www.vestforsk.no
Hvorfor er det viktig
med
naturvitenskapelig
kompetanse i
kommunene ?
Eli Heiberg
Vestlandsforsking
Natur...
www.vestforsk.no
 Avgrensing til:
 kompetanse for å løse miljøvernoppgaver
 Innhold:
 Utviklingen av miljøvernkompetan...
www.vestforsk.no
Utvikling av miljøvernkompetanse i kommunene
 Teknisk sektor “blå linje”
 Vann, avløp og renovasjon
 T...
www.vestforsk.no
Andel kommuner med heltids miljøvernledere
1985 1995 2005 201020001990
100 %
50%
MIK-reform
MIK-forsøk
Sl...
www.vestforsk.no
Hvorfor nedbygging av kommunalt miljøvern?
 miljøvern på vei ned igjen i politisk oppslutning
 øremerki...
www.vestforsk.no
Statlig satsing på lokalt miljøvern etter MIK
 Lokal Agenda 21
 1997 -2003
 Få samordningstiltak og st...
www.vestforsk.no
Følgeevaluering av “Livskraftige kommuner” og
“Grønne energikommuner” (Aall m.fl. 2009)
 Nettverk bidrar...
www.vestforsk.no
Spørsmål: Er det tilstrekklige ressurser til ditt
arbeidsfelt for å gjennomføre lovpålagte
oppgaver og ti...
www.vestforsk.no
Hva sier regjeringen?
 I Soria Moria II sa regjeringen at den «vil sikre kommunene
kapasitet og kompetan...
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
Hva gjør regjeringen?
 Statsbudsjettet 2011:
 Videreføring av Fremtidens byer
 35 mill på statsbudsjet...
www.vestforsk.no
Siste nytt….
 NOU Klimatilpassing lagt fram 15.11.2010
 …Utvalet vil òg tilrå at kommunane blir tilført...
www.vestforsk.no
Hvorfor trenger vi miljøfaglig kompetanse i
kommunene?
 Vi er på vei mot et samfunn med større avhengigh...
www.vestforsk.no
“Alle” er enige om utfordringene:
 Hvis vi skal ta klimautfordringen på alvor må vi redusere bruken
av f...
www.vestforsk.no
Ikke enighet om løsningene
 Lar disse utfordringene seg løse med teknologisk
utvikling og justering av s...
www.vestforsk.no
Klimastrategier transport
Produksjon Forbruk
Effektivisere Øke veikapasiteten for
å få mindre kø-
kjøring...
www.vestforsk.no
Solar trees charging cars in parking lots
Although electric vehicle use is on the rise, we’re certainly n...
Vil vi klare å
opprettholde
den høye
mobilitet?
Vi har helt ulike bilder i hodet av det fossilfrie
framtidssamfunnet
Hvordan skal vi klare å kommunisere på tvers
av så ul...
www.vestforsk.no
Miljøstrategier energi
Produksjon Forbruk
Effektivisere Produsere mer effektivt Bruke mer effektiv
teknol...
www.vestforsk.no
Eller bør vi vente med jubelen til vi har garantier
for at vindkraften kommer I steden for og ikke I till...
www.vestforsk.no
Teknologioptimismen og den norske historien om
alternative drivstoff
Kilde: Holden E, Linnerud K og Schla...
www.vestforsk.no
Kan teknologioptimismen være farlig?
 Fordi vi lurer oss selv til å tro at teknologien vil løse
probleme...
www.vestforsk.no
Hva er potensialet for bioenergi?
 Europas (EU27)arealbehov i
2050 gitt:
 Reduksjon i energiforbruket
f...
www.vestforsk.no
I tillegg til
større etter-
spørsel
innad i
produsent-
land vil også
stigende
transport-
kostnader
drive ...
www.vestforsk.no
— Vi er en
nettoeksportør av
mat. Norge
produserer mer enn
100 prosent av den
maten vi spiser, sier
økono...
Fremtidige utfordringer
 Tilpassing til:
 Redusert global matsikkerhet
 Peak fosfor?
