Your SlideShare is downloading. ×
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Fylkesplan for Troms 2010-2013

1,572

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,572
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Fylkesplan 2010 – 2013 i Troms – vilt, vakkert og vått Fylkesplan for Troms 2010 - 2013
  • 2. Utgiver: Troms fylkeskommune, 9296 Tromsø Telefon 77 78 80 00. Telefax 77 78 80 01. Internett: http://www.tromsfylke.no Grafisk produksjon: Troms fylkeskommune Foto forside: Bjørn Stjern Nyset Foto bakside: Christiane Böhme
  • 3. Fylkesplan 2010 – 2013 3 Innhold Forord ..........................................................................................................................................................5 1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver ..........................................................................6 1.1 Fylkesplanens rolle og virkeområde ..................................................................................................7 1.2 Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør ....................................................................7 1.3 Ny plan og bygningslov .......................................................................................................................9 2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket..............................................................................10 2.1 Visjon/slagord ........................................................................................................................................11 2.2 Verdigrunnlag .......................................................................................................................................11 2.3 Utviklingstrekk i fylket.........................................................................................................................12 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn....................................................................................................14 3.1 Nordområdene – et strategisk satsingsområde...............................................................................16 3.2 Forsvarets rolle og nærvær ................................................................................................................19 3.3 Arealpolitikk, stedsutvikling og bolyst .............................................................................................21 3.4 Folkehelse...............................................................................................................................................26 4 Miljø- og klimapolitikk .........................................................................................................................28 4.1 Troms – et klimavennlig fylke i nord ...............................................................................................29 4.2 Troms – et bærekraftig miljøfylke.....................................................................................................31 4.3 Bærekraftig energibruk ........................................................................................................................33 5 Næringspolitikk .....................................................................................................................................34 5.1 Ressursbaserte næringer......................................................................................................................37 5.2 Kunnskapsintensive næringer.............................................................................................................41 5.3 Opplevelsesbaserte næringer..............................................................................................................43 6 Kulturpolitikk.........................................................................................................................................46 6.1 Kulturarv.................................................................................................................................................48 6.2 Kunst- og kulturformidling .................................................................................................................49 6.3 Kulturelle møteplasser og kompetanse.............................................................................................51 7 Kompetansepolitikk ..............................................................................................................................54 7.1 Utdanning og kompetanse i Troms ...................................................................................................56 7.2 Grunnopplæring for alle......................................................................................................................58 7.3 Kompetanse og tannhelsetjenester....................................................................................................60 7.4 FoU-aktiviteten i Troms ......................................................................................................................61 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk.......................................................................................64 8.1 Transportinfrastruktur.........................................................................................................................66 8.2 Kollektivtransport.................................................................................................................................68 8.3 Trafikksikkerhet.....................................................................................................................................69 8.4 Kraftnett..................................................................................................................................................70 8.5 Bredbånd.................................................................................................................................................71 8.6 Sikkerhet og beredskap ........................................................................................................................72 Vedlegg 1: Oversikt over samarbeidsavtaler ........................................................................................75 Vedlegg 2: Senterstrukturen for Troms.................................................................................................77
  • 4. Fylkesplan 2010 – 2013 5 Forord Fylkesplan for Troms 2010-2013 er nå utarbeidet, og denne markerer et veiskille i vårt planre- gime. Etter ny plan- og bygningslov skal det fra høsten 2012 utarbeides en regional planstrategi som vil ta stilling til hvilke regionale planspørsmål det er viktig å arbeide videre med. Planperioden som denne fylkesplanen går inn i, strekker seg imidlertid ut over tidspunktet for utarbeidelsen av regional planstrategi. Dermed har Troms til enhver tid et gjeldende overordnet plandokument. Fylkesplan for Troms 2010-2013 er et felles doku- ment for hele fylket. Planen er et styringsverktøy både for kommuner, fylket, regional stat og øvrige samarbeidsparter – og gir oss den politiske kom- passretningen for de neste årene. Fylkesplanen omfatter seks prioriterte politikkområder: • Robuste og attraktive lokalsamfunn • Miljø- og klimapolitikk • Næringspolitikk • Kulturpolitikk • Kompetansepolitikk • Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk Kapitlet om robuste og attraktive lokalsamfunn gir en helhetsoversikt ved å fange opp områdene som er overordnet og gjennomgående i planen, og der- med tydeliggjør sammenhengen mellom de ulike politikkområdene. For hvert politikkområde presenteres et overord- net hovedmål. I tillegg presenteres delmål knyttet til ulike tema som inngår under politikkområdene. Hvert tema/delkapittel avsluttes med strategier som sier noe om hvordan målene skal oppnås. Fylkesrådsleder Pia Svensgaard. Foto: Klara Johansen Tromsø, 05.01.10 Pia Svensgaard fylkesrådsleder
  • 5. 1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver
  • 6. Fylkesplan 2010 – 2013 7 1.1 Fylkesplanens rolle og virkeområde Fylkesplanlegging er forankret i plan- og byg- ningsloven § 19. Fylkeskommunen skal sørge for at det innen fylkets område utføres en løpende fylkesplanlegging. Hensikten er å samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommu- nenes fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle virksomhet i fylket. Fylkesplan for Troms 2010-2013 skal etter ny plan- og bygningslov ikke legges fram for regjeringen til godkjenning ved Kongelig resolusjon, men oversen- des regjeringen til orientering. Fylkesplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for både kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Dette innebærer at planen legger premisser og må tas hensyn til i all planlegging i og for Troms. 1.2 Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør Fylkeskommunen har sine viktigste oppgaver innenfor regional utvikling, samferdsel, vide- regående opplæring, kultur og tannhelse. Gjennom forvaltningsreformen er fylkeskommunene styr- ket på mange og viktige områder av betydning for helhetlig regional utvikling og for det enkelte men- neskes livskvalitet. Fylkeskommunene har fått et bredere ansvar enn før i det regionale utviklingsar- beidet. De nye oppgavene til fylkekommunen er å • være medeier i Innovasjon Norge • forvalte oppgaver knyttet til akvakul- tur- og havressursloven, samt innsigelse på vegne av havbruksinteresser i kommunale kystsoneprosesser • ha et utvidet ansvar innenfor landbruk knyttet til rekruttering og kompetanseheving, likestilling og etter- og videreutdanning, verdiskapingspro- grammene, uttalerett i landbrukspolitiske saker samt innspill til årlig jordbruksoppgjør • ha ansvaret for øvrige riksveger og tilhørende fergestrekninger • sørge for tilbud om fagskoleutdanning og opp- nevning av to av styremedlemmene til statlige høgskoler • ha ansvar som regional vannregionmyndighet • veilede kommuner i klimaarbeid • ha et utvidet ansvar for allment friluftsliv og for- valte høstbare vilt- og fiskearter • ivareta utvidete oppgaver med forvaltning av spillemidler til lokale og regionale kulturhus og et større ansvar for oppnevning til styrer i kulturinstitusjoner • ha et lovpålagt ansvar for folkehelse gjen- nom Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet ”..utvidet ansvar innenfor landbruk.” Foto: Bjørn Stjern Nyset Motstående side: Fra utbyggingen av en av fylkets videregående skoler. Foto: Klara Johansen
  • 7. 8 1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver Det regionale utviklingsarbeidet skjer innenfor rammen av nasjonal politikk, men må fange opp det spesielle i regionens egen situasjon, de mulig- hetene som finnes, og de spesielle utfordringene som må møtes. Regionalt utviklingsarbeid handler blant annet om å se sammenhenger mellom ulike sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører og utvikle strategier for samfunnsutviklingen. Det er viktig å stimulere til og utvikle samarbeidet mel- lom sektorer og forvaltningsnivåer og mellom det offentlige, næringslivet og FoU-miljøer. Troms fylkeskommune skal være både en tilret- telegger og en pådriver i dette arbeidet, og bidra til å samordne slik at aktørene spiller sammen. Dette kan fylkeskommunen gjøre blant annet gjen- nom forvaltning av virkemidler, å skape arenaer og ikke minst ved å bruke planleggingsverktøy til å oppnå felles forståelse for hvordan utfordrin- ger i fylket skal kunne løses. Det er avgjørende at fylkeskommune, kommuner og statlige aktører lyk- kes i å samarbeide godt mot felles mål. Både formelle og uformelle former for samarbeid utgjør viktige bidrag til større kunnskap og bedre forståelse av fylkets mangfold. Aktuelle samar- beidspartnere er kommunene i fylket, Sametinget, statsetater, FoU-miljøer, høyere utdanningsinsti- tusjoner, næringsliv, arbeidslivsorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner med flere. Fylkes- kommunen har formelle samarbeidsavtaler med flere av disse aktørene[1] . I tillegg til formelle samarbeidsforhold utgjør en rekke uformelle samhandlingsarenaer viktige møte- plasser for det regionale partnerskapet i Troms. Behovet for en mer fleksibel og dynamisk orga- nisering har ført til endring i organiseringen av partnerskapet. I stedet for å samle et stort og bredt sammensatt forum et fåtall ganger i året, møtes aktuelle aktører etter behov. Dette gir i større grad muligheter for å legge opp til prosesser og drøf- tinger som ivaretar dialog og samarbeid med de aktuelle parter alt etter hva de konkrete saker gjelder. Selv om det viktigste samarbeidet om regional utvikling skjer på regionalt og lokalt nivå, er det i mange sammen- henger behov for dialog og samarbeid mellom fylkeskommunene og nasjo- nale styringsmakter om spørsmål som er vesentlige for den regionale utvik- lingen. Denne kontakten er av stor betydning for å utvikle felles pro- blemforståelse og for læring mellom forvaltningsnivåene. Det finnes en rekke arenaer for samarbeid mellom staten sentralt og fylkeskommunen, både politisk og administra- tivt. Regjeringens årlige kontaktkonferanse er en viktig arena for Troms fylkeskommune. [1]. En oversikt over samarbeidsavtaler finnes i vedlegg 1: Oversikt over formelle samarbeidsavtaler ”.. møtes aktuelle aktører etter behov.” Foto: Gunnar Davidsson
  • 8. Fylkesplan 2010 – 2013 9 1.3 Ny plan og bygningslov 1. juli 2009 trådte en ny plan og bygningslov (pbl) i kraft. Dette medfører endringer i den regio- nale planleggingen i form av at det ikke lenger er et krav at det utarbeides en fylkesplan. I stedet blir det obligatorisk med en regional planstrategi, og det skal utarbeides regionale planer etter behov. En regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Videre skal planstrategien inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. I Troms skal den før- ste regionale planstrategien utarbeides mellom høsten 2011 og høsten 2012. I plan- og bygningsloven står det at ”regional plan- myndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver”. Dette betyr at fylkeskom- munen er forpliktet til å følge kommunene i deres planarbeid. Gjennom overføring av nye oppgaver og ved at fylkeskommunen i tillegg har fått forsterket myn- dighet gjennom ny planlov ved innføringen av regionale planbestemmelser[2] , blir fylkesplanleg- gingen framover et enda viktigere instrument i det regionale utviklingsarbeidet. [2]. Etter ny planlov kan retningslinjer for arealbruk i en regional plan gjøres juridisk bindende inntil de er innarbeidet i kommunale planer. Etter 1. juli 2009 er det ikke lenger krav at det utarbeides en fylkesplan
  • 9. 2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket
  • 10. Fylkesplan 2010 – 2013 11 2.1 Visjon/slagord Fylkesplanens visjon er et resultat av en slag- ordkonkurranse. Alle innbyggerne i Troms ble invitert til å komme med forslag til en visjon, som Troms – vilt, vakkert og vått Innbyggerne i Troms er glade i fylket sitt og tenker positivt når de skal beskrive det. Natur, kunnskap og samhold kan være et sammendrag av hvordan våre innbyggere i korte ord beskriver sitt eget fylke. Vinnerbidraget har litt av alt i seg og gir rom for flere tolkninger. Vill og vakker natur preger vår hverdag, enten man tenker på nasjonalparkene i innlandet eller på kysten, hvor fjellene stuper ned i havet. Kanskje er folket preget av naturen siden mytene om nordlendingen er at vi er åpne, rett på sak og litt vågale? Og vått er det rundt oss, enten det er det ville og vakre havet som omgir oss, eller det er elver, fosser, myrer eller snø. Regn og sludd har vi året rundt. Mye av næringslivet i Troms er med utgangspunkt i det våte element. Selv om vinnerbidraget i konkurransen ikke er en visjon i tradisjonell forstand, så passer det som slagord. Hvem kan vel nekte for at Troms er vilt, vakkert og vått? 2.2 Verdigrunnlag Verdigrunnlaget er de fundamentale og sen- trale elementene som skal ligge i bunnen for all utvikling i Troms. De utvalgte verdiene skal være også skulle fungere som slagord for Troms. Vin- nerbidraget er: Alle innbyggere møtes med toleranse, respekt og raushet. Det legges til rette for felles oppgaveløsning, som inspirerer til kreativitet og engasjement, og utløser skaperkraft og owpplevelser til glede og nytte for alle i hele Troms. Det skal legges til rette for en fremtidsrettet utvikling gjennom respekt for befolkningen og et bærekraf- tig miljø. plattformen for den politiske aktiviteten og virk- somheten i fylket. Følgende verdigrunnlag gjelder for denne fylkesplanen: Motstående side: Et vilt, vakkert og vått fylke. Foto: Troms fylkeskommune
  • 11. 12 2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket 2.3 Utviklingstrekk i fylket[1] Troms ligger strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel og samferdsel. Vi ligger midt i Nord-Norge, med fylkesgrense til Finnmark i nord og Nordland i sør. I tillegg grenser vi øst- over til Lapplands län i Finland og Norrbottens län i Sverige, og nærheten til Nordvest-Russland er i geografisk målestokk kort. Dette gir oss gode muligheter for samarbeid på tvers av kommune-, fylkes- og landegrenser. Fylket har kystlinje mot Norskehavet og preges av både hav og fjell. Det er tallrike øyer og fjorder. I Troms fordeler omlag 155 000 innbyggere seg på 26 000 km2 . Fylkets mest folkerike kommune er Tromsø med sine nesten 66 000 innbyggere, mens befolkningen i Bjarkøy kommune teller knappe 500 innbyggere. Bykommunene Harstad, Lenvik og Tromsø bosetter om lag 2/3 av befolkningen i Troms. [1]. Tallmaterialet er hentet fra www.ssb.no og PANDA våren 2009 Fylket har 25 kommuner, og det interkommunale samarbeidet fordeler seg på fire regionråd: • Nord-Troms: Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjerv- øy, Nordreisa og Kvænangen. • Sør-Troms: Salangen, Harstad, Kvæfjord, Skån- land, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen og Lavangen. • Midt-Troms: Bardu, , Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik. • Tromsø-regionen: Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. Det skal være samsvar mellom regionråd og skole- region slik at alle kommunene i Sør-Troms heretter også tilhører skoleregion Sør-Troms. Kommunene i Nord-Troms regionråd samt Karlsøy kommune inngår i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Det betyr at innbyggere og næringsliv har økonomiske fortrinn som blant annet fritak for arbeidsgiveravgift, lavere skatt og høyere fradrag, ingen/lav el-avgift på forbruk, tillegg i barnetrygd og ettergivelse av studielån. I de fleste distriktskommunene er det en negativ befolkningsutvikling, der andelen eldre mennes- ker øker samtidig som antallet unge minker. Det er også en kjønnsdimensjon i dette ved at unge kvinner, i større grad enn unge menn, flytter fra utkanten og til større sentre. Troms ligger strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel og samferdsel Finnmark Troms Nordland Lappland Norrbotten Murmansk
  • 12. Fylkesplan 2010 – 2013 13 Tabell 1: Befolkningsutvikling 2004 – 2009 og prognose 2015[2] Årlig endr. i % 2004 - 2009 Årlig endr. i % 2009 - 2015 Folketall 2009 Prognose 2015 Nord - Troms -0,4 % 0,3 % 16 192 16 491 Balsfjord og Karlsøy -0,3 % 0,1 % 7 880 7 920 Midt - Troms* -0,6 % 0,1 % 18 442 18 604 Sør - Troms* -1,1 % -0,7 % 12 193 11 679 Tromsø 1,5 % 1,3 % 66 513 71 690 Harstad 0,0 % 0,4 % 23 126 23 712 Lenvik 0,2 % 0,6 % 11 207 11 587 Troms 0,4 % 0,7 % 155 553 161 683 Kilde: PANDA og SSB [2]. SSB – Alternativ MMMM Offentlig sektor har lave ledighetstall og et vok- sende sysselsettingsbehov, noe som innebærer at ledighetstallene vil fortsette å være lave i de kom- mende år. Ved økende arbeidsledighet ser flere behovet for å ta fagutdanning. Erfaringer viser også at det blir hardere konkurranse om stillinger i offentlig sektor når ledigheten i privat virksom- het stiger. Til tross for dette vil det i offentlig sektor oppleves som vanskelig å rekruttere faglært per- sonale innenfor utdanning, helse, pleie og omsorg. Konsekvensene av finanskrisen gjør seg gjel- dende også i Troms. Dette skaper usikkerhet i så vel offentlig som privat sektor, og også hos innbyg- gerne. Det er vanskelig å overskue virkningene av finanskrisen i forhold til rentenivå, skatteinngang, økonomisk vekst og arbeidsledighet. Dette stiller krav til årvåkenhet hos styringsmyndigheter på alle nivå, men også hos et presset næringsliv. *Kommunene Harstad og Lenvik er tatt ut i presen- tasjonen av henholdsvis Sør-Troms og Midt-Troms. Troms har en høyere andel sysselsatte i offent- lig sektor (46,5 % i 2008) enn landet som helhet (37,2 %), og andelen er betydelig høyere enn i privat tjenesteytende næring (9,2 %). Andelen sysselsatte innen fiskeri, fiskeforedling og hav- bruk ligger også klart over landsgjennomsnittet. Andelen som jobber innen primærnæringene, er redusert i Troms som i landet for øvrig gjennom de siste tiårene. Troms har en lavere andel sysselsatte i den øvrige industrien (6,6 %) enn landsgjennom- snittet (12,8 %). Kommunal og statlig forvaltning omfatter sosi- ale tjenester, helsevesen, undervisning og administrasjon, og er den største og dominerende tjenesteytende sektoren. Den høye andelen offent- lig sysselsatte i Troms har blant annet sammenheng med Forsvarets tilstedeværelse samt at kommu- ner med spredt bosetting krever flere sysselsatte for å opprettholde ulike kommunale tjenester. Tabell 1 gir en oversikt over den prosentvise årlige endringen i befolkningstallene for Troms mellom 2004-2009 og hvilken prosentvis endring som kan forventes ut fra gitte kriterier i perioden 2009-2015. I årene 2004-2009 har trenden fra tid- ligere tiår, med en markert økning i folketallet i Tromsø, fortsatt, mens Sør-Troms utenom Har- stad har hatt en betydelig nedgang på 1,1 %. I de regionvise prognosene for 2015 forventes en fort- satt nedgang i folketallet i omlandet i Sør-Troms, mens de øvrige regionene vil kunne få en økning, og da spesielt Tromsø.
