Heidi Sørensen
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Heidi Sørensen

on

  • 1,012 views

Om den nye Naturmangfoldloven

Om den nye Naturmangfoldloven
Statssekretær Heidi Sørensen fra Miljødepartementet og Avdelingsleder Torbjørn Lange i Miljødepartementet

Statistics

Views

Total Views
1,012
Views on SlideShare
1,012
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
2
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment
  • Heidi Bildet viser Hoftøya, Ormø-Færder landskapsvernområde, Tjøme kommunune.  Det største og mest spennende lovarbeidet jeg har vært med på. Torbjørn Loven trådte i kraft 1. juli 2009, med unntak av lovkapittel IV om fremmede organismer. Denne delen av loven trer i kraft når vi har på plass de nødvendige forskrifter (positiv og negativlister, saksbehandlingsrutiner mv.)
  • Heidi Biologisk mangfold Enkelt sagt: ALT LEVENDE Vanskelig sagt: ” Mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene ”. Torbjørn Naturmangfold er i loven definert som Biologisk mangfold + Landskapsmessig mangfold + Geologisk mangfold
  • Naturmangfoldet trues av: Heidi: Arealbruk: Den desidert største trussel mot naturens mangfold Torbjørn Forurensning er også en trussel mot naturmangfoldet Heidi Overhøsting Torbjørn Fremmede arter er en stor og voksende trussel mot naturmangfoldet Heidi - Klimaendringer vil i tiden fremover bli en stadig større trussel mot mangfoldet i naturen.
  • Bildet viser brenning av regnskog i Amazonas. Heidi Tap av naturmangfold er en av de største miljøtrusler verden står overfor. Tapet skjer 100 til 1000 ganger raskere enn det som har vært naturlig de siste millioner år. - 10-30 % av jordas pattedyr, fugl og amfibier er truet av utryddelse. Tropisk skog hogges ned hvert år i et omfang tilsvarende halve Norges areal. Også i havet går arter tapt. En av fire av kommersielle fiskebestander er overfisket. En av fem korallrev er gått tapt, og ytterligere ett av fem er delvis ødelagt. Går arter tapt, får vi dem aldri tilbake. Torbjørn Norge har en fantastisk natur, og vi er så heldige å ha mye natur igjen. Men også hos oss er naturen utsatt for stort press. I underkant av 2000 arter er truet av utryddelse i Norge. Av disse trues ca 85 % av ulike arealendringer, mens ca 25 % trues av opphørt bruk i jordbruksområder, både i inn- og utmark. Verneverdiene innenfor verneområder er også truet i 38 % av områdene mot 18% i 1996
  • Heidi To hovedretninger i forvaltningen av natur: Ta vare på gården og tilhørende områder og overlate den til neste generasjon i minst like god stand som da du selv overtok Sikre gården og dens verdier gjennom statlige vedtak om fredning/vern. Torbjørn 1910-loven: vern av enkeltobjekter og mindre områder. Bilde: Vernet eik (naturminne) i Ullevål Haveby i Oslo. Eika er sannsynligvis 2-300 år gammel. Heidi 1954-loven : I tillegg til vern av arter og mindre områder, åpner loven for vern av nasjonalparker. Bildet viser Rondane nasjonalpark, som er vår førte nasjonalpark (1962). Og i 1970 ble jeg født … Torbjørn 1970-loven: … Og da fikk vi selvfølgelig en ny og meget moderne naturvernlov! En mer systematisert og moderne vernelov, med formål, vernekategorier, vilkår for vern og rettsvirkninger. Bilde viser en klippeblåvinge. Den ble fredet i 2008. Heidi 2009-loven : En lov som har mål, prinsipper og regler for bærekraftig bruk og vern av norsk natur. Bilde viser dugnad med slåttonn for å hindre gjengroing. Klimaendringene krever at vi gjør naturen mer robust! På mange måter forener naturmangfoldloven de to hovedtradisjonene i utviklingen av den norske miljøtenkingen. Dette er en lov for bærekraftig bruk og vern av natur.
  • Torbjørn Naturmangfoldloven er det største lovverket som er utarbeidet om norsk natur noensinne! Lovens grunnide: Samler alle mål og prinsipper i en lov, framfor å legge disse inn i minst 36 sentrale areallover. Heidi Omtaler ringen rundt områdevern. Sier noe om omfanget av loven og samarbeidet med andre departementer. Loven har på flere punkter blitt bedre enn det utvalget la fram!
  • Torbjørn Verneområder og prioriterte arter. Det mest verdifulle – indrefiléten av norsk natur Heidi Mellomsjiktet – natur som krever spesielle hensyn. Utvalgte naturtyper, der man må sikre arter gjennom bærekraftig bruk (høsting og fangst) og der noe truer natur (fremmede organismer) Torbjørn Grunnmuren. Formål, forvaltningsmål og prinsipper. Gjelder for alle tiltak som berører natur.
  • Mjelvehagen ved Langfjorden i Molde kommune. Slåttemark med prestekrage i full blomst. Lokaliteten er gitt verdi B under naturtypekartleggingen. Heidi Les opp formålsbestemmelsen. Anviser hovedelementer som er (ny foil)
  • Heidi Naturens mangfold har en egenverdi. Den er ikke bare til for oss mennesker. Vi har et etisk ansvar for å ta vare på den helt uavhengig av at den er en ressurs for oss. Bilder: Slåttemark med orkidéer. En kandidat til å bli en utvalgt naturtype. Avhengig av skjøtsel. Klippeblåvinge – en kritisk truet sommerfugl. Lever på planten smørbukk på åpne berg og blokker/ur, kalkberggrunn, lavland. Muligens kun en gjenværende lokalitet i Norge, nemlig i Halden. Ble fredet i 2008. Hortulan – direkte truet fugleart, særlig knyttet til brannflater i skog (samt hogstflater), kulturlandskap med trær, baserike enger og tørrbakker, vegkant og åkerkant.
