Your SlideShare is downloading. ×
NOAH.no - God vannkvalitet rundt Langøya
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

NOAH.no - God vannkvalitet rundt Langøya

892
views

Published on

Hvordan påvirker virksomheten på Langøya vannkvaliteten i sjøen. Hva er tilstanden i sjøen, trender.

Hvordan påvirker virksomheten på Langøya vannkvaliteten i sjøen. Hva er tilstanden i sjøen, trender.

Published in: Business, Technology

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
892
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide
  • Transcript

    • 1. Agenda
      • 10.00 – 10.15 Velkommen/presentasjon/intro/fokus Carl
      • 10.15 – 10.45 Litt om anlegg, prosesser og miljøpåvirkning Marit
      • 10.45 – 11.05 Vannbalanse & renseanlegg Kjell Tore
      • Ca kl 11.05 Lunsj, tar 10 min pause
      • 11.15 – 12.00 Overblikk og resultater resipient Mats Walday, NIVA
      • 12.00 – 12.10 Etterdriftsfase og vannovervåking Sverre
      • 12.10 – 13.30 Omvisning Marit
    • 2. Velkommen - introduksjon
      • Tema i dag
        • Hvordan påvirker virksomheten på Langøya vannkvaliteten i sjøen
        • Hva er tilstanden i sjøen, trender
      • Hensikten med samlingen
        • Gi miljøinformasjon til omgivelsene
        • Gi kommuner, fylke, miljøorganisasjoner og private en bedre mulighet til å følge opp vår virksomhet og å stille spørsmål
      • Vi vil gi pressen et sammendrag av denne presentasjonen
    • 3. Oppsummering: Langøya - vannkvalitet
      • Behandlingsanleggene er robuste;
        • unik gipskvalitet som binder tungmetaller, for eksempel kvikksølv
      • Anlegget er plassert på en øy;
        • ingen grunnvannsproblemer for omgivelsene
      • Renseanlegg/utslipp;
        • høy kapasitet på renseanlegget
        • god overvåking og kontroll med utslipp
        • god oppfølging av fjellveggene, ingen utlekking
        • stor lagerkapasitet for deponivann (fleksibilitet)
      • Påvirkning på miljø;
        • tett overvåkingsprogram
        • ikke avdekket nevneverdig påvirkning
        • generelt god vannkvalitet rundt Langøya, flere kilder enn Langøya
    • 4. NOAH - Langøya; anlegg, prosesser og miljøpåvirkning
    • 5. NOAH – Avansert kjemisk industri vegg i vegg med naturreservat
      • Forretningsområder:
      • Syrer og baser
      • Aske fra forbenningsanlegg
      • Forurenset jord og riveavfall
      • Sedimenter
      • Produksjonsavfall
      • Diverse uorganisk avfall
      • Offshore
      • Kundegrupper:
      • Kjemisk industri,
      • Smelteverksindustri
      • Galvanisk industri
      • Entreprenører
      • Eiendomsutviklere
      • Forsvaret
      • Avfallsindustri
      • Kystverk og havnevesen
      • Oljeindustri
    • 6. Mottatt avfall til gipsdeponiet i 2007, tonn
    • 7. Langøya sett fra Sydvest mai 2008 Nøytraldeponi Gips Sydbruddet Prosessanlegg Vannreservoar
    • 8. Deponiene ved Langøya
      • Oppbygging av deponiene
        • Nordbruddet
          • Ordinært avfall deponi; lengst nord – nesten fullt (lett forurenset jord og sedimenter)
          • Deponi for farlig avfall; gipsdeponiet – fullt i sept 2008.
        • Sydbruddet
          • Deponi for farlig avfall – gips
          • Deponi for standard farlig avfall (ikke-gips)
          • Deponi for ordinære masser (senere)
      • Hvilke kriterier gjelder for ordinært/farlig avfall på Langøya
