Handlingsprogram 2012 2013

980 views
920 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
980
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
447
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Handlingsprogram 2012 2013

  1. 1. Handlingsprogram 2012- 2013Statsbudsjettet kap. 551, post 61Næringsrettede midler til regional utvikling. 1
  2. 2. Innhold Handlingsprogram 2012-2013 – Statsbudsjettet kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling. ........................................................................................... 3 Innledning ....................................................................................................................... 3 Utfordringer .................................................................................................................... 3 Målsetting 2012-2013 ..................................................................................................... 4 Rammer for RDA-arbeidet 2012-2013 ........................................................................... 5 Regional utvikling ........................................................................................................... 6 Programområder i handlingsprogrammet 2012-2013 ..................................................... 7 1 Programområde: FoU-basert næringsutvikling........................................................ 7 2 Programområde: Kompetansesenter i og for nordområdene ................................... 9 3 Programområde: Infrastruktur ................................................................................11 4 Programområde: Regionen som attraktiv bo- og etableringssted .......................... 12 2
  3. 3. Handlingsprogram 2012-2013 – Statsbudsjettet kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling.Troms fylkesting behandlet i sak 66/11“Endring av modell for forvaltning av næringsrettede midler til regional utvikling –kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (kap 551 post 61)Fylkestinget legger til grunn at 4-årig RUP (Regionalt utviklingsprogram 2010-2013)skal utgjøre det langsiktige strategiske plandokumentet for RDA-midlene. Dette tilsier atårlig handlingsprogram for RDA-midlene skal forankres i 4-årig RUP.I forlengelsen av dette har fylkesrådet vedtatt at det skal utarbeides et handlingsprogramfor 2012-2013 i tråd med 4-årig RUP.InnledningRDA-midlene (næringsrettede midler til regional utvikling) er prosjektmidler som skal gåtil tiltak som kan gi varige og positive effekter for regionen og næringslivet. Det er avKommunal- og regionaldepartementet (KRD) gitt retningslinjer som er et ytre rammeverkfor bruken av RDA-midlene.Regjeringen og Stortinget har besluttet at Nordområdene skal være nasjonenshovedsatsingsområde i et langsiktig perspektiv. Som følge at dette skjer en sterk satsingog utbygging av offentlig finansierte kompetanseinstitusjoner med så vel nasjonale sominternasjonale målsettinger.Utfordringer1Tromsø og Troms har en høyere andel sysselsatte i offentlig sektor enn landet som helhet.Den offentlige sektoren har lave ledighetstall og et voksende sysselsettingsbehov, noesom innebærer at ledighetstallene vil fortsette å være lave i de kommende år. Til tross fordette vil det i offentlig sektor oppleves som vanskelig å rekruttere faglært personaleinnenfor utdanning, helse, pleie og omsorg.Det vil i fremtiden bli en utfordring å få kompetent arbeidskraft til regionen. Samtidigviser statistikken at det er de med lavest utdanning og de unge som rammes hardest avarbeidsledigheten. Aldersgruppen 19-24 år utgjør om lag ¼ av alle ledige i Troms. Denstørste ledighetsøkningen er blant de som bare har videregående skole, enten helt ellerdelvis fullført. Det er derfor viktig både å ha fokus på det økende frafallet i videregåendeskole og inspirere ungdom til å få kunnskap. Det vil også være viktig å legge til rette forkompetansearbeidsplasser og personmobilitet, herunder praksisplasser ogtraineeordninger.1 Tallmaterialet er hentet fra www.ssb.no og PANDA våren 2009 slik de fremkommer i Fylkesplanen for Troms 2012-2013 3
