Your SlideShare is downloading. ×
0
Marknadsføringa si historie
Marknadsføringa si historie
Marknadsføringa si historie
Marknadsføringa si historie
Marknadsføringa si historie
Marknadsføringa si historie
Marknadsføringa si historie
Marknadsføringa si historie
Marknadsføringa si historie
Marknadsføringa si historie
Marknadsføringa si historie
Marknadsføringa si historie
Marknadsføringa si historie
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Marknadsføringa si historie

909

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
909
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
4
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  1. Marknadsføringa si historie Foto: Scanpix
  2. Den industrielle revolusjonenDen industrielle revolusjonenstarta i England rundt 1750 og blirkarakterisert som ei rasktindustrialisering som resulterte iendringar i samfunnstilhøva.• Det bli utvikla spinne- og vevemaskiner.• Etterspørselen i folkesetnaden auka raskt.• Med den nye dampmaskina i industrien og transporten auka vareproduksjonen og distribusjonen. Har du sett ei dampmaskin• Omsetninga i bedriftene blei større. eller ei spinnemaskin? Foto: Scanpix
  3. Opphøyr av naturalhushaldetEin gjekk frå tradisjonelt naturalhushald motpengehushald.• Folk kjøpte klede og mat i staden for å lage det sjølve.• Folk busette seg nærare byen.Kjenner du nokon som klarer å leveav det dei produserer sjølve, i dag?Kan du komme på nokon trendar i vårtid som taler for dette idealet? Søk pånettet og fortel. Foto: Scanpix
  4. Frå musklar til maskiner• Maskiner tok over som produksjonsinnsats.• Det blei brukt mykje arbeidskraft frå barn i fabrikkane.• Arbeidsdagane var lange.• Folketettleiken på landsbygda blei tynna ut, og det var stor innflytting til byane. Prøv å finne ut noko om barnearbeid. Kva haldning har vi til dette i dag? Skjer det? Har barnearbeid noko med marknadsføring å gjere? Foto: Scanpix
  5. Storbritannia i sentrumStorbritannia hadde gode føresetnader forindustriutvikling:• teknologi• arbeidskraft• råvarer• marknad• transportStorbritannia var staden der den industriellerevolusjonen starta, og blei verdas verkstad fortekstilvarer, kol og jern. Industrisamfunnet førte med seg overfolka byar med miljøproblem, dårlege hygieniske tilhøve og harde og lange arbeidsdagar i fabrikkane. Foto: Scanpix
  6. Kjønnsdelt arbeidsmarknadKvinner jobba i tekstilindustrien, medan mennjobba i verkstader, tungindustri og transport.Kvinner tente halvparten av det mennenegjorde!Korleis vil du skildre dagens arbeidsmarknad medomsyn til kjønnsdeling? Har vi nådd målet om fulllikestilling? Foto: Scanpix
  7. Høgare levestandardSamanlikna med livet på landsbygda bleilevestandarden til folk høgare, men det bleiogså• meir bruk av ikkje-fornybare energikjelder• meir forureining• større folketettleik i byane Trur du vi har det betre i dag enn vi hadde det før, eller har industrialiseringa kosta for mykje? Foto: Scanpix
  8. Den produksjonsorienterteperiodenEin konsentrerte seg om å produserenok varer til å dekkje etterspørselen.Bedriftene produserte det dei vargode på, og kva behov kunden hadde,var mindre viktig.Kva skal til for at Omgrepet produksjonsorienteringproduksjonsorientering held handlar altså om å konsentrere seg meir om produktet enn omsom filosofi? kunden sitt behov. Foto: Scanpix
  9. Den salsorienterte perioden• Ein brukte reklame for å vise kor framifrå produktet var.• Bodskapen om produktet var enkelt. Leit på Internett og prøv å finne historiske reklamar som høyrde til i den salsorienterte perioden. Foto: Scanpix
  10. Den marknadsorienterte periodenDen perioden vi er i no.• Kunden sitt behov står i sentrum.• Det er sterk konkurranse mellom bedrifter.• Vi møter store mengder reklame- og marknadsføringsbodskapar.• Bedrifter tek i bruk kreative metodar for å nå kundane sine. Trur du at du blir påverka av alle bedriftene som har logoen sin på biletet over? Korleis? Foto: Scanpix
  11. Samfunnsorientering og sosialorienteringBedrifter har ei sentral rolle i Mange bruker det sosiale engasjementet sitt aktivt isamfunnet vårt og må ta marknadsføringa for å vinne fram ilokale og globale ansvar. konkurransen med andre bedrifter. Foto: Scanpix
  12. Målgruppetenking ogkundeorienteringBedrifter må forstå kva kunden ønskjer seg,sett frå kunden sin ståstad – ikkje bedriftasin. I slikt arbeid kan bedrifta til dømes gjeremarknadsundersøkingar.I tillegg er det viktig å avgjere «kven ein skal vere godfor». Bedrifta må velje éi eller nokre få målgrupper oggå inn for å dekkje dei behova den kundegruppa har –ikkje behova til alle kundar. Foto: Scanpix
  13. Koordinert marknadsføringKvar i bedrifta skalmarknadsføringstankegangeneksistere? Berre imarknadsavdelinga, eller…? Foto: Scanpix

×