  • Torbjørn Naturen gir oss opplevelser og rekreasjon. Naturopplevelser betyr mye for livskvaliteten for de aller fleste, enten det natur i nærmiljøet eller det er opplevelser av det mer ekstreme slaget, som bildet til venstre illustrerer.
  • Heidi Natur er jordas viktigste ressurs. Mye viktigere enn for eksempel olje. Naturen gir oss en rekke ting vi er helt avhengige av for å leve på jorda. Naturen gir oss ”økosystemtjenester”: Mat, ferskvann, trær, fiber, brensel med mer. Andre eksempler på hvilke tjenester naturen gjør for oss: - Sirkulerer næringsstoffer - Danner jord Primærproduksjon Dette er helt grunnleggende for produksjonen av mat, ferskvann, skog mm. Dessuten regulerer naturen klima, flom, sykdommer og rensing av vann. Naturen er grunnlaget for menneskets helse, trivsel, økonomi, sikkerhet og liv.
  • Torbjørn Forvaltningsmålene innbærer: Målene vil ha samme vekt som målsettinger etter andre lover. Hensynet til naturtyper og økosystemer vil imidlertid får større vekt enn i dag, i og med at målet ikke er hjemlet i gjeldende rett. Samtidig blir hensynet til naturverdier konkretisert mer. I uttrykket «at mangfoldet av naturtyper ivaretas» ligger både et kvantitativt og et kvalitativt element. Det er tale om antall naturtyper eller utbredelsen av forekomster av de forskjellige naturtypene, men også om tilstanden i disse forekomstene. Det er imidlertid ikke et mål at alle forekomster av naturtyper og deres utstrekning ivaretas, men antallet naturtyper må opprettholdes og være av en størrelse og kvalitet som samlet sett gjør dem robuste mot bl.a. klimaendringer. I ”varetas” ligger at man søker å beholde eller oppnå en god tilstand. Hvis ikke slik tilstand kan oppnås gjennom ”ordinær” forvaltning må særskilte tiltak vurderes. F.eks. områdevern eller utvalgte naturtyper. Heidi Økosystembasert forvaltning Forvaltningsmålene for naturtyper og arter gjelder for all forvaltning av natur. De innebærer at tiltak som gjør det umulig å nå målet ikke kan gjennomføres. Men tiltak som medfører at målet nås på et senere tidspunkt eller på en annen måte enn planlagt kan gjennomføres.
  • Heidi - Målene har betydning Når vi treffer vedtak etter naturmangfoldloven, når vi treffer vedtak etter viltloven, lakse- og innlandsfiskloven, friluftsloven, motorferdselloven og genteknologiloven Når det treffes vedtak etter plan- og bygningsloven, kulturminneloven og forurensningsloven, skogloven, akvakulturloven, havressursloven osv. Når miljøforvaltningen og sektorene fordeler tilskudd Torbjørn – Målbestemmelsene har etter naturmangfoldloven Pedagogisk betydning Forståelsen av andre bestemmelser i naturmangfoldloven Veiledende for skjønnsutøving Veiledning om hvilke tyngende vilkår som kan settes ved enkeltvedtak etter loven eller forskrift gitt med hjemmel i loven Prioritering av tilskuddsmidler Veiledning for valg mellom virkemidler – vern eller bærekraftig bruk? Begrunnelse for om man skal treffe vedtak eller tiltak eller ikke Kan ha betydning for Riksrevisjonens arbeid med forvaltningsrevisjon Heidi - Målene har betydning for beslutninger etter andre lover ved at de Blir et tilleggshensyn i skjønnsutøvingen i og med at andre lover ofte har egne formålsbestemmelser Kan bare vektlegges så langt vedkommende sektorlov gir adgang til det Viktig: Se på den samlede myndighetsutøvingen, ikke bare enkeltavgjørelser. Hva viser det? At natur tillegges nok vekt eller at natur ikke tillegges nok vekt? Torbjørn Absolutt ramme: Den samlede forvaltningen av natur må gjøre det mulig å nå målene. Dvs. at man ikke kan fatte en beslutning som innebærer at en art eller naturtype dør ut i Norge
  • Bildet: utbygging av vei for nye hyttefelter i fjellskog på Vaset i Valdres. Torbjørn Legges til grunn som retningslinjer Ved utøving av offentlig myndighet Herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd Og ved forvaltning av fast eiendom Heidi Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Prinsippet kan oppleves som grunnleggende urettferdig. Når 17 tiltak er gitt tillatelse i for eksempel et vassdrag oppleves det som urettferdig at man som nr 18 får avslag fordi ”tålegrensen” for naturen i området er nådd. Men bestemmelsen gir også hjemmel for å si nei til tiltak ”en” selv om det isolert sett ikke påvirker naturen nevneverdig. Dette kan man gjøre dersom man regner med at det vil komme lignende søknader i det samme området som samlet sett vil true naturen Alle beslutninger som berører natur skal synliggjøre hvordan prinsippene er vurdert.
  • Torbjørn Kostnader ved miljøforringelse Kostnader ved å hindre eller begrense skade innbefatter alle kostnader ved forebyggende eller gjenopprettende tiltak. I dette kan det også ligge kostnader for å fremskaffe kunnskap. Kostnader for å hindre eller begrense skade kan også være kostnader ved overvåking av miljøtilstanden der en tillatt virksomhet finner sted og som den kan ha effekt på.
  • Heidi Ved behandling av søknad om tiltak Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Av eget tiltak Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.
