• Like

Loading…

Flash Player 9 (or above) is needed to view presentations.
We have detected that you do not have it on your computer. To install it, go here.

Hans Olav Bråtå

  • 2,090 views
Uploaded on

Naturviterforum 2010

Naturviterforum 2010

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
2,090
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1

Actions

Shares
Downloads
3
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Villrein og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling Hans Olav Bråtå Østlandsforskning Naturviterforum Sundvollen 17.11.2010 hob@ostforsk.no
  • 2. Bakgrunn for prosjektet • Regionale planer for villreinområder – Rondane, Hardangervidda, Sølnkletten, Setesdal – Historie tilbake til 1980-tallet, Rondane – Bruk – vern, økt vektlegging på næring • Villrein og Samfunn – Regional planlegging – Villrein/villreinfjell som et kvalitetsprodukt i bl.a. reiselivssammenheng
  • 3. Problemstillinger 1. Villreinfjell som kilde til samfunnsutvikling a) Blir det samfunnsutvikling av å satse på villreinfjell? b)Hvordan, på hvilken måte, blir det eventuelt samfunnsutvikling? 2. Villreinfjell som kilde til verdiskaping a) Blir det verdiskaping av å satse på villreinfjellet? b) Hvordan, på hvilken måte, blir det eventuelt verdiskaping? 3. Villreinfjell kontra andre fjell a) Blir det mer verdiskaping av å satse på villreinfjell enn andre fjell? b)Hvorfor blir det eventuelt mer verdiskaping av å satse på villreinfjellet enn andre fjell, eller et samspill mellom ulike satsinger i ulike fjell? 4. Hva er suksesskriterier og flaskehalser for å få verdiskaping og samfunnsutvikling av ”villreinfjellet”, og hva er gode arbeidsmåter for å oppnå dette?
  • 4. Samfunnsutvikling i villreinkommuner og andre kommuner • Mål på samfunnsutvikling – Folketall, sysselsetting (arbeidsplasser) og inntekt er de mest brukte indikatorer på utviklingen • På kommunenivå; ingen forskjell i samfunnsutvikling mellom kommuner med eller uten villrein • Villrein har ikke særlig betydning for utviklingen målt i folketall, sysselsetting og inntekt – med dagens satsing • Men den kan ha betydning for enkeltbedrifter
  • 5. Verdiskaping – en oversiktsfigur Branding av villrein og villreinfjell Felt dyr og Salg av viderefore jaktkort og Opplevelse dling av jaktpakker av fjell og kjøtt villrein Tildelt jaktkort på villrein Fjellområde med villrein
  • 6. Kvoter – en metode for å styre uttaket av grunnrente • Et fjellområde med villrein produserer hvert år en gitt mengde villrein – det er ett uttrykk for grunnrenten • Dersom denne forvaltes godt vil dette ”rulle og gå” og skape verdier i ”all evighet” • Kvoter styrer uttaket av denne grunnrenten
  • 7. Inntekt av jaktkort • Inntekten påvirkes av type rettighetshaver; i statsallmenning er det begrensninger på pris til innen- og utenbygdsboende • Der det er store statsallmenninger tilpasser andre seg dette • Dette påvirker inntektene • I Rondane Nord var bruttoinntekt fra salg av villreinkort i 2009 litt over 1 000 000 kroner.
  • 8. Skjåk Almenning tjener godt på salg av villreinkort Skjåk Allmenning Alle tall i 1000 kroner 2005 2006 2007 2008 2009 Omsetning 11200 11702 11314 12230 12846 Kostnader 9926 9889 9152 11771 10735 herav: vareforbruk 3421 3483 3299 4773 4251 lønnskostnader 3403 2811 2633 2746 2649 avskrivninger 532 593 598 535 527 andre kostnader 2570 3002 2622 3717 3308 Driftsresultat 1273 1813 2161 1460 2110 Fellingskvote 478 407 431 361 345 VILLREINPRODUKT Alle tall i 1000 kroner 2005 2006 2007 2008 2009 Omsetning 1954 1820 1915 1594 1730 Kostnader 345 308 339 297 295 herav: lønnskostnader 191 171 190 166 166 avskrivninger 15 15 15 15 15 andre kostnader 139 122 134 116 114 Driftsresultat 1609 1512 1576 1297 1435