  • 13. 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn
  • 14. Fylkesplan 2010 – 2013 15 Hovedmål: Troms fylke skal ha robuste og attraktive lokalsamfunn, der det er samspill mellom by og distrikt. Samfunnsbygging starter med hvert enkelt indi- vid og samspillet mellom dem. Robuste og attraktive lokalsamfunn, der folk føler seg trygge og godt ivaretatt, danner grunnlaget for en positiv samfunnsutvikling. Troms fylke består av summen av alle små og store lokalsamfunn, hvert med sine kvaliteter og utfordringer. Dette kapitlet skal fange opp en del av de områdene som er overordnet og gjennomgående for hele fylkesplanen. Samspillet mellom ulike lokalsamfunn og politikkområder samt en del forhold som er grunnleggende for disse, beskrives kort for å gi en oversikt over felles utfor- dringer og mål. Grunnlaget for en positiv utvikling er summen av ulike politikkområder som miljø og klima, næring, kultur, kompetanse og kommunikasjon. Disse områdene har fått egne kapitler i fylkesplanen, men det er likevel viktig for helheten i planen å se at alle områdene avhenger av hverandre. For å utvikle robuste og attraktive lokalsamfunn er det nødvendig med positiv næringsutvikling og et godt kulturtilbud. Tilsvarende er utvikling av gode tje- nestetilbud, attraktive møteplasser og engasjerende kultur- og fritidstilbud avhengig av lokalt engasje- ment og pådriverkraft. Et aktivt samfunnsutviklingsarbeid er viktig i alle deler av fylket, men det må tilpasses lokale forhold og variasjonen i utfordringene. Målrettet og koor- dinert politikk på flere nivå er med å skape robuste og attraktive lokalsamfunn. Motstående side: Husøya i sommerskrud. Foto: Maarit Markussen ”starter med hvert enkelt individ og samspillet mellom dem” Foto: Thomas Heggstad
  • 15. 16 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn 3.1 Nordområdene – et strategisk satsingsområde Delmål: Nordområdenes ressurser og strategiske plassering skal benyttes til fellesskapets beste slik at vekstkraften og verdiskapingen i landsdelen styrkes. Begrepet nordområdene[1] har siden forrige fyl- kesplanperiode blitt løftet til topps på den nasjonale politiske agenda, og nordområdene blir omtalt som Norges viktigste strategiske satsings- område. Forklaringen kan være utviklingen i den geopolitiske situasjonen, der den kalde krigens spenningsfelt i nord er svekket. Samtidig har den teknologiske utviklingen og til en viss grad også de klimatiske endringene gjort større områder tilgjengelig for aktiv ressursutnyttelse. Dette har igjen ført til økt press for å avklare de folkeretts- lige rammene for ressursutnyttelse og forvaltning i nordområdene. Selv om mye av retorikken rundt nordområdene går på suverenitet og internasjonale forhold er det viktig sett fra Troms å ha fokus på at nordområde- satsingen skal sikre velferd og sysselsetting i nord. Et levende og robust Nord-Norge med livskraftige lokalsamfunn er med på å styrke Norge som nasjon også i internasjonal sammenheng. Nye perspekti- ver og utfordringer krever ny kunnskap og gir nye muligheter. Norge må ha en lederrolle i nordom- rådene, og de nordnorske fylkene må være aktive premissgivere i den norske nordområdepolitikken. Troms fylke skal være i forkant og bidra til funda- mentet for framtiden i nord. Både EU og USA har lagt fram egne nordområde- strategier, og den internasjonale interessen øker i [1]. Regjeringen Stoltenberg II la i april 2009 fram nordområdestrategien Nye byggesteiner i nord. takt med isen som smelter. Derfor er det viktig at nordnorsk kunnskap, nordnorske kompetanse- miljøer og nordnorsk infrastruktur synliggjøres og utvikles slik at den økte oppmerksomheten gir ringvirkninger og vekst i nord. Et robust og attrak- tivt Nord-Norge vil i seg selv være det beste mål på en vellykket nasjonal nordområdepolitikk.
  • 16. Fylkesplan 2010 – 2013 17 Barentssamarbeidet er tuftet på folk-til-folk samarbeid og viser den regionale dimensjonen i internasjonalt samarbeid. Dette er derfor en hovedarena for Troms fylkes internasjonale arbeid. Norge og Russland har siden 1990-tallet utviklet et tett samarbeid, og Troms fylkeskommune bidrar aktivt gjennom samarbeidsavtaler med fem andre barentsfylker: Arkhangelsk fylke, Murmansk fylke, republikkene Karelen og Komi samt Norrbotten län. Troms fylkeskommune har i en toårsperiode fra høsten 2009 formannskapet i Barents regionråd, noe som gir mulighet til å forme og farge dags- ordenen for det formelle barentssamarbeidet på regionalt nivå. Ved siden av barentssamarbeidet er den europeiske dimensjonen viktig i Troms fylkes internasjo- nale arbeid. Gjennom deltakelse i Nord-Norges europakontor drives det en utstrakt alliansebyg- ging og formidling av vårt syn på forvaltning i nordområdene. Særlig utviklingen av EUs nord- lige dimensjon og arbeidet med en egen arktisk strategi for EU viser at også EU er opptatt av det som skjer i nord. Gjennom EUs programmer for territorielt samarbeid, deriblant Interreg-ordnin- gene, får regionale aktører mulighet til å delta i og ha innflytelse på store internasjonale prosjekter. Den europeiske dimensjonen ivaretas også gjen- nom fylkets medlemskap i store europeiske samarbeidsorganisasjoner. I CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions). har Troms sammen med andre norske medlemsfylker engasjert seg aktivt for å påvirke utformingen av europeisk poli- tikk. Tema som energi, miljø og klima, maritim politikk og fiskeri står høyt på agendaen i euro- peisk politikk. Her representerer de europeiske regionale samarbeidsarenaene og det nordnorske europakontoret viktige verktøy, som gir Troms en stemme inn i EUs politiske apparat. Kart over Barentsregionen
  • 17. 18 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn Urfolk og minoriteter i et nordområdeperspektiv Nordområdene karakteriseres av å være et fler- nasjonalt kulturfellesskap, som omfatter flere hjemmehørende folkegrupper. Felles for disse er livsgrunnlaget og forholdet til naturen. I Troms møtes tre ulike kulturer til et ”tre stammers møte”, den norske, samiske og kvenske. Urfolkene i nordområdene har verdifull kunnskap om natur, klima, miljø og tradisjoner, og er for- valtere av kulturverdier, språk og kunnskap om næringsveier og levesett under marginale forhold. Det er viktig å bevare og utvikle denne kunnskapen, for blant annet å kunne møte fremtidige utfordrin- ger knyttet til økologiske, økonomiske, geopolitiske og andre samfunnsmessige endringer. I Troms er det områder med stor samisk befolkning. I samar- beidsavtalen som Troms fylkeskommune har med Sametinget, legges det til rette for et samarbeid i saker som angår samene og samiske områder i Troms fylke. Sentralt er å ivareta de samiske dimensjonene i samfunnsutviklingen. I løpet av de siste tiårene er det satt i gang en rekke tiltak for å styrke og utvikle samiske språk innen- for flere sektorer i samfunnet. Dette har ført til at de samiske språkene har fått en styrket posisjon. Regjeringen la våren 2009 frem Handlingsplan for samiske språk. Målet med handlingsplanen er å legge til rette for en trygg framtid for samiske språk i Norge. I Troms er Kåfjord og Lavangen kommu- ner med i forvaltningsområdet for samisk språk. Urfolkenes tradisjonskunnskaper er verdifulle og representerer unik kompetanse. Den sjøsamiske kulturen er en betydelig del av det samiske i Troms. Fiske i fjordene og kystnære farvann har vært en viktig samisk næring i uminnelige tider. Både sjø- samene og markasamene sør i Troms innehar betydelig tradisjonskunnskap som må ivaretas, slik at den kan integreres i planlegging og forvaltning av natur, ressurser og miljø. Kvenene er en nasjonal minoritet med lang his- torie i Troms. Kvenmiljøer i dag fremstår mange steder som levende og aktive bevarere av kvenkul- tur. Det gjenstår likevel mange behov knyttet til kvensk språk og kultur som ikke er dekket. Halti Kvenkultursenter i Nordreisa må videreutvikles for å styrke kvensk språk og kultur. Målene skal oppnås ved å • være en premissgiver og påvirke nasjonal nordområdepolitikk • ivareta nordområdedimensjonen i regional- og sek- torpolitikk på områder som miljø, næring, kultur, kompetanse og infrastruktur • bidra til å styrke kvinners rolle i nordområdearbeidet • styrke forskningen i nord og bidra til å styrke samarbei- det mellom FoU-miljøene i Nord-Norge og miljøene i landet forøvrig innenfor nordområderelevante tema • arbeide for institusjonsbygging basert på regionale fortrinn • styrke samarbeidet over grensene i nord og mot Europa • sikre urfolks kultur og livsgrunnlag • bidra til å styrke den kvenske revitaliseringen
  • 18. Fylkesplan 2010 – 2013 19 3.2 Forsvarets rolle og nærvær Delmål: Forsvaret og det sivile samfunn i Troms må inngå i et samspill som dekker Forsvarets behov og avleder positive regionale effekter. Ettersom interessen for nordområdene og ressurspotensialet øker, styrkes også de strate- giske utfordringene som følge av dette. Forsvarets nærvær er viktig for å synliggjøre og sikre norsk suverenitetshevdelse. Troms er et viktig forsvars- fylke med stor aktivitet, og fylkets betydning gjennom strategisk beliggenhet og geopolitisk rolle vil forsterkes fremover. Forsvaret har i mange år vært en viktig del av redningsberedskapen i nord både gjennom kystvakttjenesten og helikop- terskvadronen samt dels gjennom å virke som varslingstjeneste. Forsvaret i Troms består av Hærens styrker, Luft- forsvaret og Sjøforsvaret/Kystvakten og har en stor og viktig tilstedeværelse i fylket. Fylkets strategiske beliggenhet og godt utbygde hærfasiliteter og skyte- og øvingsfelt i Indre Troms gir ulike forsvarsgreiner og internasjonale styrker gode muligheter for felles øvelser. Helikopterskvadronen på Bardufoss danner et kjernemiljø sammen med vedlikeholdstjenes- ter og samlokalisering med flyskolen og flyteknisk utdanning på videregående nivå. Overvåkingssta- sjonen i Sørreisa er topp moderne med avansert utstyr for overvåkning. Kystjegerkommandoen på Trondenes er gjennom sitt nære samarbeid med Ramsund base en del av det fremste øvelsesområ- det for nasjonale og internasjonale spesialstyrker. I tillegg til at Hæren ledes fra Indre Troms er fyl- ket vertskap for en rekke viktige logistikk- og støttefunksjoner. Forsvaret har i mange år vært en viktig del av redningsberedskapen i nord. Foto: Forsvaret
  • 19. 20 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn Samspillet mellom Forsvaret i Troms og vertskom- munene[2] påvirker mange forhold som muligheter for kompetanseutvikling, befolkningsendringer, næringsliv, arealbruk, og bidrar også til mulighet for økte sosiale og kulturelle tilbud. Vertskommu- ner og lokalbefolkning er viktige aktører i forhold til kompetanse om nærområder når det gjelder arealutnyttelse og sårbarhet. Det er derfor viktig at Forsvaret og kommunene er i god dialog og at det forekommer kontinuerlig gjensidig informa- sjonsflyt. Vertskommunene er også en ressurs for Forsvaret når det gjelder lokalt næringsliv, leveran- dør-, kompetanse- og verkstedsindustri. [2]. Vertskommunene er i denne sammenheng Bardu, Målselv, Sørreisa og Harstad. Det er mange forhold som gjør Troms til et veleg- net vertsfylke for Forsvaret. Utover de geografiske forholdene tilbyr fylket for eksempel gode øvelses- lokaliteter for Forsvaret og allierte styrker. Samtidig vil samvirke med andre institusjoner i fylket, som for eksempel Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad, samarbeidet mellom UNN og Troms Militære sykehus og de ulike kompetansemiljøene ved Polarmiljøsenteret, kunne bidra fremover. Det er allerede et utstrakt undervisningsmessig sam- arbeid mellom universitetet og Hæren gjennom Forsvarets Studiesenter. Målene skal oppnås ved å • arbeide for å styrke Forsvarets tilstedeværelse i nord- områdene, med hensyn til å ivareta norske interesser og jurisdiksjon og å opprettholde en tilstrekkelig infrastruktur • tilrettelegge for å gi Hæren, Luftforsvaret og Sjøfor- svaret/Kystvakten best mulige forhold for å løse sine nasjonale og internasjonale oppdrag i nord • synliggjøre de fortrinn som Forsvaret har ved sin tilste- deværelse i Troms • arbeide for positive regionale effekter av Forsvarets nærvær • tilrettelegge for at familiene flytter med de forsvarsansatte
  • 20. Fylkesplan 2010 – 2013 21 3.3 Arealpolitikk, stedsutvikling og bolyst Delmål: Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms skal opprettholdes, slik at livskraftige lokalsamfunn skapes. En langsiktig og bærekraftig arealpolitikk skal sikres. Arealknapphet Troms fylke har et samlet land- og ferskvanns- areal på nesten 26 000 km2 . Av dette er det mye fjell. Bare rundt 8 000 km2 ligger lavere enn 300 meter over havet. I overkant av 3 000 km2 ligger på en høyde under 100 meter, som i de fleste tilfeller kan regnes som velegnet til utbygging av boliger og mange typer næringsformål. Selv om Troms tilsy- nelatende har rikelig med areal, er det svært mange interesser som konkurrerer om de mest anven- delige områdene. Store deler av landarealet ligger langs kystlinja, og særlig i kystnære sjøområder er det etter hvert blitt tiltakende interessekonflikter. Det er viktige forskjeller mellom by og distrikt med henblikk på arealutfordringer. I byer er eksempelvis samordning av areal- og transportplanlegging en sentral utfordring, og vekstproblematikk knyttet til tilrettelegging av bolig-, rekreasjons- og nærings- arealer er gjerne enda mer fremtredende enn i distriktskommuner. Planlegging etter ny planlov av 2009 skal ivareta en rekke ulike hensyn, herunder • verdiskaping og næringsutvikling • jordressurser, landskap og kulturmiljøer • naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutø- velse og samfunnsliv • gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår • befolkningens helse • klima og miljø • samfunnssikkerhet Lokale forhold har stor betydning for hvilke hen- syn som må ivaretas, og i Troms har for eksempel Forsvaret arealbehov som gjør seg gjeldende ulike steder. Det ligger til rette for ulike typer nærings- virksomhet i ulike fylker, og hvilke arealkonflikter som kommer opp, vil variere. Næringer som fiskeri, havbruk, landbruk og reindrift, reiseliv og energi har betydelige arealinteresser i vårt fylke. Vekst i marin næringsvirksomhet har ført til større are- albehov i kystsonen. Landbruket og reindriftens arealbehov må sikres gjennom bevaring og kart- legging av jordbruksareal og utmarksbeite. Andre hensyn som må ivaretas, knytter seg til infrastruk- turutbygging, transport og biologisk mangfold. Natur har i seg selv en egenverdi, men bevaring av arealer sikrer også verdifulle ressurser knyttet til friluftsliv, opplevelse og næringsvirksomhet. Forholdet mellom bruk og vern er en sentral pro- blematikk som tydeliggjør behovet for helhetlige vurderinger gjennom god og samordnet planleg- ging. Bruk er også vern, og lokalbefolkningens hevdvunne bruk av sjø og land må respekteres. Til sammen er 96 områder i Troms vernet etter Lokale for- hold har stor betydning for arealbehovet. Foto: Bjørn Stjern Nyset
  • 21. 22 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn naturvernloven, og fylket har tre nasjonalparker.[3] Det vernede arealet utgjør 13 % av landarealet i fylket. I tillegg arbeides det for å etablere en nasjo- nalpark i Bardu, og vern av flere skogsområder er aktualisert. Klimaendringer, som kan medføre mer og hyppi- gere nedbør, stormer, uvanlige vindretninger og økt havnivå, gjør det vanskelig å vurdere arealbruken ut fra kjente forhold. På dette grunnlaget er det viktigere enn noensinne at hensynet til beredskap mot naturfarer blir ivaretatt gjennom god planleg- ging og arealforvaltning, både regionalt og lokalt. Dette gjelder både kartlegging og datagrunnlag, aktiv bruk av byggerestriksjoner og sikringstiltak samt utforming og dimensjonering av infrastruktur. I henhold til planloven skal vedtatte planer være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig [3]. Nasjonalparkene i Troms er Reisa nasjonalpark, Øvre Dividal nasjonalpark og Ånderdalen nasjonalpark. I tillegg arbeides det for å etablere en nasjonalpark i Bardu. og privat virksomhet i planområdet. Det er en vesentlig utfordring at kommuner i økende grad opplever problemer med rekruttering og vedlike- hold av fagmiljøer innen flere fagdisipliner, også i forhold til arealplanlegging. En konsekvens av dette er tidkrevende behandling av enkeltsaker og dispensasjonssaker. Særlig i mange distrikts- kommuner er dette et problem, og det kan være hensiktsmessig å satse sterkere på etablering av regionale fagmiljøer. Manglende plankompetanse og -kapasitet i kommuner er en utfordring for hele plansystemet, også for fylkeskommunen, som har en veiledningsrolle overfor kommunene. Man- gelfullt planverk kan være en hindring for videre utvikling i kommunene. I dag er Statskog SF eiere av statsgrunn i Troms. Det pågår imidlertid en prosess rundt eierforhold og forvaltningsordning knyttet til disse områdene i lys av NOU 2007:13 Den nye sameretten. Eventu- elle endringer i eier- og forvaltningsforhold vil få konsekvenser for arealforvaltningen i fylket. Målene skal oppnås ved å • utvikle felles regionalpolitiske retningslinjer og stra- tegier for arealbruk i Troms i samhandling med kommunene og regionale aktører • bidra til helhetlig planlegging, hvor næringshensyn og verdiskaping ivaretas • arbeide for å ivareta lokale og regionale interesser i ver- neplanleggingen i fylket • videreføre kartleggingen av kultur- og naturressurser • arbeide for å styrke arealplanfaglig kompetanse i fylket og tilrettelegge for interkommunalt plansamarbeid