  4. 4. Næringsstrukturen i Troms viser en langvarig nedgang i sysselsettingen iprimærnæringene. Til tross for dette er det fortsatt fiskeri og oppdrett som er landsdelensviktigste eksportnæringer. Andre næringer har imidlertid fått økt betydning.Kunnskapsbaserte næringer har en positiv utvikling og blir stadig viktigere.Opplevelsesbaserte næringer, som reiseliv, har over tid blitt viktigere for økonomien ogsysselsettingen. Det er behov for betydelig kompetanseutvikling for å utnyttepotensialene i vekstnæringer som marin bioteknologi, petroleum, maritim sektor, energi,reiseliv og E-helse/telemedisin/IKT til konkurransedyktige bedrifter og institusjoner pånasjonalt ledende nivå.Næringslivet i Tromsø/Troms består av små og mellomstore bedrifter som i stor gradmangler ressurser til å involvere og utvikle seg i forhold til nye markeder og produkter.Det er viktig at Tromsø styrker sine komparative fortrinn innenfor ulike fagmiljøer for åfremme innovasjonsevnen. Forskning og utvikling (FoU), muligheten til høyereutdanning og tilrettelegging for regionalt forankret kompetanseutvikling er av betydningfor vekst i regionen. Utfordringene er å få innsatsen innenfor FoU i regionen opp på etnasjonalt ledende nivå, samtidig som næringslivet deltar aktivt i FoU-arbeidet.Det er nødvendig å gi næringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser gjennomtilretteleggende tiltak og god infrastruktur. I tillegg må det støttes opp om lokale initiativnår det gjelder etablerere. Næringslivet må blant annet forberedes til å ta del iringvirkningene fra funn av olje og gass i nord. Videre må det tilrettelegges forutviklingen av kunnskapsintensive næringer.Tromsø er det viktigste transportknutepunkt i Nord-Norge. Det må etableres entransportinfrastruktur og logistikk-knutepunkt som er koblet nært til eksisterende og nyenæringsområder.Arbeidsplasser er avgjørende for at folk skal bli boende i regionene. I dagens samfunn,med karrierefamilier og høyere utdanningsnivå i befolkningen, er utfordringen å skapeattraktive arbeidsplasser med et godt fagmiljø. Tromsø har en høy andel av sysselsattemed høyere utdanning og er over gjennomsnittet for resten av landet. I tillegg tilattraktive arbeidsplasser må Tromsø fremstå som en attraktiv bostedskommune ogsentrum for innbyggerne, blant annet gjennom gode fritidstilbud.Målsetting 2012-2013I tråd med 4-årig RUP er målsettingen i handlingsprogrammet 2012-2013 tredelt:Mål 1: RDA-midlene skal benyttes til å bruke, beholde og videreutvikle de naturlige ogkompetansemessige fortrinnene i Tromsø/Troms og Nord-Norge.Mål 2: RDA-midlene skal bidra til at infrastrukturprosjekter blir realisert, for å bidra til åutløse eller videreutvikle infrastruktur tiltak som er identifisert i nasjonale eller regionalesatsinger 4
  5. 5. Mål 3: RDA-midlene skal bidra til å øke attraktiviteten og troverdigheten for å utvikleregionen til et attraktivt og godt sted å bo, besøke og etablere seg i.Samhandling med regjeringens nordområdestrategi vil være viktig i forhold til måleneover.Fylkesrådet er opptatt av nasjonal målsettinger, samt den regionale og næringsmessigedimensjonen i prosjektene som får innvilget støtte. Den regionale dimensjonen eravgjørende for at Tromsø skal være en troverdig driver i nord. Dette betyr at prosjektenesom støttes bør ha ringvirkninger ut over Tromsøs geografiske utstrekning.Rammer for RDA-arbeidet 2012-2013All bruken av RDA-midlene skal være i samsvar med KRD sitt mål for bruken avdistrikts- og regionalpolitiske virkemidler og være forankret i fylkesplanens mål ogstrategier.Målet med midlene er å få til en bred næringsrettet innsats, med særlig vekt på å utviklenæringsliv og arbeidsplasser. Et viktig utgangspunkt for bruken av midlene er deutfordringer og behov næringslivet har gitt uttrykk for i planprosessarbeidet. Midleneskal, som hovedregel, benyttes i områder som ikke fikk innført differensiertarbeidsgiveravgift på nytt eller som fikk innført ordning med høyere