Økonomi og Marked etter Finanskrisa
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Like this? Share it with your network

Share

Økonomi og Marked etter Finanskrisa

  • 500 views
Uploaded on

Foredrag av Harald Magnus Andreassen - sjefsøkonom i First Securities. ...

Foredrag av Harald Magnus Andreassen - sjefsøkonom i First Securities.
Kundearrangement i regi av SpareBank 1 Fredrikstad 4. november 2009

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
500
On Slideshare
500
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
1
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Innsikter og utsikter Økonomi og markeder etter finanskrisen Sparebank1, Fredrikstad 4. november 2009 Harald Magnus Andreassen
  • 2. Et godt råd om du vil ha god råd (i alle fall over tid….) Aksjerådene inngår i vår fond Alpha, Delta og Active!
  • 3. Dyrt eller billig?
    • Pris/bok: God for langsiktig prising av aksjemarkedet
    • Aksjekursene stiger fordi selskapene bygger kapital!
  • 4. Nå står vi her. Ikke en hverdagslig sak
    • Millioner av familier må gå ut av sine hjem, millioner ledige
      • 1 av 8 amerikanske boliglånstakere i mislighold/tvangssalg
    • Den hardeste nedturen i global økonomi siden ’45
    • Banksystemet måtte først statsgaranteres for å overleve, blir nå delvis statseid, mer enn noen gang
    • 0-rente nesten overalt, for første gang
    • Statsbudsjettet brukes som aldri før
    • Den største nedturen på aksje- og kredittmarkedet siden 30-tallet. Ras i eiendomsverdier
    • Blir “systemet” upåvirket? Glem det!
  • 5. Hva har vi lært?
    • At vi lite har lært. Intet er nytt under solen
    • I perioder glipper det for oss mennesker
      • Drømmer blir så behagelige at vi fortrenger sunn skepsis
      • Finansfolk drømmer minst like mye som andre
    • Markeder fungerer ikke alltid som de (enkleste!!!) lærebøkene forteller
    • Banker er ikke pølseboder
      • Samfunnet er avhengige av dem. Faller de, må de tas hånd om
      • Staten og skattebetalerne bærer stor risiko, ”in the end”
      • Derfor må banker & finans reguleres
    • Pengepolitikk er mer enn inflasjonsstyring
  • 6.  
  • 7. Verdensøkonomien: Bunnen var i februar Lager opp og ned forklarer deler av svingen! Etter- spørsel
  • 8. Utrolig like vurderinger over hele verden Asia best, men vanskelig å se full dekobling Videre oppgang i EMU i august
  • 9. Kredittspreadene kraftig redusert . ¾ på vei tilbake til normalt nivå
  • 10. Men långiverne må ta seg betalt for tapene også! Og de er store, inntil videre
  • 11. Det ”enkele” og det vanskelige
    • Det enkle:
    • Ekstrem offentlig pengebruk
    • Ekstremt lave renter
    • Ekstreme grep for å stabilisere kredittmarkedet
    • En voldsom lagersykel, nå med oss
    • Det vanskelige:
    • Sunn og varig vekst i privat forbruk, boligbygging og bedriftsinvesteringer
  • 12. En dag vil bedriftene investere igjen Investeringsnivåene er lave etter store fall (unntatt i Norge!) Bedriftenes cash-flow er god (USA) og bedres (ellers)
  • 13. Folket begynner å handle litt igjen + Bilsalget stiger (i alle fall så lenge vrakpanten lokker)
  • 14. Et problem mindre
  • 15. Gjett hvem som har holdt båten flytende?
  • 16. Landets problemer har blitt større: USA må redusere forbruket og øke investeringene! Heldigvis kan andre forbruke mer!!
  • 17. Flere sparer mer, og ikke bare betalt av staten... Og kineserne sparer enda mer (altfor mye!)
