Verdsetting av miljøgoder
En kritisk diskusjon av samfunnsøkonomisk
kost-nytteanalyse
Karine Nyborg
Økonomisk institutt, U...
Hvorfor verdsette?
• Deep Thought
– The answer to Life, the Universe, and Everything:
42
• Hva er spørsmålet?
– ”Synliggjø...
Hvilken verdi?
• Verdien av et markedsgode:
– Hva det koster å produsere en ekstra enhet?
– Hva folk er villige til å beta...
Betalingsvillighet
• A: Én persons betalingsvillighet for renere luft:
mål på hans/hennes nytte av renere luft?
• B: Total...
Måling av nytte i penger: Én person
• y = luftkvalitet
• x = personens private konsum, målt i kr
• Personens nytte: U = u(...
Hva måler betalingsvillighet?
• Den enkelte
(ingen sammenlikning mellom personer – og gjelder
kun for små endringer):
prop...
Hva måler betalingsvillighet?
• Den enkeltes betalingsvillighet: proporsjonal med
nytteøkningen
– Kan ikke måle faktoren
–...
Total betalingsvillighet
• Samfunnet velferd kan avhenge av
– den enkeltes nytte (men samfunnet kan vektlegge noens
intere...
Nytte-kostnadsanalyse
• Offentlig prosjekt: Er gevinstene større for samfunnet
enn kostnadene?
• Måles ved aggregert netto...
Konklusjoner
• Summen av alles betalingsvillighet måler
summen av hva folk er villige til å betale
– Ikke faglig grunnlag ...
Vil naturen bli glemt?
• Nytte-kostnadsanalysen er sjelden avgjørende
– Legger bare premisser
– Politikerne bestemmer
– I ...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Verdisetting av natur

2,071 views

Published on

Verdsetting av miljøgoder - en kritisk diskusjon av samfunnsøkonomisk kost-nytteanalyse, Karine Nyborg, professor, Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
2,071
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
14
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Verdisetting av natur

  1. 1. Verdsetting av miljøgoder En kritisk diskusjon av samfunnsøkonomisk kost-nytteanalyse Karine Nyborg Økonomisk institutt, UiO
  2. 2. Hvorfor verdsette? • Deep Thought – The answer to Life, the Universe, and Everything: 42 • Hva er spørsmålet? – ”Synliggjøre” – Hva da? • Ett tall: Svar på ett spørsmål • Hva er det ene spørsmålet ”verdi” gir svar på? – Eller er det flere spørsmål? – Da trenger vi flere verdibegreper
  3. 3. Hvilken verdi? • Verdien av et markedsgode: – Hva det koster å produsere en ekstra enhet? – Hva folk er villige til å betale for en ekstra enhet? • Verdien av en miljøskade: – Hva det koster å forhindre skaden? Å reparere den? – Hva folk er villige til å betale for å forhindre skaden? pris mengde tilbud etterspørsel X* PE* P* PT
  4. 4. Betalingsvillighet • A: Én persons betalingsvillighet for renere luft: mål på hans/hennes nytte av renere luft? • B: Total (alles) betalingsvillighet for renere luft: mål på samfunnets gevinst av renere luft?
  5. 5. Måling av nytte i penger: Én person • y = luftkvalitet • x = personens private konsum, målt i kr • Personens nytte: U = u(x, y) • Nytte øker ”utover” i diagrammet • y øker fra y0 til y1, ingen betaling • Kan ikke måle NYTTE, men en ekvivalent pengesum: • Hvilken sum ville motsvare nytteendringen ved at y øker? • Nytteøkningen er proporsjonal med betalingsvilligheten x (kr) yy0 y1 x0 U1 U0
  6. 6. Hva måler betalingsvillighet? • Den enkelte (ingen sammenlikning mellom personer – og gjelder kun for små endringer): proporsjonal med nytteøkningen – Prop.faktor: hvor viktig penger er for personen – Faktor på 1% eller 1000%: spiller ingen rolle! – Kan være ulik for ulike personer – Øk. metode: kan ikke måle faktoren
  7. 7. Hva måler betalingsvillighet? • Den enkeltes betalingsvillighet: proporsjonal med nytteøkningen – Kan ikke måle faktoren – Trenger ikke vite faktoren • Summen av alles betalingsvillighet: summen av alles nytteøkning? – Må vite faktoren – Samme prinsipp som valutakurser – Kan ikke vite faktoren
  8. 8. Total betalingsvillighet • Samfunnet velferd kan avhenge av – den enkeltes nytte (men samfunnet kan vektlegge noens interesser mer enn andres) – annet enn menneskelig nytte • Måler summen av betalingsvillighet endring i samfunnets velferd? • Ja, hvis: 1. Ingenting annet enn menneskelig nytte spiller noen rolle, og 2. 1 kr er like viktig for samfunnet uansett hvem som får den • Anta: 1 kr gir større nyttegevinst for fattige enn rike • Da er svaret ja, hvis 1. Ingenting annet enn menneskelig nytte spiller noen rolle, og 2. Samfunnet legger systematisk større vekt på rikes nytteendringer enn fattiges
  9. 9. Nytte-kostnadsanalyse • Offentlig prosjekt: Er gevinstene større for samfunnet enn kostnadene? • Måles ved aggregert netto betalingsvillighet • Formål A: Gi fasitsvar: Hvilket prosjekt er best? – Alt må verdsettes for å komme med – Normativt spørsmål, krever normative premisser • Formål B: Gi bakgrunnsinformasjon for at andre kan gjøre seg opp en velbegrunnet mening – Disse andre kan være uenige om normative premisser – Oppgave: skape best mulig forståelse – Verdsetting ikke nødvendig – Kriterium for verdsetting: hvilken informasjon er lettest å forstå?
  10. 10. Konklusjoner • Summen av alles betalingsvillighet måler summen av hva folk er villige til å betale – Ikke faglig grunnlag for å påstå særlig mer – med mindre en legger til kontroversielle, normative antakelser • Hva som er best for samfunnet er dels et etisk/politisk spørsmål – kan ikke regnes ut • Etikken og politikken må tas på alvor – men kanskje er det prosjektanalytikerens oppgave å legge til rette for slike vurderinger, ikke å gjøre dem?
  11. 11. Vil naturen bli glemt? • Nytte-kostnadsanalysen er sjelden avgjørende – Legger bare premisser – Politikerne bestemmer – I andre sammenhenger: Konsumenter, bedrifter • En prislapp som ingen må betale – Hvorfor vil den ha betydning? – Bruk verdsetting når det gjør saken lettere å forstå. Hvis ikke, forklar på enklere måter • Viktigere: Insentiver, institusjoner – Grønne skatter, subsidier til bevaring av sjeldne landskapstyper, krav til økologisk kompetanse hos fylket…

×