Nileseren
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Like this? Share it with your network

Share
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
No Downloads

Views

Total Views
2,884
On Slideshare
2,884
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
14
Comments
0
Likes
2

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Nileseren leseren – En idébank som viser hvordan aviser kan fremme leselyst.
  • 2. Forord «Å lese» er å stille spørsmål, og se Innhold om du får rett. Kap 1. Nileseren – planlegging side 03 Når du leser, stiller du spørsmål til Årshjulet side 04 deg selv før, under og etter lesingen. Informasjon til elevene side 05 Før du starter tenker du: Utvalgte oppgaver (et forslag) side 06 «Dette handler nok om …..». Vurdering, 1. periode side 07 Under lesingen bruker du de Kap 2. Å komme i gang side 8 kunnskapene du har til å finne mening i Skattejakt side 9 teksten. Til slutt spør du deg selv om du Ukas nyhet side 10 er enig med skribenten, og om du lærte noe nytt. Kap 3. Avisas rolle side 11 Hva er en nyhet? side 12 Det er opp til deg å velge ut, forbedre og Forskjellige typer nyheter side 13 utvikle denne idébanken slik at den er Avisa som meningsbærer side 14 tilpasset undervisningen. En kontroversiell påstand side 15 Lykke til! Kap 4. Menneskene i avisa side 16 Vennlig hilsen Bilde av en person side 17 Avis i Skolen Avistegning side 18 Kap 5. Lesestrategier side 19 Tilpasset tekstutvalg i aviser side 20 Gjett en artikkel side 21 Skumming side 22 Per Tore Moen Scanning side 23 Tekst og pedagogisk Oppsummering side 24 tilrettelegging. Flere ideer side 25 Kap 6. Kritisk lesing side 26 Å forstå årsak og virkning side 27 Pålitelige kilder side 28 Kap 7. Analyse side 29 Aviskort side 30 Bildeanalyse side 31 Vår visjon: Kap 8. Journalistiske sjangre side 33 “ Tilpasset leseopplæring side 34 Avis i Skolen vil bidra til en god skole med Kap 9. Les avis og lær matte side 35 dagsaktuell undervisning, “ Flere forslag til oppgaver side 36 Engelsk og matematikk i avisa side 37 i tråd med skolens formål. Kap 10. Evaluering side 38 Kap 11. Sluttord side 39 Visuell idé og presentasjon: Lettlest media AS
  • 3. Kap 1. Planlegging 3 Nileseren: planlegging NB! Oppgavene i dette heftet er ment som en idébank, der elevene kan tilegne seg kunnskaper og øve ferdigheter i tråd med Kunnskapsløftets intensjoner. Hovedfokus skal ligge på lesing; skoleavis/klasseavis kan være et alternativ. Det er ikke meningen at dere skal gjøre alle øvelsene, men kun et passende utvalg. Læremidler. Det viktigste læremidlet i prosjektet er avisa, på papir eller nett. Men vi anbefaler også bruk av andre læremidler til å bygge opp en kritisk forståelse av de sakene avisa velger å publisere. Den lokale avisa på papir vil være tilgjengelig og gratis de fleste steder til dette prosjektet. Vi anbefaler også å bruke nettaviser der det er ønskelig. Årshjulet. Nileserprosjektets lengde bestemmes av trinnet. Vi anbefaler minst ni uker, helst fordelt på kortere perioder, f.eks. 3x3 uker i løpet av skoleåret. Mindre enn tre uker anbefales ikke. Det kan være lurt å velge prosjektperioder der dere vet at interessante emner (jfr. Kunnskapsløftet) vil bli omtalt. På høsten vet vi om skolestart, statsbudsjettet, FN-dagen, bokhøsten, Barnekonvensjonen (20. nov), Nobels fredspris, Menneskerettigheter osv. På våren kommer likestilling (8. mars), serieåpning i fotball, Verdens bokdag (23. april), Pressefrihetens dag (3. mai), OL/VM, lønnsforhandlinger m.m. Bestill derfor gratis klassesett av aviser i perioder der dere vil ha best nytte av dem. Prioriterte oppdrag. Prosjektet bør ha minst tre prioriterte oppdrag: o1: Følge nyhetene (samfunnskunnskap) o2: Lesetrening (den andre leseopplæringen) o3: Aktualisere «pensum» (behandle temaer i Kunnskapsløftet når de er dagsaktuelle). I tillegg bør elevene få trening i å uttrykke sine meninger i det offentlige rom med leserbrev, SMS, blogg, nettbyer osv. Prosjektet gir også muligheter for å øve et dagsaktuelt ordforråd, øve kritisk vurdering av tekster, trene intervju (stille gode spørsmål) og innføring i de mange avissjangrene. Gratis materiell. Avis i Skolen kan tilby gratis klassesett av den lokale avisa. NB! Vær ute i god tid med bestillingen! Avis i Skolen kan også tilby gratis undervisningsmateriell (som klassesett): «Nyhetsdagboka» anbefales til oppdraget med å følge nyhetene. «Nyhetskalenderen» gir en god pekepinn på hva som skjer av dagsaktuelle hendelser gjennom skoleåret. Se ellers nettsiden til Avis i Skolen: www.avisiskolen.no. Informer elevene. På de neste sidene finner du noen forslag til hvordan elevene kan få informasjon om prosjektet. Evaluering. På side 8 finner du også et enkelt evalueringsskjema som kan brukes etter hver prosjektperiode. Skjemaet må omarbeides slik at sentrale satsingsområder i hver periode kommer med. På side 38 finner du forslag til evaluering av enkelttiltak i prosjektet, og til en samlet vurdering av hele prosjektet. Lykke til!
  • 4. Kap 1. Planlegging 4 Årshjulet Årshjulet – et eksempel på et redskap som kan være til hjelp i planleggingen av undervisning som skal gjøre læreplanens temaer mer dagsaktuelle. Framtida er forutsigbar på den måten at året går sin gang, årstidene skifter omtrent på samme tid hvert år og enkelte datoer får samme innhold – i alle fall i avisene. Det er utrolig mange formål og organisasjoner som har en dato øremerket sin virksomhet. Dessuten er det mange andre begivenheter og/eller temaer som har sin faste «plass» i kalenderen. Her følger en tabell som kan brukes som redskap for å få til dagsaktuell undervisning. Temaene i årshjulet vil dere ofte finne igjen i avisspaltene. Det er også en god idè å tilpasse et slikt årshjul til lokale begivenheter - som man igjen vil finne i lokalavisas spalter. Aktuelle dager Aktuelle tema Aktuelle begivenheter Januar 01.01. Første nyttårsdag Nyttårsløfter, forbruk, Mesterskap i vinteridrett materialisme, kosthold, helse Februar 06.02: Samefolkets dag Kjærlighet, vennskap, mor, Oscarpris-utdelingen 14.02: Valentins dag morsrollen. 21.02: Kong Harald Vs fyller år Andre søndag: morsdag Mars 08.03: Internasjonal kvinnedag Streik, likestilling. Lønns-oppgjør 23.03. Meteorologisk verdensdag Klima, vær April 01.04: Narredagen Påske, tro, tradisjon, trafikk, vår, Start på fotball-sesongen 07.04: Verdens helsedag litteratur. 14.04: Første sommerdag ifølge primstaven 23.04: Verdens bokdag Mai 01.05: Arbeiderbevegelsens dag Fagforeninger, arbeider- Filmfestivalen i Cannes 03.05: Internasjonal dag for pressefrihet bevegelsen, ytringsfrihet, 08.05: Frigjøringsdag 1945 rasisme/kulturelt 15.05: Internasjonal familiedag mangfold, russefeiring, tobakk/ 17.05: Grunnlovsdag rus. 21.05: Verdensdagen, kulturelt mangfold 31.05: Verdens røykfrie dag Juni 05.06: Verdensmiljødagen Miljøvern, barnearbeid, St.Hans 06.06: Svenska flaggans dag fordeling av goder, ferietid. 07.06: Unionsoppløsningen 1905 12.06: Verdens dag mot barnearbeid 20.06: Verdens dag for flyktninger 21.06: Sommersolverv 23.06: Sankthansaften Juli 04.07: USAs nasjonaldag SOMMERFERIE SOMMERFERIE August 24.08: Stiftelsesdagen for NATO Skole, utdanning, forsvar Skolestart September 21.09: Internasjonal fredsdag Mat, kosthold, landbruk Valg Oktober 02.10: Internasjonal barnedag Psykiatri, FNs tusenårsmål, Åpning av Stortinget, 10.10: Verdensdag for mental helse UNICEF statsbudsjettet 14.10: Vinterdagen iflg. primstaven 16.10: Verdens matvaredag 24.10: FN-dagen November 01.11: Allehelgensdag «Halloween» – amerikansk skikk, Start på vintersport- 19.11: Minnedag for ofre i trafikkulykker amerikanisering, trafikkultur, vold sesongen 25.11: Internasj.dag mot vold mot kvinner mot kvinner, far, farsrollen Andre søndag: farsdag Desember 01.12: Internasjonal AIDS-dag Helse, Amnesty, jul Utdeling av 10.12: Menneskerettighetsdagen Nobels fredspris 13.12: Luciadagen 22.12: Vintersolverv
