Your SlideShare is downloading. ×
Universell Utforming - et konkret tilgjengelighetsprosjekt
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Universell Utforming - et konkret tilgjengelighetsprosjekt

919
views

Published on

Dette er en presentasjon fra min tid i Bouvet, som jeg holdt sammen med Helene Sommerseth fra Utdanningsdirektoratet en rekke ganger i 2008 og 2009 på Kunnsskapstinget, Bouvet One i både Oslo og …

Dette er en presentasjon fra min tid i Bouvet, som jeg holdt sammen med Helene Sommerseth fra Utdanningsdirektoratet en rekke ganger i 2008 og 2009 på Kunnsskapstinget, Bouvet One i både Oslo og Kristiansand.

Published in: Technology

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
919
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. <a href><alt=”meningsløs lenke”> Les mer</a> Universell tilgjengelighet, Bouvet Innsikt, 16.04.09 Lene Pettersen
  • 2. norge i dag
  • 3. ...4,7 millioner innbyggere.....
  • 4. ...303 000 utenlandske statsborgere...
  • 5. ...blant Oslos 140 000 innvandrere...
  • 6. ... snakkes 212 ulike språk...
  • 7. ...20% av alle nordmenn har nedsatt funksjonsevne....
  • 8. ...130 000 i Norge er blinde eller sterkt svaksynte....
  • 9. ...hvor mange av oss som bruker briller vites ikke....
  • 10. ...halvparten av blinde som har minibankkort har aldri tatt ut penger alene....
  • 11. ...75% av trygdede bruker IKT....
  • 12. ...91,7 % av hørselshemmede bruker mobiltelefon ....
  • 13. ...1, 2 millioner nordmenn er over 55 år....
  • 14. ...750 000 av disse er i dag ikke IKT brukere....
  • 15. ...men vil gjennom statlige satsninger snart finne frem til nettet....
  • 16. ...33% av oss har lese- og skrivevansker....
  • 17. ...1 av 12 menn er fargeblinde....
  • 18. ...33% av synshemmede kan ikke benytte heis alene....
  • 19. ...personer med kognitive vansker er det lite tallmateriale på....
  • 20. ...80% av internettbrukerne bruker nettet for å ta kontakt med styresmaktene....
  • 21. ...vi er i toppsjiktet for internettdekning....
  • 22. ...og stadig flere tjenester tilbys over nettet....
  • 23. ...det er derfor et demokratisk problem når informasjon legges ut i flash, javascript....
  • 24. ...eller gjennom andre former som stenger enkelte grupper utenfor samfunnsdeltakelse....
  • 25. ...Diskrimineringsloven skal sikre at IKT er inkluderende og ikke begrensende....
  • 26. ...og hvor mange er egentlig funksjonsfriske???....
  • 27. ...for hva er normalitet?....
  • 28. Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
  • 29. lovverket
  • 30. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009
  • 31. ”Nye IKT - løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011” Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
  • 32. Universell utforming = tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens funksjon kan benyttes av flest mulig
  • 33. Soria Moria erklæringen St.melding 17 Eit tilgjengelig samfunn NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet NOU 2001:22 Fra bruker til borger Arbeidsmiljøloven Lov om offentlige anskaffelser FNs konvensjon om menneskerettigheter Regjeringens handlingsplan
  • 34. Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
  • 35. Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
  • 36. Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
  • 37. Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
  • 38. Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
  • 39. Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
  • 40. Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
  • 41. ”Ulike grupper i befolkningen står i fare for å bli utestengt fra fellesskapet fordi de ikke kan nyttiggjøre seg den informasjonen som finnes. Dette kan skyldes manglende språkkunnskaper, redsel for å ta i bruk ny teknologi eller nedsatt funksjonsevne” St.meld. nr. 8 (1998-99) Eit tilgjengeleg samfunn
  • 42. ”Ytrings- og informasjonsfrihet er en viktig del både av de demokratiske grunnverdiene og av menneskerettighetene. Tilgjengelighet til informasjon er av avgjørende betydning for å kunne skape like muligheter på alle områder i samfunnet og den er en vesentlig forutsetning for borgerdeltakelsen” NOU rapporten Fra bruker til borger 2001
  • 43. (tilgjengelighet betyr) ”…at innholdet på en nettside kan leses av alle, uavhengig hva slags utstyr som brukes, eller hvilke fysiske forutsetninger brukeren har” Veilederen Tilgjengelige nettsider 1:3, Sosial og helsedirektoratet, Deltasenteret,
  • 44. Okei, det er uklart hva som legges i begrepet universell tilgjengelighet, men hvordan sikres dette i praksis?
