• Like
Bbeh halvdag 200511_wg
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
394
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
10
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Bildebehandling for nettredaktører
  • 2. Jakob Thyness • Partner, Webgruppen AS • Utdannet art director • Mer enn 20 års designerfaring • Erfaring med web/digitale medier siden 1993 • Medlem av Grafill, Dataforeningen (BITS) jakob@webgruppen.no
  • 3. Riktig bildevalg
  • 4. Hvorfor bruker vi bilder? • Et bilde sier mer enn tusen ord • Et bilde sier noe annet enn tusen ord • Et bilde sier det på kortere tid enn tusen ord
  • 5. Når bruker vi bilder?
  • 6. 1. Når vi vil utdype en historie
  • 7. 2. Når vi vil understreke et poeng
  • 8. 3. Når vi vil dokumentere noe
  • 9. 4. Når vi vil vise relasjoner
  • 10. 5. Når vi vil skape en stemning
  • 11. Målgruppemarkører
  • 12. Formspråk
  • 13. Hvordan kommuniserer bilder? • Motiv • Komposisjon • Farger • Kontrast
  • 14. Motiver
  • 15. Mennesker• Ansikter er interessante i seg selv.• Kropper må ha noe spesielt ved seg for å være like interessante (bevegelser, klær, fysiske attributter)• Øyekontakt skaper nærhet.
  • 16. Situasjoner • Situasjoner utspiller seg over tid, og må derfor ofte forklares nærmere. • Fokuser på det sentrale i situasjonen: Hva har skjedd? Hva er i ferd med å skje?
  • 17. Gjenstander • Det må være tydelig hva gjenstanden er. • Gjenstander i bruk er mer visuelt interessante (og ofte mer informative). • Enkeltstående gjenstander avslører flere detaljer.
  • 18. Stemninger• Jo enklere følelser man appellerer til, jo bedre.• Våg å være banal!
  • 19. Komposisjon
  • 20. Tredjedelsregelen • Del bildet i tre deler horisontalt og vertikalt • Plasser den viktigste delen av motivet i et av krysningspunktene • Unngå å sentrere motivet i bildet
  • 21. Det gyldne snitt • Del bildet i to ulike deler • Den minste av delene skal forholde seg til den største som den største forholder seg til helheten • Plasser fokus i bildet på delelinjen
  • 22. Forgrunn/bakgrunn• Hovedmotivet så stort som mulig i forgrunnen• Tydelig forskjell mellom forgrunn og bakgrunn skaper spenning i bildet• Ikke prøv å få med alt på én gang
  • 23. Diagonalen • Legg motivet langs en diagonal linje fra hjørne til hjørne for å skape fart og liv i bildet
  • 24. Perspektiv • Et motiv som går innover i bildet skaper dybde og trekker tilskueren inn.
  • 25. Farger
  • 26. Fargebruk • Bevisst bruk av farger kan forsterke innholdet i bildet • Farger kan ha ulik betydning i ulike kulturer • Fargeassosiasjoner er alltid svært enkle
  • 27. Varmt
  • 28. Kaldt
  • 29. Friskt
  • 30. Det er begrenset hvor mange fargeassosiasjoner vi klarer å huske av gangen.
