• Like

Loading…

Flash Player 9 (or above) is needed to view presentations.
We have detected that you do not have it on your computer. To install it, go here.

Uploaded on

 

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
843
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
1
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide
  • Vi har en veldig fin skole med masse rom og god plass. Skåredalen er en bydel i stadig vekst, og elevtallet øker etter hvert som nye hus står ferdig.
  • Biblioteket vårt ligger sentralt plassert i skolen, og er tilgjengelig for elevene hele dagen. Årets elevundersøkelse viser at elevene våre er svært fornøyde med skolebibliotek og ikt tilgangen på skolen. Vi ligger langt over gjennomsnittet i Haugesund kommune og nasjonalt på tilfredshet.
  • skolebiblioteket som lagerlokale (systematisert samling for gjenfinning, men lite brukt i undervisningen) sporadisk bruk av skolebiblioteket (noe opplæring i bruk av biblioteket og noe bruk av det i undervisningen. Men opp til den enkelte lærer) strukturert planlegging av skolebibliotekbruk (biblioteket er integrert i undervisning og årsplaner til noen lærerteam. Disse lærerne og skolebibliotekar samarbeider om elevenes bruk av biblioteket) Pedagogisk utviklingsarbeid (skolebibliotekar er en del av det pedagogiske personalet og bidrar med spesialkunnskap om bibliotek og litteratur og med sin informasjonskompetanse. Skolebiblioteket er inkludert i de lokale læreplanene på systemnivå
  • Vi var allerede godt i gang med arbeidet med læringsstrategier på skolen. Kollegiet var kurset og fått veiledning, allikevel viste nasjonale prøver at vi hadde en vei å gå før vi kan se oss fornøyde med resultatene våre på elevenes leseferdigheter. For to år siden lå skolen under snittet i kommunen på nasjonale prøver i lesing. I fjor lå vi over snittet kommunalt. Vi så at arbeidet med å undervise i forskjellige læringsstrategier rundt i klasserommene var for tilfeldig og usystematisk. Norsklæreren tok ofte jobben, og det ble opp til hver enkelt lærer å undervise i den strategien de selv likte best og mestret. Slik kan vi ikke ha det. Alle faglærere har ansvar for undervise i læringsstrategier i sitt fag. Denne kompetansen etterspørres bl.a. i de nasjonale prøvene i lesing. For å kunne være informasjonskompetente, altså kunne finne informasjon når du trenger det, kunne vurdere og bruke informasjonen, så kreves det kunnskap og erfaring i forskjellige lærings- og lesestrategier. I dette arbeidet mener vi at skolebiblioteket og skolebibliotekar kan være gode ressurser og bidragsytere.
  • Planen legger opp til at kontaktlærer, faglærer og skolebibliotekar blir ansvarlige for at planen blir gjennomført. Planen forteller hvilke strategier elevene skal lære på hvilket trinn, i tillegg er det viktig å repetere allerede innlærte strategier. Å undervise i tekststrukturelle virkemidler i lærebøkene viser seg å være en nødvendighet. Pisa undersøkelsen viser at mange elever i norge ”glemmer” å lese overskrifter, margtekster osv. og går glipp av mye viktig informasjon. Å undervise elevene i hvordan fagbøker, lærebøker er bygd opp har og mye å si for hvor informasjonskompetente elevene blir. Jeg har ofte elever i 10. trinn i biblioteket som ikke kan slå opp i et leksikon eller ei fagbok. Som sitter og blar og blar på jakt etter fagstoff. Disse er ikke informasjonskompetente, og mangler strategier for å finne fram til informasjon. Lesing på skjerm fant vi helt nødvendig å sette opp som