sats enn 2004.På grunn av vesentlig sterkere sysselsetting og folketallsutvikling i Tromsø,sammenlignet med andre kommuner som ikke fikk gjeninnført redusertarbeidsgiveravgift, er bevilgningen til Troms fylkeskommune noe redusert i 2012.Av hensyn til de utfordringene som landsdelen står overfor, har KRD som mål å sikre atmidlene i større grad enn i dag blir brukt slik at det gir ringvirkninger i hele landsdelen.Departementet legger derfor til grunn at Troms fylkeskommune i større grad brukermidlene på tiltak utenfor Tromsø by. Det vil si i distriktene i kommunen og i andrekommuner i fylket. Departementer ber derfor Troms om å øke sin del av bevilgningen tiltiltak utenfor Tromsø sentrum.RDA-midlene skal utgjøre en helhetlig satsing og er delt i to satsingsområder: 1)tilretteleggende tiltak2 og 2) bedriftsrettede tiltak3. De tilretteleggende midlene forvaltesav Troms fylkeskommune og den bedriftsrettede delen av Innovasjon Norge.RDA-ordningen er en søknadsbasert virkemiddelordning, der handlingsplanene erstyringsverktøy som forener kortsiktige tiltak med langsiktige mål og utfordringer.2 Tiltak som kommer “alle” til gode, og som ikke tilgodeser enkeltbedrifter eller grupper av bedrifter.3 Tiltak som kommer enkeltbedrifter eller grupper av bedrifter til gode. Hvorvidt et prosjekt er bedriftsrettet er ikke avhengig av prosjektets formål. Dette er uavhengig av om støttemottaker er en bedrift eller en ikke-kommersiell aktør. 5
  6. 6. Budsjettområdene for ordningen lyses ut med søknadsfrister inntil 3 ganger i året.Fylkesrådet, etter innspill fra programstyret, beslutter prioriteringskriterier for de ulikebudsjett- og programområdene, gjennom utlysning av disse vil man lettere kunne sebruken av midlene i sammenheng med de strategier som er lagt og andre prioriterteprosjekter. En slik saksgang vil også fremme likebehandling av prosjekter og søkere, ogman vil kunne se prosjektene i sammenheng med hverandre og handlingsprogram. Sliksikrer man at de gode prosjektene blir prioritert.Hver utlysning vil måtte inneholde følgende: - Definisjon av budsjett/programområde - Mål for budsjett/programområde - Målgruppe - Hovedformål - Støtteordninger/strategier/ prioriteringskriterier - Nøkkelinformasjon: søknadsfrist, behandling i programstyret, videre beslutning i fylkesrådet/Innovasjon Norge, prosjektstart, avsatte midler - Saksbehandling - Oppfølging av prosjekterRegional utviklingTromsø og Troms utvikles i et gjensidig nytteforhold. Skal Tromsø være en motor forhele fylket, er en aktivt og ressurssterkt region til nytt for byen. Den regionaledimensjonen er viktig, og det er særlig viktig å legge til rette for regional utvikling, for åopprettholde gjensidig nytte. Tromsø kan ikke være en motor uten en bærekraftig regionsom leverer.Fylkeskommunen skal være den sentrale regionale utviklingsaktøren. Kjernen i detregionale utviklingsarbeidet er å fremme en helhetlig og villet samfunnsutvikling i egenregion.4 Fylkeskommune skal være en ledende pådriver for: - Å utnytte regionale og lokale fortrinn til regional utvikling ut fra regionalpolitiske vurderinger og prioriteringer - Samarbeid, samhandling og initiativ som kan styrke utviklingen for hele eller deler av regionen - Utvikling av kunnskap om viktige regionale særtrekk, utfordringer og behov i tett samarbeid med aktører som kan medvirke til endringerFor å oppnå ringvirkninger også utover Tromsø kommune, og får å stimulere tilsamarbeid på tvers av regioner og kommune, bør RDA-midlene bidra til ytterligereregionale samarbeidsprosjekter. Her er gode prosjekter med deltakere som samspillermed regjeringens nordområdesatsing og som kommer fra hele landsdelen, men som haren næringsmessig effekt og kobling mot Tromsø, særlig interessante. Det er ønskelig å fågjennomført flere samarbeidsprosjekter der også søkere utenfor Tromsøskommunegrenser er samarbeidspart.4 Jf St meld nr 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru – Om distrikts og reginalpolitikken 6
