kan man måle melk
meterviS?
om univErsEll utforming
Av Lene Pettersen

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i ...
tilgJengelig for Hvem?
                             I hovedsak kvalitativ                            Hvordan måler vi Univ...
Dette betegnes som GAP modellen. Fra å mene at den enkelte            Usability (brukervennlighet) hektes av webguruer som...
WAI-A           WAI-AA          WAI-AAA
                                                                                  ...
Det er lite tvil om at W3C og kvalitetskriteriene til norge.no er                       områder. Norges medlem i ISO er St...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Kan man måle melk metervis?

980 views

Published on

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft januar 2009
og skal sikre universell utforming av blant annet IKT. Selv om Norge
fremdeles er et stykke unna amerikanske forhold, hvor varekjeder som
Target blir saksøkt dersom nettstedet ikke innfrir tilgjengelighetskrav,
vil loven få store konsekvenser for blant annet offentlig sektor. Hvordan
skal nettsteder som retter seg mot allmennheten nærme seg målet om
universell utforming?

0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
980
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
17
Actions
Shares
0
Downloads
9
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Kan man måle melk metervis?

  1. 1. kan man måle melk meterviS? om univErsEll utforming Av Lene Pettersen Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft januar 2009 og skal sikre universell utforming av blant annet IKT. Selv om Norge fremdeles er et stykke unna amerikanske forhold, hvor varekjeder som Target blir saksøkt dersom nettstedet ikke innfrir tilgjengelighetskrav, vil loven få store konsekvenser for blant annet offentlig sektor. Hvordan skal nettsteder som retter seg mot allmennheten nærme seg målet om universell utforming? For å sikre at offentlige nettsider skal være tilgjengelige for alle benyttes i hovedsak norge.no’s kvalitetskriterier og internasjonale W3C WAI og WCAG kriterier som måleredskap. Norge.no har fått kritikk fra flere hold, der det hevdes at kriteriene er utilstrekkelige for å vurdere graden av tilgjengelighet for et nettsted. Kriteriene, som i disse dager er under vurdering måler hovedsaklig kvantitative forhold, og skjærer alle nettsteder over én kam. Er det mulig – eller i det hele tatt interessant – å vurdere tilgjengelighet uten å se på hvordan hvert enkelt nettsted har løst oppgaven i lys av sin egen strategi, sine egne målgrupper, sitt eget budskap og sin egen samfunnsoppgave? Hva er så egentlig universell tilgjengelighet og utforming? På den ene definisjonssiden tenker man i retningen lik tilgang for alle. På den andre definisjonssiden sees begrepene i et mer utvidet perspektiv, og vektlegger like muligheter til deltakelse for alle, uansett forutsetninger. Det ene utelukker ikke det andre, men hva skal til for å kunne oppfylle målsettingen bak loven? Brukerne er mennesker, og alle mennesker forstår informasjon ulikt. Dersom du er lærer i en klasse på skolen og har som en viktig oppgave å lære elevene å bli gode samfunns- borgere: vil du si nøyaktig det samme til alle og være sikker på at det oppfattes, forstås og brukes på samme måte av alle? Neppe. Brukere har ulike forutsetninger, ulike måter å tilegne seg kunnskap på, ulikt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Hvordan kan vi tenke pedagogisk i utformingen av nettløsninger, slik at budskapet treffer, engasjerer, utvikler og kvalifiserer flest mulig til deltakelse i samfunnet?
