Sosial dysfungering og Sosial spektrum forstyrrelser. En oversikt

1,487 views

Published on

Innføring og oversikt over spesifikke former for sosial dysfungering

Published in: Health & Medicine
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,487
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
7
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Sosial dysfungering og Sosial spektrum forstyrrelser. En oversikt

  1. 1. Sosial dysfungering ogsosialspektrumforstyrrelser Oversikt over variasjon, mangler og forstyrrelser i sosial og sosioemosjonell fungering
  2. 2. Filosofen Immanuel Kant om ulikheter i menneskers sosialeevner og anlegg:Kant hevdet at mennesker fra naturens side kan være ulike når detgjelder hvorledes de er utrustet med sosiale anlegg.I sin morallære skriver han at det finnes mange sjeler som har etgunstig temperament og er deltakende anlagt i samspill med sinemedmennesker. Andre mennesker kan derimot være sparsomtutstyrt når det gjelder et sosialt anlegg som medfølelse, og er avtemperament kalde og likegyldige overfor andres lidelser. Kanttror at dette er individer som fra naturens hånd ikke akkurat ergjort til menneskevenner.
  3. 3. Asperger syndrom Ny diagnostisk kategori i og med ICD-10(1990) og DSM-IV (1994) - F84.5 - Hører til i kategoriengennomgripende utviklingsforstyrrelser
  4. 4. Er Asperger forstyrrelseen distinkt tilstand ?Schopler 1998: • Prematur popularisering • 14 forskere - 6: AS=HFA, 6 er usikre, 2 AS/HFA er distinkte • AS har mange nære slektninger • Høyt Fungerende Autisme • NonVerbaleLærevansker • Schizotypal/schizoid/Ungåelse • Sosial skyhet/fobi
  5. 5. Asperger forstyrrelse:Epidemologi og forekomst Bryson et.al. 1989: finner i sin epidemologiskeundesøkelse av forekomsten avautisme i Kanada en prevalens- rate på 0,024 for mildere- subtile former for autisme
  6. 6. Gillberg & Gillberg 1989: angir på grunnlag av indirekte data fra nabofelter et estimat på 2,6 per 1000 barn som minimumfor forekomsten av Asperger-tilstander
  7. 7. Ehlers & Gillberg 1993: finner i sin epidemologiske granskning at forekomsten av Asperger i alderen 7-16 år er 0,71 % - (0,97 % av alle guttene og 0,44 % av alle pikene). Den mest konservative tilnærmingensom bare godtar utvilsomme og sikre kasus, gir en minimums prevalensrate på 0,36 % - ( 0,55 % av guttene og 0,15 av pikene).
  8. 8. Asperger og OCD Gillberg 1998: Mange av kriteriene for tvangsmessig personlighetsforstyrrelse overlapper med Asperger - om enn med en litt annen ordlegging. Mange er ikke klar over at individer med AS ofte tilfredsstiller alle eller nesten alle kriteriene for OCDP
  9. 9. Hjernen som computer Hjernen er noe vi bruker for å lure på ting med
  10. 10. Den sosiale hjernen: Hjernen er noe vi bruker for å lure folk med
  11. 11. Sosial informasjons-behandling: en modell Output Mottak og Input bearbeiding Sosial Spesialiserte Sosial atferd, og person- innholds- utforming av sosial relaterte sensitive oppførsel og til- informa- og pasning til sjoner selektive sosiale roller og mekanismer andre mennesker Nevro-kjemiskeAndre personer, og nevro-kommunikasjon, funksjonellebeskjeder, mekanismer Mestring av den og hjernesystemer sosiale arena,signaler, for å relatere sosial ogroller, seg til andre - mellompersonlig dyktighet ogsosial kontekst ta imot signaler - kompetasne sosiokognitive prosesser og output- mekanismer
  12. 12. Spesialiserte informasjonsprosesserende mekanismer for oppfatning, tolkning og dannelse av represen- tasjoner for sosial-personlig informasjon ID Intensjons- detektor( 0-6) Input Output EDD Øyeretnings- detektor (6-9) Andre mennesker; Svikt sosiale i sosial SAM og person- atferd Sosial opp- relaterte og data/ merksomhet (9-18) kommu-informasjoner nikasjon TOMM Teori om sinnet/ mentaliseringsevner (16-48) Bidrag fra andre nevropsykologiske mekanismer
