Hvordan gjøre ossmindre sårbare fornaturkatastrofene?      Frode Sandersen          Naturfare Norges Geotekniske Institutt
Innhold• Litt internasjonal statistikk.• Naturfarer i Norge, en bred gjennomgang av de viktigste,  med vekt på skred, og h...
Rapporterte antall naturkatastrofer 1900 - 2009     Katastrofe: Minst 10 drepte     (Center for Research on the Epidemolog...
Antall drepte i naturkatastrofer 1900-2009                            • Øket bevissthet                            • Forbe...
Hvilke naturkatastrofer har størst betydning   i verden?                             Avalanches                           ...
Global fordeling av naturkatastrofer
Naturfarer i Norge  Snø- og sørpeskred  Fjellskred og steinsprang  Jordskred og flomskred  Kvikkleireskred  Undersjøiske s...
Norge: topografi, nedbør og skred
Snøskred   • 6 februar 1679: 130 personer omkom på Sunnmøre, 20 gårdsbruk ødelagt   • Vinteren 1868: 161 omkomne   • Vinte...
Bebyggelse               Stadig færre hus               blir tatt av skred  Ørsta 1979
Snøskredproblemer for jernbanen og veier  Den største risikoen for jernbanen er          Men av og til blir  knyttet til a...
Flest ulykker knyttet til friluftslivet  Lyngen 19. mars 2012 (6 døde)
Snøskred statistikk 1850-2005
Snøskredulykker siden 1972      Ski / snøskuter      På vei       I hus
Sørpeskred, mye fokus siste par år med 6 døde                              Rask snøsmelting                              o...
Sørpeskred i Vefsn 17. mai 2011
Balestrand 2011, 2 omkomne i hus                                     Huset ville ikke vært                                ...
Steinsprang er vanlig i Norge• Nedbør og fryse/tine hendelser,  rotsprengning, vind, har betydning.• Enkelte dødsulykker, ...
Store fjellskred; svært dramatiske hendelser                                     Aurland,                                 ...
Store fjellskred Ca. 225 omkomne siste 150 år 175 omkomne i 3 store ulykker, 1905, 1934, 1936. Omkomne skyldtes flodbølgen...
Fjellskred, Åkneset  Åknes                   Volum: 30-50 mill m3                          Bevegelse: 3-15 cm/yearFjorden ...
Resultater fra numerisk tsunami modellering– antatt“worst case scenario” (50 mill m3)                                     ...
Avistegners oppfatning av tsunami mot Geiranger                     Western Norway 1900’s:Loen, 1905           3 rockslide...
Jord- og flomskred                                                 SkogsbilveiSjelden dødsulykker, men veier blir sperret....
Flomskred, Nesbyen juni 2011.                                 Skredet startet i en fylling                                ...
Pinseflommen på Østlandet 2011                                        Veikledalen ovenfor Kvam• Samlet sett våteste juni s...
Kvikkleireskred• Forekommer i områder  lavere enn høyeste ”marine  grense”, havnivået for  10.000 år siden.• Store befolkn...
Verdalen 19. mai 1893  112 omkomneStørste enkeltulykkesiste 150 år
Flom                                       Snøsmelting og                                       nedbør                    ...
Stormer – “Dagmar”, desember 2011  Naturfenomenet som gjør størst materielle skader i Norge!
Plan og Bygningsloven                                                      Slide                                          ...
Offentlig organisering og ansvarKommunen:Ansvarlig for at alle nødvendige undersøkelser er foretatt før enhver bygging ell...
Offentlig tilgjengelige retningslinjer og veiledninger                                     Råd til kommunene:             ...
Eksempel: Kvikkleireskred, Lyngen, 2010                                              • Kun materiell skade                ...
Risiko og risikoreduksjon Risiko = Fare (sannsynlighet) x Konsekvensereller Risk = H . V . (E) . UH = Fare (sannsynlighet ...
RisikoreduksjonKartlegging  Både regional og detaljert kartlegging  Arealplanlegging  Unngå ny bebyggelse i utsatte område...
