................................ Svakheter ved den kvantitative undersøkelsen................................................................ ................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ Oppgaver for et selskap................................................................................................ ................................................................................................................................ Organisering av selskap ................................................................................................ ................................................................................................................................ Geografisk nedslagsfelt................................................................................................ Alternative selskapsmodeller................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ Kartlegging av eksisterende aktivitet................................................................ om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side2 ..................................................................3 ..............................................................................4 ............................................................8 ...............................................................8 ...........................................................................10 ....................................................................................12 ..........................................................12 .....................................................................................12 ...............................................................12 ...................................................................................12 .......................................................13 ......................................................................14 ....................................................................................15 .....................................................................................15 .........................................................................15 ..............................................................15 ...................................................................................15 ...........................................................................16 .........................................................16 .............................................................................17 ........................................................................17 ..........................................................................17 ...............................................................18 .................................................................................18 ............................................................18 ............................................................18 ........................................................20 .........................................................................20 .................................................................21 .................................................................................24 .............................................................................26 ................................................................................28 ........................................................................29 ..................................................................................30 .................................................................................32 ................................................................................32 ................................................................................32 ................................................................................33 ................................................................................34 ............................................................................34 ..................................................................38
  • 3. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 1. FORORD Styringsgruppen for utredning av et strategisk næringsselskap sitt arbeid. Arbeidet ble startet opp høsten 2009, og avsluttet i mars 2010 Tromsø, og med egeninnsats fra de enkelte medlemmene av styringsgruppen. Styringsgruppen ønsker å takke de u prosjektledelsen. Dette har vært et avgjørende fundament for arbeidet med utredningen. Tromsø, 10. mars 2010 Leder Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen i Tromsøre Arne Eidsmo, regiondirektør NHO Troms Gøril Bertheussen, rådmann i Tromsø kommune Hogne Eidissen, rådmann i Balsfjord kommune Thomas K. Føre, rådgiver i Norinnova om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Styringsgruppen for utredning av et strategisk næringsselskap for Tromsøregionen legger med dette fra sitt arbeid. Arbeidet ble startet opp høsten 2009, og avsluttet i mars 2010. Arbeidet er finansiert av RDA , og med egeninnsats fra de enkelte medlemmene av styringsgruppen. Styringsgruppen ønsker å takke de ulike aktørene som har brukt av sin tid til å besvare spørsmål fra prosjektledelsen. Dette har vært et avgjørende fundament for arbeidet med utredningen. direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen egiondirektør NHO Troms Gøril Bertheussen, rådmann i Tromsø kommune Hogne Eidissen, rådmann i Balsfjord kommune Føre, rådgiver i Norinnova om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side3 for Tromsøregionen legger med dette fram . Arbeidet er finansiert av RDA- like aktørene som har brukt av sin tid til å besvare spørsmål fra prosjektledelsen. Dette har vært et avgjørende fundament for arbeidet med utredningen.
  • 4. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 2. TROMSØREGIONEN Tromsøregionen består av de ni kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. M spennende. Rik på ressurser, kulturelt mangfoldig, vakker og pulserende tiltrekker regionen mennesker fra hele verden. Tromsøregionen er en meget sterk råvareleverandør og har lange tradisjoner for eksport. Samtidig opplever regionen at nyskapings skape kommersiell næringsvirksomhet av den storstilte satsingen på forskni Dette gir seg utslag i lav utnyttelse av forskning i bedriftene, få store bedrifter og hovedkontorer. Tromsøregionen har i fellesskap utarbeidet en strategisk næringsplan med følgende hovedmål: Tromsø-regionen skal utvikles til den ledende bærekraftige vekstregionen i nordområdene hvor ny kunnskap, eksisterende kompetanse og ressursmangfold utnyttes i et aktivt samspill I forbindelse med arbeidet med strategisk næringsplan for Tromsøregionen, av kommunene i regionen. Den gir Graf 1: Næringssammensetning i kommunene i regionen (IRIS 2007) Det er ikke overraskende at offentlig sektor representerer en så vidt stor andel av sysselsettingen. Andelen sysselsatte i statlig og kommunal forvaltning varierer mellom fylker. De høyeste andelene Troms og Finnmark, hvor over 40 prosent av de syssels tilfredsstille bestemte krav til standard og tilgjengelighet i kommunal tjenesteyting, krever områder med spredt bosetting relativt flere sysselsatte enn tett befolkede områder. Offentlig sektor sysselsetter mange kvinner Innenfor helse og sosial omsorg er andelen kvinner nærmere 90 prosent. Mange av disse arbeider deltid. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 TROMSØREGIONEN Tromsøregionen består av de ni kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. Med nærmere 90 000 innbyggere er regionen mangfoldig, dynamisk og spennende. Rik på ressurser, kulturelt mangfoldig, vakker og pulserende tiltrekker regionen mennesker meget sterk råvareleverandør og har lange tradisjoner for eksport. Samtidig opplever regionen at nyskapings- og innovasjonsevnen jevnt over er lav. Det er en betydelig utfordring å skape kommersiell næringsvirksomhet av den storstilte satsingen på forskning og utvikling i regionen. Dette gir seg utslag i lav utnyttelse av forskning i bedriftene, få store bedrifter og hovedkontorer. Tromsøregionen har i fellesskap utarbeidet en strategisk næringsplan med følgende hovedmål: regionen skal utvikles til den ledende bærekraftige vekstregionen i nordområdene hvor ny kunnskap, eksisterende kompetanse og ressursmangfold utnyttes i et aktivt samspill I forbindelse med arbeidet med strategisk næringsplan for Tromsøregionen, utførte . Den gir følgende bilde av hvilke ulike næringer som står for sysselsettingen: : Næringssammensetning i kommunene i regionen (IRIS 2007) Det er ikke overraskende at offentlig sektor representerer en så vidt stor andel av sysselsettingen. Andelen sysselsatte i statlig og kommunal forvaltning varierer mellom fylker. De høyeste andelene Troms og Finnmark, hvor over 40 prosent av de sysselsatte er ansatt i offentlig forvaltning. For å tilfredsstille bestemte krav til standard og tilgjengelighet i kommunal tjenesteyting, krever områder med spredt bosetting relativt flere sysselsatte enn tett befolkede områder. Dette kan forklare noe av vektin sysselsetter mange kvinner - i kommunene er 75 prosent av de sysselsatte kvinner. Innenfor helse og sosial omsorg er andelen kvinner nærmere 90 prosent. Mange av disse arbeider deltid. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side4 Tromsøregionen består av de ni kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen, mangfoldig, dynamisk og spennende. Rik på ressurser, kulturelt mangfoldig, vakker og pulserende tiltrekker regionen mennesker meget sterk råvareleverandør og har lange tradisjoner for eksport. Samtidig og innovasjonsevnen jevnt over er lav. Det er en betydelig utfordring å ng og utvikling i regionen. Dette gir seg utslag i lav utnyttelse av forskning i bedriftene, få store bedrifter og hovedkontorer. Tromsøregionen har i fellesskap utarbeidet en strategisk næringsplan med følgende hovedmål: regionen skal utvikles til den ledende bærekraftige vekstregionen i nordområdene hvor ny kunnskap, utførte IRIS i 2007 en analyse følgende bilde av hvilke ulike næringer som står for sysselsettingen: Det er ikke overraskende at offentlig sektor representerer en så vidt stor andel av sysselsettingen. Andelen sysselsatte i statlig og kommunal forvaltning varierer mellom fylker. De høyeste andelene har atte er ansatt i offentlig forvaltning. For å tilfredsstille bestemte krav til standard og tilgjengelighet i kommunal tjenesteyting, krever områder med Dette kan forklare noe av vektingen. er 75 prosent av de sysselsatte kvinner. Innenfor helse og sosial omsorg er andelen kvinner nærmere 90 prosent. Mange av disse arbeider deltid. Offentlig forvaltning Tjenesteyting Finans og eiendom Transport og komm. Varehandel Bygg og anlegg Kraft og vann
  • 5. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Veksten i offentlig sektor det siste tiåret har h undervisning. Tallene er brutt ned på hvilke tall: Graf 2: Sysselsetting på sektorer (IRIS 2007) Tallene viser at kommunal forvaltning står meget sterkt i regionen, og at statlig forvaltning, som sysselsetter om lag 25 %. offentlig sektor for å sikre sysselsetting, samti Privat sektor gir ikke et entyd Karlsøy er mer avhengig av industri enn de øvrige kommunene. Bygg og anlegg er viktige næringer Tromsø, Kåfjord, Balsfjord og Nordreisa. Varehandelen er fordelt godt mellom kommunene, men står noe svakere i Karlsøy og Kvænangen. En oversikt over sysselsettingen i kunnskapsintensive næringer viser følgende: 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 tor det siste tiåret har hovedsakelig knyttet seg til helse og omsorg Tallene er brutt ned på hvilke ulike typer av offentlig sektorer som står for sysselsettingen : Sysselsetting på sektorer (IRIS 2007) kommunal forvaltning står meget sterkt i regionen, og at Tromsø statlig forvaltning, som sysselsetter om lag 25 %. Dette gir et bilde av en region som er avhengig av offentlig sektor for å sikre sysselsetting, samtidig gir denne sektoren betydelige oppdrag til privat sektor. rivat sektor gir ikke et entydig bilde av hvilke næringer som er dominerende. Skjervøy, Lyngen og Karlsøy er mer avhengig av industri enn de øvrige kommunene. Bygg og anlegg er viktige næringer Tromsø, Kåfjord, Balsfjord og Nordreisa. Varehandelen er fordelt godt mellom kommunene, men står noe svakere i Karlsøy og Kvænangen. En oversikt over sysselsettingen i kunnskapsintensive næringer viser følgende: om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side5 ovedsakelig knyttet seg til helse og omsorg samt står for sysselsettingen, og gir følgende Tromsø samtidig er avhengig av gir et bilde av en region som er avhengig av lige oppdrag til privat sektor. ig bilde av hvilke næringer som er dominerende. Skjervøy, Lyngen og Karlsøy er mer avhengig av industri enn de øvrige kommunene. Bygg og anlegg er viktige næringer for Tromsø, Kåfjord, Balsfjord og Nordreisa. Varehandelen er fordelt godt mellom kommunene, men står noe En oversikt over sysselsettingen i kunnskapsintensive næringer viser følgende: Privat sektor og offentlige foretak Kommunal forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Statlig forvaltning
  • 6. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Figur 3: Sysselsetting i kunnskapsintensive næringer i regionen (IRIS 2007) Dette er næringer hvor formell kunnskap er viktig innsatsfaktor. næringslivet i regionen, hvor Tromsø er den kommunen som har høyest andel kommer Skjervøy også godt ut sammenlignet med de øvrige kommunene. Kvænangen har færre enn 2 % sysselsatt hvor formalkompetansen er høy. Regionens næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter med hovedkontor i området 2010 K1 Tromsø Balsfjord I alt 5682 Ingen ansatte 3107 1-4 ansatte 1267 5-9 ansatte 578 10-19 ansatte 355 20-49 ansatte 263 50-99 ansatte 63 100 - 249 ansatte 42 250 ansatte + 7 Tabell 1: Bedrifter etter kommune og antall ansatte i næringer (SN2007, inkluderer offentlige bedrifter). Tall fra SSB Det er 8 500 foretak registrert i regionen. 57 % av disse foretakene oppgir at de ikke har noen ansatte, oftest innenfor jordbruk, skogbruk og fiske. selskapene registrert i regionen har færre enn ti ansatte. 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Sysselsetting i kunnskapsintensive næringer i regionen (IRIS 2007) næringer hvor formell kunnskap er viktig innsatsfaktor. Tallene synliggjør stor variasjon i næringslivet i regionen, hvor Tromsø er den kommunen som har høyest andel kommer Skjervøy også godt ut sammenlignet med de øvrige kommunene. Storfjord, Kåfjord og Kvænangen har færre enn 2 % sysselsatt hvor formalkompetansen er høy. Regionens næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter, og vi har få virks med hovedkontor i området. Balsfjord Nordreisa Lyngen Karlsøy Skjervøy Kåfjord 649 528 360 353 309 248 431 273 216 253 176 152 130 151 80 61 70 56 37 49 33 19 28 25 27 28 18 10 21 7 17 21 9 9 12 7 7 4 4 1 1 1 0 1 0 0 1 0 0 1 0 0 0 0 Bedrifter etter kommune og antall ansatte i næringer (SN2007, inkluderer offentlige bedrifter). Tall fra SSB 500 foretak registrert i regionen. 57 % av disse foretakene oppgir at de ikke har noen ansatte, innenfor jordbruk, skogbruk og fiske. 22,5 % av foretakene har mellom 1 selskapene registrert i regionen har færre enn ti ansatte. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side6 Tallene synliggjør stor variasjon i næringslivet i regionen, hvor Tromsø er den kommunen som har høyest andel kunnskapsnæringer. Her Storfjord, Kåfjord og , og vi har få virksomheter Storfjord Kvænangen 197 179 103 110 54 43 20 13 12 8 7 4 1 1 0 0 0 0 Bedrifter etter kommune og antall ansatte i næringer (SN2007, inkluderer offentlige bedrifter). Tall fra SSB 500 foretak registrert i regionen. 57 % av disse foretakene oppgir at de ikke har noen ansatte, 22,5 % av foretakene har mellom 1-4 ansatte. 85 % av
  • 7. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Dette gir et godt bilde av regionens utfordring. Vi mangler store lokomotiver i næringslivet sammenlikner Tromsø med Stavanger, er antallet ansatte i de ulike kategoriene forholdsmessig likt. Likevel er antallet bedrifter med over 250 ansatte i Stavanger 32 mot Tromsøs 7. Dette tro innvirkning på næringslivets dynamikk samarbeider med næringslivet om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 et godt bilde av regionens utfordring. Vi mangler store lokomotiver i næringslivet sammenlikner Tromsø med Stavanger, er antallet ansatte i de ulike kategoriene forholdsmessig likt. Likevel er antallet bedrifter med over 250 ansatte i Stavanger 32 mot Tromsøs 7. Dette tro innvirkning på næringslivets dynamikk, innovasjonstakt, samfunnsansvar og hvordan det offentlige med næringslivet i de to byene. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side7 et godt bilde av regionens utfordring. Vi mangler store lokomotiver i næringslivet. Hvis vi sammenlikner Tromsø med Stavanger, er antallet ansatte i de ulike kategoriene forholdsmessig likt. Likevel er antallet bedrifter med over 250 ansatte i Stavanger 32 mot Tromsøs 7. Dette tror vi har ulik og hvordan det offentlige
  • 8. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 3. BAKGRUNN Flere ulike utredninger, planer og instanser har drøftet etablering av et strategisk næringsselskap for Tromsøregionen. Vi skal i det følgende skissere de TROMSØ KOMMUNE Etablering av et strategisk næringsselskap har sin bakgrunn i rapporten til Tromsø kommune 21. mars 2006. Utvalget bak rapporten for å heve utviklingstakten i regionen, som bør ivareta følgende overordnede funksjoner: o Promotere byen og regionen som etableringssted og samarbeidspartner o Bidra til å trekke ny- og framtidsrettet virksomhet til regionen o Initiere prosjekter hvis omfang og/elle institusjoner o Utvikle og vedlikeholde internasjonale nettverk (alliansebygging) o Overvåke viktige utviklingstrekk og avklare felles satsninger og prioriteringer o Skape økt samhandling mellom FOU Kommunestyret i Tromsø kommune behandlet rapporten 31. mai 2006, hvor det ble besluttet å utrede grunnlaget for etablering av et regionalt utviklingsselskap. Utviklingsselskap AS”, framlagt i januar 2007, tegnes følgende bilde av hva selskapet bør fokusere på, og hvilke mål det skal nå: Figur 1: Oppgaver for et strategisk næringsselskap (Bedriftskompetanse 2007) I rapporten presiseres det at de tre viktigste parametere for et nærin om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Flere ulike utredninger, planer og instanser har drøftet etablering av et strategisk næringsselskap for Tromsøregionen. Vi skal i det følgende skissere de ulike initiativene. Etablering av et strategisk næringsselskap har sin bakgrunn i rapporten ”Vilje til handling”, som ble avgitt til Tromsø kommune 21. mars 2006. Utvalget bak rapporten foreslår et utviklingsselskap som virkemiddel ve utviklingstakten i regionen, som bør ivareta følgende overordnede funksjoner: Promotere byen og regionen som etableringssted og samarbeidspartner og framtidsrettet virksomhet til regionen Initiere prosjekter hvis omfang og/eller karakter krever samarbeid på tvers av sektorer og Utvikle og vedlikeholde internasjonale nettverk (alliansebygging) Overvåke viktige utviklingstrekk og avklare felles satsninger og prioriteringer Skape økt samhandling mellom FOU-institusjonene, investormiljøer og næringslivet Kommunestyret i Tromsø kommune behandlet rapporten 31. mai 2006, hvor det ble besluttet å utrede grunnlaget for etablering av et regionalt utviklingsselskap. I utredningen ”Tromsøregionens framlagt i januar 2007, tegnes følgende bilde av hva selskapet bør fokusere på, og : Oppgaver for et strategisk næringsselskap (Bedriftskompetanse 2007) I rapporten presiseres det at de tre viktigste parametere for et næringsselskaps suksess er: om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side8 Flere ulike utredninger, planer og instanser har drøftet etablering av et strategisk næringsselskap for ”Vilje til handling”, som ble avgitt foreslår et utviklingsselskap som virkemiddel ve utviklingstakten i regionen, som bør ivareta følgende overordnede funksjoner: r karakter krever samarbeid på tvers av sektorer og Overvåke viktige utviklingstrekk og avklare felles satsninger og prioriteringer jonene, investormiljøer og næringslivet Kommunestyret i Tromsø kommune behandlet rapporten 31. mai 2006, hvor det ble besluttet å utrede I utredningen ”Tromsøregionens framlagt i januar 2007, tegnes følgende bilde av hva selskapet bør fokusere på, og gsselskaps suksess er:
  • 9. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 1. selskapets legitimitet som utviklingsarena 2. klare mål og oppgaver 3. tilstrekkelige ressurser til å realisere målene Utredningen ble framlagt for politisk behandling 25. april 2007 og følgende vedtak ble fattet: 1. Kommunestyret ønsker regionalt utviklingsselskap og utarbeiding av en strategisk næringsplan er i denne sammenheng sentrale bidrag. 2. Kommunestyret slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger om hva regionalt utviklingsselskap med hensyn til funksjon og arbeidsoppgaver. 3. Kommunestyret ber om at det snarest blir satt i gang arbeid med en strategisk næringsplan for Tromsø regionen. 4. Regionrådene i Nord-Troms og Tromsø/inte inviteres til å delta. 5. Det bevilges inntil 350 000 kroner fra kommunalt utviklingsfond (konto 14712 arbeidet med en felles strategisk næringsplan for regionen. 6. Rådmannen gis fullmakt ti kontrahering av nødvendig prosjektledelse og utredningskompetanse. Plan referansegruppe for det videre arbeidet. 7. Arbeidet med å få etablert et regionalt næri bør være ferdig i løpet av våren 2008. Resultatet av arbeidet legges fram for kommunestyret. 8. Åpenhet omkring selskapet skal utredes og behandles politisk av kommunestyret. Sommeren 2007 inviterte r til å delta i arbeidet med en strategi Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. Gjennom Næringsforeningen i Tromsøregionen samt Nord-Troms næringsforum deltok det regionale næringslivet. Planen ble sluttført sommeren 2008 og framlagt for politisk behandling i Kommunestyret i Tromsø kommune 28. januar 2009, hvor følgende vedtak ble fattet: 1. Den strategiske næringsplanen for Tromsø næringslivet og kommunene i regionen 2. Tromsø kommune vil ta initiativ til å følge opp samarbeidet med kommunene og næringsforeningene med henblikk på en videreføring av utviklingsarbeidet. 3. Spørsmålet om etablering av et regionalt utviklingselskap vil en komme tilbake til som RDA-styret har vedtatt om et strategisk næringsselskap er gjennomført. 