  7. 7. Det må her være en sterkere kobling mellom RUP og RDA, samt Innovasjon Norge.Handlingsplanen skal bidra til å finne gode regionale samarbeidsprosjekter som kanutløse spleiselag mellom RUP, RDA og Innovasjon Norge. Mulighetene til å samkjøreprosjekter og satsinger er unik, og skal benyttes i større omfang enn tidligere. Det børlegges til rette for langsiktige regionale prosjekter med samarbeid på tvers av regioner ogkommuner. På denne måten vil RDA-ordningen bidra til et felles løft for hele regionene.Programområder i handlingsprogrammet 2012-2013Handlingsprogrammet for 2012-2013 har tre budsjettområder, Regionale prosjekter,Kompetanse- og forskningsprosjekter og Bedriftsutvikling. Rammen fordeles som følgerinne de tre budsjettområdene:Budsjettområde Andel av årets rammeKompetanse- og forskningsprosjekter 25 %Regionale prosjekter 45 %Bedriftsutvikling 30 %Fordelingen på budsjettområdene er retningsgivende.Innenfor disse tre budsjettområdene fordeles midlene på fire overordnedeprogramområder som tar utgangspunkt i regionens utviklingstrekk og utfordringer.Programområdene skal bidra til å gi varige positive effekter for næringslivet og regionen.Kompetanse- og forskningsprosjekter1. FoU-basert næringsutvikling2. Kompetansesenter for nordområdeneRegionale prosjekter3. Infrastruktur4. Regionen som attraktiv bo- og etableringssted1 Programområde: FoU-basert næringsutviklingMålMidlene skal bidra til et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktignæringsliv.ProgrambeskrivelseProgramområdet skal støtte tiltak som bidrar til økt innovasjon og kommersialisering avforskningsresultater. 7
  8. 8. Det vil være fokus på prosjekter som bidrar til å øke nærheten mellom næringsrelevantforskning og bedriftene. Støtte til prosjekter som har industrielle og kommersiellemålsetninger vil måtte behandles av Innovasjon Norge.Det skal stimuleres til deltakelse fra forskningsmiljøene i regionen i nasjonale oginternasjonaleforskningsprogrammer. Det er en intensjon å styrke samhandlingen og denfelles utviklingen mellom de identifiserte strategisk viktige næringsområdene. Ulikesatsninger og strategiske områder skal sees i sammenheng. Det skal herunder satses påutvikling av klynger som baserer seg på eksisterende fortrinn og styrker miljøene påområder hvor man kan bidra nasjonalt og internasjonalt. Samarbeid mellom klynger påtvers av næringer som komplementerer hverandre og der FoU-miljø, myndigheter ognæringsliv samarbeider er særlig aktuell.Det er viktig med et internasjonalt fokus og aktive grep for å gjøre relevantekompetansemiljø interessant for Kina, USA, Russland og Europa og for å kunnesamarbeide internasjonalt om strategiske utfordringer i Nordområdene.Det er i den forbindelse spesielt viktig å gjøre regionen til en attraktiv møte- ogetableringsarena.Programområdet skal bidra til å:  legge til rette for at næringslivet i regionen kan øke bruken av FoU og innovasjon  øke verdiskaping av FoU-arbeid i regionenStrategierStrategi 1:Opprettholde og øke de konkurransedyktige forsknings- og utviklingsmiljøene for åutnytte fortrinn, samt tilrettelegge for næringsutvikling der Nord-Norge har et potensial.Følgende satsingsområder er identifisert:- Marin bioteknologi (bioprospektering),- E-helse/telemedisin/IKT- Marin sektor- Petroleum- Mineral- Maritim sektor- Energi- Opplevelsesbaserte næringer (reiseliv og kulturnæringer)- TeknologiOvervåkning, beredskap og sikkerhet er både et fortinn og en forutsetning for utviklingenpå de nevnte områder over. 8