  • Torbjørn Kunnskapskravet er en del av lovens grunnmur: Vitenskapelig kunnskap og erfaringsbasert kunnskap Forholdet mellom kunnskapskravet og føre-var-prinsippet. Henger sammen. Jo mer kunnskap, jo mindre betydning har føre-var-pribsippet. Jo mindre kunnskap, jo større betydning har føre-var-prinsippet. Miljømyndigheten, kommuner og sektormyndigheter må legge slik kunnskap til grunn i sine beslutninger I tillegg innføres en vurderingsplikt når natur er truet . Vurderingen baseres på eksisterende kunnskapsbaser. Det kan både være der natur er truet av aktive tiltak eller der en f.eks. en naturtype nette er truet på grunn av ikke-bruk. Heidi Kunnskap er konfliktdempende. Den viktigste bestemmelsen i loven? Enighet om fakta helt grunnleggende for å finne gode løsninger i en sak der interessemotsetningene er store Fylkesmannen bør vurdere om tiltak skal settes inn mot en truet art eller naturtype.
  • Heidi Føre-var-prinsippet har som siktemål å hindre uopprettelig skade på natur. Det tilsier at vi skal være forsiktig med å tillate tiltak som kan medfør uopprettelig skade.    Torbjørn Men kunnskap vil som regel bidra til at vi får større visshet  om konsekvenser av et tiltak, f.eks. vassdragsutbygging. Kunnskap fører til at beslutningsgrunnlaget blir bedre. Og gir grobunn for at man kan fatte et bedre og mer omforent vedtak.   Heidi Det viktig å understreke at kunnskap ikke nødvendigvis fører til at hensynet til miljø skal veie tyngre. Kunnskap kan tvert i mot føre til en presis forvaltning hvor flere interesser enn naturmangfold kan ivaretas uten at det innebærer et svakere beskyttelsesnivå. Eksempel: miljørevisjonene av vassdrag der hensynet til kraftinteressene og hensynet til laksen og laksefiskere kan ivaretas på en balansert og god måte.
  • Bildet: Kystlynghei på Vestlandet (nær Ryvarden fyr) Definisjon: En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der. Torbjørn For første gang felles regler for forvaltning av natur utenfor verneområder. Forvaltningen skal skje gjennom bærekraftig bruk. Bidrar til en felles og mer helhetlig forvaltning over kommune- og fylkesgrenser og regiongrenser. Heidi Konkretiserer de naturtyper de er spesielt viktig å ta vare på Gir sektorene bedre muligheter til å ta vare på natur og samtidig understreker ordningen sektorenes ansvar for å ta vare på natur.
  • Bildet: Tørrbakkeeng med raudsvæve. Torbjørn I følge loven er det fire kriterier som skal vektlegges når vi skal utvelge en naturtype: Heidi a) naturtypen har en utvikling eller tilstand som strider mot målet i § 4, Torbjørn: b) naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter, Heidi: c) naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, Torbjørn: d) det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen.” Kommunen kan ved forskrift bestemme at reglene i §§ 53 til 56 også skal gjelde for kommunens forvaltning av forekomster av andre nærmere bestemte naturtyper i kommunen.
  • Bildet: Iletjenn (fisketomt vann) Heidi: Samarbeid i forkant av høring Torbjørn: Forslag til forskrift sendes på bred offentlig høring til alle berørte, herunder kommuner, miljø- og næringsorganisasjonene. Og bestemmer man seg for å velge ut naturtypen… Heidi: Vedtak av Kongen i statsråd. Kan gjelde for hele eller deler av landet, eller for arealer over eller under en viss størrelse eller arealer av en viss kvalitet. Fikk jeg det riktig nå….? Torbjørn: Der det utarbeides handlingsplaner, bør dette i hovedsak skje parallelt med forskriftsarbeidet Nært samarbeid mellom den som administrerer handlingsplanen og de myndigheter, organisasjoner eller grunneiere mv. som skal bidra til å gjennomføre målene og tiltakene i handlingsplanen Forvaltningsmyndigheten kan inngå avtale med grunneieren om å utføre nærmere bestemte skjøtselstiltak eller former for bruk Heidi : Egen tilskuddsordning. Midlene skal i hovedsak gå til aktive tiltak. Slike midler skal komme i tillegg til bl.a. landbrukets egne virkemidler. Torbjørn: Miljømyndigheten er faglig ”innspiller”, medspiller og høringsinstans Heidi Budsjett 2010: Forberedelse: 10 mill Tilskuddsordning: 10 mill
  • Bildet : Ålegraseng (marin naturtype). Torbjørn Ved beslutninger, tildeling av tilskudd og det offentliges forvaltning av egen eiendom ”skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås”. Beslutninger fattes etter plan- og bygningslov eller sektorlov der reglene i naturmangfoldloven om utvalgte naturtyper skal vektlegges særskilt. og naturmangfoldloven gjelder side om side Heidi Kommunene har en hovedrolle Innsigelse fra statlig fagmyndighet, hvis nødvendig Fylkesmannens rolle: Være ”vaktbikkje”, bruke innsigelsesinstituttet hvis nødvendig, veilede og bistå kommunene.
  • Bilde: Syltbakkin, Nord-Fron, Artsrikt beite Torbjørn Hvordan vil dette virke i praksis? Heidi (Kommunen) La oss si at vi er ti år fram i tid, og Kongen i statsråd har pekt ut sine utvalgte naturtyper, og disse ligger pent inne på alle plankart i norske kommuner. Torbjørn (Statens Vegvesen) Sjekke kart og registreringer. Mange interesser å ivareta. En veitrase over denne forekomsten er eneste mulige trasevalg i og med at andre valg vil komme for nært en barnehage eller komme i konflikt med jordvernhensyn. Å legge veien i tunnel eller i en sving vil fort koste Statens Vegvesen 100 mill kroner ekstra. Heidi (Kommunen) Kommune sier nei. Torbjørn (Statens Vegvesen) Det kan ikke jeg som veimyndighet leve med. Innsigelse fordi vi det blir for dyrt og dermed lite samfunnsøkonomisk lønnsomt. Og en slik innsigelse behandles av … Heidi (statssekretær i Miljøverndepartementet) Tre mulige utfall… Ja Nei, Ja, men på vilkår at man skal skjøtte andre forekomster av den utvalgte naturtypen. For eksempel sette av noen millioner til det, i stede for å betale 100 mill kroner for tunnel eller stor sving.
