Your SlideShare is downloading. ×
0
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Hvor mye laks skal man spise?
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Hvor mye laks skal man spise?

275

Published on

Er laks sunt? Professor Edel Elvevoll ved Universitetet i Tromsø sitt foredrag fra Havbrukskonferansen 2013. Her forteller hun om hva forskningen sier om helse og sjømatkonsum og hvor mye laks man kan …

Er laks sunt? Professor Edel Elvevoll ved Universitetet i Tromsø sitt foredrag fra Havbrukskonferansen 2013. Her forteller hun om hva forskningen sier om helse og sjømatkonsum og hvor mye laks man kan spise ut fra den siste forskningen rundt fremmedstoffer.

Published in: Health & Medicine
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
275
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
4
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Laksekonsum og helse - hvor mye laks skal man spise? Edel Elvevoll, Dekan/ Professor UiT - Norges Arktiske Universitet
  • 2. Innhold • Hvorfor spør vi? • Helseeffekter av sjømat – Hjerte og karsykdom – Neurologisk utvikling hos barn • Media som kostholdsrådgiver – Nasjonalt råd for ernæring: (2011 +2013) – FAO/WHO Expert Consultation on Benefits and Risks of Seafood • Effekter av marine fettsyrer – omega 3 (EPA+DHA) • For høyt inntak av – omega 6 i moderne kosthold • Neste månelanding CCS Produksjon av mer marint fett – mikroalger • Hvor mye laks kan en trygt spise? • Hvor mye laks skal en spise? 2
  • 3. Livsstilssykdommer – er den viktigste kilden til for tidlig død og redusert livskvalitet e‐ og karsykdom, fedme, diabetes, osteoporose entale lidelser utgjorde i 1999: 60% av alle dødsfall 43% av alle sykdommer vil være i 2020 : 73% av alle dødsfall 60% av alle sykdommer e  kan  forhindres ved endringer (WHO)  old  og sjømat er en del av dette bildet 
  • 4. Betydning av et marint kosthold for hjertekarsykdom; ”Eskimoene - lite hjerte- og karsykdommer”… 1978 Dyerberg og Bang, Lancet
  • 5. nsum  av sjømat er assosiert med lavere  dødelighet av  hjerte‐ og karsykdom • • Sytten studier (15.9 år) 315 812 deltagere • Sammenlignet med de som ikke   spiser  fisk (mindre enn tre  porsjoner, 105g, per måned) viste  den samlede relative  risikoen (RR)  av dødelighet av  hjerte – og  karsykdom en reduksjon på • 16% ved lavt inntak av fisk (1  porsjon/uke) • 21% for moderate inntak av fisk (2– 4 porsjoner/uke) 15 g/d økning av inntak av fisk 
  • 6. Sjømat beskytter  blant annet mot hjerte‐ og karsykdommer   oftest tilskrives effekten marint fett (EPA+DHA) arint fett (EPA+DHA) – Gir et gode bidrag til  omega 3 fettsyrer, spesielt fet fisk – Lite mettet fett og god balanse av omega 3 og omega 6 fettsyrer – Omega 3 fettsyrer fra planter er mindre effektive eptider som frigjøres ved fordøyelse av protein – Blodtrykksreduserende  – Antioksidative – Vektregulerende minosyrer (taurin) taminer  (A, D, B12), mineraler og spormetaller (kalsium, magnesium, selen, jod)
  • 7. Sjømat erstatter ofte produkter som ikke har  tilsvarende positive egenskaper • Proteinkilder og risiko for  hjerte‐og karsykdom hos  kvinner  • Nurses’ Health Study (26 år) • 84 136 kvinner (30 ‐ 55 år)  • Diet vurdert hvert 4 år • Rødt kjøtt og fettrike  melkeprodukter assosiert med  økt risiko • Fjærkre, fisk og nøtter assosiert  med lavere risiko • 1 servering (105 g) per dag av 
  • 8. 1 Suboptimal fine motor score, 42 m Suboptimal verbal IQ, 8 y 34 Mother concordant exceeds % children suboptimal 32 30 Mother concordant 28 26 24 22 exceeds 20 18 n= 724 n=4203 n=1593 None 1-340 g/w >340 g/w 16 n=938 None n=5197 n=1897 1- 340 g/w >340g/w Maternal seafood consumption Maternal seafood consumption Suboptimal social development score, 42 m Mother concordant exceeds children suboptimal Suboptimal prosocial score - SDQ, 7 y 28 26 Mother concordant 24 22 exceeds