  • 31. Fargekontraster
  • 32. Høylys/skygge • Høylysområder er nesten helt hvite • Skyggeområder er nesten helt svarte • Motivet blir skinnende blankt
  • 33. Komplementær-kontrast• Fargene kommer fra hver sin side av fargesirkelen• Fargene har ofte høy metning, slik at de nesten ser ut til å vibrere• Brukes ofte for et “etnisk” utseende
  • 34. Lav kontrast I • Mindre forskjell på lyse og mørke partier i bildet • Gir et kraftig inntrykk • Brukes ofte for å gi effekt av autoritet og makt
  • 35. Lav kontrast II • Mindre forskjell på lyse og mørke partier i bildet • Gir et lyst og lett inntrykk • Brukes ofte for å gi effekt av eleganse
  • 36. Farger vs. svart-hvitt
  • 37. Farger • Levende • Spennende • Iøynefallende ...men også kanskje: • Glorete/billig • Utdatert
  • 38. Svart-hvitt • Harmonisk • Stilfullt • Kunstnerisk ...men også kanskje: • Gammeldags • Kjedelig
  • 39. Bildemanér - en standardisering avattributter • Format/størrelse • Bildeplassering • Bildeutsnitt • Motivvalg/behandling • Fargehåndtering • Bruk av grafikk
  • 40. Standardisering av format/størrelse
  • 41. Standardisering av bildeplassering
  • 42. Standardisering av bildeutsnitt
  • 43. Motivvalg og behandling
  • 44. Standardisering av fargehåndtering
  • 45. Bruk av grafikk
  • 46. Innholdskriterier • Fakta • Målgruppe • Relevans • Personer • Roller • Generelle saker • Produkter
  • 47. Fakta • Forsikre deg om at bildet faktisk viser det du tror det gjør.
  • 48. Målgrupper• Bildene må gjenspeile målgruppen. Personer som er avbildet bør derfor ligge tett opptil målgruppen i kjønn, alder etc.• Husk at hvordan målgruppen ser seg selv ikke alltid samsvarer med hvordan resten av verden ser den
  • 49. Relevans • Bildet må se ut som om det har noe med saken å gjøre • Pass på at “tonen” i bildet passer til saken • Hvis du må velge mellom å relatere bildet til brødteksten eller overskriften, så relater alltid bildet til overskriften.
  • 50. Personer• Hvis enkeltpersoner blir omtalt, så bruk bilder av dem hvis det er mulig• Pass på at måten personene framstilles på i bildet samsvarer med innholdet• Fall ikke for fristelsen til å bruke bilder av perifere personer
  • 51. Roller • Hvis en artikkel omhandler roller, som f.eks. “sjef” “singel”, eller “byråkrat”, unngå for enhver pris å vise bilder av identifiserbare personer (selv om de har riktig rolle) • Roller er generelle, personer er spesifikke - personlighet er derfor alltid sterkere enn roller
  • 52. R
  • 53. Generelle saker • Hvis artikkelen omhandler en personuavhengig sak, så bruk generelle emneillustrasjoner • Pass på at disse er relevante både i forhold til sak og målgruppe
  • 54. Produkter og firmalogoer • Enkelte produkter er like gjenkjennelige som personer • En logo er “ansiktet” til et selskap • Disse brukes derfor bare der de omtales spesielt
  • 55. Oppsummering - innholdskriterier • Bildene må gjenspeile målgruppen • Bildet må være relevant i forhold til saken • Relater bildet til overskriften • Bruk bilder av enkeltpersoner bare der de blir omtalt • Unngå å illustrere roller med bilder av gjenkjennelige personer • Bruk generell saksillustrasjon til personuavhengige saker • Spesifikke produkter avbildes bare når de omtales spesielt
  • 56. Teknisk bildebehandling
  • 57. Bildebehandlingsprogrammer• Adobe Photoshop• Adobe Photoshop Elements
  • 58. 3 ting en nettredaktør må kunne iPhotoshop • Skalere/beskjære bilder - bildene er ofte i gal størrelse, og vi trenger ofte andre utsnitt • Gjøre enkel fargekorrigering - spesielt hvis man tar bilder selv • Lagre bildet i riktig format
  • 59. Skalering av bilder
  • 60. Oppløsning• Den eneste måleenheten som gir mening på skjerm er antall piksler i bredde og Antall piksler høyde.• Vanlige skjermstørrelser er 1024 x 768 eller 1280 x 1024 piksler.
  • 61. Oppløsning for trykk / skjerm • Bilder som er beregnet på trykk og bilder beregnet på skjermbruk kan ikke brukes om hverandre. • Bilder beregnet på trykk må skaleres ned og/eller beskjæres for bruk på skjerm. • Bilder beregnet på skjermbruk kan ikke skaleres opp til bruk på trykk.