Landsdekkende aktsomhetskart (www.skrednett.no)                                                          Digitale         ...
Detaljkart (steinsprang, Bergen)
Risikokartlegging for kvikkleireskredRisiko = Fare x Konsekvens Fare:      Konsekvens: Lav        Ikke alvorlig Middels   ...
Fysiske sikringstiltak Formål: • Forhindre skredutløsning • Stanse skred, eller lede dem til områder de gjør mindre eller ...
Tiltak i fht. store fjellskred: Varsling                                           Mange ustabile                         ...
Overvåking, Åkneset: Overflate bevegelse (InSAR,tensiometere, Radar) Deformasjon i borhull, Poretrykk / grunnvannsnivå mic...
Varslingssenteret i Stranda: opererer 24 / 7Alarm nivåer basertpå:• Total bevegelse• Hastighet i bestemte tidsperioder• Ak...
Årsnedbør – utvikling 1900 - 2011
Klimautvikling dette århundre   Flere vannrelaterte skred i fremtiden
Oppsummering • Skred er et vanlig fenomen i Norge, og det kan vi ikke endre på! • Mer enn 2000 mennesker er drept i skred ...
Noen utfordringer • Å overholde dagens regelverk, nedfelt i PBL, og diverse veiledere og   retningslinjer, er i seg selv e...
Notodden stasjon, juli 2011, overflatevann på avveier!
Takk for meg!
Frode Sandersen NGI
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Frode Sandersen NGI

1,179 views

Published on

Foredrag på Naturviterforum 2012

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,179
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
40
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Frode Sandersen NGI

  1. 1. Hvordan gjøre ossmindre sårbare fornaturkatastrofene? Frode Sandersen Naturfare Norges Geotekniske Institutt
  2. 2. Innhold• Litt internasjonal statistikk.• Naturfarer i Norge, en bred gjennomgang av de viktigste, med vekt på skred, og hva som skaper farlige situasjoner.• Lover og retningslinjer, arealplanlegging.• Risiko og risikoreduserende tiltak• Klima, klimaendringer, og effekt på naturfarer• Konklusjoner: Utfordringer i dag og framover
  3. 3. Rapporterte antall naturkatastrofer 1900 - 2009 Katastrofe: Minst 10 drepte (Center for Research on the Epidemology of Disasters (CRED)) www.emdat.be
  4. 4. Antall drepte i naturkatastrofer 1900-2009 • Øket bevissthet • Forbedrete samfunnsfunksjoner • Redusert antall sultkatastrofer • Nesten 300 000 in 2010! • Store enkelthendelser viktig
  5. 5. Hvilke naturkatastrofer har størst betydning i verden? Avalanches Skred er Other natural landslides underrepresentert Droughts disasters* 7% fordi mye skade 1% famines 9% skjer og mange Wind storms 29% Earthquakes omkommer i skred 8% som trigges av Volcanic jordskjelv, Extreme eruptions temperatures flommer. 2% 4% Forest/scrub fires Floods 5% 35%Sources: OFDA/CRED international Disaster database & 2001 IFRC World disaster report
  6. 6. Global fordeling av naturkatastrofer
  7. 7. Naturfarer i Norge Snø- og sørpeskred Fjellskred og steinsprang Jordskred og flomskred Kvikkleireskred Undersjøiske skred og skred i strandsonen Tsunami (fra skred ned i innsjøer og fjorder) Flom Storm og stormfloMer enn 2000 døde i skred i Norge siste 150 år, ogstore problemer for infrastruktur og lokalsamfunn.
  8. 8. Norge: topografi, nedbør og skred
  9. 9. Snøskred • 6 februar 1679: 130 personer omkom på Sunnmøre, 20 gårdsbruk ødelagt • Vinteren 1868: 161 omkomne • Vinteren 1979: 109 bolighus og driftsbygninger, 61 hytter/brakker truffet av skred • 3 mars 1986: 16 soldater omkom i Vassdalen • 2010/11: 13 omkomne (snø og sørpe) • Totalt mer enn 1550 omkomne siste 150 år Hver vinter: svært mange veistengninger og stenging eller nedsatt hastighet på jernbanestrekninger.
