Your SlideShare is downloading. ×
Eivind N. Støren
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×

Saving this for later?

Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime - even offline.

Text the download link to your phone

Standard text messaging rates apply

Eivind N. Støren

3,685
views

Published on

Naturviterforum 2010

Naturviterforum 2010


0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
3,685
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Fortidens flommer - av fremtidig betydning Eivind N. Støren Inst. for Geovitenskap, UIB og Bjerknessenteret for Klimaforskning eivind.storen@geo.uib.no
  • 2. Hvorfor, og hvordan, studere fortidens flommer?  Hvordan endres flomhyppigheten over tid?  Hvordan henger disse endringene sammen med vær og klimaendringer?  Hva kan vi forvente i framtiden? Erlend V. Enget
  • 3. Flomstein ved Fåvang i Gudbrandsdalen Storofsen i 1789 (Foto: Atle Nesje)
  • 4. STOROFSEN 1789 • Den foregående høsten ble det tidlig tele i bakken på grunn av at snøen kom sent. • Vinteren 1788-89 var usedvanlig kald med mye snø. • I begynnelsen av mai begynte det å regne og temperaturen steg. Snøsmeltingen i fjellet begynte før flommen fra lavlandet var over. • Flomtoppen kom 22. juli Trolig var det bare en bru over Driva i Oppdal som greide å motstå Storofsen (Illustrert Nyhedsblad 1862 (s. 23))
  • 5. STOROFSEN 1789: Skadeomfang • Områder som ble rammet: • Sør Trøndelag, Driva ned mot Oppdal • Valdres • Gudbrandsdalen Dommedag? • Østerdalen • Gudbrandsdalen led mest av Storofsen: • 61 mennesker og 899 dyr drept. • 3034 hus ble ødelagt • 9915 mål eng ble helt ødelagt • Østerdalen: • 219 gårder og hus ble ødelagt • 4697 dyr ble drept. Jean-Pierre Louis Laurent Houel, 14. Juli 1789 Prise de la Bastille
  • 6. STOROFSEN 1789: Skadeomfang • I hele Oppland fylke ble skaden taksert til Christian VII 268.000 riksdaler. ”På slutten av 1700-talet kunne ein allmugemann sjeldan tena meir enn 50 rd. i året.” (Ståle Dyrvik: Norsk historie 1625-1814, Det Norske Samlaget, Oslo 1999, s.141) • Reduksjon i landskyld i årene etter flommen www.wikipedia.org
  • 7. VESLEOFSEN 1995 Flom i innlandet i juni 1995. Øyeren, juni 1995  Større snømengder enn normalt.  Forsinkelse av snøsmeltingen p.g.a. kald vår.  Deretter steg temperaturen kraftig samtidig som det begynte å regne mye mellom 27. mai og 2. juni.  En person omkom, 7000 ble evakuert og skaden taksert til 1.8 milliarder kroner
  • 8. 2. juni Bøe et al. 2006 Flommen var på sitt høyeste om ettermiddagen den 2. juni
  • 9. “Storeflaumen” 1743  Kraftig regn og snø kombinert med snøsmelting I desember 1743 førte til den største flom og skredhendelsen på Vestlandet i historisk tid. Ca. 2.5 m Voss kirke
  • 10. 14. September 2005 Photo: BT Photo: NRK Bergen sentrum Hatlestad terrasse
  • 11. Hvor ofte kan vi forvente slike hendelser?  Vesleofsen er antatt å være en 100-200 årsflom.  Storofsen er den største i historisk tid, kanskje også over de siste 10.000 år?
  • 12. Byggteknisk forskrift (ikrafttredelse: 2010-07-01) § 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres slik at sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Største nominelle Største nominelle Sikkerhetsklasse Konsekvens årlige flom- årlige skred- sannsynlighet sannsynlighet 1 liten 1/20 1/100 2 middels 1/200 1/1000 3 stor 1/1000 1/5000
  • 13. Hva finnes av data?  Instrumentelle data 150 år  Historiske kilder 150 - 400 år  Sedimentære arkiver 10 000 år
  • 14. Innsjøsedimenter Kjerneprøve
  • 15.  Svarttjønna mellom Vågå og Lom 30. July 2006. >150 mm nedbør I løpet av et par timer utløste flere jordskred Photo : NGI
  • 16. Seismikk
  • 17. Photos: Jan Rabben, Jostein Bakke and Inge Aarseth
  • 18. Radiometrisk datering  Organisk innhold i sedimentene kan aldersbestemmes ved 14C-datering.  Nylig avsatt materiale kan aldersbestemmes med bly (210PB), og cesium (137Cs) fra atomprøvesprengninger og Tchernobyl (1986) (NRPA, 2009)
  • 19. Meringsdalsvatnet  Norges Kart Lansatmosaikk 2005 Date: 21.07.2000 Bergen Sundvollen
  • 20. www.norgeibilder.no
  • 21. Toshiba Aquilion 64 CTStøren et al 2010 scanner
  • 22. Historiske flommer i sedimentkjernen 1789 1860 1958 1938 1860 1938 1789 (Storofsen) 1958 Photo:NVE
  • 23. n=317 n=92
  • 24. Snøskredaktivitet: Mørekysten (Blikra and Selvik, 1998) Jostedalen (Nesje et al., 2007) Olden (Vasskog et al. in press). Debris flows/ Jordskred Jotunheimen (Matthews et al., 2009), Møre (Blikra and Nesje, 1997; Sletten et al., 2003) Gudbrandsdalsen (Sletten & Blikra, 2007). Flom Atnsjøen (Nesje et al., 2001), Ulvådalsvatnet (Sletten et al., 2003) Butjønna (Bøe et al., 2006) Russvatnet (Støren et al., 2008). Sum av A, B og C Vasskog et al., in press
  • 25. Solinnstråling på våre breddegrader Sommer Innstråling (W/m2) Vinter År før nåtid
  • 26. Vinternedbør Bakke et al 2008 (Bakke et al 2008) (Støren et al 2010)
  • 27. Skadeflommer på vest- og østlandet (data fra L. Roald, 1999)
  • 28. Østavind  Lavtrykk over de britiske øyer, blokkerende høytrykk over Finland  Vinteren 2009/2010  Høsten 2000  Vårflommen 1995  Storofsen 1789  og mange fler
  • 29. Vestavind  Lavtrykk inn over Island, følger norskekysten nordover.  Storeflaumen 1743  De store november/desemberflom mene på Vestlandet
  • 30. Ålfotbreen 5700 mm Skjåk (278 mm) (760 mm) Folgefonna 4500 mm
  • 31. Nedbør høsten 2005
  • 32. 14. September 2005
  • 33. Framtiden…
  • 34. LUFTENS EVNE TIL Å HOLDE PÅ VANNDAMP ØKER EKSPONENTSIELT MED TEMPERATUREN 6-7% per VARMERE LUFT °C ATM. KAN HOLDE MER VANNDAMP MER VANNDAMP TILGJENNGELIG NÅR MAN FÅR NEDBØR Temperature
  • 35. Projisert endring i avrenning fra 1980–99 til 2030–49
  • 36. Projisert endring i avrenning fra 1980–99 til 2030–49
  • 37. Framtidens flommer  Modeller viser at størrelsen på 50-årsflom vil øke med ca 7% 2010-50 i forhold til 1981-2010.  Økt vinternedbør vil på kort sikt kunne føre til flere og større snøsmelteflommer i høytliggende nedbørsfelt på Østlandet.  På lang sikt vil imidlertid økte temperaturer kunne føre til mindre snømagasin og færre store flommer.
  • 38. Framtidens flommer  Vestlandet og Nordland kan få flere regnflommer om høsten og vinteren.  Varmere somre kan gi flere flere sommerflommer som skyldes konvektive regnstormer.
  • 39. Takk for meg
  • 40. Ca. 10% større sommer- instråling enn i dag. Beer og Van Geel, 2008
  • 41. Ekstremhendelser og naturige variasjoner BBC News Pakistan sommeren 2010
  • 42. Den indiske sommermonsunen
  • 43. Den indiske sommermonsunen Fleitmann et al 2003
  • 44. FLOM • Middelflom: Gjennomsnittet av den største vannføringen hvert år for en årrekke. • 10-års flom: Vannføring som i gjennomsnitt vil opptre hvert 10. år. Det er 10 % sannsynlighet hvert år for at en flom av denne størrelse vil overskrides. • 100-års flom: Vannføring som i gjennomsnitt vil opptre hvert 100. år. Det er 1 % sannsynlighet hvert år for at en flom av denne størrelsen vil overskrides. Erlend V. Enget