  2. 2. tilgJengelig for Hvem? I hovedsak kvalitativ Hvordan måler vi UniverSell Utforming? TILGJENGELIG metode som benytter jeg har tilgang til informasjon er ikke ensbetydende med at jeg Okei, så er universell tilgjengelighet - eller utforming - lovfestet, La oss ta et kjapt blikk på den norske befolkningen. SSB viser at World Wide Web Consortium, W3C, er en internasjonal forstår den og at den er nyttig for meg! Og det fordi, som jeg vil men hva er det egentlig? Frank Fardal fra norge.no poengterer ikke-tellbare måleredskaper det bor 4,7 millioner mennesker i Norge, hvorav 303 000 av oss paraplyorganisasjon som arbeider med å utvikle nettstandarder. vise senere i artikkelen, målekriteriene vi opererer med overser at ”brukervennlighet er ikke det samme som tilgjengelighet”. er utenlandske statsborgere. Bare i Oslo snakker 140 000 WAI er ett av fire områder underlagt W3C og WCAG er igjen den enkeltes forståelse, fortolkning og meningsdannelse. Kriteriene skal først og fremst sikre at bruker har tilgang til innvandrere 212 ulike språk. Vi har 1,2 millioner 55-åringer en del av en serie med retningslinjer for tilgjengelighet og et sett informasjon9, slik at informasjon for eksempel ikke kan lages som pr i dag ikke bruker IKT. 20% av alle nordmenn har ned- av dokumenter om hvordan internett skal gjøres tilgjengelig for som en bildefil, fordi teksten da verken kan forstørres eller leses satte funksjonsevner, og én av tolv menn er fargeblinde. funksjonshemmede. Hva er egentlig UniverSell Utforming? med leselist. Deltasenteret kommenterte forut for den nye loven 130 000 mennesker i Norge er synshemmede eller sterkt Det ligger en rekke politiske føringer for universell tilgjen- denne forskjellen i hva som legges i begrepet tilgjengelighet: svaksynte. Hvor mange som bruker briller vites ikke. Det vi gelighet og utforming, og med den nye diskriminerings- og derimot vet er at halvparten av synshemmede mennesker som WAI-A WAI-AA WAI-AAA tilgjengelighetsloven blir føringene forankret i norsk lovverk4. I noen sammenhenger blir ”tilgjengelighet” brukt synonymt med W3C WCAG 1.0 W3C WCAG 1.0 W3C WCAG 1.0 har minibankkort aldri har tatt ut penger alene, og at 33% av de Om vi retter blikket bakover kan det synes som at ulike aktører ”tilgang” for å beskrive hvem som har adgang til et nettsted eller til samme menneskene ikke kan benytte heis uten hjelp fra andre. legger ulikt innhold i begrepene. Regjeringen la høsten 2007 bestemte funksjoner på nettstedet. I andre sammenhenger brukes Vi vet også at 91,2 % av hørselshemmede mennesker bruker frem en odelstingsproposisjon om oppfølging av NOU 2005:85. tilgjengelighet for å beskrive systemets oppetid. I vår sammenheng mobiltelefon, og at 33% av Norges befolkning har lese- og WCAG 2 – Web Content Accessibility Guidelines - har i USA Likeverd og tilgjengelighet, hvor lovens ”formål er å sikre likeverd bruker vi tilgjengelighet i betydningen brukervennlig for alle. skrivevansker. Hvor mange av oss som har kognitive vansker og England blitt formaliserte krav. Norge.nos kvalitetskriterier og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig Det er viktig at det framgår klart og tydelig i kravspesifikasjon og finnes det lite kunnskap om. 80% av internettbrukerne benytter bruker i dag et delsett av WCAG, i tillegg til egendefinerte av funksjonsevne, og å hindre diskriminering på grunnlag av anbudsdokumenter hva man mener med tilgjengelighet. nettet for å ta kontakt med styresmaktene, og vi er i toppsjiktet kriterier som deles inn i tre hovedområder: tilgjengelighet, nedsatt funksjonsevne”6. All ny informasjons- og Tilgjengelighet handler også om å gi alle mulighet til å delta 10. hva gjelder internettdekning i en verden der stadig flere tjenester brukertilpasning og nyttig innhold. Kvalitetskriteriene til norge.no kommunikasjonsteknologi rettet mot allmennheten skal fra tilbys over nettet. Det blir derfor et demokratisk problem når er i disse dager under revidering, og det er mye som tyder på at 1. januar 2011 være universelt utformet, foreslår Arbeids- og Sosial og helsedirektoratet definerer tilgjengelighet som ”… informasjon blir presentert i formater eller former som stenger kriteriene vil legge seg på et målenivå hva gjelder WCAG 2.0 i inkluderingsdepartementet (AID) og Fornyings- og administra- at innholdet på en nettside kan leses av alle, uavhengig hva slags Mediet/Avsender/Budskap ulike grupper utenfor fra samfunnsdeltakelse. Fjernt nær tilknytning til retningslinjene til rike applikasjoner - ARIA. sjonsdepartementet (FAD). ”Mange av dagens informasjons- utstyr som