  • 22. Fylkesplan 2010 – 2013 23 Stedsutvikling og bolyst Folk ønsker å bo på attraktive steder som har godt sosialt miljø, gode boligtilbud, levende han- del, mangfoldige kultur- og fritidstilbud og gode kommunale service- og velferdstjenester. Steds- utvikling er av stor betydning for å skape trivsel og trygghet i folks hverdag, og ikke minst for å stimulere til økt tilflytting og næringsetableringer. I tillegg er det viktig å motvirke fraflytting. Gjen- nom god stedsutvikling legges det langsiktige mål for utvikling av lokalsamfunnet, som igjen bidrar til forutsigbarhet for næringslivet. Et viktig perspektiv i stedsutvikling er universell utforming. Ved å legge universell utforming til grunn for planlegging og virksomhet kan kom- munene fremme kvaliteter som er viktige for alle innbyggere, og som er helt nødvendig for noen. Universell utforming handler om inkludering og likeverd for enkeltmennesket og om å gjøre det mulig for alle å kunne utnytte ressursene sine i samfunnet. Troms fylkeskommune har utar- beidet Handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune 2009–2013, hvor hoved- målsettingen er å sikre likeverd og deltakelse for alle gjennom tiltak som bidrar til å fjerne eller eliminere funksjonshemmende barrierer på Troms fylkeskommunes ansvarsområder. Prinsippet om universell utforming skal være styrende for den fysiske planleggingen i Troms. Sentralt i arbeidet med universell utforming er også diskrimine- rings- og tilgjengelighetsloven fra 2008, som legger universell utforming til grunn som rettslig norm. Kommunene i Troms har behov for å utvikle den næringsrettede infrastrukturen og kommunale næringsområder og for å tilrettelegge havnefor- hold, vannforsyning og lokal infrastruktur overfor både næringsliv og befolkning. Kommunene har også utfordringer når det gjelder å bygge opp og beholde kompetanse innenfor vedlikehold og drift av infrastrukturen, og å finansiere nødvendige investeringer og utbedringer. Dette gjelder spe- sielt distriktskommunene, der spredt befolkning og synkende folketall utgjør en særskilt utfordring. Byene i fylket, det vil si Tromsø, Harstad og Finns- nes, har i kraft av sin størrelse og kompetansestyrke en forsterket mulighet til å være pådrivere i det regionale utviklingsarbeidet, både for egen utvik- ling og for omlandet. Tromsø har en viktig rolle i kraft av nasjonale institusjoner i tillegg til sin stør- relse og tiltrekningskraft på kompetanse. Tromsø har også egne utviklingsmidler, som ytterligere styrker byens muligheter til å være drivkraft og aktiv samarbeidspart for utvikling i regionen. Byene har en klar betydning for utviklingen av omkringliggende områder i fylket. Samtidig er positiv utvikling i omlandskommunene en av for- utsetningene for at det skjer vekst og utvikling i byene. Gjensidig avhengighet mellom sentra og omland er utgangspunkt for bosettingsutvikling i Troms. Et virkemiddel i arbeidet med å bevare et desentralisert bosettingsmønster er den fast- lagte senterstrukturen[4] i fylket. Senterstrukturen innebærer en differensiert satsing på hvilke funk- sjoner et senter skal ha i forhold til senterets nivå. Tilbud som besøkes ofte og av mange bør finnes nært brukerne. Mer spesialiserte tilbud lokalise- [4]. Den fastlagte senterstrukturen ble beskrevet i Kompetansesamfunnet Troms (Fylkesplan for 2008-2009). Handlingsplan for univer- sell utforming i Troms fyl- keskommune 2009-2013 +$1'/,1*63/$1 )25 81,9(56(// 87)250,1* , 75206 )</.(6.20081( 7,/*-(1*(/,*+(7 )25 $//(
  • 23. 24 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn res på høyere nivå. Les mer om senterstrukturen i vedlegg 2. Valg av bosted handler for de aller fleste om mer enn næringsliv og arbeidsplasser. Gode oppvekst- vilkår med varierte fritidstilbud for barn og unge er en faktor som har innvirkning på valget. En annen faktor av betydning er muligheten for å delta i samfunns- og stedsutvikling. Deltakelse i slike prosesser bidrar til å styrke tilhørighet og skaper et mer positivt forhold til stedet. Barn, ungdom og kvinner er viktige grupper å samarbeide spesi- elt med. Tilflyttere er også viktige aktører fordi de kan tilføre et utenforstående perspektiv. Utvikling av attraktive lokalsamfunn omhandler med andre ord å jobbe for oppnå inkluderende sosiale miljøer hvor det er toleranse og rom for ulikhet. Barn og ungdom er fylkets viktigste ressurs for å utvikle et livskraftig og nyskapende Troms. Deres behov må derfor bli synliggjort og ivaretatt, og de må aktivt tas med og tas hensyn til i offentlige beslutningsprosesser. Ungdom representerer både nåtid og fremtid og er bærere av viktige stemmer for å skape robuste og livskraftige lokalsamfunn. Gjennom ungdoms kreativitet, mot og medvirk- ning kan det stimuleres til aktiviteter, bolyst og tilhørighet. Opprettelsen av Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesråd er viktige bidrag for å sikre ungdom medvirkning på regionalt nivå. Medlemmene er rekruttert fra alle regioner i fyl- ket og bidrar til dialog mellom by og distrikt. De målbærer de unges vilje inn mot beslutningsta- kerne. Det er også viktige arenaer for læring om hvordan demokratiet fungerer. Når de unge deltar aktivt i demokratiet, øker deres kunnskap og evne til å påvirke egne liv og samfunn. Ungdommens fyl- kesting skal bidra til å virkeliggjøre fylkesplanens visjoner på ungdommens premisser. Inkludering av tilflyttere er en sentral side ved bolyst. Tilflyttere kan være både nordmenn og inn- vandrere fra andre land. Det er ikke nok å få folk til å flytte til et sted. Det må også arbeides aktivt for å inkludere og integrere de nye innbyggerne i sam- funnet og arbeidslivet for å klare å beholde dem. I et inkluderende samfunn er det viktig å legge opp til prosesser som sørger for at alle får en mulig- het til å bli involvert, uavhengig av kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Et godt og realistisk omdømme bidrar til at kom- muner og steder er bedre rustet i kampen om mennesker, ressurser og arbeidsplasser. Stedsutvik- ling kan være en viktig strategi i omdømmebygging for å gi innbyggere og næringsdrivende en positiv oppfatning av eget sted. Lokalsamfunn, kom- muner og regioner med spesielle fortrinn, som økonomiske eller naturgitte fortrinn, må være opp- merksomme på å fremheve disse. Kommunene i Nord-Troms bør for eksempel markedsføre sine økonomiske fordeler ved å være del av tiltakssonen, Møte i Ungdom- mens fylkesråd oktober 2009. Foto: Lene Hansen
  • 24. Fylkesplan 2010 – 2013 25 Målene skal oppnås ved å • legge til rette for en positiv stedsutvikling som tiltrekker innbyggere til å bo og virke i hele fylket • legge til rette for attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner • styrke kommunenes muligheter til etablering av næ- ringsvirksomhet ved å satse på moderne og effektive kommunikasjoner og infrastruktur • styrke eksisterende senterstrategi • bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge • tilrettelegge for frivillig sektor • bidra til et inkluderende og integrerende samfunn for alle noe som kan bidra til å gjøre det attraktivt å flytte til disse stedene. Stedsutvikling er mangfoldig og meningsfylt for de fleste og bidrar til å styrke lokaldemokra- tiet. Det at folk får delta på ulike arenaer, kan gi innhold til lokaldemokratiske prosesser. Sam- arbeid med aktive innbyggere er en verdi i seg selv. Kommunene vil ikke alltid strekke til for å løse alle samfunnsoppgaver, noe som utløser et behov for sivilt engasjement og frivillig sosial deltakelse. Frivillige organisasjoner er en viktig byggestein for lokaldemokratiet. Kommunene kan, gjennom samarbeid med frivillige orga- nisasjoner, bli bedre i stand til å mobilisere til frivillig innsats, og derved styrke grunnlaget for utvikling av attraktive steder. I denne sammen- heng er det også verdt å nevne Forsvarets rolle i det sivile samfunn. Forsvaret er en sentral aktør i frivillig arbeid ved at det støttes opp om ulike arrangementer. Dette gir positive opplevelser for lokalbefolkningen på disse stedene. Det er viktig for et steds attraktivitet å ha gode lokale tjenestetilbud. Samtidig er det begrenset hvor mange tjenestetilbud ett og samme sted kan tilby. Noen tjenester er viktigere enn andre, og tilgang til dagligvarer i nærområdet er i mange tilfeller en forutsetning for et levedyktig lokalsam- funn. Lokalbutikken i en bygd er ofte en sentral leverandør av andre tjenester enn salg av daglig- varer. Nærbutikken utgjør også et møtested på mange mindre steder, og dersom butikken skulle bli nedlagt, vil også et viktig grunnlag for boset- tingen bli borte. Ulike former for helsetilbud er også viktige for valg av bosted, og det er av avgjørende betydning at befolkningen har trygghet for at de er sikret til- gang til likeverdige helsetjenester selv om de ikke bor i de mest sentrale områder. Organiseringen av helsetjenester gir betydelige utfordringer, og det er nødvendig med politisk årvåkenhet om ressursfordeling og andre rammebetingelser for helsetjenestene. Troms fylkeskommune har ansvar for tannhelsetjenestetilbudet og skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, er tilgjengelige for innbyggere i fylket.
  • 25. 26 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn 3.4 Folkehelse Delmål: I Troms skal oppvekst- og levekårene for alle bedres gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid lokalt og regionalt. Folkehelse skal være et regionalpolitisk utviklingsområde i Troms. Hensynet til befolk- ningens helse og trivsel skal sikres gjennom en sterk politisk forankring og gjennom areal- og samfunnsplanleggingen. Folkehelsen speiler sam- funnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles og vedlikeholdes i kommuner og lokal- samfunn. Målet er å utvikle et samfunn som gjør det lettere for innbyggerne å ta positive og sunne valg for helsen. Med folkehelse menes befolknin- gens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler. I dette inngår også arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Fra nasjonalt hold er folkehelsepolitikkens over- ordnede mål flere leveår med god helse for hele befolkningen og reduserte sosiale helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper og mellom kvinner og menn. Det er signalisert fra sentrale myndigheter at folkehel- searbeidet i Norge skal prioriteres høyt i årene framover. Fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar for å fremme folkehelse innen rammen av fylkeskommunens ordinære oppgaver. Videre innebærer lovpålegget at rollen som regional pådri- ver og samordner skal styrkes. Som et ledd i dette skal det bygges opp og driftes regionale folkehel- separtnerskap. I Troms er Folkehelsesamarbeidet i Troms etablert gjennom Folkehelse, idrett og fri- luftsliv. Handlingsplan for Troms 2008-2013. Det er invitert til et felles folkehelseløft i fylket. Arbeidet skal bidra til å sikre gode oppvekstvilkår, levende +CPFNKPIURNCPHQT7TQOU )2/.(+(/6(,'5(772*)5,/8)76/,9 Folkehelsesamarbeidet i Troms er eta- blert gjennom Folkehelse, idrett og friluftsliv. Handlingsplan for Troms 2008-2013.
  • 26. Fylkesplan 2010 – 2013 27 lokalsamfunn og god helse for befolkningen. Et viktig element i folkehelsen er perspektivet om til- gjengelighet for alle. Bedre oppvekst- og levekår i befolkningen vil bidra til at Troms blir et attraktivt fylke å leve og bo i. Folkehelsen i Norge er betydelig forbedret de siste hundre årene. Samtidig pågår det en utvikling der vår moderne livsstil endrer helsetilstanden i befolk- ningen. Troms er ikke noe unntak i så måte og har utfordringer knyttet til levekår og livsstil. Hel- semålinger viser at det spesielt gjelder innenfor levevaneområder som kosthold, røyking og fysisk aktivitet. Risikoen for livsstilsykdommer som dia- betes, hjerte- og karlidelser og kreft øker. Det er en utfordring å sikre at lavterskeltilbud innen blant annet fysisk aktivitet, kosthold og røykeavvenning er tilpasset ulike brukergrupper. Det er ikke lenger helsesektoren alene som har ansvaret for befolkningens helse, også andre sek- torer kontrollerer påvirkningsfaktorer. Det er imidlertid en utfordring å få disse til å anerkjenne dette ansvaret og følge det opp i praksis. Det er behov for en helhetlig utvikling som fremmer fol- kehelsen i fylket. Det gjelder blant annet innenfor områder som psykisk helse, forebygging av ulyk- ker og sykefravær, miljøtiltak, kulturarbeid og næringsutvikling. Ulike forbyggende tiltak innenfor sektorer som samferdsel, utdanning og tannhelse er også av stor betydning for den totale folkehelsen. Det blir viktig å koble folkehelsearbeidet i årene som kommer opp mot de mulighetene som ligger i Samhandlingsreformen når det gjelder forebyg- gende og helsefremmende arbeid, både lokalt og regionalt. For å jevne ut sosiale helseforskjeller i fylket er det behov for å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre folkehelseinnsatsen mer systematisk, for- utsigbar og langsiktig. Den enkelte innbygger har ansvar for egen helse, men samfunnet kan og bør påvirke valgene gjennom tilrettelegging og infor- masjon, i tillegg til å tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Det må holdes oversikt over helsetil- standen og påvirkningsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet i fylket. Folkehelsearbeidet i Troms skal være mangfoldig. Det skal skje på flere nivå, og ulike strategier skal legges til grunn for arbeidet. Målene skal oppnås ved å • utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre folkehel- seinnsatsen mer systematisk, forutsigbar og langsiktig • sikre lavterskeltilbud innen de ulike levevaneområdene og bidra til gode livsstilsvalg tilpasset ulike brukergrup- pers behov • sikre befolkningens helse og trivsel gjennom areal- og samfunnsplanleggingen • sikre alle brukergrupper tilgang til og bruk av nær- og friluftsområder • bidra til samarbeid mellom lokale og regionale aktører og nasjonale myndigheter om folkehelse
  • 27. 4 Miljø- og klimapolitikk
  • 28. Fylkesplan 2010 – 2013 29 Hovedmål: Miljø- og klimapolitikken i Troms skal bidra til å sikre bærekraftig forvaltning og en klimavennlig samfunnsutvikling. Kunnskap om naturgrunnlag, økosystemenes funksjonsmåte og naturens tålegrense er avgjø- rende i planlegging og forvaltning for å fremme bærekraftig utvikling. Produksjon, transport og det meste av øvrig samfunnsvirksomhet har inn- virkning på naturmiljøet og ressursgrunnlaget, og hensynet til miljø og klima må derfor innarbeides på alle politikkområder. Prinsippene om økosystembasert forvaltning blir i økende grad lagt til grunn i nasjonal og inter- nasjonal politikkutforming. Samtidig med at ny plan- og bygningslov gir økt makt til regionalt nivå, får planmyndighetene også større miljøansvar, og klimaendringene betones som nye utfordringer planleggingen må ta høyde for. 4.1 Troms – et klimavennlig fylke i nord Delmål: Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig energiforvaltning i nord. Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms. Det er et veiskille i klimapolitikken globalt, nasjonalt og regionalt/lokalt. FNs klimapanel har lagt fram forskningsresultater som dokumente- rer klimaendringene. Havnivået stiger som følge av smelting av innlandsis på Grønland og i Antarktis, og global oppvarming skjer som følge av drivhusef- fekt. Det har vokst fram en erkjennelse og vilje til å redusere klimagassutslippene både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. De nasjonale målsettingene nedfelt i St. meld. nr. 34 (2006-2007) Klimameldingen og klimafor- liket i Stortinget januar 2008 legger føringer for regional klimapolitikk. Utfordringen er å finne de løsningene som kostnadseffektivt i størst mulig grad bidrar til utslippsreduksjon og til tilpassing til de pågående klimaendringene. Det må også fremmes klimavennlig utvikling lokalt og regio- nalt gjennom virksomheter der vi kan utnytte egne ressursmessige og geografiske fortrinn. Norge har vedtatt utslippsreduksjoner på nivå med EU-landene med et mål om at global mid- deltemperatur ikke må øke med mer enn to grader sammenlignet med førindustrielt nivå. Dersom Motstående side: Kan sola bryte gjennom klodens truende klimaskyer? Foto: Troms fylkeskommune