  • 62. Høy oppløsning > trykk • Høy oppløsning betyr ikke annet enn at pikslene krympes ved utskrift for å gjøre bildet skarpt • Jo høyere oppløsning, jo mindre er pikslene, og jo flere piksler trenger man for at bildet skal bli stort nok ved utskrift
  • 63. 75 dpi 300 dpiBemerk at bildet har like mange piksler ved 75 dpi som ved 300 dpi!
  • 64. Lav oppløsning > skjerm • På skjerm er pikslene så store at de er synlige med det blotte øye • Da blir det ikke plass til alle pikslene som er i et stort høyoppløselig bilde, og vi må redusere antall piksler i bildet før vi kan bruke det
  • 65. 300 dpi 75 dpi
  • 66. Nedskalering • I prinsippet kan et bilde nedskaleres i det uendelige uten synlig tap av kvalitet • Det opprinnelige bildet inneholder alltid nok informasjon til å sikre god kvalitet på en mindre flate • Ved nedskalering reduseres antallet piksler i bildet
  • 67. 100% 50%
  • 68. Oppskalering • Et bilde kan normalt ikke skaleres opp mer enn maks 10-15% • Originalbildet inneholder ikke nok informasjon for å sikre god kvalitet over en større flate • Vi kan m.a.o. ikke øke antallet piksler i bildet vesentlig uten at kvaliteten blir dårlig
  • 69. 100% 200%
  • 70. Beskjæring av bilder
  • 71. Når du beskjærer et bilde • Pass på at du får med deg de tingene i bildet som er viktigst • Gå tett innpå! • Beskjær gjerne til faste bildestørrelser - da blir det lettere å holde orden • Ved dramatiske beskjæringer av byråbilder - snakk med bildebyrået!
  • 72. Fargekorrigering
  • 73. • Bilder for trykk bruker CMYK - Cyan + Magenta + Yellow = svart• Bilder for skjerm bruker RGB - Red + Green + Blue = hvitt• Konverter alltid bildet til RGB før du bruker det på skjerm.
  • 74. ©istockphoto.com
  • 75. Klikk på den fargen du vil ha mer av i bildetVil du ha mindre av en farge - klikk på den motsatte siden
  • 76. Lagring av bilde i riktig format
  • 77. Bildeformater på web • Bildene må kunne vises på alle dataplattformer • Bildene må ta liten plass • Det finnes 3 bildeformater som brukes på web: GIF, JPEG og PNG
  • 78. GIF (Graphics Interchange Format) • Det eldste grafikkformatet på web • Ikke-destruktiv filkomprimering (lossless) • Maksimalt antall farger: 256 • Støtter transparens (1 nivå) • Mulighet for enkel animasjon • Best egnet til logoer, spotgrafikk, knapper, bannere etc.
  • 79. JPEG (Joint Photographer’s Expert Group) • Utviklet for å omgå svakhetene til GIF-formatet • Variabel, men destruktiv filkomprimering (lossy) • Maksimalt antall farger: 16 777 216 • Støtter ikke transparens • Best egnet til fotografier, fargeforløpninger o.l.
  • 80. JPEG-råte • Fordi filkomprimeringen fjerner informasjon fra bildet, kan JPEG-filer rammes av progressivt kvalitetstap (JPEG-råte) • Dette skjer når en JPEG-fil lagres på nytt med samme filnavn
  • 81. Original Lagret som JPEG 10x
  • 82. Forminsking (JPEG) Svart-hvitt (GIF) Originalbilde (Photoshop-format) Nytt utsnitt 1 (JPEG)Én original - mange Nytt utsnitt 2 versjoner (JPEG)
  • 83. PNG (Portable Network Graphics) • Nyeste formatet på web • Utviklet som en erstatning for GIF • Ikke-destruktiv komprimering (lossless) • Maksimalt antall farger: 16 777 216 • Støtter transparens (254 nivåer) • Støttes ikke av eldre nettlesere
  • 84. GIF - 100 Kb JPEG - 40 Kb
  • 85. GIF - 8 Kb JPEG - 12 Kb
  • 86. Takk for meg!jakob@webgruppen.no Twitter: @JakobT