4. Kommunestyret ber om at det arrangeres et halv eller heldagsseminar med næringslivet i Tromsø kommune. Møtet bør være så tidlig som mulig i februar/mars. I Tromsø kommune har følgende enheter oppgaver og ansvar knyttet til næringsvirksomhet (www.tromso.kommune.no) o Øverste politiske leder o Rådmannen: Administrativ leder for hele kommunevirksomheten. Ansvar for enhetenes arbeid o Byutvikling: Kommunens byggesaker samt kart- og oppmålingssaker) o Eiendom: Forvalter kommunens grunneiendommer og bygningsmasse. Ansvar for gjennomføri kommunens byggeprosjekter o Innkjøpskontoret: Forestår inngåelse av rammeavtaler for kommunens kjøp av varer og tjenester. o Kemneren: Skatter og avgifter o Kultur og idrett: Kommunens samordnende kulturenhet o Plan og næring: Støtteenheten med hovedoppgave å drive overordnet plan kommunen samt generelt næringsretta arbeid o Servicetorget: Framskutt servicetilbud overfor næringsliv og innbyggere o Vann og avløp: Ansvar for anlegg og drift av kommunens vann om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 selskapets legitimitet som utviklingsarena tilstrekkelige ressurser til å realisere målene Utredningen ble framlagt for politisk behandling 25. april 2007 og følgende vedtak ble fattet: å prioritere det regionale utviklingsarbeidet i tida framover. Etablering av et regionalt utviklingsselskap og utarbeiding av en strategisk næringsplan er i denne sammenheng sentrale Kommunestyret slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger om hva som bør være grunnlaget for et regionalt utviklingsselskap med hensyn til funksjon og arbeidsoppgaver. Kommunestyret ber om at det snarest blir satt i gang arbeid med en strategisk næringsplan for Tromsø Troms og Tromsø/interesserte kommuner og næringsforeninger i regionen 000 kroner fra kommunalt utviklingsfond (konto 14712 arbeidet med en felles strategisk næringsplan for regionen. Rådmannen gis fullmakt til å organisere arbeidet med utvikling av den strategiske næringsplanen samt kontrahering av nødvendig prosjektledelse og utredningskompetanse. Plan- referansegruppe for det videre arbeidet. Arbeidet med å få etablert et regionalt næringsselskap og utarbeidingen av en strategisk næringsplan bør være ferdig i løpet av våren 2008. Resultatet av arbeidet legges fram for kommunestyret. Åpenhet omkring selskapet skal utredes og behandles politisk av kommunestyret. Sommeren 2007 inviterte rådmannen og plan- og næringssjefen i Tromsø kommune følgende kommuner til å delta i arbeidet med en strategisk næringsplan for Tromsøregionen; Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. Gjennom Næringsforeningen i Tromsøregionen Troms næringsforum deltok det regionale næringslivet. Planen ble sluttført sommeren 2008 og framlagt for politisk behandling i Kommunestyret i Tromsø kommune 28. januar 2009, hvor følgende Den strategiske næringsplanen for Tromsø-regionen er et godt grunnlag for aktivt samarbeid mellom næringslivet og kommunene i regionen i årene framover. Tromsø kommune vil ta initiativ til å følge opp samarbeidet med kommunene og næringsforeningene med henblikk på en videreføring av utviklingsarbeidet. Spørsmålet om etablering av et regionalt utviklingselskap vil en komme tilbake til styret har vedtatt om et strategisk næringsselskap er gjennomført. Kommunestyret ber om at det arrangeres et halv eller heldagsseminar med næringslivet i Tromsø kommune. Møtet bør være så tidlig som mulig i februar/mars. har følgende enheter oppgaver og ansvar knyttet til næringsvirksomhet (www.tromso.kommune.no): Rådmannen: Administrativ leder for hele kommunevirksomheten. Ansvar for Byutvikling: Kommunens faginstans for saker knyttet til plan- og bygningsloven (plan og oppmålingssaker) Eiendom: Forvalter kommunens grunneiendommer og bygningsmasse. Ansvar for gjennomføri kommunens byggeprosjekter restår inngåelse av rammeavtaler for kommunens kjøp av varer og tjenester. Kemneren: Skatter og avgifter Kultur og idrett: Kommunens samordnende kulturenhet Plan og næring: Støtteenheten med hovedoppgave å drive overordnet plan nen samt generelt næringsretta arbeid Servicetorget: Framskutt servicetilbud overfor næringsliv og innbyggere Vann og avløp: Ansvar for anlegg og drift av kommunens vann- og avløpsnett om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side9 Utredningen ble framlagt for politisk behandling 25. april 2007 og følgende vedtak ble fattet: å prioritere det regionale utviklingsarbeidet i tida framover. Etablering av et regionalt utviklingsselskap og utarbeiding av en strategisk næringsplan er i denne sammenheng sentrale som bør være grunnlaget for et Kommunestyret ber om at det snarest blir satt i gang arbeid med en strategisk næringsplan for Tromsø- resserte kommuner og næringsforeninger i regionen 000 kroner fra kommunalt utviklingsfond (konto 14712 – 3250 – 84010) til l å organisere arbeidet med utvikling av den strategiske næringsplanen samt - og næringskomiteen er ngsselskap og utarbeidingen av en strategisk næringsplan bør være ferdig i løpet av våren 2008. Resultatet av arbeidet legges fram for kommunestyret. Åpenhet omkring selskapet skal utredes og behandles politisk av kommunestyret. og næringssjefen i Tromsø kommune følgende kommuner næringsplan for Tromsøregionen; Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. Gjennom Næringsforeningen i Tromsøregionen Troms næringsforum deltok det regionale næringslivet. Planen ble sluttført sommeren 2008, og framlagt for politisk behandling i Kommunestyret i Tromsø kommune 28. januar 2009, hvor følgende regionen er et godt grunnlag for aktivt samarbeid mellom Tromsø kommune vil ta initiativ til å følge opp samarbeidet med kommunene og næringsforeningene Spørsmålet om etablering av et regionalt utviklingselskap vil en komme tilbake til etter at utredningen styret har vedtatt om et strategisk næringsselskap er gjennomført. Kommunestyret ber om at det arrangeres et halv eller heldagsseminar med næringslivet i Tromsø har følgende enheter oppgaver og ansvar knyttet til næringsvirksomhet Rådmannen: Administrativ leder for hele kommunevirksomheten. Ansvar for samordning av og bygningsloven (plan-, delings- og Eiendom: Forvalter kommunens grunneiendommer og bygningsmasse. Ansvar for gjennomføring av restår inngåelse av rammeavtaler for kommunens kjøp av varer og tjenester. Plan og næring: Støtteenheten med hovedoppgave å drive overordnet plan- og utviklingsarbeid i og avløpsnett
  • 10. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Plan og næring har følgende oppgaver o Utarbeide overordnede planer og o Delta aktivt i ulike planprosesser (økonomiplan, sektorplaner og årsmeldinger) o Kontakt med utviklingslagene o Landbruks- og naturressursforvaltning o Utviklingsaktør og kontrollorgan for o Saksbehandling knyttet til økonomiske virkemidler og næringsutvikling i distriktet o Arealforvaltning i kommunens landbruks o Saksbehandling etter: Jordloven, Konsesjonsloven, Odelsloven, o Informasjon til nyetablerere og tildeling av tilskudd til etablerere etter søknad o Ansvar for å ivareta vedtak i henhold til lov om o Sekretærfunksjon for miljø områdemidler for miljø o Følge opp handlingsplan for miljø o Bearbeide statistikk om kommunens egen virksomhet og kommunesamfunnet o Holde kontakt med sentrale samarbeidsparter og aktører i og utenfor kommunen o Annen hver torsdag avholdes Gründerhjelpa som retter seg mot personer og små bedrifter som har kreative og innovative ideer o Forvatning av næringsfond Ovenstående oversikt viser at det kommunale ansvaret ovenfor næringslivet er fragmentert, i den forstand at de er fordelt på en rekke ulike enheter og nivåer. 10 ulike enheter har et ansvar for å ivareta næringslivets interesser på ulike områder. En gjennomgang av ansvarsområdene som plan og næring har, synliggjør en rekke lovpålagte og forvaltningsbetonte oppgaver. Spennvidden er stor, og mange knyttes til landbrukssektoren. Få av oppgavene er utviklingsorientert eller knyttes an til nettverksaktiviteter mellom offentlig og privat sektor. 3.2 RDA-STYRET Styret i RDA har flere ganger behandlet saker knyttet til et strategisk utviklingsselskap for Tromsøregionen. Da saken ble behandlet i møte 12. desember 2008, ble følgende vedtak fattet: ”RDA-styret ber om en utredning i forhold til mulig organisering av et strategisk næringsselskap” Saken ble behandlet på nytt 1. Styret ønsker at det i Tromsø etableres et strategisk næringsselskap ”næringsutviklingsselskap” med fokus på å styrke og fremme de nasjonale og internasjonale fortrinn i Tromsø og Nord 2. Et slikt selskap bør kunne bygge videre på tankegan 3. Styret ber Næringsforeningen i samarbeid med NHO og prosjektkoordinator arbeide videre med saken og fremme den for RDA- Det er RDA-styret som har initiert det videre arbeidet med å kartlegge behov og funksjoner, innhold, organisering og finansiering samt gi en anbefaling for hvordan saken videre skal behandles. I tiden som har gått etter disse ulike tilnærmingene til et regionalt strategisk næringsselskap, har det blitt tatt en rekke ulike initiativ og etableringer knyttet til en bedre samordning av næringsrettete aktiviteter i Tromsø. Næringsforeningen i Tromsøregionen har stått sentralt i en rekke av nye tiltak for å bøte på manglende samordning, koordinering og internasjonal I sak 20/09 behandlet i RDA om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 lan og næring har følgende oppgaver: Utarbeide overordnede planer og samordne planarbeidet i kommunen Delta aktivt i ulike planprosesser (økonomiplan, sektorplaner og årsmeldinger) utviklingslagene, næringsforeninger og bydelsråd og naturressursforvaltning basert på riks-, region- og lokalpolitiske re Utviklingsaktør og kontrollorgan for landbruksnæringen Saksbehandling knyttet til økonomiske virkemidler og næringsutvikling i distriktet Arealforvaltning i kommunens landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF Saksbehandling etter: Jordloven, Konsesjonsloven, Odelsloven, Skogbruksloven og Forpaktningsloven. Informasjon til nyetablerere og tildeling av tilskudd til etablerere etter søknad Ansvar for å ivareta vedtak i henhold til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag miljø-, transport- og energikomiteen og saksbehandling knyttet til midler for miljø. handlingsplan for miljø og ivareta arbeidet med Lokal agenda 21 Bearbeide statistikk om kommunens egen virksomhet og kommunesamfunnet med sentrale samarbeidsparter og aktører i og utenfor kommunen Annen hver torsdag avholdes Gründerhjelpa som retter seg mot personer og små bedrifter som har kreative og innovative ideer (pilotprosjekt fram til mai 2010) Forvatning av næringsfond de oversikt viser at det kommunale ansvaret ovenfor næringslivet er fragmentert, i den forstand at de er fordelt på en rekke ulike enheter og nivåer. 10 ulike enheter har et ansvar for å ivareta næringslivets interesser på ulike områder. Samordning og koordinering av aktiviteter mangler. En gjennomgang av ansvarsområdene som plan og næring har, synliggjør en rekke lovpålagte og forvaltningsbetonte oppgaver. Spennvidden er stor, og mange knyttes til landbrukssektoren. Få av oppgavene er utviklingsorientert, som eksempelvis omdømmebygging, markedsføring, klyngeutvikling nettverksaktiviteter mellom offentlig og privat sektor. Styret i RDA har flere ganger behandlet saker knyttet til et strategisk utviklingsselskap for Tromsøregionen. Da saken ble behandlet i møte 12. desember 2008, ble følgende vedtak fattet: styret ber om en utredning i forhold til mulig organisering av et strategisk næringsselskap” Saken ble behandlet på nytt i møte 27.02.09 i sak 20/09 med følgende vedtak: Styret ønsker at det i Tromsø etableres et strategisk næringsselskap ”næringsutviklingsselskap” med fokus på å styrke og fremme de nasjonale og internasjonale fortrinn i Tromsø og Nord Et slikt selskap bør kunne bygge videre på tankegangen og ideene rundt ”Tromsø capacity”. Styret ber Næringsforeningen i samarbeid med NHO og prosjektkoordinator arbeide videre med saken -styret. styret som har initiert det videre arbeidet med å kartlegge behov og funksjoner, innhold, organisering og finansiering samt gi en anbefaling for hvordan saken videre skal I tiden som har gått etter disse ulike tilnærmingene til et regionalt strategisk næringsselskap, har det blitt n rekke ulike initiativ og etableringer knyttet til en bedre samordning av næringsrettete aktiviteter i Tromsø. Næringsforeningen i Tromsøregionen har stått sentralt i en rekke av nye tiltak for å bøte på samordning, koordinering og internasjonalisering. I sak 20/09 behandlet i RDA-styret, understrekes det i saksframlegget at følgende spørsmål bør besvares: om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side10 Delta aktivt i ulike planprosesser (økonomiplan, sektorplaner og årsmeldinger) og lokalpolitiske retningslinjer Saksbehandling knyttet til økonomiske virkemidler og næringsutvikling i distriktet og friluftsområder (LNF-områder) Skogbruksloven og Forpaktningsloven. Informasjon til nyetablerere og tildeling av tilskudd til etablerere etter søknad tmark og vassdrag og saksbehandling knyttet til og ivareta arbeidet med Lokal agenda 21 Bearbeide statistikk om kommunens egen virksomhet og kommunesamfunnet med sentrale samarbeidsparter og aktører i og utenfor kommunen Annen hver torsdag avholdes Gründerhjelpa som retter seg mot personer og små bedrifter som har de oversikt viser at det kommunale ansvaret ovenfor næringslivet er fragmentert, i den forstand at de er fordelt på en rekke ulike enheter og nivåer. 10 ulike enheter har et ansvar for å ivareta dinering av aktiviteter mangler. En gjennomgang av ansvarsområdene som plan og næring har, synliggjør en rekke lovpålagte og forvaltningsbetonte oppgaver. Spennvidden er stor, og mange knyttes til landbrukssektoren. Få av som eksempelvis omdømmebygging, markedsføring, klyngeutvikling Styret i RDA har flere ganger behandlet saker knyttet til et strategisk utviklingsselskap for Tromsøregionen. Da saken ble behandlet i møte 12. desember 2008, ble følgende vedtak fattet: styret ber om en utredning i forhold til mulig organisering av et strategisk næringsselskap” ende vedtak: Styret ønsker at det i Tromsø etableres et strategisk næringsselskap ”næringsutviklingsselskap” med fokus på å styrke og fremme de nasjonale og internasjonale fortrinn i Tromsø og Nord-Norge. gen og ideene rundt ”Tromsø capacity”. Styret ber Næringsforeningen i samarbeid med NHO og prosjektkoordinator arbeide videre med saken styret som har initiert det videre arbeidet med å kartlegge behov og interessenter, analysere funksjoner, innhold, organisering og finansiering samt gi en anbefaling for hvordan saken videre skal I tiden som har gått etter disse ulike tilnærmingene til et regionalt strategisk næringsselskap, har det blitt n rekke ulike initiativ og etableringer knyttet til en bedre samordning av næringsrettete aktiviteter i Tromsø. Næringsforeningen i Tromsøregionen har stått sentralt i en rekke av nye tiltak for å bøte på styret, understrekes det i saksframlegget at følgende spørsmål bør besvares:
  • 11. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 o Hvilke hull skal fylles? o Hvem har behov for tjenestene? o Hva fungerer godt nok i dag o Hvilke prekære arbeidsoppgaver er det o Hva skal være selskapets primære aktiviteter til å begynne med? o Hvilke framtidige arbeidsoppgaver kan tenkes inngå i arbeidsområdet til dette selskapet? o Og hvem vil være eier/eierne av et slikt selskap? Næringsforeningen i Tromsøregionen fikk ansvar for det videre arbeidet med å utrede et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Hvem har behov for tjenestene? Hva fungerer godt nok i dag uten et strategisk næringsselskap? Hvilke prekære arbeidsoppgaver er det ingen som pr i dag har et hovedansvar for? Hva skal være selskapets primære aktiviteter til å begynne med? Hvilke framtidige arbeidsoppgaver kan tenkes inngå i arbeidsområdet til dette selskapet? r/eierne av et slikt selskap? Næringsforeningen i Tromsøregionen fikk ansvar for det videre arbeidet med å utrede et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side11 som pr i dag har et hovedansvar for? Hvilke framtidige arbeidsoppgaver kan tenkes inngå i arbeidsområdet til dette selskapet? Næringsforeningen i Tromsøregionen fikk ansvar for det videre arbeidet med å utrede et strategisk
  • 12. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 4. UTREDNINGEN Arbeidet med utredning om strategisk næringsselskap i Tromsøregionen har følgende EFFEKTMÅL Tromsøregionen styrkes gjennom et innovativt og lønnsomt næringsliv i nært samarbeid med offentlige aktører og FoU-miljø. PROSJEKTMÅL Prosjektet skal innhente og sammenfatte fakta vidt det er behov for et strategisk næringsselskap i Tromsø finansieringsmodeller for opprettelse og drift skal beskrives. DELMÅL o Sammenfatte informasjon om hvilken utvikling som har o Skissere hva andre byer har gjort o Gjennomføre en interessentanalys o Undersøke hvilke næringsutviklingsoppgaver som utfør o Skissere mulige arbeids o Framheve utfordringer og muli o Utrede finansieringsmodeller og eierskap knyttet til opprettelse og drift samt skis inntektsgrunnlag ORGANISERING Arbeidet ble organisert som følger: Figur 2: Prosjektorganisering Styringsgruppe har hatt fem møter, og har bestått av Næringsforeningeni Tromsøregionen v/styreleder om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Arbeidet med utredning om strategisk næringsselskap i Tromsøregionen har følgende Tromsøregionen styrkes gjennom et innovativt og lønnsomt næringsliv i nært samarbeid med offentlige Prosjektet skal innhente og sammenfatte fakta- og fagbasert informasjon og gi en anbefaling om vidt det er behov for et strategisk næringsselskap i Tromsø-regionen på kort og lang sikt. Realistiske finansieringsmodeller for opprettelse og drift skal beskrives. Sammenfatte informasjon om hvilken utvikling som har funnet sted de siste fem Skissere hva andre byer har gjort og hvordan dette er finansiert Gjennomføre en interessentanalyse knyttet til et næringsselskap Undersøke hvilke næringsutviklingsoppgaver som utføres i dag og hvem som gjør dette Skissere mulige arbeids- og ansvarsområder for et selskap Framheve utfordringer og muligheter ved selskapsorganisering Utrede finansieringsmodeller og eierskap knyttet til opprettelse og drift samt skis Arbeidet ble organisert som følger: : Prosjektorganisering har hatt fem møter, og har bestått av: Prosjekteier: Næringsforeningeni Tromsøregionen v/styreleder Pål Wilhelmsen Styringsgruppe: Leder Grete Kristoffersen Arne Eidsmo Gøril Bertheussen Hogne Eidissen Thomas K. Føre Prosjektleder: Konsulentfirmaet Sjurelv om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side12 Arbeidet med utredning om strategisk næringsselskap i Tromsøregionen har følgende målsettinger: Tromsøregionen styrkes gjennom et innovativt og lønnsomt næringsliv i nært samarbeid med offentlige og fagbasert informasjon og gi en anbefaling om hvor regionen på kort og lang sikt. Realistiske funnet sted de siste fem årene es i dag og hvem som gjør dette Utrede finansieringsmodeller og eierskap knyttet til opprettelse og drift samt skissere framtidig
  • 13. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 o Leder for styringsgruppen o Regiondirektør i NHO Troms Arne Eidsmo o Rådmannen i Tromsø kommune Gøril Be o Rådmann i Balsfjord kommune Hogne Eidissen o Rådgiver og prosjektleder i Norinnova Thomas K. Føre Konsulentfirmaet Sjurelv AS v/Hilde Sjurelv og Jens Kristian Nilsen har vært p Administrerende direktør Marianne Telle i Bedriftskompetanse AS har innehatt en rådgivende rolle. AKTIVITETER Følgende ulike aktiviteter har blitt gjennomført med sikte på å gi svar på problemstillingene som har blitt skissert: o Gjennomgang av tidligere ut o Undersøke og beskrive hvilke funksjoner som dekkes av eksisterende organisasjoner basert på kartlegging av RDA, intervju med aktører o Hvordan organiseres og finansieres utviklingsarbeidet i o Utarbeide en interessentanalyse som danner grunnlag for kvalitativ og kvantitativ undersøkelse o Undersøke hvilke behov og funksjoner politikerne/administrasjon i Tromsø ønsker o Det regionale nedslagsfeltet og omlandets behov o Undersøke hvilke funksjoner næringslivet savner, kvantitativ undersøkelse o Skissere flere mulige tilnærminger til organisering av kommunalt næringsarbeid basert på behovsanalyse samt mulige finansieringsmodeller om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Leder for styringsgruppen var direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen, Grete Kristoffersen irektør i NHO Troms Arne Eidsmo Rådmannen i Tromsø kommune Gøril Bertheussen Rådmann i Balsfjord kommune Hogne Eidissen Rådgiver og prosjektleder i Norinnova Thomas K. Føre Konsulentfirmaet Sjurelv AS v/Hilde Sjurelv og Jens Kristian Nilsen har vært p Administrerende direktør Marianne Telle i Bedriftskompetanse AS har innehatt en rådgivende rolle. Følgende ulike aktiviteter har blitt gjennomført med sikte på å gi svar på problemstillingene som har blitt Gjennomgang av tidligere utredninger og vedtak samt intervju om bakgrunnen for disse Undersøke og beskrive hvilke funksjoner som dekkes av eksisterende organisasjoner basert på kartlegging av RDA, intervju med aktører Hvordan organiseres og finansieres utviklingsarbeidet i sammenlignbare kommuner Utarbeide en interessentanalyse som danner grunnlag for kvalitativ og kvantitativ undersøkelse Undersøke hvilke behov og funksjoner politikerne/administrasjon i Tromsø ønsker Det regionale nedslagsfeltet og omlandets behov e hvilke funksjoner næringslivet savner, kvantitativ undersøkelse Skissere flere mulige tilnærminger til organisering av kommunalt næringsarbeid basert på behovsanalyse samt mulige finansieringsmodeller om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side13 direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen, Grete Kristoffersen Konsulentfirmaet Sjurelv AS v/Hilde Sjurelv og Jens Kristian Nilsen har vært prosjektleder. Administrerende direktør Marianne Telle i Bedriftskompetanse AS har innehatt en rådgivende rolle. Følgende ulike aktiviteter har blitt gjennomført med sikte på å gi svar på problemstillingene som har blitt redninger og vedtak samt intervju om bakgrunnen for disse Undersøke og beskrive hvilke funksjoner som dekkes av eksisterende organisasjoner basert på sammenlignbare kommuner Utarbeide en interessentanalyse som danner grunnlag for kvalitativ og kvantitativ undersøkelse Undersøke hvilke behov og funksjoner politikerne/administrasjon i Tromsø ønsker e hvilke funksjoner næringslivet savner, kvantitativ undersøkelse Skissere flere mulige tilnærminger til organisering av kommunalt næringsarbeid basert på
  • 14. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 5. INTERESSENTANALYSE Interessentanalyse er delt inn i 1. Identifisering. Hvilke eksterne og interne aktører må prosjektet forholde seg til 2. Analyse av interessentenes roller rollene inn i finansiør, beslutningstaker, potensielle samarbeidspartnere. 3. Utvikling av strategier og planer for effektiv kommunikasjon. Vår kommunikasjon i dette prosjektet er gjennom rapport. Interessentanalyse Offentlige etater Troms fylkeskommune: - Politisk ledelse - Næringsetaten - Brüsselkontoret RDA-styret Tromsø kommune: - Politisk ledelse - Rådmannen - Plan og næring - Byutvikling Balsfjord kommune Karlsøy kommune Lyngen kommune Storfjord kommune Nordreisa kommune Kåfjord kommune Skjervøy kommune Kvænangen kommune Regionrådet i Tromsø Regionrådet i Nord Innovasjon Norge FoU Universitetet i Tromsø Norinnova Private aktører NHO Troms Næringsfo Tromsøregionen Nord-Troms Næringsforum Bransjeforeninger Næringslivet i regionen Media om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 INTERESSENTANALYSE Interessentanalyse er delt inn i følgende tre trinn: Identifisering. Hvilke eksterne og interne aktører må prosjektet forholde seg til Analyse av interessentenes roller – basert i denne omgang på formålet med prosjekt rollene inn i finansiør, beslutningstaker, tilrettelegger, hvem som skal informeres samt potensielle samarbeidspartnere. Utvikling av strategier og planer for effektiv kommunikasjon. Vår kommunikasjon i dette prosjektet er gjennom intervju, en kvantitativ spørreundersøkelse og ved overlevering av Interessentanalyse Rolle Internaktør Eksternaktør Finansiør Beslutningstaker Tilrettelegger Informert Troms fylkeskommune: Politisk ledelse Næringsetaten Brüsselkontoret styret Tromsø kommune: Politisk ledelse Rådmannen Plan og næring Byutvikling Balsfjord kommune Karlsøy kommune Lyngen kommune Storfjord kommune Nordreisa kommune Kåfjord kommune Skjervøy kommune Kvænangen kommune Regionrådet i Tromsø-regionen Regionrådet i Nord-Troms Innovasjon Norge Universitetet i Tromsø Norinnova NHO Troms Næringsforeningen i Tromsøregionen Troms Næringsforum Bransjeforeninger Næringslivet i regionen om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side14 Identifisering. Hvilke eksterne og interne aktører må prosjektet forholde seg til basert i denne omgang på formålet med prosjektet. Vi har delt tilrettelegger, hvem som skal informeres samt Utvikling av strategier og planer for effektiv kommunikasjon. Vår kommunikasjon i dette spørreundersøkelse og ved overlevering av Kommu- nikasjon Informert Pot.samarbeidspart Intervju Spørreundersøkelse Rapport