et eget punkt. Å lese på skjerm er ganske forskjellig fra det å lese på papir, og vi vet forholdsvis lite om hvilke strategier som kan være gode for å undervise i skjermlesing. (jeg kan anbefale artikkelen ”skærmlæsning” av Jeppe Bundsgaard, i heftet Lesing på skjerm fra UIS) Det er imidlertid helt klart at vi må modellere for elevene hvordan vi tar oss fram på nettsider som kan være uoversiktlige å ta seg fram på. Dette er spesielt viktig for de svake leserne! Er dere kjente med begrepene mulitmodalitet? Vi må og, hele tiden, minne elevene på hvorfor de leser. Skal du lære noe, så leser du på en annen måte enn når du leser en kjekk bok for underholdningens skyld. Kolonnen for utført hadde vi en del diskusjon rundt. Noen mente det var unødvendig, men den er faktisk veldig viktig. Den kolonnen er kvalitetssikrings- Verktøyet vårt. Har jobben blitt gjort? Vi sender ut påminnelser om planen, og teamlederne våre har ansvar for å følge opp lærerne på trinnene.
  • Vi satte opp 3 samarbeidsprosjekter – ett på hvert trinn. Målet med samarbeidsprosjektene har vært å fokusere på lærings/lesestrategier og kildesøk. Når elevene så går over til u-trinnet, håper vi at de har opparbeidet seg en ”verktøykasse” med arbeidsmetoder og kunnskap de vil få bruk for i møtet med økte læringskrav o g økt tekstmengde. 5. trinn: Dele trinnet i 3 – stasjonsundervisning – gir små grupper. Elevene lager hefte i world. Veiledning i kildesøk, kildekritikk, dataverktøy og lesing av skjermtekster. 6. trinn: Elevene fikk utdelt hvert sitt emne om emnet muskler og ledd. De måtte lage en problemstilling, og en powerpoint som ble presentert for de andre i klassen. SB inn som ekstra ressurs i klassen. 7. trinn: Elevene laget et magasin med team rusmidler. Solgte magasinet, overskudd på kr 5900,- til kirkens bymisjon
  • Noen av lærerne har involvert SB til en viss grad. Ser at det ligger et potensial i å utnytte biblioteket som pedagogisk ressurs. Prosjektet er på en måte en ”brekkstang” til å få til et samarbeid. Vi håper at lærerne som er involvert blir mer bevisstgjorte på det å ikke bare bruke læreboka i faget, men tenke et større teksttilfang og at SB vil bli involvert i planleggingsfasen av undervisningsopplegg – Ikke samme dagen ”Jeg kommer neste time med en klasse……. ” På personalseminar hadde vi skolebibliotek som tema, spørsmålet gikk ut til lærerne: Hva ønsker dere å samarbeide om? Hvordan kan dere dra nytte av å samarbeide med skolebibliotekaren? Svaret var klart: kildebruk og kildekritikk! Mange følte seg faktisk på tynn grunn her, og kan lite selv om strategisk søking på internett, opphavsrettigheter, klipp og lim problematikken, lesing på skjerm osv. Nye problemstillinger som har reist seg de siste årene, og ikke alle er oppdaterte her. Forskning viser også at elevene i altfor stor grad har blitt overlatt til seg selv på internett, og har ikke klart å lære seg søkestrategier og kritisk lesing på egen hånd. Her er vi nødt til å ta ansvar!
  • Multimodale / Sammensatte tekster tekster krever et utvidet tekstbegrep Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene og lesing i ALLE fag. Det må nødvendigvis få konsekvens for hvordan vi underviser elevene. Elevene må få opplæring i å lese, tolke og vurdere ulike typer tekst. Hvordan gjør vi det? På Skåredalen skole mener vi at elevene må få mulighet for å få faglig fordypning i et emne som krever at du leser mange forskjellige tekster, får veiledning i å vurdere og reflekterer over det de leser, danner ny, egen kunnskap. Vi mener at de samarbeidsprosjektene mellom lærer og skolebibliotekar vi har lagt opp til vil være et bidrag i dette arbeidet.