brukes, eller hvilke fysiske forutsetninger brukeren har”11. W3C’s retningslinjer deles inn fra 1. til 3. grad av viktighet. teknologiske løsninger er dårlig tilpasset store grupper av befolk- Hva betyr ’leses av alle’? Jeg kan lese finsk, men forstår allikevel Dersom man passerer de ulike valideringstestene i regi av W3C ningen. Mens noen er født med nedsatt funksjonsevne eller har fått ikke innholdet fordi jeg ikke kan språket. Dette likhetsbegrepet Det blir et demokratisk problem vil merker som disse representere et kvalitetsstempel av den redusert i yngre år, blir stadig flere av oss eldre, ofte med nedsatt fremheves også i NOU rapporten Fra bruker til borger fra nettsidene dine; syn og hørsel som resultat”, er å lese i pressemelding 4. juli 20077. 200112: når informasjon blir presentert i I juni 2008 ble ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov8, formater eller former som stenger Disse logoene/kvalitetsstemplene er den enkelte innholds- leverandør til nettsiden ansvarlig for2. Det vil si at det er opp vedtatt og i § 11. Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) knyttes diskriminering ”Ytrings- og informasjonsfrihet er en viktig del både av de demokratiske grunnverdiene og av menneskerettighetene. ulike grupperGenreforventninger utenfor fra til webredaktøren eller vedkommende som publiserer å påse at nettstedet overholder kravene. Hvilket er interessant, da de direkte til universell utforming: Tilgjengelighet til informasjon er av avgjørende betydning for å kunne skape like muligheter på alle områder i samfunnet og den er samfunnsdeltakelse aller fleste valideringsfeil lages av webredaktørene selv, som regel en vesentlig forutsetning for borgerdeltakelsen”. uten engang å vite om det. Ifølge en studie utført i Norge3 har 37% av Rønjums utvalg av webansvarlige dårlig eller svært Hva betyr det at innholdet på en Med det utvidede tilgjengelighetsbegrepet i St.meld. nr. 8 Bildet som her tegnes opp av Norge i dag gjør det fristende å dårlig kunnskap om WCAG, 68% har dårlig eller svært dårlig nettside skal kunne leses av alle? Jeg (1998-99) Eit tilgjengeleg samfunn, kom problemstillinger spørre: hva er egentlig normalitet? ”Det er så mange måter å kunnskap om CSS og 44% dårlig eller svært dårlig kunnskap knyttet til deltakelse i informasjons- og kommunikasjons- falle utenfor på, og så mange måter å insistere på sitt likeverd, om HTML 4.0. 99% av webredaktørene forventer at utvikler kan lese finsk, men forstår allikevel samfunnet på dagsordenen. Generelt er det økt oppmerksom- Holdninger og preferanser at enhver ambisjon om å etablere en skala for normalitet og det besitter kunnskap om klientsidekode. het omkring at ulike grupper i befolkningen står i fare for å unormale i vår tid er totalt urealistisk”1 . Hva som betraktes ikke innholdet fordi jeg ikke kan bli utestengt fra fellesskapet fordi de ikke kan nyttiggjøre seg som normalt avhenger helt av konvensjoner som i seg selv er kulturelt betinget. Å finne ”normalen” blir litt som å tro at det De aller fleste valideringsfeil lages av språket. den informasjonen som finnes. Dette kan skyldes manglende språkkunnskaper, redsel for å ta i bruk ny teknologi eller nedsatt går an å lage teknologiske løsninger med merkelappen One size funksjonsevne. fits all. webredaktørene selv, som regel uten ”Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes Det er lite tvil om at det hersker enighet blant sentrale aktører i Assosiasjoner - har engang å vite om det Mennesker med merkelappen nedsatte funksjonsevner sammenligninger - teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, samfunnet om at universell tilgjengelighet er viktig. Bruken av tradisjonelt blitt betraktet som minoriteter - likheter - kunnskap - paraleller i det norske samfun- skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere de to perspektivene er imidlertid inkonsekvent: På den ene siden net, og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er ett politisk informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. er målet at alt innhold skal kunne nås uavhengig av teknisk flyvetanker grep for å sikre likeverd hva gjelder informasjonstilgang og Kvalitetsstemplene fra W3C er viktige av flere grunner. (…) Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens utstyr eller ulike funksjonsnedsettelser, altså i betydningen lik rettigheter. Men er verktøyene vi bruker til å sikre universell De skaper en bevissthet omkring tilgjengelighet/utforming, alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller tilgang for alle. Andre ser begrepene i et mer utvidet