 Peak oil?
 Fossilfritt lokalsam...
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
NOU klimatilpassingsutvalget
Utvalet tilrår følgjande prinsipp for klimatilpassing:
 Ei heilskapleg tiln...
www.vestforsk.no
NOU klimatilpassingsutvalget
 Ei heilskapleg tilnærming til klimatilpassing
 Utvalet tilrår ei heilskap...
www.vestforsk.no
Øket press på biologisk mangfold
Klimaendring
Klimapolitikk
-fornybar energi
Klimapolitikk
-sikring mot
n...
www.vestforsk.no
Strategier for tilpassing til klimaendringer
Etter Cohen og Waddel 2008
Økte utslipp Reduserte utslipp
Re...
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
 Klosterenga
 Lokal rensing av
gråvannet ved hjelp
av biologiske
prosesser.
 Det er lagt stor vekt
på ...
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
newyork.timeout.com/newyork/r
esizeImage/htdoc..
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
Seasonal shade
Borough of Metuchen
Shade Tree Commission
www.greenhomedesign-s.com/
www.vestforsk.no
Kontaktinformasjon:
Eli Heiberg
Mobil: 48 22 89 69
E-post: eli.heiberg@vestforsk.no
Vestlandsforsking
Pos...
Eli Heiberg
Eli Heiberg
Eli Heiberg
Eli Heiberg
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Eli Heiberg

515 views
444 views

Published on

Naturviterforum 2010

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
515
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Eli Heiberg

  1. 1. www.vestforsk.no Hvorfor er det viktig med naturvitenskapelig kompetanse i kommunene ? Eli Heiberg Vestlandsforsking Naturviterforum 2010 Sundvollen 17-18 november 2010
  2. 2. www.vestforsk.no  Avgrensing til:  kompetanse for å løse miljøvernoppgaver  Innhold:  Utviklingen av miljøvernkompetansen i kommunene  Viktige oppgaver framover • med utgangspunkt i klimautfordringene
  3. 3. www.vestforsk.no Utvikling av miljøvernkompetanse i kommunene  Teknisk sektor “blå linje”  Vann, avløp og renovasjon  Tradisjon i byer, etter hvert i alle kommuner og på fylkesnivå  Miljøvernets “grønne linje”  Naturvern, viltforvaltning, friluftsliv, vassdragsforvaltning, naturvernhensyn i plan- og utbyggingssaker mv  Etablert på fylkesnivå fra sent på 70-tallet  Utvidet med fylkesmennenes miljøvernavdelinger 1982  MD ønsket kompetanse og engasjement også i kommunene  Miljø på veg ”opp” (Brundtlandkommisjonens rapport 1987)  Intensjon om å overføre flere oppgaver til kommunene  Forsøksprosjekt ”miljøvern i kommunene” 1988  Reform fra 1992 (alle kommuner inviterte)
  4. 4. www.vestforsk.no Andel kommuner med heltids miljøvernledere 1985 1995 2005 201020001990 100 % 50% MIK-reform MIK-forsøk Slutt på øremerkete overføringer Ca 25% av kommunene De fleste kommuner har en “miljøansvarlig”, men mange av disse har bare en liten del av stillingen til miljøvernoppgaver
  5. 5. www.vestforsk.no Hvorfor nedbygging av kommunalt miljøvern?  miljøvern på vei ned igjen i politisk oppslutning  øremerking av midler er politisk ”ute”  mange kommuner sliter med økonomi /kapasitet, prioriterer lovpålagte oppgaver  få nye virkemidler og oppgaver ble delegert til kommunene
  6. 6. www.vestforsk.no Statlig satsing på lokalt miljøvern etter MIK  Lokal Agenda 21  1997 -2003  Få samordningstiltak og støtte nasjonalt  Livskraftige kommuner - kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling (KS+MD)  Flest nettverk innenfor klima og energi  2006 - 2010  180 kommuner  Grønne energikommuner (KS+MD)  2007 – 2010  20 kommuner, 1 fylkeskommune  Fremtidens byer (KS+MD m fl)  2008 – 2014  13 byer og 9 byregioner