  • 15. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 6. ORGANISASJONER I AND De ulike byene og regionene har næringsutvikling, og har valgt ulike strukturelle tilnærminger og organisering presentere spennvidden i organisering av næringsutvikling 6.1 BODØ - TEAM BODØ Team Bodø er et kommunalt foretak og o Gjennomføre utviklingsoppgaver iht. Strategisk Næringsplan (SNP) o Yte bedrifts- og etablererservice i førstelinje o Fungere som fagetat for rådma Styret i Team Bodø består av utviklingsaktørene og en representant for de ansatte Budsjettrammen / samlet omsetning i 2008 er på ca 5,3 mill kr. Prosjektfinansiering fra ulike kilder utgjør resten. konkrete utviklingsoppgaver i samarbeid med andre. 6.2 GRENLAND - VEK Vekst i Grenland AS (ViG) er det regionale næringsutviklingsselskapet for de fire kommunene Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan. Porsgrunn kommune og etablering av egen næring. Næringsplan 2008-2011. Ca 70 % av ViGs ressurser brukes på bedriftsrettede prosjekter. S stikkord er nyskaping og omstilling eksisterende bedrifter, eller bistand til oppstart av helt nye virksomheter. Selskapets styre består av 9 medlemmer politisk valgt. Disse skal byttes ut med rådmenn Finansieringen kommer over kommunebudsjettene, fylket og fra bedriftene. En god del av arbeidet er prosjektfinansiert. Omsetning i 2008 var på kr 13 mill. 6.3 NARVIK - FUTURUM Futurum AS er næringsselskapet i Narvik og Ballangen. Største aksjonærer er Narvik Næringsforum, Narvik kommune og Narvik Energi. Futurums suksess måles i økt aktivitet og verdiskaping i Ofoten. Futurum ivaretar rollen som Narvik og Ballangens næringsselskap på oppdrag fra kommunene. Futurum har også oppdrag i Evenes og Tysfjord kommune. Selskapet bistår også kommunene på prosjektbasis innenfor satsingsområdet offentlig tjenesteyting/påvirkningsarbei Narvik kommune vedtok i 2007 at de ville bidra til næringsutviklingen ved å bevilge årlige rammetilskudd til Futurum. Narvik Kommune kjøper årlig tjenester av Futurum for ca 3 millioner og selskapet har inntekter 4,3 millioner. Futurum AS har en aksjeka 6.4 BERGEN Bergen kommune har en næringsseksjon underlagt byrådsavdelingen for kultur, næring og idrett. Seksjonen har èn ansatt. Byrådsleder i Bergen møter FoU, næringsliv og andre offentli regionen månedlig hvor større saker om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 ORGANISASJONER I ANDRE BYER regionene har ulike forutsetninger og problemstillinger når det kommer til valgt ulike strukturelle tilnærminger og organisering organisering av næringsutvikling. BODØ KF er et kommunalt foretak og har som formål å: Gjennomføre utviklingsoppgaver iht. Strategisk Næringsplan (SNP) og etablererservice i førstelinje Fungere som fagetat for rådmann i næringssaker ret i Team Bodø består av tre folkevalgte representanter, to representanter fra næringslivet / en representant for de ansatte. Foretaket ble etablert 1. mars 2003. Budsjettrammen / samlet omsetning i 2008 er på ca 18,3 mill kr. Av dette utgjør kommunens tilskudd ca Prosjektfinansiering fra ulike kilder utgjør resten. I bruttobudsjettet inngår administrasjon av konkrete utviklingsoppgaver i samarbeid med andre. VEKST I GRENLAND Vekst i Grenland AS (ViG) er det regionale næringsutviklingsselskapet for de fire kommunene Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan. Porsgrunn kommune og ViG har samarbeider om næringsutvikling og Aktivitetene er organisert ut ifra strategier, mål og delmål i . Ca 70 % av ViGs ressurser brukes på bedriftsrettede prosjekter. S stikkord er nyskaping og omstilling - enten i form av nye prosjekter (nye produkter, nye markeder) i eksisterende bedrifter, eller bistand til oppstart av helt nye virksomheter. Selskapets styre består av 9 medlemmer - fem er valgt fra nærings- og organisasjonsliv, mens fire er skal byttes ut med rådmenn for å få mer næringsfokus og mindre politikk i ledelsen. Finansieringen kommer over kommunebudsjettene, fylket og fra bedriftene. En god del av arbeidet er Omsetning i 2008 var på kr 13 mill. FUTURUM Futurum AS er næringsselskapet i Narvik og Ballangen. Største aksjonærer er Narvik Næringsforum, Narvik kommune og Narvik Energi. Futurums suksess måles i økt aktivitet og verdiskaping i Ofoten. urum ivaretar rollen som Narvik og Ballangens næringsselskap på oppdrag fra kommunene. Futurum har også oppdrag i Evenes og Tysfjord kommune. Selskapet bistår også kommunene på prosjektbasis innenfor satsingsområdet offentlig tjenesteyting/påvirkningsarbeid. Narvik kommune vedtok i 2007 at de ville bidra til næringsutviklingen ved å bevilge årlige rammetilskudd til Futurum. Narvik Kommune kjøper årlig tjenester av Futurum for ca 3 millioner og selskapet har inntekter 4,3 millioner. Futurum AS har en aksjekapital på 2,95 millioner. har en næringsseksjon underlagt byrådsavdelingen for kultur, næring og idrett. Byrådsleder i Bergen møter FoU, næringsliv og andre offentli større saker drøftes, og hvor næringssjefen er sekretariat. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side15 ulike forutsetninger og problemstillinger når det kommer til valgt ulike strukturelle tilnærminger og organisering av. Vi skal i det følgende to representanter fra næringslivet / Foretaket ble etablert 1. mars 2003. 18,3 mill kr. Av dette utgjør kommunens tilskudd ca I bruttobudsjettet inngår administrasjon av Vekst i Grenland AS (ViG) er det regionale næringsutviklingsselskapet for de fire kommunene Bamble, om næringsutvikling og trategier, mål og delmål i Strategisk . Ca 70 % av ViGs ressurser brukes på bedriftsrettede prosjekter. Sentrale enten i form av nye prosjekter (nye produkter, nye markeder) i organisasjonsliv, mens fire er mer næringsfokus og mindre politikk i ledelsen. Finansieringen kommer over kommunebudsjettene, fylket og fra bedriftene. En god del av arbeidet er Futurum AS er næringsselskapet i Narvik og Ballangen. Største aksjonærer er Narvik Næringsforum, Narvik kommune og Narvik Energi. Futurums suksess måles i økt aktivitet og verdiskaping i Ofoten. urum ivaretar rollen som Narvik og Ballangens næringsselskap på oppdrag fra kommunene. Futurum har også oppdrag i Evenes og Tysfjord kommune. Selskapet bistår også kommunene på prosjektbasis Narvik kommune vedtok i 2007 at de ville bidra til næringsutviklingen ved å bevilge årlige rammetilskudd til Futurum. Narvik Kommune kjøper årlig tjenester av Futurum for ca 3 millioner og selskapet har har en næringsseksjon underlagt byrådsavdelingen for kultur, næring og idrett. Byrådsleder i Bergen møter FoU, næringsliv og andre offentlige aktører i næringssjefen er sekretariat.
  • 16. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Bergen har i samarbeid med fylkeskommunen og ti kommuner etablert Business Region Bergen AS (BRB) høsten 2008. Selskapets ambisjon er å innta den ledende rollen i å videreutvikle Bergensregionen gjennom et bredt samarbeid med næringsliv, forsknings BRB kom i full drift i desember 2008 og av næringsarealsituasjonen, næringslivets are regionen samt praktisk gjennomføring av arrangementer driftsinntekter på i overkant av 10 millioner med ca 5 mill, og de andre kommunene bidrar med kr 10 pr. capita. styret for selskapet. 6.5 TRONDHEIM Trondheim kommune har en næringsstab underlagt rådmannen og ordføreren i fellesskap. satser de på en ”triple helix bestående av representanter for det politiske o virkemiddelapparatet og næringslivet. Nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdrive oppfølgingen. Det settes av ressurser i Målet er at Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Strategier for dette er at: o Hver kommune skal ha en felles arena for næringsliv og k o Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på agendaen knyttet til næringsplanen o Kommunene skal arbeide for flere kommune o Alle politikere skal besøke minimum en Et annet mål er at Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en bedrift. Dette innebærer blant annet: o Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen o Saksbehandlingstiden for bygge hhv. fra første innsendte o Trondheimsregionen skal være ledende på innovasjon i drift o Regionen skal aktivt bidra til o Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å h dette er mulig Trondheim kommune deltar sammen med 10 andre kommuner i samarbeidsorgan - Samarbeid for utvikling. De 6.6 OSLO I Oslo kommune har byråd for næring og kultur ansvaret for næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap. Oslo Teknopol IKS er et interkommunalt selskap som er eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Selskapet arbeider med internasjonal nærings- og kunnskapsregion og Akershus fylkeskommune. Representantskapet velger styret som består av 5 personer fra næringslivet. Selskapet hadde i 2008 driftsinntekter på 16,8 millioner. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 har i samarbeid med fylkeskommunen og ti kommuner etablert Business Region Bergen AS (BRB) høsten 2008. Selskapets ambisjon er å innta den ledende rollen i å videreutvikle Bergensregionen gjennom et bredt samarbeid med næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjonene og offentlig sektor. om i full drift i desember 2008 og jobber med etablerersenter, RV39, fergeruter til England, analyse av næringsarealsituasjonen, næringslivets arealbehov, nasjonal og internasjonal markedsf gjennomføring av arrangementer. Selskapet har en aksjekapital på 100 driftsinntekter på i overkant av 10 millioner. Bergen kommune bidrar med ca 10 mill, Hordaland fylke ca 5 mill, og de andre kommunene bidrar med kr 10 pr. capita. Ingen av eierne er representert i har en næringsstab underlagt rådmannen og ordføreren i fellesskap. helix”-modell med faste møteplasser. Det er opprettet en nettverksorganisasjon bestående av representanter for det politiske organet Trondheimsregionen, FoU/u virkemiddelapparatet og næringslivet. Nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdrive oppfølgingen. Det settes av ressurser i størrelsesorden 7 millioner. Målet er at Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Strategier for Hver kommune skal ha en felles arena for næringsliv og kommunestyre/fylkesting Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på ndaen knyttet til næringsplanen Kommunene skal arbeide for flere kommunestyremedlemmer fra næringslivet Alle politikere skal besøke minimum en bedrift hvert år Et annet mål er at Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en bedrift. Dette innebærer blant annet: Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen tiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt hhv. fra første innsendte søknad, og fra komplett søknad Trondheimsregionen skal være ledende på innovasjon i drift og tjenester i offentlig sektor Regionen skal aktivt bidra til å forsterke kulturen for å starte bedrifter Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å h Trondheim kommune deltar sammen med 10 andre kommuner i samarbeidsorgan Samarbeid for utvikling. De arbeider med interkommunal arealplan og felles strategisk næringsplan har byråd for næring og kultur ansvaret for næringsutvikling, innovasjon og interkommunalt selskap som er eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Selskapet arbeider med regional næringsutvikling og profilerer Osloregionen som en og kunnskapsregion. Representantskapet består av 6 politikere fra Oslo ko og Akershus fylkeskommune. Representantskapet velger styret som består av 5 personer fra næringslivet. Selskapet hadde i 2008 driftsinntekter på 16,8 millioner. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side16 har i samarbeid med fylkeskommunen og ti kommuner etablert Business Region Bergen AS (BRB) høsten 2008. Selskapets ambisjon er å innta den ledende rollen i å videreutvikle Bergensregionen og utdanningsinstitusjonene og offentlig sektor. RV39, fergeruter til England, analyse , nasjonal og internasjonal markedsføring av Selskapet har en aksjekapital på 100 000 og . Bergen kommune bidrar med ca 10 mill, Hordaland fylke Ingen av eierne er representert i har en næringsstab underlagt rådmannen og ordføreren i fellesskap. I Trondheim en nettverksorganisasjon rganet Trondheimsregionen, FoU/utdanning, virkemiddelapparatet og næringslivet. Nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdriver som koordinerer Målet er at Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Strategier for ommunestyre/fylkesting Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på styremedlemmer fra næringslivet Et annet mål er at Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt og tjenester i offentlig sektor Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å handle lokalt der Trondheim kommune deltar sammen med 10 andre kommuner i samarbeidsorganet Trondheimsregionen elles strategisk næringsplan. har byråd for næring og kultur ansvaret for næringsutvikling, innovasjon og interkommunalt selskap som er eid av Oslo kommune og Akershus regional næringsutvikling og profilerer Osloregionen som en Representantskapet består av 6 politikere fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Representantskapet velger styret som består av 5 personer fra næringslivet.
  • 17. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 6.7 STAVANGER I Stavanger har kommunen en næringsavdeling, underlagt rådmannen. oppgaver knyttet til næringsutvikling. Greater Stavanger AS er Stavangerregio har partnerskapsavtale med ytterligere 3 kommuner. Det kommunikasjon og forankringsprosesser som gir vilje til å trekke i samme retning på om lag 15 millioner med en egenkapital på 1 million. representert i styret med 5 av 11 plasse 6.8 KRISTIANSAND Arbeidet med næringsutvikling organisert i stab hos rådmannen Utviklingsarbeidet er fordelt i ulike enheter: o Kristiansand kommunes næringsarealer og næringsbygg (KNAS) o EVA-senteret (Etablering i Vest o Kunnskapsparken tilbyr et attraktivt miljø for nye bedrifter som er knoppskyting fra store bedrifter, samarbeidsprosjekter mellom bedrifter, UiA eller Agderforskning, utviklingsprosjekter og bedrift med behov for inkubatorhjelp o Sørlandets Europakontor markedsfører regionen i Europa o Knutepunkt Sørlandet er et samarbeidsorgan for syv regionkommuner. Mål for samar kvalitet, sterkere region forenkling av forvaltningen økonomisk handlefrihet bedre arbeidsplasser og større muligheter for de o Destinasjon Sørlandet er regionens reiselivs Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeid med fokusområder. 6.9 KØBENHAVN I København har de etablert for å tiltrekke seg og beholde utenlandske etableringer og personlig assistanse til utenlandske investorer som vurderer regionen som lokaliseringsalternativ Dette er gratis tjenester for utenlandske selskap. Storbritannia og California USA. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 har kommunen en næringsavdeling, underlagt rådmannen. Avdelingen ivaretar lovpålagte oppgaver knyttet til næringsutvikling. er Stavangerregionens strategiske næringsselskap. Det er eid av 13 kommuner og med ytterligere 3 kommuner. Det driver aktivt med markedsføring kommunikasjon og forankringsprosesser som gir vilje til å trekke i samme retning på om lag 15 millioner med en egenkapital på 1 million. Næringslivet bidrar ikke til finansieringen, men er representert i styret med 5 av 11 plasser. Kommunene har 6 representanter i styret. rbeidet med næringsutvikling organisert i stab hos rådmannen hos Kristiansand kommune Utviklingsarbeidet er fordelt i ulike enheter: Kristiansand kommunes næringsarealer og næringsbygg forvaltes av Kristiansand Næringsselskap AS (Etablering i Vest-Agder) gir råd til personer som ønsker å etablere ny virksomhet Kunnskapsparken tilbyr et attraktivt miljø for nye bedrifter som er knoppskyting fra store bedrifter, idsprosjekter mellom bedrifter, UiA eller Agderforskning, utviklingsprosjekter og bedrift med behov for inkubatorhjelp Sørlandets Europakontor markedsfører regionen i Europa er et samarbeidsorgan for syv regionkommuner. Mål for samar kvalitet, sterkere region forenkling av forvaltningen økonomisk handlefrihet bedre arbeidsplasser og tørre muligheter for de ansatte Destinasjon Sørlandet er regionens reiselivsselskap Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeid med seks kommuner som ivaretar ulike har de etablert ”Copenhagen Capacity” som har som skal promotere regionen internasjonalt for å tiltrekke seg og beholde utenlandske etableringer. Det er etablert team som yter og personlig assistanse til utenlandske investorer som vurderer regionen som lokaliseringsalternativ Dette er gratis tjenester for utenlandske selskap. Selskapet har agenter i Kina, Tyskland, India, Nederland, nia USA. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side17 Avdelingen ivaretar lovpålagte er eid av 13 kommuner og driver aktivt med markedsføring, kommunikasjon og forankringsprosesser som gir vilje til å trekke i samme retning. Selskapet har inntekter Næringslivet bidrar ikke til finansieringen, men er r. Kommunene har 6 representanter i styret. hos Kristiansand kommune. forvaltes av Kristiansand Næringsselskap AS Agder) gir råd til personer som ønsker å etablere ny virksomhet Kunnskapsparken tilbyr et attraktivt miljø for nye bedrifter som er knoppskyting fra store bedrifter, idsprosjekter mellom bedrifter, UiA eller Agderforskning, utviklingsprosjekter og bedrifter er et samarbeidsorgan for syv regionkommuner. Mål for samarbeidet er økt kvalitet, sterkere region forenkling av forvaltningen økonomisk handlefrihet bedre arbeidsplasser og seks kommuner som ivaretar ulike promotere regionen internasjonalt eam som yter service, informasjon og personlig assistanse til utenlandske investorer som vurderer regionen som lokaliseringsalternativ. genter i Kina, Tyskland, India, Nederland,
  • 18. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 7. KVALITATIV OG KVANTIT I arbeidet med utredninger er det gjort to undersøkelser; en kvalitativ og en kvantitativ. 7.1 KVALITATIV UNDERSØKE Det har blitt gjennomført intervju med 25 personer i forbindelse med dette prosjektet: o 8 personer fra næringslivet i Tromsø o 1 person fra FoU i Tromsø o 1 person fra virkemiddelapparatet o 10 personer fra kommuneadministrasjonen, hvorav 1 fra Balsfjord og 1 fra Karlsøy o 1 fra fylkesadministrasjonen o 8 politikere, 6 fra Tromsø, 1 fra Balsfjord og Intervjuene har foregått på telefon og ved personlig møte og ved hjelp av semistrukturert spørreskjema. Dette har gjort at det er intervjuobjektenes interesser som har fått komme frem, men at de har blitt styrt innenfor rammene for dette pros bedre nøyaktigheten av notatene. Materialet er sortert i kategorier prosjektet. 7.2 KVANTITATIV UNDERSØK For å finne ut hva næringslivet mener om utfordringene med næringsutvikling i Tromsøregionen, laget en spørreundersøkelse. Skjemaet var laget i et nettprogram og en fikk tilgang til å svare på skjemaet ved å klikke på en e-postlink. Skjemaet inneholdt 14 spørsmål, hvo bedriftsstørrelse og lokalisering (kommune). Det var 8 åpne spørsmål hvor respondentene kunne svare med fritekst. De andre var på formen følgende utfordringer for næringslivet Næringsforeningen i Tromsøregionen ønsket å i regionen. Næringsforeningen sendte ut invitasjon til sine kommunene i regionen. Det ble sendt ut 1 purring via e svart. 7.2.1 SVAKHETER VED DEN KVANTITATIVE Det kom få svar. 90 av de 550 respondenter før de fullførte skjemaet. Det er derfor ikke mulig å gjøre gode statistiske analyser av materialet. I denne rapporten blir det presentert en enkel frekvensanalyse. Resultatene tanke på at det er få som har svart og at man ikke populasjonen som har svart. Vi tror de som ikke har svart, ikke synes strategisk næringsarbeid ikke er viktig nok, at de ikke har tro på at en vil lykkes med arbeidet med å danne et selskap, eller at spørsmå kan tolkes som at det ikke er en felles problemforståelse rundt næringspolitikken i kommunene i regionen. Det er også mange spørreundersøkelser til næringslivet, for å kartlegge ulike meninger. Dette kan også bidra til en lav svarprosent. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 VALITATIV OG KVANTITATIV UNDERSØKELSE I arbeidet med utredninger er det gjort to undersøkelser; en kvalitativ og en kvantitativ. KVALITATIV UNDERSØKELSE gjennomført intervju med 25 personer i forbindelse med dette prosjektet: personer fra næringslivet i Tromsø 1 person fra FoU i Tromsø virkemiddelapparatet 10 personer fra kommuneadministrasjonen, hvorav 1 fra Balsfjord og 1 fra Karlsøy kesadministrasjonen 8 politikere, 6 fra Tromsø, 1 fra Balsfjord og 1 fra Karlsøy Intervjuene har foregått på telefon og ved personlig møte og ved hjelp av semistrukturert spørreskjema. Dette har gjort at det er intervjuobjektenes interesser som har fått komme frem, men at de har blitt styrt innenfor rammene for dette prosjektet. De fleste av intervjuene har vært tatt opp på mp3 spiller for å bedre nøyaktigheten av notatene. Materialet er sortert i kategorier etter tema som er relevante for KVANTITATIV UNDERSØKELSE – NÆRINGSLIVETS INNSPILL va næringslivet mener om utfordringene med næringsutvikling i Tromsøregionen, laget en spørreundersøkelse. Skjemaet var laget i et nettprogram og en fikk tilgang til å svare på skjemaet ved å Skjemaet inneholdt 14 spørsmål, hvorav 3 var bakgrunnsspørsmål om næringslivstilhørighet, bedriftsstørrelse og lokalisering (kommune). Det var 8 åpne spørsmål hvor respondentene kunne svare med fritekst. De andre var på formen «-kryss av for det du mener er mest riktig følgende utfordringer for næringslivet». i Tromsøregionen ønsket å sende ut invitasjon til å delta via e . Næringsforeningen sendte ut invitasjon til sine 550 medlemmer samt kontaktpersoner i . Det ble sendt ut 1 purring via e-post. Denne purringen gikk også til de som hadde DEN KVANTITATIVE UNDERSØKELSEN 550 som Næringsforeningen inviterte, svarte på skjemaet. Av disse avsluttet respondenter før de fullførte skjemaet. Det er derfor ikke mulig å gjøre gode statistiske analyser av materialet. I denne rapporten blir det presentert en enkel frekvensanalyse. Resultatene tanke på at det er få som har svart og at man ikke har grunnlag til å si noe om hvilket utvalg av populasjonen som har svart. de som ikke har svart, ikke synes strategisk næringsarbeid ikke er viktig nok, at de ikke har tro på at en vil lykkes med arbeidet med å danne et selskap, eller at spørsmål rundt dette ikke angår dem. kan tolkes som at det ikke er en felles problemforståelse rundt næringspolitikken i kommunene i Det er også mange spørreundersøkelser til næringslivet, for å kartlegge ulike meninger. Dette n lav svarprosent. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side18 I arbeidet med utredninger er det gjort to undersøkelser; en kvalitativ og en kvantitativ. gjennomført intervju med 25 personer i forbindelse med dette prosjektet: 10 personer fra kommuneadministrasjonen, hvorav 1 fra Balsfjord og 1 fra Karlsøy Intervjuene har foregått på telefon og ved personlig møte og ved hjelp av semistrukturert spørreskjema. Dette har gjort at det er intervjuobjektenes interesser som har fått komme frem, men at de har blitt styrt jektet. De fleste av intervjuene har vært tatt opp på mp3 spiller for å etter tema som er relevante for LL va næringslivet mener om utfordringene med næringsutvikling i Tromsøregionen, laget vi en spørreundersøkelse. Skjemaet var laget i et nettprogram og en fikk tilgang til å svare på skjemaet ved å rav 3 var bakgrunnsspørsmål om næringslivstilhørighet, bedriftsstørrelse og lokalisering (kommune). Det var 8 åpne spørsmål hvor respondentene kunne svare kryss av for det du mener er mest riktig» og «-hvor viktig er sende ut invitasjon til å delta via e-post til sine medlemmer samt kontaktpersoner i post. Denne purringen gikk også til de som hadde svarte på skjemaet. Av disse avsluttet 22 respondenter før de fullførte skjemaet. Det er derfor ikke mulig å gjøre gode statistiske analyser av materialet. I denne rapporten blir det presentert en enkel frekvensanalyse. Resultatene må leses med har grunnlag til å si noe om hvilket utvalg av de som ikke har svart, ikke synes strategisk næringsarbeid ikke er viktig nok, at de ikke har tro på l rundt dette ikke angår dem. Dette kan tolkes som at det ikke er en felles problemforståelse rundt næringspolitikken i kommunene i Det er også mange spørreundersøkelser til næringslivet, for å kartlegge ulike meninger. Dette
  • 19. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Vi har fått inn få svar fra respondenter i andre kommuner enn Tromsø. Kanskje var informasjonen i følgebrevet ikke forklarende nok, kanskje er det manglende interesse for næringspolitikk og organisering av denne eller kanskje mener respo om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Vi har fått inn få svar fra respondenter i andre kommuner enn Tromsø. Kanskje var informasjonen i følgebrevet ikke forklarende nok, kanskje er det manglende interesse for næringspolitikk og organisering av denne eller kanskje mener respondentene at de mangler kunnskap om de spørsmålene som ble stilt. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side19 Vi har fått inn få svar fra respondenter i andre kommuner enn Tromsø. Kanskje var informasjonen i følgebrevet ikke forklarende nok, kanskje er det manglende interesse for næringspolitikk og organisering ndentene at de mangler kunnskap om de spørsmålene som ble stilt.