  • 9. Slaktevekt av felt villrein Beregnet total slaktevekt for Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei, Hardangervidda, Rondane, Sølnkletten, og Norge. Enkelt år og gjennomsnitt årlige slaktevekt. Kilo. 2008 2009 Gjennomsnitt 2005-09 Slakt Slakt Slakt Kjøtt3 Setesdal Ryfylke1 2 835 1 890 4 305 2 798 Setesdal Austhei1 8 190 14 315 7 280 4 732 Hardangervidda 22 020 22 964 28 913 18 794 Rondane 29 238 29 3272 19 063 Sølnkletten1 9 030 9 205 7 665 4 982 Norge1 180 425 178 430 173 845 112 999 1 Basert på en slaktevekt på 35 kg per villrein i gjennomsnitt og SSB sine tall for felling. 2 Gjennomsnitt for hele Rondane er fra perioden 2006-2008 pga manglende tall for 2005 og 2009. 3 Basert på at 65 % av reinen utnyttes til kjøtt.
  • 10. Beregnet verdi av villreinslakt i Setesdal, Hardangervidda og Norge. Kroner. Setesdal Ryfylke: - 2009: 54 x 70 x 35 = kr. 132 000 - gjennomsnitt 5 år: 123 x 70 x 35 = kr. 301 000 Setesdal Austhei: - 2009: 409 x 70 x 35 = kr. 1 002 000 - gjennomsnitt 5 år: 208 x 70 x 35 = kr. 510 000 Hardangervidda: - 2009: 22 964 x 70 = kr. 1 607 000 - Gjennomsnitt 5 år: 28 913 x 70 = kr. 2 024 000 Norge: - 2009: 5098 x 70 x 35 = kr. 12 490 000 - Gjennomsnitt 5 år: 4967 x 70 x 35 = kr. 12 169 000
  • 11. Bruk og videreforedling av kjøtt • De fleste villreinjegere jakter til eget bruk eller selger til kjente – Verdien av kjøttet tilfaller jeger/kjente • Liten kommersiell omsetning av villreinkjøtt, fordi – Få vil selge – Strenge regler for omsetning av viltkjøtt – Spesielt vanskelig for villrein; oppdelt på fjellet, må ha med innvoller, kyndighet i oppdeling, skuddskader – Lett å få tak i godkjent reinskjøtt fra tamrein • Kan bruke likevel bruke historien om rein/villrein
  • 12. Men det finnes ett produkt Eksklusivt
  • 13. Salg av jaktpakke • Jaktpakke; Jaktkort og andre tjenester • To hovedgrupper: – Firma/vennegjeng som kjøper jakt og tilhørende overnatting, kanskje noe guiding – Eksklusiv jakt på storbukk med alt inkludert
  • 14. Bjorli-Lesja reiseliv Inntekter og utgifter for Bjorli-Lesja reiseliv ved salg av jaktpakke Salgspris per jaktpakke 33 900 Utgifter: - Innkjøp kort (fritt dyr, simle/ungdyr, kalv) 10 300 - Guiding 3 – dager 6 200 - Overnatting – 5 døgn 4 000 - Mat/servering – 5 dager 8 400 Sum utgifter 28 900 ”Overskudd” Bjorli-Lesja Reiseliv 5 000
  • 15. Erfaringer og utfordringer ved jaktpakker med andre tjenester • Kan være god forretning for dedikerte enkeltpersoner • De som tilbyr vil ofte ha kontroll for å gi god service • Avhengig av god sjanse for felling • Ekstra inntekt som del av mangesysleri • Bedre overnatting kan gi grunnlag økt pris • Transport inn og ut av gode områder er ønskelig • Ofte del av nettverk som tilbyr ulike typer tjenester
  • 16. Verdiskaping basert på opplevelse av fjellområde med villrein • Lite utnyttet, og heller ikke enkelt fordi villreinen er ”ustabil” og sky, selv om enkelte har god oversikt • Dagens satsinger, men de er få: – Safarier/fjellturer for å se/fotografere villrein – Kulturminner og spor etter villrein sentral del av opplevelsen – Villreinen ett av flere element ved fjelltur • Vi anbefaler; naturbasert turisme med villreinkomponent: – Økt bruk av kulturminner, historier og kunnskap om villrein – Videreutvikle muligheter til å se villreinen; utkikkspunkter, kikkerter – ”Remote viewing” – indirekte opplevelse av villreinen via kameraer, GPS, datateknologi med mer –men knyttet til området
  • 17. Villreinfangsten som verdensarv • Fokus på villreinfangsten og at dagens jakt er fortsettelse av en historiske utvikling • Fokus på villreinfangst omkring Dovrefjellplatået • Mål: Få prosjektet på UNESCO sin verdensarvliste • Antatte effekter: Økt faglig fokus, økt næringsutvikling, økt lokal bevissthet om verdien av villreinfjellet
  • 18. Villreinfangst forts.. • Bred forankring lokalt og regionalt, men foreløpig for svake i forhold til næringslivet • Mange tiltak; spesialutstilling om villrein på Lesja Bygdemuseum, Ungdommens kulturmønstring – mat, film • Kobling til arbeid i Gudbrandsdalsmusea med: Verdiskaping knytta til kulturminner om villrein • Presentere fangstminner som er illustrative, ligger ved veier/destinasjoner og er i liten konflikt med villreinen
