Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)

1,178 views
861 views

Published on

Hva er det å lytte? Hvordan lytter vi til hverdags? Hva slags rolle spiller lytting i mellommenneskelig samspill? Hva slags rolle har lytting i psykologisk behandling?Hvordan lærer vi å lytte og å bli bedre til å lytte?

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,178
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
14
Actions
Shares
0
Downloads
5
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)

  1. 1. 03.07.2013 1
  2. 2. “Hvis vi alle bare kunne lære å lytte, så ville alt det andre falle på plass. Lytting er nøkkelen til å bli pasientsentrert”‘.  (Ian McWhinney) 03.07.2013 2
  3. 3. 03.07.2013 3 Jeg Det Du Vi, Dere Oss, Personer Ting, Gjenstander, Objekter Saksforhold Dialogisk versus andre former for samtale/lytting: Saklig, enveis Informasjon Korrekt, stemmer Personlig, forhold, toveis, ekte, redelig, bry seg
  4. 4. Sokrates: majeutisk metode ‘Majeutisk lytting:’  Sokrates' maieutiske metode.  På græsk betyder maieutikos jordemodergerning.  Samtalepartneren er en slags jordemoder for forløsningen af den viden som pasienten i forvejen bærer på.  I dialogen Menon viser Sokrates, hvordan selv en uvidende slavedreng kan bringes til at indse matematiske sandheder.  Men ingen kan dybest set lære andre noget eller kurere deres psykiske plager  Vi har alle en viden og klokskap i os, og den gode behandler kan ved sin omgang og samtale med oss bringe denne frem. 03.07.2013 4
  5. 5. 03.07.2013 5
  6. 6. Lytte-barrierer, hindringer, hemmende holdninger til å lytte:  Å være i forsvar når man lytter, defensiv lytting  Selektiv, utvelgende lytting  Distrahert lytting, er ikke med  Overbokstavelig lytting  Feilfinnende lytting, ‘jeg sa at’, har jeg ikke sagt at’  Pseudolytting; at man egentlig bare snakker med seg selv 03.07.2013 6
  7. 7. 03.07.2013 7
  8. 8. 03.07.2013 8
  9. 9. 03.07.2013 9
  10. 10. 03.07.2013 10
  11. 11. 03.07.2013 11
  12. 12. Det tredje øret:  «Psykologen må lære seg hvordan et sinn snakker til et annet utenfor ord og i stillhet.  Han må lære å lytte ‘med  det tredje øret.‘»  [Reik, s.. 144] 03.07.2013 12
  13. 13. Vet vi hva det betyr å lytte?  For det meste har vi alle medfødte evner til å puste, til å se, høre, å gå, og å helbrede de støt og blåmerker vi får underveis.  Vi gjør alle disse tingene uten å måtte tenke på dem.  Hva med å lytte? Er det som med hørselen, er det medfødt?  Lytting er avgjørende i våre relasjoner.  I motsetning til det å høre tror jeg at lytting krever utvikling som en muskel krever øvelse.  Hørsel er medfødt, lytting ikke.  Så hva betyr det å virkelig lytte? Bruker vi nok av vår tid og oppmerksomhet til å lytte? 03.07.2013 13
  14. 14. “Vi forestiller oss at vi må vite hvordan vi kan lette vår venns smerte, eller at vi må ha de riktige tingene å si. Men det en person som lider trenger mest av alt er vårt nærvær.”  (Christine Longaker) 03.07.2013 14
  15. 15. Carl Rogers (1980)- om det å lytte i personsentrert psykologisk behandling: ‘Oppmerksom lytting’  Å lytte med oppmerksomhet betyr å gi ens totale og udelte oppmerksomhet til den andre personen  Dette forteller den andre at vi er interessert og opptatt av han eller henne.  Lytting er et vanskelig og krevende arbeid som man må bestemme seg for og ha en holdning til…..  Vi kan ikke lytte ordentlig med mindre vi har dyp respekt og omsorg for andre …  Vi lytter ikke bare med våre ører, men også med våre øyne, vårt sinn, hjerte og forestillingsevne.  Vi lytter til hva som skjer inne i oss selv, samt hva som skjer i den personen vi hører på.  Vi lytter til den andres ord, men vi lytter også til budskap som er skjult i og bak ordene.  Vi lytter til stemmen, utseendet og fremtomningen, kroppsspråket og uttrykket til den andre …  Vi forsøker bare å ta opp i oss alt det som den som snakker sier verbalt og nonverbalt uten å legge til, trekke fra, eller forandre. 03.07.2013 15