  13. 13. Kling-Roberts hypotesen Disse forskerne hevder at forskningen på primater viser det finnes etdistinkt system av nevrale strukturer (en nevro-sosial modul) som gjør det mulig for mennesker å oppfatte og bearbeide sosial informasjoner og reagere på grunnlag av dem
  14. 14. Kluver-Bucys syndromDen historiske bakgrunnen for utforskning av det nevrobiologiske grunnlaget for sosial dysfungering - disse forskerne viste at bilaterale lesjoner av temporallappene/amygdala førte til markante endringer i sosial- emosjonell atferd hos primater
  15. 15. KBS ble beskrevet i 37-38-39 hos dyr, og i 55 for første gang hos mennesker - opptrer f.eks. både ved Alzheimer (sent) og særlig ved Picks disease (tidlig) KBS-/amygdala-forskningen ført videre på 70-80 tallet: har ført til en gjennombrudd i forståelse av det nevrologiske grunnlaget for sosial- emosjonell fungering
  16. 16. Hjernesystemer og sosial atferdFranzen og Myers (1973) –hevder at både forskningsfunn og teoretisk forståelse peker i retning av atprefrontale og anteriore temporale områder utgjør et funksjonelt system som syneså spille en viktig rolle i regulering og kontroll av sosial fungering hos primater ogmennesker.Et hovedfunn i dette studiet av prefrontale/anteriortemporale lesjoner i rhesus-aperer at dette resulterer i generalisert reduksjon i slike aktiviteter som virker til åopprettholde sosiale bånd - grooming, nærkroppslig kontakt og sosial-kommunikative faciale, vokale og posturale atferder.Dyrene mister evnen til å holde passende kontakt med andre dyr, og de viserforstyrret sosial bevissthet ved at de kommer med upassende opptreden ogsamspill med andre medlemmer i gruppen. Nivået av aggressiv atferd minsker,Både aper og mennesker viser alvorlige forstyrrelser av sosial-atferdsmessigfungering ved lesjoner og skader i disse områdene.
  17. 17. Sosial-spektrum forstyrrelser:noen viktige begreper i debatt og forskning Spesialisert sosial modul  Affektsvikt/flathet/indifferens Nevroaffektive hjernesystemer /lammelse, hypo/hyper- Sosial og sosioemosjonell estetisk, athymisk prosessering temperament  Anhedonia Sosial intelligens  Affektregulering og Affektiv Machiavelliansk intelligens = antisipatorisk interaktiv dysregulering planlegging (AIP)- sosial  Aleksitymi manipulering  Schizotypal Hypersosial fungering  Schizoid Folkepsykologi  Sosial aversjon TOM/Teori om  Intensjonsavlesing sinnet/mentalisering  Skyggesyndromer/formes Simulerings-modellen frustes/partielle Empati-modellen syndromer/subsyndromale tilstander
  18. 18. Wolf-gruppens serie av studier av barn medAsperger-relaterte vansker scizotypal personlighet/ schizoid personlighet 1979 (med Barlow) 1980 (med Chick) 1989, 1991 (2) 1995 (2;art/bok)
  19. 19. Kjennetegn for Enstøinger/Loners sosial og personlig isolering mangel på empati ,unormal sensitivitet påfallende idder og vrangforestillinger metaforisk språkbruk abnormale perseptuelle opplevelser rigiditet i mental innstilling; særlig sterk interesse for mønstre uvanlige kommunikasjoner, uvanlig fantasi Andre funn: Antisosialitet/atferdsvanskersom lett maskerer tilstanden (særlig hos pikene som samtidig i mindre grad har særinteresser) Ofte elektiv mutisme Hyppige spesifikke utviklingsforstyrrelser: språklig/motorikk Bedre voksen fungering enn HFA/AS
  20. 20. Baron-Cohen (1995) (Mind blindness) Helhetlig teori om mental/ mellompersonlig/ sosial blindhet i autistiske tilstander Baron-Cohens modell har bakgrunn i omfattende kognitiv-psykologiskTOM/theory og mind-forskning iløpet av 80-tallet, i kjølvannet av Premack og Woodruffs banebrytende artikkel fra 1978 - Har sjimpanser en teori om sinnet ?