  • 19. Villrein som merkevare • Usikkert punkt; hva assosierer markedet med villrein, kan man markedsføre et produkt som knapt sees? • Samisk – ikke-samisk • I dag neppe hensiktsmessig å bruke villreinen som overordna merkevare og mot alle målgrupper • Kan være et element for nisjemarked • I forbindelse med markedsføring av kommuner –bolyst – så kan villrein være ett element ved vektlegging av friluftsliv
  • 20. Oppsummering av verdiskaping og samfunnsutvikling • I dag er verdiskapingen i all hovedsak knyttet til salg av jaktkort og høsting av kjøtt, dvs. høsting av grunnrente. • Relativt lite verdiskaping knyttet til jaktpakker og opplevelse basert på villrein. • Villrein ikke spesiell kilde til samfunnsutvikling, målt etter våre indikatorer, men: – Har betydning for lokal historie og identitet • Kan få større betydning dersom det satses bredere (turisme) og offensivt • Likevel; villreinen har et ”omdømmeproblem” pga kontroversielle saker
  • 21. Villreinfjell – andre fjell • Fysisk adskilte områder – Vanskelig å sammenligne verdiskaping i slike områder, bl.a. fordi det krever mye mht studier og fordi områder og forutsetninger er forskjellige. – Likevel klare trekk i noen kommuner; Alvdal, Ringebu, Øyer, Ringsaker, fritidsboliger er lokalisert utenfor/i utkanten av villreinfjellet. • ”Villreinfjell” – ett av flere perspektiv ved vurdering av et område – Ingen annen art skaper slik verdier ut fra så karrige områder – Hva med ”tamreinfjell” – ”villreinfjell”?; – Sammenligning av villreindelen av Skjåk Almenning og Vågå Tamreinlag viser at regnet per dyr (henholdsvis tillatt felt og slaktet) var inntektene, driftsresultatet og verdiskapingen høyere for Skjåk Almenning
  • 22. Sammenligning av Vågå Tamreinlag og ”villreindel” av Skjåk Almenning. 2008. Vågå Tamreinlag Skjå Almenning, villreindelen Kroner per Kroner Kroner Kroner per jaktkvote slaktet dyr Sum inntekter 4 811 000 3 007 1 594 000 4 416 Lønnskostnader 2 021 000 1 263 166 000 460 Driftsresultat 912 000 570 1 297 000 3 593 Verdiskaping* 2 933 000 1 833 1 463 000 4 052 *Vi bruker summen av lønnskostnader og driftsresultat som et uttrykk for verdiskapingen.
  • 23. Konklusjon • Store nok stammer med interessant sammensetning en forutsetning for verdiskaping basert på tildelt jaktkort • Et lite, men eksklusivt marked for mat basert på villrein • Knytte servering av reinskjøtt til jakt og villreintradisjonen • Jaktpakker kan utvikles. Bedre overnatting og transport vil trolig fremme verdiskaping • Sammenheng mellom lokalt basert villreinforvaltning og samfunnsutvikling; interesse en forutsetning • Villrein – opplevelser et svært lite utvikla marked; kulturminner/historie; oppleve villreinen live; remote viewing • Branding; mer usikkert, men en aktiv formidling og forvaltning som gir en positiv image viktig
  • 24. Konklusjon - fortsettelse • Utvikle fjellet med en villreinkomponent, tilby ulike typer produkter • Verdiskaping basert på villrein og villreinfjellet er og kan bli en større del av ”mangesysleri” i bygdene • Legge strategi for næringsutvikling av fjellområdet der villreinens ulike verdikjeder er sentrale elementer • Satse på bruk som gir ringvirkninger og utvikle nettverk som tar i bruk natur og lokal kultur som kilde til innovasjon • Utvikle piloter for offensiv bruk av villreinen og fjellet i næringsutvikling • Spre kunnskap om villreinen, bruken og forvaltningen • Sertifisere guider og andre produkter • Ha regler som gjelder for alle og som er lette å forholde seg til
  • 25. Mer generelt • Hvordan kan natur- og kulturarv bli en kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling? – Rurale områder trenger verdiskaping – God forvaltning så vil det ”rulle og gå” – Stedsspesifikt – og ofte i rurale områder – Kan ikke kjøpes opp og flagges ut
  • 26. Takk for meg