  • 5. Kap 1. Planlegging 5 Informasjon til elevene Dette er et eksempel på hvordan du etter å ha valgt læringsmål, informerer elevene om hva første prosjektperiode skal inneholde: Til elevene på 9. trinn! Nileseren Vi skal være med på et avisprosjekt som heter ”Nileseren”. Du skal jobbe med avis i ni uker i dette skoleåret. Den første prosjektperioden er i ukene 37, 38 og 39. Alle vil få hver sin avis hver dag i perioden, og du skal lese (både papir- og nettutgaven), debattere, skrive, stille spørsmål, svare på spørsmål m.m. Alle oppgavene skal samles i et hefte. Du evalueres for hver periode, men heftet i sin helhet vil telle med på årskarakteren din. Du får noen oppgaver du må gjøre, og noen du kan gjøre. Noen oppgaver skal gjøres hver uke, men bare én gang. Mål. Målet er at du skal bli bedre kjent med aviser og de ulike sjangrene der, men også at du skal bli en bedre avisleser og få bedre kunnskaper om samfunnet. Du må selv sørge for å ta en avis hver dag, lese den på skolen og/eller ta den med hjem. Ellers bruker vi følgende timer til prosjektet i denne perioden: 2. time mandag, 5. time onsdag, 1.- 2. time fredag. Arbeid. Disse oppgavene skal du gjøre hver uke: 01: «Skattejakt» 02: «Nyhetsdagbok» 03: «Ordliste» 04: «7-nøtten» (www.avisiskolen.no ) eller en quiz som vi lager selv. Hilsen Lærerteamet, 9. trinn Foto: istockphoto.com
  • 6. Kap 1. Planlegging 6 Utvalgte oppgaver (et forslag) Dette er et eksempel på oppgaver som er valgt for den første prosjektperioden. De er hentet fra denne idebanken, eller fra andre kilder: Nileseren Her kommer en detaljert oversikt over de oppgavene du skal gjøre. Der det er referert til egne ark, vil disse ligge inne i heftet ditt eller bli delt ut av lærer i timene. n Finn eksempler på følgende, og lim inn på eget ark: 01: Et leserbrev 02: En reportasje 03: En leder 04: En annonse 05: En notis 06: En anmeldelse (av en bok, en film eller et spill) 07: En enquete n Nettavisoppgave (se eget ark: «Dette har jeg lest i nettavisa») n Utfylling av «Nyhetsdagboka» – velge en sak hver dag n Skrive opp vanskelige ord i «Ordlista»– elevens egen ordliste n Quiz – test deg selv på «7-nøtten» (www.avisiskolen.no), eller lag en tilsvarende quiz som handler om ukas nyheter til en kamerat. n Debatt – Hver fredag skal vi ha en debatt i klassen. Finn forslag til temaer vi kan debattere ut fra ukas nyheter. I denne perioden bruker vi øvelsen «En Foto: Alexander M. Schindler kontroversiell påstand». n Skriv et leserbrev. I løpet av perioden skal du skrive et leserbrev på sidemålet. Finn ut hvordan et leserbrev bør bygges opp, og lag et utkast ut fra en av ukas store saker. n Oppgave om personer i avisa (se eget ark) n Intervjuoppgave. – Se gjennom ukas aviser og finn to- tre personer som har opplevd noe utenom det vanlige. Det kan være en lokal fotballspiller som har fått tilbud fra en eliteserieklubb, - en kvinnelig lege som ber om hjelp til gatebarn i Brasil, - en gutt som har overlevd en trafikkulykke osv. Lag tre-fire gode spørsmål til hvert tema, og test ut spørsmålene på en venn som kan spille intervjuobjekt. Oppsummer kort hva du fikk vite. Lykke til!
  • 7. Kap 1. Planlegging 7 Vurdering 1. periode Dette er et eksempel på et enkelt vurderingsskjema: Vurdering av Nileseren 1.periode Navn: Arbeidsinnsats: Utforming/orden: Nyhetsdagbok: Ordboka: Debatt: Intervju: Leserbrev: Sluttkommentar:
  • 8. Kap 2. Å komme i gang 8 Å komme i gang “ NB! De fleste oppgaveideene kan med fordel brukes både på papiraviser “ Skattejakt i avisspaltene og nettaviser. Til læreren. Skattejakt (se eks. neste side) er motiverende lesetrening samtidig som elevene øver på lesestrategien scanning (se egen omtale, side 23). Elevene får dessuten kunnskaper om hva som skjer i samfunnet. Skattejakt viser Aktiviteter også hvor utrolig mange forskjellige opplysninger du kan finne hver dag i en avis. Her finnes mange riktige svar på spørsmålene… eller hver uke: Skattejakten kan være av generell natur, som eksempelet på neste side, eller knyttes til spesielle emner eller ferdigheter, Frilesing. Sett av et antall som f.eks.: minutter der elevene kan bla i avisa og gjøre seg Skattejakt i avisa. Lag oppgaver som tar elevene fra side til kjent med innholdet. Dette side, fra annonse til bilde til nyhet osv… inntil de til slutt finner vil gi dem muligheter til å skatten. ta egne lesevalg. Ordjakt. Eksempel på oppgaver: Nyhets-dagboka. n Finn fem substantiv, fem adjektiv, osv. Elevene skal velge en n Finn ord eller uttrykk som du vil karakterisere som klisjeer… nyhet for hver dag. I den n Finn ord fra engelsk som har gått inn i det norske språket… øverste (objektive) delen n Finn ord som beskriver negative egenskaper… skal de beskrive nyheten (fakta). I den nederste Velg en person. Velg en lokal eller nasjonal kjendis. Finn ti (subjektive) delen skal ord som du mener beskriver personen på en utfyllende måte. de skrive personlige kommentarer til nyheten. Sportsjakt NB! Klassesett kan n Finn navn på ti utøvere fra ti forskjellige idrettsgrener… bestilles fra Avis i Skolen. n Finn ti ord som beskriver en idrettsgren, eller en idrettsprestasjon… n Finn beste lokale utøver i en eller flere konkurranser… Nettavis. Finn din n Finn et sportsbilde ut fra en beskrivelse… lokale avis på nettet. Sammenlign førstesiden La elevene lage oppgaver til hverandre. med papirutgaven. nner vi Da begy selyst le å skape ene! blant e lev
  • 9. Kap 2. Å komme i gang 9 Skattejakt Skattejakt Aviser er fulle av informasjon som nyheter, annonser, meninger og mer underholdende stoff. Les i avisa og se om du finner disse opplysningene… 01: Hvor mye koster avisa du nå bruker? Svar: Side: 02: Finn prisen på en bruktbil! Svar: Side: 03: Finn tre sammensatte ord! (eks.: fiskekort, gjennomgå…) Svar: Side: 04: Finn en idrett hvor det deltar mer enn 20 personer samtidig! Svar: Side: 06: Finn navn på to kjente personer! Svar: Side: 07: Finn to ord du ikke forstår! Svar: Side: 08: Hva sier værmeldingen for det området du bor i? Svar: Side: 09: Hva vises på NRK1 kl. 18.23 i kveld? Svar: Side: 10: Hva handler avisas leder om i dag? Svar: Side:
  • 10. Kap 2. Å komme i gang 10 Ukas nyhet Ukas nyhet Gruppeoppgaver n I løpet av ei uke skal dere lese aviser og plukke ut en sak hver dag som dere kan tenke dere å ta tak i. Diskuter saken: 01: Hva har hendt …? 02: Hva er årsakene …? 03: Hvilke konsekvenser …? 04: Hva kan gjøres …? Let også etter matematiske problemstillinger, se om disse er relevante for saken, diskuter dere fram til løsningsforslag og se på hvilke konsekvenser dette vil få. n På fredag velger dere en «hjertesak» fra uka og legger den kort fram for klassen. Deretter velger hele klassen en sak som dere skal sette søkelyset på. Den/de gruppene som har «utredet» saken forklarer den grundigere for klassen. n Vurder om denne saken er så viktig at den fortjener en debatt eller en meningsytring til avisa. Foto: Alexander M. Schindler Din egen ordliste Finn minst ett ukjent ord i avisa hver dag. Finn ut hva ordet betyr og skriv en forklaring med egne ord.