  • 20. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 8. RESULTATER Vi skal i det følgende presentere hovedfunnene i undersøkelsene og trekke konklusjoner på bakgrunn av analyser vi har utført. I første del av presentasjonen, framgår det hva de det i siste del synliggjøres hva næringslivet mener. 8.1 HVA SKAL TIL? Med bakgrunn i det materialet som vi har samlet inn, er næringsutviklingen i Tromsø. Men det er ikke Resultatene fra de intervjuede respondentene peker i kommunen ikke klarer å være i forkant og pågående nok planer. Det uttrykkes en følelse av at kommunene ikke er katalysatorer og arenabyggere, de mangler frihet til å være aktive og utviklingsorienterte samt å bidra til bedre næringsbetingelser. Respondentene i spørreundersøkelsen fikk en rekke ulike alternativer p få mer fart i det eksisterende næringslivet i Tromsøregionen? for hvor viktig (fra 1 helt uviktig, til 6 svært viktig) eksemplene på tiltak er. Linjen på 3,5 markerer gjennomsnittet for svaralternativene. Forenklet kan en si at gjennomsnittet av alle respondentene mente at alle de foreslåtte tiltakene er mer viktig enn uviktig. Svarene fordelte seg slik: Graf 4: Hva skal til for å få mer fart i det eksisterende næringslivet i Tro Utvikle nasjonale og internasjonale nettverk Koordinering av felles prosjekter for næringsliv og relaterte organisasjoner Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk næringsselskap Etablere døråpnere for regionalt næringsliv nasjonalt og internasjonalt Arenabygging og nettverksorganisering mellom næringsliv, virkemiddelapparat og FOU Arbeide for tilgang til risikovillig kapital/fond Reorganisere kommunale virksomheter/avdelinger som arbeider med næringsliv Etablere gode møteplasser for ulike kompetansemiljø Skaffe mer inngående kunnskap om næringslivet i regionen Øke kapasiteten i kommunen knyttet til næringsliv Avklare kommunens roller i forbindelse med næringsutviklingsaktivitet med fylket og statlige organer Omdømmebygging og markedsføring av regionen Gi innspill til kommunen om hva nytt næringsliv har behov for av arealer Øke kompetansen om næringsliv hos de ansatte i kommunen Arbeide for gode rammebetingelser for eksisterende og nytt næringsliv om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Vi skal i det følgende presentere hovedfunnene i undersøkelsene og trekke konklusjoner på bakgrunn av analyser vi har utført. I første del av presentasjonen, framgår det hva de som er intervjuet har ment, mens det i siste del synliggjøres hva næringslivet mener. Med bakgrunn i det materialet som vi har samlet inn, er det mange som mener at noe må gjøres med næringsutviklingen i Tromsø. Men det er ikke entydighet i hvilke satsninger som er viktigst. Resultatene fra de intervjuede respondentene peker i mange retninger. Men det er en oppfatning om at ikke klarer å være i forkant og pågående nok. Kommunen klarer ikke å følge opp initiativ og en følelse av at kommunene ikke er katalysatorer og arenabyggere, de mangler frihet til å være aktive og utviklingsorienterte samt å bidra til bedre næringsbetingelser. Respondentene i spørreundersøkelsen fikk en rekke ulike alternativer på spørsmål om: få mer fart i det eksisterende næringslivet i Tromsøregionen?». Respondentene ble bedt om å krysse av for hvor viktig (fra 1 helt uviktig, til 6 svært viktig) eksemplene på tiltak er. Linjen på 3,5 markerer t for svaralternativene. Forenklet kan en si at gjennomsnittet av alle respondentene mente at alle de foreslåtte tiltakene er mer viktig enn uviktig. Svarene fordelte seg slik: : Hva skal til for å få mer fart i det eksisterende næringslivet i Tromsøregionen? 1,00 2,00 3,00 Utvikle nasjonale og internasjonale nettverk Koordinering av felles prosjekter for næringsliv og relaterte organisasjoner Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk næringsselskap Utvikle regionale næringslivsklynger Etablere døråpnere for regionalt næringsliv nasjonalt og internasjonalt Arenabygging og nettverksorganisering mellom næringsliv, virkemiddelapparat og FOU-miljø Arbeide for tilgang til risikovillig kapital/fond Reorganisere kommunale virksomheter/avdelinger som arbeider med næringsliv Etablere gode møteplasser for ulike kompetansemiljø Skaffe mer inngående kunnskap om næringslivet i regionen Øke kapasiteten i kommunen knyttet til næringsliv Avklare kommunens roller i forbindelse med næringsutviklingsaktivitet med fylket og statlige organer Omdømmebygging og markedsføring av regionen Gi innspill til kommunen om hva nytt næringsliv har behov for av arealer Øke kompetansen om næringsliv hos de ansatte i kommunen Tilrettelegge for næringsarealer Arbeide for gode rammebetingelser for eksisterende og nytt næringsliv om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side20 Vi skal i det følgende presentere hovedfunnene i undersøkelsene og trekke konklusjoner på bakgrunn av som er intervjuet har ment, mens mange som mener at noe må gjøres med entydighet i hvilke satsninger som er viktigst. Men det er en oppfatning om at klarer ikke å følge opp initiativ og en følelse av at kommunene ikke er katalysatorer og arenabyggere, de mangler frihet til å være aktive og utviklingsorienterte samt å bidra til bedre næringsbetingelser. å spørsmål om: « Hva skal til for å . Respondentene ble bedt om å krysse av for hvor viktig (fra 1 helt uviktig, til 6 svært viktig) eksemplene på tiltak er. Linjen på 3,5 markerer t for svaralternativene. Forenklet kan en si at gjennomsnittet av alle respondentene mente at alle de foreslåtte tiltakene er mer viktig enn uviktig. Svarene fordelte seg slik: msøregionen? 4,00 5,00 6,00
  • 21. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Respondentene fikk muligheter for å komme med ytterligere kommentarer, og vi gjengir et redigert knippe av disse: o En forutsetning for næringsutvikling i kommunen er at kommunen blir mer offensiv i forhold til næringsutvikling og slutter å større grad skaffe seg kunnskap om det lokale næringsliv og skjønne næringslivets behov, slik at man i større grad er i stand til å legge til rette og derigjennom også bli e å etablere seg i. o Søke kontakt med næringsforeningene i Narvik, Harstad og andre for å koordinere aktivitetene. Utfordringene trenger nødvendigvis ikke bare å være lokale. o Det virker som kommunens politiske og administrative ledelse er lite en gjennomgang av saksområder og prioriteringer bør settes på dagsorden i politisk ledelse. Det virker som de viktige overordnede sakene ikke får det fokuset som behøves for at vi i Tromsø skal heve oss på kartet når det gjelder arbeidsplasser i Tromsø er for stor, og det virker som det er blitt en hemsko i forhold til utvikling av privat næringsliv. o Jeg tror at felles forståelse mellom næringslivet og burde også være "et talerør" for dialogen mellom aktørene slik at ikke "alle" som ville bruke sin ytringsfrihet ødela den felles forståelsen mellom seriøse aktører og f.eks. kommunen. o En ting er hva som gjøres men det er ennå mere måten dette gjøres på og med hvilken kraft og kvalitet det gjennomføres! Oppsummert kan vi trekke en slutning om at det er tre ulike forventninger til kommunal sektor: 1. Næringsareal – tilgang til areal, regulering av disse og 2. Kompetanse om næringsliv blant kommunens ansatte og folkevalgte 3. Næringslivets rammebetingelser gjennom tettere kontakt og forståelse samt felles tiltak og initiativ 8.2 SKAL / SKAL IKKE Arbeidet med et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen 2005/2007. I Strategisk Næringsplan for Tromsøregionen, er et av tiltakene som følger: Etablere et regionalt utviklingsselskap for Tromsø Et av de viktigste spørsmålene som prosjektet skulle bringe svar på, var behovet for et strategisk næringsselskap. Blant de intervjuede er det svært store variasjoner når det gjelder forkunnskap om, og interesse for temaet «strategisk næringsselskap». o Et klart flertall av de intervjuede var positiv til opprettelsen o Det var flere som var usikre på hva som er strategisk og hva som er operativt arbeid. Halvparten av de spurte som mente at et selskap er løsningen, og mente at s Den andre halvparten mente at det også må jobbe med operative oppgaver. Det var flere som mente at det ville bli vanskelig å styre selskapet til kun å jobbe med o Det er en viss skepsis til om en Tromsøregionen I spørreundersøkelsen var et av tiltakene å næringsselskap» noe respondentene mente var minst viktig. I and Tromsøregionen har vært en viss skepsis til etablering av et selskap som løsning på utfordringer knyttet til næringsutvikling, og at offentlig ansatte var mer positiv enn det private næringslivet om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Respondentene fikk muligheter for å komme med ytterligere kommentarer, og vi gjengir et redigert En forutsetning for næringsutvikling i kommunen er at kommunen blir mer offensiv i forhold til næringsutvikling og slutter å problematisere som tilnærming i enhver sak. Kommunen må i mye større grad skaffe seg kunnskap om det lokale næringsliv og skjønne næringslivets behov, slik at man i større grad er i stand til å legge til rette og derigjennom også bli en mer attraktiv kommu Søke kontakt med næringsforeningene i Narvik, Harstad og andre for å koordinere aktivitetene. Utfordringene trenger nødvendigvis ikke bare å være lokale. Det virker som kommunens politiske og administrative ledelse er lite engasjert i næringsutvikling. En gjennomgang av saksområder og prioriteringer bør settes på dagsorden i politisk ledelse. Det virker som de viktige overordnede sakene ikke får det fokuset som behøves for at vi i Tromsø skal heve oss på kartet når det gjelder næringsutvikling og flere etableringer innen privat sektor. Andelen offentlige arbeidsplasser i Tromsø er for stor, og det virker som det er blitt en hemsko i forhold til utvikling av Jeg tror at felles forståelse mellom næringslivet og kommunene i Regionen er viktig å få på plass. Det burde også være "et talerør" for dialogen mellom aktørene slik at ikke "alle" som ville bruke sin la den felles forståelsen mellom seriøse aktører og f.eks. kommunen. jøres men det er ennå mere måten dette gjøres på og med hvilken kraft og kvalitet Oppsummert kan vi trekke en slutning om at det er tre ulike forventninger til kommunal sektor: tilgang til areal, regulering av disse og saksbehandling næringsliv blant kommunens ansatte og folkevalgte ets rammebetingelser gjennom tettere kontakt og forståelse samt felles tiltak og initiativ SKAL / SKAL IKKE? Arbeidet med et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen har sine røtter fra utredninger utført i 2005/2007. I Strategisk Næringsplan for Tromsøregionen, er et av tiltakene som følger: Etablere et regionalt utviklingsselskap for Tromsø-regionen Et av de viktigste spørsmålene som prosjektet skulle bringe svar på, var behovet for et strategisk Blant de intervjuede er det svært store variasjoner når det gjelder forkunnskap om, og interesse for temaet «strategisk næringsselskap». klart flertall av de intervjuede var positiv til opprettelsen av et strategisk næringsselskap Det var flere som var usikre på hva som er strategisk og hva som er operativt arbeid. Halvparten av de spurte som mente at et selskap er løsningen, og mente at selskapet må jobbe med strategisk arbeid. Den andre halvparten mente at det også må jobbe med operative oppgaver. Det var flere som mente at det ville bli vanskelig å styre selskapet til kun å jobbe med strategiske oppgaver Det er en viss skepsis til om en vil lykkes med å danne et selskap som kan få fart i næringslivet i I spørreundersøkelsen var et av tiltakene å «Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk noe respondentene mente var minst viktig. I andre undersøkelser har vi sett at det i Tromsøregionen har vært en viss skepsis til etablering av et selskap som løsning på utfordringer knyttet , og at offentlig ansatte var mer positiv enn det private næringslivet om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side21 Respondentene fikk muligheter for å komme med ytterligere kommentarer, og vi gjengir et redigert En forutsetning for næringsutvikling i kommunen er at kommunen blir mer offensiv i forhold til problematisere som tilnærming i enhver sak. Kommunen må i mye større grad skaffe seg kunnskap om det lokale næringsliv og skjønne næringslivets behov, slik at man n mer attraktiv kommune for andre Søke kontakt med næringsforeningene i Narvik, Harstad og andre for å koordinere aktivitetene. gasjert i næringsutvikling. En gjennomgang av saksområder og prioriteringer bør settes på dagsorden i politisk ledelse. Det virker som de viktige overordnede sakene ikke får det fokuset som behøves for at vi i Tromsø skal heve oss næringsutvikling og flere etableringer innen privat sektor. Andelen offentlige arbeidsplasser i Tromsø er for stor, og det virker som det er blitt en hemsko i forhold til utvikling av kommunene i Regionen er viktig å få på plass. Det burde også være "et talerør" for dialogen mellom aktørene slik at ikke "alle" som ville bruke sin la den felles forståelsen mellom seriøse aktører og f.eks. kommunen. jøres men det er ennå mere måten dette gjøres på og med hvilken kraft og kvalitet Oppsummert kan vi trekke en slutning om at det er tre ulike forventninger til kommunal sektor: ets rammebetingelser gjennom tettere kontakt og forståelse samt felles tiltak og initiativ har sine røtter fra utredninger utført i 2005/2007. I Strategisk Næringsplan for Tromsøregionen, er et av tiltakene som følger: Et av de viktigste spørsmålene som prosjektet skulle bringe svar på, var behovet for et strategisk Blant de intervjuede er det svært store variasjoner når det gjelder forkunnskap om, og interesse for av et strategisk næringsselskap Det var flere som var usikre på hva som er strategisk og hva som er operativt arbeid. Halvparten av de elskapet må jobbe med strategisk arbeid. Den andre halvparten mente at det også må jobbe med operative oppgaver. Det var flere som mente at strategiske oppgaver vil lykkes med å danne et selskap som kan få fart i næringslivet i Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk re undersøkelser har vi sett at det i Tromsøregionen har vært en viss skepsis til etablering av et selskap som løsning på utfordringer knyttet , og at offentlig ansatte var mer positiv enn det private næringslivet.
