SlideShare a Scribd company logo
1 of 45
Download to read offline
Små kommuner og små skoler:
Et forskningsbasert blikk på
muligheter og utfordringer

Lasse Arntsen
Utdanningsdirektør
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Disposisjon
Elevenes læringsutbytte
 Trivsel og skolemiljø
 Kommunen som skoleeier
 Kommuneøkonomi
 Tilgang på kompetent arbeidskraft
 Lokalsamfunnet nå og i framtida
 Faktorer for å lykkes

Først; noen grunnleggende fakta






97 av 429 (ca 22,5 %) kommuner har under 2000
innbyggere. Disse kommunene har ca 2,5 % av
befolkningen totalt og 2,5 % av skoleelevene totalt
(SSB, 2010)
51 kommuner har over 20 000 innbyggere, men disse
har til gjengjeld hele 56 prosent av alle Norges elever
(SSB, 2010)
34,0 % av skolene i Norge har mindre enn 100
elever. 39,6 % av skolene har mellom 100 og 300
elever, mens 26,4 % av skolene har mer enn 300
elever (SSB, 2007)
Grunnleggende fakta forts.


Fra 2001 til 2008 er antall skoler redusert med 7,6
%. Den største reduksjonen har skjedd i de minste
kommunene, med en nedgang på 15 %. Det er kun
blant de største kommunene vi observerer en økning
i antall skoler. For alle andre kommunegrupper har
antall skoler blitt redusert i perioden. Brorparten av
denne reduksjonen har skjedd fra 2004 til 2008.
(Bonesrønning m.fl., 2010)
Årsaker til skolenedleggelser




Lavt elevtall, dårlig kommuneøkonomi og ønske om
bedre ressursutnytting er oppgitt som hovedårsakene
til at skoler blir lagt ned. Ofte er det en kombinasjon
av dårlig kommuneøkonomi og lavt elevtall
Andre begrunnelser som ble oppgitt var problem med
å rekruttere kvalifiserte lærere, nedslitte og lite
hensiktsmessige lokaler, utilfredsstillende pedagogisk
tilbud og lite fleksibelt lærings- og arbeidsmiljø. I
enkelte tilfeller er det foreldreinitiativ som har ført til
at skolen har blitt lagt ned
(Utdanningsdirektoratet 2010)
Kvalitetsdimensjoner i skolen
Elevenes faglige utbytte
 Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc)
 Elevenes motivasjon for læring
 Elevmedvirkning
 Tilpasset opplæring og like muligheter
 Samarbeid med hjemmene
 Samarbeid med lokalsamfunnet

Hovedbilde fra forskningen


Stor skolestørrelse er bedre i forhold til å nå noen av
skolens mål, mens mindre skoler er bedre med
hensyn til å oppnå andre av skolens mål:
– Jo større skolen er, jo bedre blir elevenes faglige resultater
og tilstedeværelse på skolen
– Men, samtidig er det en tendens til at elevene føler seg
mindre knyttet til de større skolene
– Vanskelig å se systematiske sammenhenger mellom
størrelse og den sosiale kompetansen til elevene
– Kostnader per elev blir redusert med økt skolestørrelse
ELEVENES LÆRINGSUTBYTTE
Sammenhenger mellom kommunestørrelse og elevenes prestasjoner på
nasjonale prøver på 5. trinn (Bonesrønning og Iversen 2010)
Hvor stort er skolenes bidrag til elevenes
læring? (Årsrapport Udir 2011)




7 til 12 % av prestasjonsforskjellene på 5. og 8. trinn
kan knyttes til den skolen elevene går på
Mellom 8. og 10. trinn kan mellom 4 og 11 % av
prestasjonsutviklingen tilskrives skolenivået
Udir 2012: «Sett i et internasjonalt perspektiv spiller
det derfor liten rolle hvilken skole du går på i Norge»
Hvor stort er skolenes bidrag til elevenes
læring? (Årsrapport Udir 2011)






Av kjennetegn ved skolene er det kanskje lærings- og
arbeidsmiljøet som statistisk sett har størst betydning
for elevenes prestasjonsutvikling mellom 5. og 8.
trinn
MEN: Denne betydningen kan være halvparten så
stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå,
som på sin side er den variabelen som desidert peker
seg ut når man skal vurdere prestasjonseffekter
Ulikheter i foreldrenes utdanningsnivå forklarer store
deler av resultatforskjellene mellom små og større
kommuner
Det finnes små kommuner med gode
resultater!




Skolene i de suksessrike små kommunene er
betydelig større enn skolene i de ikke fullt så
suksessrike små kommunene
Sammenlignet med sosioøkonomisk forholdsvis like
fylker, f.eks Nord-Trøndelag, skårer elevene i Sogn
og Fjordane bedre enn deres sosiale bakgrunn skulle
tilsi. Sannsynlige forklaringer:
– Lærerkvalitet
– Skoleledelse
– Styringssystem
(Bonesrønning mfl., 2010)
Oppsummert: Elevenes faglige utbytte






Forskningen viser at det er noe belegg for å si at det
faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er
imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv
og alene skaper økt faglig utbytte for elevene
Evalueringen av Kunnskapsløftet (2012) bekrefter
tendensene om at kommunestørrelse medfører visse
forskjeller, også i læringsresultater (Ludvigsen, 2013)
Den internasjonale forskningen er samstemte i at den
optimale skolestørrelsen varierer med elevenes alder,
fra mindre på barnetrinnet til større skoler på
videregående
TRIVSEL OG SKOLEMILJØ
Thomas Nordahl (2007): Undersøkelse
om elever fra små bygdeskoler
Lærerne vurderte disse elevene til å være mindre sosialt
kompetente enn elever som hadde gått på større
barneskoler
 Elevene fra de små bygdeskolene trivdes dårligere på
ungdomsskolen og hadde et mer negativt syn på
skolegang, bl.a mindre motivasjon og arbeidsinnsats
 Bråk og uro, sosial isolasjon og alvorlige atferdsproblemer: Betydelig større innslag hos ungdomsskoleelevene som tidligere hadde gått på små bygdeskoler
enn hos de andre elevene
 Dårligere forhold til både lærerne og sine medelever