  • 18. Vekst ja, men..
    • Veksten kommer tilbake
    • Men klarer verden å ta igjen det tapte?
      • IMF og mange andre er bekymret
      • Investeringene lave
      • Bankene MÅ tøyles, ha mer egenkapital
      • Folk mister kompetanse
      • Risiko: Langvarig tap
    • Uansett: Den største nedturen siden 2. verdenskrig
    -10% Globalt BNP Anslag IMF
  • 19. USA Ufattelig fall i sysselsettingen
  • 20. Tilbake til start! Men nå stabiliseres boligmarkedet i USA!
  • 21. Men ellers i verden er alt bare bra? Rentekutt virker, også der boligprisene ikke falt så mye
  • 22. Du verden så det hjelper med 3% rente!
  • 23. Næringseiendom går også i sykler. Nå ned Leieyield kan ha steget nok, men nå kommer leiene ned Noe eiendom kan ha falt nok, men ikke tid for ”ukritisk” kjøp
  • 24. Råvarer: Langt opp til normal kapasitetsutnyttelse..
    • .. og til normale priser??
    • Hvorfor så lik prisutvikling på metaller og olje?
      • Hot money igjen, allerede nå?
  • 25. Norge har også giret ned! Etter noen kanonår!
  • 26. Blir det en mild norsk nedtur, denne gangen?
  • 27. Arbeidsmarkedet bekrefter forskjellene
  • 28. Men det butter, her også! Stat og kommune har økt, bedriftene kuttet Men: Bedriftene sier de ikke planlegger flere kutt
  • 29. Ledigheten stiger, men er ikke høy ennå
  • 30. Offentlig sektor kutter ikke (selvsagt) Men bedriftene har faktisk kuttet en del… Bygg og anlegg og industri mest, private tjenester mindre
  • 31. Hvorfor har Norge klart seg såpass bra? Så langt…
    • Nivået i norsk økonomi var høyt før krisen
    • Sterk politikk – som virker
    • Mindre industri enn mange andre
    • Vi lager ikke så mye investeringsvarer
      • Og oljesektoren investerer fortsatt, ”lange” ordre hos andre
      • Kinaeffekten: Råvaremarkedene har ikke falt helt sammen
    • Bedriftene har ”valgt” å holde på arbeidskraft
    • Risiko: Byggebransjen, industrien kan dra mer ned?
    • Motsvar: Staten har mer å gi, renten kan forbli lav
  • 32. Produktiviteten i bedriftene har falt. Merkelig…. Og lønningene stiger fortsatt, men utsalgsprisene lite. Da merkes det på bunnlinjen
  • 33. Det har skjedd ganske mye i norsk økonomi .. Og det er neppe finanskrisen som forklarer så mye
  • 34. Sparingen falt for mye. Nå stiger den, blir nå OK!! Økt sparing: Salget av boliger, biler og båter – og møbler rett ned ! Heldigvis: Sparesjokket mindre enn sist gang i 1988 – 1993, og nå er sparingen i pluss!! 2007 2009
  • 35. Detaljhandelen på vei opp? Bilsalget kommer seg
  • 36. Boligbyggingen er halvert, minst -50% Men nå er bunnen nær?
  • 37. Nå selges det flere nye boliger igjen!
  • 38. Bråbrems i næringsbygg – men mer på nedsiden -50% Igangsettingen var svært høy på topp – og lånefinansiert Ordreinngangen er halvert, har ligget nede i 3 kvartaler
  • 39. Hvem bygger mindre? De som bygde for mye Offentlig sektor skal nok opp, men det monner ikke så mye
  • 40. Igangsettingen ned, men mye å bygge på forts... ROT hjelper god på, særlig fra offentlig sektor. Men er det nok?
  • 41. Hvor mye billigere skal det bli å bygge, denne gangen? Nyprisene er sterkt sykliske! Like stort prisfall for nye næringsbygg Og hvor knapp er tomten?
  • 42. 20% utlånsvekst er ikke det normale Gjelden økte altfor raskt, for å finansiere for høye investeringer Hva slags kredittkrise har vi, egentlig??
  • 43. Neppe bankene som er det største problemet De må tjene mer på utlån enn før. De trenger mer egenkapital. Fordi de lånte ut for mye!
