Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen med vekt på kompensatoriskehjelpemidler.DeltakerforutsetningerJeg tar utgan...
dette har jeg valgt å legge opp min undervisning uavhengig av lærebøkene, og med fokus påå lære å bruke pc som et redskap ...
Han deler opp prosessen i problemorintering, kunnskapsinnsamling, hypoteseformulering,utprøving og handling.Arbeidsmetoder...
De første timene ved datamaskinen starter opp med en spesiell opplevelse. Jeg tar med megto elever til hver pc, og fordele...
Gruppen med litt drevne deltakere så først en nyhetssending fra TV2Skole. Vi repeterteselvsagt den delen av sendingen som ...
blitt enda bedre. Dette viser også at ikt og digitale verktøy ikke er det eneste saliggjørende.Jeg får lyst til å bruke or...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Digitale verktøymappeoppgavepdf

256 views
224 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
256
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Digitale verktøymappeoppgavepdf

  1. 1. Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen med vekt på kompensatoriskehjelpemidler.DeltakerforutsetningerJeg tar utgangspunkt i en gruppe deltakere på norskkurs som har veldig forskjellig bakgrunn.De er ofte delt i tre grupper, med to oppstartgrupper og en for litt viderekomne. Den ene avoppstartgruppene er for analfabeter eller veldig liten skolebakgrunn, mens den andre er forde som har skole opp mot vår grunnskole eller mer. De fleste nye elever er innom en av dissegruppene. Slik får vi kartlagt dem og delt dem inn i grupper som passer best mulig. Totalt erdet 30 elever, men med noe varierende oppmøte ligger antallet oftest på rundt 25. Gruppenfor litt videre komne har sakte progresjon. Deltakerne har liten skolebakgrunn frahjemlandet, men har vært hos oss en tid. Jeg er inne i alle gruppene med 3 timer to dager iuka. Dette kommer til å vare i tre uker fram til vinterferien uke 9. Deltakerne er allefremmedspråklige og mange har liten forståelse for skole og det å lære. I tillegg er pc et litebrukt arbeidsredskap. De bruker internett, men det er bare på sider med morsmålet. Ut fra
  2. 2. dette har jeg valgt å legge opp min undervisning uavhengig av lærebøkene, og med fokus påå lære å bruke pc som et redskap for å lære.Uten skolebakgrunn er de selvsagt helt uten strategier for hvordan de skal lære, og hva detegentlig er å lære? Bare det å skrive på linjer i en bok er en stor utfordring for mange. Somom det ikke er nok må man skrive fra venstre mot høyre! Slik er det kanskje like greit å brukepc? Alle skriver like pent, og fort går det ikke for noen. Det er ikke like naturlig for alle åsamarbeide. Ofte føler jeg at konkurranse, og det å være best er veldig viktig. Det er ogsåstore forskjeller for hvem en kan samarbeide med eller ta imot hjelp fra. Blant mine elever erde største utfordringene motsetningene de har med seg fra hjemlandet. I tillegg er det storeforskjeller for hvordan en takler det annet kjønn i slike situasjoner.RammefaktorerJeg har allerede hatt flere sporadiske vikariater i gruppen og følt det meget vanskelig åundervise der. Du kan aldri være sikker på at det du sier er forstått. Elevene smiler og nikkeruten at dette betyr noe som helst. Spør de om noe, er det mest sannsynlig om noe heltannet enn det du har snakket om. Det er vanskelig å finne en tilfredsstillende lærebok. Jegvelger i stedet TV2 skole og oppgavene der som grunnlag for opplegget. I tillegg brukerdeltakerne de digitale hjelpemidlene Voxit og SymWriter. På denne måten slipper vihåndskrift, og bruker et program som oversetter det som skrives til bilder. Det å bruke IKT girekstra utfordringer, men også ganske mye status. Jeg merker det når jeg sier at vi skal pådatarommet, og spesielt om ikke alle kan være med. Deltakerne har skole hver dag, men daer det andre lærere som underviser. Slik får deltakerne også oppleve den mer tradisjonellenorske voksenopplæringen.Målet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfyltliv.(Voksenopplæringsloven 1976).Dette målet for voksenopplæringen, virker vel mer som en visjon, og ble satt uten å settetingene i perspektiv. Sigvart Tøsse skriver i en artikkel om det å se på voksenopplæringen i ethistorisk perspektiv. Han ser på hvordan faget har hatt sine opp- og nedturer de siste hundreårene. Det har skjedd mye før den pedagogiske filosofen John Dewey skriver i bokaExperience and Education (1939) ”all genuine education comes about trough experience”.Hans teori er at læring er knyttet til aktivitet og erfaring og er en prosess med flere faser.