  9. 9. Strategi 2:Koordinering, samarbeid og samfinansiering med Forskningsrådets nordområdesatsninger og EUs forskningsprogram. Skape møteplasser for sterkere samarbeid ogkoordinering mellom næringsliv og FoU. Stimulere til samarbeid mellom de nordnorskeinstitusjonene, samt nasjonale og internasjonale aktører.Operasjonalisering av strategi – mulige satsinger/tiltak:  Utvikle kompetanse og metoder for å utnytte biologiske avfallsressurser  Utvikle telemedisinske løsninger til det beste for distrikt og sentrum  Styrke Tromsø og regionens posisjon i det nasjonale programmet for Forskningsbasert næringsutvikling FORNY5 2020.  Felles infrastruktur  Leverandørutviklingsprosjekter for maritim industri og petroleumsindustri  Fornybar energi, marine alger, energi og vindkraft  Brukerstyrte prosjekter  Tiltak som stimulerer til økt gjensidig respekt og innsikt for å minske opplevd avstand  Tiltak for å bedre dialog mellom bedrifter og FoU-miljø  Satsing på teknologi- og ingeniørstudier  Doktorgradsstipendiater og Professor II stillinger i næringslivet2 Programområde: Kompetansesenter i og for nordområdeneMålForskning og utvikling skal fortrinnsvis skje i nærhet til ressursene slik at de kan bidra tilbærekraftig vekst i fylket. Tromsø skal utvikles som kompetansesenter, slik at landsdelenhar det nødvendige ressursgrunnlaget (human kapital) for å gripe nye næringsmuligheter.Det skal fortsatt sikres vekst i regionen gjennom å tilgodese de kompetansebehov somfinnes, fremtidige behov, samt videreutvikle den kompetansen som finnes inordområdene.ProgrambeskrivelseProsjekter relevant for dette programområdet skal være med å forsterke innsatsen iregjeringens nordområdesatsing. Programområdet må derfor sees i sammenheng med deøvrige satsninger nevnt i handlingsprogrammet.Programområdet omfatter prosjekter som skal bidra til å utvikle kunnskap og kompetanserettet inn mot fremtidig næringsstruktur og styrke næringslivets rammebetingelser. Videreprosjekter som tilrettelegger for etablering av nasjonale og internasjonale aktører.5 FORNY2020 er Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping ved universiteter, høyskoler, helseforetak og offentlig finansierte forskningsinstitutter. 9
  10. 10. Prosjekter som skal bidra til økt samarbeid internasjonalt kan være aktuell forprogramområdet.Programområdet skal bidra til å: - legge til rette for at næringslivet i regionen kan øke bruken av FoU og innovasjon - arbeide for økt verdiskaping av FoU-arbeid i regionen - tilrettelegge for samhandling mellom næringsliv, FoU-miljø, virkemiddelapparat og offentlige virksomheter i hele regionen - legge til rette for mobilitet mellom forskere, studenter og næringsliv for på denne måten å sikre relevans i utdanning og rekruttering av nyutdannede kandidater til bedriftene i regionen - langsiktig og bærekraftig kompetanseutvikling som trygger vekst i regionenStrategierStrategi 1Tilrettelegge for verdiskaping, næringsutvikling og bærekraftig vekst i regionen. Det skaltilrettelegges for næringslivets fremtidige rekrutteringsbehov, og andelen avkompetansearbeidsplasser skal økes.Strategi 2Regionen skal gjøres attraktiv for kompetent utenlandsk arbeidskraft.Strategi 3Stimulere til grenseoverskridende næringsmessig samarbeid for videre vekst,erfaringsutveksling, samt bidra til nye etableringer i Troms.Strategi 4Tilrettelegge for deltakelse og påvirkning av utviklingen i nordområdene. Bidra til øktkompetanse om nordområdene, EU, Barentsregionen og Arktisk.Operasjonalisering av strategi – mulige satsinger/tiltak:  Utvikle stedsuavhengige arbeidsplasser  Kortreist mat, landbruk og fiskeri  Stimulere til kompetanseheving i næringslivet i og utenfor Tromsø, regionale studiesentra som viktige aktører  Strategisk næringsrettet samarbeid med aktører i Barentsregionen og andre internasjonale samarbeidspartnere  Forbedre næringslivets rammebetingelser  Studietilbud for å tilrettelegge for næringsutvikling 10
  11. 11.  Personmobilitet, traineeordninger og praksisplasser  Kompetansearbeidsplasser  Koordinering av tverrfaglige satsinger og samarbeid.3 Programområde: InfrastrukturMålKommunikasjon og infrastruktur skal forvaltes og utvikles på en bærekraftig måte for ågi samfunns- og næringsliv gode vilkår for utvikling og markedstilgang. Tromsø skal bliet knutepunkt for infrastruktur, og med det bidra til gode vilkår for samfunns- ognæringsliv i regionen. Det må utvikles gode transport-årer for inn- og uttrafikk fraTromsø.ProgrambeskrivelseAktuelle prosjekter for dette programområdet er investeringer eller forprosjekter for åutvikle Tromsø til et knutepunkt for infrastruktur for