  • 29. 30 4 Miljø- og klimapolitikk dette ikke oppnås, er det stor sannsynlighet for at oppvarmingen vil akselerere dramatisk på grunn av forsterkede tilbakekoblingseffekter. Utfordringer Hvis utslippene av klimagasser skal minskes, må den fossile energibruken reduseres. Den økende etterspørselen etter energi på verdensbasis må møtes med økt produksjon og bruk av fornybar energi, og det må samtidig arbeides for at det totale energiforbruket reduseres. Nordområdene er inter- essante med tanke på energiforsyning, både når det gjelder fornybar og fossil energi. Energiutvinning i disse områdene vil føre med seg både positive og negative konsekvenser i et miljø- og klimaperspek- tiv. Målkonfliktene mellom behov og økt satsing innen petroleum og innen fornybar energi er en stor utfordring. Samiske interesser, som i stor grad omfatter tra- disjonell tilgang til natur- og arealressurser, er en dimensjon i klima- og miljøpolitikken. Norge er folkerettslig forpliktet til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur, der nomadisk rein- drift med utstrakt avhengighet av areal til flytte- og beiteland er helt sentral. De nasjonale målene for utslippsreduksjon må tas regionalt og lokalt. Det innebærer at offentlige virksomheter, næringsliv og lokalsamfunn spiller nøkkelroller i klimatiltakene som må iverksettes i Troms. Delmål, strategier og tiltak må utformes med utgangspunkt i situasjonen, utfordringene og potensialet i Troms. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene[1] vil være et sentralt virkemiddel for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt omlegging til miljøvennlig og bærekraftig energibruk. Samferdsels- og transportsektoren omfatter de største utslippskildene av CO2 også i Troms og er den eneste sektor hos oss der utslippene fremdeles øker. Vegtrafikk utgjør omtrent halvparten av de totale utslippene i fylket. Det er stort potensial for å redusere utslipp fra transportsektoren. Fylket har potensial til økt produksjon av fornybar energi og til energieffektivisering gjennom ulike typer tiltak og innen en rekke bransjer og virksomheter, samt i privat forbruk. Klimamålene kan bare nåes gjennom utstrakt samarbeid. Utfordringene er sektor- og grenseover- skridende, der fagmiljø, sektorer, forvaltningsnivå og enkeltmennesker kan og må delta. Troms fyl- keskommune kan sammen med andre aktører, både private og offentlige, aktivt arbeide for å bedre rammebetingelsene for regional utvikling. Klimautfordringene må da legges til grunn som muligheter for økt aktivitet, kunnskapsoppbygging, innovasjon og næringsutvikling og for å fremme klimavennlige løsninger. [1]. Fastsatt ved kongelig resolusjon av 4. september 2009 Målene skal oppnås ved å • legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og klimaendringer i nordområdene • legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale handlingsplaner for klima og ener- gi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/ regionalt • bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet samarbeid og virkemiddelbruk • bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og bruk av trevirke
  • 30. Fylkesplan 2010 – 2013 31 4.2 Troms – et bærekraftig miljøfylke Delmål: Troms skal være i front når det gjelder kunnskapsutvikling og forvaltning av miljø- og naturressurser. Nord-Norge med havområdene har vært interessante ressurskamre internasjonalt i århundrer. Med økende etterspørsel etter energi er oppmerksomheten rettet mot naturressursene i nord i form av fornybare energikilder som vann, vind og skog, og fossil energi som olje og gass. Norge har undertegnet flere konvensjoner som skal sikre nasjonal oppfølging av internasjonale forpliktelser. Ansvar for implementering må tas av næringer og myndigheter lokalt og regionalt ved integrering i egne virksomhetsområder. Fra 1.1.2010 vil Troms fylkeskommune være vann- regionmyndighet for vannregion Troms. Det innebærer at fylkeskommunen er planmyndighet og skal lede arbeidsprosessen med forvaltnings- planen. Forvaltningsplanen skal være en plan for å nå de mål for vannmiljø som forskrift om rammer for vannforvaltningen (EUs vanndirektiv) setter for overflatevann, grunnvann og kystvann. Naturen har tålegrenser som må respekteres for å hindre overforbruk, utrydding av arter eller at økosystemer blir ødelagt. Troms er rik på forny- bare naturressurser, som over tid har gitt grunnlag Sammenhengende areal og naturom- råder uten inngrep vurderes nå som knapphetsressurs Foto: Toril Skoglund
  • 31. 32 4 Miljø- og klimapolitikk for bosetting, verdiskaping, kultur og samfunnsut- vikling. Tap av biologisk mangfold og forringelse av naturmiljøet generelt merkes først og sterkest lokalt og i de enkelte ressursbaserte næringer, men internasjonal handel og økonomisk avhengighet gjør bærekraftig forvaltning av levende ressurser til en global utfordring og et internasjonalt ansvar. Nedbygging og/eller oppdyrking av naturlige øko- systemer bidrar til økt global oppvarming. Samtidig er sannsynligvis arealbruksendringer den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold, og dermed er mange arter utryddingstruet. Sammenhengende areal og naturområder uten inngrep vurderes nå som knapphetsressurs både nasjonalt og interna- sjonalt, og dermed representerer slike områder i Troms en strategisk ressurs for videre utvikling, særlig innen reiseliv. Biologisk mangfold, sårbare arter og landskaps- kvaliteter som er viktige i Troms, må kartlegges og sikres. Utbygging av vegnett, energianlegg eller kraftlinjer har ofte stor innvirkning på disse miljøkvalitetene og beslaglegger store areal. Det biologiske mangfoldet reduseres som følge av tekniske inngrep og fysisk ødeleggelse, av foru- rensing av ulike slag og fra ulike kilder, lokalt og langtransportert, og som følge av klimaendringer. Det er derfor en stor utfordring å finne en balanse mellom bruk og vern av naturområder. Troms har kunnskaps- og forskningsinstitusjoner som er verdensledende med særskilt kompetanse innen miljø og teknologi. Regjeringens strate- giske satsing i nordområdene omfatter bærekraftig utnytting av fornybare så vel som ikke-fornybare ressurser (mineraler, olje og gass), og vektlegger sterkt betydningen av og behov for videre utvik- ling av disse kompetansemiljøene. Målene skal oppnås ved å • kartlegge og overvåke miljøtilstanden på land, i fersk- vann og det marine miljø og å sikre miljøkvalitet gjennom helhetlig forvaltning • fremme helhetlig arealforvaltning som ivaretar biologis- ke og andre naturverdier som grunnlag for verdiskaping og bærekraftig samfunnsutvikling • styrke kunnskapsgrunnlaget hos innbyggere, næringsliv og fagmyndigheter for å sikre bærekraftig bruk og vern • bidra aktivt til økt kunnskapsnivå og holdningsskapen- de arbeid blant barn og unge i miljøspørsmål med særlig vekt på utfordringer knyttet til nordområdene
  • 32. Fylkesplan 2010 – 2013 33 4.3 Bærekraftig energibruk Delmål: Produksjon og bruk av fornybar energi skal økes samtidig som det totale energiforbruket i Troms skal reduseres. Troms har naturgitte forutsetninger for å bidra til mer bærekraftig energibruk ved blant annet utbygging av vind- og småkraftverk, energieffekti- visering, økt produksjon og bruk av bioenergi fra skog, samt energigjenvinning fra organisk mate- riale. Dagens avfallshåndtering representerer omfattende transportarbeid og eksport av ressur- ser som kan foredles i regionen. Gjenvinning fra avfall er aktuelt både for varmeproduksjon og driv- stoff til transportsektoren. Energieffektivisering vil gi gevinst både i et klima- og miljøregnskap og i virksomheters årsregnskap. Regjeringens plattform (Soria Moria 2) sier at den fornybare energiproduksjon skal økes betydelig, og at fornybardirektivet skal legges til grunn for dette. Det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å begrense veksten i energiforbruket. Enova blir det viktigste verktøyet for å støtte fornybar ener- giproduksjon og energieffektivisering. Det er gjort beregninger som anslår at kommune- sektoren kan bidra med rundt 20 % av nasjonalt reduksjonsmål ved å iverksette tiltak innen energi, og det gis støtte til helhetlig energiplanlegging på kommunenivå. Landbruksnæringen, avfalls- sektoren og arealutnytting er sentrale tema, og ulike aktører oppfordres til samarbeid over kommunegrensene for å fremme omlegging og effektivisering av energiforbruket. Kommu- nenettverkene i KS-programmet ”Livskraftige kommuner” og regjeringens satsing på grønne energikommuner er drahjelp i det lokale klima- og energiplanarbeidet. Miljøsertifisering av offentlige bygg og virksomheter samt private bedrifter og miljøkrav ved kjøp av varer og tjenester er strate- gier stat og kommune kan ta i bruk for å stimulere til mer bærekraftig energibruk lokalt og regionalt. Målene skal oppnås ved å • stimulere til målrettet samarbeid på tvers av sektorer, bransjer og forvalt- ningsnivå for energieffektivisering, energigjenvinning og økt produksjon av og etterspørsel etter fornybar energi • bidra til bevisstgjøring om behov og gevinst ved energieffektivisering og ENØK, samt stimulere til sertifisering som Miljøfyrtårn • legge til rette for infrastruktur som forutsetning for å fremme mer miljø- og klimavennlig energibruk i transportsektoren • synliggjøre energibehov, forbruk og potensial i ulike energikilder gjennom regionale planer • utarbeide regionale planer for utbygging av ny fornybar energi som vind- og småkraft • arbeide for å styrke rammebetingelsene for produksjon og bruk av fornybar energi
  • 33. 5 Næringspolitikk
  • 34. Fylkesplan 2010 – 2013 35 Hovedmål: Troms skal ha et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv med vekt på økt lokal verdiskaping og utvikling av nye arbeidsplasser i alle deler av fylket. Kilde: SSB Verdiskaping og næringsutvikling er kjerneele- menter i det regionale utviklingsarbeidet og danner basis for bosetting og levevilkår i attrak- tive samfunn i nord. I et distriktsfylke som Troms utgjør de ressursbaserte næringene[1] et funda- ment for mye av den øvrige aktiviteten. Tabellen viser at den langvarige trenden med nedgang i sys- selsettingen i primærnæringene har fortsatt i de seneste årene. Til tross for dette er det fortsatt fiskeri og oppdrett som er landsdelens viktigste eksportnæring. Andre næringer har imidlertid fått økt betydning. Kunnskapsbaserte næringer har en positiv utvikling og er blitt stadig viktigere, og opp- levelsesbaserte næringer som reiseliv har over tid blitt viktigere for økonomien og sysselsettingen. [1]. I dette kapitlet er det fokusert på fiskeri og havbruk, landbruk, petroleum og industri, mens fornybar energi, som også har et betydelig næringsutviklingspotensial, er omtalt i kapittel 4. Tabell 2: Sysselsetting fordelt på næring Troms Sysselsatte 2008 Sysselsatte i % 2008 Endringer i % 2003 - 2008 Jordbruk, skogbruk og fiske 4 283 4,6 % -12,4 % Industri 5 732 6,6 % -5,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet/ Kraft- og vannforsyning 5 812 8,2 % 15,2 % Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 13 261 17,2 % 5,6 % Transport og kommunikasjon 5 917 7,2 % -0,9 % Privat tjenesteyting 6 552 9,2 % 13,9 % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 34 785 46,5 % 8,7 % Troms 76 698 100,0 % 100,0 % Tabellen viser utviklingen i forkant av finanskri- sen. Krisen har ført til at næringslivet har måttet endre sine forventninger til markedene og utvi- klingsmulighetene. En konsekvens har vært lavere investeringer og mer konsentrert fokus på kjerne- virksomhet. Arbeidsledigheten har økt, og mange næringer er rammet. I april 2009 var arbeidsledig- heten i Troms 3,1 % mens landsgjennomsnittet var 2,8 %. Ledigheten har økt aller mest innenfor bygg- og anlegg og industri[2] . Det er et klart mønster at det er de med lavest utdanning og de unge som er hardest rammet av ledigheten. Aldersgruppen 19-24 år utgjør om lag en fjerdedel av alle ledige i Troms, og ledigheten blant disse er mer enn doblet på ett år. Den største ledighetsøkningen er blant de som bare har videregående skole enten helt eller delvis fullført. [2]. Januar-april 2008-januar april 2009. Kilde NAV. Motstående side: Ungt entreprenørskap en nøkkel til utvikling av fylket vårt. Foto: Thomas Heggstad
  • 35. 36 1 Næringspolitikk Effekten av de ulike tiltakene som er iverksatt internasjonalt og av den norske regjeringen for å få finansmarkedene til å fungere igjen, har så langt vært preget av usikkerhet. Mange av kommunene i Troms har en ensidig og til dels utsatt næringsstruktur. Omstillinger eller strukturrasjonalisering i én bransje eller næring kan ramme disse kommunene hardt. Undersøkelser viser at flere kommuner i fylket har og vil kunne få betydelige omstillingsutfordringer i årene som kommer. Flere kommuner arbeider med omstillingsprosjekter med fokus på utvikling av næringslivet og stabilisering av folketallet. Det forventes at flere kommuner vil måtte øke innsat- sen på dette feltet. “Næringsli- vet i Troms er i stor grad basert på utnytting av naturressurser.” Foto: Gunnar Davidsson
  • 36. Fylkesplan 2010 – 2013 37 5.1 Ressursbaserte næringer Delmål: Ressursene i fylket skal bidra til verdiskaping og utvikling i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Næringslivet i Troms er i stor grad basert på utnytting av naturressurser.[3] Ressursbaserte næringer er fortsatt viktig i Troms, det være seg i fiskeværene ute ved kysten eller i jordbruksbyg- dene. Finanskrisen rammer fiskerinæringen kraftig, både i forhold til markedssvikt og økt konkurranse fra andre land. Over tid har antall ansatte innen de tradisjonelle ressursbaserte næringene blitt færre som følge av teknologiutvikling og økte krav til effektivitet og lønnsomhet. Fiskeri og havbruk Det er fortsatt stort potensial for utvikling av fis- keri- og havbruksnæringen i fylket. Samtidig er konkurransen om bruk av kyst- og havområdene økende. Det er blitt en økt bevissthet omkring den gjensidige påvirkningen mellom miljø og nærings- virksomhet, men også omkring hvordan ulike typer næringer påvirker hverandre. Effektiv og bærekraf- tig utnyttelse av områdene er derfor viktig. Det er en sentral utfordring å sikre fremtidig utvik- ling av fiskeindustrien gjennom økt videreforedling [3]. Se også kap 3.3 og merverdi. Videre er det viktig at levedyktige lokalsamfunn og mangfold på flåtesiden sikres gjennom leveringsmuligheter for fisk i hele fylket. Fiskeindustrianlegg og lokale mottaksstasjoner sammen med tilrettelagt næringsmessig infrastruk- tur i lokalsamfunnene er en forutsetning for dette. Ressursforvaltningen skal ta utgangspunkt i bære- kraftig bruk av naturen og bidra til utvikling slik at lokale arbeidsplasser sikres og videreføres. Det er en sentral forutsetning at lokalsamfunnene som bidrar med areal og naturressurser, skal ha gevinst av verdiskapingen. Et viktig bidrag i denne sam- menheng er tilrettelegging for optimal bruk av kystområdene gjennom oppdaterte kystsonepla- ner. Samtidig er de rammer som legges gjennom nasjonal politikk og ressursfordeling, avgjørende. Havbruksnæringen har fortsatt potensial for utvik- ling både i forhold til oppdrett av laksefisk og av marine arter. Tromsø har fått en sentral rolle innen forskning og utvikling knyttet til oppdrett av torsk og utvikling av denne næringen. Målene skal oppnås ved å • sikre videreutvikling av fiskeri- og havbruksnæringen i fylket gjen- nom økt satsing på utvikling og tilrettelegging for markedsrettet produksjon basert på tradisjonelle og nye ressurser • styrke fiskeri- og havbruksnæringen i fylket gjennom å bygge god og tilpasset infrastruktur som bidrar til at næringens posisjon som basis- næring sikres og videreutvikles • bidra til styrking og utvikling av nye næringer med basis i marine ressurser • styrke forsknings- og forvaltningskompetansen innen fiskeri og hav- bruk i fylket • bidra til bedre ressurs- og arealforvaltning i kystsonen
  • 37. 38 1 Næringspolitikk Landbruk Klimautfordringene har medført økt fokus på lokal matvareproduksjon og miljøvennlige løsninger både når det gjelder transport og lokal ressurs- utnyttelse. Det er derfor viktig å tilrettelegge for å opprettholde og videreutvikle produksjonen innen de tradisjonelle landbruksnæringene og styrke de områdene hvor Troms har fortrinn, for eksempel innenfor reindrift, sau- og geitehold. Dette forutsetter økt satsing på nisjeproduksjon og videreforedling av egne råvarer lokalt. Det er viktig å sikre råstoffgrunnlaget for viderefored- lingsindustrien, som også er basis for de fleste nisjeprodusentene. Strukturendring innen jordbruket med nedleggel- ser av bruk og nye driftsformer bidrar til mindre beitebruk i utmarka. Dette har ført til at kultur- landskapet gror igjen, med de ulemper dette får for fremkommelighet, biologisk mangfold og synligheten av kulturminner. En utfordring ved rovviltpolitikken er å balansere mellom videre- utvikling av beitebasert husdyrproduksjon og samtidig sikre truede bestander av rovvilt. Økt byggepress på produktivt landbruksareal gir utfor- dringer for landbruket. Hensynet til vern av arealer til produksjonsformål må veies mot behovet for lokale og hensiktsmessige tilpasninger som sikrer utvikling av andre næringer. Hovedutfordringen for skogbruket i fylket lig- ger i avsetningsmuligheter for virke til lønnsom produksjon. Det må fokuseres på nye områder for avsetning av virke og dermed aktivitet og verdi- skapning i skogbruket. Det åpnes nå muligheter blant annet innenfor flisfyringsanlegg og pro- duksjon av bioetanol. Dersom uttak av virke skal økes, må infrastruktur som skogsbilveger utvikles sammen med utstyr og økt driftskompetanse, og det må sikres at skogarealene fornyes. Målene skal oppnås ved å • bidra til økt lokal foredling av landbrukets produkter og sikre produksjonen som grunnlag for videreforedling i fylket • bidra til å holde kulturlandskapet åpent • stimulere til økt avvirkning av skogressursene i fylket og bidra til utvikling av nye anvendelsesområder for virke, herunder ulike former for bioenergi • stimulere til økt kvalitetsmessig foryngelse og skjøtsel av skogressursene • bidra til en forsvarlig rovviltforvaltning Potetopptaking. Foto: Bjørn Stjern Nyset
