Maria Jongers

772 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
772
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
5
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Tanken om personlighetens rettsvern og utviklingen av fotograferingsteknikker og fotoapparatet henger nøye sammen Det første fotografiet ca 1826 En utfordring for personvernet til de avbildede. Større grad av eksponering. Med dagens teknologi er det mulig å spre personbilder til hele vreden på få sekunder. I praksis vil disse bildene ikke bli borte og det er vanskeligere å bli glemt. Pinlige og krenkende bilder kan være en stor belastning.
  • Vi har en egen bestemmelse om avbildedes rett til sitt eget bilde i åndsverkloven En personvernbestemmelse – ikke en opphavsrettslig verneregel Opphavsretten til fotografiet må vurderes etter de vanlige bestemmelsene i åndsverkloven, slik vi ble
  • Ytringsfriheten til de som ønsker å formidle bildet personvernet til de avbildede Todelt begrunnelse Immaterialrettslig begrunnelse, kommersielle hensyn ” Celebrity-vernet” Sponsoravtaler osv Personvernrettslig begrunnelse Beskyttelse av privatlivet Rett til å forbli anonym eller glemt Ikke alle som liker at bilder av dem blir formidlet til allmenheten Situasjoner som oppfattes krenkende og ubehagelige Personlig Dager man ikke føler seg fotogen
  • Utgangspunktet etter norsk rett er at den avbildede selv kan bestemme over bruken av sitt bilde, og at andres bruk må avtales eller ha rettslig grunnlag i en av unntaksbestemmelsene i § 45c
  • Det må være snakk om et fotografi, ikke et maleri eller en tegning. Vernet gjelder personfotografier, ikke avbildninger ved tegning eller maling Det er den som er avbildet som er vernet, ikke den som har tatt fotografiet. Kan tenke seg situasjoner hvor dette er samme person. Selvportrett tatt med selvutløser Krav om at den avbildede er et menneske for at han eller hun skal kunne bestemme over sitt eget bilde Ikke dyr Ikke krav om at personen er myndig Identifikasjon Må være identifiserbar
  • Er det tilstrekkelig at jeg som mor kjenner igjen denne gutten? Og hadde jeg kjent ham igjen hvis jeg ikke visste at det var ham? Jo lenger tid det er gått, hvor vanskeligere kan det være å identifisere personen. Avbildede personer kan også identifiseres ved hjelp av andre opplysninger som er knyttet til bildet.
  • Dette bildet er tatt på litteraturfestivelen på Lillehammer for noen år siden Hvis man her ikke er blitt fortalt hvem som er inne i kostymene eller sett personene ta på maskene er det ikke mulig å vite sikkert hvem som er avbildet. Ikke identifiserbare – ikke omfattet av retten til eget bilde
  • En sak som ikke skal løses etter norsk rett, men som jeg bruker som et illustrerende eksempel. Dette bildet er tatt av NASA i forbindelse med en romferd i 1984. Bruce McCandless II tilbrakte over 300 timer ute i rommet og er avbildet på mange kjente fotografier fra disse ferdene. Selve fotografiet har ingen opphavsretter knyttet til seg, siden NASA frigir sine bilder. Grunnlaget for søksmålet er bruken av astronautens personlighet, selve personbildet. McCandless har opptrådt flere ganger i reklamesammenheng, og hevdet at Didos uautoriserte bruk vil svekke hans markedsverdi. Men kan man si at McCandless her er identifisert? Det er vanskelig å se direkte på fotografiet hvem som er avbildet, men bildet er såpass kjent at mange vil vite at det er av ham. Så vidt jeg vet er ikke denne saken avgjort.
  • Spredning: En hver form for publisering, Fremføring: Med tekniske hjelpemidler. På internett Visning: Stor plakat på en vegg eller et bilde i et utstillingsvindu visning innen den private krets er ikke offentlig gjengivelse Men hva med deling av bilder på internett? Passordbeskyttet? Faktisk bare de innen den private krets som har tilgang? Facebook? Hva med situasjonene der man sender fotografi ved hjelp av mobiltelefonen MMS? Konkret vurdering av om de er spredt uten for en privat krets.
