Loading…

Flash Player 9 (or above) is needed to view presentations.
We have detected that you do not have it on your computer. To install it, go here.

Like this document? Why not share!

Fylkesplan for Troms 2010-2013

on

  • 1,833 views

 

Statistics

Views

Total Views
1,833
Views on SlideShare
1,829
Embed Views
4

Actions

Likes
0
Downloads
1
Comments
0

2 Embeds 4

http://www.rdatromso.no 3
https://rdaii.custompublish.com 1

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Fylkesplan for Troms 2010-2013 Fylkesplan for Troms 2010-2013 Document Transcript

  • Fylkesplan 2010 – 2013 Troms – vilt, vakkert og vått Fylkesplan for Troms 2010 - 2013 i
  • Utgiver: Troms fylkeskommune, 9296 Tromsø Telefon 77 78 80 00. Telefax 77 78 80 01. Internett: http://www.tromsfylke.no Grafisk produksjon: Troms fylkeskommune Foto forside: Bjørn Stjern Nyset Foto bakside: Christiane Böhme
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Innhold Forord ..........................................................................................................................................................5 1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver ..........................................................................6 1.1 Fylkesplanens rolle og virkeområde .................................................................................................. 7 1.2 Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør .................................................................... 7 1.3 Ny plan og bygningslov ....................................................................................................................... 9 2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket ..............................................................................10 2.1 Visjon/slagord ........................................................................................................................................11 2.2 Verdigrunnlag .......................................................................................................................................11 2.3 Utviklingstrekk i fylket .........................................................................................................................12 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn ....................................................................................................14 3.1 Nordområdene – et strategisk satsingsområde...............................................................................16 3.2 Forsvarets rolle og nærvær ................................................................................................................19 3.3 Arealpolitikk, stedsutvikling og bolyst .............................................................................................21 3.4 Folkehelse...............................................................................................................................................26 4 Miljø- og klimapolitikk .........................................................................................................................28 4.1 Troms – et klimavennlig fylke i nord ...............................................................................................29 4.2 Troms – et bærekraftig miljøfylke .....................................................................................................31 4.3 Bærekraftig energibruk ........................................................................................................................33 5 Næringspolitikk .....................................................................................................................................34 5.1 Ressursbaserte næringer ......................................................................................................................37 5.2 Kunnskapsintensive næringer.............................................................................................................41 5.3 Opplevelsesbaserte næringer ..............................................................................................................43 6 Kulturpolitikk .........................................................................................................................................46 6.1 Kulturarv .................................................................................................................................................48 6.2 Kunst- og kulturformidling .................................................................................................................49 6.3 Kulturelle møteplasser og kompetanse .............................................................................................51 7 Kompetansepolitikk ..............................................................................................................................54 7.1 Utdanning og kompetanse i Troms ...................................................................................................56 7.2 Grunnopplæring for alle ......................................................................................................................58 7.3 Kompetanse og tannhelsetjenester ....................................................................................................60 7.4 FoU-aktiviteten i Troms ......................................................................................................................61 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk.......................................................................................64 8.1 Transportinfrastruktur .........................................................................................................................66 8.2 Kollektivtransport .................................................................................................................................68 8.3 Trafikksikkerhet .....................................................................................................................................69 8.4 Kraftnett ..................................................................................................................................................70 8.5 Bredbånd .................................................................................................................................................71 8.6 Sikkerhet og beredskap ........................................................................................................................72 Vedlegg 1: Oversikt over samarbeidsavtaler ........................................................................................75 Vedlegg 2: Senterstrukturen for Troms .................................................................................................77 3
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Forord F ylkesplan for Troms 2010-2013 er nå utarbeidet, og denne markerer et veiskille i vårt planre- gime. Etter ny plan- og bygningslov skal det fra høsten 2012 utarbeides en regional planstrategi som vil ta stilling til hvilke regionale planspørsmål det er viktig å arbeide videre med. Planperioden som denne fylkesplanen går inn i, strekker seg imidlertid ut over tidspunktet for utarbeidelsen av regional planstrategi. Dermed har Troms til enhver tid et gjeldende overordnet plandokument. Fylkesplan for Troms 2010-2013 er et felles doku- ment for hele fylket. Planen er et styringsverktøy både for kommuner, fylket, regional stat og øvrige samarbeidsparter – og gir oss den politiske kom- passretningen for de neste årene. Fylkesplanen omfatter seks prioriterte politikkområder: • Robuste og attraktive lokalsamfunn • Miljø- og klimapolitikk Fylkesrådsleder Pia Svensgaard. Foto: Klara Johansen • Næringspolitikk • Kulturpolitikk • Kompetansepolitikk • Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk Kapitlet om robuste og attraktive lokalsamfunn gir For hvert politikkområde presenteres et overord- en helhetsoversikt ved å fange opp områdene som net hovedmål. I tillegg presenteres delmål knyttet er overordnet og gjennomgående i planen, og der- til ulike tema som inngår under politikkområdene. med tydeliggjør sammenhengen mellom de ulike Hvert tema/delkapittel avsluttes med strategier politikkområdene. som sier noe om hvordan målene skal oppnås. Tromsø, 05.01.10 Pia Svensgaard fylkesrådsleder 5
  • 1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver
  • Fylkesplan 2010 – 2013 1.1 Fylkesplanens rolle og virkeområde F ylkesplanlegging er forankret i plan- og byg- ningsloven § 19. Fylkeskommunen skal sørge for at det innen fylkets område utføres en løpende godkjenning ved Kongelig resolusjon, men oversen- des regjeringen til orientering. Fylkesplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet fylkesplanlegging. Hensikten er å samordne statens, og være retningsgivende for både kommunal og fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommu- statlig planlegging og virksomhet i fylket. Dette nenes fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle innebærer at planen legger premisser og må tas virksomhet i fylket. hensyn til i all planlegging i og for Troms. Fylkesplan for Troms 2010-2013 skal etter ny plan- og bygningslov ikke legges fram for regjeringen til 1.2 Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør F ylkeskommunen har sine viktigste oppgaver • være medeier i Innovasjon Norge innenfor regional utvikling, samferdsel, vide- • forvalte oppgaver knyttet til akvakul- regående opplæring, kultur og tannhelse. Gjennom tur- og havressursloven, samt innsigelse på forvaltningsreformen er fylkeskommunene styr- vegne av havbruksinteresser i kommunale ket på mange og viktige områder av betydning for kystsoneprosesser helhetlig regional utvikling og for det enkelte men- • ha et utvidet ansvar innenfor landbruk knyttet til neskes livskvalitet. Fylkeskommunene har fått et rekruttering og kompetanseheving, likestilling bredere ansvar enn før i det regionale utviklingsar- og etter- og videreutdanning, verdiskapingspro- beidet. De nye oppgavene til fylkekommunen er å grammene, uttalerett i landbrukspolitiske saker samt innspill til årlig jordbruksoppgjør • ha ansvaret for øvrige riksveger og tilhørende fergestrekninger • sørge for tilbud om fagskoleutdanning og opp- nevning av to av styremedlemmene til statlige høgskoler • ha ansvar som regional vannregionmyndighet • veilede kommuner i klimaarbeid • ha et utvidet ansvar for allment friluftsliv og for- valte høstbare vilt- og fiskearter • ivareta utvidete oppgaver med forvaltning av spillemidler til lokale og regionale kulturhus og et større ansvar for oppnevning til styrer i kulturinstitusjoner • ha et lovpålagt ansvar for folkehelse gjen- ”..utvidet ansvar innenfor landbruk.” nom Lov om fylkeskommuners oppgaver i Foto: Bjørn Stjern Nyset folkehelsearbeidet 7 Motstående side: Fra utbyggingen av en av fylkets videregående skoler. Foto: Klara Johansen
  • 1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver Det regionale utviklingsarbeidet skjer innenfor fylkeskommune, kommuner og statlige aktører lyk- rammen av nasjonal politikk, men må fange opp kes i å samarbeide godt mot felles mål. det spesielle i regionens egen situasjon, de mulig- hetene som finnes, og de spesielle utfordringene Både formelle og uformelle former for samarbeid som må møtes. Regionalt utviklingsarbeid handler utgjør viktige bidrag til større kunnskap og bedre blant annet om å se sammenhenger mellom ulike forståelse av fylkets mangfold. Aktuelle samar- sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører og beidspartnere er kommunene i fylket, Sametinget, utvikle strategier for samfunnsutviklingen. Det er statsetater, FoU-miljøer, høyere utdanningsinsti- viktig å stimulere til og utvikle samarbeidet mel- tusjoner, næringsliv, arbeidslivsorganisasjoner og lom sektorer og forvaltningsnivåer og mellom det andre interesseorganisasjoner med flere. Fylkes- offentlige, næringslivet og FoU-miljøer. kommunen har formelle samarbeidsavtaler med flere av disse aktørene[1]. Troms fylkeskommune skal være både en tilret- telegger og en pådriver i dette arbeidet, og bidra I tillegg til formelle samarbeidsforhold utgjør en til å samordne slik at aktørene spiller sammen. rekke uformelle samhandlingsarenaer viktige møte- Dette kan fylkeskommunen gjøre blant annet gjen- plasser for det regionale partnerskapet i Troms. nom forvaltning av virkemidler, å skape arenaer Behovet for en mer fleksibel og dynamisk orga- og ikke minst ved å bruke planleggingsverktøy til nisering har ført til endring i organiseringen av å oppnå felles forståelse for hvordan utfordrin- partnerskapet. I stedet for å samle et stort og bredt ger i fylket skal kunne løses. Det er avgjørende at sammensatt forum et fåtall ganger i året, møtes aktuelle aktører etter behov. Dette gir i større grad muligheter for å legge opp til prosesser og drøf- tinger som ivaretar dialog og samarbeid med de aktuelle parter alt etter hva de konkrete saker gjelder. Selv om det viktigste samarbeidet om regional utvikling skjer på regionalt og lokalt nivå, er det i mange sammen- henger behov for dialog og samarbeid mellom fylkeskommunene og nasjo- nale styringsmakter om spørsmål som er vesentlige for den regionale utvik- lingen. Denne kontakten er av stor betydning for å utvikle felles pro- blemforståelse og for læring mellom forvaltningsnivåene. Det finnes en ”.. møtes aktuelle aktører etter behov.” rekke arenaer for samarbeid mellom staten sentralt Foto: Gunnar Davidsson og fylkeskommunen, både politisk og administra- tivt. Regjeringens årlige kontaktkonferanse er en viktig arena for Troms fylkeskommune. [1]. En oversikt over samarbeidsavtaler finnes i vedlegg 1: Oversikt over formelle samarbeidsavtaler 8
  • Fylkesplan 2010 – 2013 1.3 Ny plan og bygningslov 1 . juli 2009 trådte en ny plan og bygningslov (pbl) i kraft. Dette medfører endringer i den regio- nale planleggingen i form av at det ikke lenger er et krav at det utarbeides en fylkesplan. I stedet blir det obligatorisk med en regional planstrategi, og det skal utarbeides regionale planer etter behov. En regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Videre skal planstrategien inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. I Troms skal den før- ste regionale planstrategien utarbeides mellom høsten 2011 og høsten 2012. I plan- og bygningsloven står det at ”regional plan- myndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver”. Dette betyr at fylkeskom- munen er forpliktet til å følge kommunene i deres planarbeid. Gjennom overføring av nye oppgaver og ved at fylkeskommunen i tillegg har fått forsterket myn- dighet gjennom ny planlov ved innføringen av Etter 1. juli 2009 er det ikke lenger krav at det utarbeides en fylkesplan regionale planbestemmelser[2], blir fylkesplanleg- gingen framover et enda viktigere instrument i det regionale utviklingsarbeidet. [2]. Etter ny planlov kan retningslinjer for arealbruk i en regional plan gjøres juridisk bindende inntil de er innarbeidet i kommunale planer. 9
  • 2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket
  • Fylkesplan 2010 – 2013 2.1 Visjon/slagord F ylkesplanens visjon er et resultat av en slag- ordkonkurranse. Alle innbyggerne i Troms ble invitert til å komme med forslag til en visjon, som også skulle fungere som slagord for Troms. Vin- nerbidraget er: Troms – vilt, vakkert og vått Innbyggerne i Troms er glade i fylket sitt og tenker mytene om nordlendingen er at vi er åpne, rett på positivt når de skal beskrive det. Natur, kunnskap sak og litt vågale? Og vått er det rundt oss, enten og samhold kan være et sammendrag av hvordan det er det ville og vakre havet som omgir oss, eller våre innbyggere i korte ord beskriver sitt eget fylke. det er elver, fosser, myrer eller snø. Regn og sludd har vi året rundt. Mye av næringslivet i Troms er Vinnerbidraget har litt av alt i seg og gir rom for med utgangspunkt i det våte element. Selv om flere tolkninger. Vill og vakker natur preger vår vinnerbidraget i konkurransen ikke er en visjon hverdag, enten man tenker på nasjonalparkene i i tradisjonell forstand, så passer det som slagord. innlandet eller på kysten, hvor fjellene stuper ned Hvem kan vel nekte for at Troms er vilt, vakkert i havet. Kanskje er folket preget av naturen siden og vått? 2.2 Verdigrunnlag V erdigrunnlaget er de fundamentale og sen- trale elementene som skal ligge i bunnen for all utvikling i Troms. De utvalgte verdiene skal være plattformen for den politiske aktiviteten og virk- somheten i fylket. Følgende verdigrunnlag gjelder for denne fylkesplanen: Alle innbyggere møtes med toleranse, respekt og raushet. Det legges til rette for felles oppgaveløsning, som inspirerer til kreativitet og engasjement, og utløser skaperkraft og owpplevelser til glede og nytte for alle i hele Troms. Det skal legges til rette for en fremtidsrettet utvikling gjennom respekt for befolkningen og et bærekraf- tig miljø. 11 Motstående side: Et vilt, vakkert og vått fylke. Foto: Troms fylkeskommune
  • 2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket Finnmark Murmansk Lappland Troms Troms ligger strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel og samferdsel Norrbotten Nordland Fylket har 25 kommuner, og det interkommunale samarbeidet fordeler seg på fire regionråd: • Nord-Troms: Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjerv- øy, Nordreisa og Kvænangen. 2.3 Utviklingstrekk i fylket [1] • Sør-Troms: Salangen, Harstad, Kvæfjord, Skån- land, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen og Lavangen. T roms ligger strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel og samferdsel. Vi ligger midt i Nord-Norge, med fylkesgrense til Finnmark • Midt-Troms: Bardu, , Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik. • Tromsø-regionen: Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. i nord og Nordland i sør. I tillegg grenser vi øst- over til Lapplands län i Finland og Norrbottens Det skal være samsvar mellom regionråd og skole- län i Sverige, og nærheten til Nordvest-Russland region slik at alle kommunene i Sør-Troms heretter er i geografisk målestokk kort. Dette gir oss gode også tilhører skoleregion Sør-Troms. muligheter for samarbeid på tvers av kommune-, fylkes- og landegrenser. Fylket har kystlinje mot Kommunene i Nord-Troms regionråd samt Karlsøy Norskehavet og preges av både hav og fjell. Det er kommune inngår i tiltakssonen for Nord-Troms og tallrike øyer og fjorder. Finnmark. Det betyr at innbyggere og næringsliv har økonomiske fortrinn som blant annet fritak for I Troms fordeler omlag 155 000 innbyggere seg på arbeidsgiveravgift, lavere skatt og høyere fradrag, 26 000 km2. Fylkets mest folkerike kommune er ingen/lav el-avgift på forbruk, tillegg i barnetrygd Tromsø med sine nesten 66 000 innbyggere, mens og ettergivelse av studielån. befolkningen i Bjarkøy kommune teller knappe 500 innbyggere. Bykommunene Harstad, Lenvik I de fleste distriktskommunene er det en negativ og Tromsø bosetter om lag 2/3 av befolkningen befolkningsutvikling, der andelen eldre mennes- i Troms. ker øker samtidig som antallet unge minker. Det er også en kjønnsdimensjon i dette ved at unge [1]. Tallmaterialet er hentet fra www.ssb.no og PANDA kvinner, i større grad enn unge menn, flytter fra våren 2009 utkanten og til større sentre. 12