  10. 10. Bebyggelse Stadig færre hus blir tatt av skred Ørsta 1979
  11. 11. Snøskredproblemer for jernbanen og veier Den største risikoen for jernbanen er Men av og til blir knyttet til at tog kjører inn i skred som er biler tatt gått, ikke at de blir truffet av skred. Øsesvingen, Bjerkvik 1986Bergensbanen, 2007
  12. 12. Flest ulykker knyttet til friluftslivet Lyngen 19. mars 2012 (6 døde)
  13. 13. Snøskred statistikk 1850-2005
  14. 14. Snøskredulykker siden 1972 Ski / snøskuter På vei I hus
  15. 15. Sørpeskred, mye fokus siste par år med 6 døde Rask snøsmelting og regn på snø er viktige faktorer
  16. 16. Sørpeskred i Vefsn 17. mai 2011
  17. 17. Balestrand 2011, 2 omkomne i hus Huset ville ikke vært tillatt bygget i dag. Skredet startet med vannmettet snø i bekkedrag innerst i dalen
  18. 18. Steinsprang er vanlig i Norge• Nedbør og fryse/tine hendelser, rotsprengning, vind, har betydning.• Enkelte dødsulykker, særlig langs veinettet• Store kostnader til sikring
  19. 19. Store fjellskred; svært dramatiske hendelser Aurland, 18/6, 2010
  20. 20. Store fjellskred Ca. 225 omkomne siste 150 år 175 omkomne i 3 store ulykker, 1905, 1934, 1936. Omkomne skyldtes flodbølgene, ikke skredet selv. Mange ustabile fjellsider i Norge. Kun få er overvåket.
  21. 21. Fjellskred, Åkneset Åknes Volum: 30-50 mill m3 Bevegelse: 3-15 cm/yearFjorden er flere hundremeter dyp.
  22. 22. Resultater fra numerisk tsunami modellering– antatt“worst case scenario” (50 mill m3) Surface elevation Run-upSvært mye infrastruktur under 50m koten.
  23. 23. Avistegners oppfatning av tsunami mot Geiranger Western Norway 1900’s:Loen, 1905 3 rockslides causing tsunami, with 175 fatalities Tafjord, 1934 Loen, 1936
  24. 24. Jord- og flomskred SkogsbilveiSjelden dødsulykker, men veier blir sperret. Stor-Ofsen1789 tok 72 liv og ødela 1523 gårdsbruk!Nesten alltid utløst av kraftig og eller langvarig nedbør.De siste årene knyttet til menneskelig aktivitet
  25. 25. Flomskred, Nesbyen juni 2011. Skredet startet i en fylling langs skogsbilvei høyt oppe i dalsiden og fulgte lite bekkefar. Et vanlig resultat, men ofte med større skader
  26. 26. Pinseflommen på Østlandet 2011 Veikledalen ovenfor Kvam• Samlet sett våteste juni siden 1900• Mettede grunnvannsmagasiner• Flere døgn-nedbørsrekorder på Østlandet
  27. 27. Kvikkleireskred• Forekommer i områder lavere enn høyeste ”marine grense”, havnivået for 10.000 år siden.• Store befolknings- konsentrasjoner; Oslo- området, Trøndelag• Store, sjeldne hendelser med potensielt store konsekvenser• Siste 50 år, >50% utløst av menneskelig aktivitet.• Erosjon i bekker og elver er viktig naturlig årsak• Ca. 150 omkomne siste 150 år Overhalla, 2007
  28. 28. Verdalen 19. mai 1893 112 omkomneStørste enkeltulykkesiste 150 år
  29. 29. Flom Snøsmelting og nedbør Store økonomiske konsekvenser, men få omkomne NVE har laget flomsonekart for alle større vassdragLuftsportsenteret, Vågå, Pinsen 2011
  30. 30. Stormer – “Dagmar”, desember 2011 Naturfenomenet som gjør størst materielle skader i Norge!