Trivsel og skolemiljø forts.
Små skoler kan gi få alternativer ift vennerelasjoner
 Mange ser fram til å begynne på ungdomsskolen for
å kunne «starte på nytt»
 Dette kan i tillegg gi konsekvenser for
læringsmotivasjon og dermed skoleprestasjoner

…men på den annen side



De små bygdeskolene (ofte skoler med under 50
elever) innebærer som oftest trygge rammer
bruk av aldersblandede grupper, f.eks ved fådelte
skoler, gir gode muligheter for sosial læring
Oppsummert: Trivsel og skolemiljø


Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning
for å si at skolestørrelse har betydning for
læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse.
KOMMUNEN SOM SKOLEEIER
NIFU: Skolespørringen 2012






Generell tendens: I små kommuner er det mer vanlig
at ansvarsoppgaver er delegert til den enkelte lærer,
mens det i store kommuner er mer vanlig at skoleeier
følger opp, veileder og tar ansvar
Elevundersøkelsen: De aller fleste rektorer og
kommuner følger opp resultatene, men en tendens til
at det avhenger av skole- og kommunestørrelse (jo
større, jo bedre oppfølging)
1 av 5 rektorer melder at ansvaret for lokalt
læreplanarbeid er delegert til lærerne. Vanligere med
delegering til lærere i små kommuner. Vanligere at
skoleeier utarbeider planer i store kommuner
Læreplan for Kunnskapsløftet stiller store
krav til skoleeier








Ny læreplantype innenfor en ny styringsform
St.meld. nr. 31 (2007-2008): Intensjonene i
Kunnskapsløftet er at lokal dekomponering av målene i de
nasjonale læreplanene og valg av lærestoff til disse
målene skal bidra til tilpasset opplæring i tråd med lokale
forhold og prioriteringer.”
I stedet for å legge styringsinnsatsen i prosessregulering,
er evaluering, rapportering og etterkontroll nå de viktigste
styringsredskapene
Økt handlingsrom i utformingen av prosessene vil derfor
være fulgt av et større lokalt resultatansvar
Nasjonalt og lokalt kvalitetsvurderingssystem
Skoleeiers rolle og ansvar

Kilder: Vibe mfl. (2009), og Vibe og Evensen (2009)

En del forskning og spørreundersøkelser tyder på at
små kommuner har problemer med å følge opp egne
skoler på en tilfredsstillende måte
 Organisering og juridisk kompetanse har trolig
betydning for små kommuners muligheter for å være
skoleeiere
MEN, på den positive siden:
 Små og mellomstore kommunene i stor grad har
utformet planer for kompetanseutvikling i samarbeid
med andre kommuner
 Over 80 prosent av kommunene med opp til 2500
innbyggere deltar i interkommunal PP-tjeneste

Skoleeiers rolle og ansvar forts.




Opplegg for oppfølging av nyutdannede lærere finnes
i 48 % av grunnskolene og 29 % av kommunene.
Igjen er det betydelig variasjon etter størrelse slik at
de største skolene og kommunene i langt større grad
enn de minste har slike ordninger
Det er en sammenheng mellom skolestørrelse og
innbyggertall når det gjelder hva som tilbys av
kompetansehevingstiltak i elevvurdering.
Konklusjonen på disse funnene er at lærere som
jobber ved store skoler og/eller i store kommuner
kommer gunstigere ut enn de som jobber ved små
skoler og/eller i små kommuner
Skoleeiers rolle og ansvar forts.
De største skolene bruker Elevundersøkelsen i større
grad enn de minste, og større kommuner og fylker
bruker den mer enn små kommuner
 De minste kommunene engasjerer seg minst i arbeidet
med nasjonale prøver, både når det gjelder
planleggingen av gjennomføringen og bruken av
resultatene
 Store skoler og store kommuner kjenner til og bruker
nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i større grad enn
små skoler og små kommuner
 Kommuner med færre enn 5000 innbyggere benytter i
mindre grad enn større kommuner tilstandsrapporten
som et grunnlag for vurdering, styring og utvikling


(Rambøll, 2013)
Oppsummert: Skoleeierrollen


Selv om det ikke foreligger en årsak-virkningsammenheng mellom kommunestørrelse og elevenes
resultater, er det et faktum at små kommuner oftere
enn større kommuner har svake skolefaglige
resultater og at de skolefaglige utfordringene for de
små skoleeiere derfor ofte er betydelige
KOMMUNEØKONOMI
Kostnadsbilde (Utdanningsdirektoratet, 2008)






Små kommuner bruker mer penger på skolene sine
sammenlignet med større kommuner, men forskjellene
kan langt på vei forklares med å korrigere for
strukturelle forhold som elevtall og bosetningsmønster
Hovedbildet som framkommer er at de 20 kommunene
med høyest ressursbruk bruker ”mye på det meste”
sammenliknet med de 20 kommuner med lavest
ressursbruk
Kommunene med høyest samlet ressursbruk har f.eks
høye lønnsutgifter per elev, høye materiellutgifter,
høye skyssutgifter, høye investeringsutgifter, en høy
andel elever som mottar spesialundervisning og stor
bruk av assistenter
Kostnadsbilde forts.