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Tabell 1 gir en oversikt over den prosentvise Tromsø, fortsatt, mens Sør-Troms utenom Har- årlige endringen i befolkningstallene for Troms stad har hatt en betydelig nedgang på 1,1 %. I de mellom 2004-2009 og hvilken prosentvis endring regionvise prognosene for 2015 forventes en fort- som kan forventes ut fra gitte kriterier i perioden satt nedgang i folketallet i omlandet i Sør-Troms, 2009-2015. I årene 2004-2009 har trenden fra tid- mens de øvrige regionene vil kunne få en økning, ligere tiår, med en markert økning i folketallet i og da spesielt Tromsø. Tabell 1: Befolkningsutvikling 2004 – 2009 og prognose 2015[2] Årlig endr. i % Årlig endr. i % Folketall Prognose 2004 - 2009 2009 - 2015 2009 2015 Nord - Troms -0,4 % 0,3 % 16 192 16 491 Balsfjord og Karlsøy -0,3 % 0,1 % 7 880 7 920 Midt - Troms* -0,6 % 0,1 % 18 442 18 604 Sør - Troms* -1,1 % -0,7 % 12 193 11 679 Tromsø 1,5 % 1,3 % 66 513 71 690 Harstad 0,0 % 0,4 % 23 126 23 712 Lenvik 0,2 % 0,6 % 11 207 11 587 Troms 0,4 % 0,7 % 155 553 161 683 Kilde: PANDA og SSB [2]. SSB – Alternativ MMMM *Kommunene Harstad og Lenvik er tatt ut i presen- tasjonen av henholdsvis Sør-Troms og Midt-Troms. Troms har en høyere andel sysselsatte i offent- Offentlig sektor har lave ledighetstall og et vok- lig sektor (46,5 % i 2008) enn landet som helhet sende sysselsettingsbehov, noe som innebærer at (37,2 %), og andelen er betydelig høyere enn i ledighetstallene vil fortsette å være lave i de kom- privat tjenesteytende næring (9,2 %). Andelen mende år. Ved økende arbeidsledighet ser flere sysselsatte innen fiskeri, fiskeforedling og hav- behovet for å ta fagutdanning. Erfaringer viser bruk ligger også klart over landsgjennomsnittet. også at det blir hardere konkurranse om stillinger Andelen som jobber innen primærnæringene, er i offentlig sektor når ledigheten i privat virksom- redusert i Troms som i landet for øvrig gjennom de het stiger. Til tross for dette vil det i offentlig sektor siste tiårene. Troms har en lavere andel sysselsatte oppleves som vanskelig å rekruttere faglært per- i den øvrige industrien (6,6 %) enn landsgjennom- sonale innenfor utdanning, helse, pleie og omsorg. snittet (12,8 %). Konsekvensene av finanskrisen gjør seg gjel- Kommunal og statlig forvaltning omfatter sosi- dende også i Troms. Dette skaper usikkerhet i så ale tjenester, helsevesen, undervisning og vel offentlig som privat sektor, og også hos innbyg- administrasjon, og er den største og dominerende gerne. Det er vanskelig å overskue virkningene av tjenesteytende sektoren. Den høye andelen offent- finanskrisen i forhold til rentenivå, skatteinngang, lig sysselsatte i Troms har blant annet sammenheng økonomisk vekst og arbeidsledighet. Dette stiller med Forsvarets tilstedeværelse samt at kommu- krav til årvåkenhet hos styringsmyndigheter på alle ner med spredt bosetting krever flere sysselsatte nivå, men også hos et presset næringsliv. for å opprettholde ulike kommunale tjenester. 13
  • 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Hovedmål: Troms fylke skal ha robuste og attraktive lokalsamfunn, der det er samspill mellom by og distrikt. S amfunnsbygging starter med hvert enkelt indi- vid og samspillet mellom dem. Robuste og attraktive lokalsamfunn, der folk føler seg trygge og godt ivaretatt, danner grunnlaget for en positiv samfunnsutvikling. Troms fylke består av summen av alle små og store lokalsamfunn, hvert med sine kvaliteter og utfordringer. Dette kapitlet skal fange opp en del av de områdene som er overordnet og gjennomgående for hele fylkesplanen. Samspillet mellom ulike lokalsamfunn og politikkområder samt en del forhold som er grunnleggende for disse, beskrives kort for å gi en oversikt over felles utfor- dringer og mål. Grunnlaget for en positiv utvikling er summen av ulike politikkområder som miljø og klima, næring, kultur, kompetanse og kommunikasjon. Disse områdene har fått egne kapitler i fylkesplanen, men det er likevel viktig for helheten i planen å se at alle områdene avhenger av hverandre. For å utvikle robuste og attraktive lokalsamfunn er det nødvendig med positiv næringsutvikling og et godt kulturtilbud. Tilsvarende er utvikling av gode tje- nestetilbud, attraktive møteplasser og engasjerende kultur- og fritidstilbud avhengig av lokalt engasje- ment og pådriverkraft. Et aktivt samfunnsutviklingsarbeid er viktig i alle deler av fylket, men det må tilpasses lokale forhold og variasjonen i utfordringene. Målrettet og koor- dinert politikk på flere nivå er med å skape robuste og attraktive lokalsamfunn. ”starter med hvert enkelt individ og samspillet mellom dem” Foto: Thomas Heggstad 15 Motstående side: Husøya i sommerskrud. Foto: Maarit Markussen
  • 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn 3.1 Nordområdene – et strategisk satsingsområde Delmål: Nordområdenes ressurser og strategiske plassering skal benyttes til fellesskapets beste slik at vekstkraften og verdiskapingen i landsdelen styrkes. B egrepet nordområdene[1] har siden forrige fyl- kesplanperiode blitt løftet til topps på den nasjonale politiske agenda, og nordområdene blir takt med isen som smelter. Derfor er det viktig at nordnorsk kunnskap, nordnorske kompetanse- miljøer og nordnorsk infrastruktur synliggjøres omtalt som Norges viktigste strategiske satsings- og utvikles slik at den økte oppmerksomheten gir område. Forklaringen kan være utviklingen i den ringvirkninger og vekst i nord. Et robust og attrak- geopolitiske situasjonen, der den kalde krigens tivt Nord-Norge vil i seg selv være det beste mål på spenningsfelt i nord er svekket. Samtidig har den en vellykket nasjonal nordområdepolitikk. teknologiske utviklingen og til en viss grad også de klimatiske endringene gjort større områder tilgjengelig for aktiv ressursutnyttelse. Dette har igjen ført til økt press for å avklare de folkeretts- lige rammene for ressursutnyttelse og forvaltning i nordområdene. Selv om mye av retorikken rundt nordområdene går på suverenitet og internasjonale forhold er det viktig sett fra Troms å ha fokus på at nordområde- satsingen skal sikre velferd og sysselsetting i nord. Et levende og robust Nord-Norge med livskraftige lokalsamfunn er med på å styrke Norge som nasjon også i internasjonal sammenheng. Nye perspekti- ver og utfordringer krever ny kunnskap og gir nye muligheter. Norge må ha en lederrolle i nordom- rådene, og de nordnorske fylkene må være aktive premissgivere i den norske nordområdepolitikken. Troms fylke skal være i forkant og bidra til funda- mentet for framtiden i nord. Både EU og USA har lagt fram egne nordområde- strategier, og den internasjonale interessen øker i [1]. Regjeringen Stoltenberg II la i april 2009 fram nordområdestrategien Nye byggesteiner i nord. 16
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Kart over Barentsregionen Barentssamarbeidet er tuftet på folk-til-folk nordområdene. Særlig utviklingen av EUs nord- samarbeid og viser den regionale dimensjonen lige dimensjon og arbeidet med en egen arktisk i internasjonalt samarbeid. Dette er derfor en strategi for EU viser at også EU er opptatt av det hovedarena for Troms fylkes internasjonale arbeid. som skjer i nord. Gjennom EUs programmer for Norge og Russland har siden 1990-tallet utviklet et territorielt samarbeid, deriblant Interreg-ordnin- tett samarbeid, og Troms fylkeskommune bidrar gene, får regionale aktører mulighet til å delta i og aktivt gjennom samarbeidsavtaler med fem andre ha innflytelse på store internasjonale prosjekter. barentsfylker: Arkhangelsk fylke, Murmansk fylke, republikkene Karelen og Komi samt Norrbotten Den europeiske dimensjonen ivaretas også gjen- län. Troms fylkeskommune har i en toårsperiode nom fylkets medlemskap i store europeiske fra høsten 2009 formannskapet i Barents regionråd,samarbeidsorganisasjoner. I CPMR (Conference of noe som gir mulighet til å forme og farge dags- Peripheral Maritime Regions). har Troms sammen ordenen for det formelle barentssamarbeidet på med andre norske medlemsfylker engasjert seg regionalt nivå. aktivt for å påvirke utformingen av europeisk poli- tikk. Tema som energi, miljø og klima, maritim Ved siden av barentssamarbeidet er den europeiske politikk og fiskeri står høyt på agendaen i euro- dimensjonen viktig i Troms fylkes internasjo- peisk politikk. Her representerer de europeiske nale arbeid. Gjennom deltakelse i Nord-Norges regionale samarbeidsarenaene og det nordnorske europakontor drives det en utstrakt alliansebyg- europakontoret viktige verktøy, som gir Troms en ging og formidling av vårt syn på forvaltning i stemme inn i EUs politiske apparat. 17
  • 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn Urfolk og minoriteter i et nordområdeperspektiv Nordområdene karakteriseres av å være et fler- de samiske språkene har fått en styrket posisjon. nasjonalt kulturfellesskap, som omfatter flere Regjeringen la våren 2009 frem Handlingsplan for hjemmehørende folkegrupper. Felles for disse er samiske språk. Målet med handlingsplanen er å livsgrunnlaget og forholdet til naturen. I Troms legge til rette for en trygg framtid for samiske språk møtes tre ulike kulturer til et ”tre stammers møte”, i Norge. I Troms er Kåfjord og Lavangen kommu- den norske, samiske og kvenske. ner med i forvaltningsområdet for samisk språk. Urfolkene i nordområdene har verdifull kunnskap Urfolkenes tradisjonskunnskaper er verdifulle og om natur, klima, miljø og tradisjoner, og er for- representerer unik kompetanse. Den sjøsamiske valtere av kulturverdier, språk og kunnskap om kulturen er en betydelig del av det samiske i Troms. næringsveier og levesett under marginale forhold. Fiske i fjordene og kystnære farvann har vært en Det er viktig å bevare og utvikle denne kunnskapen, viktig samisk næring i uminnelige tider. Både sjø- for blant annet å kunne møte fremtidige utfordrin- samene og markasamene sør i Troms innehar ger knyttet til økologiske, økonomiske, geopolitiske betydelig tradisjonskunnskap som må ivaretas, slik og andre samfunnsmessige endringer. I Troms er at den kan integreres i planlegging og forvaltning det områder med stor samisk befolkning. I samar- av natur, ressurser og miljø. beidsavtalen som Troms fylkeskommune har med Sametinget, legges det til rette for et samarbeid Kvenene er en nasjonal minoritet med lang his- i saker som angår samene og samiske områder i torie i Troms. Kvenmiljøer i dag fremstår mange Troms fylke. Sentralt er å ivareta de samiske steder som levende og aktive bevarere av kvenkul- dimensjonene i samfunnsutviklingen. tur. Det gjenstår likevel mange behov knyttet til kvensk språk og kultur som ikke er dekket. Halti I løpet av de siste tiårene er det satt i gang en rekke Kvenkultursenter i Nordreisa må videreutvikles for tiltak for å styrke og utvikle samiske språk innen- å styrke kvensk språk og kultur. for flere sektorer i samfunnet. Dette har ført til at Målene skal oppnås ved å • være en premissgiver og påvirke nasjonal nordområdepolitikk • ivareta nordområdedimensjonen i regional- og sek- torpolitikk på områder som miljø, næring, kultur, kompetanse og infrastruktur • bidra til å styrke kvinners rolle i nordområdearbeidet • styrke forskningen i nord og bidra til å styrke samarbei- det mellom FoU-miljøene i Nord-Norge og miljøene i landet forøvrig innenfor nordområderelevante tema • arbeide for institusjonsbygging basert på regionale fortrinn • styrke samarbeidet over grensene i nord og mot Europa • sikre urfolks kultur og livsgrunnlag • bidra til å styrke den kvenske revitaliseringen 18
  • Fylkesplan 2010 – 2013 3.2 Forsvarets rolle og nærvær Delmål: Forsvaret og det sivile samfunn i Troms må inngå i et samspill som dekker Forsvarets behov og avleder positive regionale effekter. E ttersom interessen for nordområdene og ressurspotensialet øker, styrkes også de strate- giske utfordringene som følge av dette. Forsvarets beliggenhet og godt utbygde hærfasiliteter og skyte- og øvingsfelt i Indre Troms gir ulike forsvarsgreiner og internasjonale styrker gode muligheter for felles nærvær er viktig for å synliggjøre og sikre norsk øvelser. Helikopterskvadronen på Bardufoss danner suverenitetshevdelse. Troms er et viktig forsvars- et kjernemiljø sammen med vedlikeholdstjenes- fylke med stor aktivitet, og fylkets betydning ter og samlokalisering med flyskolen og flyteknisk gjennom strategisk beliggenhet og geopolitisk rolle utdanning på videregående nivå. Overvåkingssta- vil forsterkes fremover. Forsvaret har i mange år sjonen i Sørreisa er topp moderne med avansert vært en viktig del av redningsberedskapen i nord utstyr for overvåkning. Kystjegerkommandoen på både gjennom kystvakttjenesten og helikop- Trondenes er gjennom sitt nære samarbeid med terskvadronen samt dels gjennom å virke som Ramsund base en del av det fremste øvelsesområ- varslingstjeneste. det for nasjonale og internasjonale spesialstyrker. I tillegg til at Hæren ledes fra Indre Troms er fyl- Forsvaret i Troms består av Hærens styrker, Luft- ket vertskap for en rekke viktige logistikk- og forsvaret og Sjøforsvaret/Kystvakten og har en stor støttefunksjoner. og viktig tilstedeværelse i fylket. Fylkets strategiske Forsvaret har i mange år vært en viktig del av redningsberedskapen i nord. Foto: Forsvaret 19
  • 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn Samspillet mellom Forsvaret i Troms og vertskom- Det er mange forhold som gjør Troms til et veleg- munene[2] påvirker mange forhold som muligheter net vertsfylke for Forsvaret. Utover de geografiske for kompetanseutvikling, befolkningsendringer, forholdene tilbyr fylket for eksempel gode øvelses- næringsliv, arealbruk, og bidrar også til mulighet lokaliteter for Forsvaret og allierte styrker. Samtidig for økte sosiale og kulturelle tilbud. Vertskommu- vil samvirke med andre institusjoner i fylket, som ner og lokalbefolkning er viktige aktører i forhold for eksempel Universitetet i Tromsø, Høgskolen til kompetanse om nærområder når det gjelder i Harstad, samarbeidet mellom UNN og Troms arealutnyttelse og sårbarhet. Det er derfor viktig Militære sykehus og de ulike kompetansemiljøene at Forsvaret og kommunene er i god dialog og at ved Polarmiljøsenteret, kunne bidra fremover. Det det forekommer kontinuerlig gjensidig informa- er allerede et utstrakt undervisningsmessig sam- sjonsflyt. Vertskommunene er også en ressurs for arbeid mellom universitetet og Hæren gjennom Forsvaret når det gjelder lokalt næringsliv, leveran- Forsvarets Studiesenter. dør-, kompetanse- og verkstedsindustri. [2]. Vertskommunene er i denne sammenheng Bardu, Målselv, Sørreisa og Harstad. Målene skal oppnås ved å • arbeide for å styrke Forsvarets tilstedeværelse i nord- områdene, med hensyn til å ivareta norske interesser og jurisdiksjon og å opprettholde en tilstrekkelig infrastruktur • tilrettelegge for å gi Hæren, Luftforsvaret og Sjøfor- svaret/Kystvakten best mulige forhold for å løse sine nasjonale og internasjonale oppdrag i nord • synliggjøre de fortrinn som Forsvaret har ved sin tilste- deværelse i Troms • arbeide for positive regionale effekter av Forsvarets nærvær • tilrettelegge for at familiene flytter med de forsvarsansatte 20
  • Fylkesplan 2010 – 2013 3.3 Arealpolitikk, stedsutvikling og bolyst Delmål: Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms skal opprettholdes, slik at livskraftige lokalsamfunn skapes. En langsiktig og bærekraftig arealpolitikk skal sikres. Arealknapphet Planlegging etter ny planlov av 2009 skal ivareta T roms fylke har et samlet land- og ferskvanns- areal på nesten 26 000 km2. Av dette er det mye fjell. Bare rundt 8 000 km2 ligger lavere enn 300 en rekke ulike hensyn, herunder • verdiskaping og næringsutvikling meter over havet. I overkant av 3 000 km2 ligger på • jordressurser, landskap og kulturmiljøer en høyde under 100 meter, som i de fleste tilfeller • naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutø- kan regnes som velegnet til utbygging av boliger og velse og samfunnsliv mange typer næringsformål. Selv om Troms tilsy- • gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår nelatende har rikelig med areal, er det svært mange • befolkningens helse interesser som konkurrerer om de mest anven- • klima og miljø delige områdene. Store deler av landarealet ligger • samfunnssikkerhet langs kystlinja, og særlig i kystnære sjøområder er det etter hvert blitt tiltakende interessekonflikter. Lokale forhold har stor betydning for hvilke hen- Det er viktige forskjeller mellom by og distrikt med syn som må ivaretas, og i Troms har for eksempel henblikk på arealutfordringer. I byer er eksempelvis Forsvaret arealbehov som gjør seg gjeldende ulike samordning av areal- og transportplanlegging en steder. Det ligger til rette for ulike typer nærings- sentral utfordring, og vekstproblematikk knyttet til virksomhet i ulike fylker, og hvilke arealkonflikter tilrettelegging av bolig-, rekreasjons- og nærings- som kommer opp, vil variere. Næringer som fiskeri, arealer er gjerne enda mer fremtredende enn i havbruk, landbruk og reindrift, reiseliv og energi distriktskommuner. har betydelige arealinteresser i vårt fylke. Vekst i marin næringsvirksomhet har ført til større are- Lokale for- albehov i kystsonen. Landbruket og reindriftens hold har stor arealbehov må sikres gjennom bevaring og kart- betydning for legging av jordbruksareal og utmarksbeite. Andre arealbehovet. hensyn som må ivaretas, knytter seg til infrastruk- Foto: Bjørn Stjern Nyset turutbygging, transport og biologisk mangfold. Natur har i seg selv en egenverdi, men bevaring av arealer sikrer også verdifulle ressurser knyttet til friluftsliv, opplevelse og næringsvirksomhet. Forholdet mellom bruk og vern er en sentral pro- blematikk som tydeliggjør behovet for helhetlige vurderinger gjennom god og samordnet planleg- ging. Bruk er også vern, og lokalbefolkningens hevdvunne bruk av sjø og land må respekteres. Til sammen er 96 områder i Troms vernet etter 21