  21. 21. Premack og W oodruff 1978: Begrepet om teori om sinnet Kognitiv-psykologisk TOMM-forskning på 80-tallet Nevropsykologisk teori om modular informasjons- behandling i hjernen Forskning på tidlig sosial fungering hos barn: Melzoff, Trevarthen Baron-Cohens 95-teori om mental blindhet Evolusjonspsykologisk teori om det sosiale landskapets rolle i menneskelig mental fungering Byrne og W hitens teori om Machiavelliansk intelligens hos høyere primater Nevroforskning som viser nevrale systemer for prosessering av sosial informasjon(L.Roberts, Bachevalier,Frantzen og Myers, osv..)
  22. 22. Atferdsmessige fenotyper ogsosial-spektrum tilstander Begrepet ’atferdsmessig fenotyp’ - historikk, innhold, bruksområder - Begrensninger i fenotyp-begrepet Genetisk forankrete ’ikke-lærte atferdsmønstre’- genetisk spesifiserte atferder og læringsregimer Kliniske variasjoner i en fenotyp Sosiale aspekter og særpreg ved atferdsmessige fenotyper: Williams, Downs, Prader Willi Er Autisme,Schizotypi, Nonverbale lærevansker, osv. atferdsmessige fenotyper ? Behandlingsmessige implikasjoner av begrepet om og kunnskapen om atferdsmessige fenotyper - hva innebærer denne tenkemåten for praksis ?
  23. 23. Syndromer i autistiske forstyrrelserSeizure-related behavioral symptomsHyperactive-inattentive impulsive-distractible symptomclusterTics, Tourette syndrome, and movement disordersCompulsive-sameness oriented-explosive symptom clusterMood disorder symptom clusterOther or nonspecific behavioral symptoms
  24. 24. Den engelske samfunnsforskeren Matt Ridleystiller i boken’Dydens opprinnelse (1996) Spørsmålet om hva som er kildene og røttene til det menneskelige samfunnslivet. Tradisjonellt har den sosiologiske forklaringen vært enerådende, sosiale fakta har sosiale forklaringer, hevdet Durkheim. Ridley forsøker i boken sin å argumentere for at den sosiologiske tenkemåten om det menneskelige samfunnslivet ikke er tilstrekkelig. Han skriver at samfunnet virker ikke fordi vi har oppfunnet det, men fordi det er et eldgammelt produkt av tilbøyeligheter i menneskenaturen som har utviklet seg. Det er bokstavelig talt i vår natur
  25. 25. Lorna Wings inndeling i 4 undergrupper av sosialesamspills-forstyrrelser:  Sosialt isolert og indifferent  Sosialt passiv men aksepterende  Sosialt aktiv men merkelig  Sosialt oppstyltet og overformell
  26. 26. Utviklingsforstyrrelser ogpersonlighetsforstyrrelser Sula Wolf - hevder at mange ganger kan dette skillet være villedende Ssucharewas art. fra 1926 - 6 schizoide 8-åringer/gutter - med medfødt disposisjon for utvikling av uvanlig personlighet Aspergers forstyrrelse: ble sett på som en arvelig personlighets-variant
  27. 27. Sosial dømmekraft ogvurderingevne Damasio-guppens forskning Viser at svikt i slike funksjoner hos barn og voksne kan lokaliseres til prefrontale (ventromediale) hjernesystemer: En form for ’ervervet psykopati’med normal intelligens kombinert med ansvarsløshet, manglende empati, løgnaktighet, manglende plan- og fremtidsorientering, makter ikke holde på jobber eller bygge opp stabilt liv og vennskaper
  28. 28. ’Den sosiale hjernen’L. Roberts -’Fredags fotspor.Hvordansamfunnet former menneskesinnet’ (1997) ’Hjernen er alene’ - Kritikk  Spesialiserte av ’den isolerte hjernen’ i hjernestrukturer/ moderne hjerneforskning mekanismer/modul for Primat/ menneskehjernen er andre mennesker sosial i selve sin  Sosial kognisjon og konstruksjon - den er bygd prosessering av sosiale for å samvirke med andre informasjoner/ objekter og hjerner sosial kommunisering