  • Frustrerende situasjon når man for eksempel ønsker å legge ut en fotosamling på nett. Tilsvarende der man ikke vet hvem som har tatt bildet.
  • Personbilder kan offentliggjøres uten den avbildedes samtykke, hvis bildet har aktuell og allmenn interesse. Først og fremst ment for å sikre informasjonsfriheten og ytringsfriheten. Nyhetsartikler som illustreres og underbygges med personbilder. Aktuell: Et tidsperspektiv. Ikke bare dagsaktuell, men knyttet til nyhetsbildet. En grense for hvor lenge en sak kan regnes som aktuell. Avhengig av sak bildet er knyttet til og hvem som er avbildet. Allmenn: Generell, bred interesse for personbildet og saken de skal illustrere. Interesse i lokalsamfunnet kan være tilstrekkelig Hensynene til ytringsfrihet, allmennhetens rett til informasjon og den avbildedes personvern må veies opp mot hverandre. Konkret helhetsvurdering Kjente personer har et svakere vern for sine egne bilder. De må finne seg i en større grad av eksponering, fordi de i kraft av sitt arbeid eller handlinger (politikere, kongelige, artister, idrettsutøvere osv.)
  • Et spørsmål som stadig dukker opp er om fotomateriale fra 2. verdenskrig alltid vil ha aktuell og allmenn interesse i lovens forstand Personvernet til de avbildede må vurderes. Det er mindre problematisk å gjengi offentlig bilder av personer som var politiske ledere under krigen, enn enkeltpersoner som ikke hadde noen offentlig posisjon. Bilder av nazistenes kjærester, krigsbarn Stigmatiserende.
  • Åvl § 45c Et unntak der ”… bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller hendelser som har allmenn interesse” Ikke enkeltpersonen som er i fokus 17. mai tog, demonstrasjonstog Sportsarrangementer Begrunnelse: Vanskelig å identifisere og innhente samtykke Bare én av mange i flokken Liten krenkelse Fotograf Helgar Pedersen, tatt i Brønnøysund 1961 Konkret helhetsvurdering OBS: MEMO saken
  • Der et personbilde i en tidligere sammenheng allerede har blitt offentliggjort, kan det brukes til å illustrere biografier og skrifter med biografisk innhold. I slike situasjoner er det verken nødvendig å spørre den avbildede om tillatelse til å bruke bildet, eller fotografen som har tatt bildet. Det må være en ganske stor grad av tilknytning mellom den avbildede og innholdet i teksten. Men det må være greit å for eksempel vise et tidligere offentliggjort bilde av en omtalt kvinnens ektemann Denne fribruksbestemmelsen begrenses av at den bare gjelder bruk i trykt form, ikke digitalt på for eksempel internett. Hvis det personbildet man ønsker å bruke ikke tidligere har vært offentliggjort, må man spørre den avbildede om tillatelse før publisering av boken eller artikkelen.