  • 22. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Graf 5: For å få fart på næringslivet er delegering av oppgaver til strategisk næringsliv en løsning Dette kan ha sammenheng med at man ikke har et felles problem, slik man hadde det i Stavanger da man etablerte et utviklingsselskap. De fleste regionene som har etablert se omstillinger innenfor en av de viktigste næringsveiene. Således har selskapsetablering vært et svar på en felles opplevd utfordring. Vi har gjort en fordeling av dette spørsmålet knyttet til selskapsstørrelse hos respo følgende oversikt: Graf 6: Bedriftsstørrelse omsetning/ hvor viktig er det å delegere oppgaver til et SNS Vi ser at selskapene med omsetning mellom 50 følger de aller største selskapene. Selskap med en omsetning mellom 100 viktig enn de øvrige. 4 % 0 % 1 Svært uviktig 2 3 4 5 6 Svært viktig Vet ikke Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk næringsselskap om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 fart på næringslivet er delegering av oppgaver til strategisk næringsliv en løsning Dette kan ha sammenheng med at man ikke har et felles problem, slik man hadde det i Stavanger da man etablerte et utviklingsselskap. De fleste regionene som har etablert selskap, har stått ovenfor storstilte omstillinger innenfor en av de viktigste næringsveiene. Således har selskapsetablering vært et svar på en Vi har gjort en fordeling av dette spørsmålet knyttet til selskapsstørrelse hos respo : Bedriftsstørrelse omsetning/ hvor viktig er det å delegere oppgaver til et SNS Vi ser at selskapene med omsetning mellom 50-100 mill, er de som mener dette er minst viktig, deretter selskapene. Selskap med en omsetning mellom 100-500 mill mener dette er mer 9 % 16 % 22 % 22 % 19 % 10 % 5 % 10 % 15 % Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk næringsselskap om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side22 fart på næringslivet er delegering av oppgaver til strategisk næringsliv en løsning Dette kan ha sammenheng med at man ikke har et felles problem, slik man hadde det i Stavanger da man lskap, har stått ovenfor storstilte omstillinger innenfor en av de viktigste næringsveiene. Således har selskapsetablering vært et svar på en Vi har gjort en fordeling av dette spørsmålet knyttet til selskapsstørrelse hos respondentene og får da : Bedriftsstørrelse omsetning/ hvor viktig er det å delegere oppgaver til et SNS 100 mill, er de som mener dette er minst viktig, deretter 500 mill mener dette er mer 20 % 25 % Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk næringsselskap
  • 23. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 På spørsmål om hvordan kan man best ta tak i de utfordringene du som skal gi mer fart i Tromsøregionen, fordelte svarene seg slik (respondentene kunne addert over 100 %): Graf 7: «Hvordan kan man best ta tak i de utfordringene du har skissert i forrige spørsmål? Av denne tabellen kan en lese at de aller fleste mener at de tidligere skisserte utf for kommunen. Vi ser også at det er 37 % av de som har svart som mener at det er en løsning å opprette et strategisk næringsselskap. Legg merke til at det ikke er skissert verken oppgaver eller rammer for finansiering eller organisering av et slikt selskap på dette stadiet. En tredjedel av respondentene mener at en selskapsetablering er løsningen på utfordringene som Tromsøregionen har knyttet til økt næringslivsaktivitet. Mer enn halvparten mener at løsningen knytter seg til å etablere en egen næringsavdeling som arbeider i kommunen. En fjerdepart mener at et interkommunalt selskap som samarbeidsaktør mellom kommunene ville være en god løsning. Mens en fjerdedel mener at eksisterende aktører og institusjoner kan ivareta de arbeidsopp behov for å løse. Også på dette spørsmål hadde respondentene muligheter for å komme med egne kommentarer. Vi gjengir noen av disse i redigert/forkortet form: 25 % 24 % 24 % 21 % om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 vordan kan man best ta tak i de utfordringene du som skal gi mer fart i Tromsøregionen, fordelte svarene seg slik (respondentene kunne sette kryss for flere alternativer Hvordan kan man best ta tak i de utfordringene du har skissert i forrige spørsmål? Av denne tabellen kan en lese at de aller fleste mener at de tidligere skisserte utf for kommunen. Vi ser også at det er 37 % av de som har svart som mener at det er en løsning å opprette et strategisk næringsselskap. Legg merke til at det ikke er skissert verken oppgaver eller rammer for ing av et slikt selskap på dette stadiet. En tredjedel av respondentene mener at en selskapsetablering er løsningen på utfordringene som Tromsøregionen har knyttet til økt næringslivsaktivitet. Mer enn halvparten mener at løsningen knytter ere en egen næringsavdeling som arbeider i kommunen. En fjerdepart mener at et interkommunalt selskap som samarbeidsaktør mellom kommunene ville være en god løsning. Mens en fjerdedel mener at eksisterende aktører og institusjoner kan ivareta de arbeidsopp Også på dette spørsmål hadde respondentene muligheter for å komme med egne kommentarer. Vi gjengir noen av disse i redigert/forkortet form: 55 % 45 % 37 % 25 % 15 % 10 % om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side23 vordan kan man best ta tak i de utfordringene du som skal gi mer fart i Tromsøregionen, sette kryss for flere alternativer derfor er prosentene Hvordan kan man best ta tak i de utfordringene du har skissert i forrige spørsmål?» Av denne tabellen kan en lese at de aller fleste mener at de tidligere skisserte utfordringene er oppgaver for kommunen. Vi ser også at det er 37 % av de som har svart som mener at det er en løsning å opprette et strategisk næringsselskap. Legg merke til at det ikke er skissert verken oppgaver eller rammer for En tredjedel av respondentene mener at en selskapsetablering er løsningen på utfordringene som Tromsøregionen har knyttet til økt næringslivsaktivitet. Mer enn halvparten mener at løsningen knytter ere en egen næringsavdeling som arbeider i kommunen. En fjerdepart mener at et interkommunalt selskap som samarbeidsaktør mellom kommunene ville være en god løsning. Mens en fjerdedel mener at eksisterende aktører og institusjoner kan ivareta de arbeidsoppgavene som det er Også på dette spørsmål hadde respondentene muligheter for å komme med egne kommentarer. Vi gjengir Etablere en egen næringsavdeling i Tromsø kommune Lage en overordnet arealplan for hele regionen Etablere et strategisk næringsselskap Opprette et interkommunalt selskap sammen med andre kommuner som arbeider med næringsrelaterte oppgaver Fordele arbeidsoppgavene på de eksisterende aktørene/institusjonene Opprette et prosjekt som kunne jobbe med utfordringene Øke antallet stillinger i Tromsø kommune som jobber med næringsrelaterte oppgaver Andre tiltak: Man behøver ikke noen offentlig innsats for at næringslivet skal utvikle seg, det vil utvikle seg godt nok på egenhånd
  • 24. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 o Kunnskap hos det offentlige om næringslivet er for dårlig i mange ledd og spesie jobber direkte mot næringslivet. Så økt kunnskap i kommune/offentlig, og skape mer eierskap for de resurssene man besitter, som igjen påvirker de forskjellige aktørene i næringslivet. o Det mangler handlekraft og forståelse/kompetanse for næri o Tilby kommunen samarbeid om kompe kommunen, kanskje et tiltak rettet mot kommunens interne bedriftskultur og dens holdinger til privat sektor. o Forpliktende og koordinert samarbeid overordnet strategisk plan og prioriterte handlinger som man er forpliktet til å følge og som også politikerne måles etter. o Strategisk selskap løser ikke o Reorganisere plan- og næringsetaten samt byutvikling til en slagkraftig enhet o Det strategiske selskapet må være etablert og eid av de store aktørene og jobbe fokusert på høyt strategisk nivå o Markere et skifte fra å være sentrumsorientert til regionorientert o Samhandling mellom kommunene i regionen blir viktig i framtida både for Tromsø kommune og kommunene rundt Svarene i de to undersøkelsene viser at de som er intervjuet har et klarere st det som framgår av næringslivet. Næringslivet er ikke udelt enig i at etablering av et selskap vil gi kraft til Tromsøregionens næringspolitikk. Samtidig ser vi at det hersker forvirring rundt hva et strategisk selskap skal rette fokus mot. Det er vanskelig å skille klart mellom operative og strategiske oppgaver. 8.3 OPPGAVER FOR ET SELS En av denne utredningens oppgaver er å få innspill til hvilke oppgaver et eventuelt selskap bør ivareta. Som vi har vist tidligere i arbeid lovpålagte oppgaver. Det er ingen entydighet og stort sprik i materialet som kommer fra intervjuene. Intervjueren har ved flere tilfeller sett seg nødt til å forklare forhold rundt muligh begrensninger for et slikt selskap. Av de som var positive var det stort sprik i meninger om hva selskapet skal jobbe med og hvordan oppstarten og driften av selskapet skal finansieres. Det framkom følgende innspill fra de som ble intervjuet: o Nesten samtlige av de spurte mente at selskapet må beskjeftige seg med å bedre samarbeidet kommunen og næringslivet o Arealbruk og etablererstøtte er to andre områder som et stort flertall av de spurte mener at et strategisk selskap må prioritere å j o Samarbeid mellom næringsaktører o Felles markedsføring o Ny virksomhet o Tromsø må satse på jordbruk og fiske o Tromsø mangler produksjonsnæringer o Fremskaffe analyser av næringslivet og utviklingen i samfunnet o Det er for mye byråkrati, o Strategisk arbeid, knytte regionen sammen o Være en aktiv aktør, proaktiv med markedsfører, finne prosjekter, aktiv s styrke o Konkret med henblikk på prosjekt, felles opptredener regionen o Større faglige arrangement I spørreundersøkelsen har vi fått følgende svar på hva som vil være viktige arbeidsområder knyttet til næringsutvikling i prioritert rekkefølge om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Kunnskap hos det offentlige om næringslivet er for dårlig i mange ledd og spesie jobber direkte mot næringslivet. Så økt kunnskap i kommune/offentlig, og skape mer eierskap for de resurssene man besitter, som igjen påvirker de forskjellige aktørene i næringslivet. Det mangler handlekraft og forståelse/kompetanse for næringsutvikling i besluttende organer Tilby kommunen samarbeid om kompetansehevingstiltak for de ansatte i viktige avdelinger i kommunen, kanskje et tiltak rettet mot kommunens interne bedriftskultur og dens holdinger til privat Forpliktende og koordinert samarbeid - ut fra strategiske målsetninger og enighet om tiltak. Hva med overordnet strategisk plan og prioriterte handlinger som man er forpliktet til å følge og som også politikerne måles etter. Strategisk selskap løser ikke den forutsigbarhet og det forpliktende samarbeid man er avhengig av og næringsetaten samt byutvikling til en slagkraftig enhet Det strategiske selskapet må være etablert og eid av de store aktørene og jobbe fokusert på høyt Markere et skifte fra å være sentrumsorientert til regionorientert Samhandling mellom kommunene i regionen blir viktig i framtida både for Tromsø kommune og ene i de to undersøkelsene viser at de som er intervjuet har et klarere standpunkt for et selskap, enn det som framgår av næringslivet. Næringslivet er ikke udelt enig i at etablering av et selskap vil gi kraft til Tromsøregionens næringspolitikk. Samtidig ser vi at det hersker forvirring rundt hva et strategisk selskap te fokus mot. Det er vanskelig å skille klart mellom operative og strategiske oppgaver. OPPGAVER FOR ET SELSKAP En av denne utredningens oppgaver er å få innspill til hvilke oppgaver et eventuelt selskap bør ivareta. Som vi har vist tidligere i arbeidet, er kommunen i stor grad fokusert på som plan og forvaltning samt Det er ingen entydighet og stort sprik i materialet som kommer fra intervjuene. Intervjueren har ved flere tilfeller sett seg nødt til å forklare forhold rundt muligh begrensninger for et slikt selskap. Av de som var positive var det stort sprik i meninger om hva selskapet skal jobbe med og hvordan oppstarten og driften av selskapet skal finansieres. Det framkom følgende innspill fra de som ble Nesten samtlige av de spurte mente at selskapet må beskjeftige seg med å bedre samarbeidet kommunen og næringslivet Arealbruk og etablererstøtte er to andre områder som et stort flertall av de spurte mener at et prioritere å jobbe med Samarbeid mellom næringsaktører Tromsø må satse på jordbruk og fiske Tromsø mangler produksjonsnæringer Fremskaffe analyser av næringslivet og utviklingen i samfunnet Det er for mye byråkrati, selskapet må frigjøre seg for å jobbe mer effektivt Strategisk arbeid, knytte regionen sammen Være en aktiv aktør, proaktiv med markedsfører, finne prosjekter, aktiv samarbeidspartner, felles Konkret med henblikk på prosjekt, felles opptredener på messer og lignende, tørre faglige arrangement I spørreundersøkelsen har vi fått følgende svar på hva som vil være viktige arbeidsområder knyttet til næringsutvikling i prioritert rekkefølge uavhengig av valgt organisasjonsform om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side24 Kunnskap hos det offentlige om næringslivet er for dårlig i mange ledd og spesielt mot dem som jobber direkte mot næringslivet. Så økt kunnskap i kommune/offentlig, og skape mer eierskap for de resurssene man besitter, som igjen påvirker de forskjellige aktørene i næringslivet. ngsutvikling i besluttende organer ansehevingstiltak for de ansatte i viktige avdelinger i kommunen, kanskje et tiltak rettet mot kommunens interne bedriftskultur og dens holdinger til privat ut fra strategiske målsetninger og enighet om tiltak. Hva med overordnet strategisk plan og prioriterte handlinger som man er forpliktet til å følge og som også den forutsigbarhet og det forpliktende samarbeid man er avhengig av og næringsetaten samt byutvikling til en slagkraftig enhet Det strategiske selskapet må være etablert og eid av de store aktørene og jobbe fokusert på høyt Samhandling mellom kommunene i regionen blir viktig i framtida både for Tromsø kommune og andpunkt for et selskap, enn det som framgår av næringslivet. Næringslivet er ikke udelt enig i at etablering av et selskap vil gi kraft til Tromsøregionens næringspolitikk. Samtidig ser vi at det hersker forvirring rundt hva et strategisk selskap te fokus mot. Det er vanskelig å skille klart mellom operative og strategiske oppgaver. En av denne utredningens oppgaver er å få innspill til hvilke oppgaver et eventuelt selskap bør ivareta. et, er kommunen i stor grad fokusert på som plan og forvaltning samt Det er ingen entydighet og stort sprik i materialet som kommer fra intervjuene. Intervjueren har ved flere tilfeller sett seg nødt til å forklare forhold rundt muligheter, utfordringer og Av de som var positive var det stort sprik i meninger om hva selskapet skal jobbe med og hvordan oppstarten og driften av selskapet skal finansieres. Det framkom følgende innspill fra de som ble Nesten samtlige av de spurte mente at selskapet må beskjeftige seg med å bedre samarbeidet mellom Arealbruk og etablererstøtte er to andre områder som et stort flertall av de spurte mener at et selskapet må frigjøre seg for å jobbe mer effektivt amarbeidspartner, felles på messer og lignende, analyse av utvikling av I spørreundersøkelsen har vi fått følgende svar på hva som vil være viktige arbeidsområder knyttet til jonsform:
  • 25. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 1. Arbeide for gode rammebetingelser for eksisterende og nytt næringsliv 2. Tilrettelegge for næringsareal 3. Gi innspill til kommunen om hva nytt næringsliv har behov for av areal 4. Omdømmebygging og markedsføring av regionen 5. Skaffe mer inngående kunnskap 6. Etablere gode møteplasser for ulike kompetansemiljø 7. Arbeide for tilgang til risikovillig/fond 8. Arenabygging og nettverksorganisering mellom næringsliv, virkemiddelapparat og FoU 9. Etablere døråpnere for regionalt næringsliv nasjona 10. Utvikle regionale næringsklynger 11. Koordinering av felles prosjekter for næringsliv og relaterte organisasjoner 12. Utvikle nasjonale og internasjonale nettverk På spørsmål om oppgaver for et strategisk næringsselskap, har respondentene kommentarer. Vi har valgt ut de mest relevante: o FoU / Næringsklynger / Regionalt og internasjonalt o Tilrettelegge industritomter / Finansier næringsutviklingsmuligheter i resp regioner o Egenkapital o Samspill mellom forskning og utvikling og næringsliv / fokusere på at Tromsø forblir og utvikler seg som en attraktiv by både faglig og kulturelt o Få kommunen til å forstå viktigheten av et sterkt næringsliv. Raskere behandling av saker. Tenke business, ikke bare kultur o Olje- og gass / Rammebetingelser nordligste fylkene o Kreativ byutvikling / næringsarealer / kompetanseutvikling, rammebetingelser o Arealtilgang / Forutsigbarhet / Veier o Tilrettelegging for næringsutvikling, areal og overordnet plan / Styrke allerede eksisterende miljø og ikke etablere noe konkurrerende, samarbeide om prosjekt, arrangement, etc. / Profilere regionen o Reiseliv, samarbeid med oppdrett og forsking på sjødyr for å utvikle mer i verdiskapningen øker, gjøre etablering lettere o Overordnet strategi for byen og omlandet? / 2. Store felles satsinger / 3. Bedre forholdet mellom off. og privat sektor, felles mål o 1 - Kartlegge rammebet kommunens administrasjon og som politisk vedtak. / 2 næringsaktører og kommune avklaringer / 3 - Etablere en strategi for næringsutvikling slik næringslivet ønsker det o Samarbeid på kryss av næringer. Skape økt forståelse for alle de små aktørene som bidrar til å skape Tromsø til Tromsø. I fare for å bruke en muligheten til å bli kjent med hverandre gjennom nettverks ydmykhet, være inkluderende og det må være en tydelig strategi som hele byen/regionen kan samle seg rundt og stille seg bak. o Næringsetablering / Rammevilkår / Kontakt/nettverk nasjonalt og internasjonalt Blant de intervjuede er det samarbeidskonstellasjoner som er høyt prioritert. Det er åpenbart et behov for et tettere samvirke mellom offentlig sektor og nærin står høyt på dagsorden for å løse opp i forholdet mellom kommune og næringsliv. Noen peker på omdømmebygging og markedsføring som viktige arbeidsoppgaver, mens andre peker på viktigheten av å samvirke på felles større prosjekter. Det er tre områder som prioriteres av de store kompetanse om det regionale næringslivet. De mellomstore ønsker i møteplasser samt øke tilgang på kapital. igangsette felles satsinger og som kan gi samarbeid på tvers av sektorer og næringer. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Arbeide for gode rammebetingelser for eksisterende og nytt næringsliv Tilrettelegge for næringsareal Gi innspill til kommunen om hva nytt næringsliv har behov for av areal Omdømmebygging og markedsføring av regionen Skaffe mer inngående kunnskap om næringslivet i regionen Etablere gode møteplasser for ulike kompetansemiljø Arbeide for tilgang til risikovillig/fond Arenabygging og nettverksorganisering mellom næringsliv, virkemiddelapparat og FoU Etablere døråpnere for regionalt næringsliv nasjonalt og internasjonalt Utvikle regionale næringsklynger Koordinering av felles prosjekter for næringsliv og relaterte organisasjoner Utvikle nasjonale og internasjonale nettverk På spørsmål om oppgaver for et strategisk næringsselskap, har respondentene kommentarer. Vi har valgt ut de mest relevante: FoU / Næringsklynger / Regionalt og internasjonalt Tilrettelegge industritomter / Finansieringsmuligheter / Informasjon om næringsutviklingsmuligheter i resp regioner mellom forskning og utvikling og næringsliv / fokusere på at Tromsø forblir og utvikler seg som en attraktiv by både faglig og kulturelt Få kommunen til å forstå viktigheten av et sterkt næringsliv. Raskere behandling av saker. Tenke ultur og gass / Rammebetingelser - bryte ned nasjonale rammeavtaler / Samarbeid mellom alle de tre Kreativ byutvikling / næringsarealer / kompetanseutvikling, rammebetingelser Arealtilgang / Forutsigbarhet / Veier or næringsutvikling, areal og overordnet plan / Styrke allerede eksisterende miljø og ikke etablere noe konkurrerende, samarbeide om prosjekt, arrangement, etc. / Profilere regionen Reiseliv, samarbeid med oppdrett og forsking på sjødyr for å utvikle mer i øker, gjøre etablering lettere tilgang på områder/næringsareal Overordnet strategi for byen og omlandet? / 2. Store felles satsinger / 3. Bedre forholdet mellom off. og privat sektor, felles mål Kartlegge rammebetingelser og forutsetningene for næringslivsvekst - administrasjon og som politisk vedtak. / 2 - Fungere som bindeledd mellom ko næringsaktører og kommune/det offentlige med den hensikt å bidra til å få i gang dialog og rask Etablere en strategi for næringsutvikling slik næringslivet ønsker det Samarbeid på kryss av næringer. Skape økt forståelse for alle de små aktørene som bidrar til å skape Tromsø til Tromsø. I fare for å bruke en klisjé så må selskapet jobbe for å gi forskjellige næringer muligheten til å bli kjent med hverandre gjennom nettverks- og læringsarenaer. Selskapet må ha ydmykhet, være inkluderende og det må være en tydelig strategi som hele byen/regionen kan samle g stille seg bak. Næringsetablering / Rammevilkår / Kontakt/nettverk nasjonalt og internasjonalt Blant de intervjuede er det samarbeidskonstellasjoner som er høyt prioritert. Det er åpenbart et behov for et tettere samvirke mellom offentlig sektor og næringslivet. Samtidig har flere en erkjennelse av at areal står høyt på dagsorden for å løse opp i forholdet mellom kommune og næringsliv. Noen peker på omdømmebygging og markedsføring som viktige arbeidsoppgaver, mens andre peker på viktigheten av å på felles større prosjekter. Forankring av strategier internt i Tromsø kommune er etterspurt. Det er tre områder som prioriteres av de store og de små selskapene; areal, rammebetingelser og kompetanse om det regionale næringslivet. De mellomstore ønsker i tillegg at det arbeides for å utvikle møteplasser samt øke tilgang på kapital. Det er også et ønske om å prioritere områder hvor man kan igangsette felles satsinger og som kan gi samarbeid på tvers av sektorer og næringer. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side25 Arenabygging og nettverksorganisering mellom næringsliv, virkemiddelapparat og FoU Koordinering av felles prosjekter for næringsliv og relaterte organisasjoner På spørsmål om oppgaver for et strategisk næringsselskap, har respondentene kunne komme med egne ingsmuligheter / Informasjon om mellom forskning og utvikling og næringsliv / fokusere på at Tromsø forblir og utvikler seg Få kommunen til å forstå viktigheten av et sterkt næringsliv. Raskere behandling av saker. Tenke bryte ned nasjonale rammeavtaler / Samarbeid mellom alle de tre Kreativ byutvikling / næringsarealer / kompetanseutvikling, rammebetingelser or næringsutvikling, areal og overordnet plan / Styrke allerede eksisterende miljø og ikke etablere noe konkurrerende, samarbeide om prosjekt, arrangement, etc. / Profilere regionen Reiseliv, samarbeid med oppdrett og forsking på sjødyr for å utvikle mer industri lokalt slik at tilgang på områder/næringsareal Overordnet strategi for byen og omlandet? / 2. Store felles satsinger / 3. Bedre forholdet mellom off. forankre dette i Fungere som bindeledd mellom konkrete /det offentlige med den hensikt å bidra til å få i gang dialog og raske Etablere en strategi for næringsutvikling slik næringslivet ønsker det Samarbeid på kryss av næringer. Skape økt forståelse for alle de små aktørene som bidrar til å skape så må selskapet jobbe for å gi forskjellige næringer og læringsarenaer. Selskapet må ha ydmykhet, være inkluderende og det må være en tydelig strategi som hele byen/regionen kan samle Næringsetablering / Rammevilkår / Kontakt/nettverk nasjonalt og internasjonalt Blant de intervjuede er det samarbeidskonstellasjoner som er høyt prioritert. Det er åpenbart et behov for gslivet. Samtidig har flere en erkjennelse av at areal står høyt på dagsorden for å løse opp i forholdet mellom kommune og næringsliv. Noen peker på omdømmebygging og markedsføring som viktige arbeidsoppgaver, mens andre peker på viktigheten av å Forankring av strategier internt i Tromsø kommune er etterspurt. selskapene; areal, rammebetingelser og tillegg at det arbeides for å utvikle Det er også et ønske om å prioritere områder hvor man kan igangsette felles satsinger og som kan gi samarbeid på tvers av sektorer og næringer.