  7. 7. www.vestforsk.no Følgeevaluering av “Livskraftige kommuner” og “Grønne energikommuner” (Aall m.fl. 2009)  Nettverk bidrar til:  Økt kompetanse i kommunene  Nasjonale støttefunksjoner/kontakt nasjonalt/lokalt  Økt samarbeid mellom kommuner  Hindringer for å nå målene innenfor samfunnsutvikling og miljø - 20 40 60 80 100 120 140 160 Liten interesse i lokalsamfunnet for miljø- og samfunnsspørsmål Mangel på fagkompetanse hos politikerne i kommunen Svakt utviklet samarbeid mellom kommuneadministrasjonen og politikerne For svakt faktagrunnlag for å kunne utarbeide plan/ innarbeide temaet i planarbeid Svak tilgang til rådgivere og andre kompetansepersoner utenfor kommunesektoren Liten interesse hos politikerne for miljø- og samfunnsspørsmål Mangel på godt utviklede nettverk med andre kommuner Andre grunner Mangel på økonomiske ressurser til investeringer og/eller innkjøp av tjenester Mangel på fagkompetanse i kommuneadministrasjonen Mangel på tilgang til verktøy og arbeidsformer Mangel på kapasitet for at ansatte i kommunene kan arbeide med spørsmålene Antall kommuner som har oppgitt hindring som "viktigst" LK: Offensiv miljøpolitikk målet (n=79) LK: Verktøymålet (n=71) LK: Kompetansemålet (n=82) GE: Lage ny plan (n=12) GE: Innabeide energi/klima i kommunens planarbeid (n=12) GE: iverksette tiltak i energi/klimaplan (n=12) GE: Fastsette mål (n=12)
  8. 8. www.vestforsk.no Spørsmål: Er det tilstrekklige ressurser til ditt arbeidsfelt for å gjennomføre lovpålagte oppgaver og til å nå politisk fastsatte mål? Kommuneundersøkelse 2009 – Naturviterne N=720 Svarprosent :65,5
  9. 9. www.vestforsk.no Hva sier regjeringen?  I Soria Moria II sa regjeringen at den «vil sikre kommunene kapasitet og kompetanse til å håndtere de nye plan- og miljø oppgavene».  De nye oppgavene: • Ny Plan- og bygningslov (Konsekvensutredning, planprogram, ROS-analyse m.m) • Ny Naturmangfoldlov • Klima- og energiplanlegging • M.fl. Vassdragsdirektivet, forvaltning av verneområder…   Dette er fulgt opp i Prop.1S (2009-2010) der det heter at«Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med ei drøfting av verkemiddel som kan styrkje det lokale plan- og miljøarbeidet på brei basis».
  10. 10. www.vestforsk.no
  11. 11. www.vestforsk.no Hva gjør regjeringen?  Statsbudsjettet 2011:  Videreføring av Fremtidens byer  35 mill på statsbudsjettet i 2011 til Fremtidens byer  Ikke noe om nye nettverk  Nettbasert veiledning på plan- og miljø  3,7 mill (til hele plan- og miljøområdet)  Samarbeid mellom kommunene er viktig  O kr
  12. 12. www.vestforsk.no Siste nytt….  NOU Klimatilpassing lagt fram 15.11.2010  …Utvalet vil òg tilrå at kommunane blir tilførte øyremerkte midlar for å styrkje plankapasitet og plankompetanse,slik at klimatilpassing kan integrerast i arealplanlegginga.  Pressemelding fra KS (samme dag) Bjørg Tysdal Moe, nestleder i KS.  …..Kommunesektoren registrerer samtidig med interesse at Flæte- utvalget foreslår å opprette en øremerket ordning på 250-300 millioner kroner årlig for å dekke kommunenes behov for ”personell, kartressurser, kartlegging og innhenting av anna plangrunnlag” for klimatilpasning.  – Med økte klimaendringer er det stort behov for slik oppgradering. Vi har derfor ikke innvendinger mot at midlene øremerkes i en oppbyggingsfase. Samtidig forutsetter vi at disse midlene vil inngå i de ordinære rammeoverføringene på lengre sikt, sier Tysdal Moe.