        • Bestemmes dels av avfallsforskriften og dels av konsesjon gitt av SFT
          • Innhold av tungmetaller
          • TOC og andre organiske komponenter
    • 9. Kort om det tekniske - Nøytraliseringsprosessen
      • Spesifikasjon , avfallsyre
        • 20-25 % svovelsyre
        • Tungmetaller
        • 4-5 % jern (Fe II)
      • Spesifikasjon , flyveaske
        • 15-20 % kalk ( kalkstein )
        • Tungmetaller
    • 10. Gipsdeponiet: utmerket til immobilisering (”stabilisering”) av miljøgifter
      • Hovedprosess : Kronossyre med jern reagerer med kalk fra kalksten, flyveaske eller brentkalk og danner gips og jernforbindelser; Andre avfallsstrømmer blandes inn og blir samtidig behandlet
      • Deponiet gir stabile forhold: moderat alkalisk (pH 8-10) – god buffereffekt
        • Jernoksider binder tungmetaller svært godt
      • Forholdene i gipsdeponiet og deponivannet gir gode muligheter for direkte behandling og stabilisering av annet vanskelig avfall
        • Tungmetaller; Hg-forurensede masser; reaktive lettmetaller
        • Halogenerte (klor, brom) organiske miljøgifter brytes effektivt ned (dioksin, PCB, BFH)
        • Eneste gode behandling av alunskifer
      • Gips har god styrke og gode dreneringsegenskaper
        • Avtakende porevannsmengde, som med tiden går mot null
    • 11. Eksterne institutt overvåker miljøsituasjonen
      • Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA): generelt årlig overvåkingsprogram (sedimenter, blåskjell og strandsoneregistreringer) for NOAH siden 1996, pluss flere spesialundersøkelser ang resipientpåvirkning
      • Det Norske Veritas (DNV): eutrofi-undersøkelse (produktivitets-undersøkelse) for NOAH i forbindelse med overvåkingsprogram for Oslofjorden i 2004;
      • Årlig overvåking av luftutslipp fra anleggene (støv og kvikksølv)
      • Norsk Institutt for Luftforskning/Norges Geotekniske Institutt (NILU/NGI): undersøkelse av diffuse utslipp til luft
      • Norges Geotekniske Institutt (NGI): overvåker deponiutviklingen v.hj.a. brønner plassert i deponiene samt fjellbrønner sprengt ned i svakhetssoner rundt deponiene
    • 12. Vannbalanse: Langøya ≠ andre deponier; ingen diffusutslipp til vann Deponi 1. Nedbør 2. Fuktighet i avfallet 3. Uavskjærte bekker og annet overflatevann 4. Kontrollert uttak av sigevann fra deponiet 5. Diffus utlekking av sigevann i bunn, sider og eventuelt overløp På Langøya: 1, 2 >>3 5 = 0 4 er eneste avløp; via renseanlegg Kilder til vann inn: Kilder til vann ut:
    • 13. Miljøbrønner i og rundt deponiet i Nordbruddet; Ringdrenering langs hele øst- og vestsiden
    • 14. Konklusjoner prosess og miljø
      • Robuste prosessanlegg; unik gipskvalitet
        • Tungmetaller inkludert kvikksølv bindes godt
        • Halogenerte organiske miljøgifter brytes effektivt ned
        • Konsentrasjoner i porevannet er svært lave
      • Utslipp til luft:
        • Støv fra anleggene <50% av konsesjon
        • Utslipp av miljøgifter fra anlegg og deponi svært lavt; lavere konsentrasjoner enn man finner i tettbygde strøk
      • Utslipp til vann:
        • Langøya; ingen diffusutslipp fra deponiene
        • Kontrollert utpumping av renset prosessvann; utslipp ligger godt innenfor årlig konsesjonen
        • Noe spill under lossing ved bulk-kai; tiltak iverksatt for å redusere dette
    • 15. Vannballanse og Renseanlegg Dr. Scient. Kjell-Tore Smith