  • 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn naturvernloven, og fylket har tre nasjonalparker.[3] og privat virksomhet i planområdet. Det er en Det vernede arealet utgjør 13 % av landarealet i vesentlig utfordring at kommuner i økende grad fylket. I tillegg arbeides det for å etablere en nasjo- opplever problemer med rekruttering og vedlike- nalpark i Bardu, og vern av flere skogsområder er hold av fagmiljøer innen flere fagdisipliner, også aktualisert. i forhold til arealplanlegging. En konsekvens av dette er tidkrevende behandling av enkeltsaker Klimaendringer, som kan medføre mer og hyppi- og dispensasjonssaker. Særlig i mange distrikts- gere nedbør, stormer, uvanlige vindretninger og økt kommuner er dette et problem, og det kan være havnivå, gjør det vanskelig å vurdere arealbruken hensiktsmessig å satse sterkere på etablering av ut fra kjente forhold. På dette grunnlaget er det regionale fagmiljøer. Manglende plankompetanse viktigere enn noensinne at hensynet til beredskap og -kapasitet i kommuner er en utfordring for hele mot naturfarer blir ivaretatt gjennom god planleg- plansystemet, også for fylkeskommunen, som har ging og arealforvaltning, både regionalt og lokalt. en veiledningsrolle overfor kommunene. Man- Dette gjelder både kartlegging og datagrunnlag, gelfullt planverk kan være en hindring for videre aktiv bruk av byggerestriksjoner og sikringstiltak utvikling i kommunene. samt utforming og dimensjonering av infrastruktur. I dag er Statskog SF eiere av statsgrunn i Troms. I henhold til planloven skal vedtatte planer være Det pågår imidlertid en prosess rundt eierforhold et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og forvaltningsordning knyttet til disse områdene [3]. Nasjonalparkene i Troms er Reisa nasjonalpark, Øvre i lys av NOU 2007:13 Den nye sameretten. Eventu- Dividal nasjonalpark og Ånderdalen nasjonalpark. I elle endringer i eier- og forvaltningsforhold vil få tillegg arbeides det for å etablere en nasjonalpark i Bardu. konsekvenser for arealforvaltningen i fylket. Målene skal oppnås ved å • utvikle felles regionalpolitiske retningslinjer og stra- tegier for arealbruk i Troms i samhandling med kommunene og regionale aktører • bidra til helhetlig planlegging, hvor næringshensyn og verdiskaping ivaretas • arbeide for å ivareta lokale og regionale interesser i ver- neplanleggingen i fylket • videreføre kartleggingen av kultur- og naturressurser • arbeide for å styrke arealplanfaglig kompetanse i fylket og tilrettelegge for interkommunalt plansamarbeid 22
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Stedsutvikling og bolyst Folk ønsker å bo på attraktive steder som har eliminere funksjonshemmende barrierer på Troms godt sosialt miljø, gode boligtilbud, levende han- fylkeskommunes ansvarsområder. Prinsippet om del, mangfoldige kultur- og fritidstilbud og gode universell utforming skal være styrende for den kommunale service- og velferdstjenester. Steds- fysiske planleggingen i Troms. Sentralt i arbeidet utvikling er av stor betydning for å skape trivsel med universell utforming er også diskrimine- og trygghet i folks hverdag, og ikke minst for å rings- og tilgjengelighetsloven fra 2008, som legger stimulere til økt tilflytting og næringsetableringer. universell utforming til grunn som rettslig norm. I tillegg er det viktig å motvirke fraflytting. Gjen- nom god stedsutvikling legges det langsiktige mål Kommunene i Troms har behov for å utvikle den for utvikling av lokalsamfunnet, som igjen bidrar næringsrettede infrastrukturen og kommunale til forutsigbarhet for næringslivet. næringsområder og for å tilrettelegge havnefor- hold, vannforsyning og lokal infrastruktur overfor Et viktig perspektiv i stedsutvikling er universell både næringsliv og befolkning. Kommunene har utforming. Ved å legge universell utforming til også utfordringer når det gjelder å bygge opp og grunn for planlegging og virksomhet kan kom- beholde kompetanse innenfor vedlikehold og drift munene fremme kvaliteter som er viktige for alle av infrastrukturen, og å finansiere nødvendige innbyggere, og som er helt nødvendig for noen. investeringer og utbedringer. Dette gjelder spe- Universell utforming handler om inkludering og sielt distriktskommunene, der spredt befolkning likeverd for enkeltmennesket og om å gjøre det og synkende folketall utgjør en særskilt utfordring. mulig for alle å kunne utnytte ressursene sine i samfunnet. Troms fylkeskommune har utar- Byene i fylket, det vil si Tromsø, Harstad og Finns- beidet Handlingsplan for universell utforming i nes, har i kraft av sin størrelse og kompetansestyrke Troms fylkeskommune 2009–2013, hvor hoved- en forsterket mulighet til å være pådrivere i det målsettingen er å sikre likeverd og deltakelse for regionale utviklingsarbeidet, både for egen utvik- alle gjennom tiltak som bidrar til å fjerne eller ling og for omlandet. Tromsø har en viktig rolle i kraft av nasjonale institusjoner i tillegg til sin stør- Handlingsplan for univer- relse og tiltrekningskraft på kompetanse. Tromsø sell utforming har også egne utviklingsmidler, som ytterligere i Troms fyl- styrker byens muligheter til å være drivkraft og keskommune aktiv samarbeidspart for utvikling i regionen. 2009-2013 Byene har en klar betydning for utviklingen av omkringliggende områder i fylket. Samtidig er 7,/*-(1*(/,*+(7 )25 $//( positiv utvikling i omlandskommunene en av for- utsetningene for at det skjer vekst og utvikling i byene. Gjensidig avhengighet mellom sentra og omland er utgangspunkt for bosettingsutvikling i Troms. Et virkemiddel i arbeidet med å bevare et desentralisert bosettingsmønster er den fast- lagte senterstrukturen[4] i fylket. Senterstrukturen innebærer en differensiert satsing på hvilke funk- sjoner et senter skal ha i forhold til senterets nivå. Tilbud som besøkes ofte og av mange bør finnes nært brukerne. Mer spesialiserte tilbud lokalise- [4]. Den fastlagte senterstrukturen ble beskrevet i +$1'/,1*63/$1 )25 81,9(56(// 87)250,1* Kompetansesamfunnet Troms (Fylkesplan for , 75206 )</.(6.20081( 2008-2009).  23
  • 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn Møte i Ungdom- mens fylkesråd oktober 2009. Foto: Lene Hansen res på høyere nivå. Les mer om senterstrukturen Medlemmene er rekruttert fra alle regioner i fyl- i vedlegg 2. ket og bidrar til dialog mellom by og distrikt. De målbærer de unges vilje inn mot beslutningsta- Valg av bosted handler for de aller fleste om mer kerne. Det er også viktige arenaer for læring om enn næringsliv og arbeidsplasser. Gode oppvekst- hvordan demokratiet fungerer. Når de unge deltar vilkår med varierte fritidstilbud for barn og unge aktivt i demokratiet, øker deres kunnskap og evne er en faktor som har innvirkning på valget. En til å påvirke egne liv og samfunn. Ungdommens fyl- annen faktor av betydning er muligheten for å delta kesting skal bidra til å virkeliggjøre fylkesplanens i samfunns- og stedsutvikling. Deltakelse i slike visjoner på ungdommens premisser. prosesser bidrar til å styrke tilhørighet og skaper et mer positivt forhold til stedet. Barn, ungdom Inkludering av tilflyttere er en sentral side ved og kvinner er viktige grupper å samarbeide spesi- bolyst. Tilflyttere kan være både nordmenn og inn- elt med. Tilflyttere er også viktige aktører fordi de vandrere fra andre land. Det er ikke nok å få folk til kan tilføre et utenforstående perspektiv. Utvikling å flytte til et sted. Det må også arbeides aktivt for å av attraktive lokalsamfunn omhandler med andre inkludere og integrere de nye innbyggerne i sam- ord å jobbe for oppnå inkluderende sosiale miljøer funnet og arbeidslivet for å klare å beholde dem. I hvor det er toleranse og rom for ulikhet. et inkluderende samfunn er det viktig å legge opp til prosesser som sørger for at alle får en mulig- Barn og ungdom er fylkets viktigste ressurs for å het til å bli involvert, uavhengig av kjønn, alder og utvikle et livskraftig og nyskapende Troms. Deres etnisk tilhørighet. behov må derfor bli synliggjort og ivaretatt, og de må aktivt tas med og tas hensyn til i offentlige Et godt og realistisk omdømme bidrar til at kom- beslutningsprosesser. Ungdom representerer både muner og steder er bedre rustet i kampen om nåtid og fremtid og er bærere av viktige stemmer mennesker, ressurser og arbeidsplasser. Stedsutvik- for å skape robuste og livskraftige lokalsamfunn. ling kan være en viktig strategi i omdømmebygging Gjennom ungdoms kreativitet, mot og medvirk- for å gi innbyggere og næringsdrivende en positiv ning kan det stimuleres til aktiviteter, bolyst og oppfatning av eget sted. Lokalsamfunn, kom- tilhørighet. muner og regioner med spesielle fortrinn, som økonomiske eller naturgitte fortrinn, må være opp- Opprettelsen av Ungdommens fylkesting og merksomme på å fremheve disse. Kommunene i Ungdommens fylkesråd er viktige bidrag for å Nord-Troms bør for eksempel markedsføre sine sikre ungdom medvirkning på regionalt nivå. økonomiske fordeler ved å være del av tiltakssonen, 24
  • Fylkesplan 2010 – 2013 noe som kan bidra til å gjøre det attraktivt å hvor mange tjenestetilbud ett og samme sted kan flytte til disse stedene. tilby. Noen tjenester er viktigere enn andre, og tilgang til dagligvarer i nærområdet er i mange Stedsutvikling er mangfoldig og meningsfylt tilfeller en forutsetning for et levedyktig lokalsam- for de fleste og bidrar til å styrke lokaldemokra- funn. Lokalbutikken i en bygd er ofte en sentral tiet. Det at folk får delta på ulike arenaer, kan gi leverandør av andre tjenester enn salg av daglig- innhold til lokaldemokratiske prosesser. Sam- varer. Nærbutikken utgjør også et møtested på arbeid med aktive innbyggere er en verdi i seg mange mindre steder, og dersom butikken skulle selv. Kommunene vil ikke alltid strekke til for bli nedlagt, vil også et viktig grunnlag for boset- å løse alle samfunnsoppgaver, noe som utløser tingen bli borte. et behov for sivilt engasjement og frivillig sosial deltakelse. Frivillige organisasjoner er en viktig Ulike former for helsetilbud er også viktige for valg byggestein for lokaldemokratiet. Kommunene av bosted, og det er av avgjørende betydning at kan, gjennom samarbeid med frivillige orga- befolkningen har trygghet for at de er sikret til- nisasjoner, bli bedre i stand til å mobilisere til gang til likeverdige helsetjenester selv om de ikke frivillig innsats, og derved styrke grunnlaget for bor i de mest sentrale områder. Organiseringen utvikling av attraktive steder. I denne sammen- av helsetjenester gir betydelige utfordringer, og heng er det også verdt å nevne Forsvarets rolle i det er nødvendig med politisk årvåkenhet om det sivile samfunn. Forsvaret er en sentral aktør ressursfordeling og andre rammebetingelser for i frivillig arbeid ved at det støttes opp om ulike helsetjenestene. Troms fylkeskommune har ansvar arrangementer. Dette gir positive opplevelser for tannhelsetjenestetilbudet og skal sørge for at for lokalbefolkningen på disse stedene. tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, er tilgjengelige for innbyggere i fylket. Det er viktig for et steds attraktivitet å ha gode lokale tjenestetilbud. Samtidig er det begrenset Målene skal oppnås ved å • legge til rette for en positiv stedsutvikling som tiltrekker innbyggere til å bo og virke i hele fylket • legge til rette for attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner • styrke kommunenes muligheter til etablering av næ- ringsvirksomhet ved å satse på moderne og effektive kommunikasjoner og infrastruktur • styrke eksisterende senterstrategi • bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge • tilrettelegge for frivillig sektor • bidra til et inkluderende og integrerende samfunn for alle 25
  • 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn 3.4 Folkehelse Delmål: I Troms skal oppvekst- og levekårene for alle bedres gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid lokalt og regionalt. F olkehelse skal være et regionalpolitisk utviklingsområde i Troms. Hensynet til befolk- ningens helse og trivsel skal sikres gjennom en av fylkeskommunens ordinære oppgaver. Videre innebærer lovpålegget at rollen som regional pådri- ver og samordner skal styrkes. Som et ledd i dette sterk politisk forankring og gjennom areal- og skal det bygges opp og driftes regionale folkehel- samfunnsplanleggingen. Folkehelsen speiler sam- separtnerskap. I Troms er Folkehelsesamarbeidet funnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den i Troms etablert gjennom Folkehelse, idrett og fri- utvikles og vedlikeholdes i kommuner og lokal- luftsliv. Handlingsplan for Troms 2008-2013. Det er samfunn. Målet er å utvikle et samfunn som gjør invitert til et felles folkehelseløft i fylket. Arbeidet det lettere for innbyggerne å ta positive og sunne skal bidra til å sikre gode oppvekstvilkår, levende valg for helsen. Med folkehelse menes befolknin- gens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid er samfunnets )2/.(+(/6( ,'5(77 2* )5,/8)76/,9 +CPFNKPIURNCP HQT 7TQOU  innsats for å påvirke faktorer som fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler. I dette inngår også arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Fra nasjonalt hold er folkehelsepolitikkens over- ordnede mål flere leveår med god helse for hele befolkningen og reduserte sosiale helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper og mellom kvinner og menn. Det er signalisert fra sentrale myndigheter at folkehel- searbeidet i Norge skal prioriteres høyt i årene framover. Fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar for å fremme folkehelse innen rammen Folkehelsesamarbeidet i Troms er eta- blert gjennom Folkehelse, idrett og friluftsliv. Handlingsplan for Troms 2008-2013. 26
  • Fylkesplan 2010 – 2013 lokalsamfunn og god helse for befolkningen. Et områder som psykisk helse, forebygging av ulyk- viktig element i folkehelsen er perspektivet om til- ker og sykefravær, miljøtiltak, kulturarbeid og gjengelighet for alle. Bedre oppvekst- og levekår i næringsutvikling. Ulike forbyggende tiltak innenfor befolkningen vil bidra til at Troms blir et attraktivt sektorer som samferdsel, utdanning og tannhelse fylke å leve og bo i. er også av stor betydning for den totale folkehelsen. Det blir viktig å koble folkehelsearbeidet i årene Folkehelsen i Norge er betydelig forbedret de siste som kommer opp mot de mulighetene som ligger hundre årene. Samtidig pågår det en utvikling der i Samhandlingsreformen når det gjelder forebyg- vår moderne livsstil endrer helsetilstanden i befolk- gende og helsefremmende arbeid, både lokalt og ningen. Troms er ikke noe unntak i så måte og regionalt. har utfordringer knyttet til levekår og livsstil. Hel- semålinger viser at det spesielt gjelder innenfor For å jevne ut sosiale helseforskjeller i fylket er det levevaneområder som kosthold, røyking og fysisk behov for å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for aktivitet. Risikoen for livsstilsykdommer som dia- å gjøre folkehelseinnsatsen mer systematisk, for- betes, hjerte- og karlidelser og kreft øker. Det er utsigbar og langsiktig. Den enkelte innbygger har en utfordring å sikre at lavterskeltilbud innen blant ansvar for egen helse, men samfunnet kan og bør annet fysisk aktivitet, kosthold og røykeavvenning påvirke valgene gjennom tilrettelegging og infor- er tilpasset ulike brukergrupper. masjon, i tillegg til å tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Det må holdes oversikt over helsetil- Det er ikke lenger helsesektoren alene som har standen og påvirkningsfaktorer med betydning for ansvaret for befolkningens helse, også andre sek- folkehelsearbeidet i fylket. torer kontrollerer påvirkningsfaktorer. Det er imidlertid en utfordring å få disse til å anerkjenne Folkehelsearbeidet i Troms skal være mangfoldig. dette ansvaret og følge det opp i praksis. Det er Det skal skje på flere nivå, og ulike strategier skal behov for en helhetlig utvikling som fremmer fol- legges til grunn for arbeidet. kehelsen i fylket. Det gjelder blant annet innenfor Målene skal oppnås ved å • utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre folkehel- seinnsatsen mer systematisk, forutsigbar og langsiktig • sikre lavterskeltilbud innen de ulike levevaneområdene og bidra til gode livsstilsvalg tilpasset ulike brukergrup- pers behov • sikre befolkningens helse og trivsel gjennom areal- og samfunnsplanleggingen • sikre alle brukergrupper tilgang til og bruk av nær- og friluftsområder • bidra til samarbeid mellom lokale og regionale aktører og nasjonale myndigheter om folkehelse 27
  • 4 Miljø- og klimapolitikk
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Hovedmål: Miljø- og klimapolitikken i Troms skal bidra til å sikre bærekraftig forvaltning og en klimavennlig samfunnsutvikling. K unnskap om naturgrunnlag, økosystemenes funksjonsmåte og naturens tålegrense er avgjø- rende i planlegging og forvaltning for å fremme Prinsippene om økosystembasert forvaltning blir i økende grad lagt til grunn i nasjonal og inter- nasjonal politikkutforming. Samtidig med at ny bærekraftig utvikling. Produksjon, transport og plan- og bygningslov gir økt makt til regionalt nivå, det meste av øvrig samfunnsvirksomhet har inn- får planmyndighetene også større miljøansvar, og virkning på naturmiljøet og ressursgrunnlaget, og klimaendringene betones som nye utfordringer hensynet til miljø og klima må derfor innarbeides planleggingen må ta høyde for. på alle politikkområder. 4.1 Troms – et klimavennlig fylke i nord Delmål: Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig energiforvaltning i nord. Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms. D et er et veiskille i klimapolitikken globalt, regional klimapolitikk. Utfordringen er å finne de nasjonalt og regionalt/lokalt. FNs klimapanel løsningene som kostnadseffektivt i størst mulig har lagt fram forskningsresultater som dokumente- grad bidrar til utslippsreduksjon og til tilpassing rer klimaendringene. Havnivået stiger som følge av til de pågående klimaendringene. Det må også smelting av innlandsis på Grønland og i Antarktis, fremmes klimavennlig utvikling lokalt og regio- og global oppvarming skjer som følge av drivhusef- nalt gjennom virksomheter der vi kan utnytte fekt. Det har vokst fram en erkjennelse og vilje til å egne ressursmessige og geografiske fortrinn. redusere klimagassutslippene både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Norge har vedtatt utslippsreduksjoner på nivå De nasjonale målsettingene nedfelt i St. meld. med EU-landene med et mål om at global mid- nr. 34 (2006-2007) Klimameldingen og klimafor- deltemperatur ikke må øke med mer enn to grader liket i Stortinget januar 2008 legger føringer for sammenlignet med førindustrielt nivå. Dersom 29 Motstående side: Kan sola bryte gjennom klodens truende klimaskyer? Foto: Troms fylkeskommune