  13. 13. www.vestforsk.no Hvorfor trenger vi miljøfaglig kompetanse i kommunene?  Vi er på vei mot et samfunn med større avhengighet av de biologiske produksjonssystemene  Vi må i stor grad leve av den årlige avkastningen • Det er 100 år siden sist • Hvordan gjør vi det? • Trenger vi naturvitere; biologer, økologer, agronomer, skogbrukere og teknologer?  Det blir stor konkurranse om arealene • Hvilke interesser vil vinne? • Vil vi klare å bruke arealene klokt og rettferdig?
  14. 14. www.vestforsk.no “Alle” er enige om utfordringene:  Hvis vi skal ta klimautfordringen på alvor må vi redusere bruken av fossilt brensel radikalt  Den energien vi trenger må vi skaffe fra fornybare kilder  som krever store areal  Klimaendringer setter verdens matproduksjon og vannforsyning under press  Befolkningsveksten krever øket matproduksjon  FAO: 70 % vekst innen 2100  Byvekst krever areal og vann som konkurrerer med matproduksjon
  15. 15. www.vestforsk.no Ikke enighet om løsningene  Lar disse utfordringene seg løse med teknologisk utvikling og justering av samfunnsutviklingen?  eller  Krever disse utfordringene radikale samfunnsendringer – en kursendring?  Holdningen er avgjørende for hvilke løsninger vi vurderer som legitime
  16. 16. www.vestforsk.no Klimastrategier transport Produksjon Forbruk Effektivisere Øke veikapasiteten for å få mindre kø- kjøring Kjøre biler med mer effektive motorer Substituere Bygge ut kollektivtransport Kjøre el-bil, Reise kollektivt Redusere Redusere kapasiteten på flyplassene Reise mindre Hvilke løsninger er legitime?
  17. 17. www.vestforsk.no Solar trees charging cars in parking lots Although electric vehicle use is on the rise, we’re certainly not out of the woods yet in terms of providing them with a steady supply of clean energy - that’s why designer Neville Mars has conceived of an incredible EV charging station that takes the form of an evergreen glade of solar trees. His photovoltaic grove serves a dual function, acting as a go-to source for clean renewable energy while providing a shady spot for cars to park as they chargehttp://www.inhabitat.com/2009/07/27/solar-forest-charging-system-for-parking-lots/solar-forest02/
  18. 18. Vil vi klare å opprettholde den høye mobilitet?
  19. 19. Vi har helt ulike bilder i hodet av det fossilfrie framtidssamfunnet Hvordan skal vi klare å kommunisere på tvers av så ulike holdninger?
  20. 20. www.vestforsk.no Miljøstrategier energi Produksjon Forbruk Effektivisere Produsere mer effektivt Bruke mer effektiv teknologi Substituere Øke produksjonen av fornybar energi Øke andelen fornybar energi Redusere Redusere produksjonen av fossil energi Redusere samlet energiforbruk
  21. 21. www.vestforsk.no Eller bør vi vente med jubelen til vi har garantier for at vindkraften kommer I steden for og ikke I tillegg til fossil energi?
  22. 22. www.vestforsk.no Teknologioptimismen og den norske historien om alternative drivstoff Kilde: Holden E, Linnerud K og Schlaupitz H (2009) Transport og miljø (Trondheim: Tapir Akademisk forlag)
  23. 23. www.vestforsk.no Kan teknologioptimismen være farlig?  Fordi vi lurer oss selv til å tro at teknologien vil løse problemet?  Så vi kan fortsett omtrent som før?  Og går for seint I gang med nødvendige omstillinger?  Fordi vi nekter å ta inn over oss de skadelige sidene ved teknologier vi tror på?  CO2-Reduksjonisme:  Når vi reduserer miljøproblemene til CO2-problem ender vi ofte med å flytte miljøproblemene - ikke løse dem.