Folkerike kommuner i sentrale strøk (større byer) har
betydelige stordriftsfordeler og bruker 29 % mindre
enn landsgjennomsnittet på grunnskolen
Folkefattige kommuner med spredt bosetning
belastes med høye skysskostnader og
smådriftsulemper, og bruker 57 % mer enn
landsgjennomsnittet
Skolestruktur




Falch m.fl.(2005) analyserer betydningen av
skolestørrelse og elevsammensetning for
ressursbruken på skolenivå. Størrelsen på skolene
følger av skolestrukturen, som er en kommunal
beslutning. De samlede utgiftene til grunnskolen kan
betraktes som et resultat av elevsammensetning,
valgt skolestruktur, og prioritering av skolesektoren
Når elevtallet på en skole har stor betydning for
ressursbruken på skolen, er skolestrukturen viktig for
kommunens utgifter
Nasjonalt: Hvor mye er det å hente
økonomisk på å redusere antall skoler
(smådriftsulemper)?




Beregningene indikerer at økning i gjennomsnittlig
skolestørrelse til 300 elever, eller nedlegging av 1/3
av dagens grunnskoler, vil redusere ressursbruken
med 4 %
Dersom antall skoler halveres og gjennomsnittlig
skolestørrelse øker til 400 elever, kan ressursbruken
reduseres med 6 %
Det meste av stordriftsfordelene synes å
være uttømt når elevtallet passerer 300,
men ressursbruken avtar også noe for
ytterligere økning i skolestørrelsen.
Skolestrukturendringer og
kommuneøkonomi
Hvordan skal pengesekken fordeles?
 Ved strukturendringer, er det da et mål at størrelsen
på sekken skal minskes, eller skal innholdet i sekken
opprettholdes?
 Skolestrukturendringer som innsparingstiltak: Vær i
så fall ærlige på det og ikke bruk andre
(pedagogiske) argumenter!
 Om regnestykket gis en bedriftsøkonomisk eller en
samfunnsøkonomisk vinkling, kan det føre til to
forskjellige svar!

TILGANG PÅ KOMPETENT
ARBEIDSKRAFT
Framtidig behov for lærere nasjonalt
Kilde: SSB, 2012

Beregnet balanse i antall årsverk i 2020 og 2035
Utdanningsgrupper
Videreføring av dagens
standarder 2020
-9 000

Videreføring av dagens
standarder 2035
-13 700

1 200

2 100

1 000

1 000

2 600

3 700

-1 000

4 100

-5 200

-2 100

Allmennlærere
Faglærere
PPU (UH)

PPU (yrke)
Førskolelærere
Sum
Tilgang på pedagoger






I 44 % av kommunene med under 2500 innbyggere
er andelen årsverk utført av lærere uten godkjent
utdanning 5 % eller høyere
I 25 % av de minste kommunene er andelen årsverk
utført av lærere uten godkjent utdanning på 10
prosent eller høyere
Særlig sårbarhet ift kompetanse på barn og unge
med spesialbehov
LOKALSAMFUNNET NÅ OG I
FRAMTIDA
Utdrag fra representativt leserinnlegg i
Adressa (feb 2013)
«Dårlig kommuneøkonomi fører til nedleggelse av
grendeskoler i hele Trøndelag. Dette er dårlig
distriktspolitikk og den uskyldige part (eleven) er
taperen. Er det barnas feil at kommunepolitikerne ikke
forvalter sine ressurser slik at elevene får opprettholde
sin nærskole? En nedleggelse av nærskolen fører til
fraflytting og tomme hus.»
Skolen i bygda, bygda i skolen


Forskning fra Nordlandsforskning (Solstad 2006)
samt en doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda
(Kvalsund 2004) konkluderer med følgende:
– Små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre
bygdesamfunn; det er mange lokale aktiviteter knyttet til
skolen
– Små skoler i bygdesamfunn har potensial i seg til å skape
læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen,
lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom tilpasse
opplæringen på en god måte



Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at
små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt
samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å
integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter
FAKTORER FOR Å LYKKES
Mulighetsrommet

(Skolverket 2005, Mehlbye og Ringsmose 2004,
St.meld. nr. 16 (2006-2007))



De viktigste faktorene ved skoler som lykkes i med å
”løfte” elevene er:
– Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen,
uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres
utdanning og inntekt, elevenes kjønn og
innvandringsbakgrunn)
– Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll
– Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet,
følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger
sammen med dem
– Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og
planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling
Mulighetsrommet forts.
– Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de
faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring. Elevene
legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner
– Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet
hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen
– De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men
det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene.
Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver
– Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne
behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig
relevant viten fra elevenes hverdagsliv


Disse funnene gjelder uavhengig av skolestørrelse!
Tips





Bruk energi på det dere kan gjøre noe med
Skap egenart, bl.a via lokalt læreplanarbeid.
«[Kommune]skolen» som merkevare
Solid skoleeierkompetanse
Strategi for å rekruttere og beholde lærere
–
–
–
–
–
–

Tiltrekke
Veiledning nyutdannede
Kompetanseutviklingsprogram
Kollektive kulturer
Tilby et fagmiljø
Tydelig og ambisiøs skoleeier (politisk og administrativt)
Tips




Tenk helhet, sammenheng og tverrfaglighet i
tjenestetilbudet. Sambrukspotensiale?
Jobb forskningsbasert, med utgangspunkt i hva som
virker
Tenk langsiktig
– Langsiktige mål, som resultat av en inkluderende prosess
– Hva gagner dagens OG morgendagens lokalsamfunn som
helhet?
– Hva gagner framtiden til menneskene som vokser opp i vårt
lokalsamfunn i dag?
Lykke til med videre arbeid!
Kilder
Bonesrønning m.fl.: Ressurser og resultater i
grunnopplæringen: Forprosjekt. SØF-rapport nr. 04/08
 Utdanningsdirektoratet: Små kommuner og
skoleeierrollen. Temanotat 2011:1 (med henvisninger til
nasjonal og internasjonal forskning)
 Tone H. Sollien: Sammenheng mellom skolestørrelse og
kvalitet. Asplan Viak
 Rambøll (2013) Evaluering av årlige tilstandsrapporter,
delrapport 2
 GSI og Kostra
 Skoleporten
 Oversendt materiale fra Roan kommune