  • 4 Miljø- og klimapolitikk dette ikke oppnås, er det stor sannsynlighet for at i Troms. Delmål, strategier og tiltak må utformes oppvarmingen vil akselerere dramatisk på grunn med utgangspunkt i situasjonen, utfordringene av forsterkede tilbakekoblingseffekter. og potensialet i Troms. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene[1] vil være et sentralt virkemiddel for å bidra til Utfordringer reduksjon av klimagassutslipp, samt omlegging Hvis utslippene av klimagasser skal minskes, må til miljøvennlig og bærekraftig energibruk. den fossile energibruken reduseres. Den økende etterspørselen etter energi på verdensbasis må Samferdsels- og transportsektoren omfatter de møtes med økt produksjon og bruk av fornybar største utslippskildene av CO2 også i Troms og er energi, og det må samtidig arbeides for at det totale den eneste sektor hos oss der utslippene fremdeles energiforbruket reduseres. Nordområdene er inter- øker. Vegtrafikk utgjør omtrent halvparten av de essante med tanke på energiforsyning, både når det totale utslippene i fylket. Det er stort potensial for gjelder fornybar og fossil energi. Energiutvinning i å redusere utslipp fra transportsektoren. Fylket har disse områdene vil føre med seg både positive og potensial til økt produksjon av fornybar energi og negative konsekvenser i et miljø- og klimaperspek- til energieffektivisering gjennom ulike typer tiltak tiv. Målkonfliktene mellom behov og økt satsing og innen en rekke bransjer og virksomheter, samt innen petroleum og innen fornybar energi er en i privat forbruk. stor utfordring. Klimamålene kan bare nåes gjennom utstrakt Samiske interesser, som i stor grad omfatter tra- samarbeid. Utfordringene er sektor- og grenseover- disjonell tilgang til natur- og arealressurser, er en skridende, der fagmiljø, sektorer, forvaltningsnivå dimensjon i klima- og miljøpolitikken. Norge er og enkeltmennesker kan og må delta. Troms fyl- folkerettslig forpliktet til å sikre det materielle keskommune kan sammen med andre aktører, grunnlaget for samisk kultur, der nomadisk rein- både private og offentlige, aktivt arbeide for å drift med utstrakt avhengighet av areal til flytte- og bedre rammebetingelsene for regional utvikling. beiteland er helt sentral. Klimautfordringene må da legges til grunn som muligheter for økt aktivitet, kunnskapsoppbygging, De nasjonale målene for utslippsreduksjon må innovasjon og næringsutvikling og for å fremme tas regionalt og lokalt. Det innebærer at offentlige klimavennlige løsninger. virksomheter, næringsliv og lokalsamfunn spiller nøkkelroller i klimatiltakene som må iverksettes [1]. Fastsatt ved kongelig resolusjon av 4. september 2009 Målene skal oppnås ved å • legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og klimaendringer i nordområdene • legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale handlingsplaner for klima og ener- gi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/ regionalt • bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet samarbeid og virkemiddelbruk • bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og bruk av trevirke 30
  • Fylkesplan 2010 – 2013 4.2 Troms – et bærekraftig miljøfylke Delmål: Troms skal være i front når det gjelder kunnskapsutvikling og forvaltning av miljø- og naturressurser. N ord-Norge med havområdene har vært interessante ressurskamre internasjonalt i århundrer. Med økende etterspørsel etter energi Fra 1.1.2010 vil Troms fylkeskommune være vann- regionmyndighet for vannregion Troms. Det innebærer at fylkeskommunen er planmyndighet er oppmerksomheten rettet mot naturressursene og skal lede arbeidsprosessen med forvaltnings- i nord i form av fornybare energikilder som vann, planen. Forvaltningsplanen skal være en plan for å vind og skog, og fossil energi som olje og gass. nå de mål for vannmiljø som forskrift om rammer for vannforvaltningen (EUs vanndirektiv) setter for Norge har undertegnet flere konvensjoner som overflatevann, grunnvann og kystvann. skal sikre nasjonal oppfølging av internasjonale forpliktelser. Ansvar for implementering må tas av Naturen har tålegrenser som må respekteres for næringer og myndigheter lokalt og regionalt ved å hindre overforbruk, utrydding av arter eller at integrering i egne virksomhetsområder. økosystemer blir ødelagt. Troms er rik på forny- bare naturressurser, som over tid har gitt grunnlag Sammenhengende areal og naturom- råder uten inngrep vurderes nå som knapphetsressurs Foto: Toril Skoglund 31
  • 4 Miljø- og klimapolitikk for bosetting, verdiskaping, kultur og samfunnsut- Biologisk mangfold, sårbare arter og landskaps- vikling. Tap av biologisk mangfold og forringelse kvaliteter som er viktige i Troms, må kartlegges av naturmiljøet generelt merkes først og sterkest og sikres. Utbygging av vegnett, energianlegg lokalt og i de enkelte ressursbaserte næringer, men eller kraftlinjer har ofte stor innvirkning på disse internasjonal handel og økonomisk avhengighet miljøkvalitetene og beslaglegger store areal. Det gjør bærekraftig forvaltning av levende ressurser biologiske mangfoldet reduseres som følge av tekniske inngrep og fysisk ødeleggelse, av foru- til en global utfordring og et internasjonalt ansvar. rensing av ulike slag og fra ulike kilder, lokalt og Nedbygging og/eller oppdyrking av naturlige øko- langtransportert, og som følge av klimaendringer. systemer bidrar til økt global oppvarming. Samtidig Det er derfor en stor utfordring å finne en balanse er sannsynligvis arealbruksendringer den viktigste mellom bruk og vern av naturområder. årsaken til tap av biologisk mangfold, og dermed er mange arter utryddingstruet. Sammenhengende Troms har kunnskaps- og forskningsinstitusjoner areal og naturområder uten inngrep vurderes nå som er verdensledende med særskilt kompetanse som knapphetsressurs både nasjonalt og interna- innen miljø og teknologi. Regjeringens strate- sjonalt, og dermed representerer slike områder i giske satsing i nordområdene omfatter bærekraftig Troms en strategisk ressurs for videre utvikling, utnytting av fornybare så vel som ikke-fornybare særlig innen reiseliv. ressurser (mineraler, olje og gass), og vektlegger sterkt betydningen av og behov for videre utvik- ling av disse kompetansemiljøene. Målene skal oppnås ved å • kartlegge og overvåke miljøtilstanden på land, i fersk- vann og det marine miljø og å sikre miljøkvalitet gjennom helhetlig forvaltning • fremme helhetlig arealforvaltning som ivaretar biologis- ke og andre naturverdier som grunnlag for verdiskaping og bærekraftig samfunnsutvikling • styrke kunnskapsgrunnlaget hos innbyggere, næringsliv og fagmyndigheter for å sikre bærekraftig bruk og vern • bidra aktivt til økt kunnskapsnivå og holdningsskapen- de arbeid blant barn og unge i miljøspørsmål med særlig vekt på utfordringer knyttet til nordområdene 32
  • Fylkesplan 2010 – 2013 4.3 Bærekraftig energibruk Delmål: Produksjon og bruk av fornybar energi skal økes samtidig som det totale energiforbruket i Troms skal reduseres. T roms har naturgitte forutsetninger for å bidra til mer bærekraftig energibruk ved blant annet utbygging av vind- og småkraftverk, energieffekti- Det er gjort beregninger som anslår at kommune- sektoren kan bidra med rundt 20 % av nasjonalt reduksjonsmål ved å iverksette tiltak innen energi, visering, økt produksjon og bruk av bioenergi fra og det gis støtte til helhetlig energiplanlegging skog, samt energigjenvinning fra organisk mate- på kommunenivå. Landbruksnæringen, avfalls- riale. Dagens avfallshåndtering representerer sektoren og arealutnytting er sentrale tema, og omfattende transportarbeid og eksport av ressur- ulike aktører oppfordres til samarbeid over ser som kan foredles i regionen. Gjenvinning fra kommunegrensene for å fremme omlegging avfall er aktuelt både for varmeproduksjon og driv- og effektivisering av energiforbruket. Kommu- stoff til transportsektoren. Energieffektivisering vil nenettverkene i KS-programmet ”Livskraftige gi gevinst både i et klima- og miljøregnskap og i kommuner” og regjeringens satsing på grønne virksomheters årsregnskap. energikommuner er drahjelp i det lokale klima- og energiplanarbeidet. Miljøsertifisering av offentlige Regjeringens plattform (Soria Moria 2) sier at den bygg og virksomheter samt private bedrifter og fornybare energiproduksjon skal økes betydelig, miljøkrav ved kjøp av varer og tjenester er strate- og at fornybardirektivet skal legges til grunn for gier stat og kommune kan ta i bruk for å stimulere dette. Det er nødvendig å føre en aktiv politikk for til mer bærekraftig energibruk lokalt og regionalt. å begrense veksten i energiforbruket. Enova blir det viktigste verktøyet for å støtte fornybar ener- giproduksjon og energieffektivisering. Målene skal oppnås ved å • stimulere til målrettet samarbeid på tvers av sektorer, bransjer og forvalt- ningsnivå for energieffektivisering, energigjenvinning og økt produksjon av og etterspørsel etter fornybar energi • bidra til bevisstgjøring om behov og gevinst ved energieffektivisering og ENØK, samt stimulere til sertifisering som Miljøfyrtårn • legge til rette for infrastruktur som forutsetning for å fremme mer miljø- og klimavennlig energibruk i transportsektoren • synliggjøre energibehov, forbruk og potensial i ulike energikilder gjennom regionale planer • utarbeide regionale planer for utbygging av ny fornybar energi som vind- og småkraft • arbeide for å styrke rammebetingelsene for produksjon og bruk av fornybar energi 33
  • 5 Næringspolitikk
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Hovedmål: Troms skal ha et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv med vekt på økt lokal verdiskaping og utvikling av nye arbeidsplasser i alle deler av fylket. Tabell 2: Sysselsetting fordelt på næring Sysselsatte Sysselsatte i % Endringer i % Troms 2008 2008 2003 - 2008 Jordbruk, skogbruk og fiske 4 283 4,6 % -12,4 % Industri 5 732 6,6 % -5,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet/ 5 812 8,2 % 15,2 % Kraft- og vannforsyning Varehandel, hotell- og 13 261 17,2 % 5,6 % restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon 5 917 7,2 % -0,9 % Privat tjenesteyting 6 552 9,2 % 13,9 % Offentlig forvaltning og annen 34 785 46,5 % 8,7 % tjenesteyting Troms 76 698 100,0 % 100,0 % Kilde: SSB V erdiskaping og næringsutvikling er kjerneele- menter i det regionale utviklingsarbeidet og danner basis for bosetting og levevilkår i attrak- Tabellen viser utviklingen i forkant av finanskri- sen. Krisen har ført til at næringslivet har måttet endre sine forventninger til markedene og utvi- tive samfunn i nord. I et distriktsfylke som Troms klingsmulighetene. En konsekvens har vært lavere utgjør de ressursbaserte næringene[1] et funda- investeringer og mer konsentrert fokus på kjerne- ment for mye av den øvrige aktiviteten. Tabellen virksomhet. Arbeidsledigheten har økt, og mange viser at den langvarige trenden med nedgang i sys- næringer er rammet. I april 2009 var arbeidsledig- selsettingen i primærnæringene har fortsatt i de heten i Troms 3,1 % mens landsgjennomsnittet var seneste årene. Til tross for dette er det fortsatt 2,8 %. Ledigheten har økt aller mest innenfor bygg- fiskeri og oppdrett som er landsdelens viktigste og anlegg og industri[2]. Det er et klart mønster at eksportnæring. Andre næringer har imidlertid fått det er de med lavest utdanning og de unge som økt betydning. Kunnskapsbaserte næringer har en er hardest rammet av ledigheten. Aldersgruppen positiv utvikling og er blitt stadig viktigere, og opp- 19-24 år utgjør om lag en fjerdedel av alle ledige i levelsesbaserte næringer som reiseliv har over tid Troms, og ledigheten blant disse er mer enn doblet blitt viktigere for økonomien og sysselsettingen. på ett år. Den største ledighetsøkningen er blant de som bare har videregående skole enten helt eller delvis fullført. [1]. I dette kapitlet er det fokusert på fiskeri og havbruk, landbruk, petroleum og industri, mens fornybar energi, [2]. Januar-april 2008-januar april 2009. Kilde NAV. som også har et betydelig næringsutviklingspotensial, er omtalt i kapittel 4. 35 Motstående side: Ungt entreprenørskap en nøkkel til utvikling av fylket vårt. Foto: Thomas Heggstad
  • 1 Næringspolitikk Effekten av de ulike tiltakene som er iverksatt Undersøkelser viser at flere kommuner i fylket har internasjonalt og av den norske regjeringen for å og vil kunne få betydelige omstillingsutfordringer få finansmarkedene til å fungere igjen, har så langt i årene som kommer. Flere kommuner arbeider vært preget av usikkerhet. med omstillingsprosjekter med fokus på utvikling av næringslivet og stabilisering av folketallet. Det Mange av kommunene i Troms har en ensidig og forventes at flere kommuner vil måtte øke innsat- til dels utsatt næringsstruktur. Omstillinger eller sen på dette feltet. strukturrasjonalisering i én bransje eller næring kan ramme disse kommunene hardt. “Næringsli- vet i Troms er i stor grad basert på utnytting av naturressurser.” Foto: Gunnar Davidsson 36
  • Fylkesplan 2010 – 2013 5.1 Ressursbaserte næringer Delmål: Ressursene i fylket skal bidra til verdiskaping og utvikling i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. N æringslivet i Troms er i stor grad basert på utnytting av naturressurser.[3] Ressursbaserte næringer er fortsatt viktig i Troms, det være seg og merverdi. Videre er det viktig at levedyktige lokalsamfunn og mangfold på flåtesiden sikres gjennom leveringsmuligheter for fisk i hele fylket. i fiskeværene ute ved kysten eller i jordbruksbyg- Fiskeindustrianlegg og lokale mottaksstasjoner dene. Finanskrisen rammer fiskerinæringen kraftig, sammen med tilrettelagt næringsmessig infrastruk- både i forhold til markedssvikt og økt konkurranse tur i lokalsamfunnene er en forutsetning for dette. fra andre land. Over tid har antall ansatte innen de tradisjonelle ressursbaserte næringene blitt færre Ressursforvaltningen skal ta utgangspunkt i bære- som følge av teknologiutvikling og økte krav til kraftig bruk av naturen og bidra til utvikling slik at effektivitet og lønnsomhet. lokale arbeidsplasser sikres og videreføres. Det er en sentral forutsetning at lokalsamfunnene som Fiskeri og havbruk bidrar med areal og naturressurser, skal ha gevinst Det er fortsatt stort potensial for utvikling av fis- av verdiskapingen. Et viktig bidrag i denne sam- keri- og havbruksnæringen i fylket. Samtidig er menheng er tilrettelegging for optimal bruk av konkurransen om bruk av kyst- og havområdene kystområdene gjennom oppdaterte kystsonepla- økende. Det er blitt en økt bevissthet omkring den ner. Samtidig er de rammer som legges gjennom gjensidige påvirkningen mellom miljø og nærings- nasjonal politikk og ressursfordeling, avgjørende. virksomhet, men også omkring hvordan ulike typer Havbruksnæringen har fortsatt potensial for utvik- næringer påvirker hverandre. Effektiv og bærekraf- ling både i forhold til oppdrett av laksefisk og av tig utnyttelse av områdene er derfor viktig. marine arter. Tromsø har fått en sentral rolle innen forskning og utvikling knyttet til oppdrett av torsk Det er en sentral utfordring å sikre fremtidig utvik- og utvikling av denne næringen. ling av fiskeindustrien gjennom økt videreforedling [3]. Se også kap 3.3 Målene skal oppnås ved å • sikre videreutvikling av fiskeri- og havbruksnæringen i fylket gjen- nom økt satsing på utvikling og tilrettelegging for markedsrettet produksjon basert på tradisjonelle og nye ressurser • styrke fiskeri- og havbruksnæringen i fylket gjennom å bygge god og tilpasset infrastruktur som bidrar til at næringens posisjon som basis- næring sikres og videreutvikles • bidra til styrking og utvikling av nye næringer med basis i marine ressurser • styrke forsknings- og forvaltningskompetansen innen fiskeri og hav- bruk i fylket • bidra til bedre ressurs- og arealforvaltning i kystsonen 37
  • 1 Næringspolitikk Landbruk Klimautfordringene har medført økt fokus på lokal produksjon. Det må fokuseres på nye områder for matvareproduksjon og miljøvennlige løsninger avsetning av virke og dermed aktivitet og verdi- både når det gjelder transport og lokal ressurs- skapning i skogbruket. Det åpnes nå muligheter utnyttelse. Det er derfor viktig å tilrettelegge for blant annet innenfor flisfyringsanlegg og pro- å opprettholde og videreutvikle produksjonen duksjon av bioetanol. Dersom uttak av virke skal innen de tradisjonelle landbruksnæringene og økes, må infrastruktur som skogsbilveger utvikles styrke de områdene hvor Troms har fortrinn, for sammen med utstyr og økt driftskompetanse, og eksempel innenfor reindrift, sau- og geitehold. det må sikres at skogarealene fornyes. Dette forutsetter økt satsing på nisjeproduksjon og videreforedling av egne råvarer lokalt. Det er viktig å sikre råstoffgrunnlaget for viderefored- lingsindustrien, som også er basis for de fleste nisjeprodusentene. Strukturendring innen jordbruket med nedleggel- ser av bruk og nye driftsformer bidrar til mindre beitebruk i utmarka. Dette har ført til at kultur- landskapet gror igjen, med de ulemper dette får for fremkommelighet, biologisk mangfold og synligheten av kulturminner. En utfordring ved rovviltpolitikken er å balansere mellom videre- utvikling av beitebasert husdyrproduksjon og samtidig sikre truede bestander av rovvilt. Økt byggepress på produktivt landbruksareal gir utfor- dringer for landbruket. Hensynet til vern av arealer til produksjonsformål må veies mot behovet for lokale og hensiktsmessige tilpasninger som sikrer utvikling av andre næringer. Potetopptaking. Hovedutfordringen for skogbruket i fylket lig- Foto: Bjørn Stjern ger i avsetningsmuligheter for virke til lønnsom Nyset Målene skal oppnås ved å • bidra til økt lokal foredling av landbrukets produkter og sikre produksjonen som grunnlag for videreforedling i fylket • bidra til å holde kulturlandskapet åpent • stimulere til økt avvirkning av skogressursene i fylket og bidra til utvikling av nye anvendelsesområder for virke, herunder ulike former for bioenergi • stimulere til økt kvalitetsmessig foryngelse og skjøtsel av skogressursene • bidra til en forsvarlig rovviltforvaltning 38
