• Like
  • Save

Loading…

Flash Player 9 (or above) is needed to view presentations.
We have detected that you do not have it on your computer. To install it, go here.

Published

Naturviterforum 2010

Naturviterforum 2010

Published in Entertainment & Humor , Travel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
2,002
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
0
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Hvorfor er det viktig med naturvitenskapelig kompetanse i kommunene ? Eli Heiberg Vestlandsforsking Naturviterforum 2010 Sundvollen 17-18 november 2010 www.vestforsk.no
  • 2.  Avgrensing til:  kompetanse for å løse miljøvernoppgaver  Innhold:  Utviklingen av miljøvernkompetansen i kommunene  Viktige oppgaver framover • med utgangspunkt i klimautfordringene www.vestforsk.no
  • 3. Utvikling av miljøvernkompetanse i kommunene  Teknisk sektor “blå linje”  Vann, avløp og renovasjon  Tradisjon i byer, etter hvert i alle kommuner og på fylkesnivå  Miljøvernets “grønne linje”  Naturvern, viltforvaltning, friluftsliv, vassdragsforvaltning, naturvernhensyn i plan- og utbyggingssaker mv  Etablert på fylkesnivå fra sent på 70-tallet  Utvidet med fylkesmennenes miljøvernavdelinger 1982  MD ønsket kompetanse og engasjement også i kommunene  Miljø på veg ”opp” (Brundtlandkommisjonens rapport 1987)  Intensjon om å overføre flere oppgaver til kommunene  Forsøksprosjekt ”miljøvern i kommunene” 1988  Reform fra 1992 (alle kommuner inviterte) www.vestforsk.no
  • 4. Andel kommuner med heltids miljøvernledere 100 % MIK-reform Slutt på øremerkete overføringer De fleste kommuner har en “miljøansvarlig”, men mange av disse har bare en liten del av stillingen til miljøvernoppgaver 50% Ca 25% av kommunene MIK-forsøk 1985 1990 1995 2000 2005 2010 www.vestforsk.no
  • 5. Hvorfor nedbygging av kommunalt miljøvern?  miljøvern på vei ned igjen i politisk oppslutning  øremerking av midler er politisk ”ute”  mange kommuner sliter med økonomi /kapasitet, prioriterer lovpålagte oppgaver  få nye virkemidler og oppgaver ble delegert til kommunene www.vestforsk.no
  • 6. Statlig satsing på lokalt miljøvern etter MIK  Lokal Agenda 21  1997 -2003  Få samordningstiltak og støtte nasjonalt  Livskraftige kommuner - kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling (KS+MD)  Flest nettverk innenfor klima og energi  2006 - 2010  180 kommuner  Grønne energikommuner (KS+MD)  2007 – 2010  20 kommuner, 1 fylkeskommune  Fremtidens byer (KS+MD m fl)  2008 – 2014  13 byer og 9 byregioner www.vestforsk.no
  • 7. Følgeevaluering av “Livskraftige kommuner” og “Grønne energikommuner” (Aall m.fl. 2009) Mangel på kapasitet for at ansatte i kommunene kan arbeide med spørsmålene Mangel på tilgang til verktøy og arbeidsformer  Nettverkfagkompetanse i kommuneadministrasjonen Mangel på bidrar til:  Økt kompetanse i kommunene Mangel på økonomiske ressurser til investeringer og/eller innkjøp av tjenester  Nasjonale støttefunksjoner/kontakt nasjonalt/lokalt Andre grunner  Økt på godt utviklede nettverk med andre kommuner Mangel samarbeid mellom kommuner Liten interesse hos politikerne for miljø- og samfunnsspørsmål  Hindringerog andre kompetansepersoner utenfor innenfor Svak tilgang til rådgivere for å nå målene kommunesektoren samfunnsutvikling og miljø For svakt faktagrunnlag for å kunne utarbeide plan/ innarbeide temaet i LK: Offensiv miljøpolitikk målet (n=79) planarbeid LK: Verktøymålet (n=71) LK: Kompetansemålet (n=82) Svakt utviklet samarbeid mellom kommuneadministrasjonen og politikerne GE: Lage ny plan (n=12) GE: Innabeide energi/klima i kommunens planarbeid (n=12) Mangel på fagkompetanse hos politikerne i kommunen GE: iverksette tiltak i energi/klimaplan (n=12) GE: Fastsette mål (n=12) Liten interesse i lokalsamfunnet for miljø- og samfunnsspørsmål - 20 40 60 80 100 120 140 160 www.vestforsk.no Antall kommuner som har oppgitt hindring som "viktigst"
  • 8. Spørsmål: Er det tilstrekklige ressurser til ditt arbeidsfelt for å gjennomføre lovpålagte oppgaver og til å nå politisk fastsatte mål? N=720 Svarprosent :65,5 Kommuneundersøkelse 2009 – Naturviterne www.vestforsk.no