  • Mrs. Bentlley var president i en britisk spiritisme forening British Spiritualists Lyceum Union Den avbildede personen har så vidt jeg ingen tilknytning til Norge, men brukes her bare som et eksempel på en situasjon. Det er ikke sikkert at søsteren ville ha likt å bli fremstilt som et spøkelse Her har det uansett gått så langt tid etter de avbildede personenes død at de ikke har noen rett til eget bilde. Collection of National Media Museum Located in Bradford, West Yorkshire (United Kingdom),
  • Fotografier av pasienter og deres lidelser, misdannelser, skader etc. finnes i en viss utstrekning i bildesamlinger og -arkiver. I tillegg til opphavsrett og personvern, kan både forvaltningslov og helselovgivning gjøre seg gjeldende for slike bilder. Er bildene et produkt av pasientbehandling, kan kravet til vern være spesielt strengt. Pasientdokumentasjon omfattes generelt av krav til taushetsplikt. Dette gjelder også fotografier som er tatt i forbindelse med pasientbehandling. Slike bilder kan vise personer i en sårbar og privat situasjon. Det er derfor gode grunner til å vise stor varsomhet ved bruk av slikt materiale, både av juridiske og etiske årsaker. Helsepersonelloven kapittel 5 (lov om helsepersonell trådde i kraft 1.1.2001) I dette eksempelet har det gått mer enn 15 år siden den avbildede personen døde. Bilder ble tatt i forbindelse med en forvaltningssak, erstatningssak, og behandles derfor etter forvaltningslovens bestemmelser. Taushetsplikten etter fvl: 60 år fra bildet ble tatt Etiske betraktninger Hadde bildet blitt tatt i forbindelse ned pasientbehandling vil det kunne være taushetsbelagt etter helselovgivningen.   I dette tilfellet er bildet tatt som ledd i en forvaltningssak (erstatning). Da er det taushetsplikt etter forvaltningsloven som gjelder. Her er hovedregelen at taushetsplikten gjelder i 60 år regnet fra bildet ble tatt Uansett – etiske vurderinger
  • Maria Jongers

    1. 1. Personvern og fotografi Avbildede personer Ålesund 12.05.11 Maria Jongers Juridisk seniorrådgiver Nasjonalbiblioteket
    2. 2. Personvern og fotografi <ul><li>Fotografiapparatet og tanken om personvern </li></ul><ul><li>Dokumentasjon av samfunnshistorien - fremveksten av massemedia </li></ul><ul><li>Digitalkamera og digital bildeformidling </li></ul>
    3. 3. Åndsverkloven § 45c <ul><li>Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når </li></ul><ul><li>a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse, </li></ul><ul><li>b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, </li></ul><ul><li>c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse, </li></ul><ul><li>d) Eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller </li></ul><ul><li>e) bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre ledd. </li></ul><ul><li>Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår. </li></ul>
    4. 4. Hensynene bak bestemmelsen <ul><li>Ytringsfrihet – personvern </li></ul><ul><li>Todelt begrunnelse </li></ul><ul><li>- Immaterialrettslig </li></ul><ul><li>- Personvernrettslig </li></ul>
    5. 5. Hovedregel <ul><li>Den avbildede har selv rett til å bestemme over bruken av sitt eget bilde </li></ul><ul><li>Mange unntak som muliggjør formidling </li></ul>
    6. 6. Avbilder en person <ul><li>Fotografi </li></ul><ul><li>Vern for den som er avbildet, ikke fotografen </li></ul><ul><li>Et avbildet menneske </li></ul><ul><ul><li>Ikke dyr </li></ul></ul><ul><ul><li>Ikke krav om å være myndig </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvor stor del av mennesket? </li></ul></ul><ul><ul><li>Må ansiktet synes? </li></ul></ul>
    7. 7. Kan personen gjenkjennes? Hvem kan kjenne igjen personen?
    8. 8. Kan personene gjenkjennes?
