Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv

DIGITALE VERKTØY OG
VELFERDSTEKNOLOGI I PSYKISK
HELSEOMSORG OG HJEMMESYKEPLEIE
Nina Sletteland
Høgskolelektor
VID vitenskapelige høgskole,
Bergen

DIGITALE VERKTØY
NINA SLETTELAND, VID BERGEN HØST 2016

HVORFOR DETTE TEMA?
I 2030 er vi 1 million flere innbyggere enn i dag
50% flere over 70 år enn i dag – de unge flytter til byene, de
eldre blir igjen
Uten endring i vårt helsevesen trenger vi:
 30 000 nye helsearbeidere innen 2030
I 2030 vil 106 kommuner ha mer enn 26% befolkning på
over 67 år

HVEM ER DEN NYE PASIENTEN – ER
PASIENTROLLEN I ENDRING?
 Pasienten er mer kunnskapsrik
 Pasienten har forventninger
 Pasienten har teknologikompetanse og er
vant til å bruke internett og spillteknologi
 Større mangfold i befolkningen
http://tidsskriftet.no/image/2012/T-11-0597-01-KroNY.jpg

HVA HAR IKKE ENDRET SEG?
 Pasienten er bekymret for fremtiden og
egen helse
 Pasienten får ikke nok informasjon
 Pasienten vet ikke hvor/hvordan hun skal
finne kunnskap om egen diagnose
 Ulik helsekompetanse hos pasientene
 Pårørende er fortsatt like bekymret for sine
nærmeste

ENDRINGER I HELSETJENESTEN?
 Nye yngre brukergrupper
 Flere eldre med hjelpebehov
 Færre helse- og sosialpersonell og frivillige omsorgsgivere pr innbygger
 Ufullstendig samhandling og medisinsk oppfølging
 Mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov
 Store teknologiske muligheter
(St.meld.25 mestring, muligheter og mening)

INNOVASJON SOM LØSNING OG MULIGHET I
OMSORG
Vi må løsrive oss fra den gamle medisinen som er
mer penger, plasser og personell
Fra eksperten vet – til å skape sammen Kåre Hagen
«Å skape pasientens helsetjeneste innebærer at vi
må tenke, handle og organisere helsetjenesten
annerledes»
Nasjonal helse- og sykehusplan

Hvilke krav og forventninger ser du for deg at fremtidens
kronisk syke og eldre vil ha?

Å SØKE HELSEINFORMASJON
PÅ NETT
1. Skaffe informasjon om egen helse
2. Deler og utvikler informasjon med den hensikt å hjelpe andre og hverandre
3. Danner sosiale nettverk for å få og gi støtte (noen av disse inkluderer
helsepersonell,

Jeg googlet masse før legertimer og det hjalp meg å pense legen inn på rett spor ang. diagnose
ved at vi snakket om mine mistanker. Dessuten gir det en følelse av makt i egen situasjon å kunne
lese seg opp på emnet. Men alt som står på nett må tas med en klype salt, fordi en sykdom ikke
nødvendigvis kan gi alle de samme symptomer for meg som for deg.
(«Støvkorn: , I Sletteland, 2014 s. 49)

Nesten alt jeg kan om min sykdom,
om behandling, prognose osv., det
har jeg lært på nett
I Sletteland, N. 2014 s. 46

En syk mann vet mangt som den sunne
ikke aner
Arne Garborg (1851-1924)
E. Munch - skrik

Å BLOGGE OM EGEN HELSE
Blogging som nyhetskanal
Blogging som terapeutisk verktøy
Blogging som helsefremmende sosial arena
Blogging for å oppnå forståelse om egen sykdom
Blogging som kunnskapskilde for helsepersonell

Jeg skriver hver dag. Jeg opplever skrivingen som mental trening, gymnastikk for sjelen.
Det er en treningssak å skrive, det også. Å
skrive uten å tenke så mye, jeg ser det som
en terapeutisk øvelse
Sletteland, N, 2014:141

Psykisk helse-blogger
http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/les-norske-blogger-om-
psykisk-helse
https://blogg-borgestadklinikken.com/

VERKTØY VED DIGITALE HELSETJENESTER
 E-post og chat
 Lukkede nettsamfunn
 Virtuelle samfunn
 Mobilapplikasjoner
 Selvhjelpsapplikasjoner
 Mobil omsorg
 Videobasert helsekommunikasjon
 Interaktive helseblogger
 Interaktive behandlingsprogram

VERDIGHET OG TEKNOLOGI
Kan vi forestille oss at
mennesker med helserelatert
hjelpebehov vil foretrekke
teknologi
som øker selvhjelpsmuligheten
fremfor å være avhengig av
andre?