  • 45. de 3 w’ene
  • 46. W3C WAI WCAG Ett område innenfor WAI som arbeider med web content accessibility guidelines World Wide Web Consortium – en internasjonal paraply- organisasjon som utvikler nettstandarder Er ett av fire underområder underlagt W3C
  • 47. Retningslinjene deles inn fra 1. til 3. grad av viktighet og valideringstestene i regi av W3C merker nettsidene dine med disse kvalitets stemplene
  • 48. En britisk studie utført av Disability Commission (DRC) i 2004, viser at 45% av problemene som ble opplevd av funksjonshemmede testpersoner under brukertesting ikke var brudd på retningslinjene og ville skapt like stor forvirring for funksjonsfriske brukere
  • 49. norge.no vurderer årlige kvaliteten av nær 700 statlige og kommunale nettsteder Tilgjengelighet for alle Brukertilpasning Nyttig innhold av informasjon og tjenester
  • 50. Fra nettsidene til Deltasenteret >> Helsedirektoratet
  • 51. hvorfor er det viktig med korrekt kodeverk?
  • 52. LYDSKYGGER produsert av true fiction 2008
  • 53. Lene ringer Hege (lydfil)
  • 54. Lene ringer Hege opp igjen når Hege har sagt hade til sin venninne og Lene har hentet laderen (lydfil)
  • 55. Hege tar turen til nettet (lydfil)
  • 56. de som benytter synet leser hypertekst som deler av en helhet, mens folk med leselist og tale til tekst leser lineært
  • 57. Rent kodeverk må være default i bunn. La oss ta en kikk tilbake på hva de politiske føringene egentlig sier og som er en utfordring om vi lener oss på norge.no’s kriterier alene
  • 58. Pluralismen i hva som legges i universell tilgjengelighet Lik tilgang til informasjon Like muligheter for alle Mye er kvantitativt målbart Kvalitativt målbart
  • 59. Det er en rekke ting som ikke kan måles gjennom W3C kriterier eller gjennom enkle tastetrykk
  • 60. Som • Informasjonsarkitektur • Interaksjonsdesign • Navigasjon • Språk og begreper • Meningsdannelse og forståelse • Brukeropplevelse
  • 61. hvordan måle mening?
  • 62. det blir som å forsøke å måle melk metervis
  • 63. for hvordan sikre at alle forstår hvor innhold er plassert, hvor man skal gå, hva man skal gjøre, hva ting betyr?? Hvordan sikre at informasjon ikke i motsatt fall isteden oppleves som utilgjengelig?? Det sier politiske føringer, W3C eller norge.no fint lite om
  • 64. Usability
  • 65. Men brukervennlighet er ikke alene tilstrekkelig å trekke inn for å sikre alles rett til informasjon
  • 66. målgrupper
  • 67. poenget med universelt må ikke tenkes likt for alle – poenget er informasjon presentert på ulike måter for å treffe målgruppene avsender ønsker å nå. Formidling 2.0 handler om å gi brukeren selv rett til å bestemme og velge
  • 68. Universelt betyr ikke nødvendigvis god kvalitet
  • 69. For hvordan skal løsningen din fremstå? Hva skal den fortelle? Og til hvem? Hvordan skal den fortelle ditt budskap? Gjennom hvilke fortellergrep og i hvilken genre? Med hvilket språk og visuell støtte?