More Related Content

What's hot

Ståstadsanalyser 13 problemskoler EYs tøyen pdf
Ståstadsanalyser 13 problemskoler EYs tøyen pdfStåstadsanalyser 13 problemskoler EYs tøyen pdf
Ståstadsanalyser 13 problemskoler EYs tøyen pdfSimon Malkenes
 
Astrid Søgnen 11052017 SKU
Astrid Søgnen 11052017 SKUAstrid Søgnen 11052017 SKU
Astrid Søgnen 11052017 SKUSimon Malkenes
 
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Lasse Arntsen
 
Hva påvirker læreren til å ta i bruk ikt i undervisningen
Hva påvirker læreren til å ta i bruk ikt i undervisningenHva påvirker læreren til å ta i bruk ikt i undervisningen
Hva påvirker læreren til å ta i bruk ikt i undervisningenAtle Kristensen
 
Bak fasaden i osloskolen foredrag fau skullerud skole 30102017 endelig
Bak fasaden i osloskolen foredrag  fau skullerud skole 30102017 endeligBak fasaden i osloskolen foredrag  fau skullerud skole 30102017 endelig
Bak fasaden i osloskolen foredrag fau skullerud skole 30102017 endeligSimon Malkenes
 
Dokumentasjonsnotat value added-indikatorer Osloskolen 2015
Dokumentasjonsnotat value added-indikatorer Osloskolen 2015Dokumentasjonsnotat value added-indikatorer Osloskolen 2015
Dokumentasjonsnotat value added-indikatorer Osloskolen 2015Simon Malkenes
 
Utdanningsetaten i oslo 2016 Hovseter skole oppfølging av nasjonale prøver
Utdanningsetaten i oslo 2016 Hovseter skole oppfølging av nasjonale prøverUtdanningsetaten i oslo 2016 Hovseter skole oppfølging av nasjonale prøver
Utdanningsetaten i oslo 2016 Hovseter skole oppfølging av nasjonale prøverSimon Malkenes
 
Omdømmeundersøkelse Utdanningsdirektoratet
Omdømmeundersøkelse Utdanningsdirektoratet Omdømmeundersøkelse Utdanningsdirektoratet
Omdømmeundersøkelse Utdanningsdirektoratet PederTellefsdal
 
Spesialundervisning Gs.17609 Nordahl, Hi Hm
Spesialundervisning Gs.17609 Nordahl, Hi HmSpesialundervisning Gs.17609 Nordahl, Hi Hm
Spesialundervisning Gs.17609 Nordahl, Hi HmUtdanningsdirektoratet
 
K4 Elevvurdering Torill RøEggen
K4   Elevvurdering   Torill RøEggenK4   Elevvurdering   Torill RøEggen
K4 Elevvurdering Torill RøEggenguest48a882
 
Mattekonferansen sept 2011
Mattekonferansen sept 2011Mattekonferansen sept 2011
Mattekonferansen sept 2011Benediktsdottir
 

What's hot (13)

Ståstadsanalyser 13 problemskoler EYs tøyen pdf
Ståstadsanalyser 13 problemskoler EYs tøyen pdfStåstadsanalyser 13 problemskoler EYs tøyen pdf
Ståstadsanalyser 13 problemskoler EYs tøyen pdf
 
Astrid Søgnen 11052017 SKU
Astrid Søgnen 11052017 SKUAstrid Søgnen 11052017 SKU
Astrid Søgnen 11052017 SKU
 
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
 
Hva påvirker læreren til å ta i bruk ikt i undervisningen
Hva påvirker læreren til å ta i bruk ikt i undervisningenHva påvirker læreren til å ta i bruk ikt i undervisningen
Hva påvirker læreren til å ta i bruk ikt i undervisningen
 
Sogn og fjordane vokal og puls desember 2014
Sogn og fjordane vokal og puls desember 2014Sogn og fjordane vokal og puls desember 2014
Sogn og fjordane vokal og puls desember 2014
 
Bak fasaden i osloskolen foredrag fau skullerud skole 30102017 endelig
Bak fasaden i osloskolen foredrag  fau skullerud skole 30102017 endeligBak fasaden i osloskolen foredrag  fau skullerud skole 30102017 endelig
Bak fasaden i osloskolen foredrag fau skullerud skole 30102017 endelig
 
Dokumentasjonsnotat value added-indikatorer Osloskolen 2015
Dokumentasjonsnotat value added-indikatorer Osloskolen 2015Dokumentasjonsnotat value added-indikatorer Osloskolen 2015
Dokumentasjonsnotat value added-indikatorer Osloskolen 2015
 
Eksamen
EksamenEksamen
Eksamen
 
Utdanningsetaten i oslo 2016 Hovseter skole oppfølging av nasjonale prøver
Utdanningsetaten i oslo 2016 Hovseter skole oppfølging av nasjonale prøverUtdanningsetaten i oslo 2016 Hovseter skole oppfølging av nasjonale prøver
Utdanningsetaten i oslo 2016 Hovseter skole oppfølging av nasjonale prøver
 
Omdømmeundersøkelse Utdanningsdirektoratet
Omdømmeundersøkelse Utdanningsdirektoratet Omdømmeundersøkelse Utdanningsdirektoratet
Omdømmeundersøkelse Utdanningsdirektoratet
 
Spesialundervisning Gs.17609 Nordahl, Hi Hm
Spesialundervisning Gs.17609 Nordahl, Hi HmSpesialundervisning Gs.17609 Nordahl, Hi Hm
Spesialundervisning Gs.17609 Nordahl, Hi Hm
 
K4 Elevvurdering Torill RøEggen
K4   Elevvurdering   Torill RøEggenK4   Elevvurdering   Torill RøEggen
K4 Elevvurdering Torill RøEggen
 
Mattekonferansen sept 2011
Mattekonferansen sept 2011Mattekonferansen sept 2011
Mattekonferansen sept 2011
 