  • 38. Fylkesplan 2010 – 2013 39 Energi[4] En satsing på petroleumsvirksomheten vil være viktig for å skape et mer variert og robust nærings- liv i landsdelen og vil også være sentral i den videre nordområdesatsingen. I lys av forventet økt akti- vitet og utvikling innen petroleumssektoren i nordområdene er det viktig å styrke og utvikle drifts- og letemiljøene i fylket og leverandørin- dustrien. Det er også viktig å styrke beredskapen og miljøovervåkingen og legge til rette for økte lokale og regionale ringvirkninger og verdiskapning. Petroleumsvirksomheten i Troms har allerede etablert et tungt miljø i Harstad, både hva gjelder kompetanse innen drift og leting, beredskap og miljø, internasjonal samhandling i nordområdene og kompetanse i leverandørindustrien. Det vil være naturlig å styrke og bygge videre på dette kompe- tansemiljøet i fremtiden. Petroleumsvirksomheten i landsdelen må utøves på en så miljøvennlig måte som mulig. Revidering av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet vil legge føringer for videre utvikling i [4]. Det vises for øvrig til kap 4 hva angår fornybar energi og utvikling av alternative energikilder. planperioden. I forvaltningsplanen må fokuset ret- tes mot tiltak og aktiviteter som sikrer størst mulig lokale og regionale ringvirkninger. Et slikt scena- rio forutsetter at det først og fremst åpnes opp nye områder for leting, og at det påvises utvinn- bare ressurser. Åpning av nye områder må baseres på faktakunnskap, som danner grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan. Ved tildeling av konse- sjoner må det stilles krav til selskapene om at de finner utbyggingsløsninger som fremmer langsik- tige lokale og regionale ringvirkninger. Troms er en strategisk viktig del av nordområdene, ressursmessig, geografisk og kompetansemessig. Nye utfordringer krever ny kunnskap, som igjen åpner for nye muligheter for næringsliv og sam- funnsutvikling. Å møte utfordringene på miljø- og klimaområdene betyr å se nye muligheter for vekst og utvikling. Fornybar energi er et aktuelt område for vekst, som kan kreve ny teknologi, nye pro- dukter og nye bedrifter og dermed skape nye kompetansearbeidsplasser og bidra til utvikling av næringslivet i fylket. Målene skal oppnås ved å • påvirke sentrale myndigheter til å åpne opp for nye leteområder • sikre utbyggingsmåter som bidrar til langvarig regional og lokal verdiskaping • styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå • innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord • bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet i lete- og driftsfasen • stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi • styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye prosjekter
  • 39. 40 1 Næringspolitikk Industri Verkstedindustrien i Troms er preget av det inter- nasjonale økonomiske omslaget og sliter med å få oppdrag. Vedvarende konjunkturnedgang i økonomien vil medføre at vedlikeholds- og nybyg- gingsprosjekter utsettes eller kanselleres. I tillegg til dette opererer industrien i et tøft konkurran- semarked, og de store utfordringene fremover vil fortsatt være å skape konkurransefortrinn basert på kundetilpasning, kvalitetssikring, design, ny tek- nologi samt allsidig kompetanse. Generelt preges industrien av små enheter, som har begrensede muligheter til å foreta nyskaping og store teknolo- giinvesteringer. Det må tilrettelegges for å etablere og utvikle næringsklynger innenfor bl.a treindustri, verkstedsindustri, plastindustri og industri knyt- tet til avfallshåndtering fra annen industri. Dette vil bidra til å styrke kompetansen i den enkelte bedrift og sette fokus på et andre områder enn den enkelte bedrifts kjernevirksomhet. Gjennom slike nettverk vil bedriftene styrke sine konkurransefor- trinn og være mer konkurransedyktig i et nasjonalt og internasjonalt marked. Økt fokus på miljø og miljøvennlig energi medfører nye muligheter for leverandørindustrien i fylket. Fylkets eneste kraft- krevende industribedrift, Finnfjord AS, arbeider med, og har fått statlig medfinansiering for, å satse på ny teknologi innen energigjenvinning. Det satses på økt utnyttelse av geologiske ressur- ser i store deler av Nordkalotten. Troms kan få stor betydning knyttet til utvikling av malmforekom- ster i Nord-Sverige og Nord-Finland. Dette gir nye perspektiver for utvikling av transportinfrastruk- tur, blant annet jernbane og havner i fylket. Det er også viktig at det legges til rette for økt utnyttelse av de geologiske ressursene i Troms, som kan gi lokale ringvirkninger og verdiskaping. Utvinning av mineralske ressurser er forholdsvis kraftkrevende, og lønnsomheten i næringen avhenger dermed i betydelig grad av kraftprisen samt konkurran- seforhold i det globale markedet. Ny minerallov gir viktige rammebetingelser for utviklingen i mineralindustrien. Bestemmelser om mineralfor- valtningen i samiske områder utenom Finnmark foreslås utsatt til innstillingen fra Samerettsutval- get II er behandlet. Målene skal oppnås ved å • sikre og videreutvikle industrien i fylket med basis i kompetanse samt naturgitte fortrinn og lokale forutsetninger • støtte opp under næringsmiddelindustrien • styrke miljøtilpasset teknologi i områder der industrien har utviklingsmuligheter • øke konkurransekraften og verdiskapingen i bergindustrien • utnytte de muligheter som oppstår i forbindelse med ut- vikling av malmforekomster i våre naboland • styrke konkurransefortrinn og øke konkurransekraften gjennom samlokalisering og organisert samarbeid mel- lom bedrifter
  • 40. Fylkesplan 2010 – 2013 41 5.2 Kunnskapsintensive næringer Delmål: Den videre utvikling innen kunnskapsmessige bedrifter skal styrkes gjennom kompetansehevingstiltak, nettverksbygging, utvikling av næringsklynger og innovasjonssystemer. Det foregår omfattende forskning og utvi- klingsarbeid ved næringsrettede FoU- og kunnskapsinstitusjoner i fylket[5] . Utfordringen er å omdanne denne kunnskapen til produktiv og frem- tidsrettet næringsvirksomhet med større regional tyngde. Kompetansen i disse institusjonene må utvikles og brukes for å utvikle næringsvirksom- het og slik styrke og bidra til økt kompetansebasert næringsutvikling. Sentrale områder er telemedisin/ eHelse, miljø- og ressursovervåking og håndtering, marint oppdrett, bioteknologi og rom-jord. Det er også en viktig utfordring å utnytte og utvikle den innovasjonsrettede infrastrukturen i hele fylket; forskningsparker, kunnskapsparker, næringsha- ger og inkubatorer, og derigjennom bidra til økt innovasjon og gründervirksomhet i næringslivet. Innovasjon og entreprenørskap Næringslivets fremtidige konkurranseevne er mer enn noen gang avhengig av økt forskningsinnsats. Verdiskapningspotensialet må skapes gjennom [5]. Det vises til kap 7 for nærmere omtale av FoU. en styrket forskningsinnsats i og for næringslivet og ved å utnytte innovasjonspotensialet i fors- kningsmiljøene. Økt satsing er nødvendig både for å utvikle eksisterende næringer, for å øke inn- ovasjonskraften i viktige, men forskningssvake næringer og for å bidra til ny næringsvirksomhet. Entreprenørskap fremheves som en av de viktig- ste faktorene for innovasjon og utvikling, og det er blitt et sterkere fokus på å legge til rette for læring av entreprenørskap i hele utdanningsløpet, det vil si fra barnehage til høgskole. Utfordringene ligger i å styrke nyetableringsgraden i fylket basert på den kompetansen, de muligheter og fortrinn som ligger i regionen. Det er spesielt viktig å tilrette- legge for flere gründere i Troms og å få frem flere unge og kvinner som gründere. Det er behov for bedre samordning av innsatsen fra de ulike virke- middelaktørene, kommunene og fylkeskommunen i forhold til de ulike delene av den innovasjons- rettede infrastrukturen. Det er også viktig å få til erfaringsutveksling og kompetansebygging for nærings- og utviklingsarbeidere. Målene skal oppnås ved å • styrke og videreutvikle den etablerte regionale innova- sjonsrettede infrastrukturen • bidra til økt nyskaping i eksisterende næringsliv og etableringer gjennom samordning og styrking av virke- midler rettet mot etablerere og innovative miljøer
  • 41. 42 1 Næringspolitikk Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting er et samlebegrep som rommer et vidt spekter av tjenesterelaterte næringer. Disse næringene er svært viktige for sysselsettingen i hele fylket og spesielt i byene, der veksten i sektoren først og fremst kommer. Utfordringene fremover blir å tilrettelegge for at distriktene får en større andel av etableringer i disse næringene. Aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan gi store muligheter innenfor de tjenesteytende næringene. Utviklingen vil påvirke alle sektorer og også organisasjonsstrukturer og arbeidsforhold. Forretningsmessig og finansiell tjenesteyting er en sektor som er strategisk viktig for fylket, og som utgjør mye av forutsetningene for vekst i andre næringer. I Troms fylke er innovasjonsrettet infrastruktur et viktig satsningsområde når det gjelder nærings- utvikling. Ved å satse på både tilretteleggende og utviklende kompetanse arbeider fylkeskom- munen for å få til flere nyetableringer innenfor KIFT-sektoren. Målene skal oppnås ved å • legge til rette for fremtidsrettet anvendelse av bred- båndet i hele fylket Bioteknologi Bioteknologi har stort verdiskapingspotensial regionalt, nasjonalt og internasjonalt. En sen- tral utfordring er at utvikling og forskning innen dette feltet er meget kapitalintensiv samtidig som utviklingsarbeidet er tidkrevende. Tålmodighet og langsiktighet i utviklingsarbeidet, ikke minst i forhold til finansiering og virkemiddelinnsats, er en sentral forutsetning for utvikling av næringen. Marin bioprospektering, å utnytte virkestoffer fra havorganismer til utvikling av nye medikamenter og kostprodukter, er et eksempel på område der Troms har gode forutsetninger for videre utvik- ling med basis i de marine ressursene. Det er gitt klare signaler om at Tromsø skal ha en sentral plass innen utviklingen av dette feltet. Med fasili- teter som blant annet UiT, Norut Tromsø, Barents BioCenter, Marbank, MarBio, MabCent, Mabit- programmet og Nofima vil det være naturlig at Tromsø blir tyngdepunktet for den nasjonale sat- singen på marin bioprospektering. Målene skal oppnås ved å • legge til rette for at Tromsø skal beholde og videreutvikle sine forutsetninger for å lykkes med utvi- klingsarbeidet innen bioteknologi • styrke Troms sin rolle rolle som nasjonalt senter for marin bioprospektering
  • 42. Fylkesplan 2010 – 2013 43 Delmål: Opplevelsesnæringene skal bidra til lokal vekst og verdiskaping i hele fylket. 5.3 Opplevelsesbaserte næringer Opplevelsesnæringene kan være en byggestein i lokal utvikling, som arbeidsgiver for helårs arbeidsplasser og som sesongtilpasset binæring. Nordområdene har et stort uutnyttet potensial som turistmål. Reiseliv og kulturbaserte næringer er gjennom attraksjoner og aktiviteter også bidrags- ytere til attraktive lokalsamfunn. Reiseliv Troms – vilt, vakkert og vått! Troms fylke har mye og vakker natur å tilby tilreisende, men mangler til- rettelagte og lett tilgjengelige produkter i naturen. Naturområder i fylket kan med tilrettelegging og bedre markedsføring utnyttes som attraksjon mot et betalingsdyktig marked. De viktigste utfordringene innen reiselivsnæringen er å øke samarbeidet mellom aktørene og kvalite- ten på produktene for å skape sterke destinasjoner. En forutsetning for gode produkter er tilgang på kvalifisert personell. Lokal forankring er viktig. Lokalbefolkningen har kunnskap om eget bosted og ressurser, men kompetansen på å være vertskap må styrkes. Reiselivsnæringen er avhengig av god infrastruktur på transportsiden og godt samordnet kollektivtilbud. Det er en utfordring for reiselivs- næringen å kunne tilby produkter gjennom hele året ved å utvide sesongen vår og høst og i økt grad kunne tilby produkter til vinterturister. Troms har et rikt kulturtilbud som i økt grad vil kunne lokke nye turister til fylket og gi et bre- dere innhold til eksisterende reiselivsaktiviteter. Samisk kultur og det etniske mangfoldet i fylket vil også kunne utgjøre et verdifullt bidrag innen reiselivsnæringen. Gjennom arrangementer som blant annet Festspillene i Nord-Norge, Tromsø internasjonale filmfestival og Riddu Riđđu tilbys opplevelser og aktiviteter som kan trekke publikum fra fjern og nær. Et voksende festivalmarked kan gi satsing på en ny type turisme, festivalturisme, som vil kunne tilby Troms som reiselivsdestinasjon til nye grupper av reisende. Et tettere samarbeid mellom reiselivsaktørene, museene og kulturfor- valtningen vil gi et bedre tilbud og produkt for tilreisende og vil også fremstå som en identitets- bygger for lokalbefolkningen. Målene skal oppnås ved å • legge til rette for videreutvikling av kompetanse innen reiselivsnæringen • arbeide for nyrekruttering av unge til reiselivsnæringen i distriktene • satse på samferdsel og infrastruktur som legger til rette for næringsutvik- ling innen reiseliv • styrke markedsføringen av landsdelen gjennom Nordnorsk reiseliv AS • styrke produktutviklingen gjennom økt kvalitet, samarbeid og bedre tilgjengelighet
  • 43. 44 1 Næringspolitikk Fylkeskommunalt besøk på Filmcamp i Målselv under innspillingen av “Kautokeino-opprøret”. Foto: Maarit Markussen
  • 44. Fylkesplan 2010 – 2013 45 Kulturnæringer Blant de største vekstnæringene i Troms de senere årene er kulturnæringer og kulturbaserte næringer.  For å sikre denne utviklingen og verdiskapingen er det behov for en økt satsing. Kulturnæringsfel- tet består av en rekke bransjer med stor variasjon i grad av kommersialisering og sysselsetting. Utfordringene for kulturnæringene spenner over et bredt spekter. Det er behov for å styrke kunn- skapsgrunnlaget om kulturnæringene i Troms. Videre har næringene et spesielt behov for å utvi- kle kunnskap knyttet til forretningsmessig drift og markedskompetanse. Det finnes en rekke støtte- ordninger for kulturnæringene, men regelverket er ofte komplisert, og ordningene forvaltes av ulike aktører. En god dialog med kulturnæringene er en forutset- ning for å få kunnskap om dem, de mulighetene de representerer og de utfordringene de opplever. Det er en utfordring å få til gode nettverk for erfarings- overføring og utvikling mellom kulturnæringene, mellom kulturnæringene og annen næringsvirk- somhet og mellom kulturnæringene og politisk nivå, både på lokalt og regionalt nivå. Film er et sentralt utviklingsområde innen kultur- næringene i Troms, og det er behov for å iverksette tiltak som gjør Troms til en interessant og profilert filmregion. Det må sikres en faglig og levedyktig utvikling av filmmiljøet i fylket. Målene skal oppnås ved å • bidra til utvikling av kompetanse om og i kulturnæringene • legge til rette for en god dialog mellom kulturnæringer, annet næringsliv og offentlig virksomhet • styrke eksisterende næringer og stimulere til nye etable- ringer gjennom virkemiddelordninger og støtteapparatet • styrke infrastruktur og utviklingsarbeid innen filmproduksjon • bidra til å realisere kulturnæringenes potensial for næringsutvikling og som produkt i samspill med reiselivsnæringen • styrke produkt- og næringsutvikling innenfor den kunst- neriske virksomheten og legge til rette for etableringer i og koblinger mot eksisterende næringsmiljø
  • 45. 6 Kulturpolitikk
  • 46. Fylkesplan 2010 – 2013 47 Hovedmål: Befolkningen i Troms skal sikres et aktivt og inkluderende kultur-, idretts- og friluftsliv med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet. Kultur er en strategisk og viktig innsatsfaktor i utviklingen av robuste og attraktive lokalsam- funn i Troms. Kulturpolitikken er egnet for regional utvikling og styring samt interkommunalt og regi- onalt samarbeid. For å sikre deltakelse, opplevelse og kvalitet skal kulturtilbudet utvikles og styrkes i et samspill mellom kommuner, kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner, næringsliv, regionale sam- arbeidsparter og sentrale myndigheter. Kulturlivet i Troms skal være bredt anlagt og favne et mangfold av kulturuttrykk knyttet til ulike kunstformer, kulturarv, bibliotek og digital formid- ling. Folkehelse, idrett og friluftsliv er en del av kultursatsingen i fylket. Innen kulturområdet skal tilgjengelighet for alle vektlegges gjennom å ivareta den enkeltes mulighet til mestring og deltakelse. Satsingen skal videre bidra til å ivareta alt fra bred- deaktiviteter til profesjonell utøvelse. Kulturpolitikken i Troms skal bidra til at språ- ket, kulturen, tradisjonene og levekårene til den samiske og kvenske befolkningen bevares og utvi- kles. Samisk og kvensk kultur skal være en naturlig og integrert del av det kulturtilbudet som ellers tilbys i fylket. Nordområdesatsingen og økende internasjonali- sering fører til mer kontakt og samhandling over landegrensene. Kultursamarbeid på tvers av lan- degrenser skal utvikles på grunnlag av lokale og regionale initiativer og sikre sterke forbindelser mellom befolkningene i nord. Motstående side: Med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet. Foto: Christiane Böhme