  • 9. Hva sier regjeringen?  I Soria Moria II sa regjeringen at den «vil sikre kommunene kapasitet og kompetanse til å håndtere de nye plan- og miljø oppgavene».  De nye oppgavene: • Ny Plan- og bygningslov (Konsekvensutredning, planprogram, ROS-analyse m.m) • Ny Naturmangfoldlov • Klima- og energiplanlegging • M.fl. Vassdragsdirektivet, forvaltning av verneområder…   Dette er fulgt opp i Prop.1S (2009-2010) der det heter at«Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med ei drøfting av verkemiddel som kan styrkje det lokale plan- og miljøarbeidet på brei basis». www.vestforsk.no
  • 10. www.vestforsk.no
  • 11. Hva gjør regjeringen?  Statsbudsjettet 2011:  Videreføring av Fremtidens byer  35 mill på statsbudsjettet i 2011 til Fremtidens byer  Ikke noe om nye nettverk  Nettbasert veiledning på plan- og miljø  3,7 mill (til hele plan- og miljøområdet)  Samarbeid mellom kommunene er viktig  O kr www.vestforsk.no
  • 12. Siste nytt….  NOU Klimatilpassing lagt fram 15.11.2010  …Utvalet vil òg tilrå at kommunane blir tilførte øyremerkte midlar for å styrkje plankapasitet og plankompetanse,slik at klimatilpassing kan integrerast i arealplanlegginga.  Pressemelding fra KS (samme dag) Bjørg Tysdal Moe, nestleder i KS.  …..Kommunesektoren registrerer samtidig med interesse at Flæte- utvalget foreslår å opprette en øremerket ordning på 250-300 millioner kroner årlig for å dekke kommunenes behov for ”personell, kartressurser, kartlegging og innhenting av anna plangrunnlag” for klimatilpasning.  – Med økte klimaendringer er det stort behov for slik oppgradering. Vi har derfor ikke innvendinger mot at midlene øremerkes i en oppbyggingsfase. Samtidig forutsetter vi at disse midlene vil inngå i de ordinære rammeoverføringene på lengre sikt, sier Tysdal Moe. www.vestforsk.no
  • 13. Hvorfor trenger vi miljøfaglig kompetanse i kommunene?  Vi er på vei mot et samfunn med større avhengighet av de biologiske produksjonssystemene  Vi må i stor grad leve av den årlige avkastningen • Det er 100 år siden sist • Hvordan gjør vi det? • Trenger vi naturvitere; biologer, økologer, agronomer, skogbrukere og teknologer?  Det blir stor konkurranse om arealene • Hvilke interesser vil vinne? • Vil vi klare å bruke arealene klokt og rettferdig? www.vestforsk.no
  • 14. “Alle” er enige om utfordringene:  Hvis vi skal ta klimautfordringen på alvor må vi redusere bruken av fossilt brensel radikalt  Den energien vi trenger må vi skaffe fra fornybare kilder  som krever store areal  Klimaendringer setter verdens matproduksjon og vannforsyning under press  Befolkningsveksten krever øket matproduksjon  FAO: 70 % vekst innen 2100  Byvekst krever areal og vann som konkurrerer med matproduksjon www.vestforsk.no
  • 15. Ikke enighet om løsningene  Lar disse utfordringene seg løse med teknologisk utvikling og justering av samfunnsutviklingen?  eller  Krever disse utfordringene radikale samfunnsendringer – en kursendring?  Holdningen er avgjørende for hvilke løsninger vi vurderer som legitime www.vestforsk.no
  • 16. Klimastrategier transport Hvilke løsninger er legitime? Produksjon Forbruk Effektivisere Øke veikapasiteten for Kjøre biler med mer å få mindre kø- effektive motorer kjøring Substituere Bygge ut Kjøre el-bil, kollektivtransport Reise kollektivt Redusere Redusere kapasiteten Reise mindre på flyplassene www.vestforsk.no
  • 17. Solar trees charging cars in parking lots Although electric vehicle use is on the rise, we’re certainly not out of the woods yet in terms of providing them with a steady supply of clean energy - that’s why designer Neville Mars has conceived of an incredible EV charging station that takes the form of an evergreen glade of solar trees. His photovoltaic grove serves a dual function, acting as a go-to source for clean renewable energy while providing a shady spot for cars to park as they charge www.vestforsk.no http://www.inhabitat.com/2009/07/27/solar-forest-charging-system-for-parking-lots/solar-forest02/
  • 18. Vil vi klare å opprettholde den høye mobilitet?
  • 19. Vi har helt ulike bilder i hodet av det fossilfrie framtidssamfunnet Hvordan skal vi klare å kommunisere på tvers av så ulike holdninger?