  • Heidi (kommunen) Et annet eksempel er kommunene egne utbyggingsplaner. Kommunene skal i sin planlegging ivareta mange interesser. Dette omfatter også ”Utvalgte naturtyper”. Dette har kommunen søkt ivaretatt på en balansert måte, slik at 6 av 10 skal sikres gjennom hensynssoner. Torbjørn (fylkesmannens miljøvernavdeling) Kommunene har 10 forekomster av utvalgte naturtyper i sin kommune, flere av disse forekomstene er rikmyr. Kommunen planlegger nå å bygge ned 4 av disse. Det mener fylkesmannen er for mye. En helhetlig planlegging bør i sikre flere forekomster enn 4. Heidi (kommunen ) Vi har svært mange hensyn å ta. Hvis vi ikke får bygge ut denne skolen vil barn måte får undervisning i provisoriske brakker og vi få ingen langsiktige løsninger som er til barnas beste. De tre ande naturtypene som også vil bli forringet gjennom planer om et nytt sykehjem, sykkelsti og utvielse av parkeringsplass ved et populært utfartsområde. Torbjørn (fylkesmannens miljøvernavdeling ) OK. Da fremmer vi innsigelse. Heidi (Kommunen) Kommunen gir seg ikke og det blir mekling Torbjørn (Nå fylkesmannen selv!) Her må kommunen prøve å finn en løsning som ivaretar flere nn 6 forekomstr av utvalgte naturtyper. Bl.a bør det være mlg å plassere skolen et annet sted. Plassering i myr viker ikke særlig lurt mht. faren for fukt og råteskader på bygget i et langsiktig perspektiv. Kommunen gir seg ikke og saken sendes videre til Miljøverndepartementet Heidi (statssekretær) Får saken inn. Igjen tre valg: 1. Ja 2. Nei 3. Ja, men på vilkår. Flytte skolen og skrinlegge utvidelse av parkeringsplass, eller skjøtte andre forkomstr av utvlgte natutyper bedr eenn i dag.
  • Heidi Soria Moria II : de mest truede naturtypene skal få status som utvalgte naturtyper. NiN : Nytt kategoriseringssystemet Naturtyper i Norge. Norge har trolig den største variasjonen i naturtyper i Norden Torbjørn Rødliste for naturtyper skal komme i løpet av våren 2010. Dette blir et viktig faggrunnlag for det videre arbeidet med systematisk å sikre de truede naturtypene i Norge. Rødlister for både arter og naturtyper, gir godt grunnlag for å prioritere arter og naturtyper som det må settes inn tiltak for. Naturtypebase basert på Naturtyper i Norge vil være et viktig verktøy for å overføre allerede eksisterende kartleggingsdata for naturtyper til det nye systemet. De første utvalgte naturtypene kommer neste år. Viktig at Fylkesmennene bruker begrepene. Heidi 2010 budsjettet : artsprosjektet: 25 mill økning på 5 Budsjettet for Naturindeks og overvåkingsprogrammet er videreført med 15 mill kr på hver.
  • Brakkvannpollen i Kristiansand rett ved E-18 Torbjørn Både kommunene og miljømyndighetene har ansvar for å følge utviklingen Heidi Hva skjer hvis utviklingen ikke er som ønsket? Da må myndighetene vurdere om ordningen er tilpasset den målsetting myndigheten har med ordningen . Hvis strengere tiltak må til er vern et alternativ.
  • Bildet viser Kalvågane, Sandsøya i Sande kommune på Sunnmøre. Torbjørn Mange naturtyper vil bli utvalgt I løpet av de nest 5 årene vil det bli fremmet og forhåpentlig etablert en rekke utvalgte naturtyper. Dette er et meget krevende arbeid, både ressursmessig og faglig. Det skal både velge ut naturtyper som skal bli utvalgte og å utarbeide handlingsplaner for disse. Det skal også gjennomføres tiltak i tråd med handlingsplanen knyttet til utvalgte naturtyper. Her vil fylkesmennene har en viktig faglig medspiller rolle i forhold til kommunene Heidi Forvaltning av utvalgte naturtyper og truede og sårbare naturtyper Jeg har tidligere sagt at ordningen med utvalgte naturtyper innebærer å legge hodet på blokka. Det vil si at dette er natur som anses som viktigere enn annen natur. Men en slik tilnærming vil først ha gyldighet når det om noen år er etablert et tilstrekkelig og faglig representativt antall utvalgte naturtyper. Det innebærer at det i de nærmeste årene vil være ekstremt viktig også å ha et spesielt fokus på naturtyper som er truet eller sårbar, men som ennå ikke er utvalgt.
  • Torbjørn Forvaltningsprinsippet: på land alt forbudt inntil det tillates. I sjø alt tillatt inntil forbudt Heidi Rovviltpolitikken - rammevilkårene endres ikke gjennom ny naturmangfoldlov Nødverge – kommer i en egen odelstingsproposisjon
  • Torbjørn Best tilgjengelig dokumentasjon: Er knyttet både til formen på og innholdet i den dokumentasjonen som skal ligge til grunn for vedtaket. Myndighetene må skaffe seg en oversikt over eksisterende data og sammenstille og bruke disse data på en faglig forsvarlig måte. Dokumentasjonen bør omfatte data både om bestandens størrelse og utvikling og om høstingens faktiske omfang. Dokumentasjonen som brukes bør i størst mulig grad være fremskaffet ved vitenskapelige metoder. Også informasjon som fremkommer gjennom rapporteringer og erfaringsbasert kunnskap hos alle aktører, herunder samisk erfaringsbasert kunnskap, skal kunne brukes som dokumentasjon, enten alene eller sammen med forskningsbasert kunnskap. Heidi Høstingsverdig overskudd: Det vil bl.a. si at arten kan utvikle seg innenfor sikre biologiske rammer. Her vil bl.a. den enkelte arts følsomhet for miljøendringer og høstingspress inngå i vurderingsgrunnlaget sammen med biologiske faktorer som reproduksjonsevne, konkurranse, predasjon, næringstilgang osv. Ved avgjørelsen om å tillate høsting og om fremgangsmåten ved høsting skal det videre legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig. Torbjørn Kriteriet «produserer et høstingsverdig overskudd» innebærer dessuten at det er økologiske kriterier som vil danne rammen for hvilken høsting som tåles. Innenfor en slik ramme kan det imidlertid også vektlegges sosiale, kulturelle og økonomiske forhold, herunder artens betydning for næring eller rekreasjon og høstingstradisjon i vedkommende område.
