Analyse av dikt ii
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Like this? Share it with your network

Share

Analyse av dikt ii

  • 14,652 views
Uploaded on

 

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
No Downloads

Views

Total Views
14,652
On Slideshare
14,513
From Embeds
139
Number of Embeds
3

Actions

Shares
Downloads
75
Comments
0
Likes
2

Embeds 139

http://norskidrettsfag.wikispaces.com 127
http://btspace.wikispaces.com 9
https://btspace.wikispaces.com 3

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Analyse av skjønnlitterære tekster
    Skjønnlitteratur (fiksjon)
    Lyrisk
    Dramatisk
    Dikt
    Sang
    Vise
    Tragedie
    Komedie
    Episk
    Romaner
    Eventyr
    Noveller
    Fortelling
  • 2. Lyrikk – Analyse av dikt
    Lyrikk- av det greske ordet lyra:
    - et strengeinstrument som ble brukt i antikkens Hellas.
  • 3. Karakteristiske trekk
    Økonomisk og nøysomt forhold til språket.
    Inndeling i strofer og vers.
    Strofe – er avsnittene eller delene som et dikt vanligvis er delt opp i.
    Vers – hver strofe har et visst antall linjer. Disse linjene kalles vers eller verselinjer.
  • 4. Ordet
    Å studere dikterens ordvalg er grunnleggende dersom vi vil trenge inn i lyrikken.
    Noen ord er mer følelsesladde enn andre og dikterens valg har spesielle virkninger på oss som lesere.
    Ord skaper assosiasjoner.
    Denotasjon – ord som har samme betydning.
    Eksempel: Orkan: Vind med styrke over 32,7 m/s.
    Konnotasjon – bibetydning
    Eksempel: Orkan: Opprør, ukontrollerte bevegelser, maktesløshet etc.
  • 5. Språklige virkemidler i dikt
    Bilder – ordene blir brukt på en slik måte at de står for noe mer og noe annet enn den konkrete betydningen av den.
    Sammenlikning – det enkleste bildet er ofte en sammenlikning.
    Eksempel: ”Du er som en blomst”. Her symboliserer ”blomst” noe som beskriver personen. Du kan lese mer om symbol.
    Metafor – sammenlikning uten sammenlikningsordet (som)
    Eksempel: ”Du er en blomst”. Subjektet blir her beskrevet som en blomst.
  • 6. Besjeling – menneskeliggjøring av ting.
    ”Elvene nynne de langedæmpede, dyssende Sange.”
    Du finner et eksempel på dette i diktet ”En Vaarnat” av Johan Sebastian Welhaven. I første strofe, verselinje tre og fire tillegger lyrikeren elvene den menneskelige egenskapen ”å nynne”.
    Eksempel II "Fager kveldssol smiler"
    Personifisering – Når abstrakte begreper, for eksempel sannheten, får menneskelige egenskaper.
    Eksempel:Frykten lurte mørkret.
    Symboler.
  • 7. Rim og rytme
    Enderim – sluttordene i verselinjene rimer.
    Allitterasjon – fremheving av to eller flere ord ved at de begynner med samme konsonant eller konsonantgruppe, eller at de begynner med (helst ulike) vokaler. Kalles også bokstavrim.
    Assonans – når den samme eller nærliggende vokal opptrer inne i ordene i trykktunge stavelser.
    Rytme
    Troké: Tung – Lett Eksempel: ing|en
    Jambe: Lett – Tung Eksempel: or|kan
    Spondé: Tung – Tung Eksempel: su|sen
    Daktyl: Tung - Lett – Lett Eksempel: bak|en|om
    Anapest: Lett - Lett- Tung Eksempel: ab|so|lutt
    Gjentakelse av ord skaper også rytme.
  • 8. Komposisjon
    Alle tekster kan sammenliknes med byggverk.
    Komposisjon er det samme som oppbygning, å sette sammen deler til en helhet.