  • 47. 48 6 Kulturpolitikk 6.1 Kulturarv Delmål Vår felles kulturarv, både den norske, samiske og kvenske, skal bidra til stolthet over egen historie og det regionale mangfoldet i bosetting og levemåte. De eldste boplassene i Troms er mer enn 12 000 år gamle. Det er viktig å bevare og sikre kulturminnene i fylket. Kulturlandskapet er også en naturlig arena for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Kunnskap om stedets og lands- delens historie gir grunnleggende kompetanse for å forstå stedenes egenart og utviklingsmuligheter. Vi har en skattekiste i de mange kulturminnene, som forteller om vår nære og fjerne historie. Det ligger en utfordring i å øke kunnskapsgrunnlaget om kulturminner og kulturlandskap. Forvaltning av kulturminner har også en øko- nomisk og miljømessig side. Godt vedlikehold, restaurering og gjenbruk av eldre bygninger er en fornuftig måte å forvalte verdier på i vår tid. Eldre bygninger har dessuten ofte en estetisk verdi, samtidig som de forteller en liten del av områdets historie og bidrar til en sterkere stedsbevissthet. Den landsomfattende museumsreformen har bidratt til regionale museumsenheter med klare faglige profiler og bred kulturhistorisk kompetanse. Det er skapt forventninger i kommunene til en profesjonell formidling og en løpende kunnskaps- produksjon basert på lokal og regional historie. Museene må videreutvikles som moderne, fag- lig sterke forsknings- og formidlingsinstitusjoner. Det er behov for å ivareta nordområdeperspektivet gjennom å etablere et eget nordområdemuseum. Det offentlige arkivverket har ansvar for å ta vare på arkiver etter offentlig virksomhet. Det er viktig at ansvaret for arkivmateriale etter privat virk- somhet som bedrifter, private institusjoner og organisasjoner i fylket blir ivaretatt. Målene skal oppnås ved å • formidle kunnskap om kulturminneverdiene i fylket • tilrettelegge utvalgte kulturminner for opplevelse gjen- nom samarbeid med aktuelle aktører • gjøre museene til attraktive møtesteder i lokalsamfunnene • sikre at kulturlandskapet blir ivaretatt • ivareta privatarkivfeltet i samarbeid med det arkivfaglige miljøet
  • 48. Fylkesplan 2010 – 2013 49 6.2 Kunst- og kulturformidling Delmål I Troms skal det være tilgang til varierte kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet der folk bor. Barn, ungdom og voksne må sikres tilgang til kunst- og kulturopplevelser. Det er imidler- tid en utfordring å utvikle et likeverdig og allsidig kulturtilbud til alle deler av befolkningen. Kulturs- atsingen i Troms skal kjennetegnes av at den bidrar til store opplevelser på små og store steder. De nordnorske kunst- og kulturinstitusjonene er viktige i utviklingen av kunst- og kulturlivet i lands- delen. Institusjonene er fortsatt små i nasjonal og internasjonal målestokk. Det er behov for å styrke disse for å sikre et profesjonelt kulturtilbud med hele Nord-Norge som virkeområde. De nordnorske fylkeskommunene har inngått en ny nordnorsk kulturavtale. I avtaleperioden 2010- 2013 skal det satses spesielt på profesjonell musikk, film og visuell kunst. Avtalen skal bidra til å sikre et differensiert profesjonelt musikkliv med et nettverk av institusjoner som fyller ulike roller i landsdelen. Det er behov for å utarbeide en helhetlig strategi for utbygging og utvikling av musikktilbudet både med hensyn til klassisk og rytmisk musikk. Gjennom et samarbeid skal det skapes forutset- ninger for sterkere og mer konkurransekraftige filmmiljøer som er tilpasset bransjens struktur. For norsk films fremtid må regional filmsatsing få en sentral plass i nasjonal filmpolitikk. Troms er godt rustet til å videreutvikle en rolle som har stor betydning i nasjonal filmpolitikk. I Troms skapes, produseres og vises det kunst på høyt nivå, og det finnes vitale og profesjonelle fag- miljøer. Det er imidlertid behov for å stimulere til økt skapende virksomhet, produksjon og formid- ling slik at det blir mer attraktivt å være skapende kunstner i fylket. Videre er det viktig å få til en bredere og bedre samordning av ulike roller og offentlige virkemidler innen visuell kunst. Kari forteller. Fra Borgtun skolebibliotek i Tromsø. Foto: Aud Tåga
  • 49. 50 6 Kulturpolitikk Kulturpolitikken skal favne om interessene til publikum, produsentene, utøverne og formidlerne. Det er ønskelig med en utvikling av kulturlivet i Nord-Norge gjennom å øke den profesjonelle kunst- og kulturproduksjonen. Manglende produk- sjonsmidler innenfor det profesjonelle skapende kunst- og kulturfeltet er en utfordring. Det er videre behov for å bedre rammebetingelsene til de samiske kunst- og kulturorganisasjonene. Det er viktig for det offentlige å legge til rette for gode rammevilkår for de frivillige organisasjonene. Det må være et samspill mellom kommunal sektor og frivillige organisasjoner for å sikre en hensiktsmes- sig ressursutnyttelse. Den kulturelle skolesekken, de kommunale kul- turskolene og Ungdommens kulturmønstring er vesentlige elementer i den offentlige kulturformid- lingen til barn og unge i fylket. Det er potensial for en bedre ressurskobling lokalt og regionalt mellom disse. Samtidig må de ulike kunst- og kulturinstitu- sjonene i større grad bruke hverandres kompetanse til å utvikle nye og engasjerende tilbud. Vår tids internettsamfunn og kommunikasjonsmu- ligheter stiller krav til aktualitet i kulturarbeidet. Den digitale informasjonsmengden øker raskt, og det er viktig å stimulere til og legge til rette for at dette også omfatter lokal kultur og historie. Det er behov for en videreutvikling av informasjonsverk- tøy for formidling om kunst- og kulturarbeidere og kulturaktiviteter i fylket. Målene skal oppnås ved å • videreutvikle kultursamarbeidet i landsdelen innenfor rammen av den nordnorske kulturavtalen • sikre kunst- og kulturinstitusjonene en fortsatt utvikling og framtidsrettet struktur • legge til rette for gode arbeidsvilkår for kunstnere • legge til rette for at det frivillige kulturtilbudet utvikler seg • utvikle gode kunst- og kulturproduksjoner, inkludert sa- miske og kvenske produksjoner, gjennom samhandling mellom ulike aktører • legge til rette for styrking av samisk språk og kultur • videreutvikle digitale verktøy for kunst- og kulturformidling • videreutvikle kunst- og kulturformidlingen til barn og unge
  • 50. Fylkesplan 2010 – 2013 51 6.3 Kulturelle møteplasser og kompetanse Delmål Alle innbyggere i Troms skal ha tilgang til funksjonelle og tidsriktige møteplasser for kultur-, idretts- og friluftsliv. Kultur-, idretts- og friluftslivsanlegg er gode møteplasser for sosialt samvær og for ufor- pliktende møter uavhengig av alder, sosial status og etnisitet. De representerer en sentral bosteds- faktor og er viktig for lokalsamfunnsutviklingen. Anlegg og områder for fysisk aktivitet, lokale og regionale kulturbygg, bibliotek, museer og offent- lig uterom er alle sentrale arenaer for kulturell utfoldelse. Grunn- og videregående skoler er også viktige arenaer i denne sammenheng. Tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktigere enn noen gang. I Troms som i resten av landet er fysisk inaktivitet en av de aller største folkehelseutfor- dringene. Det er derfor behov for en økt satsing for å motvirke denne tendensen. I Troms er det en underdekning av gode anlegg for idrett og fysisk aktivitet både til organiserte og egenorganiserte aktiviteter. Det offentlige har et ansvar for å legge til rette for aktivitet gjennom anlegg som er tilgjen- gelig for hele befolkningen. Spillemiddelordningen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og kultur- bygg, inkludert bibliotek og museer, er et sentralt virkemiddel for å sikre gode anlegg i fylket. Det er imidlertid en utfordring at behovet for midler langt overgår de midlene som er disponible til enhver tid. Det er spesielt utfordrende å legge til rette for fysisk aktivitet for de yngste, de eldste og de som ikke mestrer idrettslig aktivitet. Idretten i Troms har tatt et større samfunnsansvar gjennom å enga- sjere seg i aktiviteter for uorganiserte. Det er også krevende å få til en hensiktsmessig utbygging der hensyn til samlokalisering og flerbruksmuligheter står i sentrum. Det er en sentral samfunnsoppgave å sikre, styrke og støtte befolkningens muligheter til friluftsliv. Allemannsretten er unik for Norge og er en viktig og naturlig del av kulturarven og i folkehelsearbei- det. Mangel på tilrettelagte områder for friluftsliv begrenser imidlertid manges mulighet til å ta del i friluftsrelaterte aktiviteter. Det må legges vekt på tilgjengelighet for brukergrupper med særlige krav så langt det er mulig. Det er videre behov for en ytterligere kartlegging og verdisetting av regionalt viktige friluftsområder i Troms. I Troms mangler det fasiliteter som kan huse større nasjonale og internasjonale kultur- og idrettsarran- gementer. Det er også behov for flere profesjonelle utstillingsarenaer i fylket. Det er viktig å tilrettelegge for steder hvor kunst og kultur kan skapes, produseres, formidles og oppleves lokalt og regionalt. Ulike kulturuttrykk har ulike behov for arenaer og møtesteder. Det er behov for en videre utvikling av hensiktsmessige lokaler og møteplasser for å sikre kunstnere gode arbeidsvilkår. I Troms er det fremdeles en vei å gå før kulturtilbudet er godt nok utbygd for å kunne dekke behovet for gode arenaer og møteplasser som tilfredsstiller dagens krav til fasiliteter. Bibliotekene har en unik posisjon som demokratisk kunnskapsallmenning og møteplass. For å oppnå robuste bibliotekfaglige miljøer og kvalitativt gode tjenester til alle er det nødvendig å etablere og videreutvikle forpliktende samarbeid over kom- munegrenser og forvaltningsnivåer.
  • 51. 52 6 Kulturpolitikk Det må vurderes å utvide bokbussvirksomheten. Staten må i økende grad legge til rette for at befolk- ningen gjennom folkebibliotekene får tilgang til lisensbelagt digitalisert materiale.. Den teknologiske utviklingen har endret behovet for kunnskap om egen kultur og kulturuttrykk. Den digitale verden gir oss tilgang på et mangfold av nye inntrykk fra hele verden og gir nye utfordrin- ger i forhold til vurdering av kvalitet. Det stilles også nye krav til kompetanse i forhold til hvordan en selv kan være en aktiv bidragsyter i formidling av kulturuttrykk. Kulturell kunnskap og kulturelle ferdigheter gir gevinster av overraskende art. Kunst- og kul- turkompetanse utvikles der folk møtes til felles opplevelse og dialog. Den kompetansen som kul- turlivet representerer er en kilde til læring og stimulans både for det profesjonelle kulturlivet og for frivillige lag og organisasjoner. Utvikling av gode møteplasser som folk slutter opp om, nett- verksbygging og erfaringsutveksling må stå sentralt i utvikling av slik kompetanse. Det er behov for å videreutvikle samarbeidet med utdanningsinstitu- sjonene i fylket for å få til gode utdanningstilbud som gir formell kompetanse på kulturområdet. Målene skal oppnås ved å • utvikle møteplasser for idrett, friluftsliv og kultur gjen- nom samhandling mellom ulike aktører på regionalt og lokalt nivå • legge til rette for at kommunene får etablert hensikts- messige lokaler for kulturopplevelser og bygd opp kulturskoletilbud med bredde og kvalitet • bidra til at Troms får fasiliteter som kan ta imot større nasjonale og internasjonale kultur- og idrettsarrangement • styrke og utvikle kompetansen hos aktører på regionalt og lokalt nivå i forhold til planlegging og kunnskap om kultur, idrett og friluftsliv • legge til rette for regionale bibliotekløsninger på tvers av forvaltningsnivåene • legge til rette for at bibliotekene kan tilby oppdaterte di- gitale tjenester • motivere til opprettelse av regionale friluftsråd Motstående side: Skulpturer av Asgeir Pedersen ved Trastad Samlinger. Foto: Thomas Heggstad
  • 52. Fylkesplan 2010 – 2013 53
  • 53. 7 Kompetansepolitikk
  • 54. Fylkesplan 2010 – 2013 55 Hovedmål Troms fylkeskommune skal bidra til å heve det gjennomsnittlige utdanningsnivået og sikre relevant kompetanse i fylket. Humankapitalen i form av arbeidskraft og kom- petanse utgjør den største delen av Norges nasjonalformue. Ved utgangen av 2008 var ver- dien av den samlede menneskelige kapitalen over seks ganger så høy som verdien av oljeformuen.[1] Troms fylke trenger en samlet kompetansepoli- tikk for å videreutvikle og forvalte de menneskelige ressursene i fylket. Kompetanse skal anvendes og forvaltes slik at det gir verdier for enkeltpersoner, virksomheter, lokalsamfunn og landet som helhet. En god utvikling forutsetter et nært og forpliktende samarbeid mellom grunnskoler, videregående sko- ler, fagskoler, høgskoler og universitet og mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv. En viktig oppgave er å legge til rette for livslang læring. Ungdom og voksne skal gis et kvalita- tivt godt tilbud om grunnskole og videregående opplæring, som gir grunnlag for arbeidsliv og videre utdanning. Fylkeskommunen skal legge forholdene til rette slik at det blir bedre samsvar mellom produksjonen av kompetanse og arbeids- og næringslivets behov. En særskilt utfordring [1]. Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/ utdanning_og_kompetanse.html?id=1407 fremover vil være den kommende eldrebølgen, som krever en økt rekruttering av unge og voksne til pleie og omsorgssektoren. Det trengs kloke hoder for å løse fremtidens opp- gaver og utfordringer. Troms skal fortsatt være det ledende kompetansefylket i nord. Dette kre- ver at det satses på kunnskap og kompetanse i alle deler av fylket. I de neste fire årene skal vi arbeide for å heve utdanningsnivået og redusere frafallet i videregående opplæring, videreutvikle og styrke FoU-innsatsen, sikre arbeidslivet tilgang på relevant kompetanse og fremme det utdannings- politiske perspektivet i nordområdesatsingen. En målrettet kompetansepolitikk skal sørge for at Troms har den kompetansen som trengs for å skape innovasjon, verdier og velstand i nord. Med bakgrunn i fylkeskommunens satsing på utbygging av bredbåndsinfrastruktur har en som ambisjon at Troms skal bli landsledende innenfor bruk av nye teknologiske modeller for desentrali- sert videregående opplæring. Dette som et viktig grep som regional utviklingsaktør. Motstående side: Breivang videregående skole i Tromsø. Foto: Klara Johansen
  • 55. 56 7 Kompetansepolitikk 7.1 Utdanning og kompetanse i Troms Delmål: Unge og voksne i Troms skal tilbys utdanning og opplæring som er relevant for enkeltmennesket, næringslivet og samfunnet. Utdanning er den beste investeringen for sam- funnet og for enkeltmennesket. Bevisst og målrettet investering i utdanning og forskning er avgjørende for økt likestilling, sosial utjevning og samfunnets verdiskapnings- og konkurranseevne. Samtidig er utdanning og opplæring en god inves- tering på individnivå. Å investere i utdanning er å investere i egen fremtid. Når det gjelder høyere utdanning, ligger Troms på samme nivå som gjennomsnittet for landet, men fylket har en større andel av befolkningen over 16 år med bare grunnskoleutdanning. Det er vik- tig å heve det gjennomsnittlige utdanningsnivået ved å sørge for at innbyggerne i hele fylket får god tilgang til attraktiv utdanning av høy kvalitet gjen- nom hele livet. Regional kompetanse Utdanningen skal gjøres tilgjengelig i hele Troms, og befolkningen skal få tilbud om utdanning og opplæring som er tilpasset lokalsamfunnets behov. Videregående skoler, fagskoler, høgskoler og uni- versitet har ansvar for å videreutvikle og styrke det regionale kompetansetilbudet slik at det harmone- rer med arbeidslivets og befolkningens behov for kvalitet, kvantitet og fleksibilitet. Kunnskap og kompetanse er viktige innsatsfaktorer for å skape mer attraktive og konkurransedyk- tige lokalsamfunn. De videregående skolene gir, sammen med lokalt arbeidsliv, opplæringstilbud til unge og voksne basert på lokale behov, hvor fag og læreplaner tilpasses regionale forhold. Skolene har styrket sin rolle som regionale utviklingsaktører ved å samarbeide og inngå partnerskap med lokalt næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner om opplæring og tilbud. Det fins mye kompetanse i befolkningen. Det er viktig at kompetansen til både unge og eldre, innvandrere og andre grupper aner- kjennes, tas i bruk og videreutvikles. Fylkeskommunen har fra 2010 ansvar for fagsko- leutdanningen og skal påse at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regi- onalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Fagskolen er et viktig redskap for å sikre Troms fylke den kompetansen som skal til for å fremme en bærekraftig utvikling i landsdelen. Skolen skal bidra til å sikre arbeids- markedet kompetanse innenfor yrkesfagene ut over det videregående skoler gir, og den skal være et alternativ til høyere utdanning. Samtidig må høgskole- og universitetsmiljøene sikre at befolkningen i periferiområder gis til- gang til høyere utdanning, og at utdanningen og forskningen er relevant for området. Formell kompetanseheving og høyere utdanning i dis- triktene er, sammen med folks realkompetanse, viktig for å skape regional utvikling i form av ny næringsvirksomhet. Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Harstad har, sammen med fors- knings- og utviklingsmiljøet i landsdelen, viktige roller som arenaskapere for regionalt forankret kompetanseutvikling.