  • Torbjørn Moderniserer artsbeskyttelsen. Er et dynamisk virkemiddelder der arten og deres funksjonsområder ses i samenheng. Heidi Det som skiller reglene om prioriterte arter fra tidligere artsfredninger er at tidligere artsfredninger primært innebærer at man ikke skal skyte på dyret eller ikke plukke planten. Disse nye reglene ser, som nevnt artene og deres funksjonsområder i sammenheng, og nødvendiggjør ofte konkrete tiltak. Siktemålet er å få arter i en god tilstand. Redningsaksjon der målet er å avprioritere arter Ser arter og leveområder i sammenheng – økologiske funksjonsområder. En art som ikke har et funksjonsområder kan ikke overleve.
  • Marisko: Er listet som nær truet på rødlisten. Torbjørn Det følger av loven at ”Kongen i statsråd kan ved forskrift utpeke nærmere angitte arter som prioritert. Ved avgjørelsen legges vesentlig vekt på om Heidi arten har en bestandssituasjon eller bestandsutvikling som strider mot målet i § 5 første ledd, Torbjørn arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge, eller Heidi det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten.
  • Bildet viser solblom, sårbar, knyttet til slåtteeng og beitemark og har gått sterkt tilbake som følge av opphør av beite og utslått. Torbjørn Samarbeid i forkant av høring Heidi Forslag til forskrift sendes på bred offentlig høring til alle berørte, herunder kommuner, miljø- og næringsorganisasjonene. Og bestemmer man seg for å velge ut naturtypen… Torbjørn Vedtak av Kongen i statsråd. Kan gjelde for hele eller deler av landet, eller for arealer over eller under en viss størrelse eller arealer av en viss kvalitet. Fikk jeg det riktig nå….? Heidi Der det utarbeides handlingsplaner, bør dette i hovedsak skje parallelt med forskriftsarbeidet Nært samarbeid mellom den som administrerer handlingsplanen og de myndigheter, organisasjoner eller grunneiere mv. som skal bidra til å gjennomføre målene og tiltakene i handlingsplanen Forvaltningsmyndigheten kan inngå avtale med grunneieren om å utføre nærmere bestemte skjøtselstiltak eller former for bruk Torbjørn Egen tilskuddsordning. Midlene skal i hovedsak gå til aktive tiltak. Slike midler skal komme i tillegg til bl.a. landbrukets egne virkemidler. Heidi Kommunene: medspiller og høringsinstans Torbjørn Budsjett 2010: Forberedelse: 10 mill, Tilskuddsordning: 10 mill, I tillegg avsatt 43 mill til truede arter. Dette er en økning på 12 mill kr fra 2009
  • Torbjørn Arter: Kan fastsette forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av en prioritert Heidi Økologiske funksjonsområder: Kan gi regler om beskyttelse av visse typer økologiske funksjonsområder av mindre omfang. Men de hensyn som pålegges må ikke medføre en vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk. Økologiske funksjonsområder: Dersom summen av hensyn i etterkant av vedtaket gir restriksjoner som medfører en vesentlig vanskeliggjøring og et vesentlig tap, kan grunneier kreve at området vernes etter kapittel V eller at det gjøres unntak fra prioriteringen for de aktuelle områdene etter femte ledd. Torbjørn Miljømyndighetene har forvaltningsansvaret Følge opp handlingsplaner Heidi Kommunenes og grunneiernes rolle: Bidra til at økologiske funksjonsområder reguleres til hensynssoner, bidra i aktiv forvaltning av slike områder. Grunneiere og organisasjoner kan søke om midler til å følge opp handlingsplaner, i nært samarbeid med miljømyndigheten
  • Elvemusling fra Åsane utenfor Bergen. Denne er ca 82 år gammel og kan bli opp til 150 år gammel Heidi Som ledd i oppfølgingen av naturmangfoldloven, som trådte i kraft 1. juli 2009, driver vi nå å utarbeider en informasjonsstrategi om loven. Samtidig driver vi å gjennomfører strategien, som her i dag. Det vi særlig vil legge vekt på er å gi de instanser, organisasjoner mv. som skal bruke og praktisere loven den nødvendige opplæringen. Det vil særlig være behov for opplæring av kommunene. Også sentrale sektormyndigheter og organisasjoner vil trenge opplæring. Torbjørn Mer konkret innebærer det: Direktoratet for naturforvaltning hovedansvarlig sammen med fylkesmennene i opplæring av kommunene og andre Kurslederkurs – 12. og 13. januar 2010 Kurs for alle landets kommuner – våren 2010 Veiledere
  • Bildet: Store allé i Gullkronene naturreservat, Jarlsberg Hovedgård (Tønsberg kommune)   Torbjørn Ca 15,7 % av Fastlands-Norge er vernet pr. oktober 2009. 32 nasjonalparker og i tillegg en rekke andre store verneområder 2010 blir et viktig år: Nasjonalparkplanen (med unntak av Tyssfjord/Hellemo), og de fylkesvise verneplanene sluttføres. Heidi Paradigmeskifte i vernepolitikken fra etablering av verneområder til forvaltning og skjøtsel av områder som er vernet. Budsjettene til forvaltning økt betydelig de siste årene. Torbjørn Tall som DN har hentet inn i 2008 viser at verneverdiene vurderes som truet i 38% av verneområdene, mens tallet i 1996 var på 18 %. Den største trusselen mot verneverdiene er i dag gjengroing. Dette gjelder ca 25 % av områdene. Forstyrrelser er en trussel i 19 % av områdene, mens fremmede organismer utgjør en trussel i 13 %. Heidi Økt fokus på veiledning. Veiledning gir kunnskap som igjen gir økt opplevelse av natur. Fylkesmannen har en viktig rolle. Det vil fortsatt være behov for vern av områder. Fokus framover blir på marint vern og skogvern.