  • 70. Retorikk er læren om talekunst hvor språket er et redskap for å skape mening
  • 71. Språk representerer menneskets mest sofistikerte bruk av tegn og tegnsystemer. Innenfor språkfilosofi knyttes språk tett sammen med virkelighetsforståelse og kunnskap
  • 72. Retorikk spiller på mening og kunnskap som forsøker å overbevise deg om noe
  • 73. fordi ingen portaler eller målgrupper er like blir det ikke tilstrekkelig å operere med måleredskaper som betrakter avsender og mottaker som identiske
  • 74. There is no ’One size fits all’!!!
  • 75. Nettopp derfor er universell tilgjengelighet problematisk
  • 76. Essensen i et demokrati er nettopp forskjellighet
  • 77. For selv om nettstedet validerer i henhold til der jeg søker informasjon om mitt barn med hareskår, er det ikke sikkert jeg forstår at det er det samme som leppe-kjeve-ganespalte
  • 78. Tilgangen til den samme informasjonen må selvsagt gis på tvers av måter å tilegne seg den på
  • 79. Lyd Bilde Tekst gjennom
  • 80. Det teknisk målbare
  • 81. gjennom logisk struktur og gruppering
  • 82. og ikke fra et avsenders perspektiv...
  • 83. gjennom mulighet for å få tekst lest opp
  • 84. gjennom talende menyer
  • 85. A A A og kontrast
  • 86. gjennom meningsfulle begreper Dagsprøvekjennemerkeeller Prøveskilt?
  • 87. gjennom mulighet til å velge språk
  • 88. mulighet for å velge presentasjon
  • 89. også gjennom visuell støtte
  • 90. gjennom små gestalt grep
  • 91. ...Universell tilgjengelighet må vekte nettopp forskjellighet og putte flere filter inn i sine valideringsbriller for å treffe definerte målgrupper...
  • 92. Universell tilgjengelighet og teknologisk utforming må løfte blikket og inkludere:
  • 93. • Tilgang gjennom korrekt kodeverk • Usability • Kommunikasjon • Meningdannelse/forståelse
  • 94. ... for å treffe definerte målgrupper...
  • 95. ...blind som seende, rik som fattig, ung som gammel, norsk som minoritetsspråklig, pc bruker som leselistbruker, mann som kvinne...
  • 96. Husk! •Nettsider som er universelt utformet er bedre for alle •Nettsider gir bedre synlighet i søkemotorene
  • 97. • brukerinvolvering/ brukermedvirkning • brukertesting • feedback fra brukerne
  • 98. ...one thing leads to another...
  • 99. Om Utdanningsdirektoratet • Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet. • Direktoratets arbeidsfelt er bredt, og spenner fra læreplaner, eksamen og analyser til regelverk og tilsyn.
  • 100. Om www.udir.no • udir.no er Utdanningsdirektoratets formelle kanal på nett. • Målgruppe er skoleledere og skoleeiere • Brukerne skal hovedsakelig finne styringsinformasjon som utgjør rammer for grunnopplæringen. Brukerne skal være sikret at innholdet har Utdanningsdirektoratet som avsender.
  • 101. Litt statistikk – unike brukere
  • 102. Mange hatter å fjonge seg med • Informasjonsarkitekt • Interaksjonsdesigner • Grafisk designer • Tekstforfatter • Tilgjengelighetsekspert • Kommunikatør • Tekniker
  • 103. Universell utforming Tilgjengelig - målbart? Brukeropplevelse - målbart?