  29. 29. Sosial-emosjonellintelligens/kognisjon Menneskehjernens prosesser er sensitiv for sosiale cues og kontekster Ulike kognitive prosesser har en en innebygd sosial skjevhet: Informasjon prosesser ut fra en sosial og følelsesmessig vekting og logikk og ikke på rene saklige eller logiske premisser
  30. 30. Bachevaliers primat-modell for utviklingen avsosial dysfungering Tidlig påførtetemporolimbisk/amygdala- lesjoner medfører utviklingsmessige forstyrrelser av emosjonell, sosial, og interindividuell tilpasning
  31. 31. Unimodale: visuell, auditiv, sosmatosensorisk Multimodal kompleksitet - mangefasettertForestillings- Motorisk - prosedyral prosesser Emosjonell Plan/ prospektive Kontroll - inhibisjon - viljesstyring
  32. 32. Damasio-gruppens forskning påervervet dyssosialitet /psykopati teorien omsomatiske markører som grunnlag for sosiale handlingsvalg
  33. 33. Sos.spektrum-I: symptomatisk Sos.spektrum-II: særpreg - mellompersonlig-sosial menneskelig funksjonhemning variasjon Variasjons- Klinisk tilstand - tilstand: særtrekk og heterogen symptom- samling av kjennetegn særtrekk og sammen med symptomer Negativ vesentlig redusert karriere, funksjon aksentuering/ forsterkning, mangelfull seleksjon av og modifisering av omgivelser Sosial-spektrum forstyrrelser: Fra menneskelig variasjon til klinisk tilstand/ sosial funksjonshemning
  34. 34. Autisme og normal sosialfungering: variasjoner  Er autisme noe som vi alltid må oppfatte som vesentlig forskjellig fra normal fungering ?  Er det noe i normal fungering som er beslektet med forstyrrelsene hos autistiske mennesker ?  Finnes det autisme-relaterte normale egenskaper og fungering (nyere atferdsgenetiske funn) ?  Finnes det skjult autisme ? ( E. Ritvo - 80-tallet-en mild form for autisme som er forenlig med et halv-normalt liv)  Ratey og Johnson 1997 - autistiske skyggesyndromer, autistiske ekkoer= ’særpregs- syndromer’  Formes frustes/Partielle syndromer, subsyndromale varianter/Subterskel tilstander
  35. 35. Skygge- syndromer Ratey og Johnson 1997/ Shadow syndromes Normale/milde/partielleversjoner av mentale forstyrrelser - subterskel subklinisk formes frustes Genetisk spesifiserte - forskjeller i hjernens strukturelle og funksjonelle oppbygning, nevrokjemiske forskjeller
  36. 36. Utvidet autisme-fenotyp Undersøkelser viser at søsken og foreldre i autisme-familier har såkalte autisme- relaterte normale milde kjennetegn i kognitiv og personlighetsmessig fungering Man finner slike særtrekk hos omkring 15-25 % av familiens medlemmer
  37. 37. Wing og Attwood (1989) En rent kategorial diagnostisk oppfatning av autistiske forstyrrelser gir begrenset forståelse av slike forstyrrelser. Sosial-emosjonelle svikttilstander som autisme kan ikke fullgodt forståes som unike og adskilte tilstander Autistiske forstyrrelser blir best forståelig når man betrakter dem i sammenheng med den fulle rammen av normale variasjoner, atypiske utviklingsmønstre og psykiatriske forstyrrelser Normalvariasjonene i menneskelig sosial atferd omfatter folk som samler på ting, som har fikserte avgrensete interesser, og som ikke er særlig sosiale av seg eller dyktige i sosialt samspill Grenseområdene for normalitet og det autistiske spektrum overlapper Det er noen ganger vanskelig å si hvor normalvariasjonen slutter og patologi begynner De teoretiske spørsmålene på dette feltet er selvsagt av stor betydning, men i praksis er differensialdiagnostiske betraktninger viktig for de individene det gjelder og deres nærmeste, som opplever problemene og trenger hjelp for å forstå dem og mestre dem.
