Fortidens flommer
- av fremtidig betydning

Eivind N. Støren
Inst. for Geovitenskap, UIB og Bjerknessenteret for Klimafors...
Hvorfor, og hvordan, studere
fortidens flommer?
   Hvordan endres
    flomhyppigheten over tid?

   Hvordan henger disse...
Flomstein ved Fåvang i Gudbrandsdalen




         Storofsen i 1789




                                        (Foto: Atl...
STOROFSEN 1789
•   Den foregående høsten ble det
    tidlig tele i bakken på grunn av at
    snøen kom sent.
•   Vinteren ...
STOROFSEN 1789: Skadeomfang
• Områder som ble rammet:
    •   Sør Trøndelag, Driva ned mot Oppdal
    •   Valdres
    •   ...
STOROFSEN 1789: Skadeomfang
• I hele Oppland fylke ble skaden taksert til                                     Christian VI...
VESLEOFSEN 1995
Flom i innlandet i juni 1995.        Øyeren, juni 1995

   Større snømengder enn
    normalt.

   Forsin...
2. juni




                                           Bøe et al. 2006

Flommen var på sitt høyeste om ettermiddagen den 2...
“Storeflaumen” 1743

   Kraftig regn og snø
    kombinert med snøsmelting I
    desember 1743 førte til den
    største f...
14. September 2005




                     Photo: BT
                                                      Photo: NRK



...
Hvor ofte kan vi forvente slike
hendelser?

   Vesleofsen er antatt å være en 100-200 årsflom.

   Storofsen er den stør...
Byggteknisk forskrift
 (ikrafttredelse: 2010-07-01)


§ 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

(1) Byggverk hvor konsekvense...
Hva finnes av data?


 Instrumentelle  data    150 år
 Historiske kilder       150 - 400 år

 Sedimentære   arkiver   1...
Innsjøsedimenter




             Kjerneprøve
   Svarttjønna mellom Vågå og
    Lom 30. July 2006.
    >150 mm nedbør I løpet av et
    par timer utløste flere
    jor...
Seismikk
Photos: Jan Rabben, Jostein Bakke and Inge Aarseth
Radiometrisk datering
   Organisk innhold i sedimentene kan
    aldersbestemmes ved 14C-datering.

   Nylig avsatt mater...
Meringsdalsvatnet
 Norges   Kart


                                      Lansatmosaikk 2005

                            ...
www.norgeibilder.no
Toshiba Aquilion 64 CTStøren et al 2010
                        scanner
Historiske flommer i
sedimentkjernen         1789
                       1860




         1958
         1938


         1...
n=317




n=92
Snøskredaktivitet:
Mørekysten (Blikra and Selvik, 1998)
Jostedalen (Nesje et al., 2007)
Olden (Vasskog et al. in press).

...
Solinnstråling på våre
   breddegrader

                                  Sommer

Innstråling
  (W/m2)


                 ...
Vinternedbør



               Bakke et al 2008
                 (Bakke et al 2008)




                            (Støre...
Skadeflommer på vest- og østlandet




                                     (data fra L. Roald, 1999)
Østavind
   Lavtrykk over de britiske
    øyer, blokkerende
    høytrykk over Finland



   Vinteren 2009/2010
   Høste...
Vestavind
   Lavtrykk inn over Island,
    følger norskekysten
    nordover.

   Storeflaumen 1743
   De store
    nove...
Ålfotbreen 5700 mm



                     Skjåk (278 mm)




                              (760 mm)
Folgefonna 4500 mm
Nedbør høsten 2005
14. September 2005
Framtiden…
LUFTENS EVNE TIL Å HOLDE
                     PÅ VANNDAMP ØKER
                    EKSPONENTSIELT MED
                    ...
Projisert endring i avrenning fra
1980–99 til 2030–49
Projisert endring i avrenning fra
1980–99 til 2030–49
Framtidens flommer

   Modeller viser at størrelsen på 50-årsflom vil øke med ca 7%
    2010-50 i forhold til 1981-2010.
...
Framtidens flommer
   Vestlandet og Nordland kan få flere regnflommer om høsten og
    vinteren.

   Varmere somre kan g...
Takk for meg
Ca. 10% større sommer-
     instråling enn i dag.