Sentrale begreper

HVA ER VELFERDSTEKNOLOGI?
"Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som
bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og
kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen
til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.
Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og
ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på
tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller
forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon."
(NOU 2011:11 pkt.
7.1)

Kommunehelse – Trygghets-sikkerhets- og
mestringsverktøy
Frivillig/privat - Kompensasjons- og velværeteknologi –
virtuelle kommunikasjonsverktøy -frihetsteknologi
Spesialisthelsetjenesten
– Helseteknologi
Kommunehelsetj./spesialisthelsetj.
– eHelse/mHelse

STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET
Informasjon og kommunikasjon må gis på likeverdig grunnlag
og må være tilpasset den enkelte pasient. Digitale verktøy
må kunne anvendes. Pasienten må…oppmuntres til å delta
akrtivt i beslutninger om behandlingen og det må gis
tilstrekkelig informasjon
(Helse og omsorgsdepartementet 2013-2017)

SAMVALG
- er en tilnærming der helsepersonell og pasient deler den beste,
tilgjengelige kunnskap når beslutninger skal tas, og der pasienten støttes i å
vurdere ulike alternativer for å kunne gjennomføre et informert valg.
Samvalg
Aktiv rolle Passiv rolle
Pasienten avgjør
selv
Lege/helsepersonell
tar valg på dine vegne

Pasienter og brukere trenger hjelp til å nyttiggjøre seg
helseinformasjon slik at de kan være mer likeverdige
partnere i dialog med helsepersonell og andre
tjenesteytere.
HELSEKOMPETANSE
- HELSEFREMMENDE ALLMENNDANNELSE

NINA SLETTELAND, VID BERGEN HØST 2016Sletteland, N. 2014 s.69

PÅ HVILKEN MÅTE ØNSKER DU Å VÆRE
INVOLVERT I VALG OM DIN HELSE?
Jeg foretrekker å bestemme selv hvilken behandling jeg skal ha
Jeg vil bestemme selv hvilken behandling jeg skal ha etter at jeg har fått den
informasjon jeg trenger
Jeg foretrekker at jeg sammen med helsepersonell avgjør hva som er best for
meg
Jeg foretrekker at legen bestemmer hvilken behandling, men med kunnskap om
mine meninger
Jeg ønsker å overlate avgjørelsen fullt og helt til helsepersonell – de vet best

DE FLESTE ØNSKER Å TA VALG SAMMEN MED
HELSEPERSONELL
Pasienter som ønsker
samvalgsmodellen:
50% før 2000
71% etter
Chewning, Betty, et al. «Patient preferences for shared decisions: A systematic review. «Partient education and counseling 86(1) 2012. 9-18NINA SLETTELAND, VID BERGEN HØST 2016

SAMVALGSVERKTØY
 en nettbasert tjeneste som understøtter selvhjelp i
samarbeid med helsepersonell
 Sikrer at pasienter som ønsker får være med og ta viktige
beslutninger om egen helse
 Verktøyet gir informasjon om alternativene, samtidig som
den enkeltes verdier tas med i beslutningen
 Skal ikke erstatte direkte kontakt med helsepersonell, men
bidra til å foreta informerte, verdibaserte beslutninger
sammen med helsepersonell

https://mybetterdecisions.org/nb-NO/PublicUser/1/Public

SAMVALG I NORGE
Flere miljøer har tatt initiativ til samvalg:
 Kreftforeningen
Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning – OUS
 Sykehuset Innlandet/Nasjonalt kunnskapssenter/Helsebiblioteket/Regionsfunksjonen
for kunnskapsstøtte HSØ
 Share-it

EKS: MANGE VURDERER VEKTØKNING SOM TRE
GANGER VERRE ENN ALVORLIGE BIVIRKNINGER
Factors That Affect Adherence to Bipolar Disorder
Treatments: A Stated-Preference Approach.
Johnson, F; Ozdemir, Semra; Manjunath, Ranjani;
Hauber, A; Burch, Steven; Thompson, Thomas
Medical Care. 45(6):545-552, June 2007.
DOI: 10.1097/MLR.0b013e318040ad90
FIGURE 2. Importance weights of treatment attributes
on stated adherence.

SAMVALG FORDRER…
 At den enkelte er motivert for å bruke verktøyet
 At den enkelte får muligheten for opplæring i bruk av selvhjelpsverktøy
 At grunnleggende kunnskap og ferdigheter er tilstede
 At en bruker tid nok til opplæring av selvhjelpsverktøy både for pasienter og helsepesonell
Vil oppgaven til sykepleieren peker i retning av mer helsepedagogisk arbeid og veiledning?