  • 11. Kap 3. Avisas rolle 11 Avisas rolle “ NB! De fleste oppgaveideene kan med fordel brukes Avisa har ulike roller. Den skal informere, utdanne, både på papiraviser “ påvirke, underholde, markedsføre og være en og nettaviser. «handelsplass» på papir og nett. Hva er en nyhet? En nyhet er nøyaktig, konsis nåtidsinformasjon om hendelser som skjer rundt oss. Aktiviteter Nyhetene kan være lokale, regionale, nasjonale eller hver dag globale. eller hver uke: Ingen aviser er like. De varierer bl.a. i stil, innhold og Frilesing leserappell. Derfor har hver avis sin egen definisjon av hva en nyhet er, selv om mange av nyhetskriteriene er allmenne. Dessuten styrer Vær Varsom-plakaten Nyhets-dagboka (se side 39), Redaktørplakaten og avisas uskrevne interne «lover». Ukas nyhet Kritisk lesing. Det å strebe etter å gi en objektiv Elevens egen ordliste nyhetsdekning, er en slik uskrevet «lov». Å være objektiv innebærer at alle sider ved en sak skal presenteres likeverdig, at en reporter ikke skal være personlig Konkurranse. Løs involvert eller gi uttrykk for egne meninger. 7-nøtten på Avis i Skolens Slike subjektive meninger skal heller komme fram i hjemmeside: www. lederartikler, kommentarspalter og leserbrev. avisiskolen.no. Noen ganger er imidlertid grensen mellom objektivitet og Nettavis. Velg tre subjektivitet heller utflytende. Derfor er det svært viktig interessante artikler fra at leserne er kritiske, og ikke godtar «alt» uten videre. din lokale nettavis. Finner De må lære seg å reflektere for å danne veloverveide du de samme artiklene meninger. i papirutgaven? Vurder årsaker til eventuelle Til debatt: forskjeller. n Er aviser ideelle organisasjoner, som bare vil oss alt godt, eller kan de også ha andre formål? Hva tror du er avisas fremste mål med det å gi ut en avis? n Hva bør en ideell, god avis innholde etter din mening? lle har Hvilken ro isa? egentlig av Foto: istockphoto.com
  • 12. Kap 3. Avisas rolle 12 Hva er en nyhet? Hva er en nyhet? Hver eneste dag må redaktører og journalister n Plukk ut noen tilfeldige saker bestemme hvilke saker som skal publiseres i avisa. fra dagens avis. Lag en enkel Hvilke kriterier vurderer de når de viktigste nyhetene analyse av hver av dem der du skal velges ut? lister opp hvilke kriterier du tror redaktøren har lagt vekt på da han bestemte seg for å ta sakene Relevans. Vil nyheten angå avisas lesere? Vil den bety inn i avisa. noe for deres liv, økonomi, helse eller utdannelse? Sted. Skjer dette i vårt distrikt? Vil den ha noe å si for 01: Tittel: områdets utvikling? Viktighet. Vil saken angå et stort antall mennesker Hvorfor er dette en nyhet? uansett hvor de er? Svar: Tid. Skjer dette nært i tid? Eller er det spesielt viktig akkurat nå? Kjendisfaktor. Er kjente mennesker innblandet, slik som politikere, idrettsutøvere eller selebriteter? Historien. Er historien interessant? Vil den vekke følelser? Annerledeshet. Er saken uvanlig? Har det skjedd noe merkelig? Konflikt. Er det en sannsynlig konflikt mellom 02: Tittel: mennesker, eller mellom mennesker og natur? Hvorfor er dette en nyhet? Noe nytt. Er det gjort en ny oppfinnelse som kan påvirke framtida? Svar: Brukervennlighet. Inneholder saken informasjon som leserne kan ha bruk for? Annet. Hva annet kan gjøre saken til en nyhet? Du bestemmer… n Undersøk om en lokalavis legger vekt på de samme nyhetskriteriene som en riksavis (eller en løssalgsavis). Foto: Alexander M. Schindler
  • 13. Kap 3. Avisas rolle 13 Forskjellige typer nyheter Forskjellige typer nyheter Nyheter presenteres på mange ulike måter. Ofte er det sakens innhold og natur som bestemmer hvordan den blir seende ut i avisa. En måte å dele nyhetene inn i, er «hard news», «soft news» og «feature». Harde nyheter («Hard news») bringer «harde, kalde» fakta om en hendelse. Meninger kan komme inn, men da kun som direkte sitater. Tittelen sammenfatter ofte saken i noen få ord. I selve historien besvares de seks gode hjelperne: Hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor. Politikk, krim, næringsliv, krig og katastrofer er noen av mange emner i denne kategorien. n Velg en førstesidesak og finn svarene på de seks gode hjelperne. Synes du leserne «hjelpes» ved denne måten å skrive på? n Kan f.eks. sport tenkes å omfatte også «harde» nyheter? Myke nyheter («Soft news») fokuserer på de myke, menneskelige hendelsene. «Hund redder gutt fra drukningsdøden» kan være en slik nyhet. «Myke» nyheter omfatter også sport, moter, mat, underholdning m.m. n Skriv en «myk» nyhet basert på en hendelse du har Foto: Alexander M. Schindler opplevd. Feature. Disse artiklene går mer i dybden på en hendelse. Sammenliknet med en hard nyhet inneholder den mer bakgrunnsstoff, flere sitater, flere observasjoner og analyser. De omfatter ofte mer litterære måter å skrive på, enn den direkte nyhetsjournalistikken. Featurenyheter kan være både «harde» og «myke». De skrives ofte som en oppfølger til en nyhetssak. n Les en featurehistorie og avgjør om den er «hard» eller «myk». Intervju. Når du intervjuer en person har du minst tre utfordringer: n Du må vite hva du skal finne ut. n Du må stille spørsmål som gir deg de opplysningene du er ute etter. n Du må kunne sammenfatte og skrive ned den informasjonen du har fått.
  • 14. Kap 3. Avisas rolle 14 Avisa som meningsbærer Avisa som meningsbærer På kommentarplass (lederartikler, kommentarspalter og leserbrev) gir redaktører, journalister og lesere uttrykk for egne meninger, ofte i den hensikt å skape debatt. Lederartikler, kommentarspalter, leserbrev og avistegninger er de mest vanlige stedene for kommentarer. Lederartikkelen skrives av redaktøren eller en journalist som redaktøren utpeker. Dette er avisas offisielle syn i en sak. Kommentarspalter kan skrives av alle, både journalister og lesere. De er ofte ordrike og inneholder lange tankerekker og argumenter for et syn på en sak. Leserbrev skrives av leserne og kan inneholde alt fra «fugl til fisk», en sak som opptar skriveren. Leserbrevet bør være kort og fyndig. Avistegningen uttrykker tegnerens mening om et aktuelt, «hett» tema. n Finn et eksempel på hver av de ulike meningsbærende sjangrene i dagens avis. n Strek under skriverens mening og hvilke fakta han/hun underbygger denne meningen med. n Undersøk dagens avistegning. Forklar for en kamerat hva saken gjelder og hvilke virkemidler tegneren har brukt. Foto: Alexander M. Schindler Ukas debatt Nyhetsdagboka er et fint utgangspunkt for å bestemme hvilket tema som skal debatteres på ukas siste dag (eller neste ukes første dag). Som innledning kan for eksempel to og to elever spille roller for og mot artikkelens problemstillinger. n Se øvelsen «En kontroversiell påstand» på neste side.