  • Her kan Ole Johan og Alexander få max 5 min. til å presentere prosjektet. Fint om vi kan få med noe som var bra med samarbeidet. Har det gitt noen merverdi å jobbe med skolebibliotekar. Faglig utbytte?
  • Beskrivelse av arbeidsgang og samarbeid mellom faglærer og skolebibliotekar: Oppgaven skal løses i samarbeid med en annen. Elevene skal skrive en artikkel/et essay om et emne som omhandler et kunstnerisk uttrykk inspirert fra Bibelen. Det kan være for eksempel være om ”engler”, et litterært verk, et maleri, statue, film eller andre kunstverk. Elevene skal grunngi/argumentere, med hjelp av referanser til bøker, leksikon og internettsider (URL- er), at forfatteren/kunstneren har hentet inspirasjon fra bibelen for å skape verket Teksten skal være sammensatt og interaktiv. Bruk hyperlenker til ordforklaringer, sett inn film snutter, lydklipp osv. dersom det forsterker budskapet i teksten. Elevene skal i arbeidet med oppgaven: Vise at de behersker bruk av digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film, og fremstille dette på en måte hvor du får vist kreativitet og evne til å vurdere kildene du bruker som referanse. Vise evne til å skille mellom meninger og fakta og kunne formulere argument og drøfte spørsmål. Bruke kilder hentet fra bibliotek, Internet, massemedier, museer og personer på en kritisk måte, kunne drøfte budskapet i materialet og referere til benyttede kilder. Faglærer i RLE introduserer arbeidet for elevene, og skolebibliotekar skal være med som ekstra ressurs når elevene skal søke og finne informasjon i de ulike kildene. I tillegg skal elevene få kurs i kildehenvisninger av skolebibliotekar. Oppgavene skal publiseres på Fronter, i klassens rom. Elevvurdering: Elevene blir vurdert i forhold til oppgavens kompleksitet; innhold, faglig fordypning, bruk av fagtermer, logisk argumentasjon og konklusjon. Det vil bli lagt vekt på kreativitet og estetikk og sammenhengen mellom mediene de tar i bruk. Bilder, film, lyd osv. i teksten skal forsterke budskapet, ikke ta bort fokuset. Elevene må vise til bruk av gode kilder kildekritikk og kildehenvisning.
  • Arbeidsbeskrivelse: Utgangspunkt for arbeidet et det samfunnsfaglige kompetansemålet ”finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis”. Elevene skal velge seg en viktig hendelse fra moderne tid, og skrive en saktekst om hvordan samfunnet kunne ha vært om dette ikke hadde skjedd. Eksempel: Hvor hadde Norge vært uten oljen? Hva om Hitler vant 2. verdenskrig. Norge i EU, Norge uten vannkraft eller lignende. Elevene skal sette seg inn i et emne, noe som stiller krav til leseferdigheter og kultur- og samfunnsforståelse. Det stilles også store krav til å disponere og skrive en utfyllende saktekst. Teksten skal ligge til grunn for en fremføring i klassen, og føre til diskusjon. På denne måten vil vi kunne øve opp de grunnleggende ferdighetene i å kunne uttrykke seg muntlig ettersom de må lytte, tale og delta i en sammensatt talesituasjon. Skolebibliotekar skal delta i arbeidet som en ekstra ressurs og ha en veiledningsfunksjon i arbeidet med å søke i kilder og bruke disse på en formålstjenelig måte. Elevvurdering: Arbeidet vil bli vurdert etter tekstens kreativitet, oppbygging, informasjon, argumentasjon og refleksjon. Vi vil og legge vekt den muntlige framføringen og på at kilder er brukt selvstendig og er korrekt gjengitt.