  31. 31. Plan og Bygningsloven Slide SkredDefinisjon av akseptabel Årlig sannsynlighetfaregrad for forskjelligtype bygninger. (Returperiode) 10-2 (1/100)Basert på sannsynlighet(gjentaksintervall)Gjelder ny bebyggelse.• Politikerne må avgjøre hva 10-3 (1/1000) som er “akseptabel risiko” for befolkningen.• Skredeksperten kan bare 2 x 10-4 (1/5000) fortelle hva som er faren, konsekvensen, og hva som evt. kan gjøres av tiltak.
  32. 32. Offentlig organisering og ansvarKommunen:Ansvarlig for at alle nødvendige undersøkelser er foretatt før enhver bygging ellerutvikling av et område. Ansvarlig for at Plan og Bygningsloven overholdes.Fylket:Har innsigelsesmyndighet i byggesaker og reguleringsplaner, selv om de er godkjentav kommunen.Staten:Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) (OED):Ansvarlig for planlegging og prioritering av fare- og risiko kartlegging, etablering avsikringstiltak, skredvarsling, etc. Yter finansiell støtte til kartlegging og tiltak.Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (JD):Ansvarlig for beredskap og sikkerhet på alle nivåer, herunder i forhold til naturfare.Arrangerer nasjonale øvelser.Dessuten SVV, JBV som er ansvarlig for sikkerhet langs vei og jernbane(sektoransvar)Og så (ikke offentlig) NGI:Privat stiftelse som utfører FoU og rådgiving innen alt ovenfor.
  33. 33. Offentlig tilgjengelige retningslinjer og veiledninger Råd til kommunene: • Følg veiledningene • Bruk fageksperter gjennom hele prosessen. • Vurder større områder og muligheten for flere problemer sammen • Kontroller jevnlig alle tiltak. Åpent tilgjengelig på internett
  34. 34. Eksempel: Kvikkleireskred, Lyngen, 2010 • Kun materiell skade (flaks!) • Utløst av 1000m3 fylling i strandsonen. • Gjort uten nødvendig godkjenning, kun etter muntlig avtale. Ingen grunnundersøkelser. • I område med tykke marine leiravsetninger • Forsikringsselskapet til regress mot kommunenLovverk og retningslinjer ikke fulgt. Økonomiske konsekvenser for kommunen
  35. 35. Risiko og risikoreduksjon Risiko = Fare (sannsynlighet) x Konsekvensereller Risk = H . V . (E) . UH = Fare (sannsynlighet for en uønsket hendelse)V = Sårbarhet av utsatte elementer, (E = Eksponering av utsatte elementer)U = Nytteverdi eller økonomisk verdi av utsatte elementerFor å redusere risiko, må en redusere faren og/eller reduserekonsekvensene for de utsatte elementene.
  36. 36. RisikoreduksjonKartlegging Både regional og detaljert kartlegging Arealplanlegging Unngå ny bebyggelse i utsatte områderBeredskap Kunnskap og aktsomhet Varsling Evakuering og planer for redningTiltak Fysiske sikringstiltak (voller, nett, etc.) for eksisterende utsatt bebyggelser Ikke-fysiske tiltak; stenging av vei, nedsatt fart på jernbanen, etc. God arealplanlegging og fornuftig bygging av infrastruktur!
  37. 37. Landsdekkende aktsomhetskart (www.skrednett.no) Digitale terrengmodeller og utløpsmodeller. Ikke feltbefaring Skal bare vise hvor detaljert kartlegging bør gjennomføres og brukes av kommunene til å kreve dette av regulanter og utbyggere. Konservative (mye rødt!) og skaper en del lokal frustrasjon.Utløsningsområder (mørk rød) og utløpsområder (lys rød)
  38. 38. Detaljkart (steinsprang, Bergen)
  39. 39. Risikokartlegging for kvikkleireskredRisiko = Fare x Konsekvens Fare: Konsekvens: Lav Ikke alvorlig Middels Alvorlig Høy Svært alvorligRegionale fare- og risikokartfor kvikkleireskred over storedeler av landet, men myegjenstår ennå.Veileder angir hva som krevesav undersøkelser og tiltak iforskjellige risikoklasser
  40. 40. Fysiske sikringstiltak Formål: • Forhindre skredutløsning • Stanse skred, eller lede dem til områder de gjør mindre eller ingen skade • Konstruere bygninger for å motstå skredkrefter • Flytte bygninger (planlagte eller eksisterende) til tryggere områder.
