Your SlideShare is downloading. ×
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Preben Ottesen klima og helse
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Preben Ottesen klima og helse

327

Published on

Foredrag på Naturviterforum 2012

Foredrag på Naturviterforum 2012

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
327
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Helsekonsekvenser av klimaendringer Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontrollNasjonalt folkehelseinstitutt
  • 2. Bakgrunnsrapport forNOU klimatilpasning • Oppdragsgivere og finansieringskilder – NOU Klimatilpasning og – Det kongelige helse- og omsorgsdepartement (HOD) • Helsekonsekvenser – Folkehelseinstituttet • Tilpasninger, risiko- og sårbarhet – Helsedirektoratet – Oppgaven satt ut til Bergfald & Co AS http://www.fhi.no/dokumenter/ 80c514cad4.pdf
  • 3. Helse og klima• Helseeffekter kom sent med i debatten om virkninger av globale klimaendringer• Kun en oppsummeringsartikkel om emnet har vært publisert i Norge• FNs klimapanel IPCC har med mulige helseeffekter av klimaendringer• Eksempler på meget grundige analyser er fra Canada, Storbritannia og Sverige• European Centre for Disease Prevention and control (ECDC), lokalisert i Stockholm, har valgt helse og klima til et av sine seks hovedsatsingsområder• Effektene størst i tropiske og subtropiske land, og i fattige land
  • 4. Ekstreme temperaturerHetebølger: Økt dødelighet, særlig for gamle og svekketeBrå hetebølger verst, akklimatisering hjelper.Særlig viktig over 35°CMilde vintre: redusert dødelighetNorge: netto redusert dødelighet?• SOMMER 2003• Hetebølge i Frankrike, Tyskland, Italia, Spania, Portugal• 21 - 35 000 døde
  • 5. Overdødelighet i Frankrike 1. -15. august 2003
  • 6. Temperatur – relativ dødsrisiko for 11 US byer, 1973 - 1994 1,3 1,2 Relativ dødsrisiko 1,1 1,0 Nordlige byer Sørlige byer 0,9 -20 0 20 40 60 80 Temperatur (° Fahrenheit)Fig. 1. Sammenhengen mellom dagelig dødelighet og dagelig utendørs temperatur for et antall amerikanske byer 1973-94. (70 °F = 21 °C, 80 °F = 27 °C)
  • 7. Ekstreme værforhold (flom, sterk vind, tørke)• Direkte ulykker som følge av flom, storm etc• Eksempler: – ras – drukning på hav eller under flom – treff av gjenstander under storm
  • 8. Ras som følge av økt nedbør • Kombinasjonen av bratt terreng og svært mykje nedbør forårsaka raset ved Hatlestad Terrasse. Det syner ein rapport lagt fram i dag.Foto: Scanpix. Foto: Jo Hjelle/NRK.
  • 9. Flom • Materielle skader • Drukning • Vannbårne sykdommer
  • 10. Luftkvalitet og allergi• Over 20 % av nordmenn med mer eller mindre alvorlig pollenallergi• Allergisesongen endres, nye tider• 2-4 uker lengre pollensesong• Nye plantearter kommer inn – Ofte de nye som forårsaker sterkest allergi• Usikkerhet om luftforurensning ute Beskambrosia• Inneklima: husstøvmidd, fukt, mugg (Ambrosia artemisiifolia)
  • 11. Vannkvalitet• Størst forekomst av Salmonella under varmeperioder• Flom: kloakk kommer i kontakt med drikkevannskilder – Salmonella, Giardia, Cryptosporidium – men: storflommen på Østlandet 1995 ga ingen helseeffekt• Oppblomstring av giftige marine-, brakkvanns- og limniske alger• Kolera i marine miljøer: ballastvann• ”Badesårsfeber”: ulike Vibrio Algeoppblomstring Peru 1991, Koleraepidemi
  • 12. Første norske tilfelle av vannbåren giardia, Bergen 2004• Kom etter periode med mye regn, oversvømmelse av kloakken.• Svartediket utpekt som årsak• Kart over tilfeller av giardiasis i Bergen kommune 1/9 til 1/12 per bostedsadresse og vannforsyningssoner(kart fra Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune)
  • 13. Infeksjoner og toksiner overført via mat• Salmonellose er ”sommersykdom”• Campylobacter og forlenget sommersesong• Muggsoppgifter i mat• Ellers trolig liten økning når det gjelder bl.a. – Shigella – Salmonella – tyfoidgruppen – E. coli – Listeria – Akutte virale tarminfeksjoner