  • 9. Nyhetsmedier, laks og kostholdsråd ationen (2.2.2011): “Laks er ikke så sunn som du trodde” n professor ved Oslo Universitetssykehus: aksen nærmer seg en svømmende grønnsak” elv 2 middager med oppdrettslaks dekker ikke ukesbehovet for Omega-3” G (10.6.2013): “Ikke spis oppdrettslaks” ved Universitetssykehus i Bergen “slår alarm til kvinner, ungdom og barn” Usikkert hvor mye giftstoffer laksen inneholder og hvordan disse påvirker barn, unge g gravide” G (10.6.2013): “Et kg oppdrettslaks i uka er ingen helserisiko” ningsdirektøren en ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) attilsynet (VG 10.6.2013): Farligere ikke å spise laks
  • 10. Er kostholdsråd i tabloidmedier sunt? EI - mediehverdagen: Intens konkurranse - 13 på dusinet, en dag til neste riøse kostholdsråd må basere seg på det totale globale kunnskapsgrunnlaget – ke på oppfatninger til enkeltforskere keltforskere må/skal stille kritiske spørsmål til «vedtatte» sannheter – men forumet å være rett ammenheng mellom kosthold og helse er kompleks og den internasjonale skning er omfattende ---------------------------------------------------------------------------------- asjonalt råd for ernæring: 2011 Kostråd (11 medlemmer + 5 i arbeidsgruppa) int FAO/WHO Expert Consultation on the Benefits and Risks of Seafood
  • 11. 3 spesifikke kostråd gis i oppsummeringen • Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer • Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uka Presisering i 2013: • Unge kvinner og gravide anbefales å spise 2 til 3 fiskemåltider i uka, hvorav halvparten bør være fet fisk. Det presiseres at en skal holde seg innenfor to måltider fet fisk,
  • 12. FAO/WHO oktober 2011 Vurdering av helsemessig risiko og gevinst ved onsum av sjømat illing fra Codex eview data on nutrient and specific chemical (MeHg and DLCs) ontaminant levels in a range of fish species eview recent scientific literature covering the risks and benefits of fish onsumption onsider risk-benefit assessments for specific end-points of benefits and sks
  • 13. En ekte risiko ved å ikke spise sjømat! - bare effekter av n-3 fettsyrer godt nok dokumentert Endring i dødelighet per  million mennesker: • ”livsvarig” konsum  • ett måltid (100 g) per  uke • tapte liv ved dioxin  eksponering  Laks oppdrettet i FAO rapport Laks vill • redusert dødelighet med bakgrunn i EPA og  DHA konsum
  • 14. Antall måltider à 100 gram per uke ekte risiko ved å ikke spise sjømat!” 39800 Laks -4200 7 39800 4 -2400 Redusert dødelighet (EPA+DHA) Tapte liv (Dioksiner) 39800 2 -1200 39800 1 -600 -5000 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 31900 7 -330 40000 Torsk 18200 4 -190 Redusert dødelighet (EPA+DHA) Tapte liv (Dioksiner) 9100 2 -100 4550 Størst positiv  effekt ved 250 mg  EPA+DHA per dag
  • 15. Suboptimal utvikling av barn Endring i IQ per million  mennesker: • ”livsvarig” konsum  • ett måltid (100 g)  • tapt IQ ved MeHg  eksponering  • økt IQ med bakgrunn i  mors EPA og DHA konsum Laks oppdrettet  FAO (0.07)
  • 16. WHO anbefaler sine medlemsland: phasize the benefits of fish consumption on reducing mortality from coronary heart disease (and  e risks of mortality from coronary heart disease associated with not eating fish) for the general  ult population. phasize the net neurodevelopmental benefits to offspring of women of childbearing age who  nsume fish, particularly pregnant women and nursing mothers, and the neurodevelopmental risks  offspring of women of childbearing age who do not consume fish. godt utgangspunkt!
  • 17. kefett/marine oljer - mengder og assosierte effekter (CVD)
  • 18. Er laksen blitt en svømmende grønnsak? 0g 20:5, n‐3 C22:6, n‐3 Villaks Oppdretts‐laks Internasjonale anbefalinger: 260 ± 100 520 ± 100 EPA+DHA  780 ± 200 n‐3 ALA+ARA   70 ± 0 n‐6 n‐6/n‐3 0,07 410 ± 100 620 ± 100 1030 ± 200 680 ± 0 0,44 0,2–0,5 gram (EFSA 0,25 g) EPA + DHA/dag 200 gram oppdrettslaks: 2 gram EPA + DHA 8 dager Grønnsaker inneholder ikke EPA og DHA …. men mye annet sunt
  • 19. Ny livsstil og nytt kosthold ks inneholder mer omega-6 som «utkonkurrerer» effekten av omega-3 er marint omega-3 må inntas for ønsket effekt drag til å påvirke forholdet mellom omega-3 og omega-6 i positiv retning er dusert et anbefales at dette forholdet omega-6 / omega-3 i kosten vår ikke overskriver m til en ks produsert i 2011 inneholder om lag samme mengde omega-6 og omega-3. ersom fremtidens oppdrettslaks fremdeles skal være i stand til å påvirke rholdet mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer positivt bør ikke mengden av