  • 26. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 8.3.1 AREALER Tromsø kommune har måtte tåle krass kritikk når det gjelder håndtering av næringsarealer, hvor manglende arealer, lite strategisk arbeid og lang saksbehandlingstid har vært blant ankepunktene. Næringslivet i regionen mener at dette er et viktig politikkområde, og vi har der dette. Noen påpeker det at det ofte er avisoverskriftene som virker styrende for fokus og problemforståelse. Flere av de intervjuede har framhevet at det er viktig å arbeide for bedre arealtilgang for eksisterende og nytt næringsliv. Mange mener også at dette er et område som kommunen har betydelig forbedringspotensial for. Dette gjelder både i forhold til overor politiske prosessene rundt de ulike sakene. I andre undersøkelser har Tromsø kommet svært dårlig ut på dette området, også sammenliknet med andre regioner i landet. Når det gjelder tilrettelegging for næringsareale som et svært viktig område blant respondentene i spørreundersøkelsen: Graf 8: Kommunen må tilrettelegge for næringsarealer Nærmere 75 % mener at dette er en viktig oppgave for næringslivet. viktig. Dette synliggjøres også gjennom at det er behov for å kommunisere arealbehov for kommende næringsliv: 6 % 2 % 9 % 10 % 16 % 0 % 0 % 10 % 1 Svært uviktig 2 3 4 5 6 Svært viktig Vet ikke om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 måtte tåle krass kritikk når det gjelder håndtering av næringsarealer, hvor manglende arealer, lite strategisk arbeid og lang saksbehandlingstid har vært blant ankepunktene. Næringslivet i regionen mener at dette er et viktig politikkområde, og vi har der dette. Noen påpeker det at det ofte er avisoverskriftene som virker styrende for fokus og Flere av de intervjuede har framhevet at det er viktig å arbeide for bedre arealtilgang for eksisterende og nytt næringsliv. Mange mener også at dette er et område som kommunen har betydelig forbedringspotensial for. Dette gjelder både i forhold til overordnete planer, saksbehandlingen og til de politiske prosessene rundt de ulike sakene. I andre undersøkelser har Tromsø kommet svært dårlig ut på dette området, også sammenliknet med andre regioner i landet. Når det gjelder tilrettelegging for næringsarealer er det tydelig at dette oppfattes som et svært viktig område blant respondentene i spørreundersøkelsen: : Kommunen må tilrettelegge for næringsarealer Nærmere 75 % mener at dette er en viktig oppgave for næringslivet. Under 10 % mener at dette er Dette synliggjøres også gjennom at det er behov for å kommunisere arealbehov for kommende næringsliv: 16 % 58 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Tilrettelegge for næringsarealer om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side26 måtte tåle krass kritikk når det gjelder håndtering av næringsarealer, hvor manglende arealer, lite strategisk arbeid og lang saksbehandlingstid har vært blant ankepunktene. Næringslivet i regionen mener at dette er et viktig politikkområde, og vi har derfor valgt å se spesielt på dette. Noen påpeker det at det ofte er avisoverskriftene som virker styrende for fokus og Flere av de intervjuede har framhevet at det er viktig å arbeide for bedre arealtilgang for eksisterende og nytt næringsliv. Mange mener også at dette er et område som kommunen har betydelig dnete planer, saksbehandlingen og til de I andre undersøkelser har Tromsø kommet svært dårlig ut på dette området, også sammenliknet med r er det tydelig at dette oppfattes Under 10 % mener at dette er mindre Dette synliggjøres også gjennom at det er behov for å kommunisere arealbehov for kommende næringsliv: 60 % 70 % Tilrettelegge for næringsarealer
  • 27. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Graf 9: Næringslivet må gi innspill til hva nytt næringsliv har behov for av arealer I undersøkelsen ønsket vi å kartlegge om dette v ansvarsområde. I utgangspunktet er arealregulering og kommunene. Arbeidsoppgaver knyttet til strategisk arealdisponering kan flyttes ut i et selskap. Vi ønsket å vite om dette kunne være en mulig løsning i Tromsøregionen: Bør andre organisasjoner ivareta det strategiske ansvaret for planlegging og utvikling av næringsarealer? Nei Ja I tilfelle ja, hvordan? Total Tabell 2: Bør andre ivareta et strategisk ansvar for næringsarealer? Også knyttet til arealdisponering, har vi fått o Er skeptisk til ny overordnet arealplan o Tromsø kommune må etablere en politisk forankret næringsstrategi, og det må settes inn ressurser på byggesak- og reguleringsbehandling så en får fortgang i den primære tilrettelegging. o Velfungerende arealplaner som både "samfunn" og enkeltaktører kan ha tillit til og hvor en unngå politisk omkamp på enkeltsaker som er i hht gjeldende plan. Arealer er en viktig forutsetning for næringsetablering og klyngeutvikling. Tromsø kommune har få egne tilgjengelige arealer. Saksbehandlingstiden oppleves som lang, og det mangler viktig infrastruktur på deler av de områdene som er regulert til industri / næringsareal. Flere andre r sett på hvor ulike typer virksomhet kan lokaliseres. Dette kan være en idé også for vår region. Vi ser at 5 % 5 % 5 % 14 % 2 % 0 % 1 Svært uviktig 2 3 4 5 6 Svært viktig Vet ikke Gi innspill til kommunen om hva nytt næringsliv har behov for av arealer om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 : Næringslivet må gi innspill til hva nytt næringsliv har behov for av arealer I undersøkelsen ønsket vi å kartlegge om dette var en oppgave som burde legges utenfor det kommunale ansvarsområde. I utgangspunktet er arealregulering og –disponering, en lovpålagt oppgave for kommunene. Arbeidsoppgaver knyttet til strategisk arealdisponering kan flyttes ut i et selskap. Vi ønsket å vite om dette kunne være en mulig løsning i Tromsøregionen: Bør andre organisasjoner ivareta det strategiske ansvaret planlegging og utvikling av næringsarealer? Prosent 65 % 29 % 19 % 113 % : Bør andre ivareta et strategisk ansvar for næringsarealer? Også knyttet til arealdisponering, har vi fått en rekke kommentarer, som her gjengis redigert: Er skeptisk til ny overordnet arealplan - dette vil forskyve/forsinke alle mulige prosesser. Tromsø kommune må etablere en politisk forankret næringsstrategi, og det må settes inn ressurser guleringsbehandling så en får fortgang i den primære tilrettelegging. Velfungerende arealplaner som både "samfunn" og enkeltaktører kan ha tillit til og hvor en unngå politisk omkamp på enkeltsaker som er i hht gjeldende plan. tning for næringsetablering og klyngeutvikling. Tromsø kommune har få egne Saksbehandlingstiden oppleves som lang, og det mangler viktig infrastruktur på deler av de områdene som er regulert til industri / næringsareal. Flere andre regioner har satt seg sammen, og sett på hvor ulike typer virksomhet kan lokaliseres. Dette kan være en idé også for vår region. Vi ser at 14 % 21 % 48 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Gi innspill til kommunen om hva nytt næringsliv har behov for av arealer om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side27 : Næringslivet må gi innspill til hva nytt næringsliv har behov for av arealer ar en oppgave som burde legges utenfor det kommunale en lovpålagt oppgave for kommunene. Arbeidsoppgaver knyttet til strategisk arealdisponering kan flyttes ut i et selskap. Vi ønsket Prosent Antall 65 % 55 29 % 24 19 % 16 113 % 95 en rekke kommentarer, som her gjengis redigert: dette vil forskyve/forsinke alle mulige prosesser. Tromsø kommune må etablere en politisk forankret næringsstrategi, og det må settes inn ressurser guleringsbehandling så en får fortgang i den primære tilrettelegging. Velfungerende arealplaner som både "samfunn" og enkeltaktører kan ha tillit til og hvor en unngå tning for næringsetablering og klyngeutvikling. Tromsø kommune har få egne Saksbehandlingstiden oppleves som lang, og det mangler viktig infrastruktur på deler egioner har satt seg sammen, og sett på hvor ulike typer virksomhet kan lokaliseres. Dette kan være en idé også for vår region. Vi ser at 50 % 60 % Gi innspill til kommunen om hva nytt næringsliv har behov for av arealer
  • 28. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 flere bedrifter velger å flytte ut av Tromsø for å få tilgjengelighet og tilrettelegging. Dette er en utvikling vi nok bare har sett begynnelsen på. Samtidig bør Tromsø ta et strategisk grep om areal, og gi klarere signaler om hva kommunen prioriterer og hva de ikke prioriterer i arealsammenheng. 8.4 ORGANISERING AV SELS Det er stor enighet om at et aksjeselskap er den Man ser da for seg at eierne er generalforsamling, noen mener at det bør være en bedriftsforsamling. Bare én mener at det bør være et kommunalt foretak. Når det gjelder styresammensetning er det fler på hvordan representasjonen bør være. Majoriteten av respondenter mener at styret bør sammensettes av politikere og næringsliv. Det er varierende grad av meninger om hvorvidt styret skal ha en majoritet av næringslivsrepresentanter, men det syn ønsker kommuneadministrasjonen eller fylket inn som styrerepresentanter. Det er flere forslag til hvem som bør stå som eiere: o Tromsø kommune o Andre kommuner o Alle kommunene i Nord o Troms fylkeskommune o Privat næringsliv o De store nordnorske selskapene som Troms Kraft og Sparebank1 Nord I spørreundersøkelsen har vi spurt de av næringsaktørene som ønsker et selskap, om hvordan dette bør organiseres: Hvordan bør et strategisk næringsselsk Merk av for ett eller to alternativer. Kommunalt foretak Andre løsninger eller kommentarer Interkommunalt foretak Prosjekt Aksjeselskap med et styre Aksjeselskap med et styre Tabell 3: Organisering av et strategisk næringsselskap Her mener majoriteten at dette bør være et aksjeselskap. En fjerdedel mener at arbeidet kan organiseres som et prosjekt. Hvis Tromsø kommune velger å etablere et strategisk næringsselskap, bør det organiseres som et aksjeselskap med styrerepresentasjon fra næringsliv og politikk. Bemanning av selskapet ansees som en kritisk faktor, og flere har uttrykt motstand mot å flytte være behov ansatte i kommunen som har et ansvar for næringsutvikling. Flere av dagens oppgaver er lovpålagt, og kan ikke flyttes over i et aksjeselskap. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 flere bedrifter velger å flytte ut av Tromsø for å få tilgjengelighet og tilrettelegging. Dette er en utvikling vi bare har sett begynnelsen på. Samtidig bør Tromsø ta et strategisk grep om areal, og gi klarere signaler om hva kommunen prioriterer og hva de ikke prioriterer i arealsammenheng. ORGANISERING AV SELSKAP Det er stor enighet om at et aksjeselskap er den foretrukne selskapsformen, blant de som er intervjuet. Man ser da for seg at eierne er generalforsamling, noen mener at det bør være en bedriftsforsamling. Bare én mener at det bør være et kommunalt foretak. Når det gjelder styresammensetning er det fler på hvordan representasjonen bør være. Majoriteten av respondenter mener at styret bør sammensettes av politikere og næringsliv. Det er varierende grad av meninger om hvorvidt styret skal ha en majoritet av næringslivsrepresentanter, men det synes klart at 5 styrerepresentanter er tilfredsstillende. Svært få ønsker kommuneadministrasjonen eller fylket inn som styrerepresentanter. Det er flere forslag til hvem som bør stå som eiere: Alle kommunene i Nord-Troms fylkeskommune De store nordnorske selskapene som Troms Kraft og Sparebank1 Nord-Norge I spørreundersøkelsen har vi spurt de av næringsaktørene som ønsker et selskap, om hvordan dette bør Hvordan bør et strategisk næringsselskap være organisert? Merk av for ett eller to alternativer. Prosent 0 % Andre løsninger eller kommentarer 7 % 10 % 24 % Aksjeselskap med et styre 31 % Aksjeselskap med et styre og en bedriftsforsamling 45 % : Organisering av et strategisk næringsselskap Her mener majoriteten at dette bør være et aksjeselskap. En fjerdedel mener at arbeidet kan organiseres Hvis Tromsø kommune velger å etablere et strategisk næringsselskap, bør det organiseres som et aksjeselskap med styrerepresentasjon fra næringsliv og politikk. Bemanning av selskapet ansees som en kritisk faktor, og flere har uttrykt motstand mot å flytte plan og næring ut av kommunen. Det vil fortsatt være behov ansatte i kommunen som har et ansvar for næringsutvikling. Flere av dagens oppgaver er lovpålagt, og kan ikke flyttes over i et aksjeselskap. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side28 flere bedrifter velger å flytte ut av Tromsø for å få tilgjengelighet og tilrettelegging. Dette er en utvikling vi bare har sett begynnelsen på. Samtidig bør Tromsø ta et strategisk grep om areal, og gi klarere signaler om hva kommunen prioriterer og hva de ikke prioriterer i arealsammenheng. blant de som er intervjuet. Man ser da for seg at eierne er generalforsamling, noen mener at det bør være en bedriftsforsamling. Bare én mener at det bør være et kommunalt foretak. Når det gjelder styresammensetning er det flere ulike syn på hvordan representasjonen bør være. Majoriteten av respondenter mener at styret bør sammensettes av politikere og næringsliv. Det er varierende grad av meninger om hvorvidt styret skal ha en majoritet av es klart at 5 styrerepresentanter er tilfredsstillende. Svært få Norge I spørreundersøkelsen har vi spurt de av næringsaktørene som ønsker et selskap, om hvordan dette bør Prosent Antall 0 2 3 7 9 13 Her mener majoriteten at dette bør være et aksjeselskap. En fjerdedel mener at arbeidet kan organiseres Hvis Tromsø kommune velger å etablere et strategisk næringsselskap, bør det organiseres som et aksjeselskap med styrerepresentasjon fra næringsliv og politikk. Bemanning av selskapet ansees som en næring ut av kommunen. Det vil fortsatt være behov ansatte i kommunen som har et ansvar for næringsutvikling. Flere av dagens oppgaver er
  • 29. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 8.5 FINANSIERING Lignende selskaper har litt ulike fi andre er avhengig av prosjektinntekter. De ulike selskapene i Norge opererer innenfor rammer på mellom 4 og 20 millioner. Flere av de som er intervjuet mener at selskapet hovedsakelig må base på tilskudd fra de kommunene som er med. Noen mener at det skal prosjektfinans andre mener at et selskap må få en fast og langsiktig finansiering uavhengig av en prosjektorganisering. Vi har gjort en grovberegning a kontinuitet som sentralt. Vi har landet på følgende: o fire ansatte som en minimumsbemanning o leie av kontorplass o driftsutgifter / administrative kostnader Det vil gi følgende driftsbudsjett Driftsbudsjett Lønn Husleie Driftsutgifter Tabell 4: Driftsbudsjett I tillegg kommer oppstartskostnader og kostnader knyttet til ulike prosjekter. Vi kan tenke oss omdømmekampanjer, markedsføring, messedeltakelse, videre. Disse må søkes finansiert ut over det ordinære driftsbudsjettet. Et driftsbudsjett på 4,2 mill med et eierskap fra Tromsø og omkringliggende kommuner gir følgende fordeling per capita på kr 47: Kommune Balsfjord Karlsøy Kvænangen Kåfjord Lyngen Nordreisa Skjervøy Storfjord Tromsø Sum per capita-finansiering Tabell 5: Pr capita-finansiering I flere av de andre regionene, f finansieringsandel per capita enn småkommunene. Blant de som ble intervjuet var det er stor enighet om at kommunene må finansiere driften av selskapet. Men mange mente at næringslivet må være med på å finansiere. Næringslivet er ikke entydig enig i dette om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Lignende selskaper har litt ulike finansieringskilder, hvor noe kommer over kommunale budsjett, mens andre er avhengig av prosjektinntekter. De ulike selskapene i Norge opererer innenfor rammer på mellom Flere av de som er intervjuet mener at selskapet hovedsakelig må base på tilskudd fra de kommunene som er med. Noen mener at det skal prosjektfinans ner at et selskap må få en fast og langsiktig finansiering uavhengig av en prosjektorganisering. Vi har gjort en grovberegning av hvilke driftsbehov selskapet vil ha. Vi har da vurdert oppgaver og kontinuitet som sentralt. Vi har landet på følgende: som en minimumsbemanning driftsutgifter / administrative kostnader driftsbudsjett for selskapet: 3 000 000 600 000 600 000 Sum 4 200 000 : Driftsbudsjett I tillegg kommer oppstartskostnader og kostnader knyttet til ulike prosjekter. Vi kan tenke oss markedsføring, messedeltakelse, arenabygging, felles internasjonale framstøt med videre. Disse må søkes finansiert ut over det ordinære driftsbudsjettet. Et driftsbudsjett på 4,2 mill med et eierskap fra Tromsø og omkringliggende kommuner gir følgende eling per capita på kr 47: Innbyggere Sum 5 529 259 863 2 404 112 988 1 348 63 356 2 248 105 656 3 208 150 776 4 665 219 255 2 934 137 898 1 893 88 971 65 286 3 068 442 finansiering 89 515 4 207 205 finansiering I flere av de andre regionene, for eksempel Stavanger og Bergen, tar de største byene en langt større ta enn småkommunene. Blant de som ble intervjuet var det er stor enighet om at kommunene må finansiere driften av selskapet. Men mange mente at næringslivet må være med på å finansiere. Næringslivet er ikke entydig enig i dette om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side29 nansieringskilder, hvor noe kommer over kommunale budsjett, mens andre er avhengig av prosjektinntekter. De ulike selskapene i Norge opererer innenfor rammer på mellom Flere av de som er intervjuet mener at selskapet hovedsakelig må basere sine inntekter på tilskudd fra de kommunene som er med. Noen mener at det skal prosjektfinansieres over tre år, mens ner at et selskap må få en fast og langsiktig finansiering uavhengig av en prosjektorganisering. v hvilke driftsbehov selskapet vil ha. Vi har da vurdert oppgaver og I tillegg kommer oppstartskostnader og kostnader knyttet til ulike prosjekter. Vi kan tenke oss felles internasjonale framstøt med Et driftsbudsjett på 4,2 mill med et eierskap fra Tromsø og omkringliggende kommuner gir følgende , tar de største byene en langt større Blant de som ble intervjuet var det er stor enighet om at kommunene må finansiere driften av selskapet. Men mange mente at næringslivet må være med på å finansiere. Næringslivet er ikke entydig enig i dette
  • 30. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 blant de som ble intervjuet. Det er en stor utfor påpekt at hvis selskapet skal prosjektfinansieres gjennom å påta seg fellesoppgaver, vil de være i direkte konkurranse med det regionale næringslivet. næringsliv, og dette er uønsket i Tromsø. Vi spurte de 37 % av respondentene som hadde merket av for løsningen næringsselskap» om ulik finansiering Hvilke finansieringsløsninger ser dere for dere for et næringsutviklingsselskap? Sett gjerne flere kryss. Næringsavdelingen i kommunen flyttes ut i selskapet Over kommunens driftsbudsjett Næringslivet over sine budsjetter Det innføres en særskilt avgift for Andre løsninger Total Tabell 6: Finansieringsløsninger Legg merke til at dette er svært få tall og at en ikke kan konkludere med at dette er representativt for hele populasjon av bedriftsledere i Tromsø. En enkel tolkning kan lyde at de som har svart mener at det er kommunen som skal finansiere i kommunen jobber i stor grad med lovpålagte oppgaver som vanskelig kan flyttes ut i et eksternt selskap. Blant respondentene ble det knyttet følgende kommentarer til spørsmålet: o Egenfinansiert o Ønsker ikke flere avgifter, kunne ønske at en del av RDA mange av de små og mellomstore bedriftene som direkte ikke nyter godt av tiltak via RDA o Her må alle bidra! En avgift vil bli mottatt negativt i befolkningen/ etableres som et prosjekt i første omgang ser jeg ingen problemer med at RDA finansieringen Grunnfinansieringen for selskapet bør ligge på minimum 4,2 millioner kroner som gir fire ansatte. Hvis etableringen defineres som et prosjekt, vil man kunne få til en RDA sonderinger med tanke på dette. Hvis selskapet har en levetid over tre år, så må kommunene inn med betydelige bidrag. For Tromsøs del, vil andelen ligge på minimum 3 m 8.6 GEOGRAFISK NEDSLAGSF Det er i dag pågående samarbeid mellom kommunene på flere områder. Innenfor næringsutvikling har ni kommuner i fellesskap utviklet en strategisk næringsplan i 2008 / 2009. Denne er politisk samtlige kommuner, og meisler ut en felles næringspolitisk strategi for Tromsøregionen. Vi har regionråd for Tromsø, Karlsøy og Balsfjord med eget sekretariat. Tilsvarende har Nord sekretariat i Nordreisa. Oppsummert har de intervjue om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 blant de som ble intervjuet. Det er en stor utfordring å finansiere basisdrift av selskapet. Flere har også påpekt at hvis selskapet skal prosjektfinansieres gjennom å påta seg fellesoppgaver, vil de være i direkte konkurranse med det regionale næringslivet. Flere understreker at Team Bodø konkurrerer me næringsliv, og dette er uønsket i Tromsø. Vi spurte de 37 % av respondentene som hadde merket av for løsningen «Etablere et strategisk finansiering av et selskap: Hvilke finansieringsløsninger ser dere for dere for et næringsutviklingsselskap? Sett gjerne flere kryss. Prosent Næringsavdelingen i kommunen flyttes ut i selskapet 67 % Over kommunens driftsbudsjett 33 % Næringslivet over sine budsjetter 23 % Det innføres en særskilt avgift for næringslivet for å finansiere driften 23 % 17 % 163 % : Finansieringsløsninger Legg merke til at dette er svært få tall og at en ikke kan konkludere med at dette er representativt for hele populasjon av bedriftsledere i Tromsø. En enkel tolkning kan lyde at de som har svart mener at det er kommunen som skal finansiere selskapet. Det mest populære svaret gir flere utfordringer: i kommunen jobber i stor grad med lovpålagte oppgaver som vanskelig kan flyttes ut i et eksternt selskap. Blant respondentene ble det knyttet følgende kommentarer til spørsmålet: sker ikke flere avgifter, kunne ønske at en del av RDA-avgiften gikk til dette, vil kanskje hjelpe mange av de små og mellomstore bedriftene som direkte ikke nyter godt av tiltak via RDA Her må alle bidra! En avgift vil bli mottatt negativt i befolkningen/næringslivet. Hvis dette selskapet etableres som et prosjekt i første omgang ser jeg ingen problemer med at RDA Grunnfinansieringen for selskapet bør ligge på minimum 4,2 millioner kroner som gir fire ansatte. Hvis n defineres som et prosjekt, vil man kunne få til en RDA-finansiering. Det er ikke gjort sonderinger med tanke på dette. Hvis selskapet har en levetid over tre år, så må kommunene inn med betydelige bidrag. For Tromsøs del, vil andelen ligge på minimum 3 millioner kroner. GEOGRAFISK NEDSLAGSFELT Det er i dag pågående samarbeid mellom kommunene på flere områder. Innenfor næringsutvikling har ni kommuner i fellesskap utviklet en strategisk næringsplan i 2008 / 2009. Denne er politisk samtlige kommuner, og meisler ut en felles næringspolitisk strategi for Tromsøregionen. Vi har regionråd for Tromsø, Karlsøy og Balsfjord med eget sekretariat. Tilsvarende har Nord-Troms regionråd med Oppsummert har de intervjuede følgende meninger om geografisk utbredelse for selskapet: om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side30 dring å finansiere basisdrift av selskapet. Flere har også påpekt at hvis selskapet skal prosjektfinansieres gjennom å påta seg fellesoppgaver, vil de være i direkte Flere understreker at Team Bodø konkurrerer med privat Etablere et strategisk Prosent Antall 67 % 20 33 % 10 23 % 7 23 % 7 17 % 5 163 % 49 Legg merke til at dette er svært få tall og at en ikke kan konkludere med at dette er representativt for hele populasjon av bedriftsledere i Tromsø. En enkel tolkning kan lyde at de som har svart mener at det er mest populære svaret gir flere utfordringer: Plan og næring i kommunen jobber i stor grad med lovpålagte oppgaver som vanskelig kan flyttes ut i et eksternt selskap. avgiften gikk til dette, vil kanskje hjelpe mange av de små og mellomstore bedriftene som direkte ikke nyter godt av tiltak via RDA næringslivet. Hvis dette selskapet etableres som et prosjekt i første omgang ser jeg ingen problemer med at RDA skal bidra til Grunnfinansieringen for selskapet bør ligge på minimum 4,2 millioner kroner som gir fire ansatte. Hvis finansiering. Det er ikke gjort sonderinger med tanke på dette. Hvis selskapet har en levetid over tre år, så må kommunene inn med illioner kroner. Det er i dag pågående samarbeid mellom kommunene på flere områder. Innenfor næringsutvikling har ni kommuner i fellesskap utviklet en strategisk næringsplan i 2008 / 2009. Denne er politisk forankret i samtlige kommuner, og meisler ut en felles næringspolitisk strategi for Tromsøregionen. Vi har regionråd Troms regionråd med de følgende meninger om geografisk utbredelse for selskapet:
  • 31. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 o Det er stor enighet om at dette sk skal være et selskap for alle de 9 kommunene som innbefattes av strategisk næringsplan o Det er et flertall av de spurte som mener at en må samarbeide med de kommunene som det er naturlig å samarbeide med fra sak til sak o Det er stor usikkerhet med hensyn til fylkets rolle i forbindelse med strategisk næri Tromsøregionen I forbindelse med forvaltningsreformen som ble iverksatt 1. januar 2010, er fylket utfordret på å si noe om sin framtidige rolle knyttet opp mot regional næringsutvikling. Vi ser at fylket i andre regioner har bidratt i arbeidet med etablering av selskap og utvikling av d Bestillingen fra RDA-styret er en utredning om et strategisk næringsselskap for Tromsøregionen. Vi spurte om hva næringslivet mener bør være nedslagsfeltet for et strategisk næringsselskap. Hvor skal et eventuelt strategisk næringsselskap ha sitt Tromsø, Balsfjord og Karlsøy Tromsø, Balsfjord, Karlsøy og Nord Kun i Tromsø Tromsø, Balsfjord, Karlsøy og Lyngen Alle kommunene i Troms som er interesserte i å være med i selskapet En bør ikke tenke geografisk, men inkludere interesserte bedrifter/organisasjoner Total Tabell 7: Nedslagsfelt Vi ser at det ikke er flere enn én person som har svart at; En løsning for å få fart på næringslivet i Tromsøregionen, er et strategisk næringsselskap for det området s for Tromsøregionen 2008 – Den regionale tankegangen Tromsø. På tross av forsøk på å etablere Tromsøregionen rundt ni kommuner, sees ikke dette som en naturlig samarbeidsakse av de spurte. Dette kan skyldes en manglende videre håndtering av strategisk næringsplan for Tromsøregionen. Den er politisk vedtatt i alle de ni kommunene, men strategiene har ikke blitt realisert. innenfor næringsutvikling mellom kommuner. aktører i regionen, men det går om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Det er stor enighet om at dette skal være et selskap for Tromsø. Det var bare 2 som mente at dette skal være et selskap for alle de 9 kommunene som innbefattes av strategisk næringsplan flertall av de spurte som mener at en må samarbeide med de kommunene som det er samarbeide med fra sak til sak Det er stor usikkerhet med hensyn til fylkets rolle i forbindelse med strategisk næri d forvaltningsreformen som ble iverksatt 1. januar 2010, er fylket utfordret på å si noe om sin framtidige rolle knyttet opp mot regional næringsutvikling. Vi ser at fylket i andre regioner har bidratt i arbeidet med etablering av selskap og utvikling av dette. styret er en utredning om et strategisk næringsselskap for Tromsøregionen. Vi spurte om hva næringslivet mener bør være nedslagsfeltet for et strategisk næringsselskap. Hvor skal et eventuelt strategisk næringsselskap ha sitt nedslagsfelt? Prosent Tromsø, Balsfjord og Karlsøy 0 % Tromsø, Balsfjord, Karlsøy og Nord-Troms 3 % 10 % Tromsø, Balsfjord, Karlsøy og Lyngen 13 % Alle kommunene i Troms som er interesserte i å være med i selskapet 33 En bør ikke tenke geografisk, men inkludere interesserte 40 % 100 % Vi ser at det ikke er flere enn én person som har svart at; En løsning for å få fart på næringslivet i er et strategisk næringsselskap for det området som er definert i s – 2018. en regionale tankegangen er ikke er dypt forankret, verken i næringsliv eller i de offentlige organene i på å etablere Tromsøregionen rundt ni kommuner, sees ikke dette som en naturlig samarbeidsakse av de spurte. Dette kan skyldes en manglende videre håndtering av strategisk næringsplan for Tromsøregionen. Den er politisk vedtatt i alle de ni kommunene, men strategiene har ikke blitt realisert. Samtidig viser andre undersøkelser en positivitet knyttet til samarbeid innenfor næringsutvikling mellom kommuner. Der oppfattes som Tromsø er en viktig samarbeidspart for aktører i regionen, men det går tydeligvis ikke begge veier. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side31 ar bare 2 som mente at dette skal være et selskap for alle de 9 kommunene som innbefattes av strategisk næringsplan flertall av de spurte som mener at en må samarbeide med de kommunene som det er Det er stor usikkerhet med hensyn til fylkets rolle i forbindelse med strategisk næringsutvikling for d forvaltningsreformen som ble iverksatt 1. januar 2010, er fylket utfordret på å si noe om sin framtidige rolle knyttet opp mot regional næringsutvikling. Vi ser at fylket i andre regioner har bidratt styret er en utredning om et strategisk næringsselskap for Tromsøregionen. Vi spurte om hva næringslivet mener bør være nedslagsfeltet for et strategisk næringsselskap. Prosent Antall 0 % 0 3 % 1 10 % 3 13 % 4 33 % 10 40 % 12 100 % 30 Vi ser at det ikke er flere enn én person som har svart at; En løsning for å få fart på næringslivet i om er definert i strategisk næringsplan ikke er dypt forankret, verken i næringsliv eller i de offentlige organene i på å etablere Tromsøregionen rundt ni kommuner, sees ikke dette som en naturlig samarbeidsakse av de spurte. Dette kan skyldes en manglende videre håndtering av strategisk næringsplan for Tromsøregionen. Den er politisk vedtatt i alle de ni kommunene, men oppfølging av Samtidig viser andre undersøkelser en positivitet knyttet til samarbeid oppfattes som Tromsø er en viktig samarbeidspart for
  • 32. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 9. ALTERNATIVE SELSKAPS Det har blitt gitt tre konkrete innspill på organisering av selskap. Vi skal i det følgende kort skisseres disse: 9.1 MODELL 1 Det ble skissert følgende modell for et strategisk næringsselskap: Figur 3:Mulig oppgaver / organisering av et selskap 9.2 MODELL 2 o Selskapet skal være et kommunalt majoritetseid aksjeselskap o Selskapets legitimitet kommer fra bestilling fra kommunestyret o Fokus skal være på operativt arbeid o De ansatte skal agere på o Organisering nedenfra og opp o Selskapet skal ensidig fokusere på å hjelpe etablerer / bedrifter som har behov for utvikling o Hver ansatt skal ha et helhetlig ansvar for den enkelte bedrift o De ansatte skal være næringslivets ”gu o Fokus rettes på problemløsning i forholdet mellom offentlig og privat o På sikt kan det bli aktuelt å utvide kjernevirksomhet og inkludere hovedsatsinger o Ukentlig rapportering av aktivitet o Selskapets ansatte skal engasjere seg i prosje om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 SELSKAPSMODELLER onkrete innspill på organisering av selskap. Vi skal i det følgende kort skisseres skissert følgende modell for et strategisk næringsselskap: Mulig oppgaver / organisering av et selskap Selskapet skal være et kommunalt majoritetseid aksjeselskap Selskapets legitimitet kommer fra bestilling fra kommunestyret Fokus skal være på operativt arbeid De ansatte skal agere på tvers av kommuneorganisasjonen Organisering nedenfra og opp Selskapet skal ensidig fokusere på å hjelpe etablerer / bedrifter som har behov for utvikling Hver ansatt skal ha et helhetlig ansvar for den enkelte bedrift De ansatte skal være næringslivets ”guider” i det offentlige Fokus rettes på problemløsning i forholdet mellom offentlig og privat På sikt kan det bli aktuelt å utvide kjernevirksomhet og inkludere hovedsatsinger Ukentlig rapportering av aktivitet Selskapets ansatte skal engasjere seg i prosjekter som de har tro på om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side32 onkrete innspill på organisering av selskap. Vi skal i det følgende kort skisseres Selskapet skal ensidig fokusere på å hjelpe etablerer / bedrifter som har behov for utvikling På sikt kan det bli aktuelt å utvide kjernevirksomhet og inkludere hovedsatsinger
  • 33. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 9.3 MODELL 3 o Opprette en fremtidsrettet samarbeidsarena for et triple helix møte for å legge til rette for ekstern felles markedsføring av Tromsø o Prioritere hvilke næringer og områder det skal jobbes med fremover basert på en fortrinn for satsningsområder relatert til fremtidig viktige næringer (rom/jord, biologiske ressurser i havet, olje/gass, miljø) relatert til nordområdesatsingen (marine næringer, energi, polhavet/miljø, Russland) o Være rådgivende overfor infrastruktur, areal og andre forutsetninger for etablering. o Markedsføre potensialet i Tromsø, og promotere Tromsø som lokaliseringssted for nye større etableringer nasjonalt og interna o Organisere EU/Brüssel engasjement o Selskapet skal ikke jobbe operativt og ikke konkurrere med privat næringsliv o Ikke samarbeidsarena for de andre kommunene o En må rydde opp i hvem som gjør hva og fordele oppgavene. Næringsforeninga, Tromsø havn, og Tromsø kommune må komme frem med hva de skal jobbe med fremover o Kommunen må rydde opp i egne problemer når det gjelder planarbeid, areal og samarbeid med eksisterende næringsliv om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Opprette en fremtidsrettet samarbeidsarena for et triple helix møte for å legge til rette for ekstern felles markedsføring av Tromsø Prioritere hvilke næringer og områder det skal jobbes med fremover basert på en fortrinn for satsningsområder relatert til fremtidig viktige næringer (rom/jord, biologiske ressurser i havet, olje/gass, miljø) relatert til nordområdesatsingen (marine næringer, energi, polhavet/miljø, Være rådgivende overfor kommunen på hva mye større etableringer har behov for når det gjelder infrastruktur, areal og andre forutsetninger for etablering. Markedsføre potensialet i Tromsø, og promotere Tromsø som lokaliseringssted for nye større etableringer nasjonalt og internasjonalt Organisere EU/Brüssel engasjement Selskapet skal ikke jobbe operativt og ikke konkurrere med privat næringsliv Ikke samarbeidsarena for de andre kommunene En må rydde opp i hvem som gjør hva og fordele oppgavene. Næringsforeninga, Tromsø havn, og Tromsø kommune må komme frem med hva de skal jobbe med fremover Kommunen må rydde opp i egne problemer når det gjelder planarbeid, areal og samarbeid med eksisterende næringsliv om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side33 Opprette en fremtidsrettet samarbeidsarena for et triple helix møte for å legge til rette for ekstern Prioritere hvilke næringer og områder det skal jobbes med fremover basert på en analyse av Tromsøs fortrinn for satsningsområder relatert til fremtidig viktige næringer (rom/jord, biologiske ressurser i havet, olje/gass, miljø) relatert til nordområdesatsingen (marine næringer, energi, polhavet/miljø, kommunen på hva mye større etableringer har behov for når det gjelder Markedsføre potensialet i Tromsø, og promotere Tromsø som lokaliseringssted for nye større Selskapet skal ikke jobbe operativt og ikke konkurrere med privat næringsliv En må rydde opp i hvem som gjør hva og fordele oppgavene. Næringsforeninga, Tromsø havn, fylket og Tromsø kommune må komme frem med hva de skal jobbe med fremover Kommunen må rydde opp i egne problemer når det gjelder planarbeid, areal og samarbeid med
  • 34. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 10. KONKLUSJON Kommunene har mange ulike roller og oppgaver å fylle; også fungere som en utviklingsaktør. De senere årene har kommunen blitt tillagt stadig flere lovpålagte oppgaver. Disse oppgavene prioriteres foran oppgaver knyttet til utvikling, arenabygging, vertskapsrol omdømmebygging med videre. Budsjettmessig ser man også at kommunen stadig må redusere på postene til den utviklingsrettete aktiviteten til fordel for lovpålagte oppgaver. I Tromsø har man redusert utgifter til administrasjon og økt utgiftene til å fy og lovpålagte rollen. Dette påvirker den service som kommunen tilbyr næringslivet. Følgelig opplever næringslivet en misnøye med de kommunale tjenestene og den service som tilbys. Dette blir synliggjort i undersøkelsen som vi har gjennomført blant næringsaktørene i Tromsøregionen. Denne utredningen kan ikke gi en entydig konklusjon på hvilken retning arbeidet med næringsutvikling i Tromsøregionen skal ta. Undersøkelser vi har gjort, viser med all tydelighet at det er en rekke op som ivaretas av andre institusjoner og organer enn Tromsø kommune. Vi har beskrevet 42 ulike prosjekter som en rekke ulike tiltak, som også inkluderer de forventningene som mange har til kommunenes oppgaveløsning Har denne undersøkelsen svart på at vi trenger et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen? På det må vi svare et ubetinget nei. På bakgrunn av denne utredningen, kan vi konkludere med at planen om et strategisk næringsselskap bør legges død. Undersøkelsen viser at Tromsø kommu å bli en troverdig og stabil samarbeidspart for næringslivet. Dette må synliggjøres gjennom politiske prioriteringer hvor administrasjonen følger opp. Primært dreier dette seg om operativt o arbeid. I undersøkelsen framgår det at det er tre oppgaver som næringslivet forventer av kommunen leverer: 1. rammebetingelser for næringslivet 2. arealplanlegging 3. kompetanse i organisasjonen om næringsliv Dette er ikke oppgaver som et strategisk selskap vil kunne forvalte på vegne av kommunen. Dette er ansvarsområder som naturlig tilligger den kommunale sfære, og som må internaliseres blant ansatte og politikere. Så langt har svært få pekt på strategiske be 10.1 ANBEFALING På denne bakgrunnen ønsker o Gjennom handling, synliggjøre at politikerne tar næringspolitikk på alvor og at dette er et prioritert område å arbeide med. Det innebærer å sette klare strategier og mål for hvordan kommunen skal forholde seg til næringslivet. Dette knytter seg til forståelse og kunnskap om næringslivet, om hvilke rammebetingelser som er viktig for næringsaktørene og til saksbehand o Kommunen må bli mer serviceorientert og næringsvennlig, og legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling. Kommunen må selv være en pådriver i utviklingen av egen serviceorganisasjon, derfor er det svært viktig med politisk forankring. leder i gjennomføringen av tjenesten. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 KONKLUSJON ike roller og oppgaver å fylle; i tillegg til å være en tjenesteprodusent skal de også fungere som en utviklingsaktør. De senere årene har kommunen blitt tillagt stadig flere lovpålagte oppgaver. Disse oppgavene prioriteres foran oppgaver knyttet til utvikling, arenabygging, vertskapsrol omdømmebygging med videre. Budsjettmessig ser man også at kommunen stadig må redusere på postene til den utviklingsrettete aktiviteten til fordel for lovpålagte oppgaver. I Tromsø har man redusert utgifter til administrasjon og økt utgiftene til å fylle den tjenesteproduserende og lovpålagte rollen. Dette påvirker den service som kommunen tilbyr næringslivet. Følgelig opplever næringslivet en misnøye med de kommunale tjenestene og den service som tilbys. Dette blir synliggjort i ar gjennomført blant næringsaktørene i Tromsøregionen. Denne utredningen kan ikke gi en entydig konklusjon på hvilken retning arbeidet med næringsutvikling i Tromsøregionen skal ta. Undersøkelser vi har gjort, viser med all tydelighet at det er en rekke op som ivaretas av andre institusjoner og organer enn Tromsø kommune. Vi har beskrevet 42 ulike prosjekter som en rekke ulike tiltak, som også inkluderer de forventningene som mange har til kommunenes oppgaveløsning (vedlagt). svart på at vi trenger et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen? På det må vi svare et ubetinget nei. På bakgrunn av denne utredningen, kan vi konkludere med at planen om et strategisk næringsselskap bør legges død. Undersøkelsen viser at Tromsø kommune først og fremst har en jobb å gjøre internt. Kommunen må velge å bli en troverdig og stabil samarbeidspart for næringslivet. Dette må synliggjøres gjennom politiske prioriteringer hvor administrasjonen følger opp. Primært dreier dette seg om operativt o I undersøkelsen framgår det at det er tre oppgaver som næringslivet forventer av kommunen leverer: rammebetingelser for næringslivet kompetanse i organisasjonen om næringsliv Dette er ikke oppgaver som et strategisk selskap vil kunne forvalte på vegne av kommunen. Dette er ansvarsområder som naturlig tilligger den kommunale sfære, og som må internaliseres blant ansatte og politikere. Så langt har svært få pekt på strategiske behov som tilligger et selskap. ønsker styringsgruppen å fremme følgende anbefaling for Tromsø kommune Gjennom handling, synliggjøre at politikerne tar næringspolitikk på alvor og at dette er et prioritert arbeide med. Det innebærer å sette klare strategier og mål for hvordan kommunen skal forholde seg til næringslivet. Dette knytter seg til forståelse og kunnskap om næringslivet, om hvilke rammebetingelser som er viktig for næringsaktørene og til saksbehandling. mer serviceorientert og næringsvennlig, og legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling. Kommunen må selv være en pådriver i utviklingen av egen serviceorganisasjon, derfor er det svært viktig med politisk forankring. Administrasjonen ved rådmannen er en naturlig leder i gjennomføringen av tjenesten. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side34 i tillegg til å være en tjenesteprodusent skal de også fungere som en utviklingsaktør. De senere årene har kommunen blitt tillagt stadig flere lovpålagte oppgaver. Disse oppgavene prioriteres foran oppgaver knyttet til utvikling, arenabygging, vertskapsroller, omdømmebygging med videre. Budsjettmessig ser man også at kommunen stadig må redusere på postene lle den tjenesteproduserende og lovpålagte rollen. Dette påvirker den service som kommunen tilbyr næringslivet. Følgelig opplever næringslivet en misnøye med de kommunale tjenestene og den service som tilbys. Dette blir synliggjort i ar gjennomført blant næringsaktørene i Tromsøregionen. Denne utredningen kan ikke gi en entydig konklusjon på hvilken retning arbeidet med næringsutvikling i Tromsøregionen skal ta. Undersøkelser vi har gjort, viser med all tydelighet at det er en rekke oppgaver som ivaretas av andre institusjoner og organer enn Tromsø kommune. Vi har beskrevet 42 ulike prosjekter som en rekke ulike tiltak, som også inkluderer de forventningene som mange har til svart på at vi trenger et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen? På det må vi svare et ubetinget nei. På bakgrunn av denne utredningen, kan vi konkludere med at planen om et ne først og fremst har en jobb å gjøre internt. Kommunen må velge å bli en troverdig og stabil samarbeidspart for næringslivet. Dette må synliggjøres gjennom politiske prioriteringer hvor administrasjonen følger opp. Primært dreier dette seg om operativt og ikke strategisk I undersøkelsen framgår det at det er tre oppgaver som næringslivet forventer av kommunen leverer: Dette er ikke oppgaver som et strategisk selskap vil kunne forvalte på vegne av kommunen. Dette er ansvarsområder som naturlig tilligger den kommunale sfære, og som må internaliseres blant ansatte og hov som tilligger et selskap. å fremme følgende anbefaling for Tromsø kommune: Gjennom handling, synliggjøre at politikerne tar næringspolitikk på alvor og at dette er et prioritert arbeide med. Det innebærer å sette klare strategier og mål for hvordan kommunen skal forholde seg til næringslivet. Dette knytter seg til forståelse og kunnskap om næringslivet, om hvilke ling. mer serviceorientert og næringsvennlig, og legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling. Kommunen må selv være en pådriver i utviklingen av egen serviceorganisasjon, Administrasjonen ved rådmannen er en naturlig