perspektiv, utforming noe mer enn BMI for nettsider? Er de tilstrekkelige og bidrar til å sette viktige temaer på dagsorden. Kriteriene er stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet og mener de handler om like muligheter til deltakelse for alle, for å sikre at IKT er inkluderende og skaper muligheter, og ikke videre med på å sikre alle borgere lik tilgang til informasjon. fra og med 1. juli 2011 (…).” uansett forutsetninger. Disse perspektivene speiler på mange begrensninger? Her kommer imidlertid også svakheten ved kriteriene inn: det at måter en holdningsendring i samfunnet og i lovverket for øvrig. S GRADEN AV IDENTIFIKASJON Nært 31 32 kan man måle melk meterviS? kan man måle melk meterviS? pErspEktiv pErspEktiv
  3. 3. Dette betegnes som GAP modellen. Fra å mene at den enkelte Usability (brukervennlighet) hektes av webguruer som WWW Som kommUnikaSJonSmediUm ikke passer inn i systemet går man over til å se at det er systemet Jacob Nielsen og Ben Shneiderman på fem knagger13 Det som i tillegg må på banen er et overordnet kommunika- Det er ønskelig at spesielt informasjon som setter begrensningene. 1. Learnability: How easy is it for users to accomplish basic sjonsblikk på den enkelte løsning. Kommunikasjon er en formidlingsprosess fra en avsender til en mottaker gjennom fra offentlig sektor treffer, engasjerer, Med ulike perspektiver får vi en utfordring når vi skal måle tilgjengelighet. Vi kan sortere definisjonene grovt inn i to tasks the first time they encounter the design? 2. Efficiency: Once users have learned the design, how quickly bruk av et medium. Mediet i denne artikkelens sammenheng er www, et medium kjennetegnet især ved dets muligheter for utvikler og kvalifiserer flest mulig til ytterpunkter som vi for ordens skyld kan kalle for Tilgang (jeg can they perform tasks? toveiskommunikasjon. Toveiskommunikasjon i mediet www deltakelse i samfunnet. får tak i informasjonen) og Lett tilgjengelig (jeg kan nyttiggjøre 3. Memorability: When users return to the design after a period åpner for en maktforskyvning fra avsender til mottaker ved at meg informasjonen ut fra mine egne forutsetninger). of not using it, how easily can they re establish proficiency? folk involverer seg – blant annet gjennom interaktivitet. Og Tilnærmingsmåten ’Tilgang’ vektlegger at informasjon er mulig 4. Errors: How many errors do users make, how severe are these dermed øker mottakeren sine muligheter for å være med på å å få tak i uavhengig av hjelpemidler informasjonen mottas errors, and how easily can they recover from the errors? prege den fjerde statsmakt. Brukerne i dagens informasjonssamfunn er en mangfoldig gjennom (leselist, bryterplate, pekeskjerm, forstørre font osv.) 5. Satisfaction: How pleasant is it to use the design? gruppe, og universell tilgjengelighet må bidra til at ingen blir Tilnærmingsmåten ’Lett tilgjengelig’ på sin side går utover det Carl Bernstein, journalist for The Washington Post, og som hengende akterut. For å sikre dette strekker verken W3C eller rent tekniske, og trekker inn et forståelsesbegrep som ofte blir Hovedvekten i definisjonen går på at brukeren skal ha en hadde sitt gjennombrudd etter å ha avdekket The Watergate norge.no’s kvalitetskriterier til alene. Prosjekter som eDialog har knyttet mot brukerens opplevelse. Lett tilgjengelig betyr at viss læringskurve gjennom bruken. Den er taus hva gjelder break-in, hevdet i et debattprogram på BBC World våren 2008 til hensikt å se enkelttjenester i et helhetlig lys og er viktige brukerens bakgrunn hva gjelder kultur, klasse, kjønn og alder arkitektur, navigasjon og ikke minst meningsfull kommunika- at ”New media creates idiot culture”, et utspill som resulterer i 17 initiativer som erkjenner at brukeren bør møtes helhetlig. samt kognitive forutsetninger ikke skal være et hinder for sjon, språk og retorikk. Norges ISO standarder14 for usability, 500 treff på søkestrengen ’Carl Bernstein idiot culture’ i Google. Et poeng som i slengen er verdt å også ta med seg er våre danske samfunnsdeltakelse. Brukerens opplevelse er avhengig av at ISO 9241, del 11, trekker i sin definisjon i det minste inn I utgangen av 2005 anslo man antall bloggere på nettet til naboers erfaringer: ”Hver fjerde danske er digital analfabet. informasjon på et nettsted er organisert slik at hun intuitivt dimensjonen kontekst: “the extent to which a product can be omkring 4 500 00017. Det er i dag en hel del mennesker som I 2012 vil hele 72 procent af danskerne være det. (…) Mange finner frem til det hun søker gjennom en logisk oppbygget used by specified users to