Hi b samf f sept 2011
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Hi b samf f sept 2011

on

  • 463 views

Medier og påvirkning. Forelesning sept 2011.

Medier og påvirkning. Forelesning sept 2011.

Statistics

Views

Total Views
463
Views on SlideShare
463
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
0
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Hi b samf f sept 2011 Hi b samf f sept 2011 Presentation Transcript

  • Medier og påvirkningPressens rolle Johannes BøyumPressens utfordringerDagsaktuell undervisning Robotjournalister 5080 http://www.youtube.com/watch?v=voGsnOhvdw4&feature=related
  • Utfordrere ? Medspillere? ”publikum” Utfordrere ? Medspillere? Politikere Næringsliv Ideelle Utfordrere ? Medspillere? organisasjonerUtfordrere ? Medspillere? Profesjoner Utfordrere ? Medspillere? Pressens/ Plattform-Sosiale medier Journalistikkens leverandører Vær Varsom rolle Redaktørplakaten Hva er journalistikk? Myndig- AnnonsørerUtfordrere ? Medspillere? heter Utfordrere ? Medspillere? Idrett og kultur Utfordrere ? Medspillere? Utfordrere ? Medspillere? Medieeiere Kommunikasjonsbyråer Utfordrere ? Medspillere? Utfordrere ? Medspillere?
  • Pressens rolle Tilbake til utgangspunktet • Informere • Kritisere • Debattere • Underholde • markedsplass
  • Tilbake til utgangspunktet1. Pressens samfunnsrolle1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i etdemokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner idemokratiske samfunn.1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt ogsamfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten ogoffentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindreåpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler omeksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for frinyhetsformidling.1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekkekritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordanmediene selv fyller sin samfunnsrolle.1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper motovergrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, privateforetak eller andre.
  • Redaktørplakaten Tilbake til utgangspunktetRedaktørens plikter og rettigheter.En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivaretaytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes meningtjener samfunnet.Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- ogopinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart formottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som ermediets egne meninger og vurderinger.En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfordenne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og fullfrihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles avutgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikterhan/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevdemeninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddetmellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegeremyndighet i samsvar med sine fullmakter.Denne erklæring er blitt til i samarbeid mellom Norske Avisers Landsforbund (nå Mediebedriftenes Landsforening) og NorskRedaktørforening,vedtatt av begge organisasjoner 22. oktober 1953, revidert i 1973 og i 2004.
  • Tilbake til utgangspunktetMyndigheter. Aktiv mediepolitikk.Konsesjoner Pressestøtte
  • Tilbake til utgangspunktetMedieeierne. Eiermakt?
  • Tilbake til utgangspunktetPolitikere.Dagsorden. ”Gi og ta”
  • Tilbake til utgangspunktetIdeelle organisasjoner ”Gateteater”
  • Tilbake til utgangspunktetProfesjonerFremme egen sak?
  • Tilbake til utgangspunktetIdrett og kultur.Oppmerksomhet.Media del av underholdningskulturen?
  • Tilbake til utgangspunktetKommunikasjonsbyråerHvordan brukes pressen? Samspill eller utnytting?
  • Tilbake til utgangspunktetNæringslivRedaksjonell markedsføring?
  • Tilbake til utgangspunktetPublikumKritisk presse. Bli hørt. Bli ”tatt vare på”?