Similar to Kommune- og skolestørrelse i et kvalitetsperspektiv

Skolen i samfunnet - skolelederes handlingsrom mellom skoleeiers styring og d...
Skolen i samfunnet - skolelederes handlingsrom mellom skoleeiers styring og d...Skolen i samfunnet - skolelederes handlingsrom mellom skoleeiers styring og d...
Skolen i samfunnet - skolelederes handlingsrom mellom skoleeiers styring og d...Lasse Arntsen
 
Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?
Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?
Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?Lasse Arntsen
 
ståststsdsanalyser 13 problemskoler e&y.veitvedt pdf
ståststsdsanalyser 13 problemskoler e&y.veitvedt pdfståststsdsanalyser 13 problemskoler e&y.veitvedt pdf
ståststsdsanalyser 13 problemskoler e&y.veitvedt pdfSimon Malkenes
 
Bak fasaden i Osloskolen foredrag BI 28102016
Bak fasaden i Osloskolen foredrag BI 28102016Bak fasaden i Osloskolen foredrag BI 28102016
Bak fasaden i Osloskolen foredrag BI 28102016Simon Malkenes
 
Kan vi ikke bare gjøre det vi vet virker
Kan vi ikke bare gjøre det vi vet virkerKan vi ikke bare gjøre det vi vet virker
Kan vi ikke bare gjøre det vi vet virkerSimon Malkenes
 
prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016
prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016
prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016Simon Malkenes
 
K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui O
K4   Skoleledelse, Marit Aas Ui OK4   Skoleledelse, Marit Aas Ui O
K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui OSkoleForum
 
SSB Skolebidragsindikatorer 3 feb 2017
SSB Skolebidragsindikatorer 3 feb 2017SSB Skolebidragsindikatorer 3 feb 2017
SSB Skolebidragsindikatorer 3 feb 2017Simon Malkenes
 
Presentasjon oppsummert kartlegging organisasjonsgjennomgang uda
Presentasjon oppsummert kartlegging organisasjonsgjennomgang udaPresentasjon oppsummert kartlegging organisasjonsgjennomgang uda
Presentasjon oppsummert kartlegging organisasjonsgjennomgang udaSimon Malkenes
 
Elevevaluering av-undervisningen-skolearet-2016-2017-med-vedlegg
Elevevaluering av-undervisningen-skolearet-2016-2017-med-vedleggElevevaluering av-undervisningen-skolearet-2016-2017-med-vedlegg
Elevevaluering av-undervisningen-skolearet-2016-2017-med-vedleggSimon Malkenes
 
Verdien av det eksterne blikket
Verdien av det eksterne blikketVerdien av det eksterne blikket
Verdien av det eksterne blikketLasse Arntsen
 
Fra individuell til organisatorisk læring
Fra individuell til organisatorisk læringFra individuell til organisatorisk læring
Fra individuell til organisatorisk læringLasse Arntsen
 
Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...
Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...
Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...Utdanningsdirektoratet
 
Oxford Research Sluttrapport følgeevaluering av sku 2017
Oxford Research Sluttrapport følgeevaluering av sku 2017Oxford Research Sluttrapport følgeevaluering av sku 2017
Oxford Research Sluttrapport følgeevaluering av sku 2017Simon Malkenes
 
Oxford Research Sluttrapport for sku 2017
Oxford Research Sluttrapport for  sku 2017Oxford Research Sluttrapport for  sku 2017
Oxford Research Sluttrapport for sku 2017Simon Malkenes
 
Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!
Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!
Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!Lasse Arntsen
 
Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet
Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøetMateriell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet
Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøetUtdanningsdirektoratet
 

Similar to Kommune- og skolestørrelse i et kvalitetsperspektiv (20)

Skolen i samfunnet - skolelederes handlingsrom mellom skoleeiers styring og d...
Skolen i samfunnet - skolelederes handlingsrom mellom skoleeiers styring og d...Skolen i samfunnet - skolelederes handlingsrom mellom skoleeiers styring og d...
Skolen i samfunnet - skolelederes handlingsrom mellom skoleeiers styring og d...
 
Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?
Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?
Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?
 
ståststsdsanalyser 13 problemskoler e&y.veitvedt pdf
ståststsdsanalyser 13 problemskoler e&y.veitvedt pdfståststsdsanalyser 13 problemskoler e&y.veitvedt pdf
ståststsdsanalyser 13 problemskoler e&y.veitvedt pdf
 
Bak fasaden i Osloskolen foredrag BI 28102016
Bak fasaden i Osloskolen foredrag BI 28102016Bak fasaden i Osloskolen foredrag BI 28102016
Bak fasaden i Osloskolen foredrag BI 28102016
 
Kan vi ikke bare gjøre det vi vet virker
Kan vi ikke bare gjøre det vi vet virkerKan vi ikke bare gjøre det vi vet virker
Kan vi ikke bare gjøre det vi vet virker
 
prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016
prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016
prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016
 
K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui O
K4   Skoleledelse, Marit Aas Ui OK4   Skoleledelse, Marit Aas Ui O
K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui O
 
SSB Skolebidragsindikatorer 3 feb 2017
SSB Skolebidragsindikatorer 3 feb 2017SSB Skolebidragsindikatorer 3 feb 2017
SSB Skolebidragsindikatorer 3 feb 2017
 
Presentasjon oppsummert kartlegging organisasjonsgjennomgang uda
Presentasjon oppsummert kartlegging organisasjonsgjennomgang udaPresentasjon oppsummert kartlegging organisasjonsgjennomgang uda
Presentasjon oppsummert kartlegging organisasjonsgjennomgang uda
 
Dalane - Joar Loland
Dalane - Joar LolandDalane - Joar Loland
Dalane - Joar Loland
 
Elevevaluering av-undervisningen-skolearet-2016-2017-med-vedlegg
Elevevaluering av-undervisningen-skolearet-2016-2017-med-vedleggElevevaluering av-undervisningen-skolearet-2016-2017-med-vedlegg
Elevevaluering av-undervisningen-skolearet-2016-2017-med-vedlegg
 
Verdien av det eksterne blikket
Verdien av det eksterne blikketVerdien av det eksterne blikket
Verdien av det eksterne blikket
 
Fra individuell til organisatorisk læring
Fra individuell til organisatorisk læringFra individuell til organisatorisk læring
Fra individuell til organisatorisk læring
 
Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...
Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...
Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...
 