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Energi[4] En satsing på petroleumsvirksomheten vil være planperioden. I forvaltningsplanen må fokuset ret- viktig for å skape et mer variert og robust nærings- tes mot tiltak og aktiviteter som sikrer størst mulig liv i landsdelen og vil også være sentral i den videre lokale og regionale ringvirkninger. Et slikt scena- nordområdesatsingen. I lys av forventet økt akti- rio forutsetter at det først og fremst åpnes opp vitet og utvikling innen petroleumssektoren i nye områder for leting, og at det påvises utvinn- nordområdene er det viktig å styrke og utvikle bare ressurser. Åpning av nye områder må baseres drifts- og letemiljøene i fylket og leverandørin- på faktakunnskap, som danner grunnlaget for en dustrien. Det er også viktig å styrke beredskapen og helhetlig forvaltningsplan. Ved tildeling av konse- miljøovervåkingen og legge til rette for økte lokale sjoner må det stilles krav til selskapene om at de og regionale ringvirkninger og verdiskapning. finner utbyggingsløsninger som fremmer langsik- Petroleumsvirksomheten i Troms har allerede tige lokale og regionale ringvirkninger. etablert et tungt miljø i Harstad, både hva gjelder kompetanse innen drift og leting, beredskap og Troms er en strategisk viktig del av nordområdene, miljø, internasjonal samhandling i nordområdene ressursmessig, geografisk og kompetansemessig. og kompetanse i leverandørindustrien. Det vil være Nye utfordringer krever ny kunnskap, som igjen naturlig å styrke og bygge videre på dette kompe- åpner for nye muligheter for næringsliv og sam- tansemiljøet i fremtiden. Petroleumsvirksomheten funnsutvikling. Å møte utfordringene på miljø- og i landsdelen må utøves på en så miljøvennlig måte klimaområdene betyr å se nye muligheter for vekst som mulig. og utvikling. Fornybar energi er et aktuelt område for vekst, som kan kreve ny teknologi, nye pro- Revidering av forvaltningsplanen for Lofoten og dukter og nye bedrifter og dermed skape nye Barentshavet vil legge føringer for videre utvikling i kompetansearbeidsplasser og bidra til utvikling [4]. Det vises for øvrig til kap 4 hva angår fornybar energi og av næringslivet i fylket. utvikling av alternative energikilder. Målene skal oppnås ved å • påvirke sentrale myndigheter til å åpne opp for nye leteområder • sikre utbyggingsmåter som bidrar til langvarig regional og lokal verdiskaping • styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå • innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord • bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet i lete- og driftsfasen • stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi • styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye prosjekter 39
  • 1 Næringspolitikk Industri Verkstedindustrien i Troms er preget av det inter- leverandørindustrien i fylket. Fylkets eneste kraft- nasjonale økonomiske omslaget og sliter med å krevende industribedrift, Finnfjord AS, arbeider få oppdrag. Vedvarende konjunkturnedgang i med, og har fått statlig medfinansiering for, å satse økonomien vil medføre at vedlikeholds- og nybyg- på ny teknologi innen energigjenvinning. gingsprosjekter utsettes eller kanselleres. I tillegg til dette opererer industrien i et tøft konkurran- Det satses på økt utnyttelse av geologiske ressur- semarked, og de store utfordringene fremover vil ser i store deler av Nordkalotten. Troms kan få stor fortsatt være å skape konkurransefortrinn basert betydning knyttet til utvikling av malmforekom- på kundetilpasning, kvalitetssikring, design, ny tek- ster i Nord-Sverige og Nord-Finland. Dette gir nye nologi samt allsidig kompetanse. Generelt preges perspektiver for utvikling av transportinfrastruk- industrien av små enheter, som har begrensede tur, blant annet jernbane og havner i fylket. Det er muligheter til å foreta nyskaping og store teknolo- også viktig at det legges til rette for økt utnyttelse giinvesteringer. Det må tilrettelegges for å etablere av de geologiske ressursene i Troms, som kan gi og utvikle næringsklynger innenfor bl.a treindustri, lokale ringvirkninger og verdiskaping. Utvinning av verkstedsindustri, plastindustri og industri knyt- mineralske ressurser er forholdsvis kraftkrevende, tet til avfallshåndtering fra annen industri. Dette og lønnsomheten i næringen avhenger dermed vil bidra til å styrke kompetansen i den enkelte i betydelig grad av kraftprisen samt konkurran- bedrift og sette fokus på et andre områder enn den seforhold i det globale markedet. Ny minerallov enkelte bedrifts kjernevirksomhet. Gjennom slike gir viktige rammebetingelser for utviklingen i nettverk vil bedriftene styrke sine konkurransefor- mineralindustrien. Bestemmelser om mineralfor- trinn og være mer konkurransedyktig i et nasjonalt valtningen i samiske områder utenom Finnmark og internasjonalt marked. Økt fokus på miljø og foreslås utsatt til innstillingen fra Samerettsutval- miljøvennlig energi medfører nye muligheter for get II er behandlet. Målene skal oppnås ved å • sikre og videreutvikle industrien i fylket med basis i kompetanse samt naturgitte fortrinn og lokale forutsetninger • støtte opp under næringsmiddelindustrien • styrke miljøtilpasset teknologi i områder der industrien har utviklingsmuligheter • øke konkurransekraften og verdiskapingen i bergindustrien • utnytte de muligheter som oppstår i forbindelse med ut- vikling av malmforekomster i våre naboland • styrke konkurransefortrinn og øke konkurransekraften gjennom samlokalisering og organisert samarbeid mel- lom bedrifter 40
  • Fylkesplan 2010 – 2013 5.2 Kunnskapsintensive næringer Delmål: Den videre utvikling innen kunnskapsmessige bedrifter skal styrkes gjennom kompetansehevingstiltak, nettverksbygging, utvikling av næringsklynger og innovasjonssystemer. D et foregår omfattende forskning og utvi- klingsarbeid ved næringsrettede FoU- og kunnskapsinstitusjoner i fylket[5]. Utfordringen er å en styrket forskningsinnsats i og for næringslivet og ved å utnytte innovasjonspotensialet i fors- kningsmiljøene. Økt satsing er nødvendig både omdanne denne kunnskapen til produktiv og frem- for å utvikle eksisterende næringer, for å øke inn- tidsrettet næringsvirksomhet med større regional ovasjonskraften i viktige, men forskningssvake tyngde. Kompetansen i disse institusjonene må næringer og for å bidra til ny næringsvirksomhet. utvikles og brukes for å utvikle næringsvirksom- het og slik styrke og bidra til økt kompetansebasert Entreprenørskap fremheves som en av de viktig- næringsutvikling. Sentrale områder er telemedisin/ ste faktorene for innovasjon og utvikling, og det er eHelse, miljø- og ressursovervåking og håndtering, blitt et sterkere fokus på å legge til rette for læring marint oppdrett, bioteknologi og rom-jord. Det er av entreprenørskap i hele utdanningsløpet, det vil også en viktig utfordring å utnytte og utvikle den si fra barnehage til høgskole. Utfordringene ligger innovasjonsrettede infrastrukturen i hele fylket; i å styrke nyetableringsgraden i fylket basert på forskningsparker, kunnskapsparker, næringsha- den kompetansen, de muligheter og fortrinn som ger og inkubatorer, og derigjennom bidra til økt ligger i regionen. Det er spesielt viktig å tilrette- innovasjon og gründervirksomhet i næringslivet. legge for flere gründere i Troms og å få frem flere unge og kvinner som gründere. Det er behov for bedre samordning av innsatsen fra de ulike virke- Innovasjon og entreprenørskap middelaktørene, kommunene og fylkeskommunen Næringslivets fremtidige konkurranseevne er mer i forhold til de ulike delene av den innovasjons- enn noen gang avhengig av økt forskningsinnsats. rettede infrastrukturen. Det er også viktig å få til Verdiskapningspotensialet må skapes gjennom erfaringsutveksling og kompetansebygging for nærings- og utviklingsarbeidere. [5]. Det vises til kap 7 for nærmere omtale av FoU. Målene skal oppnås ved å • styrke og videreutvikle den etablerte regionale innova- sjonsrettede infrastrukturen • bidra til økt nyskaping i eksisterende næringsliv og etableringer gjennom samordning og styrking av virke- midler rettet mot etablerere og innovative miljøer 41
  • 1 Næringspolitikk Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig og finansiell tjenesteyting er en er et samlebegrep som rommer et vidt spekter av sektor som er strategisk viktig for fylket, og som tjenesterelaterte næringer. Disse næringene er utgjør mye av forutsetningene for vekst i andre svært viktige for sysselsettingen i hele fylket og næringer. spesielt i byene, der veksten i sektoren først og fremst kommer. Utfordringene fremover blir å I Troms fylke er innovasjonsrettet infrastruktur et tilrettelegge for at distriktene får en større andel viktig satsningsområde når det gjelder nærings- av etableringer i disse næringene. Aktiv bruk av utvikling. Ved å satse på både tilretteleggende informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan og utviklende kompetanse arbeider fylkeskom- gi store muligheter innenfor de tjenesteytende munen for å få til flere nyetableringer innenfor næringene. Utviklingen vil påvirke alle sektorer KIFT-sektoren. og også organisasjonsstrukturer og arbeidsforhold. Målene skal oppnås ved å • legge til rette for fremtidsrettet anvendelse av bred- båndet i hele fylket Bioteknologi Bioteknologi har stort verdiskapingspotensial og kostprodukter, er et eksempel på område der regionalt, nasjonalt og internasjonalt. En sen- Troms har gode forutsetninger for videre utvik- tral utfordring er at utvikling og forskning innen ling med basis i de marine ressursene. Det er gitt dette feltet er meget kapitalintensiv samtidig som klare signaler om at Tromsø skal ha en sentral utviklingsarbeidet er tidkrevende. Tålmodighet plass innen utviklingen av dette feltet. Med fasili- og langsiktighet i utviklingsarbeidet, ikke minst i teter som blant annet UiT, Norut Tromsø, Barents forhold til finansiering og virkemiddelinnsats, er BioCenter, Marbank, MarBio, MabCent, Mabit- en sentral forutsetning for utvikling av næringen. programmet og Nofima vil det være naturlig at Marin bioprospektering, å utnytte virkestoffer fra Tromsø blir tyngdepunktet for den nasjonale sat- havorganismer til utvikling av nye medikamenter singen på marin bioprospektering. Målene skal oppnås ved å • legge til rette for at Tromsø skal beholde og videreutvikle sine forutsetninger for å lykkes med utvi- klingsarbeidet innen bioteknologi • styrke Troms sin rolle rolle som nasjonalt senter for marin bioprospektering 42
  • Fylkesplan 2010 – 2013 5.3 Opplevelsesbaserte næringer Delmål: Opplevelsesnæringene skal bidra til lokal vekst og verdiskaping i hele fylket. O pplevelsesnæringene kan være en byggestein i lokal utvikling, som arbeidsgiver for helårs arbeidsplasser og som sesongtilpasset binæring. infrastruktur på transportsiden og godt samordnet kollektivtilbud. Det er en utfordring for reiselivs- næringen å kunne tilby produkter gjennom hele Nordområdene har et stort uutnyttet potensial som året ved å utvide sesongen vår og høst og i økt grad turistmål. Reiseliv og kulturbaserte næringer er kunne tilby produkter til vinterturister. gjennom attraksjoner og aktiviteter også bidrags- ytere til attraktive lokalsamfunn. Troms har et rikt kulturtilbud som i økt grad vil kunne lokke nye turister til fylket og gi et bre- Reiseliv dere innhold til eksisterende reiselivsaktiviteter. Troms – vilt, vakkert og vått! Troms fylke har mye Samisk kultur og det etniske mangfoldet i fylket og vakker natur å tilby tilreisende, men mangler til- vil også kunne utgjøre et verdifullt bidrag innen rettelagte og lett tilgjengelige produkter i naturen. reiselivsnæringen. Gjennom arrangementer som Naturområder i fylket kan med tilrettelegging og blant annet Festspillene i Nord-Norge, Tromsø bedre markedsføring utnyttes som attraksjon mot internasjonale filmfestival og Riddu Riđđu tilbys et betalingsdyktig marked. opplevelser og aktiviteter som kan trekke publikum fra fjern og nær. Et voksende festivalmarked kan De viktigste utfordringene innen reiselivsnæringen gi satsing på en ny type turisme, festivalturisme, er å øke samarbeidet mellom aktørene og kvalite- som vil kunne tilby Troms som reiselivsdestinasjon ten på produktene for å skape sterke destinasjoner. til nye grupper av reisende. Et tettere samarbeid En forutsetning for gode produkter er tilgang på mellom reiselivsaktørene, museene og kulturfor- kvalifisert personell. Lokal forankring er viktig. valtningen vil gi et bedre tilbud og produkt for Lokalbefolkningen har kunnskap om eget bosted tilreisende og vil også fremstå som en identitets- og ressurser, men kompetansen på å være vertskap bygger for lokalbefolkningen. må styrkes. Reiselivsnæringen er avhengig av god Målene skal oppnås ved å • legge til rette for videreutvikling av kompetanse innen reiselivsnæringen • arbeide for nyrekruttering av unge til reiselivsnæringen i distriktene • satse på samferdsel og infrastruktur som legger til rette for næringsutvik- ling innen reiseliv • styrke markedsføringen av landsdelen gjennom Nordnorsk reiseliv AS • styrke produktutviklingen gjennom økt kvalitet, samarbeid og bedre tilgjengelighet 43
  • 1 Næringspolitikk Fylkeskommunalt besøk på Filmcamp i Målselv under innspillingen av “Kautokeino-opprøret”. Foto: Maarit Markussen 44
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Kulturnæringer Blant de største vekstnæringene i Troms de senere En god dialog med kulturnæringene er en forutset- årene er kulturnæringer og kulturbaserte næringer.  ning for å få kunnskap om dem, de mulighetene de For å sikre denne utviklingen og verdiskapingen representerer og de utfordringene de opplever. Det er det behov for en økt satsing. Kulturnæringsfel- er en utfordring å få til gode nettverk for erfarings- tet består av en rekke bransjer med stor variasjon overføring og utvikling mellom kulturnæringene, i grad av kommersialisering og sysselsetting. mellom kulturnæringene og annen næringsvirk- Utfordringene for kulturnæringene spenner over somhet og mellom kulturnæringene og politisk et bredt spekter. Det er behov for å styrke kunn- nivå, både på lokalt og regionalt nivå. skapsgrunnlaget om kulturnæringene i Troms. Videre har næringene et spesielt behov for å utvi- Film er et sentralt utviklingsområde innen kultur- kle kunnskap knyttet til forretningsmessig drift og næringene i Troms, og det er behov for å iverksette markedskompetanse. Det finnes en rekke støtte- tiltak som gjør Troms til en interessant og profilert ordninger for kulturnæringene, men regelverket er filmregion. Det må sikres en faglig og levedyktig ofte komplisert, og ordningene forvaltes av ulike utvikling av filmmiljøet i fylket. aktører. Målene skal oppnås ved å • bidra til utvikling av kompetanse om og i kulturnæringene • legge til rette for en god dialog mellom kulturnæringer, annet næringsliv og offentlig virksomhet • styrke eksisterende næringer og stimulere til nye etable- ringer gjennom virkemiddelordninger og støtteapparatet • styrke infrastruktur og utviklingsarbeid innen filmproduksjon • bidra til å realisere kulturnæringenes potensial for næringsutvikling og som produkt i samspill med reiselivsnæringen • styrke produkt- og næringsutvikling innenfor den kunst- neriske virksomheten og legge til rette for etableringer i og koblinger mot eksisterende næringsmiljø 45
  • 6 Kulturpolitikk
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Hovedmål: Befolkningen i Troms skal sikres et aktivt og inkluderende kultur-, idretts- og friluftsliv med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet. K ultur er en strategisk og viktig innsatsfaktor i utviklingen av robuste og attraktive lokalsam- funn i Troms. Kulturpolitikken er egnet for regional Satsingen skal videre bidra til å ivareta alt fra bred- deaktiviteter til profesjonell utøvelse. utvikling og styring samt interkommunalt og regi- Kulturpolitikken i Troms skal bidra til at språ- onalt samarbeid. For å sikre deltakelse, opplevelse ket, kulturen, tradisjonene og levekårene til den og kvalitet skal kulturtilbudet utvikles og styrkes i samiske og kvenske befolkningen bevares og utvi- et samspill mellom kommuner, kulturinstitusjoner, kles. Samisk og kvensk kultur skal være en naturlig frivillige organisasjoner, næringsliv, regionale sam- og integrert del av det kulturtilbudet som ellers arbeidsparter og sentrale myndigheter. tilbys i fylket. Kulturlivet i Troms skal være bredt anlagt og favne Nordområdesatsingen og økende internasjonali- et mangfold av kulturuttrykk knyttet til ulike sering fører til mer kontakt og samhandling over kunstformer, kulturarv, bibliotek og digital formid- landegrensene. Kultursamarbeid på tvers av lan- ling. Folkehelse, idrett og friluftsliv er en del av degrenser skal utvikles på grunnlag av lokale og kultursatsingen i fylket. Innen kulturområdet skal regionale initiativer og sikre sterke forbindelser tilgjengelighet for alle vektlegges gjennom å ivareta mellom befolkningene i nord. den enkeltes mulighet til mestring og deltakelse. 47 Motstående side: Med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet. Foto: Christiane Böhme