    9. 9. Astronauten Bruce McCandless saksøker Dido for uautorisert bildebruk
    10. 10. ”… gjengis eller vises offentlig” <ul><li>Offentlig gjengivelse av personbildet, ikke selve fotograferingen </li></ul><ul><li>Gjengivelse – en hver form for publisering </li></ul><ul><li>Visning – fysisk eksemplar som vises offentlig </li></ul><ul><li>Privat visning </li></ul><ul><li>Fremføring på Internett </li></ul><ul><li>MMS? </li></ul>
    11. 11. Samtykkevurderingen <ul><li>Den avbildede kan samtykke til publisering </li></ul><ul><li>Ingen formkrav </li></ul><ul><ul><li>Ord mot ord situasjoner </li></ul></ul><ul><li>Barn? </li></ul><ul><li>Stilltiende samtykke? </li></ul>
    12. 12. Ukjent, avbildet person <ul><li>Hva gjør man når man ikke vet hvem man skal spørre om lov til å bruke bildet? </li></ul><ul><li>Finnes det et unntak som dekker den ønskede bruken? </li></ul><ul><li>Er det mulig å spore opp den avbildede personen? </li></ul><ul><li>Må man finne et annet bilde? </li></ul>
    13. 13. Unntakene <ul><li>Omfattende og viktige unntak </li></ul><ul><li>Det offentliggjøres veldig mange personbilder hver dag </li></ul><ul><li>Stort sett uproblematisk </li></ul><ul><li>Medias bruk av bilder </li></ul><ul><li>Må vurderes opp mot personvernhensynet </li></ul><ul><li>Er kulturinstitusjonenes formidlingsbehov godt nok ivaretatt? </li></ul>
    14. 14. Aktuell og allmenn interesse <ul><li>Hva innebærer disse kravene? </li></ul><ul><ul><li>Begge kravene må være oppfylt </li></ul></ul><ul><ul><li>Medias bruk av personbilder </li></ul></ul><ul><ul><li>Kjente personer </li></ul></ul><ul><ul><li>Selveksponering </li></ul></ul><ul><li>Hvor lenge kan det være aktuell og allmen interesse knyttet til et personbilde? </li></ul><ul><ul><li>” Re-aktualisering” </li></ul></ul><ul><li>Avveining av hensyn </li></ul>
    15. 15. Har bilder fra 2. verdenskrig alltid aktuell og allmenn interesse?
    16. 16. ”… mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet” <ul><li>Offentliggjøres uten den avbildedes samtykke </li></ul><ul><ul><li>Eks: Bilde av ny skolebygning eller av operabygget </li></ul></ul><ul><li>Begrunnelse: </li></ul><ul><ul><li>Det er ikke personen som er årsaken til at bildet ble tatt. </li></ul></ul><ul><ul><li>Ikke fokusert på personen i bildet </li></ul></ul><ul><ul><li>Tilfeldighet </li></ul></ul><ul><ul><li>Upraktisk ellet tidkrevende </li></ul></ul><ul><li>Vurdere om personen i bildet likevel fremstilles på en krenkende måte </li></ul>
    17. 17.
    18. 18. Hva er hovedmotivet?
    19. 19. Personene eller bygget?
    20. 20. Forsamlinger og folketog i friluft
    21. 21. Personbilder i skrifter med biografisk innhold <ul><li>Offentliggjort personbilde </li></ul><ul><li>Illustrere biografiske skrifter </li></ul><ul><li>Samtykke ikke nødvendig </li></ul><ul><li>Analog gjengivelse </li></ul><ul><li>Ikke tidligere offentliggjorte bilder – be om samtykke fra den avbildede </li></ul>
    22. 22. Hvilke avbilde personer gjelder vernet for? <ul><li>Avbildet person som er eller har vært bosatt i Norge jf åvl § 58 </li></ul><ul><li>Bilder av utlendinger i Norge? </li></ul><ul><li>Ulovfestet rett til eget bilde </li></ul><ul><li>Tromsø 2018 – Andy Finch </li></ul><ul><ul><li>Tatt i Norge </li></ul></ul><ul><ul><li>Kommersiell interesse </li></ul></ul>
    23. 23. Varigheten av retten til eget bilde <ul><li>Verner varer i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår </li></ul><ul><li>Hensynet til den avbildedes nærmeste etterlatte </li></ul><ul><li>Hensynet til den avdødes ettermæle </li></ul><ul><li>Etter dette? </li></ul><ul><li>Er det etisk betenkelig å formidle noen personbilder? </li></ul><ul><li>Andre lovbestemmelser som gir lenger beskyttelse? </li></ul>
    24. 24. Mrs Bentley og hennes avdøde søsters ånd
    25. 25. Andre bestemmelser om vern av avbildede personer <ul><li>Bestilte portretter – åvl § 39j </li></ul><ul><li>Privatlivets fred – straffeloven § 390 </li></ul><ul><li>Personopplysningsloven </li></ul><ul><li>Forvaltningsloven </li></ul><ul><li>Helsepersonelloven </li></ul><ul><li>Personbilde som ærekrenkelse </li></ul>
    26. 26. Medisinske dokumentasjonsbilder
    27. 27. Takk for meg

    ×