    • 16. Vannballansen på Langøya Avdampning av rent vann. Ca 200 000 m 3 /år HAV Via renseanlegg 790 000 m 3 siste år Vann fra avfallstrømmene inn til øya. Ca 180 000 m 3 /år Ca. 1000 mm nedbør pr år Kontrollert oppsamling av nedbørsvann. Vannreservoar i sydbruddet Ca 750 000 m 3 (redusert med ca 200 000 m 3 siste år) Kapasitet: > 1 000 000 m 3 Via gipsdeponiet Nedbør over Øya. Ca 600 000 m3/år FOKUS 2 : Vannivået skal ende på null når øya er ferdig rehabilitert!! FOKUS 1 : Utslipp skal ikke påvirke havet!!
    • 17. Renseanlegg prosessdiagram Vannreservoaret Sedimenteringsbasseng. Salter med tungmetaller faller til bunn. Tilsats av additiver Sandfilter. Fjerner småpartikler av salter med tungmetaller Kullfilter. Fjerner organiske Forbindelser Hav Mengdemåler Utslippsvann Utslippspunkt 37 meters dyp Kontrollstasjon. Uttak av vannprøver
    • 18. Kontroll av vannkvalitet
      • Utslipp til sjø – følgende analyseopplegg av renset vann
      • En automatisk prøvetager lager en blandeprøve per døgn bestående av flere 100 prøveuttak.
        • Analyseres internt for konsesjonsmetaller; responstid samme dag.
          • Har et meget moderne analyseinstrument for å analysere dette.
          • Konsesjonsmetallene analyseres også på eksternt akkreditert laboratorium 2 ganger pr måned som en sjekk av NOAHs interne analysene.
        • Total Nitrogen analyseres av eksternt akkreditert laboratorium.
        • Organiske parametre analyseres hos eksternt akkreditert laboratorium.
      • Alle analysedata lagres i en intern database som gir et varsel hvis resultatet er over en angitt grense for konsentrasjonen.
      • Analysedataene brukes til å beregne utslipp pr døgn og per måned av de enkelte parametrene
      • Vannreservoaret (nord i sydbruddet)
      • Tilsvarende analyser av vannreservoaret gjøres for å sikre god prosesskontroll!
    • 19. Prosesskontroll og fleksibilitet
      • Hva måles og kontrolleres?
        • Surhetsgraden i vannet (pH) - Hvis pH <7 eller >10, stopper utpumping til hav automatisk.
        • Turbiditet som gir et mål på partikkelmengden i vannet  kontinuerlig kontroll på at filtrene funger som de skal.
      • Hvor kritisk er vannutpumping?
        • God lagerkapasitet i Sydbruddet for vann  renseanlegget kan stoppes hvis forholdene i vannet tilsier at vi ikke ønsker å slippe det ut.
          • F.eks hvis ett metall viser høy konsentrasjon så kan man stoppe renseanlegget og gjøre tiltak i vannreservoaret for å redusere konsentrasjonen før renseanlegget starter igjen.
        • Hvis vannrensanlegget må stanses en periode, så påvirker ikke dette leveringsdyktigheten til NOAH
      • Hvis én parameter nærmer seg konsesjonsgrensen for en måned, så stoppes utslipp til sjø.
        • Siste året er det innholdet av nitrogen som har vært begrensende i enkelte måneder..
    • 20. Konsesjonskrav utslipp til hav
      • Andre organiske miljøgifter viser svært lave konsentrasjoner.
      • Saltinnholdet i utslippsvannet er omtrent som sjøvannet.
      1) PAH = Polyaromatiske hydrokarboner. Organiske miljøgifter. 2) EOCl = Ekstraherbare organiske klorforbindelser. Organiske miljøgifter. Element Døgnmiddel pr måned (kg) Døgnmiddel per År (kg) Arsen 0,05 0,040 Barium 3,0 2,4 Kadmium 0,032 0,023 Kobolt 0,05 0,04 Krom 0,05 0,04 Kobber 0,05 0,04 Molybden 0,8 0,6 Nikkel 0,10 0,07 Bly 0,07 0,05 Element Døgnmiddel pr måned (kg) Døgnmiddel per År (kg) Tinn 0,01 0,007 Tallium 0,05 0,04 Vanadium 0,05 0,04 Sink 0,25 0,20 Kvikksølv 0,0018 0,0013 Nitrogen 320 / 125 320 / 125 Cyanid 0,1 0,07 PAH 1) 0,005 0,004 EOCl 2) 0,003 0,002