  • 6 Kulturpolitikk 6.1 Kulturarv Delmål Vår felles kulturarv, både den norske, samiske og kvenske, skal bidra til stolthet over egen historie og det regionale mangfoldet i bosetting og levemåte. D e eldste boplassene i Troms er mer enn 12 000 år gamle. Det er viktig å bevare og sikre kulturminnene i fylket. Kulturlandskapet Den landsomfattende museumsreformen har bidratt til regionale museumsenheter med klare faglige profiler og bred kulturhistorisk kompetanse. er også en naturlig arena for fysisk aktivitet og Det er skapt forventninger i kommunene til en naturopplevelser. Kunnskap om stedets og lands- profesjonell formidling og en løpende kunnskaps- delens historie gir grunnleggende kompetanse for produksjon basert på lokal og regional historie. å forstå stedenes egenart og utviklingsmuligheter. Museene må videreutvikles som moderne, fag- Vi har en skattekiste i de mange kulturminnene, lig sterke forsknings- og formidlingsinstitusjoner. som forteller om vår nære og fjerne historie. Det Det er behov for å ivareta nordområdeperspektivet ligger en utfordring i å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom å etablere et eget nordområdemuseum. om kulturminner og kulturlandskap. Det offentlige arkivverket har ansvar for å ta vare på arkiver etter offentlig virksomhet. Det er viktig Forvaltning av kulturminner har også en øko- at ansvaret for arkivmateriale etter privat virk- nomisk og miljømessig side. Godt vedlikehold, somhet som bedrifter, private institusjoner og restaurering og gjenbruk av eldre bygninger er en organisasjoner i fylket blir ivaretatt. fornuftig måte å forvalte verdier på i vår tid. Eldre bygninger har dessuten ofte en estetisk verdi, samtidig som de forteller en liten del av områdets historie og bidrar til en sterkere stedsbevissthet. Målene skal oppnås ved å • formidle kunnskap om kulturminneverdiene i fylket • tilrettelegge utvalgte kulturminner for opplevelse gjen- nom samarbeid med aktuelle aktører • gjøre museene til attraktive møtesteder i lokalsamfunnene • sikre at kulturlandskapet blir ivaretatt • ivareta privatarkivfeltet i samarbeid med det arkivfaglige miljøet 48
  • Fylkesplan 2010 – 2013 6.2 Kunst- og kulturformidling Delmål I Troms skal det være tilgang til varierte kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet der folk bor. B arn, ungdom og voksne må sikres tilgang til kunst- og kulturopplevelser. Det er imidler- tid en utfordring å utvikle et likeverdig og allsidig internasjonal målestokk. Det er behov for å styrke disse for å sikre et profesjonelt kulturtilbud med hele Nord-Norge som virkeområde. kulturtilbud til alle deler av befolkningen. Kulturs- atsingen i Troms skal kjennetegnes av at den bidrar De nordnorske fylkeskommunene har inngått en til store opplevelser på små og store steder. ny nordnorsk kulturavtale. I avtaleperioden 2010- 2013 skal det satses spesielt på profesjonell musikk, De nordnorske kunst- og kulturinstitusjonene er film og visuell kunst. Avtalen skal bidra til å sikre et viktige i utviklingen av kunst- og kulturlivet i lands- differensiert profesjonelt musikkliv med et nettverk delen. Institusjonene er fortsatt små i nasjonal og av institusjoner som fyller ulike roller i landsdelen. Det er behov for å utarbeide en helhetlig strategi for utbygging og utvikling av musikktilbudet både med hensyn til klassisk og rytmisk musikk. Gjennom et samarbeid skal det skapes forutset- ninger for sterkere og mer konkurransekraftige filmmiljøer som er tilpasset bransjens struktur. For norsk films fremtid må regional filmsatsing få en sentral plass i nasjonal filmpolitikk. Troms er godt rustet til å videreutvikle en rolle som har stor betydning i nasjonal filmpolitikk. I Troms skapes, produseres og vises det kunst på høyt nivå, og det finnes vitale og profesjonelle fag- miljøer. Det er imidlertid behov for å stimulere til økt skapende virksomhet, produksjon og formid- ling slik at det blir mer attraktivt å være skapende kunstner i fylket. Videre er det viktig å få til en bredere og bedre samordning av ulike roller og offentlige virkemidler innen visuell kunst. Kari forteller. Fra Borgtun skolebibliotek i Tromsø. Foto: Aud Tåga 49
  • 6 Kulturpolitikk Kulturpolitikken skal favne om interessene til vesentlige elementer i den offentlige kulturformid- publikum, produsentene, utøverne og formidlerne. lingen til barn og unge i fylket. Det er potensial for Det er ønskelig med en utvikling av kulturlivet i en bedre ressurskobling lokalt og regionalt mellom Nord-Norge gjennom å øke den profesjonelle disse. Samtidig må de ulike kunst- og kulturinstitu- kunst- og kulturproduksjonen. Manglende produk- sjonene i større grad bruke hverandres kompetanse sjonsmidler innenfor det profesjonelle skapende til å utvikle nye og engasjerende tilbud. kunst- og kulturfeltet er en utfordring. Det er videre behov for å bedre rammebetingelsene til Vår tids internettsamfunn og kommunikasjonsmu- de samiske kunst- og kulturorganisasjonene. Det ligheter stiller krav til aktualitet i kulturarbeidet. er viktig for det offentlige å legge til rette for gode Den digitale informasjonsmengden øker raskt, og rammevilkår for de frivillige organisasjonene. Det det er viktig å stimulere til og legge til rette for at må være et samspill mellom kommunal sektor og dette også omfatter lokal kultur og historie. Det er frivillige organisasjoner for å sikre en hensiktsmes- behov for en videreutvikling av informasjonsverk- sig ressursutnyttelse. tøy for formidling om kunst- og kulturarbeidere og kulturaktiviteter i fylket. Den kulturelle skolesekken, de kommunale kul- turskolene og Ungdommens kulturmønstring er Målene skal oppnås ved å • videreutvikle kultursamarbeidet i landsdelen innenfor rammen av den nordnorske kulturavtalen • sikre kunst- og kulturinstitusjonene en fortsatt utvikling og framtidsrettet struktur • legge til rette for gode arbeidsvilkår for kunstnere • legge til rette for at det frivillige kulturtilbudet utvikler seg • utvikle gode kunst- og kulturproduksjoner, inkludert sa- miske og kvenske produksjoner, gjennom samhandling mellom ulike aktører • legge til rette for styrking av samisk språk og kultur • videreutvikle digitale verktøy for kunst- og kulturformidling • videreutvikle kunst- og kulturformidlingen til barn og unge 50
  • Fylkesplan 2010 – 2013 6.3 Kulturelle møteplasser og kompetanse Delmål Alle innbyggere i Troms skal ha tilgang til funksjonelle og tidsriktige møteplasser for kultur-, idretts- og friluftsliv. K ultur-, idretts- og friluftslivsanlegg er gode møteplasser for sosialt samvær og for ufor- pliktende møter uavhengig av alder, sosial status Det er en sentral samfunnsoppgave å sikre, styrke og støtte befolkningens muligheter til friluftsliv. Allemannsretten er unik for Norge og er en viktig og etnisitet. De representerer en sentral bosteds- og naturlig del av kulturarven og i folkehelsearbei- faktor og er viktig for lokalsamfunnsutviklingen. det. Mangel på tilrettelagte områder for friluftsliv Anlegg og områder for fysisk aktivitet, lokale og begrenser imidlertid manges mulighet til å ta del regionale kulturbygg, bibliotek, museer og offent- i friluftsrelaterte aktiviteter. Det må legges vekt på lig uterom er alle sentrale arenaer for kulturell tilgjengelighet for brukergrupper med særlige krav utfoldelse. Grunn- og videregående skoler er også så langt det er mulig. Det er videre behov for en viktige arenaer i denne sammenheng. ytterligere kartlegging og verdisetting av regionalt viktige friluftsområder i Troms. Tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktigere enn noen gang. I Troms som i resten av landet er fysisk I Troms mangler det fasiliteter som kan huse større inaktivitet en av de aller største folkehelseutfor- nasjonale og internasjonale kultur- og idrettsarran- dringene. Det er derfor behov for en økt satsing gementer. Det er også behov for flere profesjonelle for å motvirke denne tendensen. I Troms er det en utstillingsarenaer i fylket. underdekning av gode anlegg for idrett og fysisk aktivitet både til organiserte og egenorganiserte Det er viktig å tilrettelegge for steder hvor kunst aktiviteter. Det offentlige har et ansvar for å legge og kultur kan skapes, produseres, formidles og til rette for aktivitet gjennom anlegg som er tilgjen- oppleves lokalt og regionalt. Ulike kulturuttrykk gelig for hele befolkningen. Spillemiddelordningen har ulike behov for arenaer og møtesteder. Det er til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og kultur- behov for en videre utvikling av hensiktsmessige bygg, inkludert bibliotek og museer, er et sentralt lokaler og møteplasser for å sikre kunstnere gode virkemiddel for å sikre gode anlegg i fylket. Det er arbeidsvilkår. I Troms er det fremdeles en vei å gå imidlertid en utfordring at behovet for midler langt før kulturtilbudet er godt nok utbygd for å kunne overgår de midlene som er disponible til enhver tid. dekke behovet for gode arenaer og møteplasser som tilfredsstiller dagens krav til fasiliteter. Det er spesielt utfordrende å legge til rette for fysisk aktivitet for de yngste, de eldste og de som ikke Bibliotekene har en unik posisjon som demokratisk mestrer idrettslig aktivitet. Idretten i Troms har kunnskapsallmenning og møteplass. For å oppnå tatt et større samfunnsansvar gjennom å enga- robuste bibliotekfaglige miljøer og kvalitativt gode sjere seg i aktiviteter for uorganiserte. Det er også tjenester til alle er det nødvendig å etablere og krevende å få til en hensiktsmessig utbygging der videreutvikle forpliktende samarbeid over kom- hensyn til samlokalisering og flerbruksmuligheter munegrenser og forvaltningsnivåer. står i sentrum. 51
  • 6 Kulturpolitikk Det må vurderes å utvide bokbussvirksomheten. Kulturell kunnskap og kulturelle ferdigheter gir Staten må i økende grad legge til rette for at befolk- gevinster av overraskende art. Kunst- og kul- ningen gjennom folkebibliotekene får tilgang til turkompetanse utvikles der folk møtes til felles lisensbelagt digitalisert materiale.. opplevelse og dialog. Den kompetansen som kul- turlivet representerer er en kilde til læring og Den teknologiske utviklingen har endret behovet stimulans både for det profesjonelle kulturlivet for kunnskap om egen kultur og kulturuttrykk. Den og for frivillige lag og organisasjoner. Utvikling av digitale verden gir oss tilgang på et mangfold av gode møteplasser som folk slutter opp om, nett- nye inntrykk fra hele verden og gir nye utfordrin- verksbygging og erfaringsutveksling må stå sentralt ger i forhold til vurdering av kvalitet. Det stilles i utvikling av slik kompetanse. Det er behov for å også nye krav til kompetanse i forhold til hvordan videreutvikle samarbeidet med utdanningsinstitu- en selv kan være en aktiv bidragsyter i formidling sjonene i fylket for å få til gode utdanningstilbud av kulturuttrykk. som gir formell kompetanse på kulturområdet. Målene skal oppnås ved å • utvikle møteplasser for idrett, friluftsliv og kultur gjen- nom samhandling mellom ulike aktører på regionalt og lokalt nivå • legge til rette for at kommunene får etablert hensikts- messige lokaler for kulturopplevelser og bygd opp kulturskoletilbud med bredde og kvalitet • bidra til at Troms får fasiliteter som kan ta imot større nasjonale og internasjonale kultur- og idrettsarrangement • styrke og utvikle kompetansen hos aktører på regionalt og lokalt nivå i forhold til planlegging og kunnskap om kultur, idrett og friluftsliv • legge til rette for regionale bibliotekløsninger på tvers av forvaltningsnivåene • legge til rette for at bibliotekene kan tilby oppdaterte di- gitale tjenester • motivere til opprettelse av regionale friluftsråd Motstående side: Skulpturer av Asgeir Pedersen ved Trastad Samlinger. 52 Foto: Thomas Heggstad
  • Fylkesplan 2010 – 2013 53
  • 7 Kompetansepolitikk
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Hovedmål Troms fylkeskommune skal bidra til å heve det gjennomsnittlige utdanningsnivået og sikre relevant kompetanse i fylket. H umankapitalen i form av arbeidskraft og kom- petanse utgjør den største delen av Norges nasjonalformue. Ved utgangen av 2008 var ver- fremover vil være den kommende eldrebølgen, som krever en økt rekruttering av unge og voksne til pleie og omsorgssektoren. dien av den samlede menneskelige kapitalen over seks ganger så høy som verdien av oljeformuen.[1] Det trengs kloke hoder for å løse fremtidens opp- Troms fylke trenger en samlet kompetansepoli- gaver og utfordringer. Troms skal fortsatt være tikk for å videreutvikle og forvalte de menneskelige det ledende kompetansefylket i nord. Dette kre- ressursene i fylket. Kompetanse skal anvendes og ver at det satses på kunnskap og kompetanse i forvaltes slik at det gir verdier for enkeltpersoner, alle deler av fylket. I de neste fire årene skal vi virksomheter, lokalsamfunn og landet som helhet. arbeide for å heve utdanningsnivået og redusere En god utvikling forutsetter et nært og forpliktende frafallet i videregående opplæring, videreutvikle og samarbeid mellom grunnskoler, videregående sko- styrke FoU-innsatsen, sikre arbeidslivet tilgang på ler, fagskoler, høgskoler og universitet og mellom relevant kompetanse og fremme det utdannings- utdanningsinstitusjoner og næringsliv. politiske perspektivet i nordområdesatsingen. En målrettet kompetansepolitikk skal sørge for at En viktig oppgave er å legge til rette for livslang Troms har den kompetansen som trengs for å læring. Ungdom og voksne skal gis et kvalita- skape innovasjon, verdier og velstand i nord. tivt godt tilbud om grunnskole og videregående opplæring, som gir grunnlag for arbeidsliv og Med bakgrunn i fylkeskommunens satsing på videre utdanning. Fylkeskommunen skal legge utbygging av bredbåndsinfrastruktur har en som forholdene til rette slik at det blir bedre samsvar ambisjon at Troms skal bli landsledende innenfor mellom produksjonen av kompetanse og arbeids- bruk av nye teknologiske modeller for desentrali- og næringslivets behov. En særskilt utfordring sert videregående opplæring. Dette som et viktig [1]. Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/ grep som regional utviklingsaktør. utdanning_og_kompetanse.html?id=1407 55 Motstående side: Breivang videregående skole i Tromsø. Foto: Klara Johansen
  • 7 Kompetansepolitikk 7.1 Utdanning og kompetanse i Troms Delmål: Unge og voksne i Troms skal tilbys utdanning og opplæring som er relevant for enkeltmennesket, næringslivet og samfunnet. U tdanning er den beste investeringen for sam- funnet og for enkeltmennesket. Bevisst og målrettet investering i utdanning og forskning er læreplaner tilpasses regionale forhold. Skolene har styrket sin rolle som regionale utviklingsaktører ved å samarbeide og inngå partnerskap med lokalt avgjørende for økt likestilling, sosial utjevning og næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner om samfunnets verdiskapnings- og konkurranseevne. opplæring og tilbud. Det fins mye kompetanse i Samtidig er utdanning og opplæring en god inves- befolkningen. Det er viktig at kompetansen til både tering på individnivå. Å investere i utdanning er å unge og eldre, innvandrere og andre grupper aner- investere i egen fremtid. kjennes, tas i bruk og videreutvikles. Når det gjelder høyere utdanning, ligger Troms på Fylkeskommunen har fra 2010 ansvar for fagsko- samme nivå som gjennomsnittet for landet, men leutdanningen og skal påse at det tilbys godkjent fylket har en større andel av befolkningen over 16 fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regi- år med bare grunnskoleutdanning. Det er vik- onalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor tig å heve det gjennomsnittlige utdanningsnivået prioriterte samfunnsområder. Fagskolen er et viktig ved å sørge for at innbyggerne i hele fylket får god redskap for å sikre Troms fylke den kompetansen tilgang til attraktiv utdanning av høy kvalitet gjen- som skal til for å fremme en bærekraftig utvikling nom hele livet. i landsdelen. Skolen skal bidra til å sikre arbeids- markedet kompetanse innenfor yrkesfagene ut over Regional kompetanse det videregående skoler gir, og den skal være et Utdanningen skal gjøres tilgjengelig i hele Troms, alternativ til høyere utdanning. og befolkningen skal få tilbud om utdanning og opplæring som er tilpasset lokalsamfunnets behov. Samtidig må høgskole- og universitetsmiljøene Videregående skoler, fagskoler, høgskoler og uni- sikre at befolkningen i periferiområder gis til- gang til høyere utdanning, og at utdanningen versitet har ansvar for å videreutvikle og styrke det regionale kompetansetilbudet slik at det harmone- og forskningen er relevant for området. Formell rer med arbeidslivets og befolkningens behov for kompetanseheving og høyere utdanning i dis- kvalitet, kvantitet og fleksibilitet. triktene er, sammen med folks realkompetanse, viktig for å skape regional utvikling i form av Kunnskap og kompetanse er viktige innsatsfaktorer ny næringsvirksomhet. Universitetet i Tromsø for å skape mer attraktive og konkurransedyk- og Høgskolen i Harstad har, sammen med fors- tige lokalsamfunn. De videregående skolene gir, knings- og utviklingsmiljøet i landsdelen, viktige sammen med lokalt arbeidsliv, opplæringstilbud til roller som arenaskapere for regionalt forankret unge og voksne basert på lokale behov, hvor fag og kompetanseutvikling. 56
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Kvalitet og kostnad Det regionale utdanningstilbudet henger nøye når elevgrunnlaget er lite og fagmiljøene små. En sammen med befolkningsutviklingen og den annen utfordring er at skolenes oppgaveportefølje generelle nærings- og samfunnsutviklingen i dis- har blitt større, og at kravene til kvalitetssikring triktene. Nedbygging og redusert satsing på andre og dokumentasjon har økt. Store skoler gir ikke viktige områder, med tilhørende fraflytting, vil også nødvendigvis bedre kvalitet enn små skoler, men ramme tilbudene om utdanning. For eksempel vil de små skolene er mer sårbare, med få lærere og et marginalt næringsliv føre til et redusert tilbud endringer i elevtallet fra det ene året til det andre. om læreplasser og et svekket samarbeid mellom skole og næringsliv. Et regionalpolitisk skoleperspektiv innebærer ikke nødvendigvis at det skal være videregående sko- Utdanningsinstitusjonene må organiseres i sam- ler, fagskoler eller høgskoler på de minst befolkede svar med den demografiske utviklingen samtidig områdene i distriktet. Opplæringstilbud kan også som kvaliteten på undervisningen og lærernes gis gjennom samhandling og etablering av alter- kompetanse ivaretas. Hovedutfordringen ligger i native og mer fleksible opplæringsmodeller, for å gi et bredt og kvalitativt godt utdanningstilbud eksempel gjennom studieverksted, studiesentre og næringshager. Målene skal oppnås ved å • utarbeide modeller for hvordan tilbud om videregående utdanning best kan organiseres, og hvordan eksiste- rende ressurser best kan nyttiggjøres for å skape en kvalitativt god opplæring og en bredde i tilbudene • videreutvikle infrastrukturen for etter- og videreutdan- ning i distriktene gjennom en tverrfaglig strategi der folkebibliotek, studieverksted og regionale studiesentre inngår • forsterke studieverkstedet som modell for tilbud av flek- sibel utdanning på videregående nivå • videreutvikle infrastruktur for etter- og videreutdanning og fagskoletilbud som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder • bidra til å koble aktører sammen i ulike fora for regional kompetansemobilisering og være pådriver for å etablere strukturer for kompetanseutvikling • legge til rette for mobilitet mellom forskere, lærere, stu- denter, elever og næringsliv 57