achieve specific goals with effective- i langt større grad enn noen gang tidligere har mulighet til å danskere mangler de helt basale it-kompetencer og endnu flere vil informasjonsarkitektur, at den er presentert på måter som ness, efficiency and satisfaction in a specified context of use15. påvirke politiske beslutninger, sette agendaer og delta i komme til det i fremtiden, derfor skal der udarbejdes en national forenkler navigasjon og som gir mening og gjenkjennelse. Konteksten til brukerne av W3Cs nettsider er for eksempel en samfunnsdebatten. Undersøkelser om eDemokrati viser at også handlingsplan”, skriver dansk Computerworld19. medlemmer av Norges Handikapforbund er aktive brukere av IKT og internett, og at de ligger over landsgjennomsnittet når Det er ønskelig at spesielt informasjon fra offentlig sektor det gjelder deltakelse i nettdebatter (Fuglerud 2006). treffer, engasjerer, utvikler og kvalifiserer flest mulig til deltakelse Pluralismen i metoden i samfunnet. For å bidra best mulig til dette mener jeg altså at vi På denne måten kan vi si at internett som kommunikasjons- bør ivareta tre hensyn når vi utformer nettløsninger: medium bidrar til å demokratisere samfunnet. I alle fall gjelder dette for den ressurssterke delen, som både er tilknyttet 1. Det tekniske – i stor grad ivaretatt ved å tilfredsstille norge. internett, som har datamaskin, som på lang vei er funksjonsfrisk no’s kvalitetskriterier og internasjonale W3C WAI kriterier I hovedsak kvantitativ I hovedsak kvalitativ (hva nå det enn er), som har høy språklig kompetanse og som 2. Det brukerorienterte – ivaretas ved å analysere hvem de er, metode som benytter TILGANG LETT TILGJENGELIG metode som benytter har kunnskaper om hvordan internett fungerer. Det er derimot og hvilke behov og forutsetninger de har. K tellbare måleredskaper ikke-tellbare måleredskaper 3. Det retoriske – ivaretas ved å tilpasse budskap, stor fare for ytterligere utestengelse dersom du nettopp ikke er en del av dette samfunnslaget. Den dagen skatteetaten ikke språk og virkemidler til brukerens premisser for å berøre, lenger sender ut ligningen i papirversjon i posten, men man engasjere og drive til handling. selv blir nødt til å skaffe den elektronisk vet jeg at min stefar fra Filippinene sliter, med sin lavere utdannelse, svake norskkunn- Retorikk er læren om talekunst, og forbindes av mange med noe negativt. Retorikk brukes innenfor alle medier, og handler om W3C WAI-A WCAG 1.0 W3C WCAG 1.0dårlige kjennskap til internett utover vg.no. Ja, da skaper og WAI-AA W3C WAI-AAA å overbevise mottakeren om å følge ditt spor, og å adoptere din er det best at denne WCAG 1.0 er presentert på en plankesikker ligningen Lett tilgjengelighetsbegrepet faller, slik jeg ser det, utenfor i helt annen enn eksempelvis brukerne av NRK, Youtube eller måte ved at den i det minste er lett å forstå, er enkel å få fatt i måte å se omgivelsene på. I historiefortelling benytter avsender debatten om universell tilgjengelighet/utforming. Lett tilgjen- nettbanken. Det er lett å tro at man gjennom å trekke inn fordi den er plassert på et intuitivt sted i informasjonsarkitek- en del retoriske virkemidler for at mottakeren skal ta samme gelighet er ikke en teknisk målbar størrelse, fordi den handler brukskvalitet og brukervennlighet som tillegg til definerte W3C- turen, og har et språk som gir mening. Enda godt min stefar perspektiv som avsender. ENT om deg og meg. Om mennesker, og om hvordan vi forstår og krav møter etterlengtede kvalitative aspekt ved universell tilgjen- ikke har fysiske funksjonshindringer i tillegg. Han er, som en tenker. Den handler om at jeg som bruker har mine egne for- gelighet. Men dette blir feil. Som Dag Svanæs fra Universitetet stor del av Norges befolkning, en digital immigrant: Barack Obama brukte nye medier for hva det var verdt i sin ORGANIZATION ventninger og forestillinger om hvor stoff er plassert, og hvordan i Agder så korrekt illustrerte sammen med Dagfinn Rømen på valgkamp. Han fikk 16 millioner mennesker til å synge ’Yes we informasjon henger sammen. Jeg har også et språk og et begreps- Nokios konferansen 200816, er ikke brukskvalitet og universell “A digital native is a person who has grown up with digital t can!’ til en musikkvideo på Youtube. Hvordan klarte han dette? Mediet/Avsender/Budskap Fjernt Han skapte engasjement gjennom å spille på elementer i sin for- apparat som jeg gjerne vil kjenne igjen i innholdet jeg oppsøker. tilgjengelighet gjensidig utfyllende. echnology such as computers, the internet, mobile phones and MP3. GROUP tellerteknikk som de ulike målgruppene kunne identifisere seg Hvis slike faktorer totalt utelates i utformingen av nettsteder A digital immigrant is an individual who grew up without digital kan konsekvensen være at jeg opplever viktig informasjon som technology and adopted it later ”18. med. Gjennom blogger, YouTube og mulighet for mottakerne utilgjengelig, selv om nettstedet scorer høyt på kvalitetsmålinger. til å spre budskapet videre til sine nettverk igjen lyktes Obama i å treffe de menneskene som ville være helt avgjørende å få på INDIVIDUAL Genreforventninger 33 34 kan man måle melk meterviS? kan man måle melk meterviS? pErspEktiv pErspEktiv Holdninger og preferanser