  • 15. Kap 3. Avisas rolle 15 En kontroversiell påstand En kontroversiell påstand Hensikten med denne øvelsen er å sette deg i en situasjon der du blir «tvunget» til å se en kontroversiell sak fra minst to sider. Øvelsen er lagt opp som et rollespill der du skal delta i en diskusjon med gitte tidsfrister. Du får på forhånd vite hvilket standpunkt du skal forfekte. Du skal altså ikke diskutere ut fra egne meninger, men fra et tildelt standpunkt. Et tema. Finn et aktuelt tema ved å lese aviser (eller internettaviser). Klipp ut en artikkel, et sitat, en påstand, et leserbrev, - og bli enige i klassen hvilket tema dere skal diskutere. Bruk litt tid til å finne bakgrunnsinformasjon om saken. Formuler en påstand som det er lett å være for eller imot. Roller. Læreren bestemmer hvem som skal være for denne påstanden, og hvem som skal være mot den. Halvparten av klassen for, og halvparten mot. Gjennomføring. Sett deg skikkelig inn i det synet du skal diskutere ut fra: n Finn så mange argumenter du klarer i løpet av den gitte tidsfristen (f.eks. 3 min.) n Snakk med en som har fått samme rolle som deg. Del argumenter og finn flere sammen i løpet av den tiden dere har til rådighet (5 min ?). n Gjennomfør diskusjonen i løpet av en gitt tidsfrist (5 min ?). Den rollen som er mest ytterliggående starter diskusjonen. I en treningsfase kan dere godt stoppe øvelsen her. Men det kan også være interessant å fortsette med å bytte roller. n Bytt roller og la de som var for nå være imot påstanden. Forbered dere på samme måte. n Ny diskusjon - der du skal forsvare din nye rolle. NB! Nå skal du ha en annen diskusjonsmotstander enn forrige gang. Etter å ha forsøkt å argumentere for og mot to sider av samme sak, er det nå på tide å gjøre seg opp en egen mening: Hva mener du selv om denne saken? Plenum. Til slutt kan dere diskutere denne saken i klassen ut fra egne meninger. Noen opplysninger. Dette er en fin øvelse når dere skal lære/ trene på argumentasjon. Alle som sutrer i timen Dere får øvelse i å: burde bli tvunget til å gå n Finne argumenter med smukk og bleie! n Formulere disse n Lytte til andres argumentasjon n Få andres reaksjoner på synspunkter n Vurdere egne standpunkter… I tillegg er det forholdsvis «ufarlig» å framføre en rolle. Dessuten blir undervisningen forhåpentligvis motiverende når dere tar opp dagsaktuelle problemer. Foto: istockphoto.com
  • 16. Kap 4. Menneskene i avisa 16 Menneskene i avisa “ NB! De fleste oppgaveideene kan med fordel brukes Mennesker i avisspaltene – noen ideer: både på papiraviser“ og nettaviser. Nyhetstavle. Sett av veggplass til bilder av personer som dukker opp i nyhetene. Skriv en minirapport med de viktigste opplysningene om hvorfor denne personen står i avisa. Heng minirapporten under bildet. Aktiviteter Dersom saken går over flere dager, kan dere følge opp med utfyllende opplysninger. hver dag eller hver uke: Nyhetstavla kan være en verdifull læringskilde. Dere får anledning til å gjøre egne valg og offentliggjøre disse for de Frilesing andre elevene. Lag for eksempel: Nyhets-dagboka n Et utsnitt av ukas nyhetsbilde, slik dere ser det. Begrunn valgene. Elevens egen ordliste n En nyhetsside om «klassens verden» med egenprodusert stoff, leserbrev, annonser osv. Ukas debatt NB! Slike sider bør skiftes ofte – helst hver uke – for å holde på lesernes interesse. Konkurranse. Forsøk dere på en quiz fra Aftenposten: Ekspertvitne. Du skal gjøre deg til ekspert på en person www.aftenposten.no/quiz som ofte dukker opp i avisspaltene. Samle inn så mye informasjon som mulig om personen i en periode og lag en Nettavis. Finn ut hvilke «arbeidsbok» med utklipp og egne kommentarer. nettaviser som hører hjemme i ditt fylke. Merk av på et Ved slutten av perioden presenterer du personen for kart. Sammenlign klassen, for eksempel som en «pressekonferanse» der førstesidene. Hva er klassen fungerer som «journalister». Inviter gjerne forskjellig? personen til klassen dersom han/hun ikke bor for langt unna. Konkurranser. Bilder av personer i aviser kan være utgangspunkt for mange typer konkurranser. Utfordre klassen til å lage forskjellige typer konkurranser til hverandre. Hvem er egentlig i avisspaltene? Foto: istockphoto.com
  • 17. Kap 4. Menneskene i avisa 17 Bilde av en person Bilde av en person Aviser inneholder informasjon om mange forskjellige mennesker, fra de mest berømte til «mannen i gata». n Velg et bilde av en person fra avisa. Lim det på dette arket. Hvorfor er denne personen i avisa i dag? Skriv tre opplysninger du nå vet om personen: ? 01: 02: 03: Skriv tre spørsmål du gjerne vil stille til personen: 01: 02: 03: Kjendis-collage Samle sammen mange bilder av kjente personer fra avisene i løpet av en uke. Lim dem opp som en collage på et stort papirark. Nå kan du teste kameraten din: n Hvor mange kjenner hun/han navnet på? n Hvorfor tror han/hun personene er omtalt i avisene siste uke?
  • 18. Kap 4. Menneskene i avisa 18 Avistegning Avistegning Avistegningen finner du som oftest på samme side som avisas lederartikkel. Den gir, på en morsom måte, uttrykk for tegnerens synspunkter på en aktuell hendelse. NB! Noen aviser har ikke avistegninger. Ta en nærmere kikk på en av avistegningene i denne ukas aviser. Deretter skal du forsøke å svare på spørsmålene under. 01: Hvilken sak tar avistegningen opp? Svar: 02: Hvem er tegningens hovedkarakterer? Hva eller hvem skal de forestille? Svar: 03: Hvor i verden utspiller handlingen seg? Svar: Foto: Alexander M. Schindler 04: Hva er det som gjør tegningen morsom? Svar: 05: Hva heter tegneren? Svar: 06: Hva er budskapet i tegningen? Hva er det tegneren forsøker å si? Svar: 07: Er du enig med tegneren? Hvorfor eller hvorfor ikke? Svar:
  • 19. Kap 5. Lesestragier 19 Lesestrategier “ NB! De fleste Har du tenkt over at avisa inneholder en rekke tekster oppgaveideene kan som du må bruke ulike lesestrategier for å knekke? med fordel brukes Vi leser ikke alle tekster på samme måte. Hvordan leser både på papiraviser “ du en tegneserie, et TV-program, en spennende bok, en og nettaviser. nyhetsartikkel eller en lærebok? Du varierer hastighet og grundighet etter tekstens formål. Aktiviteter Når vi leser. Når vi leser (unntatt høytlesing), er det ofte hver dag ikke nødvendig å lese i det hele tatt. Når du «leser» en avis, vandrer blikket ditt opp og ned på sidene for å finne noe du er eller hver uke: interessert i, - ofte avgjør tittelen om du vil lese resten. Frilesing I andre sammenhenger har du bruk for å fordype deg i teksten, forstå og finne sammenhenger, for eksempel når du Nyhets-dagboka leser lekser. Elevens egen ordliste Hovedsakelig leser vi av to grunner, enten for å lære noe eller for å bli underholdt. Ukas debatt Noen lesestrategier, en oversikt: n Forventning: Det er lettere å forstå en tekst hvis du vet noe Konkurranse. Forsøk dere om den på forhånd. Derfor leser du bedre hvis du gjetter hva på en quiz fra Aftenposten: teksten handler om, før du starter å lese. www.aftenposten.no/quiz Tittel, ingress og layout hjelper deg til å finne tekstens innhold. Nettavis. Finn ut hvilke nettaviser som hører n Skumming: Når du skummer, lar du øynene gli hurtig hjemme i ditt fylke. Merk nedover teksten for å få tak i hovedinnholdet. av på et kart. Sammenlign førstesidene. Hva er n Scanning: Betyr å se nøye på, søke etter. Når du scanner forskjellig? leter du etter en bestemt opplysning i teksten. n Sammenheng: Alle tekster har en «indre» sammenheng. Finner du denne bedrer du leseferdighetene dine. n Intensiv lesing: Når du leser intensivt, leser du for å få tak i hovedinnholdet og så mange detaljer som mulig. n Ekstensiv lesing: Når du man leser ekstensivt, leser du for å få Hvordan leseren ? is opplevelse. egentlig en av Foto: istockphoto.com
  • 20. Kap 5. Lesestrategier 20 Tilpasset tekstutvalg i aviser Tilpasset tekstutvalg i aviser Avisenes tekster er på mange måter forsøkt tilpasset leserne. Det gjelder både papiraviser og nettaviser. Tekstene i papiravisene har en leservennlig layout, et rikt spekter innholdsmessig og en stor variasjon i sjangrer. Nettavisene er bygd opp slik at det raskt skal være mulig å klikke seg fram til de tekstene som vekker interesse. Tekstene søkes tilpasset ved layout, innhold og sjangrer: Layout. Ta for deg en nyhetsartikkel. Den er bygd opp etter en fast mal: Tittel, ingress, brødtekst, bilde og bildetekst. Noen ganger er også viktige sitater og faktabokser uthevet som grafiske elementer i teksten. Alle disse elementene er forsøk på å skape den forforståelsen som er så viktig for at leseren skal skjønne og få glede av selve brødteksten. I tillegg har brødteksten korte linjer og den er delt opp med mellomtitler. Som oftest kommer det viktigste i saken først. Foto: Alexander M. Schindler Det kan altså være mulig å få med seg mye av det som har skjedd siste døgn, uten å være en god leser, og det kan være mulig å finne lange, utdypende tekster som er tilrettelagt de raskeste leserne. Innhold. Stoffutvalget i avisene er svært variert, fra den minste lokale nyhet til store internasjonale problemområder, meningsytringer fra «grasrota» og fra «rikssynsere». Her finnes matspalter, TV-program, kinoannonser, kulturstoff, finansstoff, politikk, underholdning, annonser for kjøp og salg, tegneserier, skjønnlitterære tekster osv. Det skal mye til at ikke alle finner noe som interesserer akkurat da. Sjangrer. Et rikt utvalg av sjangrer i avisa gjør tekstene mer leservennlige. Her finner vi lange featureartikler med skjønnlitterært snitt og korte saksorienterte notiser. Vi finner et helt spekter annonser, fra helsides- til rubrikkannonser. Her er bildesjangrer, grafiske framstillinger, tegneserier, væroversikt, sitater, dikt og poesi. Utvalget er stort og presenterer stoffet på varierte måter.