  • 7 Kompetansepolitikk 7.2 Grunnopplæring for alle Delmål: Flere må fullføre videregående opplæring. G runnopplæringen er det 13-årige løpet som består av grunnskole og videregående opplæ- ring. Grunnopplæringen er selve fundamentet for utdanningsprogrammene. Andelen av elever som fullfører videregående opplæring, er klart størst innenfor de studieforberedende utdanningspro- videre utdanning, livslang læring og for å kunne grammene i videregående opplæring. Troms har fungere tilfredsstillende i arbeids- og samfunnsli- et stort frafall i forhold til landsgjennomsnittet. vet. Derfor er det viktig at ungdom fullfører, og at Frafallsforebyggende tiltak må derfor anses som voksne som trenger det, får styrket muligheten til et gunstig investeringsfelt i fylket. å ta videregående opplæring. Det er mange og sammensatte årsaker til at ung- Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at hver femte dom ikke fullfører videregående opplæring. Noe elev som startet på videregående opplæring høs- skyldes lav motivasjon, sykdom, forventningsbrist, ten 2002, sluttet underveis i opplæringsløpet. vanskeligheter med å få læreplass, mye fravær, dår- Det er imidlertid store variasjoner på gjennom- lige karakterer og manglende basiskunnskaper fra føringsgraden for elever og lærlinger på de ulike grunnskolen. En rekke tiltak har vært gjennomført Fra Bardufoss videregående skole Foto: Plamen Ivanov 58
  • Fylkesplan 2010 – 2013 nasjonalt og lokalt for å forebygge og hindre fra- veiledningssystem i bunnen vil bruk av realkom- fall fra videregående opplæring: Rask oppfølging petansesystemet også kunne gi bedre tilpasning til av elever ved fravær, god skolestart, innføringen av arbeidslivets kompetansebehov.  faget utdanningsvalg, styrket karriereveiledning, kompetanseheving av sentrale aktører, foreldrein- Samarbeid mellom ulike aktører som hver for seg volvering, etablering av alternative læringsløp og har ansvar for sine målgrupper, viser seg å være opplæringsarenaer.[2] Økt gjennomføring og færre meget viktig for å kunne fange opp og gi et tilpasset, opplæringsavbrudd gir ungdom økte muligheter helhetlig og samordnet tilbud til unge og voksne. i arbeidslivet samtidig som det reduserer antall Etablering av et karrieresenter vil være et viktig omvalg og gir mindre behov for voksenopplæring bidrag for å få til mer helhet, bedre kvalitet, mer på et senere tidspunkt. samordning og bedre profesjonalitet i karrierevei- ledningen. Senteret skal være et profesjonssenter Voksne i Troms tilbys videregående opplæring med kompetanse på alle områder knyttet til utdan- etter en desentralisert struktur med studieverk- nings- og yrkesveiledning. Senteret bygges på sted i alle regionene. Utdanning for voksne skal partnerskap mellom arbeids- og næringsliv og det bygge på den enkeltes realkompetanse, som vil gi offentlige og kan i samråd med skolene aktivt bidra grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkel- i arbeidet med frafall, feilvalg og bortvalg i utdan- tes kompetanse og livssituasjon. Med et godt ningsløpet. Senteret skal yte individuell bistand til [2]. Trond Buland og Vidar Havn (2007). Intet menneske voksne, rådgivere, kontaktlærere og NAV med flere. er en øy. Evalueringsrapport om prosjektet Satsing mot frafall. Målene skal oppnås ved å • videreføre arbeidet for å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring samt drive en systematisk opp- følging av de som faller ut • være aktiv pådriver for tettere dialog og samarbeid mellom næringsliv, kommuner, statlige etater og utdanningsinstitusjoner • videreutvikle og stimulere til praksisnære opplæringstil- bud for de som har behov for en mer praktisk utdanning • styrke samarbeidet mellom videregående skole og grunnskole for å få økt kvalitet i opplæringen og for å forebygge frafall • etablere partnerskap mellom skole og bedrift • legge til rette for en smidigere overgang mellom utdan- ning og yrkesliv • etablere et karrieresenter for å styrke karriereveiled- ningstjenesten for unge og voksne i fylket 59
  • 7 Kompetansepolitikk 7.3 Kompetanse og tannhelsetjenester Delmål Befolkningen i Troms skal ha god tilgjengelighet til tannhelsetjenester.   T roms fylkeskommune har som en av sine opp- gaver å drive den offentlige tannhelsetjenesten. Lov om tannhelsetjeneste pålegger fylkeskom- munen å sørge for rimelig tilgjengelighet for befolkningen til tannhelsetjenester, herunder tannlegespesialister. Det har vært en utfordring å skaffe tannleger til ledige offentlige tannlege- stillinger i Nord-Norge. Troms fylkeskommune er derfor sterkt engasjert og involvert i arbeidet med å utdanne tannleger og tannlegespesialister, som har vært en mangelvare i landsdelen. Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge. Foto: Thomas Heggstad  Troms fylkeskommune er ansvarlig for Tannhel- setjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN), som er ett av fem regionale kompetanse- demografi og vil kunne redusere pasientreiser til sentre. Senteret har i samarbeid med Universitetet spesialist. Det kunnskapsmessige behovet innen i Tromsø fått i oppgave å utvikle en ny bredde- tannhelse er stort, og de regionale kompetansesen- spesialitet for voksne. En breddespesialitet vil trene vil kunne fungere som motorer for å initiere passe spesielt godt for Nord-Norges geografi og forskning på temaet. Målene skal oppnås ved å: • Bistå Universitetet i Tromsø med den kliniske utdanningen av tannleger. • Drive spesialistutdanning ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN). • Belyse behovet for forskning på tannhelse. 60
  • Fylkesplan 2010 – 2013 7.4 FoU-aktiviteten i Troms Delmål: Forskning og utvikling skal fortrinnsvis skje i nærhet til ressursene slik at de kan bidra til bærekraftig vekst i fylket. F orskning og utvikling er viktige bestanddeler av regional utvikling. FoU gir regionene mulighet til å skaffe kunnskap og kompetanse om hvordan forskning og utvikling av medisinsk fjernteknologi. Basert på den omfattende bredbåndsutbyggingen i fylket vil telemedisin kunne gi muligheter for bedre en best kan utnytte naturgitte fortrinn, sikre kon- og smartere helsetjenester til befolkningen. kurranseevne, øke verdiskaping og gi befolkningen mest mulig attraktive samfunns- og velferdsstruk- Rom/jord er et annet forskningsfelt som har spilt turer. Utfordringer og muligheter i nord krever en viktig rolle for utvikling av teknologi og nærings- økt kunnskap om miljø, ressurser og teknologiske liv i fylket. Miljø-, ressurs-, og klimaovervåkning løsninger. i forhold til forvaltning og sikkerhet i nordområ- dene er avhengig av gode satellittdata fra stasjoner Statistikken viser at den samlede FoU-innsatsen i Tromsø og på Svalbard. i Norge utgjorde 37, 4 milliarder kroner i 2007. Dette er en økning på 7,7 milliarder fra 2005. I Tromsø finner vi et tungt og omfattende kompe- Dersom vi ser på FoU-årsverk pr. 1 000 innbyg- tanse- og FoU-miljø innen hav- og fiskerforskning gere, skårer Troms godt over landsgjennomsnittet. inkludert marin bioteknologi. Dette miljøet Dette skyldes i stor grad Universitetet i Tromsø, omfatter alt fra kartlegging av fiskeribestander til en sterk instituttsektor og kunnskapsmiljø bygd havbunn (Havforskningsinstituttet/MAREANO), opp rundt dette. overvåkning av havområder (KSAT, Barentsha- vet på skjerm), oppdrett av torsk og andre arter Tromsø har fått to ”sentre for fremragende fors- (Nofima), marin bioprospektering (MabCent, Mar- kning” (SFF)[3] og to ”sentre for fremragende Bank MarBio, MABIT), bioteknologi (Barents innovasjon” (SFI)[4], som er en sterk faglig anerkjen- Bio Center, Bioindustriforum Nord-Norge) samt nelse av gode kunnskapsmiljøer. Polarmiljøsenteret, utdanning av fiskerikandidater og andre fiskeri- med flere kompetanseaktører og FoU-miljøer, og biorelaterte studier (Universitetet i Tromsø). bidrar også til å danne og utvikle kunnskap om, i Sammen med andre sterke kunnskapsaktører og for nordområdene. Konferansen Arctic Fron- utgjør dette et unikt kraftsentrum av kompetanse tiers samler årlig over 500 delegater fra over 20 land i nordområdene og landsdelen. for å dele kunnskap om nordområdene og Arktis. Innen helse- og samfunnsfaglig forskning er man, Nasjonalt senter for telemedisin er et ledende både med hensyn til grunnforskning og anvendt nasjonalt og internasjonalt kompetansemiljø innen forskning, på flere områder i forskningsfronten [3]. Disse er The Center for Advanced Study in Theoretical nasjonalt og globalt. Den samfunnsvitenskapelige Linguistics (CASTL) og The Centre for Theoretical and delen av forskningen har behov for arenaer som Computational Chemistry (CTCC). bringer forskerne tettere sammen med virkemid- [4]. Disse er Marine bioactive & drug discovery (MabCent) delapparat, offentlige tjenesteytere, næringsliv og og Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) ikke minst befolkningen i fylket. 61
  • 7 Kompetansepolitikk Det foregår også FoU-arbeid av høy kvalitet i konkurransen kreves økt kunnskap til å utvikle alt andre deler av fylket. Høgskolen i Harstad, Kunn- fra produkter og tjenester til ledelse og samarbeid skapssparken Nord i Harstad og Statoils avdeling med andre virksomheter. Det vil derfor være viktig i Harstad kan nevnes som institusjonsbærere for å få økt andelen FoU og innovasjon i næringslivet i FoU og innovasjon.  Tiltak som forskningsdagene fylket. For å sikre at relevant kompetanse kommer har vist seg å være svært vellykkede arrangemen- næringslivet til gode, vil man i Troms ha fokus på ter for å spre interessen for vitenskap i regionene. anvendelse av kunnskap fra FoU-miljøene. Studiesentre og næringshager fungerer som gode kompetanseformidlere og bindeledd mellom ulike Behovet for at det i større grad tas i bruk forskning kompetansemiljøer. Fylkeskommunen ønsker å og utvikling i næringslivet, gjør at delkapitlet om legge til rette for at forskning ikke bare blir et FoU-aktiviteten i Troms bør ses i sammenheng fenomen forbeholdt byene i fylket, men at også med kap 5 Næringspolitikk. distriktenes kompetanse synliggjøres. Med utgangspunkt i ”navet” av kompetansemiljøer i Tromsø samt det utstrakte kompetansenettverket i fylket har Troms gode forutsetninger for å drive FoU. Gjennom ulike fora, arenaer og samhand- lingsformer skapes det en kompetanseinfrastruktur som blant andre består av universitet, høgskole, studiesentre, næringshager, inkubatorer, FoU-insti- tusjoner, virkemiddelapparat, næringsliv og det offentlige. Troms fylkeskommune er pådriver for å 95, 7URPV 9LUNHPLGOHU IRU UHJLRQDO )R8 RJ LQQRYDVMRQ L 7URPV utvikle og videreføre denne infrastrukturen slik at kompetanse skal spres over hele fylket og komme befolkningen og næringslivet til gode. ◊ skal bidra til mer forskning i bedriftene og økt næringsrelevans i FoU-miljøene ◊ støtter bedrifter som vil bruke studenter til FoU i næringslivet forsknings– og/eller utviklingsoppgaver Den nordnorske FoU-innsatsen ligger betyde- ◊ har kompetansemeglere som hjelper bedrifter med å finne relevante FoU-miljøer lig under landsgjennomsnittet når det gjelder ◊ støtter forprosjekter som legger til rette for næringslivsrettet FoU. Troms er blant de seks fyl- mer omfattende FoU-prosjekter i bedriftene kene med lavest FoU-innsats hos næringslivet i ◊ skaper felles møteplasser for bedrifter, FoU- miljøer og offentlige utviklingsaktører landet. ◊ eies av Troms fylkeskommune og drives i samarbeid med et bredt regionalt partnerskap Det kreves store ressurser for å drive FoU-arbeid. Næringslivet i Nord-Norge består av mange små og mellomstore bedrifter (SMB), som i stor grad www.vri-troms.no er naturressursbasert, og som tradisjonelt finansi- erer og utfører lite forskning. En annen utfordring ligger i at flere av de bedriftene som faktisk er FoU- Prosjektet er støttet av RDA Tromsø og Norges forskningsråds program Virkemidler for regional FoU og innovasjon basert, har eierskap utenfor landsdelen. Mangel på nordnorsk eierskap, arenaer og utbygde nettverk mellom bedrifter og kompetanseinstitusjoner fører til at næringslivet og FoU-miljøet i fylket taper vik- tige utviklings- og vekstmuligheter. Den globale økonomien gjør at også næringslivet i Troms er Et av tiltakene for å øke FoU og blitt aktører på en nasjonal og internasjonal arena innovasjon i fyl- og møter derfor så vel økt konkurranse som økt til- kets næringsliv gang til nye markeder. For å imøtekomme denne er VRI Troms 62
  • Fylkesplan 2010 – 2013 VRI Troms Regionale forskningsfond Et av tiltakene for å imøtekomme denne utfordrin- De regionale forskningsfondene blir operative fra gen og øke FoU og innovasjon i fylkets næringsliv er 2010 som en del av forvaltningsreformen og bidrar VRI Troms (Virkemidler for regional FoU og inno- til å styrke fylkeskommunene som regionale utvi- vasjon). Med VRI Troms ønsker fylkeskommunen å klingsaktører. Fondene skal styrke forskning for satse på forskning, innovasjon, kunnskapsutvikling regional innovasjon og regional utvikling innenfor og verdiskapning gjennom FoU-samarbeid mel- fondsregionens prioriteringer. Fylkenes FoU-behov lom næringsliv, forskningsmiljø og andre regionale skal møtes gjennom å støtte FoU-prosjekter initi- utviklingsaktører. VRI Troms skal bidra til økt fors- ert av private og/eller offentlige virksomheter samt kningsinnsats i bedrifter og økt næringsrelevans i mobilisere til økt FoU-innsats. Troms fylkeskom- FoU-miljøene. Målet inneværende periode 2008- mune samarbeider med Nordland fylkeskommune 2010 er å skape et utviklingsorientert, nyskapende og Finnmark fylkeskommune om en felles fors- og konkurransedyktig næringsliv i Troms innenfor kningsfondsregion i nord. tre prioriterte satsingsområder: marine ressurser, reiseliv og petro/energi/miljø. VRI-programmet er Forskningsmiljøene i fylket har med sin beliggen- fra Forskningsrådets side ment å gå frem til 2017 het og sterke faglige miljø et unikt fortrinn når det og vil være et viktig FoU- og innovasjonsmessig gjelder kunnskapsinnhenting og utvikling av nye verktøy i programperioden. miljø- og klimavennlige løsninger. Dette kan skje ved at man kobler forskningsmiljøene enda bedre sammen med tekniske innovasjonsmiljøer i fylket. Gjennom utprøving av ny kompetanse og tekno- logi regionalt kan man samtidig bidra til globale bærekraftige løsninger. Målene skal oppnås ved å • påvirke og legge til rette slik at den totale FoU-innsatsen i fylket kommer opp på nasjonalt nivå • legge til rette for at næringslivet i fylket kan øke bruken av FoU og innovasjon • arbeide for økt verdiskaping av FoU-arbeid i fylket • tilrettelegge for samhandling mellom næringsliv, FoU- miljø, virkemiddelapparat og offentlige virksomheter i hele fylket • legge til rette for mobilitet mellom forskere, studenter og næringsliv for på denne måten å sikre relevans i ut- danning og rekruttering av nyutdannede kandidater til bedriftene i Troms • påvirke slik at forskning på regionens ressurser og utfordringer skjer regionalt 63
  • 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Hovedmål: Kommunikasjoner og infrastruktur i Troms skal forvaltes og utvikles på en bærekraftig måte for å gi samfunns- og næringsliv gode vilkår for utvikling og markedstilgang. D et er et grunnleggende prinsipp at likeverd og deltakelse for alle sikres gjennom å legge universell utforming til grunn for all samfunns- og Det er viktig å understreke og synliggjøre betyd- ningen av arbeidet med trafikksikkerhet i Troms. infrastrukturplanlegging i Troms. Dette er forsøkt Troms har et kraftoverføringsnett med liten kapasi- ivaretatt på en best mulig måte i mål og strategier. tet. Det er en utfordring å sikre at utbyggingstakten på overføringsnettet blir stor nok slik at samfunns- Transportinfrastruktur er en forutsetning for all og næringsutviklingen sikres, parallelt med et bredt samfunnsaktivitet og -utvikling. Transportnettet arbeid for energiøkonomisering. Likeså er utbyg- må differensieres ut fra ulike funksjoner. Kollektiv- ging av et moderne og effektivt bredbånd en av transportens rolle i samfunnsutviklingen blir stadig forutsetningene for skape robuste og attraktive tydeligere, ikke bare ut fra prinsipp om at alle inn- lokalsamfunn. Sikkerhet og beredskap er også byggere skal ha tilgjengelig transportmiddel, men et viktig område, som er viet oppmerksomhet i også som et av de viktigste virkemidlene for effektiv kapitlet. og miljøvennlig transport i by- og tettstedsområder. Universell utforming. Foto: www.stockxpert.com Transport: Karlsøyferga. Foto: Gunnar Davidsson Kraftlinjer. Foto: Troms fylkeskommune 65 Motstående side: Transportnettet må differensieres ut fra ulike funksjoner. Veien til Sørli gård på Senja. Foto: Bjørn Stjern Nyset