  4. 4. WAI-A WAI-AA WAI-AAA W3C WCAG 1.0 W3C WCAG 1.0 W3C WCAG 1.0 ROMENT sin side, nemlig unge afroamerikanere. I tillegg laget Obama ORGANIZATION Språk er en meningsbærer av informasjon. Nettportalers språk- Det er som sagt bra at det er etablert målekriterier for universell sitt eget personaliserte interaktive nettverk (à la Facebook). Ved bruk, navnekonvensjoner, menyer og andre begrepsvalg kan tilgjengelighet. Dette skaper bevisstgjøring og gjør at mange å bruke hele spekteret av fortellergrep lyktes Obama å treffe syls- Mediet/Avsender/Budskap Fjernt skape barrierer for brukeren dersom det ikke gjenspeiler hennes brukere som ellers ville hatt problemer nå får tilgang til viktig GROUP karpt, og nå sitt overordnede mål. Og da er vi ved sakens kjerne: begrepsverden. Et par eksempler fra egen brukerhverdag: jeg informasjon. Vi ville imidlertid komme et langt stykke lenger identifikasjon gjennom subjektive fortellergrep. leter etter informasjon om hareskår, men avsender har bestemt dersom vi ikke nøyde oss med at portalen validerer i henhold til (selvsagt ut fra sin egen begrepsverden) at dette heter ’leppe- W3C-krav, men tenkte tilgjengelighet i et videre perspektiv som Obama brukte et retorisk nærvær i sin fortellerform. Vi vet at INDIVIDUAL Genreforventninger kjeve-ganespalte.’ Og hvordan kan jeg vite at ’Dagsprøve- inkluderer innhold, arkitektur, språk og forståelse. budskap som rører deg på en personlig og emosjonell måte som kjennemerke’ er det samme som ’Prøveskilt’? Hvem sitt språk gjør at du identifiserer deg og kjenner deg igjen, gjør at du brukes for å beskrive innholdet? Fagfolk ansatt i organisasjonen? opplever at det handler om deg. Bildene av mennesker som Prosjekteierne? Teknikere eller utviklere? Ledelsen? Kommunika- brUkerSentrert Utvikling hopper ut av Twin Towers gjør umåtelig inntrykk til tross for at tørene? Brukerne? Ustrukturerte og kvalitative dybdeintervjuer med deltakende Holdninger og preferanser de er geografisk like langt unna som for eksempel Nigeria. observasjon åpner for dypdykk i etnografi om menneskene Men siden de som hopper ligner oss selv ogCULTURE ORGANIZATIONAL våre liv beveges de som skal bruke systemene vi utvikler. ”Empiriske studier av aller fleste mottakere mer enn dersom det hadde vært mennesker faktisk bruk kan være nyttige i forbindelse med utviklingen av nye som ikke lignet oss selv overhodet. Det er tobarnsfaren, alene- Assosiasjoner - sammenligninger - IT-systemer”21. Ved å inkludere selve bruken og brukeren vil moren eller datteren med sine historier og sine liv som vi ser paraleller - likheter - kunnskap - menneskers uuttalte kunnskap lettere avdekkes, og målbildet vil hoppe. Det kunne vært oss selv. Og man kan på en måte si at flyvetanker bli enklere å tegne. Antallet nettsteder som speiler organisato- det handler om oss selv. Utsultede barn på mors arm i et lenge ORGANIZATIONAL CULTURE riske inndelinger og terminologi vil bli færre, flere nettsteder vil utsultet afrikansk land vi ikke ante eksisterte åpner ikke for ha brukerrettet og relevant informasjon22. Gjennom grundige samme grad av identifikasjon fordi de er få felles linjer å trekke kvalitative analyser for å kartlegge grunnleggende konvensjoner, NESTED SUBCULTURES GRADEN AV IDENTIFIKASJON Nært CUTTING mellom de andre og oss selv. eller det Geertz kaller common sense23, utvikle tett mot feltet RE gjennom brukermedvirkning, og se målbildet i lys av øvrige Nettstedet ditt tilbyr RSS.Flott! Men inngår begrepet i Ved SUBCULTURES å benytte subjektive fortellergrep basert på mottakerens samfunns- og medietendenser vil vi være ett skritt nærmere å identifikasjonsunivers20 vil du som avsender kunne treffe brukernes begrepsverden, forstår de hva symbolet betyr sikre flere borgere muligheter for samfunnsdeltakelse. mottakerens hjerte med din fortelling, slik at ditt budskap med og representerer? kanskje bør det forklares og presenteres KOGNITIVT UTFORDRENDE