  • 21. Kap 5. Lesestrategier 21 Gjett en artikkel Gjett en artikkel Hensikten med denne øvelsen er å arbeide med de tanker, antakelser og ideer som alle får når de møter en tekst. Tidsfristene skal tvinge alle til hurtig lesing hvor gjenkjennelse og gjetninger er viktige. Oppgaven slutter med en grundig gjennomlesning, hvor dere kanskje finner ut at de fleste tekster reiser flere spørsmål enn de besvarer. Læreren har valgt en artikkel som inneholder elementene tittel, bilde, bildetekst, ingress og brødtekst. 01: Se i 15 sekunder Dere får utlevert tittel, bilde og bildetekst og skal se på disse i 15 sek. Deretter skal dere skrive hva dere tror saken dreier seg om. 02: Skumles i ett minutt Så får dere utlevert ingress og brødtekst som dere skumleser i for eksempel ett minutt for å skaffe dere en rask oversikt over hovedinnholdet. Skriv nøkkelord. 03: Les alt! Les hele artikkelen i ro og mak, og finn svar på de «gode hjelperne»: Hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor. 04: Skriv spørsmål Til slutt skal dere skrive spørsmål om noe dere gjerne vil vite Foto: Alexander M. Schindler mer om. Arbeide gjerne to og to i denne fasen. Lese for å forstå For at dere skal fokusere bedre på målet med lesingen, kan dere ta utgangspunkt i disse tre spørsmålene: 01: Hva handler avisartikkelen om? Her skal dere beskrive fakta og handling for å sette dere inn i artikkelens innhold. 02: Hva betyr dette? Her skal dere tolke, gjette, resonnere for bedre å forstå artikkelens budskap. 03: Betyr dette noe for meg? Her skal dere sette den nye viten opp mot egne spesifikke erfaringer og kunnskaper, for lettere å se konsekvenser for egen situasjon. n Disse tre spørsmålene kan brukes på alle tekstsjangrer i en avis: nyhetsartikler, featureartikler, lederartikler, sportsreportasjer, kommentarer, leserbrev, annonser osv…
  • 22. Kap 5. Lesestrategier 22 Skumming Skumming Når du skummer, lar du øynene gli hurtig nedover teksten for å få tak i hovedinnholdet. Lag en tittel n Skumles teksten og finn vokalene som gir tittelen mening. m n n p h nd n Seoul (NTB-AFP): Hundene og kattene som Sommeren er sesong for kundene velger ut blir slaktet hunde- og katte-elskere i i et lite skur ved markedet, Sør-Korea. Men her dreier partert og levert i gryteferdige det seg ikke om kjæledyr: i stykker. sommersesongen står hunde- - Hundemat er en koreansk og katte-kjøtt på menyen. tradisjon, og det er sunt. Myndighetene finner dette Utlendinger forstår ikke dette, direkte pinlig, spesielt overfor og burde heller passe sine utlendinger som aldri kunne egne saker, sa en kunde på tenke seg å sette tennene i et markedet, da han ble spurt grillet hundebryst. Derfor er om hva han syntes om å spise det i god tid før De olympiske hundesuppe. sommerlekene i Seoul, som Hundekjøtt koster mange starter 17. september, satt ganger så mye som vanlig i gang en kampanje mot storfekjøtt, men det som teller gourmetene. for kundene er troen på at Kampanjen har ikke hatt hundekjøtt øker vitaliteten særlig virkning. På Chung-Ang og potensen. Kattekjøtt koker markedet i Seoul selges hver man kraft på, og kraften dag dusinvis levende hunder drikkes av kvinner som og katter i små bur hvor nettopp har nedkommet. de knapt kan stå oppreist. (Finn flere eksempler fra avisa)
  • 23. Kap 5. Lesestrategier 23 Scanning Scanning Scanning betyr å se nøye på, søke etter. Når du scanner leter du etter en bestemt opplysning i teksten. Er det noen gode tilbud? Du er på jakt etter: n En sykkel n En leilighet n En snekker n Eller en annen gjenstand du ønsker deg n Hvor finner du det beste tilbudet? Finn de annonsene det er verdt å undersøke nærmere. (Finn flere eksempler fra rubrikkannonsene i avisa)
  • 24. Kap 5. Lesestrategier 24 Oppsummering Oppsummering Enkelte aviser skriver korte oppsummeringer av dagens nyhetsartikler. Dette for at leserne lettere skal kunne velge hvilke tekster de ønsker å lese i avisa. Oppsummering, eller et kort sammendrag av en tekst, er en viktig ferdighet på skolen, i forretningslivet og i hverdagen. Nå skal du øve på denne ferdigheten: n Velg tre nyheter i avisa – en nasjonal, en lokal og en som interesserer deg – og lag oppsummeringer av de tre tekstene nedenfor. Sørg for at de viktigste poengene er med, inkludert hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan. Oppsummering 01: (nasjonal nyhet) Tittel: Oppsummering 02: (lokal nyhet) Tittel: Foto: Alexander M. Schindler Oppsummering 03: (ditt valg av nyhet) Tittel:
  • 25. Kap 5. Lesestrategier 25 Flere ideer Flere ideer Oppgaven «Gjett en artikkel» på side 21 er et eksempel på hvordan du kan bruke lesestrategien forventning i leseopplæringen. Et annet eksempel er «Gjett en tittel»: n Fjern alle vokalene i en avistittel. Hvem gjetter hva det handler om? (se side 22, la ordene komme i riktig rekkefølge, uten brødtekst) Skumming: n Lim fire avisnotiser uten titler på et ark. Lim deretter de fire titlene nederst på arket. Kombiner tittel og tekst så raskt som mulig. n En variant av denne øvelsen er å klippe ordene i titlene fra hverandre, slik at dere først må sette sammen titlene, og deretter kombinere tittel og tekst. Scanning n Bruk en side med rubrikkannonser i avisa. Finn f.eks. ut hvor mange som tilbyr salg av en sykkel, og hvilket tilbud som passer best for deg. n TV-programmet kan også brukes: Hvilke program er severdige i dag? Hva går på en bestemt kanal på et gitt tidspunkt? Sammenheng n Klipp en artikkel i et antall biter. Sett den i Foto: Alexander M. Schindler riktig rekkefølge. n Klipp to leserbrev i et antall biter. Sett dem sammen på riktig måte. Intensiv lesing n Les en leder eller en kommentar. Finn ut hva forfatteren ønsker å oppnå med dette innlegget. Er argumentasjonen holdbar? Sier han/hun noe om hvordan dette skal skje? n Dette er et fint utgangspunkt for diskusjoner to og to, i smågrupper eller i plenum. Ekstensiv lesing n Featureartiklene i lørdagsavisa passer godt til denne type lesing. De har en mer litterær form, og tar ofte opp temaer som er aktuelle.