  24. 24. www.vestforsk.no Hva er potensialet for bioenergi?  Europas (EU27)arealbehov i 2050 gitt:  Reduksjon i energiforbruket fra 25 000 Twh i dag til 15 000 Twh (ca 40%)  All energi fra bioenergi  Snitt av ulike typer bioenergi  Ikke med konvertering til el. 3,5 mill. km2 Bio- energi Kilde: Erling Holden HSF EU 27 sitt areal er på ca 4 mill km2
  25. 25. www.vestforsk.no I tillegg til større etter- spørsel innad i produsent- land vil også stigende transport- kostnader drive opp matvare- prisene, mener han.
  26. 26. www.vestforsk.no — Vi er en nettoeksportør av mat. Norge produserer mer enn 100 prosent av den maten vi spiser, sier økonomiprofessor Ole Gjølberg. Foto: UMB
  27. 27. Fremtidige utfordringer  Tilpassing til:  Redusert global matsikkerhet  Peak fosfor?  Peak oil?  Fossilfritt lokalsamfunn?
  28. 28. www.vestforsk.no
  29. 29. www.vestforsk.no NOU klimatilpassingsutvalget Utvalet tilrår følgjande prinsipp for klimatilpassing:  Ei heilskapleg tilnærming til klimatilpassing  Klimatilpassing må integrerast i den ordinære samfunnsplanlegginga
  30. 30. www.vestforsk.no NOU klimatilpassingsutvalget  Ei heilskapleg tilnærming til klimatilpassing  Utvalet tilrår ei heilskapleg tilnærming der konsekvensar for utslepp av klimagassar, forureining og naturmiljø alltid skal vurderast når det blir planlagt tilpassingstiltak.  Naturmiljøet skil seg ut som særleg sårbart fordi det er avgrensa kva tilpassingstiltak samfunnet kan gjere for avhjelpe tilpassing i naturen.  Det samfunnet kan gjere, handlar i stor grad om å forvalte areal og naturressursar på ein slik måte at den totale belastninga på naturen og økosystema blir så lita som mogleg.  Utvalet meiner at dette bør skje gjennom ei økosystembasert forvaltning, der fokus på bevaring av funksjonelle økosystem kan medverke til å redusere sårbarheita og halde ved lag eller auke den naturlege tilpassingskapasiteten.
  31. 31. www.vestforsk.no Øket press på biologisk mangfold Klimaendring Klimapolitikk -fornybar energi Klimapolitikk -sikring mot naturhendelser Øket matproduksjon Urbanisering
  32. 32. www.vestforsk.no Strategier for tilpassing til klimaendringer Etter Cohen og Waddel 2008 Økte utslipp Reduserte utslipp Redusert sårbarhet Øket sårbarhet Klimatilpassing som medfører økte utslipp •Rassikring, kunstsnø •økt bruk av luftkjøling Ikke bærekraftig •Avskoging •Nedbygging av dyrka jord Bærekraftige løsninger •Redusere transport •Vern av matjord Ny sårbarhet •Erstatte fossilt drivstoff med biodrivstoff No regret-solutions
  33. 33. www.vestforsk.no
  34. 34. www.vestforsk.no  Klosterenga  Lokal rensing av gråvannet ved hjelp av biologiske prosesser.  Det er lagt stor vekt på å gjøre de synlige delene av renseanlegget til en positiv kvalitet i gårdsrommet.  Landskapsarkitekt Grindaker AS
  35. 35. www.vestforsk.no
  36. 36. www.vestforsk.no newyork.timeout.com/newyork/r esizeImage/htdoc..
  37. 37. www.vestforsk.no
  38. 38. www.vestforsk.no Seasonal shade Borough of Metuchen Shade Tree Commission www.greenhomedesign-s.com/
  39. 39. www.vestforsk.no Kontaktinformasjon: Eli Heiberg Mobil: 48 22 89 69 E-post: eli.heiberg@vestforsk.no Vestlandsforsking Postboks 163 6851 Sogndal Tel: 906 33 600

×