  38. 38. Lorna Wing 1998 - Noen fagpersoner er hovedsakelig interesserte i avgrensete kategorier. De ser etter definerende kriterier og ekskluderer individer som ikke passer nøyaktig inn, og lar disse og deres familier gå uten forklaring eller hjelp for sine vansker
  39. 39. Er AS / HFA nødvendigvis endysfunksjon ? Baron - Cohen’s artikkel fra 2000 der han i 12 punkter omformulerer måter å beskrive mennesker med Asperger / høytfungerende autisme på en nøytral, ikke avvikende måte.
  40. 40. Noen trekk og tilbøyelighetersom peker i retning av sosial-spektrum tendenser hosbarn:
  41. 41. Barnet bruker mer tid påobjekter enn på mennesker.Swettenham et.al. 1998
  42. 42. Barnet kommuniserer mindreenn andre barn gjør.
  43. 43. Barnet følger egne ønsker ogantagelser heller enn å følgemed på eller bli påvirket avandres ønsker og antagelserBaron - Cohen,Leslie og Frith, 1985
  44. 44. Barnet viser liten interesse forhva den sosiale gruppen gjøreller for å være en del av den.Bowler, 1992Lord, 1984
  45. 45. Barnet har særlig sterke ogvedvarende interesser ogopptattheter.
  46. 46. Barnet oppfatter detaljer ogfår med seg informasjon påsvært nøyaktig måter.Plaisted, O’Riordan &Baron-Cohen, 1998a, 1998b
  47. 47.  Barnet registrerer, legger merke til og husker ting andre mennesker ikke legger merke til Frith, 1989
  48. 48. Barnets oppfatning av hva somer relevant og viktig i ensituasjon er ikke alltidsammenfallende med andresoppfatning.Frith, 1989
  49. 49. Barnet er fasinert av mønstretmateriale,det være seg visuelleformer, numerisk informasjonsom datoer, bilskilter, ellerlister, av biler, sanger, etc.
  50. 50. Barnet er fasinert av enklesystemer som – lysbrytere,komplekse systemer somvêrkart, ellerabstrakte system somtallsystemer og matematikk
  51. 51.  Barnet liker å samle kategorier av objekt, som flaskekorker, ferjeruter, eller kategorisere informasjon, som typer av stein, firfisler.
  52. 52. Barnet foretrekkerkontrollerbare erfaringerframfor erfaringer som ikkekan styres / kontrolleres.
  53. 53. Temple Grandin, 1998 ’Hva vil konsekvensen bli om man eliminerer autisme genet fra genene ? Man vil få en mengde mennesker som står i en hule, småsnakker, er sosiale og får ikke utrettet noe som helst.’
  54. 54. Forskningsassistent med Aspergerdiagnose ”Hvis vi er autister er dere heterister. De diagnostiske trekkene ved heterisme er å ha mye øyekontakt og ikke legge merke til detaljer som en liten mynt på et mønstret teppe eller nummerskiltet på en bil.”

×