Oxford Research Sluttrapport følgeevaluering av sku 2017
Oxford Research Sluttrapport følgeevaluering av sku 2017Oxford Research Sluttrapport følgeevaluering av sku 2017
Oxford Research Sluttrapport følgeevaluering av sku 2017
 
Oxford Research Sluttrapport for sku 2017
Oxford Research Sluttrapport for  sku 2017Oxford Research Sluttrapport for  sku 2017
Oxford Research Sluttrapport for sku 2017
 
Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!
Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!
Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!
 
PEL3: Muntlig eksamen
PEL3: Muntlig eksamenPEL3: Muntlig eksamen
PEL3: Muntlig eksamen
 
Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet
Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøetMateriell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet
Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet
 
Digital portfølje
Digital portføljeDigital portfølje
Digital portfølje
 

Kommune- og skolestørrelse i et kvalitetsperspektiv

  • 1. Små kommuner og små skoler: Et forskningsbasert blikk på muligheter og utfordringer Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
  • 2. Disposisjon Elevenes læringsutbytte  Trivsel og skolemiljø  Kommunen som skoleeier  Kommuneøkonomi  Tilgang på kompetent arbeidskraft  Lokalsamfunnet nå og i framtida  Faktorer for å lykkes 
  • 3. Først; noen grunnleggende fakta    97 av 429 (ca 22,5 %) kommuner har under 2000 innbyggere. Disse kommunene har ca 2,5 % av befolkningen totalt og 2,5 % av skoleelevene totalt (SSB, 2010) 51 kommuner har over 20 000 innbyggere, men disse har til gjengjeld hele 56 prosent av alle Norges elever (SSB, 2010) 34,0 % av skolene i Norge har mindre enn 100 elever. 39,6 % av skolene har mellom 100 og 300 elever, mens 26,4 % av skolene har mer enn 300 elever (SSB, 2007)
  • 4. Grunnleggende fakta forts.  Fra 2001 til 2008 er antall skoler redusert med 7,6 %. Den største reduksjonen har skjedd i de minste kommunene, med en nedgang på 15 %. Det er kun blant de største kommunene vi observerer en økning i antall skoler. For alle andre kommunegrupper har antall skoler blitt redusert i perioden. Brorparten av denne reduksjonen har skjedd fra 2004 til 2008. (Bonesrønning m.fl., 2010)
  • 5. Årsaker til skolenedleggelser   Lavt elevtall, dårlig kommuneøkonomi og ønske om bedre ressursutnytting er oppgitt som hovedårsakene til at skoler blir lagt ned. Ofte er det en kombinasjon av dårlig kommuneøkonomi og lavt elevtall Andre begrunnelser som ble oppgitt var problem med å rekruttere kvalifiserte lærere, nedslitte og lite hensiktsmessige lokaler, utilfredsstillende pedagogisk tilbud og lite fleksibelt lærings- og arbeidsmiljø. I enkelte tilfeller er det foreldreinitiativ som har ført til at skolen har blitt lagt ned (Utdanningsdirektoratet 2010)
  • 6. Kvalitetsdimensjoner i skolen Elevenes faglige utbytte  Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc)  Elevenes motivasjon for læring  Elevmedvirkning  Tilpasset opplæring og like muligheter  Samarbeid med hjemmene  Samarbeid med lokalsamfunnet 
  • 7. Hovedbilde fra forskningen  Stor skolestørrelse er bedre i forhold til å nå noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål: – Jo større skolen er, jo bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen – Men, samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene – Vanskelig å se systematiske sammenhenger mellom størrelse og den sosiale kompetansen til elevene – Kostnader per elev blir redusert med økt skolestørrelse
  • 9. Sammenhenger mellom kommunestørrelse og elevenes prestasjoner på nasjonale prøver på 5. trinn (Bonesrønning og Iversen 2010)
  • 10. Hvor stort er skolenes bidrag til elevenes læring? (Årsrapport Udir 2011)    7 til 12 % av prestasjonsforskjellene på 5. og 8. trinn kan knyttes til den skolen elevene går på Mellom 8. og 10. trinn kan mellom 4 og 11 % av prestasjonsutviklingen tilskrives skolenivået Udir 2012: «Sett i et internasjonalt perspektiv spiller det derfor liten rolle hvilken skole du går på i Norge»
  • 11. Hvor stort er skolenes bidrag til elevenes læring? (Årsrapport Udir 2011)    Av kjennetegn ved skolene er det kanskje lærings- og arbeidsmiljøet som statistisk sett har størst betydning for elevenes prestasjonsutvikling mellom 5. og 8. trinn MEN: Denne betydningen kan være halvparten så stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå, som på sin side er den variabelen som desidert peker seg ut når man skal vurdere prestasjonseffekter Ulikheter i foreldrenes utdanningsnivå forklarer store deler av resultatforskjellene mellom små og større kommuner
  • 12. Det finnes små kommuner med gode resultater!   Skolene i de suksessrike små kommunene er betydelig større enn skolene i de ikke fullt så suksessrike små kommunene Sammenlignet med sosioøkonomisk forholdsvis like fylker, f.eks Nord-Trøndelag, skårer elevene i Sogn og Fjordane bedre enn deres sosiale bakgrunn skulle tilsi. Sannsynlige forklaringer: – Lærerkvalitet – Skoleledelse – Styringssystem (Bonesrønning mfl., 2010)
  • 13. Oppsummert: Elevenes faglige utbytte    Forskningen viser at det er noe belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene Evalueringen av Kunnskapsløftet (2012) bekrefter tendensene om at kommunestørrelse medfører visse forskjeller, også i læringsresultater (Ludvigsen, 2013) Den internasjonale forskningen er samstemte i at den optimale skolestørrelsen varierer med elevenes alder, fra mindre på barnetrinnet til større skoler på videregående