  • 26. Kap 6.Kritisk lesing 26 Kritisk lesing Lese kritisk, trekke slutninger “ NB! De fleste oppgaveideene kan Mediene forsøker å følge selvpålagte, etiske retningslinjer. med fordel brukes Disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten, både på papiraviser “ Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten. og nettaviser. I tillegg har Pressens Faglige utvalg (www.pfu.no) i oppdrag å dømme medier som ikke følger disse plakatene. Strategier for å vurdere påstander i teksten: Aktiviteter n Først må dere tenke gjennom årsakene til at teksten ble skrevet: Hva ønsker forfatteren at leserne skal tro? hver dag eller hver uke: n Deretter må dere tenke setning for setning om dere leser fakta eller om det er forfatterens synsing. Merk faktastoff Frilesing med grønn farge og synsestoff med gul farge. Nyhets-dagboka n Tenk gjennom om de faktaopplysningene som forfatteren vektlegger støtter hans/hennes posisjon, og undersøk samtidig om viktige opplysninger er ”uteglemt”. Elevens egen ordliste n Tenk over hvem som vil trekke fordeler av forfatterens Konkurranse. Hvem lager konklusjoner, og om det vil være til lesernes beste at de blir det beste «Nytt på nytt» – gjennomført. programmet fra denne ukas nyheter? Strever du med å lære kritisk lesing? Da kan disse spørsmålene være til hjelp: Ukas debatt 01: For å huske sakens ulike sider: n Hvem gjorde….? Kritisk blikk på n Hva har skjedd….? nyhetene. Se på avisenes n Hva er….? titler. Gjenspeiler de Fortell med dine egne ord. budskapet i teksten, eller gir de andre assosiasjoner? 02: For å analysere og vurdere ulike sider: n Hvorfor likte du ….? n Hvilke andre konklusjoner kan trekkes? n Hvorfor var det riktig (eller galt) å gjøre…? n Basert på våre etiske grunnverdier, hva …? n Oppgave: Finn ut om pressens etiske retningslinjer også gjelder for deg, hvis du legger ut opplysninger og bilder på nettet. Hvem eier det du har lagt ut? Kan vi ikke stole på det journalistene skriver? Foto: istockphoto.com
  • 27. Kap 6. Kritisk lesing 27 Å forstå årsak og virkning Å forstå årsak og virkning Du treffer stadig forhold som gjelder årsak og virkning i dagliglivet. n Hvis f.eks. vennen din av en eller annen grunn var oppe hele natten, er det ikke usannsynlig at han ville sovne i en time på skolen dagen etter. Å være opp hele natten ville da være årsaken, mens virkningen (eller resultatet) er at han sovnet. Elevrådsleder Tekster som handler om årsak/virkning finner du ofte i avisa. til sykehus Kari Nordmann, n Når f.eks. statminister Jens Stoltenberg kritiserer elevrådsleder på Anonymes regjeringen i Zimbabwe for ikke å offentliggjøre skole, ble tirsdag sendt til valgresultatet, kan det føre til støtteerklæringer fra noen sykehus med hjernerystelse. land, mens president Robert Mugabe vil være uenig. Det – Det var bare et kjedelig at valgresultatet ikke ble offentliggjort var årsaken, mens uhell, sa hun. eventuelle reaksjoner fra ulike hold var virkningen. – Da klokka ringte ut fra siste time, var jeg så Se på eksemplet til høyre og svar på oppspilt at jeg løp gjennom spørsmålene nedenfor: korridoren. Jeg visste ikke at gulvet var nybonet. Da n Denne teksten inneholder bl.a. jeg forsøkte å stoppe, skled følgende årsak/virkning: jeg med hodet først inn i et garderobeskap. 01: Kari fikk hjernerystelse (årsak) fordi Dr. Hansen føyde til at hun snart ville bli frisk igjen: 02: Kari fordi hun løp på et – Men jeg vil anbefale at nybonet gulv (virkning) hun bruker hjelm heretter. n Les dagens avis, og velg ut en tekst som beskriver en lokal eller nasjonal sak. Skriv en kort oppsummering av hver sak, og finn deretter et eller flere årsak/virkning. Saken: Årsak: Virkning:
  • 28. Kap 6. Kritisk lesing 28 Pålitelige kilder Pålitelige kilder? Journalister sjekker med mange kilder for å være sikre på at de faktaene de skriver om er sanne og for å kunne belyse saken for leserne med mange ulike vinklinger og synspunkter. n For eksempel: En sak om forbud mot bruk av mobiltelefon under bilkjøring bør inneholde argumenter fra bilførere som er både for og mot et forbud, politikere, politi, forsikringsselskaper, statistiske opplysninger om skader forårsaket av mobilbruk osv… Målet er å presentere alle sider av saken på en så balansert måte som mulig. For å få et innblikk i hvordan disse idealene blir praktisert i din avis, kan du gjøre en liten undersøkelse ved å fylle ut opplysningene i skjemaet under: Velg en av nyhetene på førstesiden, les også omtalen inne i avisa og finn så mange vinklinger som mulig i saken. Skriv hovedargument og hvilken kilde som er benyttet: Hovedkilde (navn) Argument (synspunkt, sitat) 01: 02: 03: Velg en av nyhetene fra sports- eller kultursidene, og finn så mange vinklinger som mulig i saken. Skriv hovedargument og hvilken kilde som er benyttet: Hovedkilde (navn) Argument (synspunkt, sitat) 01: 02: 03: Velg en av nyhetene fra sports- eller kultursidene, og finn så mange vinklinger som mulig i saken. Skriv hovedargument og hvilken kilde som er benyttet: Hovedkilde (navn) Argument (synspunkt, sitat) 01: 02: 03:
  • 29. Kap 7. Analyse 29 Analyse NB! De fleste - og budskapet er…? Å lese er viktig! Det å finne budskapene i en tekst er ikke alltid like lett. Et viktig mål for tekstanalyse er å få leserne til å bli kritisk vurderende til enhver tekst. Spesielt gjelder “ oppgaveideene kan med fordel brukes både på papiraviser og nettaviser. “ dette tekster i massemediene! Tekstanalyse kan utføres på mange måter, avhengig av analysens formål. Her får du et utvalg spørsmål som kan brukes på ulike avissjangrer. Aktiviteter hver dag Notis n Hvem handler det om? Hva har skjedd? Hvor skjedde eller hver uke: det? Når skjedde det? n Er tittelen dekkende for innholdet i notisen? Er tittelen Frilesing interessevekkende? n Mener du dette er en god eller dårlig notis? Begrunn! Nyhets-dagboka Leserbrev Elevens egen ordliste n Er brevet kort? Tar det opp en eller flere saker? n Går skriveren rett på sak: Beskriver han/hun situasjonen? Beskriver han/hun hva problemet er? Har Konkurranse. Sjekk han/hun forslag til løsninger? Beskriver han/hun hvilke Aftenpostens geografiquizer: konsekvenser disse løsningene vil få? www.aftenposten.no/reise n Er språket enkelt eller inneholder brevet mange fremmedord/fagterminologi? Lag en geografi- spørrekonkurranse med utgangspunkt i avisas nyheter. Nyhetsartikkel n Er artikkelen god/dårlig? Hvorfor? n Hvorfor begynte du å lese artikkelen? Nettavis. Her er noen n Hvorfor leste du den helt ut? ….eller: Hvorfor kom du spørsmål du kan stille ved ikke lenger enn til innledningen? …eller: Hvorfor hoppet en kritisk analyse: du over noen avsnitt? n Synes du artikkelen behandlet temaet grundig nok? Hvem er avsender? Hvilke opplysninger savnet du? Hva er budskapet? n Fant du opplysningene troverdige, eller var det noe du Hvem er mottaker? tvilte på? Hva er hensikten? Hvem tjener på…? Lederartikkel n Hva handler lederen om? Hva er avisas syn på saken? Hva mener du er det viktigste poenget i den? Hvem tror du denne lederen er skrevet til? Hvilke argumenter har Er det godt eller redaktøren brukt? dårlig stoff i n Undersøk om redaktøren avisa? har brukt mange vanskelige ord og uttrykk i teksten! Foto: istockphoto.com
  • 30. Kap 7. Analyse 30 Aviskort Aviskort Aviskortet er et visuelt bilde av innholdet i en tekst, f.eks en avisartikkel. Skriv artikkelens tittel i midten, og besvar spørsmålene hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor på de seks «lappene». n Skriv ned spørsmål du gjerne vil ha svar på nederst på arket. n Skriv også din egen mening om saken. Hvem? Hva? Hvor? Tittel: Når? Hvordan? Hvorfor? Spørsmål: Dine kommentarer:
  • 31. Kap 7. Analyse 31 Bildeanalyse Bildeanalyse Fortell først hva du umiddelbart kan se: n Hvem har tatt bildet? n Hvor foregår det? n Hva skjer i bildet? (førsteinntrykk) n Hvem eller hva opptrer i bildet? n Gi en karakteristikk av personen(e): kroppsspråk, uttrykk, påkledning m.m. n Gi en karakteristikk av sentrale gjenstander: form, farge, størrelse, plassering m.m. n Hva vil du si om bildets komposisjon? Fortell hva du synes bildet sier deg; gjør en subjektiv vurdering av bildets budskap! n Forteller bildet en historie? – i tilfelle hvilken? n Hva forteller bildet om geografiske forhold? n Hva forteller bildet om sosiale forhold? n Hvilken stemning er framherskende i bildet? n Hvordan er det å leve i dette miljøet?