  • 56. Fylkesplan 2010 – 2013 57 Kvalitet og kostnad Det regionale utdanningstilbudet henger nøye sammen med befolkningsutviklingen og den generelle nærings- og samfunnsutviklingen i dis- triktene. Nedbygging og redusert satsing på andre viktige områder, med tilhørende fraflytting, vil også ramme tilbudene om utdanning. For eksempel vil et marginalt næringsliv føre til et redusert tilbud om læreplasser og et svekket samarbeid mellom skole og næringsliv. Utdanningsinstitusjonene må organiseres i sam- svar med den demografiske utviklingen samtidig som kvaliteten på undervisningen og lærernes kompetanse ivaretas. Hovedutfordringen ligger i å gi et bredt og kvalitativt godt utdanningstilbud når elevgrunnlaget er lite og fagmiljøene små. En annen utfordring er at skolenes oppgaveportefølje har blitt større, og at kravene til kvalitetssikring og dokumentasjon har økt. Store skoler gir ikke nødvendigvis bedre kvalitet enn små skoler, men de små skolene er mer sårbare, med få lærere og endringer i elevtallet fra det ene året til det andre. Et regionalpolitisk skoleperspektiv innebærer ikke nødvendigvis at det skal være videregående sko- ler, fagskoler eller høgskoler på de minst befolkede områdene i distriktet. Opplæringstilbud kan også gis gjennom samhandling og etablering av alter- native og mer fleksible opplæringsmodeller, for eksempel gjennom studieverksted, studiesentre og næringshager. Målene skal oppnås ved å • utarbeide modeller for hvordan tilbud om videregående utdanning best kan organiseres, og hvordan eksiste- rende ressurser best kan nyttiggjøres for å skape en kvalitativt god opplæring og en bredde i tilbudene • videreutvikle infrastrukturen for etter- og videreutdan- ning i distriktene gjennom en tverrfaglig strategi der folkebibliotek, studieverksted og regionale studiesentre inngår • forsterke studieverkstedet som modell for tilbud av flek- sibel utdanning på videregående nivå • videreutvikle infrastruktur for etter- og videreutdanning og fagskoletilbud som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder • bidra til å koble aktører sammen i ulike fora for regional kompetansemobilisering og være pådriver for å etablere strukturer for kompetanseutvikling • legge til rette for mobilitet mellom forskere, lærere, stu- denter, elever og næringsliv
  • 57. 58 7 Kompetansepolitikk 7.2 Grunnopplæring for alle Delmål: Flere må fullføre videregående opplæring. Grunnopplæringen er det 13-årige løpet som består av grunnskole og videregående opplæ- ring. Grunnopplæringen er selve fundamentet for videre utdanning, livslang læring og for å kunne fungere tilfredsstillende i arbeids- og samfunnsli- vet. Derfor er det viktig at ungdom fullfører, og at voksne som trenger det, får styrket muligheten til å ta videregående opplæring. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at hver femte elev som startet på videregående opplæring høs- ten 2002, sluttet underveis i opplæringsløpet. Det er imidlertid store variasjoner på gjennom- føringsgraden for elever og lærlinger på de ulike utdanningsprogrammene. Andelen av elever som fullfører videregående opplæring, er klart størst innenfor de studieforberedende utdanningspro- grammene i videregående opplæring. Troms har et stort frafall i forhold til landsgjennomsnittet. Frafallsforebyggende tiltak må derfor anses som et gunstig investeringsfelt i fylket. Det er mange og sammensatte årsaker til at ung- dom ikke fullfører videregående opplæring. Noe skyldes lav motivasjon, sykdom, forventningsbrist, vanskeligheter med å få læreplass, mye fravær, dår- lige karakterer og manglende basiskunnskaper fra grunnskolen. En rekke tiltak har vært gjennomført Fra Bardufoss videregående skole Foto: Plamen Ivanov
  • 58. Fylkesplan 2010 – 2013 59 nasjonalt og lokalt for å forebygge og hindre fra- fall fra videregående opplæring: Rask oppfølging av elever ved fravær, god skolestart, innføringen av faget utdanningsvalg, styrket karriereveiledning, kompetanseheving av sentrale aktører, foreldrein- volvering, etablering av alternative læringsløp og opplæringsarenaer.[2] Økt gjennomføring og færre opplæringsavbrudd gir ungdom økte muligheter i arbeidslivet samtidig som det reduserer antall omvalg og gir mindre behov for voksenopplæring på et senere tidspunkt. Voksne i Troms tilbys videregående opplæring etter en desentralisert struktur med studieverk- sted i alle regionene. Utdanning for voksne skal bygge på den enkeltes realkompetanse, som vil gi grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkel- tes kompetanse og livssituasjon. Med et godt [2]. Trond Buland og Vidar Havn (2007). Intet menneske er en øy. Evalueringsrapport om prosjektet Satsing mot frafall. veiledningssystem i bunnen vil bruk av realkom- petansesystemet også kunne gi bedre tilpasning til arbeidslivets kompetansebehov.  Samarbeid mellom ulike aktører som hver for seg har ansvar for sine målgrupper, viser seg å være meget viktig for å kunne fange opp og gi et tilpasset, helhetlig og samordnet tilbud til unge og voksne. Etablering av et karrieresenter vil være et viktig bidrag for å få til mer helhet, bedre kvalitet, mer samordning og bedre profesjonalitet i karrierevei- ledningen. Senteret skal være et profesjonssenter med kompetanse på alle områder knyttet til utdan- nings- og yrkesveiledning. Senteret bygges på partnerskap mellom arbeids- og næringsliv og det offentlige og kan i samråd med skolene aktivt bidra i arbeidet med frafall, feilvalg og bortvalg i utdan- ningsløpet. Senteret skal yte individuell bistand til voksne, rådgivere, kontaktlærere og NAV med flere. Målene skal oppnås ved å • videreføre arbeidet for å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring samt drive en systematisk opp- følging av de som faller ut • være aktiv pådriver for tettere dialog og samarbeid mellom næringsliv, kommuner, statlige etater og utdanningsinstitusjoner • videreutvikle og stimulere til praksisnære opplæringstil- bud for de som har behov for en mer praktisk utdanning • styrke samarbeidet mellom videregående skole og grunnskole for å få økt kvalitet i opplæringen og for å forebygge frafall • etablere partnerskap mellom skole og bedrift • legge til rette for en smidigere overgang mellom utdan- ning og yrkesliv • etablere et karrieresenter for å styrke karriereveiled- ningstjenesten for unge og voksne i fylket
  • 59. 60 7 Kompetansepolitikk 7.3 Kompetanse og tannhelsetjenester Delmål Befolkningen i Troms skal ha god tilgjengelighet til tannhelsetjenester.   Troms fylkeskommune har som en av sine opp- gaver å drive den offentlige tannhelsetjenesten. Lov om tannhelsetjeneste pålegger fylkeskom- munen å sørge for rimelig tilgjengelighet for befolkningen til tannhelsetjenester, herunder tannlegespesialister. Det har vært en utfordring å skaffe tannleger til ledige offentlige tannlege- stillinger i Nord-Norge. Troms fylkeskommune er derfor sterkt engasjert og involvert i arbeidet med å utdanne tannleger og tannlegespesialister, som har vært en mangelvare i landsdelen.  Troms fylkeskommune er ansvarlig for Tannhel- setjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN), som er ett av fem regionale kompetanse- sentre. Senteret har i samarbeid med Universitetet i Tromsø fått i oppgave å utvikle en ny bredde- spesialitet for voksne. En breddespesialitet vil passe spesielt godt for Nord-Norges geografi og Målene skal oppnås ved å: • Bistå Universitetet i Tromsø med den kliniske utdanningen av tannleger. • Drive spesialistutdanning ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN). • Belyse behovet for forskning på tannhelse. demografi og vil kunne redusere pasientreiser til spesialist. Det kunnskapsmessige behovet innen tannhelse er stort, og de regionale kompetansesen- trene vil kunne fungere som motorer for å initiere forskning på temaet. Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge. Foto: Thomas Heggstad
  • 60. Fylkesplan 2010 – 2013 61 7.4 FoU-aktiviteten i Troms Delmål: Forskning og utvikling skal fortrinnsvis skje i nærhet til ressursene slik at de kan bidra til bærekraftig vekst i fylket. Forskning og utvikling er viktige bestanddeler av regional utvikling. FoU gir regionene mulighet til å skaffe kunnskap og kompetanse om hvordan en best kan utnytte naturgitte fortrinn, sikre kon- kurranseevne, øke verdiskaping og gi befolkningen mest mulig attraktive samfunns- og velferdsstruk- turer. Utfordringer og muligheter i nord krever økt kunnskap om miljø, ressurser og teknologiske løsninger. Statistikken viser at den samlede FoU-innsatsen i Norge utgjorde 37, 4 milliarder kroner i 2007. Dette er en økning på 7,7 milliarder fra 2005. Dersom vi ser på FoU-årsverk pr. 1 000 innbyg- gere, skårer Troms godt over landsgjennomsnittet. Dette skyldes i stor grad Universitetet i Tromsø, en sterk instituttsektor og kunnskapsmiljø bygd opp rundt dette. Tromsø har fått to ”sentre for fremragende fors- kning” (SFF)[3] og to ”sentre for fremragende innovasjon” (SFI)[4] , som er en sterk faglig anerkjen- nelse av gode kunnskapsmiljøer. Polarmiljøsenteret, med flere kompetanseaktører og FoU-miljøer, bidrar også til å danne og utvikle kunnskap om, i og for nordområdene. Konferansen Arctic Fron- tiers samler årlig over 500 delegater fra over 20 land for å dele kunnskap om nordområdene og Arktis. Nasjonalt senter for telemedisin er et ledende nasjonalt og internasjonalt kompetansemiljø innen [3]. Disse er The Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) og The Centre for Theoretical and Computational Chemistry (CTCC). [4]. Disse er Marine bioactive drug discovery (MabCent) og Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) forskning og utvikling av medisinsk fjernteknologi. Basert på den omfattende bredbåndsutbyggingen i fylket vil telemedisin kunne gi muligheter for bedre og smartere helsetjenester til befolkningen. Rom/jord er et annet forskningsfelt som har spilt en viktig rolle for utvikling av teknologi og nærings- liv i fylket. Miljø-, ressurs-, og klimaovervåkning i forhold til forvaltning og sikkerhet i nordområ- dene er avhengig av gode satellittdata fra stasjoner i Tromsø og på Svalbard. I Tromsø finner vi et tungt og omfattende kompe- tanse- og FoU-miljø innen hav- og fiskerforskning inkludert marin bioteknologi. Dette miljøet omfatter alt fra kartlegging av fiskeribestander til havbunn (Havforskningsinstituttet/MAREANO), overvåkning av havområder (KSAT, Barentsha- vet på skjerm), oppdrett av torsk og andre arter (Nofima), marin bioprospektering (MabCent, Mar- Bank MarBio, MABIT), bioteknologi (Barents Bio Center, Bioindustriforum Nord-Norge) samt utdanning av fiskerikandidater og andre fiskeri- og biorelaterte studier (Universitetet i Tromsø). Sammen med andre sterke kunnskapsaktører utgjør dette et unikt kraftsentrum av kompetanse i nordområdene og landsdelen. Innen helse- og samfunnsfaglig forskning er man, både med hensyn til grunnforskning og anvendt forskning, på flere områder i forskningsfronten nasjonalt og globalt. Den samfunnsvitenskapelige delen av forskningen har behov for arenaer som bringer forskerne tettere sammen med virkemid- delapparat, offentlige tjenesteytere, næringsliv og ikke minst befolkningen i fylket.
  • 61. 62 7 Kompetansepolitikk Det foregår også FoU-arbeid av høy kvalitet i andre deler av fylket. Høgskolen i Harstad, Kunn- skapssparken Nord i Harstad og Statoils avdeling i Harstad kan nevnes som institusjonsbærere for FoU og innovasjon.  Tiltak som forskningsdagene har vist seg å være svært vellykkede arrangemen- ter for å spre interessen for vitenskap i regionene. Studiesentre og næringshager fungerer som gode kompetanseformidlere og bindeledd mellom ulike kompetansemiljøer. Fylkeskommunen ønsker å legge til rette for at forskning ikke bare blir et fenomen forbeholdt byene i fylket, men at også distriktenes kompetanse synliggjøres. Med utgangspunkt i ”navet” av kompetansemiljøer i Tromsø samt det utstrakte kompetansenettverket i fylket har Troms gode forutsetninger for å drive FoU. Gjennom ulike fora, arenaer og samhand- lingsformer skapes det en kompetanseinfrastruktur som blant andre består av universitet, høgskole, studiesentre, næringshager, inkubatorer, FoU-insti- tusjoner, virkemiddelapparat, næringsliv og det offentlige. Troms fylkeskommune er pådriver for å utvikle og videreføre denne infrastrukturen slik at kompetanse skal spres over hele fylket og komme befolkningen og næringslivet til gode. FoU i næringslivet Den nordnorske FoU-innsatsen ligger betyde- lig under landsgjennomsnittet når det gjelder næringslivsrettet FoU. Troms er blant de seks fyl- kene med lavest FoU-innsats hos næringslivet i landet. Det kreves store ressurser for å drive FoU-arbeid. Næringslivet i Nord-Norge består av mange små og mellomstore bedrifter (SMB), som i stor grad er naturressursbasert, og som tradisjonelt finansi- erer og utfører lite forskning. En annen utfordring ligger i at flere av de bedriftene som faktisk er FoU- basert, har eierskap utenfor landsdelen. Mangel på nordnorsk eierskap, arenaer og utbygde nettverk mellom bedrifter og kompetanseinstitusjoner fører til at næringslivet og FoU-miljøet i fylket taper vik- tige utviklings- og vekstmuligheter. Den globale økonomien gjør at også næringslivet i Troms er blitt aktører på en nasjonal og internasjonal arena og møter derfor så vel økt konkurranse som økt til- gang til nye markeder. For å imøtekomme denne konkurransen kreves økt kunnskap til å utvikle alt fra produkter og tjenester til ledelse og samarbeid med andre virksomheter. Det vil derfor være viktig å få økt andelen FoU og innovasjon i næringslivet i fylket. For å sikre at relevant kompetanse kommer næringslivet til gode, vil man i Troms ha fokus på anvendelse av kunnskap fra FoU-miljøene. Behovet for at det i større grad tas i bruk forskning og utvikling i næringslivet, gjør at delkapitlet om FoU-aktiviteten i Troms bør ses i sammenheng med kap 5 Næringspolitikk. 95, 7URPV9LUNHPLGOHU IRU UHJLRQDO )R8 RJ LQQRYDVMRQ L 7URPV ◊ skal bidra til mer forskning i bedriftene og økt næringsrelevans i FoU-miljøene ◊ støtter bedrifter som vil bruke studenter til forsknings– og/eller utviklingsoppgaver ◊ har kompetansemeglere som hjelper bedrifter med å finne relevante FoU-miljøer ◊ støtter forprosjekter som legger til rette for mer omfattende FoU-prosjekter i bedriftene ◊ skaper felles møteplasser for bedrifter, FoU- miljøer og offentlige utviklingsaktører ◊ eies av Troms fylkeskommune og drives i samarbeid med et bredt regionalt partnerskap www.vri-troms.no Prosjektet er støttet av RDA Tromsø og Norges forskningsråds program Virkemidler for regional FoU og innovasjon Et av tiltakene for å øke FoU og innovasjon i fyl- kets næringsliv er VRI Troms
  • 62. Fylkesplan 2010 – 2013 63 VRI Troms Et av tiltakene for å imøtekomme denne utfordrin- gen og øke FoU og innovasjon i fylkets næringsliv er VRI Troms (Virkemidler for regional FoU og inno- vasjon). Med VRI Troms ønsker fylkeskommunen å satse på forskning, innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskapning gjennom FoU-samarbeid mel- lom næringsliv, forskningsmiljø og andre regionale utviklingsaktører. VRI Troms skal bidra til økt fors- kningsinnsats i bedrifter og økt næringsrelevans i FoU-miljøene. Målet inneværende periode 2008- 2010 er å skape et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv i Troms innenfor tre prioriterte satsingsområder: marine ressurser, reiseliv og petro/energi/miljø. VRI-programmet er fra Forskningsrådets side ment å gå frem til 2017 og vil være et viktig FoU- og innovasjonsmessig verktøy i programperioden. Regionale forskningsfond De regionale forskningsfondene blir operative fra 2010 som en del av forvaltningsreformen og bidrar til å styrke fylkeskommunene som regionale utvi- klingsaktører. Fondene skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling innenfor fondsregionens prioriteringer. Fylkenes FoU-behov skal møtes gjennom å støtte FoU-prosjekter initi- ert av private og/eller offentlige virksomheter samt mobilisere til økt FoU-innsats. Troms fylkeskom- mune samarbeider med Nordland fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune om en felles fors- kningsfondsregion i nord. Forskningsmiljøene i fylket har med sin beliggen- het og sterke faglige miljø et unikt fortrinn når det gjelder kunnskapsinnhenting og utvikling av nye miljø- og klimavennlige løsninger. Dette kan skje ved at man kobler forskningsmiljøene enda bedre sammen med tekniske innovasjonsmiljøer i fylket. Gjennom utprøving av ny kompetanse og tekno- logi regionalt kan man samtidig bidra til globale bærekraftige løsninger. Målene skal oppnås ved å • påvirke og legge til rette slik at den totale FoU-innsatsen i fylket kommer opp på nasjonalt nivå • legge til rette for at næringslivet i fylket kan øke bruken av FoU og innovasjon • arbeide for økt verdiskaping av FoU-arbeid i fylket • tilrettelegge for samhandling mellom næringsliv, FoU- miljø, virkemiddelapparat og offentlige virksomheter i hele fylket • legge til rette for mobilitet mellom forskere, studenter og næringsliv for på denne måten å sikre relevans i ut- danning og rekruttering av nyutdannede kandidater til bedriftene i Troms • påvirke slik at forskning på regionens ressurser og utfordringer skjer regionalt
  • 63. 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk
  • 64. Fylkesplan 2010 – 2013 65 Hovedmål: Kommunikasjoner og infrastruktur i Troms skal forvaltes og utvikles på en bærekraftig måte for å gi samfunns- og næringsliv gode vilkår for utvikling og markedstilgang. Det er et grunnleggende prinsipp at likeverd og deltakelse for alle sikres gjennom å legge universell utforming til grunn for all samfunns- og infrastrukturplanlegging i Troms. Dette er forsøkt ivaretatt på en best mulig måte i mål og strategier. Transportinfrastruktur er en forutsetning for all samfunnsaktivitet og -utvikling. Transportnettet må differensieres ut fra ulike funksjoner. Kollektiv- transportens rolle i samfunnsutviklingen blir stadig tydeligere, ikke bare ut fra prinsipp om at alle inn- byggere skal ha tilgjengelig transportmiddel, men også som et av de viktigste virkemidlene for effektiv og miljøvennlig transport i by- og tettstedsområder. Det er viktig å understreke og synliggjøre betyd- ningen av arbeidet med trafikksikkerhet i Troms. Troms har et kraftoverføringsnett med liten kapasi- tet. Det er en utfordring å sikre at utbyggingstakten på overføringsnettet blir stor nok slik at samfunns- og næringsutviklingen sikres, parallelt med et bredt arbeid for energiøkonomisering. Likeså er utbyg- ging av et moderne og effektivt bredbånd en av forutsetningene for skape robuste og attraktive lokalsamfunn. Sikkerhet og beredskap er også et viktig område, som er viet oppmerksomhet i kapitlet. Universell utforming. Foto: www.stockxpert.com Kraftlinjer. Foto: Troms fylkeskommune Transport: Karlsøyferga. Foto: Gunnar Davidsson Motstående side: Transportnettet må differensieres ut fra ulike funksjoner. Veien til Sørli gård på Senja. Foto: Bjørn Stjern Nyset
  • 65. 66 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk 8.1 Transportinfrastruktur Delmål: Innbyggere og næringsliv i Troms skal ha trygge, effektive, miljøvennlige og forutsigbare transportmuligheter. Utviklingen av infrastruktur skal planlegges og utvikles etter fire hensyn: • Fremkommelighet: Bedret fremkommelighet for alle brukere i hele transportsystemet. • Effektivitet: Økt effektivitet i transportsystemet. • Miljø: Mer miljøvennlig transport i hele fylket. • Trafikksikkerhet: Økt trafikksikkerhet i hele fylket. For å utvikle et rasjonelt og effektivt transportnett er det viktig å differensiere transportsystemet etter funksjon og egenskaper. Derfor omtales utvikling av transportinfrastruktur i form av behovet for overordnede korridorer mellom regioner og lan- degrenser og behovet for regionalt transportnett, som besørger interne kommunikasjoner og trans- port samt transport ut til overordnet korridorer. Overordnede transportkorridorer i nordområdene For å ivareta nasjonale interesser og fremme regionalt basert verdiskaping i nordområdene må det investe- res i nasjonale og internasjonale transportkorridorer. Det er viktigå bidra til utvikling og samarbeid knyttet til transport- og logistikkknutepunkt i nordområ- dene. Fra gammel tid går det en handelsveg langs kysten av kontinentet via Nordsjøen med forgreinin- ger øst- og vestover og videre langs Norskekysten til Nordvest- Russland. Det er av stor betydning, også i dag, å utvikle dagens sjøbaserte transportsystem for de samme regionene. Transport- og logistikkst- rukturer i Europa og Norden er i utvikling. Viktige transportkorridorer prioriteres og knutepunktene regionaliseres. For Troms er det også svært viktig å sikre transportvegene østover mot Finland og Øst- og Sentral-Europa. Alle transportformer (veg, sjø, luft og bane) må sees i sammenheng. Utvikling av reiseliv, fiskeri og havbruk samt olje- og gassrelatert næringsvirksomhet i nord er høyt prioritert. En effektiv infrastruktur er en forutset- ning for at Troms skal kunne utnytte potensialet i disse næringene fullt ut. Det vil være av stor betyd- ning å synliggjøre Tromsø lufthavns betydning for fylket og landsdelen slik at den opprettholdes og utvikles som et sentralt kommunikasjonsknute- punkt. Økende størrelse på rutefly og charterfly krever lengre rullebaner og moderne infrastruktur på lufthavnene i Tromsø, Harstad/Narvik lufthavn, Evenes og Bardufoss. I tillegg vil utvikling av hav- neinfrastrukturen være viktig slik at en kan legge til rette for å overføre mer transport fra veg til sjø. Det er også et behov for utbedring og omlegging av eksisterende vegnett, og utviklingen i nordom- rådene og hensynet til miljøet gjør det mer og mer aktuelt å utrede en fremtidig jernbanetilknytning for Troms. Regionale transportsystem Fylkeskommunene har fra 1.januar 2010 overtatt ansvaret for øvrig riksvegnett med den standard det har, og tilhørende rettigheter og forpliktel- ser slik de er på overtakelsestidspunktet. Øvrige riksveger vil bli omtalt som fylkesveg. Statens bevilgninger til øvrig riksvegnett skjer etter 2010 gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene over Kommunal- og regionaldepartementets bud- sjett. Dette medfører nye utfordringer:
  • 66. Fylkesplan 2010 – 2013 67 • Fylkesvegene i Troms øker fra 1728 km til 2908 km. • Fylkeskommunenovertaransvaretfor10riksvegfer- gesambanditilleggtildagens5fylkesfergesamband. • De overførte vegene avvikler mer trafikk, har stør- re grad av tettebebyggelse nært vegen og har større næringsmessig betydning enn dagens fylkesveger. • I likhet med dagens fylkesvegnett har øvrig riks- veg et betydelig etterslep på vedlikehold. Samlet etterslep er beregnet til 1 880 mill kr. • Det settes høyere krav til kapasitet og kompetanse innen samordnet areal- og transportplanlegging og økonomistyring. For at næringslivet skal ha de beste utviklingsmulig- heter, må investeringer knyttet til næringstransport vektlegges. Fiskeri- og havbruksnæringens logistikk- situasjon og koblingspunkt mellom transportformer for gods må forbedres for å bedre konkurranseevnen. Det må også satses på utbedring av farleder for å sikre en trygg og effektiv person- og godstransport sjøve- gen. Fiskerihavnene i fylket bør utvikles og utbedres slik at fiskerinæringen får gode vilkår. Samtidig er det av stor betydning å øke fremkommeligheten til fiske- rihavner i farledene. Reiselivsnæringen har behov for forutsigbarhet i fremkommelighet langs veg og ved fergeforbindelser. Veg- og fergeinfrastruktur må være av en standard som er egnet for reiselivet. Ras og stengte veger fører til mange og til dels store problemer med å komme frem og til redusert regu- laritet for trafikken på vegene. Rasfaren skaper også uro og utrygghet i lokalsamfunnene. Statens vegvesen Region nord har utarbeidet ny rassikringsplan for Region nord. Det er registrert 216 raspunkter i Troms, og sikring av alle raspunk- ter anslås til en kostnad på 3,8 mrd. kroner. En viktig forutsetning for attraktive lokalsamfunn er trygge og effektive veger med god fremkommelighet. Dette bidrar til å opprettholde bosettingsmønsteret i hele fylket. Derfor må vegvedlikehold og opprus- ting av eksisterende veg- og fergeinfrastruktur ha fokus i planperioden. Målene skal oppnås ved å • arbeide strategisk og analytisk i forhold til fremtidig transportbehov • prioritere midler til vedlikehold høyt • prioritere investeringer i infrastruktur til næringstran- sport og veger som knytter regioner sammen • videreføre og videreutvikle spleiselag og samordne inn- satsen fra stat, fylke og kommune • styrke helhetlig areal- og transportplanlegging i samar- beid med kommune og stat • arbeide aktivt for overordna og internasjonale korri- dorer (sjø, bane, luft, veg) i nordområdene gjennom internasjonale prosjekt og grenseoverskridende samarbeid
  • 67. 68 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk 8.2 Kollektivtransport Delmål: Kollektivandelen i fylket skal økes gjennom styrking og forbedring av kollektivtilbudet. Målsettingen er at Tromsø skal ha en kollektivandel på 20 % innen 2030 og Harstad en kollektivandel på 7 % innen 2030. Det skal stilles krav til mer miljøvennlige og kostnadssparende transportløsninger ved offentlige kjøp av kollektivtjenester. Samordning og samarbeid innen overordnet planlegging og drift av kollektivtrafikk i fylket og fylkesoverskridende kollektivtrafikk skal styrkes. Det må sikres at persontransport til nasjonale sentre, til sentrene i nabofylkene og resten av Nordkalotten kan avvikles på en rasjonell måte. Utfordringene internt i fylket er å styrke kommu- nikasjonslinjene mellom regionsentrene, lokale sentre og omlandet. God kommunikasjon innad i regionene, mellom regionene og til/fra lokale sentre er avgjørende for å opprettholde et spredt bosettingsmønster og etablering av robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner. Fylkeskommunalt kjøp av kollektivtransport- tjenester for buss, hurtigbåt og ferge vil bli konkurranseutsatt og gjennomført innen 2011. Det er vedtatt etablering av fylkeskommunalt adminis- trasjonsselskap for kollektivtransport i Troms fylke. Det betyr en ny organisering og sterkere offentlig kontroll av kollektivtransporttilbud. Hovedmål- settingen er en mer målrettet og offensiv satsing på kollektivtrafikk for å skape et bedre miljø, øke fremkommeligheten i byene og styrke et helhetlig rutetilbud for alle passasjerer i Troms. Universell utforming er lagt til grunn i dette arbeidet. Befolkningsvekst og stadig større bilpark har ført til trafikale utfordringer i byområdene Tromsø og Harstad. Ved siden av tiltak for å redusere bilbruk i byene vil en økt kollektivandel redusere tra- fikkproblemer, bedre miljøet og forbygge større investeringer knyttet til vegbygging. Målene skal oppnås ved å • samordne og samle funksjoner og oppgaver knyttet til drift og planlegging av kollektivtransport • styrke samarbeidet med kommuner og utvikle fylkets fokus på areal og transportplanlegging • jobbe for å samordne det offentlige transporttilbudet i distriktene og optimal koordinering av kollektive transportmiddel mellom regionene i fylket • prioritere kollektivfelt, knutepunkt og andre fremkommelighetsfremmende tiltak høyt • stille miljøkrav ved kjøp av kollektivtransporttjenester • stimulere til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi med lavere utslipp i transportsektoren
  • 68. Fylkesplan 2010 – 2013 69 8.3 Trafikksikkerhet Delmål: Transportpolitikken bygger på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. Trafikksikkerhet er en viktig forutsetning for trygge og attraktive bosteder. Trafikkulykker påfører samfunnet store belastninger både direkte og indirekte. Årlig registreres det ca. 350 skadde og drepte i trafikken i Troms. De målbare samfunnsø- konomiske kostnadene i Troms er ca. 900 millioner kroner pr. år. Forvaltningsreformen overfører ansvaret for dagens riksveger til fylkeskommunen. Dette vil kreve en betydelig økning i trafikksikker- hetsrammer for å forebygge og forhindre ulykker og alvorlige skader i vegtrafikken. I dette arbeidet er samordning mellom aktørene meget viktig. Trafikksikkerhetsutvalget i Troms (TFTU) vide- refører på vegne av Fylkestinget det lovpålagte ansvaret (jfr. vegtrafikklovens § 40a) for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Målene skal oppnås ved å • videreføre innsatsen på trafikksikkerhet i Troms fylkes trafikksikkerhetsutvalg ved å evaluere virkninger av trafikksikkerhetstiltak • prioritere høyt de investeringstiltakene som i størst mulig grad hindrer ulykker med hardt skadde og drepte Fotgjengerovergang ved Gyllenborg skole i Tromsø. Foto: Elsa Klemetsen / Trygg Trafikk
  • 69. 70 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk 8.4 Kraftnett Delmål: Overføringsnettet for energi i Troms og Nord-Norge skal ha tilstrekkelig kapasitet og kvalitet til å sikre stabil el-forsyning til samfunn og næringsliv. Regjeringen ønsker å legge bedre til rette for samfunnsmessig rasjonell utbygging av over- føringsnettet i nordområdene. Det er en nødvendig forutsetning for næringsutviklingen at kraftnettet i nord utvikles. Mangel på nettkapasitet er med på å bremse investeringer og hindre etablering av nye arbeidsplasser. Det ligger en effektivitetsgevinst i opprusting av nettet ved at energitapet i overfø- ringssystemene reduseres. Utbygging av fornybar energi som vindkraft er helt avhengig av økt nettkapasitet. Det finnes et betyde- lig potensial for slik energiproduksjon i nord, også i Troms. Utvikling innenfor andre fornybare ener- gikilder, som gjenvinning og resirkulering, må også tas med i vurderingen. Økt vektlegging av vindkraft og lokal energiproduksjon forutsetter satsing på infrastruktur og linjenett. Opprusting og utbygging av sentralnettet er viktig for økt aktivitet i næringsliv og samfunnsutvikling, og det må etableres gode nok insentiver for inves- teringer i regionalnettet. Kostnader ved utbedring og utbygging av kraftnettet må ikke belastes for- brukerne i distriktene. Kraftlinjer og vindmølleparker er svært arealkre- vende, representerer betydelige inngrep i natur- og kulturmiljø og har innvirkning på det biologiske mangfoldet og landskapskvaliteter. Konflikter med bosetting, landbruk, reindrift, reiseliv og frilufts- interesser gjør at alternative overføringssystemer som jord- og sjøkabling bør utredes og vurderes i et totalt kostnadsbilde. Det er viktig å arbeide for stadig bedre energiøko- nomisering på alle nivå i fylket. Bedre utnyttelse av energi gir miljøfordeler og økonomiske fordeler for husstander, offentlig og privat virksomhet samt bedre utnyttelse av eksisterende kraftnett. Målene skal oppnås ved å • arbeide for at utbyggingstakten i sentralnettet holdes oppe • arbeide for bedre finansieringsordninger for kraftnett til fornybar energiproduksjon • arbeide for energiøkonomisering på alle nivå i fylket
  • 70. Fylkesplan 2010 – 2013 71 8.5 Bredbånd Delmål: Fremtidsrettet og bredt bredbånd skal bygges i hele fylket som bidrag til økt lokal utvikling. Et godt utbygd service – og infrastrukturtilbud er en forutsetning for framtidig næringsliv og bosetting i distriktene. Et godt og bredt bred- båndstilbud inngår i et slikt tilbud. Fylket har flere utviklingsmiljøer og lokalt verdiskapingspotensial blant annet gjennom næringshagene og distribu- erte arbeidsplasser. Mange av disse miljøene har utgangspunkt i forsknings og utviklingsaktiviteten som er generert fra universitets- og høgskolemiljø- ene i fylket. Bredbånd og digital infrastruktur har vært og vil være en forutsetning for denne utvik- lingen. Det er viktig å bidra til utvikling i hele fylket slik at lokalsamfunnene kan utvikle seg også utenfor de større byene. Det må satses videre for å utvikle potensial gjennom videre utbygging av bredt breibånd og økt anvendelse av bredbåndet. Målene skal oppnås ved å • bygge bredt bredbånd i hele Troms og bidra til inno- vativ anvendelse av bredbåndsnettet. • realisere ”Folkebreibåndet” som konsept for utbyg- ging av fiberinfrastruktur i distriktene i Troms. Næringshagene representerer lokalt verdiskapingspotensial. Foto: Næringshagen i Målselv
  • 71. 72 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk 8.6 Sikkerhet og beredskap Delmål: Bosetting, natur- og kulturmiljø må bevares og sikres langs kysten av Troms. Persontransport, fiskeri og havbruk og maritim næringsvirksomhet skal være sikker og trygg. Utfordringer knyttet til klimaendringer er å forutse og forberede seg på virkninger både på det biologiske og fysiske miljø. Global opp- varming gir seg blant annet utslag i ustabilt vær med hyppigere forekomst av ekstremvær. Endrin- gene medfører økt samfunnsmessig beredskap og behov for kartlegging, overvåking og, ikke minst, kapasitet til å møte situasjoner/perioder med økte nedbørsmengder, ras, flom og skred. Innenfor transportsektoren er det viktig å gjennomføre regelmessige evalueringer og kart- legginger av flaskehalser og kritisk infrastruktur. I tillegg må en ha oversikt over hvilke støttesystemer samferdselssektoren er avhengig av for å opprett- holde transport- og kommunikasjonssystemene. Økt petroleumsaktivitet utenfor kysten av Nord- Norge og stor økning av oljetransporter med skip fra Nordvest-Russland krever at det etableres en langt mer tilfredsstillende beredskap og sjøkontroll. Utfordringen er blant annet å styrke miljøovervåk- ningen langs kysten og overvåke og kontrollere ressursutnyttelsen og trafikken ved hjelp av økt tilstedeværelse og styrket kystvakt. Utvidelsen av grensen for territorialfarvannet er en viktig grunn til i å øke kontrollen med sjøsikkerheten, men også samarbeidet med internasjonale, nasjonale og regi- onale aktører må styrkes. Fylkesmannen i Troms har samordningsansvar innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Kom- munene har et lovpålagt ansvar for kartlegging og risikobeskrivelse av skredfarer, flom og ras, her- under fastsetting av risikogrenser. Dette er en stor økonomisk og kompetansemessig utfordring for kommunene i fylket. Det er behov for utdan- ning og kompetanse innen sikkerhet og beredskap i Nord-Norge. Det er derfor nødvendig å samordne innsatsen i fylket for en kvalitetsmessig kartlegging av skred og ras i Troms. Målene skal oppnås ved å • øke innsats og samordning for kartlegging av områder med fare for ras og skred i Troms fylke • styrke Kystvakten, miljøovervåking og beredskapsinfra- strukturen for maritime operasjoner og sjøtransport • styrke miljøovervåkning på land • arbeide for økt kompetanse og utdanning innen sikker- het og beredskap i Nord-Norge • reåpne Olavsvern base
  • 72. Fylkesplan 2010 – 2013 73 Bedre miljøovervåkningen ved å styrke Kystvakten. Foto: Forsvaret
  • 73. 74 9Vedlegg
  • 74. Fylkesplan 2010 – 2013 75 Vedlegg 1: Oversikt over samarbeidsavtaler Formelle samarbeidsavtaler • Avtale om samarbeid mellom Sametinget og Troms fylkeskommune • Samarbeidsavtale med Statskog AS • Samarbeidsavtale med Innovasjon Norge • Avtale om drift av Universitetstannklinikk. • Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom Helse Nord, Finnmark fylkeskommune, Nord- land fylkeskommune og Troms fylkeskommune. • Nordnorsk kulturavtale, samarbeid mellom Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. • Avtale med Norges Husflidslag om Husflidskonsulenten • Avtale med Nordnorsk Kunstmuseum   • Avtale med Rikskonsertene om skolekonsertordningen • Avtale med Harstad kommune om Kultur i Troms • Avtale med Målselv kommune om folkemusikk • Samarbeidsavtale med Longyearbyen lokalstyre. • Samarbeidsavtale om norsk-russisk videre- gående skole mellom Troms fylkeskommune og utdanningsministeriet i Murmansk fylke Internasjonale samarbeidsavtaler • Arkhangelsk fylke • Murmansk fylke • Norrbotten län • Republikken Karelen • Republikken Komi Motstående side: ”Nordområdene har et stort uutnyttet potensial som turistmål.” (s. 43) Foto: Christiane Böhme
  • 75. 76 9Vedlegg Kart over Troms fylke
  • 76. Fylkesplan 2010 – 2013 77 Vedlegg 2: Senterstrukturen for Troms (hentet fra prolongert fylkesplan 2008- 2009) Senterstrategien er et virkemiddel i arbeidet med å bevare et desentralisert bosettingsmønster. Strategien går ut på at en gjennom utvikling av livs- kraftige sentra skal arbeide for at arbeidsmarkedet og tilbudet av spesialiserte tjenester gir bedre valg- muligheter regionalt, enn det som ellers er mulig å få til i hver enkelt kommune. Dette skal gjøre fylket mer attraktivt for tilflyttere, samtidig som sentrene skal fungere som buffere mot flytting ut av distrik- tene/regionene og fylket. Senterstrategien har ikke et ønske om sentralise- ring som utgangspunkt, men må ses på som en måte for distriktene å møte de utfordringer som følger bl.a. av flere to-karrierefamilier og høyere utdanningsnivå i befolkningen, krav til størrelse på fagmiljøer i ulike virksomheter, krav til service- og fritidstilbud osv. I sentrene utføres tjenester også overfor omlandsbefolkningen og næringslivet, og sentrene er avhengige av levedyktige samfunn i omlandet. • Kommunesentrene utgjør grunnelementet i senterstrukturen. Her skal befolkningen kunne få utført tjenester for å dekke daglige behov. • Senterstrategien innebærer en differensiert satsing på hvilke funksjoner et senter skal ha i forhold til senterets nivå. Tilbud som besøkes ofte og av mange bør finnes nært brukerne. Mer spesialiserte tilbud lokaliseres på høyere nivå. • Senternivåene graderes slik: • Nivå 1 Tromsø • Nivå 2 Harstad og Finnsnes • Nivå 3 Storslett, Bardufoss og Sjøvegan – • Skjervøy som senter for maritime funksjoner. • Setermoen som senter for Forsvarets aktiviteter • Nivå 4 Øvrige kommunesentre • Nivå 5 Lokale sentre • Hvert av de definerte sentrene på nivå 1, 2 og 3 skal kunne yte et tilbud innen utdanning, samferdsel, helse, kultur, næringssamarbeid og privat service, med mindre andre kom- munesentre har spesielle forutsetninger som lokaliseringssteder. En slik tilnærming må være fleksibel slik at tilbud til enhver tid tilpasses be- hovet i befolkningen. • Etableringen av nye offentlige regionale funksjo- ner skal primært skje i sentrene på nivå 1, 2 og 3 der det ikke er andre sentre som har spesielle forutsetninger. Også når det gjelder opprett- holdelse av tilbud gis disse sentrene samt de oppgavedefinerte sentrene, prioritet.
  • 77. Egne notater: ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ _____________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________
  • 78. Fylkesplan 2010 – 2013

×