  • Tilbake til utgangspunktetKommersialisering av journalistikk? Fri presse?
  • Tilbake til utgangspunktetIkke-redigerte medier.Kilder? Integritet?
  • Tilbake til utgangspunktet Annonsører vs kritisk presse?OBS! Tilfelding valgt illustrasjonannonse
  • Tilbake til utgangspunktetHva er journalistikk?
  • Tilbake til utgangspunktet Journalistikk er å velgeDu skal velge:- Hva vil du skrive om?- Hvor skal du hente informasjon?- Hvem skal du snakke med? Flere?- Hva skal du ta med i artikkelen, og hva skal du ikke ta med?- Hvordan vil du vinkle stoffet?- Hvilken tittel du vil ha?- Hvilket bilde eller illustrasjon vil du ha?-Hvordan vil du presentere stoffet?-Http://www.youtube.com/watch?v=4MTvpUUfdzM&feature=related Selvironisk øvelse fra NRK
  • Nyhetskriterier• Vesentlig• Identifikasjon• Sensasjon• Aktuelt• Konflikt
  • De seks hjelperne• Hva• Hvem• Hvor• Når• Hvorfor• Hvordan
  • Det viktigste?Det mest interessante?Det morsomste?...? Førstesiden
  • Side 7
  • Mandag
  • ..ogsåmandag
  • Informasjonssamfunnet• Informasjonstrykk - Mange kanaler - Mange aktører - Mange budskap• Hvordan velge ut det som er viktigst for oss?• Hvordan skal vi orientere oss i virkelighetens verden?
  • Demokratisk tanke Informasjon Engasjement HandlingSPØRSMÅL:Hjelper mediene oss til å fåinformasjon som skaper engasjementog som gjør at vi ”tar affære”?
  • Eller som i ”gullfiskloven”Det vi opplever i vårt sinn når vi leser om en million kinesere som sulter i hjel, er like stor som når ti tusen indere dør i en flom, et par franske ungdommer blir myrdet på teltferie, en svenske dør i et terroristangrep, en tidligere klassekamerat kommer ut for en bilulykke, nabokona brekker beinet, - og gullfisken dør i vårt eget akvarium. George Klein Fremmedgjøring og handlingslammelse?
  • Massekommunikasjon:En skapelsesprosess der både sender og mottaker ersamhandlende i forhold til budskapet.Sender budskap medium mottakerMål Ensartet Avis PersepsjonVinkling Uensartet Radio PersonlighetKultur Fragmentarisk Tv EvnerVirkelighets- strukturell nett Interesermodell … Kultur Virkelighets-modell Informasjonsnivå
  • ”Den viktigste informasjonen får jeg i nyhetene”Nyhetskriterier • Nytt fremfor gammelt • Nært fremfor fjernt • Drama fremfor harmoni • Person fremfor sak
  • NyhetskriterierGaltung / Holmboe Ruge• Hendelse med høy grad av intensitet• Dersom den skal forbli i nyhetsbildet, bør intensiteten øke.• Negativ hendelse.• Presentere eliteperson• Frekvens: Hendelse som foregår / utvikler seg innenfor et avgrenset (kort) tidsrom. Kunne fortelle en historie med nye kapitler
  • Ekstreme føljetongerBreaking news
  • Onsdag 3/11
  • Hvordan presenteres ”virkeligheten”?
  • Hvordan presenteres ”virkeligheten” 3• Punktbelysning - enkelthendelse / - sak som ikke settes inn i en større sammenheng• Strukturbelysning - Saken settes i et helhetlig perspektiv, bakgrunn…
  • Om nyhetsformen ”Nyhetsformen er for enkel til å kunne sammenfatte komplekse samfunnsforhold. De enkelte øyeblikksinntrykk blir for fragmenterte til å danne noen ramme for helhetsforståelse” (Natur, samfunn og miljø s 180)
  • Hvilke miljønyheter får vi i pressen? • Aksjoner AKTØRER: • Gateteater / • Natur og demonstrasjoner miljøvernorganisasjoner • Akutte katastrofer • Forskere • Enkeltsaker • Myndigheter
  • Eksempler på alvorlige miljøsaker / strukturproblemer som ikke er intense i startfasen og ikke slår gjennom som ”nyheter”• Klimaendringer• Nedbryting av ozonlaget• Reduksjon av det biologiske mangfoldet• Langsom forurensing av grunnvannet• Forsuring• Avskoging• Forørkning• Jorderosjon• …
  • Hvor opplysende er medienes dekningav miljøsaker? • Avhengig av fragmentarisk eller strukturell fremstilling • Språkbarriere (fagspråk, vanskelige ord og begreper) • Informasjonskløfter ”Nyheter for den kunnskapsrike elite” Demokratisk problem?