    Motsetninger og kontraster er en byggemetode. Liv – død, himmel – helvete.
  • 9. Inndelingen i strofer og verselinjer forteller oss også om komposisjon. Dersom diktet ikke er inndelt i strofer er det ikke – strofisk. Og vi må prøve å finne ut hvilke virkning dette gir. (jfr. Dråpediktet til Jan Erik Vold)
    Et dikt kan også bindes sammen med gjentagelser. (Runde, rare Rulle rusk.)
  • 10. Sirkelkomposisjon – noen dikt kan slutte som de begynte.
    Figurdikt: Oppbygning kan også gjelde den ytre formen på diktet. Diktet får en visuell effekt som gjerne står i forbindelse med diktets innhold.
    Allusjoner – Henvisninger til bestemte personer, uttalelser, hendinger eller annen litteratur.
  • 11. Motiv – tema - budskap
    Motiv: den konkrete situasjonen som dikteren bruker til å uttrykke tema.
    Budskap: den holdningen eller meningen kunstneren formidler i tilknytning til tema.
  • 12. Det lyriske jeg
    Begrepet synsvinkel som vi kjenner fra tolkning av noveller og romaner, (epikk) blir ikke brukt i diktanalyse.
    Men det er viktig å finne en eventuell ”stemme” i diktet.
    Denne stemmen i dikt kalles ”det lyriske jeg”
    Som i episk diktning kan vi ikke sette likhetstegn mellom ”jeget” og forfatteren.
    Et dikt taler også til et ”du” og for å forstå et dikt er det viktig å tenke over hvem dette jeg eller du kan være.
  • 13. Tolkning av dikt
    Å lese dikt kan gi opplevelser og være en kilde til refleksjon, og slik inspirere oss til å formidle noe av det teksten vekker i oss.
    Tekster er et resultat av valg, dikterens valg. Når vi skal analysere, er det nyttig å kartlegge disse valgene.
  • 14. En dikttolkning skal inneholde din egen forståelse av diktet og en begrunnelse for den.
    Analyse kan være et forarbeid for en slik tekstforståelse.
    Analysen er derfor et middel, ikke et mål i seg selv.
  • 15. Forslag til momenter som skal være med i en tekstanalyse.
    Innledning
    Presenter forfatteren
    Oppgi tittelen på diktet
    Når ble diktet skrevet/trykt
    Kommenter om dette har noe å si for forståelse av diktet.
    Kort om hva diktet handler om
    Forklar motiv og antyd tema.
  • 16. Hoveddel
    Her skal du presentere analysen og grunnlaget for tolkningen din.
    Du kan utdype innholdet i diktet og vise hvilke virkemidler forfatteren har brukt.
  • 17. Innhold
    beskriver diktet bestemte situasjoner, steder, personer, miljø?
    Uttrykker det stemninger, atmosfære, følelser, tanker, konflikter?
    Hvem snakker i diktet? Er det et ”jeg” og/eller et ”du”?
  • 18. 2. Virkemidler
    Hvilke virkemidler har forfatteren brukt, og hva oppnår han med dem?
    Ordvalg (denotasjon, konnotasjoner, assosiasjoner)
    Bildebruk (sammenlikninger, metafor, symbol)
    Rim og rytme
    Komposisjon (motsetninger, gjentagelser, strofer/vers)
    Allusjoner
  • 19. 3. Konklusjon
    Nå kan du samle trådene og formulere tema og budskap.
    Hvilke helhetsinntrykk sitter du igjen med?
    Hva formidler diktet?
    Sier diktet noe om generelle menneskelige forhold, eller har det kanskje et bestemt filosofisk, politisk eller religiøst innhold?
  • 20. Avslutning
    Mye kan passe i en avslutning.
    Har tema i diktet aktualitet?
    Hvordan stiller du deg til budskapet?
    I en dikttolking er mulighetene mange. Selv om diktet er ferdig fra dikterens side, blir det skapt på nytt i møtet med deg som leser.