all sannsynlighet vil gå hjem. Figur: Brukerens/mottakerens identifikasjonsunivers er ut fra brukernes forutsetninger Ved å tenke både kvantitativ og kvalitativ tilgjengelighet inn i en kontinuerlig klassifikasjonsprosess for å etablere mening Kognitivt utfordrende alle teknologiske prosjekter fra et tidlig stadium vil det på sikt gjennom identifikasjon (Pettersen 2000). spares inn ressurser i andre kanaler, blant annet ved å lage et Vi kan låne et blikk fra antropologien og forsøke å ’grasp the utgangspunkt som lett lar seg overføre til nye medier. Vi lever i KONTEKSTBERIKET KONTEKSTREDUSERT native point of view’. Med dette perspektivet formidles innhold en tid preget av konvergens, hvor skillene mellom ulike medier EKSTERNE BRUKERE INTERNE BRUKERE no man iS an iSland ved å tilby innholdselementer og funksjonalitet som er viktige, utviskes og får nye former. I tillegg vet vi at nettsider med Behov Etnografi Behov Brukeren møter informasjon ut fra tidligere erfaringer og sin gyldige og relevante for brukeren (the native) Vi bruker rett og korrekt kodeverk øker kvaliteten for alle brukergrupper. Tendenser Observasjon Kultur Segmenter Intervjuer Kompetanse egen begrepsverden. De fleste av oss vet at et lite ikon av et hus Visuell kategorisering slett hennes språk for å formidle vårt budskap. Løsningene vil treffe flere brukergrupper, og når vi vet at vi Begrensninger Analyse Begrensninger betyr Hjem, og at ved et klikk vil man havne på forsiden av bare blant Norges 1,2 millioner seniorer (de over 55 år) finner nettstedet. Logoer og ikoner av handlevogner er andre etablerte KOGNITIVT ENKELT I diskusjonen om universell utforming savner jeg en knytning 750 000 som ikke bruker IKT, ser vi et definitivt behov for å konvensjoner. mellom tilgjengelighet og kommunikasjon. Fordi ingen portaler redefinere dagens begrepspar ’universell tilgjengelighet’ og bygge er like blir det feil å operere med et fast sett måleredskaper. Bør det ytterligere ut. Seniormarkedet er stort, og vil innen kort tid Ikoner og metaforer som bygger på brukerens erfaringer er gull portaler (og all annen teknologi) ha en gjennomtenkt kom- gjennom satsninger fra staten finne frem til nettet24. verdt dersom en ønsker å lage forståelige nettsider. Ved å kjøre munikasjonsstrategi som forteller hvem som er målgruppene, kvalitative analyser i forkant av utviklingen av nettsteder, vil hva som er budskapet, hvorfor (målsetting) og en beskrivelse brukernes ubevisste begreper, erfaringer, metaforer og assosia- av hvordan budskapet skal formidles? Hvis det var slik ville alle viktigHeten av å paSSe tiden sjoner avdekkes. Det man avdekker bør bygges inn og benyttes i disse strategiene se ulike ut. Og det er her begrepsparet skyter Kvalitetsvurderinger av offentlige norske nettsteder har pågått hele konseptet, i grafisk design, informasjonsarkitektur og navi- seg selv i benet. For det universelle som skal sikre noe for alle, siden 2001. Politiske føringer og retningslinjer plasserer univer- gasjon. Slik møter vi brukeren på hennes premisser, og hjelper sikrer ikke dette ved å trekke opp noen retningslinjer som alle sell tilgjengelighet som et begrep som på den ene siden handler henne til raskt å forstå hvor innhold finnes og hvordan hun kan avsendere skal følge. Universell tilgjengelighet, slik jeg ser det, om demokrati, rettigheter og like muligheter, og på den andre bruke det. sikres best ved at hver avsender bygger ut fra sin egen strategi, om teknisk utforming. Men som målebeger benyttes et sett av sine egne målgrupper, sitt eget budskap og sin egen valideringsredskaper, norge.no og W3C, som setter likhetstegn samfunnsoppgave. mellom universell tilgjengelighet og teknisk målbare egenskaper. Portaler blir målt ut fra hvor mange forhåndsdefinerte standard- krav de tilfredsstiller. 35 36 kan man måle melk meterviS? kan man måle melk meterviS? pErspEktiv pErspEktiv
  5. 5. Det er lite tvil om at W3C og kvalitetskriteriene til norge.no er områder. Norges medlem i ISO er Standard Norge http://no.wikipedia.org/ viktige for å sikre at alle samfunnsborgere får samme muligheter wiki/ISO til å tilegne seg informasjon og kunnskap. Testkriteriene legger 15 http://www.usabilitynet.org/tools/r_international.htm#9241-11 press på at universell utforming får den plass den fortjener i et 16 http://nokios.no/program/sesjoner_c1 moderne eDemokrati. Men mitt poeng er at universell til- 17 Hugh Hewitt, Blog – Understanding the information refomrmation that’s gjengelighet handler om mer enn å lese en nettside, det handler changing your world, Nelson 2005 om å forstå og tilegne