  • Einevarden naturreservat, Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane. Heidi Målene har natur i sentrum Verneområder skal bidra til bevaring av minst ett av de lovbestemte målene Andre mål som ikke følger av loven, f.eks. friluftsliv, samisk bruk , kan være delmål med vernet. Og går vi mer juridisk til verks så betyr … Torbjørn Målbestemmelsen at vernet må begrunnes tydeligere enn i dag. Formålet med vernet vil være styrende for hva som er tillatt og hva som er forbudt innenfor et verneområde
  • Bildet vise rFolgefonna nasjonalpark Torbjørn Større naturområder uten tyngre naturinngrep: Viderefører dagens regler for opprettelse av nasjonalparker. Kravet til statsgrunn oppheves: I dag er det krav om at nasjonalparker legges ut på statlig grunn. I den grad private områder tas med må slike områder fremstå som et tilegg. Nå kan nasjonalpark etableres på privat grunn alene. Heidi Sikre en uforstyrret opplevelse av naturen: Opplevelsesverdien er ofte en viktig verneverdi i nasjonalparker. Til opplevelsesverdien hører ikke bare synsinntrykkene, men også opplevelsen av stillhet og naturens lukter og lyder. Bestemmelsen innebærer bl.a. at virksomhet som medfører støy, f.eks. motorferdsel, bør forbys i den grad den kan redusere opplevelsesverdien. Motorferdselen skal fortsatt reguleres strengt i nasjonalparkene.
  • Heidi Landskap som helhet vil stå mer sentralt: Det innebærer at enkeltarter som ikke har betydning for landskapet som sådant, ikke gis særskilt beskyttelse. I slike tilfeller der naturtyper og/eller naturens mangfold har behov for spesielt vern uavhengig av landskapsinntrykket, må andre vernekategorier, for eksempel naturreservat benyttes, enten alene eller i kombinasjon med landskapsvernområde. Torbjørn Pågående virksomhet kan fortsette: F.eks. kan jordbruk, skogbruk og fiske, fortsette og utvikles så lenge det ikke motvirker verneformålet. Skogbruksvirksomhet er pågående virksomhet selv om skogen kan ha stått urørt i lang tid som følge av lang omløpstid i skogbruket. Det kan gis bestemmelser som begrenser flatestørrelser og gir hjemmel for avgrensning av slike inngrep av hensyn til landskapsverdiene. Dette samsvarer stort sett med det som er situasjonen etter gjeldende naturvernlov. Muligheten til å gjennomføre reguleringsplan i strid med landskapsvernområde oppheves: Det vil si at en kommune ikke kan vedta en reguleringsplan som er i strid med vernet. For eksempel kan man ikke gjennom en reguleringsplan vedta utbygging som er i strid med vernet.
  • Heidi Områdets funksjon for biologisk mangfold: Vilkårene er først og fremst knyttet til områdets funksjon for det biologiske mangfoldet. Omfatter også områder som ikke er uberørt: Dette innebærer at også områder som tidligere har vært utsatt for inngrep, kan vernes som reservat. Forutsetningen er at den den aktuelle funksjonen/kvaliteten fremdeles er til stede eller kan restaurere. Eksempler på dette kan være opprensking i vannforekomster eller fjerning av veier eller andre tekniske inngrep. Det kan videre være tale om å skape helt nye biotoper, f.eks. en ny dam. Torbjørn Økt vekt på bruk og aktive gjenopprettingstiltak: Opprettes det naturreservater som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det på vernetidspunktet foreligge et utkast til plan for områdets skjøtsel.
  • Bildet viser Sønstegård plante- og dyrefredningsområde i Vestfold Torbjørn Biotopvern (plante-, fugle- og dyrefredningsområder), vern etter viltloven, vern etter lakse- og innlandsfisk- loven og naturminner med og uten areal. Bestemte arter: Vilkåret for biotopvern er at et område har eller kan få særskilt betydning for nærmere bestemte arter. Omfatter alle dyrearter (utvidelse i forhold til viltloven). Og artene må ikke være fredet.
  • Bildet viser Stadtlandet. Heidi Rene marine verneområder, herunder naturverdier som er økologiske betingelser for landlevende arter Tilpasset forholdene i sjø: Ingen egne kategorier vern, men fleksibilitet med hensyn til hva som kan vernes og hvilke restriksjoner som kan pålegges Torbjørn Sektorovergripende vern: Der det er behov for vern mot flere typer virksomheter eller bruk. De samme vilkår som nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater. Rettsvirkningene kan være like strenge som reservater. Restriksjoner på aktivitet skal stå i forhold til verneformålet. Der beskyttelsen kun består av nærmere bestemte regler om utøving av fiske, fastsettes etter havressursloven. Dette gjelder kun for fiske og gjelder ikke for andre aktiviteter.