  • 32. Kap 7. Analyse 32 Bildeanalyse Studer forholdet mellom bilde og tilhørende tekst: n Studer ordvalget i bildeteksten (tilhørende tekst). Hvilken grunnstemning skaper disse ordene? n Hvordan er forbindelsen mellom bilde og tekst? n Hva er hensikten med å bruke nettopp dette bildet og denne teksten? Avsender – mottaker: n Hvem er avsender? n Hvem er målgruppene? n Konklusjon: Hvilke holdninger er representert i bildet?
  • 33. Kap 8. Journalistiske sjangre 33 Journalistiske sjangre “ NB! De fleste oppgaveideene kan med fordel brukes både på papiraviser “ En «sak»? og nettaviser. I ei avis finner du et utall ulike sjangrer, og det er litt pussig, for når du snakker med en journalist er hun som oftest i gang med en «sak». Sakens omfang og viktighet avgjør hvordan den presenteres i avisa. Aktiviteter hver dag Nyhetsartikkel: Det er selve nyheten som er det viktigste i eller hver uke: en nyhetsartikkel. Den blir brukt når journalisten objektivt skal fortelle om det som skjer. Den består av tittel, ingress og brødtekst, ofte også bilde og bildetekst, og gir svar på Frilesing spørsmålene: Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan og hva så… Nyhets-dagboka Notis: En notis er et kort sammendrag av en nyhet, og består av Ukas debatt tittel og tekst. Den gir svar på spørsmålene: Hvem, hva, hvor og når. Elevens egen ordliste Leserbrev: Her er det din personlige mening om en sak som skal på trykk. Det må være kort, gå rett på sak, føres i et Sjangre. Les en avis. Hvor enkelt, lett språk og ha en fengende tittel. Først presenterer du mange ulike sjangrer situasjonen som har ført til at du skriver leserbrev. Så beskriver finner du i denne avisa? du problemet. Deretter kommer du med forslag til løsninger og Lag en liste… avslutter med hvilke konsekvenser løsningene dine vil gi. Nettavis. Les en nettavis. Lederartikkel: Lederen skrives vanligvis av redaktøren og gir Hvilke sjangrer finner du uttrykk for avisas meninger om en aktuell sak. Lederartikler her? Lag en liste! Hvilken regnes som viktige tekster fordi de vurderes av personer som tar sjanger er mest typisk for beslutninger i samfunnet. en nettavis? Førsteside: Førstesida er «utstillingsvinduet» til avisa. Her presenterer redaksjonen de sakene de mener leserne vil ha størst interesse av å lese. Vanligvis har førstesida et hovedoppslag og flere små. Sakene blir presentert med tittel, en kort tekst, bilde og/eller bildetekst. Annonsene er ofte små. Flere sjangrer i avisa: Kommentar, avistegning, petit, annonse, tegneserie, reportasje, feature, river tabell, kunngjøring, salgsannonse, rubrikkannonse, Hvorfor sk ne så egenannonse, stillingsannonse, værspalte, journaliste jellig? portrettintervju, kåseri, enquete, matspalte, mye forsk bokanmeldelse, musikkanmeldelse, filmanmeldelse, forhåndsomtale, referat, kino- og teaterannonser, grafikk, valutakurser, børskurser, radio- og TV-program, personligannonser. Og enda er det flere som ikke er nevnt her…. Oppdrag: Velg ut en eller flere sjangrer og lag en kort definisjon av dem! Foto: istockphoto.com
  • 34. Kap 8. Journalistiske sjangre 34 Tilpasset leseopplæring Tilpasset leseopplæring Tekstene i ei avis egner seg godt som tilpasset leseopplæring på grunn av måten de presenteres på. Tittel, ingress, brødtekst, bilder og bildetekst gir god forforståelse før selve lesingen. Å lese sjangrer… n Finn lederartikkelen i dagens avis. Gjør et «dypdykk» i teksten ved å undersøke: 01: Hvilket emne handler denne lederen om? 02: Hvilket argument mener du er det viktigste? 03: Hvem tror du denne lederen er skrevet til? 04: Undersøk om redaktøren har brukt mange vanskelige ord og uttrykk. 05: Forklar kort budskapet til redaktøren slik at en ungdom yngre enn deg vil skjønne det! n Les en nyhetsartikkel der tittel og ingress er klippet vekk. Lag et forslag til ingress og deretter tittel. Sammenlign dine forslag med en kamerats forslag. Diskuter hvilket forslag som gir best lyst til å lese videre. n Velg en notis i dagens avis. Undersøk om den oppfyller kravene til en god notis (interessevekkende tittel, samt at den gir svar på spørsmålene: Hvem, hva, hvor og når…) n Gjør det samme med en nyhetsartikkel og et leserbrev. n Vurder avisas førsteside. Er den en god ”reklameplakat” Foto: Alexander M. Schindler for avisa? Å skrive sjangrer… n Se på lederartikkelen i avisa. Skriv den om slik at elever som er yngre enn deg vil forstå hovedpoenget. n Skriv et leserbrev om noe du er sint eller irritert over. La en kamerat lese brevet, og så fortelle deg hva han/hun fikk ut av innholdet. Stemmer det med det du ville si? Gjenta oppdraget med et leserbrev om noe du er glad for. n Tenk deg at du er journalist. Skriv en notis eller en nyhetsartikkel om noe som nettopp har skjedd i nærmiljøet ditt. Noen nyttige nettadresser: n AvisWeb: http://www.avisiskolen.no/avisweb/ n Skoleavis: http://www.ais-vest.net klikk på skoleavis i menyen n På dansk: http://www.aiu.dk/avisnet/ klikk på Håndbog n På svensk: http://www.tidningeniskolan.se klikk på TIS elev i menyen
  • 35. Kap 9. Les avis og lær matte 35 Les avis og lær matte “ NB! De fleste oppgaveideene kan med fordel brukes Matematikk i avisa? Hvorfor? både på papiraviser“ og nettaviser. – Vårt samfunn styres av tall Penger, areal, lengde, nedbør, CO2-utslipp, epler - alt måles i tall og gir retningslinjer for hvordan samfunnet vårt utvikler seg. Aktiviteter hver dag – Får vi noen gang bruk for all den matematikken vi lærer i løpet av skoletida? eller hver uke: Frilesing – Hvor viktig er matematiske kunnskaper og ferdigheter for å beherske de utfordringene som samfunnet gir oss? Elevens egen ordliste Tenk bare på selvangivelsen, politiske beslutninger, offentlige tjenester, tilbud på varer, rutetabeller osv. Konkurranse. Lag en Det er viktig å øke elevenes matematiske vokabular. Da skattejakt i vil de kunne uttrykke seg mer presist og få større utbytte avisspaltene, der alle av diskusjoner som berører slike spørsmål. oppgavene har med matematikk å gjøre. n Å finne matematikken. Scan gjennom avisa, på jakt etter ting og begreper som måles i tall. Hvor mange Kritisk blikk på finner dere? Sorter disse i grupper. nyhetene. Kontroller at de tallopplysningene avisa n Tekstoppgaver. Lag matematikkoppgaver til opererer med i en artikkel hverandre med avisa som kilde. Dette er fin trening i er korrekte. forhold til å beherske tekstoppgaver. Nettavis. Studer Noen forslag til oppgaver: valutakursene. Gå til n Velg en avisside. Sett ring rundt alle tall og tall skrevet nettaviser i to land med med bokstaver på siden. Nå skal du beskrive hva de forskjellige valutaer. Finn ulike tallene er blitt brukt til. Eks.: Tallet 3 er brukt til å et produkt og sammenlign markere nummeret på avissiden. prisene, også med tilsvarende i Norge. n Finn en avisartikkel der det er mange tallopplysninger. Svar på disse spørsmålene: Er tallet rimelig? Hvorfor? Hvorfor ikke? Gir artikkelen deg god informasjon? Forstår du alt i artikkelen? Savner du noen opplysninger? n Undersøk om en annonse gir gale opplysninger eller unnlater å gi informasjon om et produkt. Det Slik leser du hender at produktene ikke oppfyller og lærer matte alt som står i en fristende annonse. samtidig!