Transcript

  • 1. Sånn gjør me det! På Skåredalen skole
  • 2. Skåredalen skole
    • 1. – 10. skole
    • Ny januar 2003
    • Ny bydel
    • 453 elever
    • 2 paralleller
  • 3. Skolens bibliotek
    • Skolens hjerte og hjerne
    • Åpent 07.00 – 15.30
    • Skolebibliotekar 20 t/u
  • 4. Mål for skolebiblioteket
    • Nivå 4 i L. Limbergs taksonomi
    • Skolebiblioteket er en del av skolens pedagogiske utviklingsarbeid
    • Skolebiblioteket er inkludert i lokale læreplaner
  • 5. Prosjekt skolebibliotekutvikling
    • Fundamentet i søknaden:
    • Progresjonsplan for læringsstrategier
    • Leseferdigheter – lese for å forstå
    • Informasjonskompetanse – søke, lete, finne, kritisk vurdere og bruke informasjon i forskjellige kilder.
    • En plan vil gi systematisk undervisning over tid – som vil gi varig endring i undervisningsmåten.
    • Vil ha betydning for elevenes læring
  • 6. PROGRESJONSPLAN – LÆRINGSSTRATEGIER SKÅREDALEN SKOLE - Iverksatt januar 2010 Mars Repetisjon Se over Strukturert læresamtale med fokus på: Person-, Miljø- og spenningsskildring 10. Mars Repetisjon Se over Problem – Virkning- Årsak Forslag til løsning 9. Mars Repetisjon Se over Repetisjon og videreutvikling av innlærte strategier. Påstand/hypotese, bevis/ argumentasjon, konklusjon 8. Desember Oppsummering Finne mine strategier Repetisjon og videreutvikling av innlærte strategier 7. Desember Ingress Sammendrag Strukturert læresamtale 6. Desember Margtekst Kolonnenotat Foss BISON-overblikk Nøkkelord 5. Desember Fotnote Spoletekst VØL/VØSLE 4. Mars Avsnitts- Overskrifter Styrkenotat Tekststykker i matematikk Venn-diagram 3. Mars Overskrift Strukturert tankekart 2. Mars
    • Ulike tekster
    • KAN og MÅ
    • leses på
    • ulike måter.
    • Bevisstgjøre eleven:
    • Hvorfor leser vi?
    • Lese for å:
    • lære
    • gjøre
    • oppleve
    Multimodalitet Hyperstruktur Interaktivitet Kildekritikk Overblikks- Lesing Fokuslesing Forord Innholds-fortegnelse Register Ordliste Overskrift Repetisjon av tidligere strategier på alle trinn. Kidspiration og inspiration på alle trinn Fri assosiasjon Læresamtalen Ordkart Tankekart 1. Utført innen: Ulike Lesestrategier Ansv:KL,FL, SB Skjermlesing Ansvar: KL,FL, SB Fagbokas Oppbygging Ansvar: KL, FL, SB Tekststruktuelle Virkemidler Ansvar: KL, FL Organisere kunnskaper Ansvar: kontaktlærer (KL) og faglærer (FL) Trinn
  • 7. Mellomtrinnet – Lese for å lære i alle fag
    • Samarbeidsprosjekter på alle trinn.
    • Fokus på faglig fordypning, lese for å forstå.
  • 8. Årets prosjekt
    • Utfordring: Å finne gode samarbeidsformer mellom lærere på ungdomstrinnet og skolebibliotekar.
    • Lærerne ønsker samarbeid om :
    • Kildebruk og kildekritikk knyttet til fag/tema
    • Mange typer tekst – multiple tekster
    • Strategisk søking på internett - ”fast surfers / deep divers”
    • Opphavsrettigheter / klipp og lim
    • Kildehenvisninger osv.
  • 9. Ungdomstrinnet – Et utvidet tekstbegrep, søke, lete, finne, bruke informasjon
    • 8. trinn: naturfag og norsk ” Vann”
    • 9. trinn: RLE, norsk, samfunnsfag: ”Kunst i lys av bibelen”
    • 10. trinn: samfunnsfag og norsk: ”Hva om….”
  • 10. 8. Trinn ” Vann”
    • Kompetansemål fra naturfag og norsk
    • Læringsstrategi: påstand/hypotese, bevis/argumentasjon, konklusjon
    • Organisering: 5 t/u i 4 uker + hjemmearbeid
    • Arbeidsgang:
    • Innføring i begreper + forsøk
    • Kurs i strategisk søking på internett (skb)
    • Skrive en digital sammensatt tekst med kildehenvisninger og kildeliste (skb ekstra ressurs)
    • Muntlig presentasjon (powerpoint) i gruppe
    • Individuell vudering
  • 11. Mange typer kilder
  • 12. 9. trinn: ”Kunst i lys av Bibelen”
    • Kompetansemål fra RLE, norsk og samfunnsfag
    • Repetisjon og videreutvikling av innlærte strategier i leseferdigheter og kunnskapsorganisering
    • Arbeidsgang:
    • Introduksjon av emnet av RLE lærer
    • Kurs i kildereferering og kildehenvisninger (skb)
    • Skrive en interaktiv, sammensatt artikkel / essay om et kunstnerisk uttrykk inspirert fra Bibelen (skb ekstra ressurs)
    • Arbeidet vurderes i forhold til kompleksitet, kreativitet og bruk av kilder
  • 13. 10. trinn: ”Hva om….”
    • Kompetansemål fra samfunnsfag og norsk
    • Repetisjon og videreutvikling av innlærte strategier. Fokus på miljøskildringer
    • Arbeidsgang:
    • Elevene velger en viktig historisk hendelse fra moderne tid.
    • Elevene skal skrive en saktekst om hvordan samfunnet kunne vært om dette IKKE hadde skjedd. (skb ekstra ressurs)
    • Teksten skal være grunnlag for en fremføring som skal føre til diskusjon i klassen
    • Arbeidet vurderes etter kreativitet, oppbygging, informasjon, refleksjon, muntlig framføring, selvstendig kildebruk og korrekt gjengivelse av disse.
  • 14. Hva kan vi være modellskole på?
    • Samarbeidsformer mellom lærer – skolebibliotekar
    • Skolebiblioteket i fagenes målplaner