  • Ulike medier, ulik informasjon• De store ressurssterke mediene har større mulighet for å belyse saker strukturelt, ikke alltid i nyhetene, men i reportasjer, feature og magasin.• NRK, TV2, regionavisene
  • Dagsaktuell undervisningAviser ( …) som læremiddel kan motivereog engasjere fordi innholdet handler omvirkeligheten.- Aktualisere fag og emner- Lesing
  • Hva skjerHvor ..?Når…?Hvorfor…?Hvordan…?
  • Hva skjerHvor ..?Når…?Hvorfor…?Hvordan…?Økonoimi /matematikkSamfunnsfag
  • Lesing i matematikkOrd- / begrepsliste:Røde tallUtgifterbringe i minusandre tertialunderskuddDekke inn pensjonskostnaderoverforbrukvekst i etterspørselenandelen eldre øker…
  • Kunnskapsløftet: Trene grunnleggende ferdigheter Å uttrykke seg muntlig Å uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy … i alle fag på fagets premisser
  • Kunnskapsløftet:Å kunne lese i matematikk• - innebærer å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde ulike matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnementer.
  • Kunnskapsløftet:Å kunne regne i norsk• - er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk viktig forståelse.
  • Å regne inorskÅ lese imatematikk
  • Hva skjerHvor ..?Når…?Hvorfor…?Hvordan…?
  • Kunnskapsløftet:Utvidet tekstbegrep: Nytt hovedområde i norsk:Sammensatte tekster tekst … Bilde Tegninger Hensikt Tittel Grafikk Estetikk Lyd Film
  • Presentasjon bilde bildetekst tittel faktaboks ingress byline spalter mellomtitler
  • Tekstinnganger for å skape forventning / forforståelse Tittel, Egne kunnskaper ingress og erfaringer, og bilde … Idé om hva saken/teksten handler om.• Du har en forståelse av saken før du har lest saken. Dette gjør lesingen lettere fordi du i lesingen vil leite etter bekreftelser, ev. svar på spørsmål som dukker opp.
  • Avis som læremiddel: Aviser ulike typer stoff og sjangrer som gir muligheter for bådesterke og svake lesere.Redaksjonelt stoff AnnonserAvisen skal informere, kritisere Aviser er markedsplass underholde, være debattorganRedaksjonelle sjangrer: Ulike annonser:• Nyhet Salgsannonser• Notis• Reportasje Rubrikkannonser• Feature Kunngjøringer• Intervju• Enquete• Leder• Kommentar• Leserbrev• Anmeldelse• Petit
  • Oppsummering: Avis som læremiddel:Mål læremiddelLeseferdighet Tekster som • er autentiske • er aktuelle • er vesentligeFagkunnskap • gir identifikasjon • som vekker interesse • Virkelighetsnære tekster ofte med lokalt innhold. Presentasjon som er leservennlig: • Sammensatte tekster
  • Dagsaktuell undervisning• Pedagogikk med med utgangspunkt i nåtida som læringsarena.• Læremidler: Presse og andre aktuelle medier.• Den kompetente lærer relaterer dagsaktuelle problemstillinger til skolefagene og tverrfaglige emner.
  • Dagsaktuell undervisningUTFORDRING til deg som lærer:1. Hvordan kan jeg aktualisere min undervisning i dag / denne uken /neste uke?2. Øv deg på å ”snu på flisa” når noe aktuelt og vesentlig skjer.3. En aktuell hendelse /sak kan være en engasjerende inngang til temaarbeid.
  • Dagsaktuell undervisning Hvorfor?• Å begripe dagen er å føle at en forstår, og kan noe om viktige spørsmål.• Kunnskap gir selvtillit. (Vekstpedagogikk)• Å bruke nyheter i undervisningen kan gjøre skolen aktuell og meningsfylt.. .. også for deg som er lærer!
  • Tilbake til utgangspunktetOm journalistikk og nyheter. Både seriøst og ironisk.• http://www.youtube.com/watch?v=10SDSIkTwUM Bore, om journalistikk, informasjonskløft osv.• Http://www.youtube.com/watch?v=4MTvpUUfdzM&feature=related Selvironisk øvelse fra NRK• http://www.youtube.com/watch?v=NFaYK8WXgF0&feature=related Journalistikk Manchoustig• Robotjournalister 5080• http://www.youtube.com/watch?v=voGsnOhvdw4&feature=related• http://www.youtube.com/watch?v=PMuMxYa8QiM kommentatorens hemmelighet 5080• http://www.youtube.com/watch?v=IXwyM8oUeAw&NR=1 Total journalist SKUP SHOP• http://www.youtube.com/watch?v=B54i3mOnV1g&feature=mfu_in_order&list=UL Piss piss