E-MESTRING - VEILEDET INTERNETTBEHANDLING
 Veiledet internettbehandling inneholder de samme elementene som
tradisjonell kognitiv atferdsterapi med en behandler i poliklinikk
 Verktøyet er forskningsbasert
 Behandlinga er modulbasert og varer opp til 14 veker.
 Hver uke får en oppfølging fra en behandler

IKT, medisinsk-teknisk
utstyr, tele, signal og video
LOKALE, REGIONALE OG NASJONALE FØRINGER

Veiledet selvhjelp er en metode for systematisk samarbeid
mellom pasient og helsepersonell, der du som pasient selv
står for gjennomføringen av tiltakene.
Banksy

Istedenfor en passiv ventelisteperiode kan personen begynne å arbeide
med problemene på egen hånd, eller i samarbeid med
pårørende eller fastlege
Banksy i London's Hoxton Square

Jeg gikk fra å være helt isolert i
leiligheten, turte knapt å gå rundt
huset alene, til å klare å ta buss alene
og gå rundt i sentrum alene uten
mobiltelefon.
Jeg har generelt sett mye mindre
angst enn før, og panikkanfallene
kommer sjeldnere til tross for at jeg
presser meg selv mer og mer.
Det beste er at jeg føler meg mindre
avhengig av andre og at jeg kan gjøre
mye av det jeg hadde lyst
til å gjøre som jeg ikke klarte
tidligere.
Nordgreen, 2014: Forskningskonferansen

Jeg synes programmet til tider var for omfattende og
veldig tidkrevende. Det var ikke alle oppgaver som passet
helt, og da ble det til tider mer stress og måtte prøve å
gjøre ferdig oppgaver enn hva jeg fikk ut av det.
Etter hvert lærte jeg meg til å bare gjøre de oppgavene
jeg følte jeg fikk utbytte av. Passet ikke bra for meg,
trenger noen å snakke med ansikt til ansikt, som kan
pushe jeg til å gjennomføre eksponeringene. Jeg synes
programmet til tider var for omfattende og veldig
tidkrevende.
Det var ikke alle oppgaver som passet helt, og da ble det
til tider mer stress og måtte prøve å gjøre ferdig oppgaver
enn hva jeg fikk ut av det. Etter hvert lærte jeg meg til å
bare gjøre de oppgavene jeg følte jeg fikk utbytte av.
Passet ikke bra for meg, trenger noen å snakke med
ansikt til ansikt, som kan pushe jeg til å
gjennomføre eksponeringene.
https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/564x/51/e6/27/51e62732074d40a0b4e9ff31b81510ef.jpg
Nordgreen, 2014

INTERAKTIV SELVHJELPSAPPLIKASJON FOR
PSYKISKE HELSEPROBLEMER PÅ NORSK
 Ferdiginnspilte lydfiler som kan spilles av når behovet for
å skade seg er stort
 Muligheten til å spille inn og lagre støttende beskjeder fra
deg selv, dine nærmeste eller din terapeut
 Lett-tilgjengelig og lettforståelig informasjon om
selvskading
 Innhold og funksjoner som er kvalitetssikret av fagpersoner
innen psykisk helse og selvskading

STOPP BULIMI: SELVHJELP FOR PERSONER MED
BULIMI OG DERES NÆRMESTE
 Lydfiler som gir støtte til å unngå
oppkast
 Muligheten for at du, dine nærmeste
eller din terapeut kan spille inn egne
lydfiler
 Informasjon om vanlige stilte spørsmål
(“FAQs”)
 Linker til retningslinjer
 Informasjon om hjelperessurser og
brukerorganisasjoner

BARN OG UNGE SOM PÅRØRENDE
 Behov for å bli sett, hørt og involvert
 Forståelse, mening og sammenheng
 Informasjon om foreldres sykdom og
konsekvensene for dem selv, foreldrene og familien
 Ivaretatt på spørsmål og tanker
 En trygg og inkluderende hverdag

Snakketøyet NINA SLETTELAND, VID BERGEN HØST 2016

MOBIL OMSORG –SATSNINGSOMRÅDE I SMART
OMSORG

ERFARINGER MED MOBIL OMSORG
Bedre ressursutnyttelse
Redusert stress for ansatte
Økt pasientsikkerhet
Bedre kvalitet på håndtering av pasientinformasjon
Bedre kvalitet på dokumentasjon i pasientjournal

Velferdsteknologi skal være en
integrert del av tjenestetilbudet i helse- og
omsorgstjenestene innen 2020.
Meld.St.26 (2014-2015 s.86)
Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien
Bare ca 20 % av de endringene som blir satt i verk. Det meste
dreier seg om arbeidsformer og organisering.
NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, s.99

KOMPENSASJONS- OG VELFERDSTEKNOLOGI
Toalett med mange muligheter – inklusive
skyll/tørk
«Smart seng»

TRYGGHETSTEKNOLOGI OG ALARMER

SENSORTEKNOLOGI
Fuktighetssensor
Epilepsisensor
«Forlate sengen – sensor»