  3. 3. Han deler opp prosessen i problemorintering, kunnskapsinnsamling, hypoteseformulering,utprøving og handling.ArbeidsmetoderUt fra mine deltakeres varierende skolebakgrunn blir utfordringene store i å få alle gjennomen prosess som Dewey beskriver. Jeg deler inn gruppene ut fra skolebakgrunn og det gjør atjeg tenker meg et utgangspunkt med tre forskjellige prosesser. De helt nye utenskolebakgrunn må styres på en måte i prosessen, men de mest skolerte har andreforutsetninger for framdrift på egen hånd. Ved hjelp av IKT håper jeg å få til aktivitet ogerfaringer knyttet opp mot det å lære norsk. Jeg tror også arbeidsmåten og det å være i enprosess vil være en viktig erfaring for oss. Bare det å få disse elevene til å arbeide i enprosess vil vær en stor utfordring. Med mange elever med liten eller ingen skolebakgrunn vilprosessen bli vanskelig. Når så de med skolegang er vant med helt andre arbeidsformer oglæringsstiler ser man at framdriften i prosessen vil det være du som lærer som må ta deg av.En må bare prøve å få dette til på en så lærerik måte som mulig, slik at neste prosess ikke blirlike tung. Jeg ser for meg en prosess som lett kan handle mye om problemorientering oghandling. Delen av prosessen mellom disse fasene kan lett bli veldig kort hos oss, for elevenehar veldig stor fokus på å løse utfordringene og få rett svar. Det å tenke gjennom flereløsningsalternativer, vurdere disse opp mot hverandre og ha fokus på å lære er ikke likeframtredende.Jeg kjenner meg også igjen i noen av Illeris sine påstander (Illeris, 2001). Han nevner blantannet noe med manglende deltagerperspektiv. Målet for voksenopplæring generelt har etgrunnleggende økonomisk perspektiv. Han mener at på denne måten blir sammenhengenmellom målene og midlene som brukes for å nå dem, for ensidig. Fokus på områder somvelferdsmål og sosiale og kulturelle perspektiv blir lavt. Selv kompetanseutviklingen bådeindividuelt og på bedriftsnivå er det vanskelig å få noen sammenheng i. Når den praktiskepolitikken sammenholdes med deltakerne på voksenopplæringen blir det tydelig hvor litesamsvar det er. Prøver jeg å se dette fra et deltakerperspektiv føler jeg manglendesammenheng med de personlige og mellommenneskelige forhold.
  4. 4. De første timene ved datamaskinen starter opp med en spesiell opplevelse. Jeg tar med megto elever til hver pc, og fordeler de litt drevne ut på all maskinene. Slik er det ment at de skalsamarbeide og lære seg de nye programmene. Min fordeling var selvsagt ikke god nok, foren mann i sin beste alder fra Somalia kan ikke ta imot hjelp fra en voksen dame fra Eritrea.Slik blir det ikke samarbeid av i første omgang. Ellers gikk samarbeidet bra, med en ganskehøy aktivitet. Vi fikk startet opp programmene og prøvde oss frem med ord og noen enklesetninger.Praktisk gjennomføringGruppen med liten skolebakgrunn valgte jeg å gi et kombinert opplegg. Her viste jeg frambilder på pappkort og deltakerne skulle skrive navn på det som var på bildet. Kunne de ikkenavnet på det som var på bildet, hjalp jeg dem med det og de prøvde å skrive ordet iSymWriter på pc. Jeg la stor vekt på lydene og de forsøkte å finne de rette bokstavene. Bledette riktig så kom rett bilde fram i programmet. Opplegget skapte stor entusiasme og detkom fram mange forskjellige bilder. Når alle hadde funnet riktig skrivemåte på ordetrepeterte vi dette ved at alle prøvde å si ordet.Neste time med datamaskin ble utført på samme måte, men denne gangen ville jeg se merpå læringseffekten. Etter å ha arbeidet ved datamaskinen en tid forlot vi den og tok med ossbildene inn i et tradisjonelt klasserom. Når jeg nå viste fram bildene var det ingen problemermed å huske hva som var på bildene. Når vi skulle skrive ordet ble det imidlertid myevanskeligere. Mange av elevene har store utfordringer med å skrive for hånd de ordene somde hadde skrevet på pc. Det så ut som om lydene var koblet mot tastaturet og slik sombokstavene så ut der. Når de nå skulle skrive bokstavene fysisk så de ikke ut på samme måte.For å kontrollere dette viste jeg fram de samme bildene neste gang vi bruket pc, og da gikkdet mye bedre. Det er vanskelig å kommunisere med disse elevene på et slikt nivå, men jegtror noen av elevene forklarte dette med at nå kunne de prøve seg fram. Når de så svarteriktig kom bildet fram som en slags premie.