  • 104. Tilgjengelighetsprosjekt • Oppdrag: Gjennomgang av interaksjonsdesign, informasjonsarkitektur og grafisk design med tanke på brukskvalitet og tilgjengelighet
  • 105. W3C validator
  • 106. Å publisere kan være vrient • Hva er viktigst? • Tittel, ingress, tekst som passer for nett og som kommuniserer med målgruppen • Begrepsbruk • Filformater (PDF/ODF) • Husk rett nivå på H-tager • Hvordan lage tilgjengelige tabeller • Hva er en god lenketekst? • Hvordan bør Alt-tag til bilder være? • Hvordan bruke emnekartet?
  • 107. Før
  • 108. Etter
  • 109. Flere veier inn
  • 110. Diverse undersøkelser • Brukerundersøkelser gir stor nytte • Å titte over skuldra på folk som skal finne noe på nettstedet • Mine helter servicetorget • Statistikk, min dårlige samvittighet
  • 111. Gammel forside
  • 112. Hva med RSS? 54 46 51 56 12 17 18 16 28 37 36 31 0 % 50 % 100 % Total Ansatt i kommune eller fylkeskommune Skoleleder Annet Ja Nei Jeg vet ikke hva RSS er
  • 113. Første skisse på ny forside:
  • 114. Ny forside:
  • 115. Innhold er superviktig • Tekster vi får dyttet på oss og tekster vi drar fram • Hva vil brukerne ha og hva vil vi publisere? • Innholdet på sidene er dynamisk, det bør strukturen også være • Klarspråk
  • 116. Før Espen fra Servicetorget Etter
  • 117. Vårt arbeid med personas • Personas er portretter av ”liksomvirkelige” mennesker • Vi ønsker ved bruk av personas å øke bevisstheten om brukernes ønsker, krav og behov
  • 118. Linda P. 36 år - Jobber i opplæringsavdelingen i en stor kommune Utdannelse: Har tatt master i samfunnsplanlegging og leiing i Volda. Bakgrunn: Har jobbet i det private tidligere. Datakompetanse: Over middels datakompetanse. Interesser: De to små barna sine. Aktiv i barnehagen der barna går. Synes ellers at hest er best. Er ambisiøs. Tar kurs. Personlighet: Energisk, flittig, resultatorientert. Veldig ordentlig. Arbeidsbeskrivelse, typiske mål, oppgaver, situasjoner: Er ute etter konkret, overordnet informasjon. Er opptatt av informasjon som er bestemt, opplest og vedtatt. Ikke så interessert i prosess. Leser tolkningsuttalelser på udir.no. Fronter Udirs beslutninger ut til skolene. Hun tar det teoretiske og gjør det om til noe praktisk. Linda P. kan godt finne på gå inn på udir.no for å sjekke om det har skjedd noe nytt siden sist. Hun henvender seg direkte til Utdanningsdirektoratet istedenfor å henvende seg til Fylkesmannen. Hun har styring på alle frister i forbindelse med eksamen. Vet hvor hun skal lete. Men jobber med å samle aktuelle datoer, frister og informasjon som gjelder hennes skoler. Bruker en del tid på dette. Behov, frustrasjoner, verdier Sliter med at skoleledelsen ikke finner informasjonen de trenger på udir.no. Hun må støtte sine skoleledere. Sliter med å videreformidle overordnede linjer ned til skolene. Har mye i hodet, ikke nok dokumentert. Tilsyn er et ork. Leter alltid først selv. Hvis hun tar kontakt med Udir, har hun et konkret problem, eller har oppdaget feil. Venter på eksempeloppgavene. Skal viderformidle disse til skolene. Sitat: ”Hvorfor i alle dager kom karakterstatistikken så seint?” ”Skoleporten er et godt verktøy, men den er verdiløs for oss hvis den ikke inneholder ferske tall” ”Dette vet jeg”