  41. 41. Tiltak i fht. store fjellskred: Varsling Mange ustabile fjellsider i Norge. Viktig å redusere konsekvenser av evt skred. Eneste realistiske tiltak mot utløsning er drenering.Foto: NGU Nordneset, Lyngen
  42. 42. Overvåking, Åkneset: Overflate bevegelse (InSAR,tensiometere, Radar) Deformasjon i borhull, Poretrykk / grunnvannsnivå microseismisk aktivitet,værstasjon, Laser, etc.
  43. 43. Varslingssenteret i Stranda: opererer 24 / 7Alarm nivåer basertpå:• Total bevegelse• Hastighet i bestemte tidsperioder• Akselerasjon• Terskelverdier er vanskelig og må oppdateres• Forskjellig respons definert for hvert varslingsnivå.• Sirene (”flyalarm”) i alle tettsteder i berørt område• SMS varsling• Evakueringsprosedyrer og fluktruter• Politiet er ansvarlig for all evakuering
  44. 44. Årsnedbør – utvikling 1900 - 2011
  45. 45. Klimautvikling dette århundre Flere vannrelaterte skred i fremtiden
  46. 46. Oppsummering • Skred er et vanlig fenomen i Norge, og det kan vi ikke endre på! • Mer enn 2000 mennesker er drept i skred de siste 150 år, ca. ¾ i snøskred. • Dreining til mer friluftsliv relaterte dødsulykker; åpenbart at risikoaksept varierer med situasjon og type aktivitet. • Naturskade har store samfunnsøkonomiske kostnader og påvirker infrastruktur, samt folks liv, trygghet og trivsel i stor grad. • Vær og klima er årsak til de fleste farlige situasjoner. • Klimaet er i endring og naturfarene påvirkes av dette. • Antall episoder med ekstrem nedbør kan øke med 100 – 200% i dette århundret og mengden nedbør i ekstremhendelsene øker også. • Plan og Bygningsloven er et svært viktig verktøy, men må overholdes. • De fleste sikringstiltak har som formål å redusere konsekvensene av hendelser • Sikring er viktig, men vi kan ikke sikre mot alt. Det vil alltid være en restrisiko.
  47. 47. Noen utfordringer • Å overholde dagens regelverk, nedfelt i PBL, og diverse veiledere og retningslinjer, er i seg selv en utfordring. Klarer man det er mye oppnådd, også med tanke på de neste tiårene. • God og langsiktig arealplanlegging er viktig. Jordbruk, skogbruk, etc., alt må sees i sammenheng. • Ressurser (personell og kompetanse) på alle nivå i forvaltningen. Dette er vanskelig for mange små kommuner. • Enda bedre kartlegging av skredfare, samt ROS analyser og risikokartlegging. Økt bevissthet rundt bruk av kartene. • Håndtering av vann er og blir et viktig tema. Håndtering av overflatevann, dimensjonering av dreneringssystemer, avløp, kulverter, etc. er utfordringer i økende grad. • Beredskap og beredskapsplaner i forhold til akutte hendelser, - øvelser. • Å definere akseptabel risiko for forskjellige typer infrastruktur, samt prioritering av sikringstiltak i et kost/nytte perspektiv. • Heve det generelle kunnskapsnivået om naturfare og håndtering av disse i befolkningen. • Dreining mot en mer proaktiv holdning; sikring er kostbart, men som oftest billigere enn konsekvensene av en hendelse som kunne vært unngått)
  48. 48. Notodden stasjon, juli 2011, overflatevann på avveier!
  49. 49. Takk for meg!

×