  16. 16. «Du kan lære å bli en bedre lytter, men det å lære det er ikke som å lære en ferdighet som legges til det vi allerede vet. Det er mer å skrelle vekk ting som forstyrrer lytting, det vi selv er opptatt av, det vi frykter og av hvordan vi kan svare på det vi hører” 03.07.2013 16
  17. 17. 03.07.2013 17 Snakking uten lytting: ‘Ord-diare, ……
  18. 18. 03.07.2013 18
  19. 19. ’Logorrhea‘ (eller ‘logorrhoea’)  kommer fra det greske ordet λογορροια (logorrhoia); fra λόγος (logos) som betyr ‘ord’, og ῥοία (rhoia), som betyr ‘strøm’.  Logorrhea er en kommunikasjonsforstyrrelse kjennetegnet ved en usammenhengende og uopphørlig talestrøm, og blir av og til også klassifisert som en psykisk lidelse.  Logorrhea kan vise seg ved at personen snakker eller mumler monotont og mer eller mindre uten stans, enten til andre eller mer vanlig med seg selv. Dette kan omfatte gjentagelse av bestemte ord eller setninger uten sammenheng. 03.07.2013 19
  20. 20. Ordsalat eller ‘schizophasia’  består i forvirret og ofte repeterende, språkatferd som kan fremkomme som symptomatisk uttrykk ved ulike psykiske lidelser.  Det er vanligvis forbundet med maniske tilstander og andre alvorlige psykotiske forstyrrelser inkludert schizofreni. 03.07.2013 20
  21. 21. Taleflom -  viser seg som en tendens til å snakke raskt og på en oppdrevet måte. den som snakker synes å være under en slags talepress og det er vanskelig å avbryte vedkommende.  Han eller hun snakker fort eller for rotete til at man kan forstå det som blir sagt. Språkatferden er gjerne uten sammenheng med situasjonen, man snakker høyt og uten pauser.  Taleflom er et kjennetegn på mani og observeres ofte i maniske perioder hos pasienter med bipolar lidelse.  Tempoet i taleatferden indikerer en underliggende tankeforstyrrelse som kalles ‘tankeflukt’ der informasjonen går så raskt gjennom personens hode at det er vanskelig å henge med i det de snakker om. 03.07.2013 21
  22. 22.  Lytting er aldri lett. Det innebærer å overvinne våre vanlige tendenser til ‘veisperring’.  Det krever en viss modenhet, en viss selv-overskriding, en åpenhet for å forstå verdier og synsvinkler veldig forskjellig fra vår egen.  Når vi virkelig lytter, hender det noen ganger at våre egne ideer og verdier endres.  Å lytte godt vil si å være sårbar.  Lytting er intenst krevende og man bør derfor ikke sette i gang med å lytte uten å ta det på alvor 03.07.2013 22 Robert Bolton – ‘People Skills*:
  23. 23. Følgende holdninger og væremåter kan hemme lytting:  Vurdering og dømming som kan omfatte: • Kritisering • Navnsetting eller bruk av merkelapper • Diagnostisering • Evaluerende rosing  Å komme med eller foreslå løsninger – denne typen “veisperring’ kan omfatte slike ting som - • å beordre eller styre • å opptre truende • å være moraliserende • å komme med overdrevne og lite passende spørsmål • å komme med råd  Å unngå den andres bekymringerved å : • avlede • logisk argumentasjon • berolige eller komme med roende forsikringer 03.07.2013 23