Beer og Van Geel, 2008
Ekstremhendelser og naturige variasjoner




                                          BBC News

                 Pakistan...
Den indiske sommermonsunen
Den indiske sommermonsunen




                        Fleitmann et al 2003
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Eivind N. Støren

3,711

Published on

Naturviterforum 2010

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
3,711
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Transcript of "Eivind N. Støren"

  1. 1. Fortidens flommer - av fremtidig betydning Eivind N. Støren Inst. for Geovitenskap, UIB og Bjerknessenteret for Klimaforskning eivind.storen@geo.uib.no
  2. 2. Hvorfor, og hvordan, studere fortidens flommer?  Hvordan endres flomhyppigheten over tid?  Hvordan henger disse endringene sammen med vær og klimaendringer?  Hva kan vi forvente i framtiden? Erlend V. Enget
  3. 3. Flomstein ved Fåvang i Gudbrandsdalen Storofsen i 1789 (Foto: Atle Nesje)
  4. 4. STOROFSEN 1789 • Den foregående høsten ble det tidlig tele i bakken på grunn av at snøen kom sent. • Vinteren 1788-89 var usedvanlig kald med mye snø. • I begynnelsen av mai begynte det å regne og temperaturen steg. Snøsmeltingen i fjellet begynte før flommen fra lavlandet var over. • Flomtoppen kom 22. juli Trolig var det bare en bru over Driva i Oppdal som greide å motstå Storofsen (Illustrert Nyhedsblad 1862 (s. 23))
  5. 5. STOROFSEN 1789: Skadeomfang • Områder som ble rammet: • Sør Trøndelag, Driva ned mot Oppdal • Valdres • Gudbrandsdalen Dommedag? • Østerdalen • Gudbrandsdalen led mest av Storofsen: • 61 mennesker og 899 dyr drept. • 3034 hus ble ødelagt • 9915 mål eng ble helt ødelagt • Østerdalen: • 219 gårder og hus ble ødelagt • 4697 dyr ble drept. Jean-Pierre Louis Laurent Houel, 14. Juli 1789 Prise de la Bastille
  6. 6. STOROFSEN 1789: Skadeomfang • I hele Oppland fylke ble skaden taksert til Christian VII 268.000 riksdaler. ”På slutten av 1700-talet kunne ein allmugemann sjeldan tena meir enn 50 rd. i året.” (Ståle Dyrvik: Norsk historie 1625-1814, Det Norske Samlaget, Oslo 1999, s.141) • Reduksjon i landskyld i årene etter flommen www.wikipedia.org
  7. 7. VESLEOFSEN 1995 Flom i innlandet i juni 1995. Øyeren, juni 1995  Større snømengder enn normalt.  Forsinkelse av snøsmeltingen p.g.a. kald vår.  Deretter steg temperaturen kraftig samtidig som det begynte å regne mye mellom 27. mai og 2. juni.  En person omkom, 7000 ble evakuert og skaden taksert til 1.8 milliarder kroner
  8. 8. 2. juni Bøe et al. 2006 Flommen var på sitt høyeste om ettermiddagen den 2. juni
  9. 9. “Storeflaumen” 1743  Kraftig regn og snø kombinert med snøsmelting I desember 1743 førte til den største flom og skredhendelsen på Vestlandet i historisk tid. Ca. 2.5 m Voss kirke
  10. 10. 14. September 2005 Photo: BT Photo: NRK Bergen sentrum Hatlestad terrasse
  11. 11. Hvor ofte kan vi forvente slike hendelser?  Vesleofsen er antatt å være en 100-200 årsflom.  Storofsen er den største i historisk tid, kanskje også over de siste 10.000 år?
  12. 12. Byggteknisk forskrift (ikrafttredelse: 2010-07-01) § 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres slik at sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Største nominelle Største nominelle Sikkerhetsklasse Konsekvens årlige flom- årlige skred- sannsynlighet sannsynlighet 1 liten 1/20 1/100 2 middels 1/200 1/1000 3 stor 1/1000 1/5000
  13. 13. Hva finnes av data?  Instrumentelle data 150 år  Historiske kilder 150 - 400 år  Sedimentære arkiver 10 000 år
  14. 14. Innsjøsedimenter Kjerneprøve