  • 20. Miljøstrategier energi Produksjon Forbruk Effektivisere Produsere mer effektivt Bruke mer effektiv teknologi Substituere Øke produksjonen av Øke andelen fornybar fornybar energi energi Redusere Redusere produksjonen Redusere samlet av fossil energi energiforbruk www.vestforsk.no
  • 21. Eller bør vi vente med jubelen til vi har garantier for at vindkraften kommer I steden for og ikke I tillegg til fossil energi? www.vestforsk.no
  • 22. Teknologioptimismen og den norske historien om alternative drivstoff Kilde: Holden E, Linnerud K og Schlaupitz H (2009) Transport og miljø (Trondheim: Tapir Akademisk forlag) www.vestforsk.no
  • 23. Kan teknologioptimismen være farlig?  Fordi vi lurer oss selv til å tro at teknologien vil løse problemet?  Så vi kan fortsett omtrent som før?  Og går for seint I gang med nødvendige omstillinger?  Fordi vi nekter å ta inn over oss de skadelige sidene ved teknologier vi tror på?  CO2-Reduksjonisme:  Når vi reduserer miljøproblemene til CO2-problem ender vi ofte med å flytte miljøproblemene - ikke løse dem. www.vestforsk.no
  • 24. EU 27 sitt areal er på Hva er potensialet for bioenergi? ca 4 mill km2  Europas (EU27)arealbehov i 2050 gitt:  Reduksjon i energiforbruket fra 25 000 Twh i dag til 15 000 Twh (ca 40%)  All energi fra bioenergi  Snitt av ulike typer bioenergi  Ikke med konvertering til el. 3,5 mill. km2 Kilde: Erling Holden HSF Bio- energi www.vestforsk.no
  • 25. I tillegg til større etter- spørsel innad i produsent- land vil også stigende transport- kostnader drive opp matvare- prisene, mener han. www.vestforsk.no
  • 26. — Vi er en nettoeksportør av mat. Norge produserer mer enn 100 prosent av den maten vi spiser, sier økonomiprofessor Ole Gjølberg. Foto: UMB www.vestforsk.no
  • 27. Fremtidige utfordringer  Tilpassing til:  Redusert global matsikkerhet  Peak fosfor?  Peak oil?  Fossilfritt lokalsamfunn?
  • 28. www.vestforsk.no
  • 29. NOU klimatilpassingsutvalget Utvalet tilrår følgjande prinsipp for klimatilpassing:  Ei heilskapleg tilnærming til klimatilpassing  Klimatilpassing må integrerast i den ordinære samfunnsplanlegginga www.vestforsk.no
  • 30. NOU klimatilpassingsutvalget  Ei heilskapleg tilnærming til klimatilpassing  Utvalet tilrår ei heilskapleg tilnærming der konsekvensar for utslepp av klimagassar, forureining og naturmiljø alltid skal vurderast når det blir planlagt tilpassingstiltak.  Naturmiljøet skil seg ut som særleg sårbart fordi det er avgrensa kva tilpassingstiltak samfunnet kan gjere for avhjelpe tilpassing i naturen.  Det samfunnet kan gjere, handlar i stor grad om å forvalte areal og naturressursar på ein slik måte at den totale belastninga på naturen og økosystema blir så lita som mogleg.  Utvalet meiner at dette bør skje gjennom ei økosystembasert forvaltning, der fokus på bevaring av funksjonelle økosystem kan medverke til å redusere sårbarheita og halde ved lag eller auke den naturlege tilpassingskapasiteten. www.vestforsk.no
  • 31. Øket press på biologisk mangfold Klimaendring Klimapolitikk Urbanisering -fornybar energi Øket Klimapolitikk matproduksjon -sikring mot naturhendelser www.vestforsk.no
  • 32. Strategier for tilpassing til klimaendringer No regret-solutions Redusert sårbarhet Klimatilpassing som medfører økte utslipp Bærekraftige løsninger •Rassikring, kunstsnø •Redusere transport •økt bruk av luftkjøling •Vern av matjord Økte utslipp Reduserte utslipp Ikke bærekraftig Ny sårbarhet •Avskoging •Erstatte fossilt drivstoff med biodrivstoff •Nedbygging av dyrka jord Øket sårbarhet Etter Cohen og Waddel 2008 www.vestforsk.no
  • 33. www.vestforsk.no
  • 34.  Klosterenga  Lokal rensing av gråvannet ved hjelp av biologiske prosesser.  Det er lagt stor vekt på å gjøre de synlige delene av renseanlegget til en positiv kvalitet i gårdsrommet.  Landskapsarkitekt Grindaker AS www.vestforsk.no
  • 35. www.vestforsk.no
  • 36. newyork.timeout.com/newyork/r esizeImage/htdoc.. www.vestforsk.no
  • 37. www.vestforsk.no
  • 38. Seasonal shade www.greenhomedesign-s.com/ Borough of Metuchen Shade Tree Commission www.vestforsk.no
  • 39. Eli Heiberg Mobil: 48 22 89 69 E-post: eli.heiberg@vestforsk.no Kontaktinformasjon: Vestlandsforsking Postboks 163 6851 Sogndal Tel: 906 33 600 www.vestforsk.no