  • 14. Skogflåtten Ixodes ricinus• Sykdommer: – borreliose – skogflåttencefalitt (TBE) – anaplasmose – tularemi (harepest) – babesiose – Rickettsia (Flekktyfus) – mange dyresykdommer.
  • 15. Utbredelse av skogflått Utbredelsen korrelert med 170 – 180 dager > 5 °C
  • 16. Endringer i vekstsesongen 1982 - 1999• Endringer i vegetasjonsindeks, satelittdata• Måler fotosyntetisk aktivitet(kilde: Norut, Høgda et al .2001)
  • 17. Endringer i vekstsesongens lengde, dager > 5 °C1961-1990 2071-2100 Kilde: Met.inst.
  • 18. Borreliose 2000-2010 Spredt og kronisk sykdom• Tre stadier, ca. 10% får alvorlige Antall plager• Vest-Agder Opptil 25 % kan ha antistoffer Telemark Aust-Agder Rogaland Møre og Romsdal Vestfold Sogn og Fjordane Hordaland Østfold Akershus Oslo Buskerud Sør-Trøndelag Nordland Oppland Nord-Trøndelag Troms Hedmark Finnmark Utenfor Fastlands-Norge Ukjent fylke 0 100 200 300 400 500
  • 19. Skogflåttencefalitt (TBE) • 3 % får permanente lammelser • Ca. 1% dør • 12 – 17 tilfeller / år i Norge de siste år • Gj. 0,56 % av flått nymfer med TBE • Sverige: Mild foregående vinter og økt daglig minimumstemperatur denne og forrige høst- vinter-vår gir økning i TBE (36 år serie, Lindgren 1998)
  • 20. Har flått blitt vanligere i Norge?• ”Det er ikke funnet flått på hjort i Norge, og flere hjortejegere jeg har snakket med kan ikke huske å ha lagt merke til flått på dyra de har skutt” (Tambs-Lyche 1943, s. 531) 2006 - 7
  • 21. Malaria, Anopheles ssp.• Malaria: 3-5°C økning medfører 50-80 millioner ekstra tilfeller per år, mot ca. 500 millioner i dag• Malaria kan nå Europa, også Mellom-Europa• P. vivax forekom i Norge fram Malariatilfeller i Norge til slutten av 1800-tallet 120 100• Lite trolig at malaria vil etablere 80 Antall personer seg i Norge igjen, selv om 60 myggen fortsatt er her. 40 20 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006
  • 22. West Nile feber: fuglemygg, Culex spp.• Virussykdom fra Afrika og Asia• Dukker oftere opp i Europa – Romania 1996, Tsjekkia 1997, Volgograd 1999, Israel 2000, Frankrike 2003, 2004. – USA 1999, sprer seg raskt vestover, 2003 i de fleste stater• Fugler er bærere, ulike mygg er vektorer, spesielt liten fuglemygg (Culex pipiens)• Hester er sårbare, 25 % dødelighet• Barn tåler sykdommen godt, eldre opptil 10 % dødelighet
  • 23. Asiatisk tigermygg, Aedes albopictus• Stammer fra Asia, spredt svært hurtig siden 1980-tallet, nå i alle verdensdeler• Kompetent vektor for minst 22 arbovirus, inkludert dengue, gul feber, chikungunya og Ross River.• 267 tilfeller av chikungunyavirus infeksjon rapportert i Ravenna provinsen i Nord Italia sommeren 2007. – Første utbruddet av sykdommen som har skjedd utenfor tropene og for første gang på det europeiske kontinentet. – Ett tilfelle ble importert til Norge fra Mauritius i 2006
  • 24. Asiatisk tigermygg – utbredelse 2012
  • 25. Potensiell utbredelse, fem klimasenarier
  • 26. Minimumsprognose 2030
  • 27. Flaggermusrabies• Danmark: 15 % av sørflaggermus (Eptesicus serotinus) bærer smitte – Finnes ikke i Norge• Noen vannflaggermus (Myotis daubentonii; vanlig i Norge) og damflaggermus (M. dasycneme; ikke påvist i Norge) var også bærere.• Fire personer har dødd av flaggermusrabies i Europa – Skottland, Finland, to i Ukraina• Flaggermusrabies kan alt finnes i Norge• Flaggermusforskere mest utsatt• Vaksine finnes
  • 28. Nephropathia epidemica (= musepest)• Om klatremus – Hovedsakelig planteeter – Barskog og løvskog, mest i 3-30 år gammel skog – Bol under bakken, 1-10 unger – God klatrer• Mest i smågnagerår• Mest i september til april – Det er da mus trekker inn• Mest hos menn• Smitter gjennom sekreter eller ekskreter• Smitter trolig ikke fra infisert drikkevann
  • 29. Svømmekløe, Cercariedermatitt• En digen ikte (Trematoda)• Beslektet med Schistosoma (Bilharzia)• Spredt seg over hele Europa de siste 20 år• Nå vanlig over hele Sør-Norge• Hovedvert i fugler• Mellomvert i snegler• Cercarien trenger > 20 °C for å angripe

×