    • 21. Utslipp siste år i forhold til konsesjon
    • 22. Organiske Miljøgifter som Overvåkes Regelmessig
      • Polyklorerte Bifenyl
      • forbindelser, PCB
      • PCB 28
      • PCB 52
      • PCB 101
      • PCB 118
      • PCB 138
      • PCB 153
      • PCB 180
      • Klordibensodioksiner : CCD
      • 2,3,7,8-TetraCDD
      • 1,2,3,7,8-PentaCDD
      • 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD
      • 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD
      • 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD
      • 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD
      • OktaCCD
      • Klordibensofuran : CDF
      • 2,3,7,8-TetraCDF
      • 1,2,3,7,8-PentaCDF
      • 2,3,4,7,8-PentaCDF
      • 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF
      • 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF
      • 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF
      • 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF
      • 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF
      • 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF
      • OktaCDF
      • Organiske Tinn forbindelser
      • Monobutyltinnkation
      • Dibutyltinnkation
      • Tributyltinnkation, TBT
      • Tetrabutyltinnkation
      • Monooktyltinnkation
      • Dioktyltinnkation
      • Trisykloheksyltinnkation
      • Monofenyltinnkation
      • Difenyltinnkation
      • Trifenyltinnkation
      • Klorbensener
      • Monoklorbensen
      • 1,2-Diklorbensen
      • 1,3-Diklorbensen
      • 1,4-Diklorbensen
      • 1,2,3-Triklorbensen
      • 1,2,4-Triklorbensen
      • 1,3,5-Triklorbensen
      • 1,2,3,4-Tetraklorbensen
      • 1,2,3,5 + 1,2,4,5-Tetraklorbensen
      • Pentaklorbensen
      • Heksaklorbensen
      • Fenoler
      • Fenolindeks
      Innholdet av disse organiske miljøgiftene er så små i utslippsvannet at det ikke er mulig å bestemme konsentrasjonene. Resipientovervåkingen viser moderat til liten grad av forurensning av disse miljøgiftene.
    • 23. Konklusjon & oppsummering Vannballanse og Renseanlegg
      • Alt vann som kommer inn til øya i form av avfall eller nedbør samles opp i et eget vannreservoar.
      • Det finnes gode kontrollrutiner for overvåking av vannstrømmen ut av øya.
      • Vannhåndteringen har svært god fleksibilitet ved at renseanlegget kan stanses i perioder uten å påvirke den øvrige driften.
    • 24. Vannkontroll i alle faser frem til sluttprodukt Tørt land i nord, syd blir en integrert del av fjorden
    • 25. Driftsfase - deponering av ordinære masser Alt vann samles i dreneringssystem og ledes til Sydbruddet Brukes som prosessvann, overskuddsvann via renseanlegg og kontroll til sjø
    • 26. Etterdriftsfase (ca 30 år) Deponimassene er tildekket og beskyttet mot vanninntrengning Rent overflatevann renner av til sjø Vann fra internt i deponiet via renseanlegg og kontroll til sjø
    • 27. Etterbruksfase Rent nedbørsvann renner av på overflaten
    • 28. Sydbruddet Driftsfase og etterdriftsfase: Vannstand lavere enn sjøen omkring, overskuddsvann til sjø via renseanlegg Etterbruksfase: Åpning i kraterkant, vannstand lik omliggende sjø

    ×