  • 44. Et stykke foran skjema…. Handlingsreglen: Langsiktig regel Riktig å bruke mer når konjunkturen er svak – og mindre når den er sterk. Vi har klar det, så langt
  • 45. Renten lavere enn godt er, men…
    • Vi fikk kriselav rente på 1,25% fordi Norges Bank med rette fryktet en økonomisk krise
    • Vi har heldigvis ikke fått en økonomisk krise
      • 3% ledighet, høy boligprisvekst tilsier at renten er for lav
    • Norges Bank gir seg stadig større handlefrihet
      • Prismålet kan fravikes ”en nokså lang tidsperiode”
      • Vil ta mer hensyn til ”ubalanser”
    • Men Norges Bank må også ta hensyn til kronekursen
      • Selv om den ikke er et STORT problem I DAG
      • Kan heller reversere mange støttetiltak først
  • 46. Du kan ikke stole på Norges Bank engang!
  • 47. Bankene får også tak i billige penger – og låner dem ut Norges Bank kuttet. Pengemarkedet kom rett ned Ekstrapremien for lang funding kraftig redusert – men er ikke borte Sikre låntakere har fått lav rente. Fordi statene holder bankene oppe…
  • 48. Etter budsjettet: Kronen litt ned… Økt renteforskjell + tro på oppsving i verdensøkonomien dro NOK opp
  • 49. Vårt dyre fedreland… Så langt er det til å leve med Oppsiden for kronekursen neppe særlig stor herfra. Den har steget
  • 50. NOK vs. rentedifferansen: Ikke en presis sammenheng Temaene i valutamarkedet ikke de samme over tid
  • 51. Norsk industri går på smellen sent?
  • 52. Noen bedrifter er i ferd med å få det tyngre…
  • 53. Er vi også smittet av hollandsk syke?
    • Hollandsk syke: Du bruker mer penger enn du kan gjøre på lang sikt
    • Nederland fant gass: Staten fikk mye penger og brukte dem
      • Økonomien ble endret: Mindre eksportsektor, mer ressurser til å dekke innenlandsk etterspørsel
    • Så gikk Nederland tom for gass: Staten måtte kutte
      • Økonomien måtte avvendes gassinntektene eksportsektoren bygges opp igjen
    • Det var ikke morsomt – og ikke smart
  • 54. Ser vi symptomer i Norge? Tja….
    • Vi har til nå ikke brukt mer oljepenger enn vi kan bruke på lang sikt
      • Handlingsreglen: Vi lever av avkastningen av de pengene vi har satt til side, ikke av de løpende inntektene
      • Vi bruker mer i 2009 og 2010, men avviket fra budsjettreglen er mindre i Norge enn i de fleste andre land
    • Vi har ikke bygget ned industrien mer enn andre
      • Deler av industrien får trøbbel nå, pga lav etterspørsel
    • Inntjeningen i bedriftene har vært utmerket
    • Vi har fortsatt en nær rekordhøy yrkesdeltakelse, også blant eldre
      • Selv om altfor mange går på ulike trygder
  • 55. Vi lever ikke av oljepengene. Vi sparer mesteparten. Takk og pris!
    • Vi har brukt rundt 4% av BNP i 25 år
    • Øker bruken i 2009/10 fordi konjunkturen er svak
    • Handlingsreglen gir oss neppe så mye mer
    • Hva skal vi leve av etterpå? Ikke noe problem dersom vi ikke bruker for mye i dag!
  • 56. Norsk industri ikke klar, men fall moderat. Så langt Sverige faller raskt videre
  • 57. Norsk industri bygges raskt ned
  • 58. Norsk industri bygges raskt ned, som overalt ellers
  • 59. Hva med penga?
    • Kjøp aksjer som ennå ikke har blitt dyre
    • Selg statsobligasjoner som er langt fra billige
    • Kjøp heller kredittobligasjoner som har mer verdi igjen
    • Vær forsiktig med dyr eiendom
      • Yield trolig høy nok, men leiene er litt høye
      • Lange, sikre leiekontrakter kan være attraktive