  • 119. Henrik 46 år – Rektor på grunnskole Utdannelse: Lektor med tilleggsutdanning. Har kurs i ledelse og administrasjon Bakgrunn: Har jobbet som lærer før, men er lenge siden. Jobbet noen år med administrasjon på skolen, og så blitt rektor. Datakompetanse: Middels kompetanse. Bør ikke være for moderne. Interesser: Har mange interesser, men har lite tid til fritidsaktiviteter. Liker friluftsliv. Har to barn. 15 og 17. Personlighet: Litt sjefete. God selvtillit. Bestemt, men omsorgsfull. Utålmodig. Arbeidsbeskrivelse, typiske mål, oppgaver, situasjoner: Er inne på udir.no mest ved skoleårets start, men ikke jevnlig utover det. Går ikke inn for å lese nyheter. Får informasjonen han trenger gjennom masseutsendelser, går ikke aktivt inn for å sjekke om det har skjedd noe nytt. Går inn for å løse konkrete oppgaver. Først og fremst i forbindelse med nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamen og brukerundersøkelser. Henrik skriver ut brev fra Udir og setter dem i en perm. Han laster også gjerne ned dokumentene og lagrer dem lokalt på sin maskin. Behov, frustrasjoner, verdier Har mye å sette seg inn i, føler at timene i en arbeidsdag ikke strekker til. Er i en skvis når det gjelder lokal selvbestemmelse og klare retningslinjer fra Udir. Ønsker at regelverk skal være klarere. Vil ha praktiske råd, ikke generelle juridiske utlegg. Synes det er vanskelig å orientere seg i informasjonen på udir.no. Ikke alltid lett å finne akkurat den informasjonen han er ute etter. Vil løse oppgaven han er ute etter å løse på kortest mulig tid. Sitat: ”Jurister tolker det på sin måte, mens vi tenker mer en helhet for alle elevene i skolen” ”Jeg har det veldig travelt, jeg rekker ikke gjøre alt som Udir vil ha meg til å gjøre” ”Fortell meg hvordan jeg skal gjøre det, jeg har ikke tid til å tenke det ut selv”
  • 120. Kvalitetskriteriene til norge.no • God rettesnor for arbeidet vårt • Ikke alt vi klarer å oppfylle eller vi føler at man kan måle på en objektiv måte
  • 121. • 2.13 » Er teksten på nettsidene forståelig og enkel å lese? • Se: www.lix.se
  • 122. Fra norge.no: LIX-tall 50 eller høyere - Teksten er ikke lettlest. 0 LIX-tall 49-39 - Teksten har middels/normal lesbarhet. 1 LIX-tall 39 eller lavere - Teksten er lettlest. 3 < 30 Mycket lättläst, barnböcker 30 – 40 Lättläst, skönlitteratur, populärtidningar 40 – 50 Medelsvår, normal tidningstext 50 – 60 Svår, normalt värde för officiella texter > 60 Mycket svår, byråkratsvenska Fra lix.se:
  • 123. • Til sammen 84 prosent er enig i at udir.no har et godt og forståelig språk. 15 prosent er uenig i dette. Hvor enig eller uenig er du i påstandene under? ”udir.no har et godt og forståelig språk” 11 14 7 12 4 6 4 3 1 0 0 1 39 40 40 39 44 50 40 45 0 % 50 % 100 % Total Ansatt i kommune eller fylkeskommune Skoleleder Annet Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke
  • 124. Hva med dette web 2.0? • Blogg for bloggens skyld? • Eller tanken om å være der brukerne er istedenfor å forvente at alle skal komme til oss
  • 125. Søk • Relevans? • Sortering? • Kontekst? • Alternative begreper?
  • 126. Å jobbe med nett er en prosess • Alt henger sammen • Vi kan trøste oss med at vi aldri kommer i mål helene.sommerseth@udir.no
  • 127. Tips til lenker som ble nevnt Web accessibility toolbar http://www.visionaustralia.org.au/ais/toolbar/ Validator verktøy hos W3C http://www.w3.org/QA/Tools/#validators