  • 35. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 o Kommunene må spille bedre sammen med næringslivet, og sørge for å tilfredsstille det behovet næringslivet har for service og tjenester på en best mulig måte i en tid med st både nasjonalt og internasjonalt. o Skille plan og næring i to separate støtteenheter. Enheten for næringsliv bør organiseres tett opp mot rådmannen, og kun fokusere på operative utviklingsoppgaver. Enheten for plan bør ivareta de lovpålagte oppgavene. Nærmere 50 % av næringslivet mente at dette var en god løsning: Graf 10: Reorganisering av kommunal virksomhet o Gi en del av servicetorget særlige oppgaver ovenfor næringslivet på områder som rammebetingelser, kompetanse, byggesak og et sted å henvende seg til. Signalene fra undersøkelsen tyder på at kapasiteten bør økes og at dette oppfattes som viktig: Graf 11: Økt kapasitet o Kurse politikere og kommunalt a innsikt i ulike problemstillinger som er næringslivsrelevant. Dette bør også inkludere analyser av regionens næringsliv samt bedriftsbesøk. 70 % av de spurte mente at dette var et viktig til skape mer fart i Tromsø: 0 % 1 Svært uviktig 2 3 4 5 6 Svært viktig Vet ikke 0 % 1 Svært uviktig 2 3 4 5 6 Svært viktig Vet ikke om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 bedre sammen med næringslivet, og sørge for å tilfredsstille det behovet næringslivet har for service og tjenester på en best mulig måte i en tid med st både nasjonalt og internasjonalt. Skille plan og næring i to separate støtteenheter. Enheten for næringsliv bør organiseres tett opp mot rådmannen, og kun fokusere på operative utviklingsoppgaver. Enheten for plan bør ivareta de vpålagte oppgavene. Nærmere 50 % av næringslivet mente at dette var en god løsning: : Reorganisering av kommunal virksomhet Gi en del av servicetorget særlige oppgaver ovenfor næringslivet på områder som rammebetingelser, kompetanse, byggesak og regulering. Servicetorget i Tromsø har vært en suksess, og gitt innbyggerne et sted å henvende seg til. Signalene fra undersøkelsen tyder på at kapasiteten bør økes og at dette Kurse politikere og kommunalt ansatte om privat næringsliv med sikte på økt forståelse og derved innsikt i ulike problemstillinger som er næringslivsrelevant. Dette bør også inkludere analyser av regionens næringsliv samt bedriftsbesøk. 70 % av de spurte mente at dette var et viktig til skape mer fart i Tromsø: 3 % 7 % 12 % 21 % 24 % 25 % 9 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % Reorganisere kommunale virksomheter/avdelinger som arbeider med næringsliv 2 % 3 % 13 % 21 % 21 % 38 % 2 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Øke kapasiteten i kommunen knyttet til næringsliv om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side35 bedre sammen med næringslivet, og sørge for å tilfredsstille det behovet næringslivet har for service og tjenester på en best mulig måte i en tid med stadig tøffere konkurranse Skille plan og næring i to separate støtteenheter. Enheten for næringsliv bør organiseres tett opp mot rådmannen, og kun fokusere på operative utviklingsoppgaver. Enheten for plan bør ivareta de vpålagte oppgavene. Nærmere 50 % av næringslivet mente at dette var en god løsning: Gi en del av servicetorget særlige oppgaver ovenfor næringslivet på områder som rammebetingelser, regulering. Servicetorget i Tromsø har vært en suksess, og gitt innbyggerne et sted å henvende seg til. Signalene fra undersøkelsen tyder på at kapasiteten bør økes og at dette nsatte om privat næringsliv med sikte på økt forståelse og derved innsikt i ulike problemstillinger som er næringslivsrelevant. Dette bør også inkludere analyser av regionens næringsliv samt bedriftsbesøk. 70 % av de spurte mente at dette var et viktig tiltak for å 25 % 30 % Reorganisere kommunale virksomheter/avdelinger som arbeider med 30 % 35 % 40 % Øke kapasiteten i kommunen knyttet til næringsliv
  • 36. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Graf 12: Økt kompetanse om næringsliv o Når det gjelder areal, byggesak og reguleringsplanarbeidet i kommunen, bør kommunen vurdere å følge eksemplet fra Trondheim, hvor de har satt seg følgende mål: o Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen o Saksbehandlingstiden for bygge hhv. fra første innsendte søknad, og fra komplett søknad o God, rask og forutsigbar kommunal saksb forutsetning. o Kommunen må ha fokus på reguleringsplaner som legger til rette for næringsvirksomhet og nyetablering. Servicegarantier / serviceavtaler i forbindelse med saksbehandlingen må utvikles. o Det må være et krav at kommunen skal være en effektiv tilrettelegger for næringslivet. Ikke minst gjelder dette i forhold til infrastruktur. Viktige områder som vann, energi, vei, parkeringsmuligheter, transport, næringsparker må holde høy standard. o Kommunen bør tidlig i planprosesser avklare mulige innsigelser og innarbeide disse. o Ta initiativ til større fellesprosjekter for den samlede regionen og kjøpe tjenester knyttet til dette hos det regionale næringslivet. Slik utnyttes kapasitet og kompetanse samtidig so Eksempel på dette er internasjonalisering, omdømmebygging, rekruttering og stedsutvikling o Tenke funksjonelt knyttet til samarbeid mellom kommunene og gjennomgå hvorvidt enkelte kommuner kan overta et helhetlig ansvar for oppgaver på v vurdere om Balsfjord kan forestå all landbruksforvaltning i regionen o Etablere en regional forankring som møtes to ganger i året og som har fokus på lobbyvirksomhet i forhold til store regionale prosjekter. Så langt samarbeidstiltak og initiativ som omhandler profilering og posisjonering av regionen utenfor våre egne kommunegrenser. Vi mener at et slikt initiativ til utvikling bør komme fra det øverste politiske nivået – de har den nødvendige tillit og nettverk utenfor Tromsøregionen. Som basis for arbeidet bør den strategiske næringsplanen for Tromsøregionen ligge. o Etablere prosjekter med dedikerte ressurser. Vi tenker her spesielt på prosjekter som kan koordinere samarbeidsaktiviteter mellom kommunene eller mellom kommunen og næringslivet. Det finnes 0 % 1 Svært uviktig 2 3 4 5 6 Svært viktig Vet ikke om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 : Økt kompetanse om næringsliv Når det gjelder areal, byggesak og reguleringsplanarbeidet i kommunen, bør kommunen vurdere å følge eksemplet fra Trondheim, hvor de har satt seg følgende mål: tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen Saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt hhv. fra første innsendte søknad, og fra komplett søknad God, rask og forutsigbar kommunal saksbehandling med klare politiske føringer bør være en Kommunen må ha fokus på reguleringsplaner som legger til rette for næringsvirksomhet og nyetablering. Servicegarantier / serviceavtaler i forbindelse med saksbehandlingen må utvikles. være et krav at kommunen skal være en effektiv tilrettelegger for næringslivet. Ikke minst gjelder dette i forhold til infrastruktur. Viktige områder som vann, energi, vei, parkeringsmuligheter, transport, næringsparker må holde høy standard. tidlig i planprosesser avklare mulige innsigelser og innarbeide disse. Ta initiativ til større fellesprosjekter for den samlede regionen og kjøpe tjenester knyttet til dette hos det regionale næringslivet. Slik utnyttes kapasitet og kompetanse samtidig so Eksempel på dette er internasjonalisering, omdømmebygging, rekruttering og stedsutvikling Tenke funksjonelt knyttet til samarbeid mellom kommunene og gjennomgå hvorvidt enkelte kommuner kan overta et helhetlig ansvar for oppgaver på vegne av flere kommuner. Et eksempel er å vurdere om Balsfjord kan forestå all landbruksforvaltning i regionen Etablere en regional forankring som møtes to ganger i året og som har fokus på lobbyvirksomhet i forhold til store regionale prosjekter. Så langt har vi opplevd at kommunene i regionen mangler samarbeidstiltak og initiativ som omhandler profilering og posisjonering av regionen utenfor våre egne kommunegrenser. Vi mener at et slikt initiativ til utvikling bør komme fra det øverste politiske de har den nødvendige tillit og nettverk utenfor Tromsøregionen. Som basis for arbeidet bør den strategiske næringsplanen for Tromsøregionen ligge. Etablere prosjekter med dedikerte ressurser. Vi tenker her spesielt på prosjekter som kan koordinere idsaktiviteter mellom kommunene eller mellom kommunen og næringslivet. Det finnes 3 % 3 % 8 % 13 % 25 % 45 % 3 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % Øke kompetansen om næringsliv hos de ansatte i kommunen om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side36 Når det gjelder areal, byggesak og reguleringsplanarbeidet i kommunen, bør kommunen vurdere å tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt ehandling med klare politiske føringer bør være en Kommunen må ha fokus på reguleringsplaner som legger til rette for næringsvirksomhet og nyetablering. Servicegarantier / serviceavtaler i forbindelse med saksbehandlingen må utvikles. være et krav at kommunen skal være en effektiv tilrettelegger for næringslivet. Ikke minst gjelder dette i forhold til infrastruktur. Viktige områder som vann, energi, vei, parkeringsmuligheter, tidlig i planprosesser avklare mulige innsigelser og innarbeide disse. Ta initiativ til større fellesprosjekter for den samlede regionen og kjøpe tjenester knyttet til dette hos det regionale næringslivet. Slik utnyttes kapasitet og kompetanse samtidig som samhandlingen øker. Eksempel på dette er internasjonalisering, omdømmebygging, rekruttering og stedsutvikling Tenke funksjonelt knyttet til samarbeid mellom kommunene og gjennomgå hvorvidt enkelte egne av flere kommuner. Et eksempel er å Etablere en regional forankring som møtes to ganger i året og som har fokus på lobbyvirksomhet i har vi opplevd at kommunene i regionen mangler samarbeidstiltak og initiativ som omhandler profilering og posisjonering av regionen utenfor våre egne kommunegrenser. Vi mener at et slikt initiativ til utvikling bør komme fra det øverste politiske de har den nødvendige tillit og nettverk utenfor Tromsøregionen. Som basis for arbeidet bør Etablere prosjekter med dedikerte ressurser. Vi tenker her spesielt på prosjekter som kan koordinere idsaktiviteter mellom kommunene eller mellom kommunen og næringslivet. Det finnes 35 % 40 % 45 % 50 % Øke kompetansen om næringsliv hos de ansatte i kommunen
  • 37. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 mange eksempler på viktige felles tiltak som regionale markedsføringskampanjer, deltakelse på messer, felles faglige forum, vertskapsrollen med mer. o Næringslivet etablerer t etterspør arenaer og møteplasser, og bør følgelig ta initiativ til at de riktige møteplassene etableres og utvikles. o Næringslivet samler signaler om framtidig arealbehov og presenterer d og politikere o Kurse næringslivet om kommuneorganisasjonens muligheter og begrensninger og om forholdet mellom politisk og administrativ ledelse om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 mange eksempler på viktige felles tiltak som regionale markedsføringskampanjer, deltakelse på messer, felles faglige forum, vertskapsrollen med mer. Næringslivet etablerer tematiske nettverk hvor kommunen inviteres med som aktør. Næringslivet etterspør arenaer og møteplasser, og bør følgelig ta initiativ til at de riktige møteplassene etableres og Næringslivet samler signaler om framtidig arealbehov og presenterer dette for kommunens ansatte Kurse næringslivet om kommuneorganisasjonens muligheter og begrensninger og om forholdet mellom politisk og administrativ ledelse om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side37 mange eksempler på viktige felles tiltak som regionale markedsføringskampanjer, deltakelse på ematiske nettverk hvor kommunen inviteres med som aktør. Næringslivet etterspør arenaer og møteplasser, og bør følgelig ta initiativ til at de riktige møteplassene etableres og ette for kommunens ansatte Kurse næringslivet om kommuneorganisasjonens muligheter og begrensninger og om forholdet
  • 38. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 11. VEDLEGG 1 – Vi har gått gjennom det som finnes av initiativ og prosjekter i Tromsøregionen, og som inneholder elementer som er tenkt lagt til et strategisk næringsselskap. Vi har ikke fått svar fra alle vi har henvendt oss til, men samlet sett gir dette er inntrykk av regionen. Prosjektnavn Prosjekteier MareLife ”Innovasjon 2010” Barents BioCenter Northern Research Institut Kultibator ”Innovasjon 2010” v Tromsø kommune NoCry – kulturinkubator Norut Tromsø Youghurt TviBit Innovasjonsstrategier Lokalt storbyprosjekt Bredbånd til distrikts- Tromsø Tromsø kommune Framtidens byer Tromsø kommune om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 KARTLEGGING AV EKSISTERENDE AKTIVITET Vi har gått gjennom det som finnes av initiativ og prosjekter i Tromsøregionen, og som inneholder elementer som er tenkt lagt til et strategisk næringsselskap. Vi har ikke fått svar fra alle vi har henvendt oss til, men samlet sett gir dette er inntrykk av hvor mange ulike prosjekter og aktiviteter som pågår i Prosjekteier Prosjektmål ”Innovasjon 2010” Støtte opp under en videre utvikling av marin bioteknologi som en strategisk næring i Tromsø- regionen gjennom prosjekter. Spille en koordinerende rolle i nettverket for å kunne spille inn de behov den biomarine klynge for nasjonale myndigheter, og for det nasjonale nettverket i Mare Life. Bidra aktivt med initiativ i næringsutvikling av den biomarine klynge i Tromsø. Lokal tilrettelegging av arealer og infrastruktur for næringsutvikling jf. kommuneplanens mål Northern Research Institut Industriell klynge ”Innovasjon 2010” v Tromsø kommune Kultibatoren skal fungere som en lokal og regional innovasjonsarena med bruk av kunst, kultur og opplevelser som grunnlag for næringsutvikling i et KRO perspektiv Norut Tromsø TviBit Styrke kommersialiseringen av kulturnæringer i regionen gjennom etablering av en inkubator for kreativ industri, sosialt entreprenørskap og kulturnæring Lokalt storbyprosjekt Tromsø kommune skal være aktiv i arbeidet med å utvikle møteplasser og videreutvikle kontaktnettverket for å bidra til å øke innovasjonsaktivitetene Tromsø kommune Utbygging av bredbånd til alle deler av Tromsø kommune Tromsø kommune Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i. Programmet går fra 2008 til 2014. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side38 TERENDE AKTIVITET Vi har gått gjennom det som finnes av initiativ og prosjekter i Tromsøregionen, og som inneholder elementer som er tenkt lagt til et strategisk næringsselskap. Vi har ikke fått svar fra alle vi har henvendt hvor mange ulike prosjekter og aktiviteter som pågår i Deltakere Finans-iering Kommunene Tromsø, Oslo, Bergen og Trondheim Innovasjon Norge og Tromsø kommune RDA Nærings- foreningen og Visit Tromsø Tromsø kommune og Innovasjon Norge RDA RDA og bredbånds- fylket Troms De 13 byene er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien,
  • 39. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Reiselivsprosjekt i distrikts-Tromsø Tromsø kommune Ullsfjord i utvikling Tromsø kommune Kystens Hus CoopNord/ Råfisklaget/ Tromsø kommune med flere Tromsø som snuhavn for cruise og base for maritime operasjoner Avinor AS Tromsø – Brüssel NHO Troms Female Future NHO Troms Global Future NHO Troms Mentorprosjekt NHO Troms Harald Hårfagre NHO Troms Flomlys Nord NHO Troms Knutepunktprosjektet Troms- Murmansk NHO Troms Internasjonalisering: Tromsø InterAction Næringsforeningen i Tromsøregionen PetroPoint Greater Tromsø Næringsforeningen i Tromsøregionen Navet Næringsforeningen i Tromsøregionen Tromsø International School Næringsforeningen i Tromsøregionen om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Tromsø kommune Tromsø kommune Skal fremme tiltak og sette i gang prosesser som kan bidra til en positiv utvikling i Ullsfjord-området, med vekt på næringsutvikling, boliger, samferdsel, kultur og offentlige rammebetingelser CoopNord/ Råfisklaget/ Tromsø kommune med flere Kystens Hus skal etableres i Tromsø sentrum og skal fremstå som en kraftfull markedsfører av hva kysten og Nord-Norge har å tilby. Det skal gjelde innenfor landbruk, sjømat, reiseliv, kystkultur, forskning og utvikling Avinor AS NHO Troms B2B, infrastruktur og regionalisering NHO Troms Kvinner til lederstillinger NHO Troms Innvandrere til stillinger NHO Troms Innvandrerkvinner NHO Troms Næringslivet som kompetansebestiller NHO Troms Næringsutvikling i kommuner NHO Troms Infrastruktur og kompetanse Næringsforeningen i Tromsøregionen Overordna mål å styrke Tromsø regionen som en internasjonal aktør og bidra til økt samhandling mellom næringslivet i regionen, bedrifter og myndigheter i utvalgte andre land. Næringsforeningen i Tromsøregionen Målet er å bidra til å styrke regionens konkurransekraft gjennom økt petroleumsrettet aktivitet i regionen samt synliggjøre regionens fortrinn innen sektoren både nasjonalt og internasjonalt Næringsforeningen i Tromsøregionen Samordning av bioteknologi næringen i regionen, kontakt med nasjonale og internasjonale næringsmiljøer og myndigheter samt markedsføring Næringsforeningen i Tromsøregionen Målet er få etablert en internasjonal skole for barne om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side39 Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Tromsø kommune og Troms fylkes- kommune RDA 15*2 15 RDA midler ut 2011 RDA midler tom 2012 RDA midler tom 2012 RDA midler ut 2013
  • 40. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Næringsanalyser Næringsforeningen i Tromsøregionen Messer Næringsforeningen i Tromsøregionen ”Grønne Lønnsomme” Næringsforeningen i Tromsøregionen og Grønn Hverdag Troms Living NorInnova Kulturnæringsfond TviBit VRI Troms Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge i Troms, Universitetet i Tromsø, Norges forskningsråd, Høgskolen i Harstad, NORUT, Næringshagene i Troms, Kunnskapsparken i Harstad, LO, NHO, Aksjonsprogrammet og Regionrådene i Troms. Fra nettverk til klynge VRI Troms Regionale forskningsfond Troms fylkeskommune Arktisk Tenketank Troms fylkeskommune, Finnfjord AS Kraft AS AS Norge Petroleumssatsing i Troms Troms fylkeskommune Nordnorsk Reiseliv AS Fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 –og ungdomstrinnet med oppstart H 2010-V 2011 Næringsforeningen i Tromsøregionen Fremskaffe fakta og utviklingstrekk om regionens næringsliv på jevnlig basis fremover Næringsforeningen i Tromsøregionen Norfishing og ONS 2008 Næringsforeningen i Tromsøregionen og Grønn Hverdag Bedriftene i regionen gjennomgår et omfattende program som fører til miljøsertifisering NorInnova Hvordan tiltrekke og beholde kompetanse i KIFT TviBit Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge i Troms, Universitetet i Tromsø, Norges forskningsråd, Høgskolen i Harstad, NORUT, Næringshagene i Troms, Kunnskapsparken i Harstad, LO, NHO, Aksjonsprogrammet og Regionrådene i Troms. Programmet skal fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping i regionen gjennom forsknings- og utviklingssamarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer VRI Troms Utvikling gjennom samhandling Troms fylkeskommune Styrke forskningsevnen gjennom regional forskning og innovasjon i tråd med den enkelte regions prioriteringer. FoU- behovet til fylkene skal styrkes ved å støtte FoU-prosjekter initiert av private/og eller offentlige virksomheter i regionen, samt mobilisere til økt FoU- innsats Troms fylkeskommune, Finnfjord AS, Troms Kraft AS, North Energy AS, Sparebank1 Nord- Norge Målet med Arktisk Tenketank er å skape et uavhengig politisk verksted for nordområdene som definerer, problematiserer og aktualiserer ulike tema sett fra nord. Troms fylkeskommune Mål å styrke petroleumsmiljøet i Nord- Norge, øke markedsandelen av virksomheten i landsdelen, med flere leveranser høyere i leverandørkjeden samt flere høykompetanseleveranser Fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark Formålet er å etablere og videreutvikle Nord-Norge som et helårs reisemål gjennom utvikling, markedsføring og om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side40 Næringsfore ningen RDA Hoved- prosjekt ikke finansiert RDA Troms fylkeskomm une, Norges forsknings- råd og Innovasjon Norge i Troms, og har for årene 2008 – 09, en total ramme på 12, 9 mill RDA Nordland, Troms og Finnmark Stats- budsjettet Troms fylke og private Troms fylkes- kommune Fylkes- kommunene i Nordland, Troms og Finnmark
  • 41. Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Gründersenter for unge i Troms Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge Havovervåkning Troms fylkeskommune ARENA-programmet Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA Tromsø High North Cluster Universitet i Tromsø med Norut, Akvaplan Niva, Nofima, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstitutt et Internship – nye muligheter for næringslivet i regionen Universitetet i Tromsø Eksportsatsing Troms Innovasjon Norge, Troms fylkeskommune og Petroleumsindustri til Barentshavet Innovasjon Norge Konjunkturbarometeret for Nord-Norge Sparebank1 Norge, Innovasjon Norge, Fiskeriforskning og NORUT Samfunnsforskning AS om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 tilrettelegging for salg av nordnorske reiselivsprodukter til beste for sysselsetting, bosetting og allmenne interesser for øvrig i Nord-Norge. Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge Bidra til at flere unge etablerere lykkes med sine bedriftsutviklingsprosjekt Troms fylkeskommune Synliggjøre en sterk nordnorsk rolle i forbindelse med havovervåking Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA Tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Formålet er å stimulere til økt innovasjon basert på samarbeid mellom bedrifter, FoU og utdanningsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Universitet i Tromsø med Norut, Akvaplan- Niva, Nofima, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstitutt et Skal løfte Tromsø og Nord- Norge fram som pådriver, resultatleverandør og agendasetter for regjeringens nordområdestrategi Universitetet i Tromsø Innovasjon Norge, Troms fylkeskommune og NHO Troms En ekstraordinær satsing med formål å øke internasjonaliserings- kompetansen i, og øke eksporten fra Troms fylke. Gjennom en systematisk og langsiktig satsing, skal prosjektet bidra til økt kunnskap om eksport, arena- og nettverksbygging, og gi spesialtilpasset oppfølging til bedrifter, næringssektorer og næringsklynger. Innovasjon Norge Formål er å strukturere, effektivisere og motivere til økt samarbeid mellom nordnorsk og vestlandets leverandørindustri for derigjennom å skape økte verdier for industrien og bidra til økt samarbeid og kommunikasjon i nordområdene Sparebank1 Nord- Norge, Innovasjon Norge, Fiskeriforskning og NORUT Samfunnsforskning AS Formålet med Konjunkturbarometeret er å bidra til et kunnskapsløft i og om landsdelens næringsliv om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side41 Troms fylkes- kommune og Innovasjon Norge RDA Ingen i Troms RDA midler RDA Innovasjon Norge SP1NN og Innovasjon Norge

×