  • 15. Thomas Nordahl (2007): Undersøkelse om elever fra små bygdeskoler Lærerne vurderte disse elevene til å være mindre sosialt kompetente enn elever som hadde gått på større barneskoler  Elevene fra de små bygdeskolene trivdes dårligere på ungdomsskolen og hadde et mer negativt syn på skolegang, bl.a mindre motivasjon og arbeidsinnsats  Bråk og uro, sosial isolasjon og alvorlige atferdsproblemer: Betydelig større innslag hos ungdomsskoleelevene som tidligere hadde gått på små bygdeskoler enn hos de andre elevene  Dårligere forhold til både lærerne og sine medelever 
  • 16. Trivsel og skolemiljø forts. Små skoler kan gi få alternativer ift vennerelasjoner  Mange ser fram til å begynne på ungdomsskolen for å kunne «starte på nytt»  Dette kan i tillegg gi konsekvenser for læringsmotivasjon og dermed skoleprestasjoner 
  • 17. …men på den annen side   De små bygdeskolene (ofte skoler med under 50 elever) innebærer som oftest trygge rammer bruk av aldersblandede grupper, f.eks ved fådelte skoler, gir gode muligheter for sosial læring
  • 18. Oppsummert: Trivsel og skolemiljø  Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse.
  • 20. NIFU: Skolespørringen 2012    Generell tendens: I små kommuner er det mer vanlig at ansvarsoppgaver er delegert til den enkelte lærer, mens det i store kommuner er mer vanlig at skoleeier følger opp, veileder og tar ansvar Elevundersøkelsen: De aller fleste rektorer og kommuner følger opp resultatene, men en tendens til at det avhenger av skole- og kommunestørrelse (jo større, jo bedre oppfølging) 1 av 5 rektorer melder at ansvaret for lokalt læreplanarbeid er delegert til lærerne. Vanligere med delegering til lærere i små kommuner. Vanligere at skoleeier utarbeider planer i store kommuner
  • 21. Læreplan for Kunnskapsløftet stiller store krav til skoleeier      Ny læreplantype innenfor en ny styringsform St.meld. nr. 31 (2007-2008): Intensjonene i Kunnskapsløftet er at lokal dekomponering av målene i de nasjonale læreplanene og valg av lærestoff til disse målene skal bidra til tilpasset opplæring i tråd med lokale forhold og prioriteringer.” I stedet for å legge styringsinnsatsen i prosessregulering, er evaluering, rapportering og etterkontroll nå de viktigste styringsredskapene Økt handlingsrom i utformingen av prosessene vil derfor være fulgt av et større lokalt resultatansvar Nasjonalt og lokalt kvalitetsvurderingssystem
  • 22. Skoleeiers rolle og ansvar Kilder: Vibe mfl. (2009), og Vibe og Evensen (2009) En del forskning og spørreundersøkelser tyder på at små kommuner har problemer med å følge opp egne skoler på en tilfredsstillende måte  Organisering og juridisk kompetanse har trolig betydning for små kommuners muligheter for å være skoleeiere MEN, på den positive siden:  Små og mellomstore kommunene i stor grad har utformet planer for kompetanseutvikling i samarbeid med andre kommuner  Over 80 prosent av kommunene med opp til 2500 innbyggere deltar i interkommunal PP-tjeneste 
  • 23. Skoleeiers rolle og ansvar forts.   Opplegg for oppfølging av nyutdannede lærere finnes i 48 % av grunnskolene og 29 % av kommunene. Igjen er det betydelig variasjon etter størrelse slik at de største skolene og kommunene i langt større grad enn de minste har slike ordninger Det er en sammenheng mellom skolestørrelse og innbyggertall når det gjelder hva som tilbys av kompetansehevingstiltak i elevvurdering. Konklusjonen på disse funnene er at lærere som jobber ved store skoler og/eller i store kommuner kommer gunstigere ut enn de som jobber ved små skoler og/eller i små kommuner
  • 24. Skoleeiers rolle og ansvar forts. De største skolene bruker Elevundersøkelsen i større grad enn de minste, og større kommuner og fylker bruker den mer enn små kommuner  De minste kommunene engasjerer seg minst i arbeidet med nasjonale prøver, både når det gjelder planleggingen av gjennomføringen og bruken av resultatene  Store skoler og store kommuner kjenner til og bruker nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i større grad enn små skoler og små kommuner  Kommuner med færre enn 5000 innbyggere benytter i mindre grad enn større kommuner tilstandsrapporten som et grunnlag for vurdering, styring og utvikling  (Rambøll, 2013)
  • 25. Oppsummert: Skoleeierrollen  Selv om det ikke foreligger en årsak-virkningsammenheng mellom kommunestørrelse og elevenes resultater, er det et faktum at små kommuner oftere enn større kommuner har svake skolefaglige resultater og at de skolefaglige utfordringene for de små skoleeiere derfor ofte er betydelige
  • 27. Kostnadsbilde (Utdanningsdirektoratet, 2008)    Små kommuner bruker mer penger på skolene sine sammenlignet med større kommuner, men forskjellene kan langt på vei forklares med å korrigere for strukturelle forhold som elevtall og bosetningsmønster Hovedbildet som framkommer er at de 20 kommunene med høyest ressursbruk bruker ”mye på det meste” sammenliknet med de 20 kommuner med lavest ressursbruk Kommunene med høyest samlet ressursbruk har f.eks høye lønnsutgifter per elev, høye materiellutgifter, høye skyssutgifter, høye investeringsutgifter, en høy andel elever som mottar spesialundervisning og stor bruk av assistenter