  • Torbjørn Forvaltningen av verneområdene skal styrkes. Forvaltning og skjøtsel er avgjørende for opprettholdelse av verneverdiene. Utkast til forvaltningsplan for de store verneområdene skal etter ny naturmangfoldlov legges frem samtidig med vernevedtaket. Heidi Også områder der det er behov for skjøtsel for å gjenopprette eller beholde verneverdier skal det foreligge utkast til skjøtselsplan på vernevedtakstidspunktet. Konkrete forvaltnings og skjøtselstiltak skal bidra til informasjon og tilrettelegging, kanalisering av ferdsel, motvirke trusselfaktorene og bekjempe fremmede arter. Forvaltning og skjøtsel bidrar også til at vi skal kunne ”selge” verneområdene bedre. Torbjørn Fjorårets budsjettøkning til forvaltning av verneområdene øker med ytterligere 54 mill kr i 2010 Til sammen bevilges nå 223 kr til forvaltning av verneområdene.
  • Bilde: Steintjønna fra den lokalt foreslåtte nasjonalparken i Verran i Nord-Trøndelag. Heidi Selv om gjennomføring av nasjonalparkplanen går mot slutten, kan det være aktuelt med flere nasjonalparker. De 5 ordførerne i Verran, Namdalseid, Osen, Roan og Åfjord har sammen foreslått å starte prosess for å opprette nasjonalpark (Dåapma) på ca 400 km2 på Nord-Fosen. Dette er en milepæl! Slike lokale initiativ må berømmes. Departementet har sendt oppdragsbrev til fylkesmennene i Nord og Sør-Trøndelag om å starte arbeidet 
  • Heidi Naturmangfoldloven er ikke en lov som automatisk fører til resultateter. Her må det jobbes aktivt på alle fronter for at den skal fungere. Mitt råd er derfor: Bruk loven aktivt!

Heidi Sørensen Heidi Sørensen Presentation Transcript

  • Naturmangfoldloven - Hovedpunkter og utfordringer framover Statssekretær Heidi Sørensen og avdelingsdirektør Torbjørn Lange, Sundvolden, 12.11.2009 Foto: Erik Johan Blomdal
  • Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold + Landskapsmessig mangfold + Geologisk mangfold = Naturmangfold Foto: Elisabet Haveraaen
  • Hva truer mangfoldet? Foto: © Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Foto: Marianne Gjørv Foto: Svetek Foto: Tone Solhaug Foto: Marianne Gjørv Arealbruk Forurensning Klimaendringer Fremmede organismer Overhøsting
  • Tap av naturmangfold Foto: Regnskogsfondet
      • Tapet av naturmangfold skjer 100 til 1000 ganger raskere enn det som har vært naturlig de siste millioner år
      • Mellom 10-30 % av jordas pattedyr, fugl og amfibier er truet av utryddelse
      • Nærmere 2000 arter i Norge er truet
      • Naturverdiene i verneområder er også truet
  • Historisk tilbakeblikk 2009: Naturmangfoldloven. Bruk og vern 1954-loven: Nasjonalparker. Rondane (1962) Foto: Statens naturoppsyn 1970-loven: Systematisk og moderne. Fredning av klippeblåvingen 1910-loven: Fredet naturminne i Ullevål haveby Foto: Ola Glesne Foto: Bård Løken ©NN, Samfoto Foto: ©Ove Bergersen /NN/Samfoto
  • Naturmangfoldloven
    • En lov bestående av 10 kapitler og 77 paragrafer samt 15 endringer i andre lover
    • Kapittel I Formål og virkeområde
    • Kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk
    • Kapittel III Artsforvaltning
    • Kapittel IV Fremmede organismer
    • Kapittel V Områdevern
    • Kapittel VI Utvalgte naturtyper
    • Kapittel VII Tilgang til genetisk materiale
    • Kapittel VIII Myndigheter etter loven, tilsyn
    • Kapittel IX Håndheving og sanksjoner
    • Kapittel X Avsluttende bestemmelser
  • Lovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, regulering av fremmede organismer – naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper– naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover   Kilde: Miljøverndepartementet
  • Lovens formål
    • ” Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.”
    Foto: © Asbjørn Børset
  • Egenverdi Foto: John Bjarne Jordahl Foto: © Tom Schandy / NN / Samfoto Foto: Ronny Henriksen
  • Opplevelsesverdi Foto: © Roger Hardy /Samfoto Foto:©Tom Schandy/NN/Samfoto
  • Nytte- og ressurs- verdi Foto:©Øystein Søbye/NN/Samfoto Foto:©Ketil Born/Samfoto
  • Lovens forvaltningsmål Forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer Forvaltningsmål for arter Ballblomeng Svartkurle Foto: Kin Abel Foto: Jon Bekken
  • Målenes betydning
    • Målene har betydning når natur berøres
    • Målbestemmelsen skal tillegges vekt ved beslutninger etter naturmangfoldloven
    • Målbestemmelsen skal tillegges vekt ved beslutninger etter andre lover
    • Absolutt ramme: Den samlede forvaltningen av natur må gjøre det mulig å nå målene
  • Samlet belastning Foto: Marianne Gjørv Vurderingen av den første påvirkningen av et økosystem Vurdering av nye påvirkninger på et allerede påvirket økosystem Foto: Kristin Thorsrud Teien Miljømyndighetene, kommunene og sektormyndighetene må synliggjøre hvordan prinsippene er vurdert i egne vedtak
  • Prinsippet om kostnadsdekning
    • Prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver
    Foto: Tore Røraas
  • Føre-var-prinsippet
    • Ved behandling av
    • søknad om tiltak
    • Av eget tiltak
    F oto: Solveig Gjørv Røraas
  • Kunnskapsgrunnlaget Foto: Mareano Vitenskapelig kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Miljømyndigheten, kommuner og sektormyndigheter må legge slik kunnskap til grunn i sine beslutninger Vurderingsplikt når natur er truet