  24. 24. Aktiv lytting og andre lytteteknikker og ferdigheter i lytting  Aktiv lytting er en spesifikk kommunikasjonsteknikk og tilnærming basert på Carl Rogers arbeid i personsentrert behandling.  Ved aktiv lytting gir man fri og udelt oppmerksomhet til den som snakker.  Man lytter med full interesse omkring den som snakker og uten å komme med avbrytelser.  Aktiv lytting er en krevende tilnærming som krever stor disiplin av lytteren og intens konsentrasjon rettet mot den som snakker og det som blir sagt. 03.07.2013 24
  25. 25. Kjennetegn ved ‘Aktiv lytting’  Oppmerksomt kroppsspråk • Holdning og gester som viser involvering og engasjement • Hensiktsmessig kroppsbevegelse • Hensiktsmessige ansiktsuttrykk • Hensiktsmessig øyekontakt • Ikke-distraherende miljø  Følgeferdigheter: (Gi den som snakker rom til å fortelle sin historie på sin måte) • Interessert ‘døråpnere’ • Minimal verbale oppmuntringer • Sjeldne, godt timete og gjennomtenkte spørsmål • Oppmerksom stillhet eller taushet  Reflekterings ferdigheter: Å gjenta følelser og/eller innholdet medforståelse og aksept - • Parafrase/omformulere (sjekk med jevne mellomrom at du har forstått) • Reflektere tilbake følelser og innhold • Oppsummer de viktigste temaene 03.07.2013 25
  26. 26. Terapeutisk lytting: genuin lyttende dialog Lytting som relasjonell væremåte med andre: Å lære å lytte til seg selv Martin Heidegger: utforsker lyttingens unike rolle i menneskets tilværelse  Innadvendt, innover rettet lytting  Å kunne være med seg selv og andre i meningsfyllt stillhet og taushet  En ‘grunnleggende stemningsmessig væremåte’: man stiller inn riktige bølgelengder  En etisk væremåte – lytting er en aktiv form for stille indre kommunikasjon med den andre 03.07.2013 26
  27. 27. Hvilken rolle spiller det å lytte i terapeutiske forhold og prosesser? 03.07.2013 27
  28. 28. Transformative lytting -  Det handler om å være fullt ut tilstede I samtalen med en partner.  Det er en generøs handling. Du gir din tilstedeværelse som gave til en annen.  Du setter til side din egen fortelling, oppfatninger, inntrykk og vurderinger. Du gir rom for stillhet. Du avbryter aldri.  Di gir aldri råd, uten at du blir spurt om det.  Du lar samtalepartneren få anledning til å høre seg selv, å utforske sine tanker og meninger videre, å føle seg trygg og sikker og ikke bli motsagt for så lenge dette er riktig og nødvendig.  Da og bare da er partneren I samtalen beredt til å høre på deg. 03.07.2013 28 Transformativ lytting gjør samtalen dypere. Den verdsetter den som snakker. Det gjør at forholdet vokser. Den åpner opp for større forståelse og kreativitet.
  29. 29. Terapeutisk lytting: Kan det å lytte helbrede psykiske plager?  Å snakke ut, å lette sitt hjerte, snakkekur, rense luften, sette ord på ting, bekjennes synder, å bli hørt og tatt alvorlig  Hva er det som gjør at lytting kan virke helbredende?  Hvordan ‘virker’ slik lytting på personen som har psykiske plager?  Hvordan, til hvem og når lytter man på en terapeutisk måte? Grenser, tid og sted, faremomenter ved lytting….. 03.07.2013 29
  30. 30. Når det ikke passer å bruke ‘lytting’:  Tid og sted  Ustabile personer og sinnstilstander: nesten- psykotiske, maniske  Blåmandag, anger – taushet er gull  Å legge lokk på ting, dempe, skjerme,TTT 03.07.2013 30
  31. 31. Å lytte: for at den andre skal lytte til seg selv  Hvorfor lytte?  Å lytte med det indre og det ytre øret  Når vi blir lyttet til på en riktig måte lærer vi sakte men sikkert å lytte til oss selv, å lytte til hva vi selv sier  For å kunne tåle seg selv, være sammen med seg selv, men en kunne snakke ‘sammen’ med seg selv; en må lære å bruke sitt indre øre for å lytte ordentlig til seg selv…… 03.07.2013 31

×