  • 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk 8.1 Transportinfrastruktur Delmål: Innbyggere og næringsliv i Troms skal ha trygge, effektive, miljøvennlige og forutsigbare transportmuligheter. U tviklingen av infrastruktur skal planlegges og utvikles etter fire hensyn: regionaliseres. For Troms er det også svært viktig å sikre transportvegene østover mot Finland og Øst- og Sentral-Europa. Alle transportformer (veg, sjø, luft • Fremkommelighet: Bedret fremkommelighet og bane) må sees i sammenheng. for alle brukere i hele transportsystemet. • Effektivitet: Økt effektivitet i transportsystemet. Utvikling av reiseliv, fiskeri og havbruk samt olje- • Miljø: Mer miljøvennlig transport i hele fylket. og gassrelatert næringsvirksomhet i nord er høyt • Trafikksikkerhet: Økt trafikksikkerhet i hele prioritert. En effektiv infrastruktur er en forutset- fylket. ning for at Troms skal kunne utnytte potensialet i disse næringene fullt ut. Det vil være av stor betyd- For å utvikle et rasjonelt og effektivt transportnett ning å synliggjøre Tromsø lufthavns betydning for er det viktig å differensiere transportsystemet etter fylket og landsdelen slik at den opprettholdes og funksjon og egenskaper. Derfor omtales utvikling utvikles som et sentralt kommunikasjonsknute- av transportinfrastruktur i form av behovet for punkt. Økende størrelse på rutefly og charterfly overordnede korridorer mellom regioner og lan- krever lengre rullebaner og moderne infrastruktur degrenser og behovet for regionalt transportnett, på lufthavnene i Tromsø, Harstad/Narvik lufthavn, som besørger interne kommunikasjoner og trans- Evenes og Bardufoss. I tillegg vil utvikling av hav- port samt transport ut til overordnet korridorer. neinfrastrukturen være viktig slik at en kan legge til rette for å overføre mer transport fra veg til sjø. Overordnede transportkorridorer i Det er også et behov for utbedring og omlegging nordområdene av eksisterende vegnett, og utviklingen i nordom- rådene og hensynet til miljøet gjør det mer og mer For å ivareta nasjonale interesser og fremme regionalt aktuelt å utrede en fremtidig jernbanetilknytning basert verdiskaping i nordområdene må det investe- for Troms. res i nasjonale og internasjonale transportkorridorer. Det er viktigå bidra til utvikling og samarbeid knyttet Regionale transportsystem til transport- og logistikkknutepunkt i nordområ- Fylkeskommunene har fra 1.januar 2010 overtatt dene. Fra gammel tid går det en handelsveg langs ansvaret for øvrig riksvegnett med den standard kysten av kontinentet via Nordsjøen med forgreinin- det har, og tilhørende rettigheter og forpliktel- ger øst- og vestover og videre langs Norskekysten til ser slik de er på overtakelsestidspunktet. Øvrige Nordvest- Russland. Det er av stor betydning, også riksveger vil bli omtalt som fylkesveg. Statens i dag, å utvikle dagens sjøbaserte transportsystem bevilgninger til øvrig riksvegnett skjer etter 2010 for de samme regionene. Transport- og logistikkst- gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene rukturer i Europa og Norden er i utvikling. Viktige over Kommunal- og regionaldepartementets bud- transportkorridorer prioriteres og knutepunktene sjett. Dette medfører nye utfordringer: 66
  • Fylkesplan 2010 – 2013 • Fylkesvegene i Troms øker fra 1728 km til 2908 slik at fiskerinæringen får gode vilkår. Samtidig er det km. av stor betydning å øke fremkommeligheten til fiske- • Fylkeskommunen overtar ansvaret for 10 riksvegfer- rihavner i farledene. Reiselivsnæringen har behov for gesamband i tillegg til dagens 5 fylkesfergesamband. forutsigbarhet i fremkommelighet langs veg og ved • De overførte vegene avvikler mer trafikk, har stør- fergeforbindelser. Veg- og fergeinfrastruktur må være re grad av tettebebyggelse nært vegen og har større av en standard som er egnet for reiselivet. næringsmessig betydning enn dagens fylkesveger. • I likhet med dagens fylkesvegnett har øvrig riks- Ras og stengte veger fører til mange og til dels store veg et betydelig etterslep på vedlikehold. Samlet problemer med å komme frem og til redusert regu- etterslep er beregnet til 1 880 mill kr. laritet for trafikken på vegene. Rasfaren skaper også • Det settes høyere krav til kapasitet og kompetanse uro og utrygghet i lokalsamfunnene. innen samordnet areal- og transportplanlegging og økonomistyring. Statens vegvesen Region nord har utarbeidet ny rassikringsplan for Region nord. Det er registrert For at næringslivet skal ha de beste utviklingsmulig- 216 raspunkter i Troms, og sikring av alle raspunk- heter, må investeringer knyttet til næringstransport ter anslås til en kostnad på 3,8 mrd. kroner. vektlegges. Fiskeri- og havbruksnæringens logistikk- situasjon og koblingspunkt mellom transportformer En viktig forutsetning for attraktive lokalsamfunn er for gods må forbedres for å bedre konkurranseevnen. trygge og effektive veger med god fremkommelighet. Dette bidrar til å opprettholde bosettingsmønsteret Det må også satses på utbedring av farleder for å sikre i hele fylket. Derfor må vegvedlikehold og opprus- en trygg og effektiv person- og godstransport sjøve- ting av eksisterende veg- og fergeinfrastruktur ha gen. Fiskerihavnene i fylket bør utvikles og utbedres fokus i planperioden. Målene skal oppnås ved å • arbeide strategisk og analytisk i forhold til fremtidig transportbehov • prioritere midler til vedlikehold høyt • prioritere investeringer i infrastruktur til næringstran- sport og veger som knytter regioner sammen • videreføre og videreutvikle spleiselag og samordne inn- satsen fra stat, fylke og kommune • styrke helhetlig areal- og transportplanlegging i samar- beid med kommune og stat • arbeide aktivt for overordna og internasjonale korri- dorer (sjø, bane, luft, veg) i nordområdene gjennom internasjonale prosjekt og grenseoverskridende samarbeid 67
  • 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk 8.2 Kollektivtransport Delmål: Kollektivandelen i fylket skal økes gjennom styrking og forbedring av kollektivtilbudet. Målsettingen er at Tromsø skal ha en kollektivandel på 20 % innen 2030 og Harstad en kollektivandel på 7 % innen 2030. Det skal stilles krav til mer miljøvennlige og kostnadssparende transportløsninger ved offentlige kjøp av kollektivtjenester. Samordning og samarbeid innen overordnet planlegging og drift av kollektivtrafikk i fylket og fylkesoverskridende kollektivtrafikk skal styrkes. D et må sikres at persontransport til nasjonale sentre, til sentrene i nabofylkene og resten av Nordkalotten kan avvikles på en rasjonell måte. Det betyr en ny organisering og sterkere offentlig kontroll av kollektivtransporttilbud. Hovedmål- settingen er en mer målrettet og offensiv satsing Utfordringene internt i fylket er å styrke kommu- på kollektivtrafikk for å skape et bedre miljø, øke nikasjonslinjene mellom regionsentrene, lokale fremkommeligheten i byene og styrke et helhetlig sentre og omlandet. God kommunikasjon innad rutetilbud for alle passasjerer i Troms. Universell i regionene, mellom regionene og til/fra lokale utforming er lagt til grunn i dette arbeidet. sentre er avgjørende for å opprettholde et spredt bosettingsmønster og etablering av robuste bo- og Befolkningsvekst og stadig større bilpark har ført arbeidsmarkedsregioner. til trafikale utfordringer i byområdene Tromsø og Harstad. Ved siden av tiltak for å redusere bilbruk Fylkeskommunalt kjøp av kollektivtransport- i byene vil en økt kollektivandel redusere tra- tjenester for buss, hurtigbåt og ferge vil bli fikkproblemer, bedre miljøet og forbygge større konkurranseutsatt og gjennomført innen 2011. Det investeringer knyttet til vegbygging. er vedtatt etablering av fylkeskommunalt adminis- trasjonsselskap for kollektivtransport i Troms fylke. Målene skal oppnås ved å • samordne og samle funksjoner og oppgaver knyttet til drift og planlegging av kollektivtransport • styrke samarbeidet med kommuner og utvikle fylkets fokus på areal og transportplanlegging • jobbe for å samordne det offentlige transporttilbudet i distriktene og optimal koordinering av kollektive transportmiddel mellom regionene i fylket • prioritere kollektivfelt, knutepunkt og andre fremkommelighetsfremmende tiltak høyt • stille miljøkrav ved kjøp av kollektivtransporttjenester • stimulere til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi med lavere utslipp i transportsektoren 68
  • Fylkesplan 2010 – 2013 8.3 Trafikksikkerhet Delmål: Transportpolitikken bygger på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. T rafikksikkerhet er en viktig forutsetning for trygge og attraktive bosteder. Trafikkulykker påfører samfunnet store belastninger både direkte og alvorlige skader i vegtrafikken. I dette arbeidet er samordning mellom aktørene meget viktig. og indirekte. Årlig registreres det ca. 350 skadde og Trafikksikkerhetsutvalget i Troms (TFTU) vide- drepte i trafikken i Troms. De målbare samfunnsø- refører på vegne av Fylkestinget det lovpålagte konomiske kostnadene i Troms er ca. 900 millioner ansvaret (jfr. vegtrafikklovens § 40a) for å tilrå og kroner pr. år. Forvaltningsreformen overfører samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten ansvaret for dagens riksveger til fylkeskommunen. i fylket. Dette vil kreve en betydelig økning i trafikksikker- hetsrammer for å forebygge og forhindre ulykker Fotgjengerovergang ved Gyllenborg skole i Tromsø. Foto: Elsa Klemetsen / Trygg Trafikk Målene skal oppnås ved å • videreføre innsatsen på trafikksikkerhet i Troms fylkes trafikksikkerhetsutvalg ved å evaluere virkninger av trafikksikkerhetstiltak • prioritere høyt de investeringstiltakene som i størst mulig grad hindrer ulykker med hardt skadde og drepte 69
  • 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk 8.4 Kraftnett Delmål: Overføringsnettet for energi i Troms og Nord-Norge skal ha tilstrekkelig kapasitet og kvalitet til å sikre stabil el-forsyning til samfunn og næringsliv. R egjeringen ønsker å legge bedre til rette for samfunnsmessig rasjonell utbygging av over- føringsnettet i nordområdene. Det er en nødvendig Opprusting og utbygging av sentralnettet er viktig for økt aktivitet i næringsliv og samfunnsutvikling, og det må etableres gode nok insentiver for inves- forutsetning for næringsutviklingen at kraftnettet teringer i regionalnettet. Kostnader ved utbedring i nord utvikles. Mangel på nettkapasitet er med på og utbygging av kraftnettet må ikke belastes for- å bremse investeringer og hindre etablering av nye brukerne i distriktene. arbeidsplasser. Det ligger en effektivitetsgevinst i opprusting av nettet ved at energitapet i overfø- Kraftlinjer og vindmølleparker er svært arealkre- ringssystemene reduseres. vende, representerer betydelige inngrep i natur- og kulturmiljø og har innvirkning på det biologiske Utbygging av fornybar energi som vindkraft er helt mangfoldet og landskapskvaliteter. Konflikter med avhengig av økt nettkapasitet. Det finnes et betyde- bosetting, landbruk, reindrift, reiseliv og frilufts- lig potensial for slik energiproduksjon i nord, også interesser gjør at alternative overføringssystemer i Troms. Utvikling innenfor andre fornybare ener- som jord- og sjøkabling bør utredes og vurderes i gikilder, som gjenvinning og resirkulering, må også et totalt kostnadsbilde. tas med i vurderingen. Økt vektlegging av vindkraft og lokal energiproduksjon forutsetter satsing på Det er viktig å arbeide for stadig bedre energiøko- infrastruktur og linjenett. nomisering på alle nivå i fylket. Bedre utnyttelse av energi gir miljøfordeler og økonomiske fordeler for husstander, offentlig og privat virksomhet samt bedre utnyttelse av eksisterende kraftnett. Målene skal oppnås ved å • arbeide for at utbyggingstakten i sentralnettet holdes oppe • arbeide for bedre finansieringsordninger for kraftnett til fornybar energiproduksjon • arbeide for energiøkonomisering på alle nivå i fylket 70
  • Fylkesplan 2010 – 2013 8.5 Bredbånd Delmål: Fremtidsrettet og bredt bredbånd skal bygges i hele fylket som bidrag til økt lokal utvikling. E t godt utbygd service – og infrastrukturtilbud som er generert fra universitets- og høgskolemiljø- er en forutsetning for framtidig næringsliv ene i fylket. Bredbånd og digital infrastruktur har og bosetting i distriktene. Et godt og bredt bred- vært og vil være en forutsetning for denne utvik- båndstilbud inngår i et slikt tilbud. Fylket har flere lingen. Det er viktig å bidra til utvikling i hele utviklingsmiljøer og lokalt verdiskapingspotensial fylket slik at lokalsamfunnene kan utvikle seg også blant annet gjennom næringshagene og distribu- utenfor de større byene. Det må satses videre for erte arbeidsplasser. Mange av disse miljøene har å utvikle potensial gjennom videre utbygging av utgangspunkt i forsknings og utviklingsaktiviteten bredt breibånd og økt anvendelse av bredbåndet. Næringshagene representerer lokalt verdiskapingspotensial. Foto: Næringshagen i Målselv Målene skal oppnås ved å • bygge bredt bredbånd i hele Troms og bidra til inno- vativ anvendelse av bredbåndsnettet. • realisere ”Folkebreibåndet” som konsept for utbyg- ging av fiberinfrastruktur i distriktene i Troms. 71
  • 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk 8.6 Sikkerhet og beredskap Delmål: Bosetting, natur- og kulturmiljø må bevares og sikres langs kysten av Troms. Persontransport, fiskeri og havbruk og maritim næringsvirksomhet skal være sikker og trygg. U tfordringer knyttet til klimaendringer er å forutse og forberede seg på virkninger både på det biologiske og fysiske miljø. Global opp- Utfordringen er blant annet å styrke miljøovervåk- ningen langs kysten og overvåke og kontrollere ressursutnyttelsen og trafikken ved hjelp av økt varming gir seg blant annet utslag i ustabilt vær tilstedeværelse og styrket kystvakt. Utvidelsen av med hyppigere forekomst av ekstremvær. Endrin- grensen for territorialfarvannet er en viktig grunn gene medfører økt samfunnsmessig beredskap og til i å øke kontrollen med sjøsikkerheten, men også behov for kartlegging, overvåking og, ikke minst, samarbeidet med internasjonale, nasjonale og regi- kapasitet til å møte situasjoner/perioder med økte onale aktører må styrkes. nedbørsmengder, ras, flom og skred. Fylkesmannen i Troms har samordningsansvar Innenfor transportsektoren er det viktig å innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Kom- gjennomføre regelmessige evalueringer og kart- munene har et lovpålagt ansvar for kartlegging og legginger av flaskehalser og kritisk infrastruktur. I risikobeskrivelse av skredfarer, flom og ras, her- tillegg må en ha oversikt over hvilke støttesystemer under fastsetting av risikogrenser. Dette er en samferdselssektoren er avhengig av for å opprett- stor økonomisk og kompetansemessig utfordring holde transport- og kommunikasjonssystemene. for kommunene i fylket. Det er behov for utdan- ning og kompetanse innen sikkerhet og beredskap Økt petroleumsaktivitet utenfor kysten av Nord- i Nord-Norge. Det er derfor nødvendig å samordne Norge og stor økning av oljetransporter med skip innsatsen i fylket for en kvalitetsmessig kartlegging fra Nordvest-Russland krever at det etableres en av skred og ras i Troms. langt mer tilfredsstillende beredskap og sjøkontroll. Målene skal oppnås ved å • øke innsats og samordning for kartlegging av områder med fare for ras og skred i Troms fylke • styrke Kystvakten, miljøovervåking og beredskapsinfra- strukturen for maritime operasjoner og sjøtransport • styrke miljøovervåkning på land • arbeide for økt kompetanse og utdanning innen sikker- het og beredskap i Nord-Norge • reåpne Olavsvern base 72
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Bedre miljøovervåkningen ved å styrke Kystvakten. Foto: Forsvaret 73
  • Vedlegg 9 74
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Vedlegg 1: Oversikt over samarbeidsavtaler Formelle samarbeidsavtaler • Avtale om samarbeid mellom Sametinget og Troms fylkeskommune • Samarbeidsavtale med Statskog AS • Samarbeidsavtale med Innovasjon Norge • Avtale om drift av Universitetstannklinikk. • Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom Helse Nord, Finnmark fylkeskommune, Nord- land fylkeskommune og Troms fylkeskommune. • Nordnorsk kulturavtale, samarbeid mellom Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. • Avtale med Norges Husflidslag om Husflidskonsulenten • Avtale med Nordnorsk Kunstmuseum   • Avtale med Rikskonsertene om skolekonsertordningen • Avtale med Harstad kommune om Kultur i Troms • Avtale med Målselv kommune om folkemusikk • Samarbeidsavtale med Longyearbyen lokalstyre. • Samarbeidsavtale om norsk-russisk videre- gående skole mellom Troms fylkeskommune og utdanningsministeriet i Murmansk fylke Internasjonale samarbeidsavtaler • Arkhangelsk fylke • Murmansk fylke • Norrbotten län • Republikken Karelen • Republikken Komi 75 Motstående side: ”Nordområdene har et stort uutnyttet potensial som turistmål.” (s. 43) Foto: Christiane Böhme
  • Vedlegg 9 Kart over Troms fylke 76
  • Fylkesplan 2010 – 2013 Vedlegg 2: Senterstrukturen for Troms (hentet fra prolongert fylkesplan 2008- 2009) S enterstrategien er et virkemiddel i arbeidet med å bevare et desentralisert bosettingsmønster. Strategien går ut på at en gjennom utvikling av livs- • Senternivåene graderes slik: • Nivå 1 Tromsø • Nivå 2 Harstad og Finnsnes kraftige sentra skal arbeide for at arbeidsmarkedet • Nivå 3 Storslett, Bardufoss og Sjøvegan – og tilbudet av spesialiserte tjenester gir bedre valg- • Skjervøy som senter for maritime muligheter regionalt, enn det som ellers er mulig å funksjoner. få til i hver enkelt kommune. Dette skal gjøre fylket • Setermoen som senter for Forsvarets mer attraktivt for tilflyttere, samtidig som sentrene aktiviteter skal fungere som buffere mot flytting ut av distrik- • Nivå 4 Øvrige kommunesentre tene/regionene og fylket. • Nivå 5 Lokale sentre Senterstrategien har ikke et ønske om sentralise- • Hvert av de definerte sentrene på nivå 1, 2 og ring som utgangspunkt, men må ses på som en 3 skal kunne yte et tilbud innen utdanning, måte for distriktene å møte de utfordringer som samferdsel, helse, kultur, næringssamarbeid følger bl.a. av flere to-karrierefamilier og høyere og privat service, med mindre andre kom- utdanningsnivå i befolkningen, krav til størrelse på munesentre har spesielle forutsetninger som fagmiljøer i ulike virksomheter, krav til service- og lokaliseringssteder. En slik tilnærming må være fritidstilbud osv. I sentrene utføres tjenester også fleksibel slik at tilbud til enhver tid tilpasses be- overfor omlandsbefolkningen og næringslivet, og hovet i befolkningen. sentrene er avhengige av levedyktige samfunn i omlandet. • Etableringen av nye offentlige regionale funksjo- ner skal primært skje i sentrene på nivå 1, 2 og • Kommunesentrene utgjør grunnelementet i 3 der det ikke er andre sentre som har spesielle senterstrukturen. Her skal befolkningen kunne forutsetninger. Også når det gjelder opprett- få utført tjenester for å dekke daglige behov. holdelse av tilbud gis disse sentrene samt de oppgavedefinerte sentrene, prioritet. • Senterstrategien innebærer en differensiert satsing på hvilke funksjoner et senter skal ha i forhold til senterets nivå. Tilbud som besøkes ofte og av mange bør finnes nært brukerne. Mer spesialiserte tilbud lokaliseres på høyere nivå. 77
  • Egne notater: ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ _____________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________
  • Fylkesplan 2010 – 2013