  • Miljørevisjoner av vassdragskonsesjoner
    • Kunnskap om villaksen kan gi oss føringer for minstevannføring og effektreguleringer
    Photo: Jan Rabben/NN/Samfoto
  • Utvalgte naturtyper
    • Felles regler for forvaltning av natur utenfor verneområder
      • Konkretisere naturtyper det er spesielt viktig å ta vare på
      • Sektoransvar og sektormulighet
  • Utvelgingen
    • Kriterier for utvelging:
    • Truet naturtype
    • Inneholder prioriterte arter
    • Ansvarsnaturtype
    • Internasjonale forpliktelser
    • Kommunene kan også
    • velge ut ”sine” naturtyper
    Foto: Kristin T. Teien
  • Saksbehandling - utvalgte naturtyper Samarbeid i forkant av høring Bred offentlig høring Vedtas av Kongen i statsråd Handlingsplaner Tilskuddsordning Fisketomt vann Foto: Lars Løfaldli Miljømyndigheten er faglig ”innspiller”, medspiller og høringsinstans Budsjett 2010: Forberedelse: 10 mill Tilskuddsordning: 10 mill
  • Utvelgingens betydning Kommuner og sektormyndigheter skal vektlegge hensynet til utvalgte naturtyper som sådan Vedtak etter plan- og bygningsloven eller sektorlov der hensynet til utvalgte naturtyper skal vektlegges særskilt Ålegraseng Foto: Øystein Paulsen, HI
    • Miljømyndigheten:
    • Faglig innspill
    • Veilede kommune
    • Innsigelse, hvis nødvendig
  • Reguleringsplan og vei Veibygging gir tre mulige utfall Artsrikt beite Foto: Tor Erik Branderud
  • Reguleringsplan og skole Rikmyr
  • Kunnskap er grunnlag for veien videre Foto: Samfoto Naturtyper i Norge (NiN) Rødliste for naturtyper Naturtypebase basert på NiN Slåttemyr
  • Miljøovervåking Miljømyndigheten har ansvar for å følge utviklingen Hva skjer hvis utviklingen ikke er som ønsket? Foto: Sylvi Ofstad
  • De neste fem årene Foto: Asbjørn Børset
      • Mange naturtyper vil bli utvalgt
      • Forvaltning av utvalgte naturtyper og truede og sårbare naturtyper
  • Artsforvaltning Torsk Nyklekte gråmåseunger Foto: Erling Svensen Foto: Tore Larsen Forvaltningsprinsippet for arter: Landlevende arter reguleres av naturmangfoldloven, viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven Marine arter reguleres av havressursloven
  • Vilkår for høsting av arter Dokumentasjon Høstingsverdig overskudd Økosystembasert Artens betydning for næring og rekreasjon Høstingstradisjoner Foto: Fylkesmannen i Telemark
  • Prioriterte arter Moderniserer artsbeskyttelsen - dynamisk Ser arter og leveområder i sammenheng – økologiske funksjonsområder Klippeblåvinge Foto: ©Ove Bergersen /NN/Samfoto
  • Prioritering
    • Kriterier for prioritering:
    • Truet art
    • Ansvarsart
    • Internasjonale forpliktelser
    Marisko Foto: Kristian Julien
  • Saksbehandling - prioriterte arter Samarbeid i forkant av høring Bred offentlig høring Vedtas av Kongen i statsråd Handlingsplaner Tilskuddsordning Dragehode Foto: Jon Bekken Miljømyndigheten er faglig ”innspiller”, medspiller og høringsinstans Budsjett 2010: Forberedelse: 10 mill Tilskuddsordning: 10 mill Handlingsplaner: 43 mill
  • Beskyttelsens innhold Foto: Marianne Gjørv
    • For prioriterte arter kan det fastsettes forbud mot enhver form for uttak og skade
    • Økologiske funksjonsområder
    • av mindre omfang
    • ikke medføre vesentlig vanskeliggjøring
    Miljømyndigheten har forvaltningsansvaret Følge opp handlingsplaner Kommunenes/grunneieres/organisasjoners rolle i oppfølgingen
  • Informasjon og opplæring Direktoratet for naturforvaltning hovedansvarlig sammen med fylkesmennene i opplæring av kommunene Kurslederkurs – Gardermoen 12.og 13. januar 2009 Kurs for kommuner, organisasjoner og andre – våren 2010 Veiledere Foto: Asbjørn Børset
  • Verneområder
      • 15,7 % av fastlands-Norge er vernet
      • Gjennomføring av Nasjonalparkplanen og
      • fylkesvise verneplaner
      • Skogvern og marin verneplan
      • Økt fokus på forvaltning og skjøtsel
      • Økt fokus på naturveiledning
    Foto: Erik Johan Blomdal
  • Mål for områdevern
    • Lovbestemte mål
    • Naturverdier
    • Målet betydning for vernets
      • Begrunnelse
      • Innhold
    Foto: Tore Larsen
  • Nasjonalparker
      • Større naturområder
      • uten tyngre naturinngrep
      • Kravet om statsgrunn oppheves
      • Sikre en uforstyrret opplevelse av naturen
    Foto: Toner Solhaug
  • Landskapsvern- områder
      • Helheten i landskapet
      • Pågående virksomhet
      • Forholdet til reguleringsplaner
    Innerdalstårnet i Trollheimen, landskapsvernområde Foto: Marianne Gjørv
  • Naturreservater
      • Områdets funksjon for biologisk mangfold
      • Kravet om urørt natur utgår
      • Bruk og aktive gjenopprettingstiltak
  • Biotopvernområder
      • Bestemmelsen avløser naturvernloven, viltloven og lakse- og innlandsfiskloven
      • Bestemte arter
    Foto: Erik Johan Blomdal
  • Marine verneområder Rene marine verneområder Tilpasset forholdene i sjø Vern på tvers av sektorer Foto: Tore Larsen
  • Forvaltning og skjøtsel Foto: Marianne Gjørv Forvaltningsplan Skjøtselsplan Foto: Marianne Gjørv 2010 budsjettet: Økt med 54 mill kr til 223 mill kr til forvaltning av verneområder
  • Lokalt ønske om nasjonalpark Foto: Bjørn Larsen
  • Bruk loven Foto: Marianne Gjørv