  • 36. Kap 9. Les avis og lær matte 36 Flere forslag til oppgaver Flere forslag til oppgaver 01: Let etter uttrykk og opplysninger som kan være vanskelige å skjønne, hvis en ikke kjenner sammenhengen svært godt, f.eks. 486 DX 8/250 i en annonse for en datamaskin, eller bruk av tall og prosenter i en meningsmåling. 02: Let i annonser eller i redaksjonell tekst etter ord, uttrykk og tall som er laget for å påvirke oss. På hvilken måte forsøker avsenderen å påvirke leseren? 03: Hva koster det å sette inn en annonse i avisa? 04: Hvis vi regner med at dagens avis er en gjennomsnittsavis, hvor mange sider gir avisa ut hvert år? 05: Undersøk hvor stor del av en valgt side som er redaksjonelt stoff, og hvor stor del som er annonser. Oppgi svaret i prosent. Undersøk også hvor stor prosentdel av hele avisa som inneholder annonser. Er det mye – lite? Hva er din mening om en avis full av reklame? 06: Lag en grafisk framstilling, der du finner den informasjonen du trenger på sportssidene. Det kan handle om tap/seier, antall scorede mål eller antall poeng. 07: Mange aviser har grafer som viser hvordan været har vært siste uke. Regn ut høyeste gjennomsnittstemperatur de siste 7 dagene. Mål temperaturen ute et bestemt klokkeslett i uken som kommer. Hva ble gjennomsnittstemperaturen nå? Søk på nettet for å finne ut hva temperaturen var på samme tid forrige år. Hva finner du ut? 08: Velg tre hus eller leiligheter som er avertert til salgs. n Hvor stor er salgssummen for hver av dem? n Hvor stor blir kapitalkostnadene pr. år hvis du må låne halvparten av kjøpesummen, og renten er på 7% p.a.? n Undersøk hvor stor boligflate hver bolig har? n Hvilken av boligene mener du vil gi deg mest for pengene? Hvorfor? 09: Sjekk valutakursene for fremmed mynt. Finn dagens kurser for fem sentrale valutaer i avisa, eller på nettet. Hvor mye vil det koste å veksle inn 500 euro (dollar, pund, rubler osv.) i norske kroner? 10: Lag regneoppgaver i kjeder med opplysninger tatt fra avisa. F.eks. multipliser antall sider i dagens avis med værmeldingens høyeste temperatur, divider med antall scorede mål i en fotballkamp, adder så prisen på en bruktbil og divider med antall spalter på side 5 i avisa. 11. Lag et variert utvalg regneoppgaver til en kamerat ut fra opplysninger i dagens avis!
  • 37. Kap 9. Les avis og lær matte 37 Engelsk og matematikk i avisa Engelsk og avismatte Area Skill: Students measure the area of rectangular shapes using appropriate units. n Find several pictures and cut them out of the newspaper. Measure the length of each picture and write it along the edge. Measure the width and write it along its edge. Figure the area and write it in the middle. Don’t forget to label the area with the proper unit of measure. TV Time Skill: Students find a sum using hours and minutes; demonstrate understanding of time relationships; determine the duration of a time interval. n Use the TV schedule in the newspaper. Pick out the television programs that you watch each day. List the programs and the length of time they are on the air. Total your time in hours and minutes for one day’s TV viewing. Compute how many hours a week you would spend watching. How many hours a month? A year? Logo Hunts Skill: Students identify symmetry in logos. n Use the business or advertising sections to find the following: a logo that uses no straight lines, a logo with an animal in it, a logo with a letter, a logo with a human beeing. Which have symmetry? Plan a Meal Skill: Students compute the sum of positive decimals. n Use the grocery ads to plan breakfast for four people. Be sure the meal is well balanced. List each of the food you would need to purchase. List their quantity and price. Compute the total cost. How much would breakfast cost for one week? How much would it cost for one month? Figuring Rates Skill: Students find the sum of money amounts using decimal notation. n Turn to the classified ads. Find the rate schedule and determine the price for one line in the classified section. Find a three line ad and determine how much it costs. Write an ad of your own to sell to your teacher or parent. Do not write more than six words on each line. How much would your ad cost? Life’s Price Tag Skill: Students apply math and reading skills to solve real-life problems involving money and work. n Look through the classified ads and select a car, a house and one other item you would like to have. Add up the cost. What kind of salary would you need in order to afford your purchases? Find a job that pays that salary. What skills and training are needed for that job? Foto: Alexander M. Schindler
  • 38. Kap 10. Evaluering 38 Dette er et eksempel på hvordan prosjektet kan evalueres. En kort, fri rapport vil også gjøre nytten: Evaluering Evalueringen har to mål: 01: Videreutvikle prosjektet 02. Erfaringsdeling mellom lærere/skoler n Her ser du to enkle rapportskjemaer, ett for teamet og ett for den enkelte lærer som deltar i prosjektet. Rapportene bes returnert til Avis i Skolen når prosjektet er avsluttet, og senest innen 1. juni. 01: Teamets samlede vurdering Skole: Kontaktlærer: n Trinnets målsetting med å bruke avis som læremiddel: n Liste over de beste erfaringene: n Kan avislesing bidra til tilpasset undervisning? Eventuelt hvordan? n Kan avislesing være med på å støtte opp under lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag? Eventuelt hvordan? n Hva bør endres av praktiske tiltak før neste års Nileserprosjekt? n Vil dere anbefale neste års trinn å delta i Nileseren? n Andre kommentarer og forslag: 02: Læreres erfaringer med undervisningsopplegg der avis som læremiddel har vært sentralt: n Oppleggets tittel: n Fag, emne og tidsrom: n Oppleggets læringsmål: n Beskriv oppleggets gjennomføring: n Jeg vurderer elevenes utbytte slik: n Jeg vurderer bruk av aviser som læremiddel i opplegget slik: n Andre kommentarer eller forslag:
  • 39. Kap 10. Sluttord 39 Sluttord Vær kritisk og tenkende når du leser aviser på papir og nett. Det er ikke sikkert at alt er sant! n Vær Varsom–plakaten gir etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Kritisk blikk på nyhetene. Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND, senest i 2007. Velg en sak som har klare polariseringer. Sett deg Du finner den her: grundig inn i saken og finn http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/ flest mulig motforestillinger Var_Varsom-plakaten/ til avisas vinklinger. Hvilke av disse «holder mål»? I tillegg må pressen følge Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten. Kritisk blikk på nyhetene. Dine evner til kritisk tenkning De finner du her: utvikles ved regelmessig Redaktørplakaten: http://presse.no/Pressens_Faglige_ lesing av ulike tekster og Utvalg_PFU/Redaktorplakaten/ ved å diskutere aktuelle problemstillinger. Tekstreklameplakaten: http://presse.no/Pressens_ Faglige_Utvalg_PFU/Tekstreklameplakaten/ Kritisk blikk på annonsene. n Pressens Faglig utvalg (PFU) drøfter og dømmer medier Velg en annonse som skal som ikke har fulgt plakatene. «selge» et produkt. Les kritisk. Finner du noe som gjør at Du finner saker PFU har behandlet her: http://presse.no/ produktet blir presentert på en Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Prinsipputtalelser/ for positiv måte? Foto: Alexander M. Schindler Kontakt oss: n Region Oslo og Akershus: Sigurd.Saethre@mediebedriftene.no n Region Agder: sfj@fmva.no, www.ais-agder.net n Region Hordaland og Nord-Rogaland: Johannes.Boyum@bt.no , www.ais-vest.net n Region Nord: anne.lise.strand@breivika.vgs.no n Region Oppland: per-tore.moen@fmop.no, www.ais-oppland.net n Region Trøndelag: steinar.husbyn@levanger.kommune.no n Region Vestfold-Telemark-Buskerud: kjell-b@sandefjordnett.no