seg kunnskap, det handler om at nett- 18 http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_natives siden skal gi brukeren mening. Vi vet jo at det ene ikke uteluk- 19 ker det andre, men det synes som om de politiske føringene ikke http://www.computerworld.dk/art/38326?cid=4&q=it+analfabeter&sm=sear ch&a=cid&i=4&o=23&pos=24 skiller tilstrekkelig nok mellom det kvantitative, målbare og det 20 kvalitative, umålbare. Det må flere redskaper inn i verktøykassen Lene Pettersen 2000:167. for å kunne gjennomføre helhetlige vurderinger av internett- 21 Antropologen Lars Risan ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, løsninger25, for det er faktisk ikke mulig å måle melk metervis. Universitetet i Oslo http://www.effin.org/Dokumenter/EPJ_statlige_ manovrer.pdf 22 Jeg ønsker jeg meg et sett helhetlige kvalitetskriterier som vil Professorene Kujala og Kauppinen ved institutt for teknologi ved utfylle dagens evalueringer, som henter frem ISO-standarder Universitetet i Helsinki mener ”it is critical to the success of a system that appropriate and representative users are involved in the development work” om usability, som inkluderer et kommunikasjonsfokus, og som http://www.cs.tut.fi/~kujala/IdenSKff04.pdf involverer brukerne gjennom kvalitative perspektiver og metoder. 23 Clifford Geertz, Local knowledge, 2000:10 Jeg ønsker at fagfolk fra ulike leire sammen utarbeider et revi- 24 dert sett av verktøy, slik at vi kan løfte blikket mot informasjon Tore Langemyr Larsen, daglig leder av www.seniornett.no, Tilgjengelighetsseminar 15/2-07i regi av Dataforeningen.. ”Vi må gjøre som noe som skal være tilgjengelig for alle, blind som seende, design logisk og lettforståelig” hevder Larsen, slik at også de eldre samfunns mann som kvinne, ung som gammel, fattig som rik, norsk som borgerne får tilgang til informasjon. innvandrer. Å gi folk muligheten til å delta på like premisser er 25 Og gjerne også innenfor annen teknologi som intranett, sakarkivsystemer, noe annet enn å behandle alle likt26. mobiltelefoni med mer for å sikre folk muligheten for yrkesaktivitet 26 Ingen armer, ingen kake, utgitt av Telenor med støtte av Sosial og helsedirektoratet 2007 1 http://www.culcom.uio.no/publikasjoner/normalitet.html - Thomas Hylland-Eriksen side 14 Kildehenvisninger: 2 http://www.w3.org/WAI/WCAG1-Conformance#level-AAA Fuglerud, Kristin Skeide, Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk 3 Eirik Rønjum, frokostseminar Tilgjengelighet i regi av 2001-2006, Rapport av Nasjonalt dokumentasjonssenter for Dataforeningen 15/5-07 personer med nedsatt funksjonsevne og Sosial- og 4 Og det til tross for at menneskerettighetene fra 1948 hele tiden har ligget helsedirektoratet 2006 der med mye av de samme oppfordringene 5 Geertz, Clifford The Interpretation of Cultures: Selected Essays. http://www.dok.no/diskriminerings-og-tilgjengelighetslov-bebudet- New York: Basic Books 1973 hoesten-2007-.366726.html 6 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NOUer/2005/NOU-2005-8/3. Geertz,Clifford Local knowledge. Basic books New York 2000 html?id=390523 Hewitt, Hugh Blog – Understanding the information reformation 7 http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/pressesenter/ that’s changing your world. Nelson 2005 pressemeldinger/2007/81.html?id=475964 8 http://www.lovdata.no/all/tl-20080620-042-0.html Pettersen, Lene Seeing is believing? Or vice versa? – en 9 undersøkelse av forholdet mellom organiseringen av representasjoner Frokostseminar om tilgjengelighet i regi av Dataforeningen 15.05.07 formidlet gjennom fjernsynet og folks meningsfulle konstruksjoner 10 http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00010/Tilgjengelige_ av disse. Hovedfagsoppgave UiO 2000. nettst_10365a.pdf 11 http://www.shdir.no/samspill/involvere_brukerne/internett_for_alle/__hva_ Rømen, Dagfinn, Universell utforming av nettbaserte tjenester er_tilgjengelighet___16956 – en evaluering av funksjonshemmede brukere. Masteroppgave 12 NOU 2001:22 8.3.2 NTNU 2008 13 http://en.wikipedia.org/wiki/Usability#Definition. Jeg lar Den Store Wagner, Roy, Symbols that stand for themselves. The University of Debatten om brukskvalitet, brukeropplevelse og hva usability skal hete Chicago Press, Chicago 1986 på norsk ligge for denne gang. 14 Wagner, Roy Invention of culture. The University of Chicago International Organization for Standardization (ISO) er en internasjonal standardiseringsorganisasjon som utgir standarder innenfor en rekke Press, Chicago 1981 37 38 kan man måle melk meterviS? kan man måle melk meterviS? pErspEktiv pErspEktiv

×