transport, telekommunikasjon ognæringsutvikling. Dette omfatter bredbåndsprosjekter, transportinfrastrukturtiltak ognæringsrettet infrastruktur (næringsarealer, industrikaier og stedsutvikling). Følgendeinfrastrukturområder er identifisert:LufttransportSjøtransportHavneutbyggingVegtransportTelekommunikasjonIntermodalitetMidlene kan ikke benyttes til å finansiereordinær drift og vedlikehold av statlige,fylkeskommunale eller kommunale ordinære driftsoppgaver eller lovpålagte oppgaver.StrategierStrategi 1:Prosjekter som kan bidra til å utløse eller videreutvikle infrastrukturtiltak identifisert iblant annet nasjonale og regionale satsninger. Prosjektene må tilfredsstille internasjonalestandard og krav.Strategi 2:Bidra til utvikling og klargjøring av nærings- og industriareal av spesiell betydning. 11
  12. 12. Strategi 3:Prosjekter som enten direkte eller indirekte skal utløse eller styrke satsninger med etinternasjonalt potensial. Infrastrukturtiltak som gjør regionen i stand til å utnytte sinefortrinn og som kan stimulere til internasjonale etableringer med særlig fokus påfremtidige behov.Operasjonalisering av strategi – mulige satsinger/tiltak:  Infrastrukturløsninger knyttet til utvidelse av arbeidsomlandet.  Tilrettelegge infrastruktur for eksportrettede næringer  Bredbåndsprosjekter  Tønsnes industrihavn  Tromsø lufthavn, Langnes  Utvikle rask og miljøvennlig transport mellom Nord-Norge og Europa  Samarbeid om beredskap knyttet til økt maritim aktivitet i Barentshavet og økt kystnær oljevirksomhet  Tilrettelegge for utnytting av mineralske ressurser4 Programområde: Regionen6 som attraktiv bo- og etableringsstedMålRegionen skal ha robuste og attraktive lokalsamfunn, der det er samspill mellom by ogdistrikt. Nordområdenes ressurser og strategiske plassering skal benyttes til fellesskapetsbeste slik at vekstkraften og verdiskapingen i landsdelen styrkes. Arbeide for å økeattraktiviteten til Tromsø basert på fortrinn og funksjon som landsdelshovedstad.Regionen skal også være attraktiv som turistmål og som bosteds- og etableringssted forinnbyggerne og regionen. Programområdet skal bidra til stabilisering og økning avfolketallet til regionene utenfor Tromsø.ProgrambeskrivelseTiltak som skal bevare og utvikle regionen sin attraktivitet for befolkning og næringslivvil være aktuell for dette programområdet.Programområdet omfatter også tiltak for nordområdeprofilering og markedsføring av etområde og tilrettelegging for utvikling av nye trivselstiltak.Programområdet skal bidra til økt kulturforståelse overfor omverden og samarbeidsland.Etterstrebe likestilling, integrering, mangfold samt at kompetanse skal ivaretas uavhengigav kjønn, alder eller etnisk bakgrunn. Programområdet skal også omfatte tiltak for åbedre ungdommers muligheter til å etablere seg i arbeidsmarkedet.6 Med regionen menes her Troms fylke 12
  13. 13. Bidra til flere etableringen innenfor kulturnæringer i fylket, og bidra til større mangfoldinnenfor reiselivstilbud.StrategierStrategi 1:Løfte og videreutvikle de fortrinn regionen har innenfor kultur gjennom prosjekter som ernyskapende og på sikt kan legge grunnlaget for økt kommersialisering.Strategi 2:Sette i gang tiltak som gjør regionen klar til å delta i konkurranse om nasjonale oginternasjonale idretts- og kulturarrangement.Strategi 3:Videreutvikle de fortrinn regionen har innen reiseliv for å medvirke til at Nord-Norge bliret attraktivt reiselivsmål.Strategi 4:Gjøre regionen til et attraktivt bo- og etableringssted gjennom tiltak som prioritererungdom, hvor det legges til rette for satsinger innen utdanning og yrkesutdanning.Tilrettelegge for strategiske yrkesområder og innsatser for fortsatt vekst i regionen.Operasjonalisering av strategi – mulige satsinger/tiltak:  Stimulere til regional klyngeutdannelse av kulturnæringer  Naturbasert turisme og kompetanseheving innenfor området  Arrangementsturisme  Sentrumsutviklingsprosjekter  Storstua  Tilrettelegge for økt bruk av friluftsområder  Programsatsing kulturnæringer (INTRO)  Kystens Hus 13

×