  • 28. Kostnadsbilde forts.   Folkerike kommuner i sentrale strøk (større byer) har betydelige stordriftsfordeler og bruker 29 % mindre enn landsgjennomsnittet på grunnskolen Folkefattige kommuner med spredt bosetning belastes med høye skysskostnader og smådriftsulemper, og bruker 57 % mer enn landsgjennomsnittet
  • 29. Skolestruktur   Falch m.fl.(2005) analyserer betydningen av skolestørrelse og elevsammensetning for ressursbruken på skolenivå. Størrelsen på skolene følger av skolestrukturen, som er en kommunal beslutning. De samlede utgiftene til grunnskolen kan betraktes som et resultat av elevsammensetning, valgt skolestruktur, og prioritering av skolesektoren Når elevtallet på en skole har stor betydning for ressursbruken på skolen, er skolestrukturen viktig for kommunens utgifter
  • 30. Nasjonalt: Hvor mye er det å hente økonomisk på å redusere antall skoler (smådriftsulemper)?   Beregningene indikerer at økning i gjennomsnittlig skolestørrelse til 300 elever, eller nedlegging av 1/3 av dagens grunnskoler, vil redusere ressursbruken med 4 % Dersom antall skoler halveres og gjennomsnittlig skolestørrelse øker til 400 elever, kan ressursbruken reduseres med 6 %
  • 31. Det meste av stordriftsfordelene synes å være uttømt når elevtallet passerer 300, men ressursbruken avtar også noe for ytterligere økning i skolestørrelsen.
  • 32. Skolestrukturendringer og kommuneøkonomi Hvordan skal pengesekken fordeles?  Ved strukturendringer, er det da et mål at størrelsen på sekken skal minskes, eller skal innholdet i sekken opprettholdes?  Skolestrukturendringer som innsparingstiltak: Vær i så fall ærlige på det og ikke bruk andre (pedagogiske) argumenter!  Om regnestykket gis en bedriftsøkonomisk eller en samfunnsøkonomisk vinkling, kan det føre til to forskjellige svar! 
  • 34. Framtidig behov for lærere nasjonalt Kilde: SSB, 2012 Beregnet balanse i antall årsverk i 2020 og 2035 Utdanningsgrupper Videreføring av dagens standarder 2020 -9 000 Videreføring av dagens standarder 2035 -13 700 1 200 2 100 1 000 1 000 2 600 3 700 -1 000 4 100 -5 200 -2 100 Allmennlærere Faglærere PPU (UH) PPU (yrke) Førskolelærere Sum
  • 35. Tilgang på pedagoger    I 44 % av kommunene med under 2500 innbyggere er andelen årsverk utført av lærere uten godkjent utdanning 5 % eller høyere I 25 % av de minste kommunene er andelen årsverk utført av lærere uten godkjent utdanning på 10 prosent eller høyere Særlig sårbarhet ift kompetanse på barn og unge med spesialbehov
  • 36. LOKALSAMFUNNET NÅ OG I FRAMTIDA
  • 37. Utdrag fra representativt leserinnlegg i Adressa (feb 2013) «Dårlig kommuneøkonomi fører til nedleggelse av grendeskoler i hele Trøndelag. Dette er dårlig distriktspolitikk og den uskyldige part (eleven) er taperen. Er det barnas feil at kommunepolitikerne ikke forvalter sine ressurser slik at elevene får opprettholde sin nærskole? En nedleggelse av nærskolen fører til fraflytting og tomme hus.»
  • 38. Skolen i bygda, bygda i skolen  Forskning fra Nordlandsforskning (Solstad 2006) samt en doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 2004) konkluderer med følgende: – Små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn; det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen – Små skoler i bygdesamfunn har potensial i seg til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte  Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter
  • 39. FAKTORER FOR Å LYKKES
  • 40. Mulighetsrommet (Skolverket 2005, Mehlbye og Ringsmose 2004, St.meld. nr. 16 (2006-2007))  De viktigste faktorene ved skoler som lykkes i med å ”løfte” elevene er: – Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandringsbakgrunn) – Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll – Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem – Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling
  • 41. Mulighetsrommet forts. – Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner – Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen – De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver – Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv  Disse funnene gjelder uavhengig av skolestørrelse!
  • 42. Tips     Bruk energi på det dere kan gjøre noe med Skap egenart, bl.a via lokalt læreplanarbeid. «[Kommune]skolen» som merkevare Solid skoleeierkompetanse Strategi for å rekruttere og beholde lærere – – – – – – Tiltrekke Veiledning nyutdannede Kompetanseutviklingsprogram Kollektive kulturer Tilby et fagmiljø Tydelig og ambisiøs skoleeier (politisk og administrativt)
  • 43. Tips    Tenk helhet, sammenheng og tverrfaglighet i tjenestetilbudet. Sambrukspotensiale? Jobb forskningsbasert, med utgangspunkt i hva som virker Tenk langsiktig – Langsiktige mål, som resultat av en inkluderende prosess – Hva gagner dagens OG morgendagens lokalsamfunn som helhet? – Hva gagner framtiden til menneskene som vokser opp i vårt lokalsamfunn i dag?
  • 44. Lykke til med videre arbeid!
  • 45. Kilder Bonesrønning m.fl.: Ressurser og resultater i grunnopplæringen: Forprosjekt. SØF-rapport nr. 04/08  Utdanningsdirektoratet: Små kommuner og skoleeierrollen. Temanotat 2011:1 (med henvisninger til nasjonal og internasjonal forskning)  Tone H. Sollien: Sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet. Asplan Viak  Rambøll (2013) Evaluering av årlige tilstandsrapporter, delrapport 2  GSI og Kostra  Skoleporten  Oversendt materiale fra Roan kommune 