  5. 5. Gruppen med litt drevne deltakere så først en nyhetssending fra TV2Skole. Vi repeterteselvsagt den delen av sendingen som vi skulle fokusere på. Så gikk vi i gang med å leggesetninger og ord en ville ha mer opplysninger om inn i SymWriter. Det ga mange avdeltakerne hjelp til å bedre forståelsen av stoffet. Det ble enklere å sette sammen setningerog selv ganske kompliserte små detaljer og oppgaver ble håndtert på en riktig måte.Denne gruppen fikk også bruke Voxit Budgie Pro for å lese opp ord og setninger. Det var tilstor hjelp for dem når de skulle lese og uttale stoffet. Slik kunne de arbeide mye merselvstendig og øve på det som var vanskelig for dem. Her samarbeidet vi ofte to og to for atden enkelte skulle få hjelp med en eventuell korreksjon. Vi har også arbeidstimer som dethar vært en utfordring å få elevene til å benytte. En veldig liten del av deltakerne hararbeidet videre i bøkene sine selv om de har blitt oppfordret til dette. Selv de som harskolebakgrunn er tydeligvis ikke vant med å arbeide så selvstendig. Når vi nå avsluttet timenved pc og med de aktuelle programmene oppe ble situasjonen en annen. Mange fortsatte åarbeide der vi sluttet og noen fant til og med fram aviser, brev og andre skriftlig ting deønsket å få bedre forståelse for. Med en så kort testperiode er det vanskelig å si om dette vilvære en vedvarende effektEvaluering - læringsutbytteDet er liten tvil om at alle elever har hatt utbytte av å bruke digitale verktøy. Selv elevenemed lite erfaring fra skole finner en måte å utnytte digitale verktøy på. For elver medskolebakgrunn eller kompetanse fra ikt er selvsagt mulighetene flere, men jeg er ikke sikkerpå om læringskurven er tilsvarende bratt. Deltakere som har brukt ikt før, føler det ikke somen premie når bildene dukker opp i SymWriter. De tar pc og programvare mer som enselvfølge. På samme tid har de flere alternativer når det gjelder læring.Digitale verktøy er med på å bedre læringsutbyttet fordi deltakerne får utnyttet flere av sinesterke sider. Det gir stor effekt i en lytteoppgave å bruke bilder i tillegg. Når vi bruker bådeSymWriter og Voxit Budgie Pro sørger vi for å stimuler flere sanser på samme tid. Denenkelte elev vil bruke sine sterke sider selv om de ikke er klar over det. Deltakere med godskolebakgrunn vil ofte være klar over dette og kan utnytte det på en enda bedre måte. Jeghar bare hatt elevene deler av skoledagen, slik at de i tillegg har fått undervisning på mertradisjonell måte. Dette gjør at variasjonen mellom stimulering av de enkelte sansene har
  6. 6. blitt enda bedre. Dette viser også at ikt og digitale verktøy ikke er det eneste saliggjørende.Jeg får lyst til å bruke ordtaket: ”For mye, for lite forderver alt”.ErfaringerSelve innlæringen i bruk av pc og programvare gikk på en tilfredsstillende måte. Tanken medå la de mer erfarne hjelpe de mindre erfarne var god, men en må være meget forsiktig isammensettingen av hvem som skal samarbeide. Kjenner du deltakerne godt vil ikke dettevære noe problem. Jeg ser at å ta med deltakere uten skolebakgrunn i et slikt forsøk ikke erhelt problemfritt. De kan bli forvirret av alle de nye inntrykkene og det er ikke like lett å fådem med på å den mer trivielle skolehverdagen. Blant annet ser de ikke noen god grunn til åøve skriveferdigheter etter at de har lært å skrive på pc.Jeg mener at fordelingen mellom tradisjonell skole og undervisning med digitale verktøy varbra. Dette så vi best ved at deltakerne i denne perioden utnyttet blant annet arbeidstimenepå en mye bedre måte. Aktiviteten var høyere og det ble arbeidet med skolerelaterteoppgaver. De første målingene av hva deltakerne husket var noe tvetydig, men etter hvertble målingene positive. Det var tydelig at når en ble vant med pc`n og programvaren kunneenergien settes inn på å lærene norsk og resultatene ble udelt positive.Litteraturliste:Illeris, Knud (2007) Voksenutdannelse og voksenlæring. Roskilde Universitetsforlag.Tøsse, Sigvart (2005) ”Transformativ læring”, fra Marit Rismark og Christian Tønseth (2005):Fasetter i voksnes læring. Voksne i livslang læring, Trondheim, NTNU.

×