0
Menneske og natur–
komplementære verdier
Dag O. Hessen
Universitetet i Oslo, Biologisk
Institutt, CEES
Mangfold i Norge – fragmentert
natur og fragmentert kunnskap
 Habitatødeleggelse og
fragmentering
 Klimaendringer
 Inva...
Hva betyr
ødeleggelse av
leveomåder?
 Dokumentert sammenheng
mellom artsantall og areal for
mange arter – fra bier til re...
Hvor mange arter?
Norsk forskningsinnsats er svak
Noen utfordringer
 Artsbegrepet er problematisk for mange arter
 Manipulerte økosystem kan miste enkeltarter, men
har of...
Truet,naturlig sjelden eller
randsonepopulasjon?
’For instance, a region may decide that they will not assess species occu...
Økosystemer er notorisk
komplekse…
 Vi kan ikke ha noen ambisjoner om
en full oversikt over diversitet og
samspill.
 Det...
Bevaringsargumenter
• Antroposentriske :
Matvaresikkerhet (eks. mais), medisiner (eks.
Cyclosporin), bioprospektering - el...
Det etiske og det estetiske
 Argumentasjonen må gå ut over
de tradisjonelle, naturfaglige og
“objektive” begrunnelser
 O...
Økologi og dypøkologi
• Dypøkologi: lansert av Arne Næss m. fl. (1972) som et
supplement til (grunn?) økologi
• Forløpere:...
For naturen = mot mennesket?
• Fra biosentrisme via biofundamentalisme til
menneskefiendtlighet?
• Mennesket er en del av ...
Følelser
– rasjonelle eller irrasjonelle?
• Følelser er ofte underkjent som legitime
argumenter (e.g. for naturbevaring) f...
Følelser for natur -
biofili
• Følelser for landskapstyper, empati eller antipati for
ulike arter har langt på vei en evol...
Biofundamentalisme?
– “I verste fall kan 100
hytter og 150 boliger bli
stanset, og det må sies å
være betydelige tall i en...
Alle er like, men noen er likere ?
Hvor objektive kan vi være?
St ørrelse, symbolverdi,
kunnskap....
Biomasse, diversitet
...
Komplementære verdier
• Fagøkologi og dypøkologi er komplementære
tilnærminger til vern og forvaltning
• Fokus på våre opp...
Naturens
tjenester
• Biodiversitet
• Karbonlagring
• Pollinering (avling)
• Flomkontroll
• Matproduksjon
• Rekreasjon
• Va...
Blomster og bier
• Bestøvning
– £430 millioner per år i Storbritannia
– $153 milliarder per år globalt
• (Honningproduksjo...
Behovet for natur
• Harde facts: Mindre smerte, mindre frykt, redusert
blodtrykk ved kontakt med natur og dyr
• Natur – og...
Mangfoldloven
• … å sikre ved vern og bærekraftig bruk at naturen med
dens biologiske, landskapsmessige og geologiske
mang...
Sentrale forvaltningsutfordinger:
 Balansen mellom lokal og sentralisert forvaltning.
 Lokal forvaltning nedprioriterer ...
Take home…
• Rødlister er viktige og nødvendige som
indikatorer og vern av spesifikke arter
• … men vern av det usynlige m...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Dag Hessen

2,272

Published on

Naturviterforum 2010

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
2,272
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Transcript of "Dag Hessen"

  1. 1. Menneske og natur– komplementære verdier Dag O. Hessen Universitetet i Oslo, Biologisk Institutt, CEES
  2. 2. Mangfold i Norge – fragmentert natur og fragmentert kunnskap  Habitatødeleggelse og fragmentering  Klimaendringer  Invaderende arter  Forurensning  (Over)høsting  Merk endringstakten: STORE endringer i løpet av 100 år, men vi har fragmentarisk kunnskap på alle nivå.
  3. 3. Hva betyr ødeleggelse av leveomåder?  Dokumentert sammenheng mellom artsantall og areal for mange arter – fra bier til rein  Viktige aspekter er metapopulasjoner og innavlsproblematikk (hva er effektiv minstebestand?)  Langsiktig effekt av “extinction deficit”  Bra med kunnskap på generelt nivå, men mangelfull spesifikk kunnskap
  4. 4. Hvor mange arter?
  5. 5. Norsk forskningsinnsats er svak
  6. 6. Noen utfordringer  Artsbegrepet er problematisk for mange arter  Manipulerte økosystem kan miste enkeltarter, men har ofte størst diversitet  Sjeldne arter kan være naturlig sjeldne  Norske, sjeldne arter kan være vanlige ellers  Minstestørrelse av populasjoner for å a) bevare, unngå innavl og b) sikre fortsatt evolusjon  Hva skal regnes som “fremmede” versus “naturlige” arter?  Hvordan håndheve klimainduserte effekter?
  7. 7. Truet,naturlig sjelden eller randsonepopulasjon? ’For instance, a region may decide that they will not assess species occur or have occurred within the last century in the region with less than 1 % of the global population.’(IUCN 2003, p. 10).
  8. 8. Økosystemer er notorisk komplekse…  Vi kan ikke ha noen ambisjoner om en full oversikt over diversitet og samspill.  Dette nødvendiggjør en betydelig grad av føre-var tankegang…  ....og er et hovedargument for bevaring av leveområder  Sats på økosystembevaring mer enn rød- eller svartelister
  9. 9. Bevaringsargumenter • Antroposentriske : Matvaresikkerhet (eks. mais), medisiner (eks. Cyclosporin), bioprospektering - eller opplevelse • Biosentriske: Vern av mangfold for mangfoldets skyld • Noen nødvendig motsetning? Nasjonalparker - ivaretar begge behov, reservater mer de biosentriske • Konvergerende interesse på sikt: intakte økosystemer er på sikt i vår interesse
  10. 10. Det etiske og det estetiske  Argumentasjonen må gå ut over de tradisjonelle, naturfaglige og “objektive” begrunnelser  Opplevelsesverdi er et legitimt og sterkt undervurdert bevaringskriterium (stillhet, opplevelsen av - og vissheten om det urørte)  De indirekte, helsemessige effekter er underkommuniserte  Hensynet til kommende generasjoner (behovet for en utvidet etikk) !!
  11. 11. Økologi og dypøkologi • Dypøkologi: lansert av Arne Næss m. fl. (1972) som et supplement til (grunn?) økologi • Forløpere: Thoreau (Walden, Livet i skogene, 1854) og Aldo Leopold (A Sand County Almanac, 1949) og Peter Singer (The expanding Circle,1982). • Visjoner om en utvidet empati for alle mennesker til alle tider og hele biosfæren. • Følelsene for natur og artenes moralske status sentral. • Omfatter natur generelt (“la elva leve…”) • Premiss i Riokonvensjonen – og Nagoya
  12. 12. For naturen = mot mennesket? • Fra biosentrisme via biofundamentalisme til menneskefiendtlighet? • Mennesket er en del av naturen, og heller ikke Zapffe brukte dypøkologi som begrunnelse for at menneskeheten burde forsvinne • Dypøkologi oppfattes som rent bioentrisk, men er i siste instans antroposentrisk • …. men kan argumentasjon bygges på “synsing og føleri”?
  13. 13. Følelser – rasjonelle eller irrasjonelle? • Følelser er ofte underkjent som legitime argumenter (e.g. for naturbevaring) fordi de betraktes for “irrasjonelle”… • Følelser er evolusjonære kompass for “riktig” adferd • Et naturgitt behov for natur er like legitimt som en kulturgitt behov
  14. 14. Følelser for natur - biofili • Følelser for landskapstyper, empati eller antipati for ulike arter har langt på vei en evolusjonært logisk bakgrunn. • Følelser for natur er også kulturelt modifisert. • Kan vi snakke om at vi har en innebygget evne til å identifisere oss med andre arter (Ed. Wilsons biofili)? • Selve vissheten om natur og intakte økosystemer er viktig: jfr Wilson: “Jeg har aldri sett en jerv…”
  15. 15. Biofundamentalisme? – “I verste fall kan 100 hytter og 150 boliger bli stanset, og det må sies å være betydelige tall i en kommune med 6000 mennesker,” Ordfører Jan Dukene” Handlingsplanen "bidrar til å undergrave kommunenes rett til å regulere sine egne arealer" “Det er meningsløst at grunneiere skal sitte som gissel for en hel nasjon” 
Oskar Grimstad, FRP “Hubro kan koste staten 100 millioner” Ingen biologisk eller etisk fasit!
  16. 16. Alle er like, men noen er likere ? Hvor objektive kan vi være? St ørrelse, symbolverdi, kunnskap.... Biomasse, diversitet Encellet Krepsdyr Fisk Hval
  17. 17. Komplementære verdier • Fagøkologi og dypøkologi er komplementære tilnærminger til vern og forvaltning • Fokus på våre opplevelsesverdier kan bidra til å avhjelpe det tilsynelatende shizofrene mandat mht vern av både det menneskeskapte og det naturlige mangfold • Naturens egenverdi og naturens verdi i form av “ecosystem services” er også komplementære
  18. 18. Naturens tjenester • Biodiversitet • Karbonlagring • Pollinering (avling) • Flomkontroll • Matproduksjon • Rekreasjon • Vannforsyning
  19. 19. Blomster og bier • Bestøvning – £430 millioner per år i Storbritannia – $153 milliarder per år globalt • (Honningproduksjon) • Coffea arabica (C=0,39) Uganda $227.000.000 * 0,39 = $88.500.000 • Coffea canephora (robusta) Vietnam €450.000.000 * 1 = €450.000.000
  20. 20. Behovet for natur • Harde facts: Mindre smerte, mindre frykt, redusert blodtrykk ved kontakt med natur og dyr • Natur – og spesielt dyr– har klar positive effekt for personer med adferdsforstyrrelser (e.g. ADHD) • Mindre depresjoner hos fanger som har – I det minste visuell – kontakt med natur. • Mindre sykefravær og mer kreativitet hos bedrifter som satser på grønt nærareal – osv. (Ulrich 1986: Human responses to vegetation and landscapes; Kaplan & Kaplan 1989: The experience of Nature; A physiological perspective; Kellert & Wilson 1993: The Biophilia hypothesis; Kellert 2005: Kinship to Mastery: Biophilia in human evolution and development)
  21. 21. Mangfoldloven • … å sikre ved vern og bærekraftig bruk at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på for fremtiden. • Ikke en museumslov! • Gjelder parallelt med annen ressurslovgivning, vil angi de generelle prinsipper for naturforvaltning, mens annen lovgivning vil konkretisere forvaltning • Forvaltning av norsk natur skjer i økende grad i en internasjonalt kontekst juridisk (og moralsk?) • Et ombud for naturen?
  22. 22. Sentrale forvaltningsutfordinger:  Balansen mellom lokal og sentralisert forvaltning.  Lokal forvaltning nedprioriterer ofte vern - øyeblikkets tyranni (dagens arbeidsplasser mot morgendagens natur)  Kartlegging skal foregå lokalt, men nedbygging av lokal kompetanse  Lokal legitimitet er viktig – men naturen taper ofte på lokal forvaltning  Mangfoldlov>Plan&Bygningslov>Skoglov (og næringslover generelt)? (50 % av rødliste arter i skog, svekket vern av marine områder!)  Hvem eier Jotunheimen?
  23. 23. Take home… • Rødlister er viktige og nødvendige som indikatorer og vern av spesifikke arter • … men vern av det usynlige mangfold, økosystemprosesser og opplevelsesverdi kan bare skje gjennom arealvern • Gradert arealvern er viktig • Følelser og etikk er relevante kriterier • Vår avhengighet av natur både fysisk og mentalt er underkommunisert
  1. A particular slide catching your eye?

    Clipping is a handy way to collect important slides you want to go back to later.

×