  • 20. 00g 20:5, n‐ 3 22:5, n‐ 3 22:6, n‐ 3 Reinsdyr Torsk Villaks 10 ± 4 40 ± 10 260 ± 100 40 ± 10 0 100 ± 0 3 ± 1 110 ± 30 520 ± 100 m n‐3  70 ± 20 170 ± 40 950 ± 300 talt 18:2, n‐ 150 ± 50 10 ± 0 70 ± 0 6 20:4, n‐ 90 ± 40 0 0 6 m n‐6 260 ± 90 10 ± 0 70 ± 0 n‐6/n‐3 3,71 0,06 0,07 Oppdretts‐ Kylling • Om en bare legger til Kylling  laks (Soya) (Raps/Linfrø) grunn anbefalinger om minimum 410 ± 100 4.5 ± 0,2 (SEM) 21.2 ± 0,6 (SEM) 250 mg (EPA + DPA + DHA) per dag 20,0 ± 1,0  210 ± 0 så må en spise henholdsvis: 39,3 ± 1,9 (SEM) (SEM) 14,1 ± 1,0  620 ± 100 • 640 gram kylling (SEM) 20,4 ± 1,1 (SEM) (soya) • 500 gram rein 68,5 ± 4,7  1560 ± 200 84 ± 13,3 (SEM) • 310 gram kylling (raps/linfrø) (SEM) 680 ± 0 379 ± 43 (SEM) 245 ± 21 (SEM) • 170 gram torsk, 0 73 ± 2 (SEM) 43 ± 1 (SEM) • 30 gram vill laks 452 • 680 ± 0gram oppdrettslaks 288 20 0,44 6,48 1,56
  • 21. yrking av marine mikroalger kan være en mulighet e mest produktive organismene på jorda an doble biomassen på ett døgn ordlige arter har høy produksjon ved vakt lys, lav næringstilførsel og lav mperatur an inneholde 50-60 % marine oljer, 200 % proteiner, karbohydrater og edisinske komponenter vært effektive CO2-bindere
  • 22. ner og of levels filet av laks to PCDD/Fs parisonDL-PCB i of exposure (Sjømatdata,estimated S, and 2005 for grenseverdi = 8 ng TEQ/kg 99 Bergen). EUsthe general population for the n food categories.
  • 23. Tolerabelt ukentlig inntak (TWI) av en miljøgift
  • 24. Hvor mye laks kan en trygt spise? TWI) Dioxiner + DL-PCB = 14 pg/kg kroppsvekt e: 70 % av Dioxiner og DL-PCB fra sjømat 0 pg Dioxiner + DL-PCB/kg kroppsvekt kan komme fra sjømat 0 kg kroppsvekt: 0,7 ng Dioxiner + DL-PCB per uke fra sjømat s (2012): 0,51 (0,26 - 0,8) ng Dioxiner + DL-PCB/kg filet ikke å overskride TWI: ng/0,8 ng/kg filet = 0,9 kg laksefilet/uke
  • 25. Konklusjon - Hvor mye laks skal en spise? ygt å spise et kg oppdrettslaks per uke et er anbefalt å øke inntaket av n-3 PUFA og redusere nn-3 ratio ppdrettslaks møter ennå disse anbefalingene aglig anbefaling for EPA + DHA er minimum 250 mg 0 g oppdrettslaks dekker dette 200 g dekker ukebehov
  • 26. Som utdanningsinstitusjon er kompetente
  • 27. sh Consumption: Effects on Disease Outcomes • Heart – – – – Coronary Death / Sudden Death ‐ convincing Nonfatal Coronary Events ‐ possible Atrial Fibrillation ‐ possible Congestive Heart Failure ‐ limited/insufficient • Brain – – – – – Neurodevelopment ‐ convincing Ischemic Stroke ‐ probable Mood and Depression ‐ possible/probable Cognitive Decline and Dementia ‐ possible Peripartum Depression ‐ possible • Other – Inflammatory Diseases  ‐ possible
  • 28. ation Between Omega‐3 Fatty Acid Supplementation and Risk of Major Cardiovascular  Disease Events Overall, omega‐3  PUFA  supplementation was  not associated with a  lower risk of all‐ cause mortality,  cardiac death,  sudden death,  myocardial infarction,  or stroke based on  relative and absolute  measures of  association.
  • 29. Heavily debated in media as  well as in the research  community: • Elected studies • Primary (healthy individuals)  vs.  mixed or secondary  prevention (patients) • Development in drugs or  therapy (statins,  antithrombotic,  antihypertensive, lipid  modifying etc.) • Enhanced seafood  consumption • Refining technology/ 
  • 30. Pooled Analysis of Studies of Cardiac Death a-analysis of 16 prospective cohort studies (n=326,572) and 4 randomized controlled trials (n=29,456) from the U.S., Europe, and Asia. tive k of diac th 1.2 1.2 Total risk reduction = 36% (95% CI= 20 to 50%; p<0.001) 1.0 1 0.8.8 0.6.6 0.4.4 0.2.2 0 0 500 500 1000 1000 1500 1500 2000 2000 2500 2500
  • 31. 050 ning av de miljømessige utfordringene. ende etterspørsel etter laks i markedene e og viktige innovasjoner innen fôr, fiskehelse,  og teknologi n politiske viljen er til stede. Verdi 2050  Knapphet på mat, økte ønsker og krav til å spise sunne  produkter  Mer kunnskap bygd inn i produktene  Økt kjøpekraft i middelklassen   Økt verdi knyttet til restråstoff  Økt bearbeiding til filet andre halvfabrikata

×