  15. 15.  Svarttjønna mellom Vågå og Lom 30. July 2006. >150 mm nedbør I løpet av et par timer utløste flere jordskred Photo : NGI
  16. 16. Seismikk
  17. 17. Photos: Jan Rabben, Jostein Bakke and Inge Aarseth
  18. 18. Radiometrisk datering  Organisk innhold i sedimentene kan aldersbestemmes ved 14C-datering.  Nylig avsatt materiale kan aldersbestemmes med bly (210PB), og cesium (137Cs) fra atomprøvesprengninger og Tchernobyl (1986) (NRPA, 2009)
  19. 19. Meringsdalsvatnet  Norges Kart Lansatmosaikk 2005 Date: 21.07.2000 Bergen Sundvollen
  20. 20. www.norgeibilder.no
  21. 21. Toshiba Aquilion 64 CTStøren et al 2010 scanner
  22. 22. Historiske flommer i sedimentkjernen 1789 1860 1958 1938 1860 1938 1789 (Storofsen) 1958 Photo:NVE
  23. 23. n=317 n=92
  24. 24. Snøskredaktivitet: Mørekysten (Blikra and Selvik, 1998) Jostedalen (Nesje et al., 2007) Olden (Vasskog et al. in press). Debris flows/ Jordskred Jotunheimen (Matthews et al., 2009), Møre (Blikra and Nesje, 1997; Sletten et al., 2003) Gudbrandsdalsen (Sletten & Blikra, 2007). Flom Atnsjøen (Nesje et al., 2001), Ulvådalsvatnet (Sletten et al., 2003) Butjønna (Bøe et al., 2006) Russvatnet (Støren et al., 2008). Sum av A, B og C Vasskog et al., in press
  25. 25. Solinnstråling på våre breddegrader Sommer Innstråling (W/m2) Vinter År før nåtid
  26. 26. Vinternedbør Bakke et al 2008 (Bakke et al 2008) (Støren et al 2010)
  27. 27. Skadeflommer på vest- og østlandet (data fra L. Roald, 1999)
  28. 28. Østavind  Lavtrykk over de britiske øyer, blokkerende høytrykk over Finland  Vinteren 2009/2010  Høsten 2000  Vårflommen 1995  Storofsen 1789  og mange fler
  29. 29. Vestavind  Lavtrykk inn over Island, følger norskekysten nordover.  Storeflaumen 1743  De store november/desemberflom mene på Vestlandet
  30. 30. Ålfotbreen 5700 mm Skjåk (278 mm) (760 mm) Folgefonna 4500 mm
  31. 31. Nedbør høsten 2005
  32. 32. 14. September 2005
  33. 33. Framtiden…
  34. 34. LUFTENS EVNE TIL Å HOLDE PÅ VANNDAMP ØKER EKSPONENTSIELT MED TEMPERATUREN 6-7% per VARMERE LUFT °C ATM. KAN HOLDE MER VANNDAMP MER VANNDAMP TILGJENNGELIG NÅR MAN FÅR NEDBØR Temperature
  35. 35. Projisert endring i avrenning fra 1980–99 til 2030–49
  36. 36. Projisert endring i avrenning fra 1980–99 til 2030–49
  37. 37. Framtidens flommer  Modeller viser at størrelsen på 50-årsflom vil øke med ca 7% 2010-50 i forhold til 1981-2010.  Økt vinternedbør vil på kort sikt kunne føre til flere og større snøsmelteflommer i høytliggende nedbørsfelt på Østlandet.  På lang sikt vil imidlertid økte temperaturer kunne føre til mindre snømagasin og færre store flommer.
  38. 38. Framtidens flommer  Vestlandet og Nordland kan få flere regnflommer om høsten og vinteren.  Varmere somre kan gi flere flere sommerflommer som skyldes konvektive regnstormer.
  39. 39. Takk for meg
  40. 40. Ca. 10% større sommer- instråling enn i dag. Beer og Van Geel, 2008
  41. 41. Ekstremhendelser og naturige variasjoner BBC News Pakistan sommeren 2010
  42. 42. Den indiske sommermonsunen
  43. 43. Den indiske sommermonsunen Fleitmann et al 2003
  44. 44. FLOM • Middelflom: Gjennomsnittet av den største vannføringen hvert år for en årrekke. • 10-års flom: Vannføring som i gjennomsnitt vil opptre hvert 10. år. Det er 10 % sannsynlighet hvert år for at en flom av denne størrelse vil overskrides. • 100-års flom: Vannføring som i gjennomsnitt vil opptre hvert 100. år. Det er 1 % sannsynlighet hvert år for at en flom av denne størrelsen vil overskrides. Erlend V. Enget
  1. A particular slide catching your eye?

    Clipping is a handy way to collect important slides you want to go back to later.

×