SENSORTEKNOLOGI
Sensorer inndeles fra hvor de plasseres
Sensorer som måler spesifikke stoffer i blod (eks. glukose og oksygenmetning
Sensorer på huden (plaster eller digital tatovering)
Sensorer implantert i kroppen (pacemaker, defibrillator, blæresensor)
Sensorer pasienten bærer med seg eller er nær (sko, klær, seng, teppe)
Passive sensorer

LITTERATUR
Aanesen M, Lotherington AT, Olsen F. Smarter elder care? A cost-effectiveness analysis of implementing technology in
elder care. Health Informatics. Journal 2011;17(3):161-172
Alvsvåg, H. 2015: Omsortgsteknologi-motsetningsfullt? Omsorg, Nordisk tidsskrift for palliative medisin, Nr4, 2015
Andersson, G. & Cuijpers, P. (2009). Internetbased and other computerized psychological treatments for adult
depression: a meta-analysis. Cognitive Behaviour Therapy, 38, 196–205.
Baggott, C., Baird, J., Hinds, P., Ruland, C., Miaskowski, C. (2015) Evaluation of Sisom: A Computer-Based Animated Tool to Elicit
Symptoms and Psychosocial Concerns from Children with Cancer. Eur J Oncol Nurs 19(4):359-369
Chomutare, T. Fernandez-Løuque, L. Årsand, E. Hartvigsen, G. (2011): Features of Mobile Diabetes Applications: Review
of the Literature and Analysis of Current Applications Compared Against Evidence-Based Guidelines
http://www.jmir.org/2011/3/e65/
Eysenbach G. The Impact of the Inrternet on Cancer Outcomes. Cancer J Clin 2003; 53:356-371
Jøranson, N. Pedersen, I. Roksatad, AM. Ihlebæk, C. (2015) Effects on Symptoms of Agitation and Depression in Persons
With Dementioa Patricitating in Robot-Assisted Activity: A Cluster-Randomized Controlled Trial. AMDA – The Society for
Post-Acute and Long-Term Care Medicine Trial http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26096582

LITTERATUR FORTS..
Folkehelserapporten 2014 Diabetes i Norge
Helsenorge.no KOLS
Helsedirektoratet. Demens. www.helsedirektoratet.no/helse-og-
omsorgstjenester/omsorgstjenester/demens/Sider/default.aspx (17.12.13).
Helsedirektoratet (2012) Velferdsteknologi – Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de
kommunale helse -og omsorgstjenestene (2013-2020)
Helse- og omsorgsdepartementet (2009) Samhandlingsreformen-Rett behandling-på rett sted-til rett tid (2008-
2009). Oslo. NINA SLETTELAND, VID BERGEN HØST 2016

LITTERATUR FORTS..
Helse- og omsorgsdepartartementet (2011) Innovasjon i omsorg. NOU 20011:11. Oslo
Hoffmann, Bjørn (2010) Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Kunnskapssenteret
Kunnskapssenteret, 2015: Samvalgs- og beslutningsstøttesystem for langtidsbehanling ved bipolar ldelse. Notat
OECD (2010): Nurses in advanced roles: a description and evaluation of practices in 13 developed countries. Health working
paper no.54. OECD Publishing
Ruland CM1, Andersen T, Jeneson A, Moore S, Grimsbø GH, Børøsund E, Ellison MC. 2013: Effects of an internet support
system to assist cancer patients in reducing symptom distress: a randomized controlled trial. Cancer Nursing 2013 Jan-
Feb;36(1):6-17. doi: 10.1097/NCC.0b013e31824d90d4.

LITTERATUR FORTS….
Sletteland,N.2014: Helsekommunikasjon og digitale medier, Gyldendal Akademisk
Tjora, A. 2008: Den modern pasienten, Oslo, Gyldendal Akademisk
Varre, P., Slettebø, Å. Ruland, C. : 2011. “Det er mitt liv det gjelder” Kreftpasienters beskrivelse av
mestringsmuligheter, slik det komme rtil uttrykk på et internettbasedrt diskusjonsforum. Vård I Norden 3/2011.
PUBL.No 101 Vol. 31 PP 4-8
Vatne TM (2011) Communication of illness related experiences of chronically ill children and the effect of Sisom,
a computerized symptom assessment tool . Doktorgrad ved Oslo Universitetssykehus. Disputas 8. september
2011
Weir, K (2015) Robo therapy A new class of robots provides social and cognitive support. American
Psychological Association Vol 46, No 6 http://www.apa.org/monitor/2015/06/robo-therapy.aspx
https://ehelse.no/Documents/Nasjonale%20prosjekter/Nasjonal%20handlingsplan%20for%20e-helse.pdf

Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv

Recommended

Recommended

More Related Content

Similar to Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv

Similar to Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv (20)

More from Nina Sletteland

More from Nina Sletteland (12)

Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv